Lever ut cowbboy-drømmen PEARCE (VG) Hanne Beate og Eirik Weberg drømte om å eie sin egen ranch. Nå har de funnet den – i et tidligere indianerområde i Arizona. – Familie og venner lurte Eirik jobber til daglig i nok veldig på hva vi drev finansavdelingen til Secupå med da vi bestemte oss ritas Direct, mens Hanne for å kjøpe, og hvorfor vi Beate er assistent på en ville hit. Samtidig syntes ungdomsskole. de at det var tøft og spenEkteparet har store planende at vi turte, sier Hanner for ranchens fremtid. ne Beate Weberg (39). – Vi jobber med å starte Marianne Hun og ektemannen Ei- Vikås opp en gjesteranch med rik (32) sitter på terrassen pakketurer fra Norge, utenfor huset på «Little Norden og etter hvert Ranch Weberg» med utkanskje også England og sikt rett mot ChiricahuaTyskland. Men vi ønsker fjellene, som tidligere tilikke bare å tilby folk om å hørte apasjeindianerne bo på ranchen, men legge med stammelederne Geopp et program så lenge ronimo og Cochise i spis- FOTO de er her, sier Eirik Wesen. berg, og nevner ridning, Gradestokken som hen- Thomas lassokasting, være med Nilsson ger i skyggen er over 40på å sanke kveg og indiatallet, noe som er helt vannerhistorie. i USA lig i Arizona i sommermånedene. Vinproduksjon – Vi har vært i USA hver sommerferie de siste åtte til ti årene, Til høsten skal ekteparet sette og falt veldig for sørvesten og opp et gjestehus med plass til åtte Arizona. For to år siden leide vi til ti personer, og håper å kunne en ranch i min pappaperm. Beg- starte opp allerede til vinteren. ge to har lenge drømt om å eie sin – Den andre planen er å starte egen ranch, forteller Eirik We- vinproduksjon, sier Hanne Beate berg. Weberg. Han ser ut som en cowboy fra – Vinproduksjon i Arizona? Er det topp til tå: Boots, dongeribukse, ikke for tørt og varmt her? rutete skjorte og cowboyhatt på – Nei, jordsmonnet her har vist hodet. seg å være veldig godt egnet til – Jeg har drevet med hest i alle dyrking av vindruer. De bruker år, og har hatt en cowboydrøm i de samme druetypene som i meg. Det viste seg Eirik hadde Australia, som har noe av det den samme drømmen, supplerer samme klimaet som her, utdyper kona. ektemannen. Han forteller at flere av naboranchene har startet med vinproBonanza-følelse duksjon, og at det går svært bra. Vi har kjørt i tre og en halv time – En av produsentene har sagt sørøst fra Phoenix, helt ned til at de er interesserte i et samarhjørnet av delstaten Arizona, beid – at vi dyrker druer og de som grenser til Texas i øst og kjører prosessen. Dermed hadde Mexico bare noen mil sør. Den vi spart oss for mye investeringssiste delen av turen var på en utgifter i starten. smal, mørkerød grusvei. Land– De neste par årene kommer skapet er som tatt ut av en episo- vi til å ha fokus på pakketurene, de av TV-serien Bonanza. men deretter planlegger vi å se Ekteparet fra Sande i Vestfold på drueproduksjon. Vi er lidenbegynte å sjekke ranch-markedet skapelig opptatte av ranchlivet, for drøye to år siden, og kom så drømmen er å kunne utvikle et raskt over en konsept som vi ranch på 170 kan leve av. mål ved foten – Kan det bli aktuNEV. UTAH 0 km 200 av Chiricahuaelt å flytte hit permaLas Vegas fjellene og nanent? CALIF. sjonalparken Begge to drar Los A. AR IZONA ved samme litt på det, før HanN.M. navn. ne Beate svarer: Phoenix – Dette var – Drømmen er Pearce akkurat det steat det går så bra at det vi så etter vi kunne bodd her og drømte om. deler eller halve MEXICO © Nyhetsgrafikk.no Vi følte at vi baåret. re måtte slå til, Når de ikke er så vi brukte opp alle sparepenge- på ridetur oppe i fjellene med ne våre og lånte opp resten. Det hestene Reba og Sundance, pleier har vi aldri angret på, sier Eirik familien å ta seg bilturer, som til Weberg. cowboybyen Thumbstone og Siden ranchen ble deres har de lengre turer til Grand Canyon. I vært her tre til fire ganger i året, sommer har de planer om å kjøre sist i julen, i påsken og nå i én ned til kysten av Texas. måned i sommer sammen med – Det er mange som sier til oss barna Victoria (3) og William at vi har vært tøffe som har turt å (6). gå for dette. Samtidig hører vi om mange som drømmer, men som ikke gjør noe med det, sier Bor i blindvei Eirik Weberg. Med én kilometer til nærmeste – Ja, man må bare hoppe i det. nabo og 40 minutters kjøretur til Det vil alltid være mange prakbutikken er det ikke vanskelig å tiske hindringer, men hvis man senke skuldrene fra en stressende vil nok så får man det til. Man må hverdag. Siden de bor nest in- satse og tørre å investere både tid nerst i en blindvei kan det gå da- og penger, supplerer kona og fortger uten at de ser andre mennes- setter: ker. – Man lever bare en gang. For – Det er så deilig å sitte her om oss hadde vi snakket så lenge om kveldene og kun høre lyden av det, at vi til slutt bare måtte satgresshopper, sier hun. se. Det var nå eller aldri. – Eller å ta en ridetur opp i fjellene når solen står opp, legger E-post: [email protected] han til. [email protected] FINNER ROEN: – Vi måtte selvsagt ha gyngestoler, det hører med på en ranch, sier Hanne Beate Weberg. Sammen med ektemannen tilbringer hun kveldene ute på terrassen i Arizona-varmen. FANT DRØMMERANCHEN: Eirik og Hanne Beate Weberg foran «Little Ranch Weberg» sammen med barna William (6) og Victoria (3).
© Copyright 2024