1. No category

29.09.2015
WISC-IV – teknisk tolkning
Børge Mathiassen
Alta september 2015
For å forstå et menneske
må en forstå
hva akkurat det menneske
forstår
Søren Kierkegaard
Tolkning av WISC-IV
• Er protokollen valid?
• Teknisk tolkning
– Hvilke faktorer er best egnet til å beskrive barnets
kognitive fungering?
• Klinisk tolkning
– Viktig å ha kjennskap til testens psykometriske
egenskaper
– Resultatene fra den tekniske tolkningen vurderes
sammen med annen informasjon
– Kan WISC-IV si noe om diagnose, prognose eller
aktuelle tiltak?.
1
29.09.2015
Hvilke forutsetninger må være oppfylt for at en
skal kunne vurdere det testen er laget for å måle
• Språk
– Den som testes må ha nok språkferdigheter til å
forstå oppgavene. NB! gjelder også ikke-verbal
kommunikasjon.
• Kultur
– Hvordan vurdere grad av akkulturasjon?
• Testatferd
2
29.09.2015
Atferd under testing
• Hvordan har barnet samarbeidet under
testingen?
– Har vi ”målt” IQ eller atferdsvansker?
– Er det godt nok å bruke klinisk skjønn?
– Kan barns atferd under testing brukes til å si noe
om deres atferd på andre arenaer?
• Glutting et al (1996). Meta-analyse
– Korrelasjon mellom barns testatferd og IQ skåre
var -0,34
– Korrelasjon mellom barns testatferd og deres
atferd i andre kontekster var 0,16
GATSB
Guide to the Assessment of Test
Session Behavior
• Normert sammens med WISC-III
• Består av 29-item delt inn i tre faktorer :
• Avoidance forklarer 49 % av variansen
• Uncooperative Mood forklarer 11 % av variansen
• Inattentivenes forrklarer 8 % av variansen
• Råskårer konverteres til T-skårer
– M=50, SD=10
• Høye skårer indikerer upassende atferd
3
29.09.2015
Barn med uønsket atferd, målt med GATSB, fikk
7-10 poeng lavere skåre på WISC-III FSIQ
Total skåre
Avoidance
Inattentiveness
Uncooperative Mood
FSIQ
-.29
-.41
-.10
-.13
VIQ
-.26
-.37
-.08
-.12
PIQ
-.29
-.41
-.09
-.12
WISC-IV psykometri
Typer skårer
• Råskåre
– Antall poeng på en deltest
• Skalerte skårer (Tabell A1, fra side 138)
– Sum av råskårer på en deltest er konvertert og sammenlignet med
normgruppen
– M = 10, SD = 3
• Indekser og FSIQ (Tabellene A1 – A6, fra side 155)
– M = 100, SD = 15
• Persentil
– Viser hvor mange prosent av normeringsutvalget som har en lavere skåre.
• Konfidensintervall
– Barnets ”virkelige” skåre kombinert med målefeil
– I WISC-IV er konfidensintervallene korrigerte for ”regression to the mean”
• Aldersekvivalenter (Tabell A9, side 166)
– Bør ikke brukes
4
29.09.2015
Aldersekvivalenter
• Begrensninger ved aldersekvivalenter
– Sier lite om hvordan barnets prestasjon er sammenlignet
med andre barn på samme alder.
– Små endringer i råskårer kan føre til store endringer i
aldersekvivalenter.
– Aldersekvivalenter kan ikke brukes til å sammenligne
resultat fra forskjellige deltester eller resultat fra
forskjellige tester.
– Ekstreme aldersekvivalenter kan ikke brukes til å anta at
barnets kognitive funksjonsnivå er lik den aldersgruppen.
• NB! Det er kun IQ-, indeksskårer og persentiler som kan
brukes til å vurdere et barns resultat i forhold til andre
barn på samme alder.
5
29.09.2015
NB! Det er kun standardskårer og persentiler som kan brukes til å
vurdere et barns resultat i forhold til andre barn på samme alder.
•
•
•
5 åring som fungerer på 3 års nivå
– WPPSI-R: FIQ = 44, VIQ=60 og PIQ =40
– Leiter-R BIQ = 67
– Reynell: Tale pr.kl. 1, forståelse < pr.kl.1
– Vineland: com=71, dls=66, soc=74, mot=57
8 åring som fungerer på 6 års nivå
– WISC-III: FSIQ=70, VIQ=73 og PIQ=74
– Leiter-R BIQ = 74
– Vineland: com = 73, dls = 73, soc = 85
12 åring som fungerer på 10 års nivå
– WISC-III: FSIQ = 80, VIQ = 83, PIQ = 80
– Leiter-R: 83
– Vineland: com = 83, dls = 84, soc = 90
Reliabilitet; test-retest
6
29.09.2015
Validitet
• Måler WISC-IV det den er laget for måle?
– Innholdsvaliditet
• Er testens item relevante for å måle det testen skal måle?
– Kriterievaliditet
• Korrelasjon mellom resultat på testen og et eksternt
kriterium
– Begrepsvaliditet
• Måler en test det teoretiske begrepet eller egenskapen den
ønsker å måle.
• Undersøkes ved for eksempel faktoranalyse,
interkorrelasjonsstudier og samlet praktisk erfaring med
testen.
• Validiteten til en test vurderes kontinuerlig
gjennom forskning.
Faktorstruktur WISC-III
7
29.09.2015
Faktorstruktur WISC-IV
Faktoranalyse WISC-III
VIQ
PIQ
VFI
POI
Informasjon
.73
g
.74
.21
.64
.21
.36
UI
.6
SI
Likheter
.74
.75
.20
.67
.26
.28
.1
Aritmetikk
.65
.46
.37
.31
.23
.56
.17
Ordforståelse
.74
.80
.15
.78
.15
.24
.8
Resonering
.66
.64
.19
.65
.22
.9
.11
Tallhukommelse
.44
.30
.23
.18
.11
.43
.10
Bildefeil
.57
.39
.35
.35
.46
.5
.3
Koding
.36
.4
.47
.5
.9
.9
.81
Tegneserier
.60
.36
.43
.32
.42
.10
.20
Terningmønster
.69
.36
.61
.24
.61
.27
.18
Puslespill
.59
.23
.60
.14
.69
.11
.16
Symbolleting
.50
.12
.59
.9
.30
.20
.54
Labyrinter
.43
.20
.35
.11
.33
.23
.7
Tabell 4.1, 4.2, 4.3 og 4.4 i manualen
Faktoranalyse WISC-IV
8
29.09.2015
Diskrepansanalyser (side 83)
Teknisk tolkning (side 107)
Trinn 1. Beskriv FSIQ
• Skåre med høyest reliabilitet
• M = 100, SD = 15
• 90 eller 95 % konfidensintervall
– ”Regression to the mean”  asymmetriske konfidensintervall.
– IQ 100 (+/- 5), FSIQ 40 (+7/-3)
– Oppgi alltid konfidensintervallet
• Beste prediktor av skoleferdigheter – også ved
store sprik i profilen.
• Ved store sprik mellom indeksene vil ikke FSIQ
være best egnet til å beskrive barnets kognitive
ferdigheter.
9
29.09.2015
Trinn 2. Vurdering av forskjeller mellom indekser
• Er FSIQ best egnet til å beskrive barnets kognitive ferdigheter?
– Spredningen mellom indeksene undersøkes.
– Bruk tabell B.1 og B.2, side 168 (NB! Forskjellige tabeller for FSIQ
tabeller)
– Forskjeller som forekommer i mindre enn 10% av normgruppen bør
vurderes som relevante å undersøke videre.
• Er differansen mellom høyeste og laveste indeksskåre mindre enn 23
poeng?
– Ja; FSIQ er best egnet til å beskrive barnets kognitive profil. Gå til Trinn 3.
– Nei; Er forskjellen mellom VFI og PRI mindre enn 23 poeng?
• Ja; GAI kan beregnes.
• Nei; Enkeltindeksene er best egnet til å vurdere barnets kognitive ferdigheter.
• Ved lav FSIQ vil ofte indeksskårene være høyere enn FSIQ, motsatt
mønster ved høy FSIQ.
– FSIQ tilsvarer ikke gjennomsnittet av resultatet på de fire indeksene.
– Større ”Regression to the mean” effekt for indeksene enn for FSIQ.
Trinn 3. Vurdere spredning innenfor
indeksene
• Er indeksene egnet til å beskrive barnets kognitive
fungering?
– Spredningen innad i hver enkelt indeks undersøkes. (høyeste –
lavest deltest)
– Bruk tabellene B.4 (AMI og PHI, side 176) og B.6 VIF og PRI (side
177)
– Forskjeller som forekommer i mindre enn 10 % av normgruppen
bør vurderes som relevante å undersøke videre.
• Indeksene bør ikke brukes hvis…
–
–
–
–
differensen mellom høyeste og laveste deltest i VFI > 6 poeng
differensen mellom høyeste og laveste deltest i PRI > 8 poeng
differensen mellom høyeste og laveste deltest i AMI > 5 poeng
differensen mellom høyeste og laveste deltest i PHI > 4 poeng
10
29.09.2015
Trinn 4. Vurdere styrker og svakheter på
deltestnivå
• Deltest-tolkning har ingen støtte i
forskningsbasert kunnskap (gjelder også for
WISC-R/III)
• Hvis det er lite spredning (< 23 poeng) mellom
VFI og PRI bør deltest-avvik beregnes ut fra de
10 deltestene som inngår i FSIQ.
• Ved stort sprik bør det beregnes separate
gjennomsnitt for VFI og PRI
• Bruk tabell B.5, side 177.
11
29.09.2015
Trinn 5. Parvis sammenligning av
deltestene
• Bruk tabell B.3 (signifikante forskjeller) og B.4
(kumulative frekvenser), side 175.
• Kan brukes til å danne hypoteser rundt spesifikke
styrker og svakheter hos barnet som utredes.
– NB! Det er vanlig at barn kan områder med relative
styrker og svakheter uten at det fører til vansker i
hverdagen.
• Det bør alltid foreligge en god klinisk begrunnelse
for å gjøre slike analyser.
Trinn 6. Vurdering av svarmønster på
enkelt-deltester
• Kvalitativ analyse av svarmønster på den enkelte
deltest.
• Testen er konstruert slik at testleddene gradvis
øker i vanskelighetsgrad.
– Er det tilfeldig hvilke oppgaver barnet gjør rett eller
feil?
• Ved mye variasjon innen en deltest kan dette
undersøkes ved å administrere oppgaven på nye
måter etter at stoppkriteriet er oppnådd.
– Resultatet skal ikke inn i beregningen av skårer. Det
første resultatet skal brukes.
Trinn 7. Prosessanalyse
• Kvalitativ analyse av deltestene der prosesspoeng kan
beregnes (Terningsmønster, Tallhukommelse,
Utstrykning)
• Ikke alle protokoller trenger en prosessanalyse.
Vurderes under testingen.
– Jobber barnet sakte eller virker det å være ukonsentrert.
• Bruk tabell B.9 (signifikante forskjeller) og B.10
(kumulativ prosentandel)
–
–
–
–
–
TMUT – terningmønster uten tidsbonus
THF – tallhukommelse forlengs
THB – tallrekke baklengs
UTT – utstrykning tilfeldig
UTS – utstrykning strukturert
12
29.09.2015
General Ability Index (GAI)
• Se appendiks C, side 183.
• GAI kan brukes når det er
– uvanlig stor forskjell mellom VFI og AMI
– uvanlig stor forskjell mellom PRI og PHI
– uvanlig stor forskjell mellom AMI og PHI
– uvanlig stor spredning innen indeksene AMI
og/eller PHI
Teknisk tolkning av GAI
• Trinn 1. Summer de skalerte skårene som inngår i
VFI og PRI.
• Trinn 2. Fastslå GAI (se tabell C.1, side 189)
• Trinn 3. Finn kritisk verdi for differansen mellom
GAI fra FSIQ.
– Tabell C.2, side 190.
• Trinn 4. Finne kumulativ prosentandel for
differansen mellom FSIQ og GAI.
• Tabell C.3, side 191.
• Egne verdier for forskjellige GAI intervaller
13