1. No category

S
I
E
V
R
E
D
N
FOR
N
I
AS
MAG
K
K
I
F
TRA
RIN
10. T
N
U
MØT
MAD RALLY
side
S ØS SJÅF
3
TBER ØR
G
HØY RIS
PÅ LET T IKO
MC
side 8–9
GOD PÅ SYKKEL,
GOD TIL Å
KØYRE BIL
side 14
Klar for
øvelseskjøring?
Når du fyller 16 år kan du
begynne å øvelseskjøre med bil.
side 7
r
e
m
o
s
Til deg
i trafikken!
Kjære
!
g
n
i
s
s
10. kla
Det året du ble født døde flere ungdommer i trafikken enn i dag. Enda flere
ble hardt skadd. I de fem årene fra 2001 til og med 2005 ble 73 personer i
15-årsalderen drept eller hardt skadd på veiene. I perioden 2010–2014 er dette
tallet redusert til 28.
28
ANTALL
DREPTE
ELLER
SKADDE
At ulykkene går ned er likevel
en mager trøst for dem som
er blitt hardt skadd eller er i
familie med de omkomne.
IS
VE
ER
N
GA
SIN
R
FO
10
U
MØT RALLYSJ
MADS ØST ÅFØR
BERG
side 3
HØY RISIKO
PÅ LETT MC
side 8–9
,
SYKKEL
GOD PÅ Å
GOD TIL
BIL
KØYRE
side 14
g?
Klar for
skjørin
øvelse
du
år kan
bil.
fyller 16
re med
Når du
lseskjø
e å øve
begynn
side 7
At ulykkene går ned er likevel en mager trøst for dem som er blitt hardt skadd
eller er i familie med de omkomne på veiene. Hvert år rammer alvorlige ulykker
tenåringer i Norge. Men du kan selv gjøre mye for å redusere den risikoen. Det
viktigste er at du bruker sikkerhetsutstyr: Belte i bil, hjelm på sykkel, moped eller
lett motorsykkel, og refleks når du går ute i mørket. Da blir faren for alvorlige
ulykker og skader langt mindre.
Tenk deg hvor mange timer du er i trafikken i løpet av ett år! På vei til skolen, på
vei til venner, trening eller fest. På vei hjem. Bruk noen sekunder på beltet,
hjelmen eller refleksen før du drar. Gjør det for deg selv – og for dem du er glad i.
Simen Slette Sunde
Redaktør
r
me
g so
Til de n!
ke
i trafik
ND
A
KM
FIK
A
TR
IN
. TR
Mye av grunnen til nedgangen skyldes hvordan du og vennene dine oppfører dere.
De aller fleste ungdommer gjør riktige, kloke og gode valg i trafikken hver eneste
dag. Dere unngår bevisst farlige situasjoner, tar hensyn til hverandre og til andre.
De færreste av dere kommer noensinne til å havne i alvorlige ulykker. Heldigvis.
Men mange vil i løpet av ungdomstiden oppleve hendelser på veiene som kan
ende galt. Da gjelder det å ha kunnskap om hva som skaper risiko i trafikken.
Med kunnskap øker dine sjanser for at farlige situasjoner ender godt og uten
skader. Derfor har Trygg Trafikk laget magasinet «Underveis» og sendt det ut til
ungdomsskolene i Norge.
UTGIVER
Trygg Trafikk
Tollbugata 32
Postboks 277 Oslo sentrum
0103 Oslo
Telefon: 22 40 40 40
E-post: [email protected]
REDAKTØR
Simen Slette Sunde
[email protected]
JOURNALISTER
Silje Kristine Hansen
Carina Henske
Magnus Jordheim
Kristin Eli Strømme
Ida Neergaard
2
FORSIDEFOTO
Eivor Eriksen | Fotofolk
GRAFISK DESIGN
Hildegunn Lauve Hanssen | Nucleus AS
[email protected]
TRYKK
Papermill AS
OPPLAG
70 000
UTGITT MED STØTTE FRA
Jernbanepersonalets Forsikring,
Codan, Storebrand Skade, KLP Skadeforsikring, Frende Skadeforsikring,
DNB Skadeforsikring, Protector,
Vardia, NEMI og Landbruksforsikring
Bilbeltet kan væ
re
liv og død, det m forskjell på
åa
Det er like vikt lltid brukes.
ig å
andre kjører for si i fra når
fort.
– Et «kick»
å kjøre for t!
– Jeg trives best når farten er så høy at det nesten
går galt. Men å gjøre det samme på vanlige veier er
egoistisk og feigt, sier rallysjåfør Mads Østberg.
FAKTA OM MADS
• Mads Østberg, født i Fredrikstad 11. oktober1987.
• Begynte med motorsport fire år gammel.
Som 13-åring var han kartleser for faren
Morten Østberg.
• 16 år gammel kjørte Mads sitt første rally. I 2006
stilte han til start i NM med en Subaru Impreza.
Han ble nummer to sammenlagt.
• I 2007 vant han NM-gull og tok sin første etappe seier i WRC under Rally Sweden.
• Mads Østberg kjører Ford Fiesta RS for
Qatar M-Sport World Rally Team.
Tekst: Simen Slette Sunde | Foto: www.worldrallypics.com
I
2007 vant Mads Østberg sin første
etappeseier i World Rally Championship (WRC) som den yngste føreren
noensinne. Siden den gang har han blitt
en erfaren deltager i WRC-sirkuset.
– Det morsomste er når man kjører helt
på grensen. Når du føler at en sving eller
et hopp hadde gått galt, hvis farten bare
hadde vært en kilometer høyere. Å mestre
gir stor glede, sier Mads Østberg.
RÅKJØRING ER FEIGT OG EGOISTISK
Faren hans kjørte også rally, og Mads
Østberg vokste opp i et miljø som var
opptatt av motorsport.
– Da jeg selv begynte å kjøre, var det veldig
gøy. Og det viste seg at jeg hadde litt talent
for det også, sier Østberg.
Gjennom sporten har han lært å tilpasse
farten etter forholdene.
– Det skjønner du fort og brutalt når du
driver med motorsport. Det er en hårfin
grense mellom kontroll og havari, sier
Østberg.
Rallysjåføren kaller seg selv en «fartsgrensemann». Han følger reglene og
skjønner godt hvorfor de finnes.
– Farten gir meg et «kick». Men når jeg
kjører fort, er det i trygge omgivelser.
Råkjører du ute på veiene, utsetter du både
deg selv og andre for stor fare. Det er feigt
og egoistisk, sier han.
BLIR FORBANNA
Østberg mener de som råkjører bør tenke
over om de er villige til å ofre andres liv
bare for å ha det gøy selv. Han forteller
at ønsker du fart, finnes det mange
muligheter. Du kan for eksempel drive
banekjøring med vanlig bil, starte med
organisert motorsport eller kjøre gokart.
– Bilbeltet kan være forskjell på liv og død,
og det må alltid brukes. Det er like viktig å
si i fra når andre kjører for fort. Så tøffe må
folk tørre å være, sier Østberg.
Selv blir han forbanna når andre grisekjører. Rallysjåføren forteller at som
15-åring sa han hva han mente når
18-åringer råkjørte.
– Det kunne være litt ubehagelig. Men
egentlig er det lett når en tenker seg om.
Enten åpner du munnen og sier hva du
mener, eller så blir både du og andre utsatt
for fare, sier Østberg.
3
Skader du ikke vil ha
– Åpne beinbrudd, punkterte lunger og blødninger i hjernen. Dette er vanlige
skader på ungdom etter bilulykker, forteller sykepleier Espen Haugerstuen
som jobber på akuttmottak.
Tekst: Carina Henske | Foto: Røde kors | Illustrasjon: Peter Willems
F
ra naturens side tåler menneskekroppen en bråstopp i en fart på
rundt 25 kilometer i timen. Det vil
si hastigheten når vi spurter. Når vi
er ute i trafikken, er farten vanligvis langt
høyere. Derfor ender ulykker ofte med
alvorlige skader. Vanligst er bruddskader
i ben, armer, rygg og bekken, i tillegg til
hode- og nakkeskader.
Espen Haugerstuen skiller mellom ytre
og indre skader. Ytre skader er sårskader
i hud og vev, samt lukkede brudd hvor du
bare ser feilstillinger på for eksempel en
fot eller en arm. Ved åpne bruddskader
stikker benpipene ut gjennom huden.
Blødninger og hevelser er også vanlig.
INDRE SKADER
– Vi ser skader i bekken og andre store
beindeler. Disse skadene kan blø mye før
blødningen oppdages. Slag og støt mot
brystkassen kan skade lungene. Det
kan føre til blødninger i lungene som igjen
påvirker pusten vår. Hvis ikke lungen får
tømt seg, kan den vokse og presse mot
hjerte og viktige blodårer. Dette kan være
en livstruende tilstand, forteller sykepleieren.
Ikke sitt p
å
godt. Styr med personer du ikk
e
u
med kjørin nna dem som skal im kjenner
ge
p
hvis du mis n. Velg andre altern onere
a
t
påvirket a enker at sjåføren e tiver,
r
v rusmidle
r.
Espen H
augers
tuen
4
Lungene kan også punkteres og kollapse,
og det gjør det vanskelig å puste. Nyrer,
milt og lever kan også påføres skader.
Dette er blodrike organer som kan blø mye.
Ofte må disse skadene opereres straks for
å stoppe blødningene.
– Hodeskader er vanlige. Energien i en
ulykke kan utløse blødninger i hjernen.
Disse blødningene skaper et stort indre
trykk i kraniet, noe som skader hjernen.
Mange av disse pasientene får et helt annet
liv etter en alvorlig ulykke. Et stort hodetraume kan ende opp i alt fra epilepsi til at
personen blir varig pleiepasient.
MED OG UTEN BILBELTE
Det er mye energi involvert i trafikkulykker.
Hvis du kjører i 80 km/t og kolliderer, vil
noe som veier 30 kilo bli kastet framover
med en vekt som tilsvarer 7 200 kilo. Velger
du å droppe bilbelte, sier det seg selv at
konsekvensene kan bli alvorlige. Under
en ulykke vil kroppen kastes framover i
fartsretningen og kunne få store skader av
det den treffer på veien.
TIPS!
• Ikke sitt på med personer du ikke
kjenner godt.
• Styr unna dem som skal imponere
med kjøringen.
• Ikke sitt på med sjåfører som er ruset.
• Si stopp og be om å bli satt av dersom
kjøringen er uvettig.
• Bruk hodet og ta ansvar selv.
Bilulykke
t
e
d
e
t
s
e
d
a
k
s
il
t
n
n
– førstema
FØLG DISSE RÅDENE
OM TILTAK:
Som førstemann til stedet ved
en trafikkulykke er det ditt
ansvar å sikre ulykkestedet
og å ringe.
Aller først
– ta på
refleksvest.
113
Du må også gi livreddende førstehjelp
om det er mulig.
Sett opp varseltrekant minst 150 meter fra
ulykkesstedet i kjøreretningen. Ring så 113.
150m ➜
➜
Hvis du kan komme til, må du finne ut om noen i bilen er
bevisstløse og hvem som puster. Du skal IKKE flytte på
noen av passasjerene som sitter fastklemt i bilen.
Bruk jakker
eller tepper til
å holde de
skadede varme.
Du må sikre at passasjerene i bilen har frie
luftveier og støtte til nakke og rygg. Hold
hodet i nøytral posisjon.
MED DIN HJELP ER DET ENKLERE FOR
REDNINGSMANNSKAPET Å SPARE
MINUTTER OG Å REDDE LIV
Ytre blødninger kan du forsøke å stoppe ved
å presse et tøystykke hardt mot kuttet.
(Kilde: Norsk Luftambulanse)
5
Velg trafikk som valgfag!
Før du kan øvelseskjøre, må du ha tatt trafikalt grunnkurs. Nå tilbyr flere skoler
dette som en del av valgfaget trafikk.
Test: Kristin Eli Strømme | Foto: Eivor Eriksen
UT PÅ VEIEN?
• Trafikalt grunnkurs er første trinnet i
føreropplæringen samme hvilken førerkort klasse du har tenkt å ta.
• Når du har tatt dette kurset, kan du begynne
på praktisk opplæring og øvelseskjøre i
klassene: Moped, lett motorsykkel, traktor
og snøscooter.
• Vikåret er at du har fullført trafikalt grunn kurs, fylt 15 år og har med deg bevis for
gjennomført kurs og legitimasjon med bilde.
Kilde: Statens vegvesen
6
D
et er opp til hver enkelt skole hvilke valgfag de tilbyr. Flere har
nå trafikk som et tilbud for elever på 9. og 10. trinn. Skal disse
skolene kunne gjennomføre trafikalt grunnkurs, må lærerne ha
en egen etterutdanning. Også elevene må gjøre en innsats hvis
de skal få godkjent kurset som er en obligatorisk del av opplæringen til
førerkort.
FOR Å TA TRAFIKALT GRUNNKURS PÅ SKOLEN MÅ DU:
• Gå i 9. eller 10. klasse.
• Være til stede minst 80 prosent av tiden (minst 46 av hele
valgfagets 57 timer).
• Være til stede på hele førstehjelpsopplæringen.
• Ta mørkekjøringsdelen utenom (hos en kjøreskole).
Mørkekjøringsdelen er tatt ut av valgfaget fordi skolen skal kunne
gjennomføre kurset uten å ta betalt for det.
ØVELSE GJØR MESTER
Alle er enige om at det er viktig med mye trening bak rattet. Starter du
tidlig med trafikalt grunnkurs, kan du også begynne å øve tidligere på
selve kjøringen. Jo mer du trener, desto flere trafikksituasjoner får du
erfaring fra. Du vil også få erfaring med forskjellige vær- og føreforhold
hvis du trener mye. Du blir rett og slett en bedre sjåfør!
Trafikklærer Harald Tønsberg Nilsen
ved Bryn og Brynseng Trafikkskole,
instruerer Ole Petter Berg.
Klar for
?
g
n
i
r
ø
j
k
s
e
s
l
e
øv
Når du fyller 16 år kan du begynne å
øvelseskjøre med bil. Veien til førerkortet er
delt opp i fire trinn – og alle er obligatoriske.
Test og foto: Silje Kristine Hansen
M
ye tid bak rattet er
veldig viktig for å lære
opp evnen til å lese
trafikksituasjoner
og å kunne mestre bilen teknisk.
Opplæringen bør derfor skje over
lang tid. Statens vegvesen anbefaler
at du øvelseskjører minst 140 timer
før du kjører opp.
TA NOEN TIMER
Et godt utgangspunkt er å bruke
trafikkskolen i starten. Da lærer du
raskere, og det blir tidlig trygt å
begynne med privat øvelseskjøring.
Det kan gjøre veien til førerkortet
billigere. Det er også lurt å samarbeide med trafikkskolen om den
delen av opplæringen som ikke er
obligatorisk.
– Jeg arbeider temabasert. Det vil
si at jeg fokuserer på det tekniske
helt til det beherskes, og så går vi
over til noe annet. Eleven bør spørre
kjørelæreren om hvilke øvelser de
kan gjøre sammen med foreldrene.
På den måten kan man øve på
konkrete ting til neste kjøretime,
sier Harald Tønsberg Nilsen,
trafikklærer ved Bryn og Brynseng
Trafikkskole.
140
TIMER BAK
RATTET
FOR Å KUNNE ØVELSESKJØRE MED
BIL MÅ DU:
• Være minst 16 år.
• Ha fullført trafikalt grunnkurs.
• Øvelseskjøre med en person som har
fylt 25 år og har hatt førerkort uavbrutt
i fem år.
KRAV TIL BILEN I ØVELSESKJØRING:
• Må merkes bak med en godt synlig
rød L på hvit bakgrunn.
• Må ha ekstra speil for den som er
med deg.
• Må tilhøre klasse B (maksimalt tillatt
totalvekt på 3 500 kg).
• Må være i forskriftsmessig og forsvarlig
stand.
• Må ha gyldig forsikring. Ikke alle
forsikringer dekker skade ved
øvelseskjøring.
FØREROPPLÆRING I FIRE TRINN:
Før du kan ta lappen som 18-åring, må du gjennom obligatorisk opplæring, teori-
prøve og en avsluttende praktisk prøve.
Opplæringen er delt inn slik:
1. Først må du ta trafikalt grunnkurs på
17 timer. Kurset inneholder blant annet
fire timer førstehjelp og tre timer
mørkekjøring.
2. I trinn to skal du lære å mestre bilen
rent kjøreteknisk.
3. Trinn tre skjer i trafikken. Her øver du
på å samarbeide med andre trafikanter.
I tillegg skal glattkjøring (sikkerhets kurs på bane) gjennomføres på dette
trinnet.
4. Trinn fire er rettet inn mot risiko forståelse og selvinnsikt. I tillegg
gjennomføres langkjøring (sikkerhets kurs på vei).
(Kilde: Trygg Trafikk og Statens vegvesen)
7
TIPS TIL FØRERE PÅ
TO HJUL!
• Kjør slik at du alltid kan stoppe for
trafikk fra alle sideveier og utkjørsler.
• Se langt fremover og til sidene – ikke
se på forhjulet.
• Regn med at andre bryter vikeplikten.
• Senk farten mot gangfelt – du har
vikeplikt for gående.
8
flinke
k
is
n
k
e
t
g fra
ære
in
v
r
a
n
f
a
r
k
e
m
n
o
Ungd
de har lite enge
n
e
m
,
e
r
til å kjø
r fint så l
å
g
t
e
D
.
trafikken entet skjer!
uv
ikke noe
å
p
o
k
i
l
s
i
e
r
k
y
k
y
Hø
s
r
o
t
o
m
t
t
e
l
16-åringer som kjører lett MC har skyhøy risiko
for å havne i alvorlige ulykker sammenlignet
med andre trafikanter.
Test: Simen Slette Sunde | Foto: Eivor Eriksen
D
et kreves mer opplæring
og større ferdigheter for å
kunne kjøre lett motorsykkel enn det gjør for
moped. Likevel skjer det langt flere
ulykker på lett MC.
Dersom vi deler antall kjørte kilometer på antall ulykker, finner vi
risikotall for ulike grupper trafikanter.
Tallene forteller oss at førere av lett
motorsykkel har desidert størst risiko
for å bli involvert i alvorlige ulykker.
HVORFOR SÅ MANGE ULYKKER?
Den viktigste forklaringen er farten.
En lett motorsykkel går mye raskere
enn en moped. Er farten høy, fører
flere av ulykkene til alvorlige skader
eller dødsfall. Når farten er lav,
slipper man oftere unna med lettere
skader.
En annen forklaring er at det er flest
unge gutter og menn som kjører lett
motorsykkel. Disse gruppene har
størst risiko for å havne i alvorlige
ulykker.
Ungdom kan være teknisk flinke
til å kjøre, men de har likevel liten
erfaring fra trafikken. Det går fint så
lenge det ikke skjer noe uventet eller
unormalt. Men skulle det oppstå en
vanskelig og farlig situasjon, er det
ofte erfaringen som redder folk fra
ulykker. De som har lang erfaring
fra trafikken, kan lettere forutse og
forstå når en ulykke er i ferd med å
skje. Dermed reagerer de raskere, og
de kan bremse eller manøvrere seg
ut av den farlige situasjonen.
HVA KAN SKJE HVIS DU TRIMMER
MOPEDEN?
Trimming er farlig fordi den økte
farten kan gi mer alvorlige skader og
ulykker. Nettopp derfor er trimming
ulovlig, og det straffes med bot på
4 200 kroner og avskilting. Skal
mopeden kunne brukes igjen, må du
ha dokumentasjon fra verksted på at
den er i lovlig stand og du må betale
500 kroner for ny godkjenning.
Dersom du trimmer mopeden, gjelder
heller ikke forsikringen din. Myndighetene kan også kreve tilleggsavgift,
fordi en trimmet moped automatisk
tilhører gruppen lett motorsykkel.
9
Hjeranen
lene
er
Den bløte hjernen vår er heldigvis
beskyttet av hodeskallen. Men
hva skjer dersom du får et
skikkelig hardt slag mot hodet?
Test: Magnus Jordheim og Kristin Øyen
Illustrasjon: Asthildur Hallsdottir
10
D
et skal ikke så mye til før hjernen
kan få skader. Og siden vi bare
har én hjerne, er det ekstra
viktig å passe på. Det sier Espen
Dietrichs, professor i nevrologi ved Oslo
universitetssykehus.
HVA SKJER NÅR DU SLÅR HODET?
– Det er avhengig av hvor hardt man slår
hodet. Ved en hjernerystelse får hjernen
en midlertidig skade. Det er vanlig at man
mister bevisstheten for en kort periode,
men at hjernen etter hvert fungerer
normalt igjen, sier Dietrichs.
– Etter slike hodeskader må man være
oppmerksom på at små blodårer kan bli
revet over og skape blødninger rundt
hjernen i timene etter skaden. I sjeldne
tilfeller kan den skadde våkne opp etter
skaden og være i bra form, for så å bli
dårligere igjen, forteller professoren.
FAKTA OM HJELM
• Reduserer risiko
Å bruke sykkelhjelm reduserer risikoen for hodeskader med 60 til 80 prosent. Hjelmen fungerer
støtdempende, slik at slaget mot hodet ikke blir
så hardt. Den fordeler også kraften i slaget over en
større flate, slik at ikke hele belastningen rammer
ett punkt på hodet.
• Bruk hjelmen riktig
Hjelmen må være passe stor og den må kunne
justeres slik at den bare kan beveges noen
centimeter. Spennene på sidene skal justeres slik
at de sitter like under ørene. Hjelmen må brukes
slik at den dekker panne og tinninger,
der de fleste slag rammer.
IKKE LA FOLK MED HODESKADE
SOVE LENGE
Det er derfor viktig å overvåke personer
som har fått hodeskader. Ikke la personen
sove i mange timer uten at du snakker med
vedkommende. Dersom du lar personen
sove uforstyrret, oppdager du ikke om de
går fra søvn til bevisstløs tilstand.
Ved kraftigere skader kan det oppstå en
varig skade ved at hjernen blir slått mot
innsiden av hjerneskallen. Da ødelegges
hjerneceller, og det kan bli små blødninger
i hjernevevet.
Ved riktig store hodeskader kan benbiter
fra hodeskallen bli presset inn i hjernen,
slik at de ødelegger deler av hjernevevet.
Slike hodeskader er gjerne de mest
alvorlige. De kan gi store blødninger og
risiko for infeksjoner som hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse.
BESKYTT HODET!
En hodeskade kan prege livet ditt. Hvor
mye avhenger av hvor kraftig skaden er.
Noen skader kan gi varige mén, og de
kraftigste skadene kan være dødelige.
Har du fått en hodeskade, bør du kontakte
lege for å bli sjekket. Ved kraftige hodeskader bør noen passe på den skadde hele
tiden på grunn av risikoen for blødning.
Hjelm kan gjøre en stor forskjell dersom
du blir utsatt for en ulykke. Hjelmen
polstrer rundt hodet og gir en støtdempende effekt. Den beskytter hjernen
og reduserer skadeomfanget. Hjelm er
en god og veldig enkel metode for å ta
vare på hjernen din!
Ødelegger hjelmen sveisen?
Vi har spurt frisøren om gode råd mot
«hjelmsveis» Her er tipsene!
• Har du langt hår, kan du legge håret i en
annen skill under hjelmen. Når du tar av deg
hjelmen, legger du det i riktig skill igjen.
Resultat: Mer volum – helt gratis!
• Ikke ha vått hår under hjelmen. Da blir det
garantert flatt og med avtrykk av hjelmen.
• Bruk voks eller skum til styling fremfor
gele. Da er det er lettere å forme igjen.
• Når du tar av hjelmen, bør du rufse eller
forme håret med en gang. Da er håret varmt
og det er lettere å forme.
11
BRUK BILBELTE!
• Sit du i framsetet blir risikoen for
å omkomme i ei ulykke halvert om
du brukar bilbelte.
• 40 prosent av dei som dør i trafikk ulykker brukte ikkje bilbelte.
• Sit du usikra i bil er bota på
1 500 kroner.
v dei som
a
t
n
e
s
o
r
p
40
brukte
r
e
k
k
ly
u
k
ik
e.
døde i traf
ikkje bilbelt
40
PROSENT
Berre fem prosent
droppar bilbelte
Nesten alle brukar bilbelte. Men av dei som
dør på vegane er det mange som ikkje
brukar belte. Korleis er det mulig?
Test: Simen Slette Sunde
O
m du er yngre enn 15 år og droppar bilbelte, er det sjåføren som
får bota. Etter at du har fylt 15 år
er du sjølv ansvarleg. I Noreg er
det omtrent ingen som ikkje sikrar seg i
bilen: Over 95 prosent brukar belte.
STORE FORSKJELLAR
Av dei som dør i trafikken er det ikkje slik.
40 prosent av dei brukte ikkje bilbelte, viser
tal frå Statens vegvesen. Hadde dei gjort
det, kunne mange av dei som omkom vore
redda. Spørsmålet er korleis tala kan vere
så forskjellige: Kvifor hamnar fem prosent
av alle bilistar og bilpassasjerar i ein så stor
del av dødsulykkene?
– Vi veit ikkje heilt. Utan bilbelte blir folk
hardare skada enn med belte. Men det
forklarar ikkje alle desse dødsulykkene.
Dei som droppar bilbelte er nok meir
12
uforsiktige enn andre, seier fagsjef
Tori Grytli i Trygg Trafikk, og legg til:
– Når dei ikkje er opptekne av belte, er dei
kanskje ikkje så opptekne av fartsgrensene
heller. Kanskje synest dei det er greitt å
køyre i fylla eller sitte på med folk som
fyllekøyrer? Resultatet er iallfall at fleire av
dei dør i ulykker, seier Grytli.
VIKTIG I BAKSETET
– Vil det seie at dei sjølve har skuld i
ulykkene?
– Ikkje nødvendigvis. Men med belte har
ein større sjanse til å overleve ei ulykke,
seier ho. Grytli minner om at dette er like
viktig i baksetet.
– Sit du i baksete utan belte kan du bli
kasta inn i seteryggen til personen framfor
deg. Det kan skade eller ta livet av dykk
begge, seier fagsjefen.
Jenter dør som
guttenes passasjerer
Når jenter dør som passasjerer i bil, er føreren
som oftest en ung mann. Flere av dem er dømt
til fengselsstraff etter ulykkene.
29
JENTER
OMKOM
DE DREPTE
VAR I
ALDEREN
15 TIL 19 ÅR
Test: Simen Slette Sunde | Foto: Anders Aa. Hagen
D
et viser en gjennomgang Trygg
Trafikk har gjort av 26 tidligere
ulykker, hvor til sammen 29
jenter omkom. De drepte var i
alderen 15 til 19 år.
Blant sjåførene var det 22 menn og fire
kvinner. Av disse har ni menn og en
kvinne blitt dømt for uaktsomt bildrap
etter ulykkene. I tillegg er ytterligere en
mannlig bilfører siktet for bildrap, mens
to menn er dømt for uaktsom kjøring.
DETTE ER NOEN AV ULYKKENE:
• På vei hjem fra nyttårsfeiring kjørte
en 18 år gammel mann utfor riksveien.
I passasjersetet satt en 15 år gammel
jente. Hun ble kastet ut av bilen og døde
av skadene. Sjåføren kjørte med promille
og holdt minst 88 km/t i 60-sonen. Han
ble dømt for uaktsomt bildrap.
• En mannlig bilist på 18 år kjørte minst
130 km/t i en 80-sone. I en sving fikk bilen
skrens og han kjørte av veien. I passasjersetet satt en 15 år gammel jente som
omkom momentant. Sjåføren ble dømt for
uaktsomt bildrap.
• En 17 år gammel gutt hadde tyvlånt
morens bil. I rus kjørte han av veien i en
slak sving. I baksetet satt en 16 år gammel jente. Deler av et gjerde i veikanten
ble slått inn gjennom frontruta og traff
jenta, som omkom av skadene. Sjåføren
ble dømt for uaktsomt bildrap.
SLIK SKJER UNGDOMSULYKKENE:
Den typiske ulykken med ungdom i bil
skjer om natten i helgene. Bilførerne er
stort sett unge menn som har lite erfaring
bak rattet. I tillegg er farten ofte høy. De
vanligste ulykkene er ikke kollisjoner med
andre biler, men utforkjøringer. Noen av
ulykkene skjer etter fester, der det er
flere ungdommer i bilen. I noen tilfeller
er sjåføren full eller ruset.
5 GODE RÅD
• Sitt bare på med
folk du kjenner
• Sitt aldri på med
noen som
er rusa
• Sitt alltid med bil
belte
• Si at du kun sitter
på om det
kjøres rolig
• Si fra til venner og
foreldre
hvor du drar, avtal
å bli hentet
13
God på sykkel
– god til å
køyre bil
Har du tenkt på at det er
dei same trafikkreglane
som gjeld, enten du syklar
eller køyrer bil? Dersom
du syklar i trafikken, kan
du lære mykje som du får
bruk for når du byrjar å
køyre bil. Lær reglane og
få eit forsprang!
Test: Ida Neergaard
Foto: Eivor Eriksen
14
S
nart kan du begynne å øvingskøyre med bil. Ikkje berre skal du
klare å bremse, clutche, rygge og
følge vegen. Du skal også kunne
plassere deg riktig i vegbana, vite når du
har vikeplikt og kunne bruke blikket til å
forstå trafikkbildet. Du skal også kunne
gi synlege teikn og lære å lese dei andre
trafikantane. Du skal vite kva dei
forskjellige skilta betyr, og du skal følge
dei på riktig måte.
anslått at det skjer om lag 5 000 sykkelulykker kvart år. Fordi mange av desse
ulykkene ikkje blir rapportert til politiet,
er tala usikre. Det er likevel berekna at
syklistar har 20 gonger høgare skaderisiko enn bilistar.
HØG RISIKO
Alle desse tinga må du også kunne når
du tråkkar rundt i vegbanen på sykkel.
Å køyre bil er med andre ord litt som å
sykle!
SYKKEL PÅ NETT
Sykkel kan brukast i valfaget trafikk som
25 prosent av ungdomsskulane i dag tilbyr elevane. Dette faget skal vere praktisk
retta. Difor må delar av opplæringa skje
ute i trafikken. Sidan sykkelen er det
første køyretøyet ungdom brukar, har
Trygg Trafikk laga sykkelopplæring på
nett som skal gjere den praktiske
opplæringa enklare.
På mange måtar er det vanskelegare
å vere syklist enn bilist: Forskarar har
Sykkelmateriellet finn du på Trygg Trafikk
si heimeside:tryggtrafikk.no/skole.
TRAFIKKQUIZ
Nå kan du bli opptil 100 prosent mer trygg i trafikken! Ta vår trafikkquiz
og imponer venner med dine utrolige kunnskaper. Husk at noen av
spørsmålene kan ha flere riktige svar!
7
Hva er lovpålagt utstyr
på sykkel?
a) Ringeklokke, bak- og for brems, refleks på pedalene.
I mørket eller ved dårlig sikt:
Lys foran og rødt lys bak.
b)Hjul.
c) Fastmontert kurv med førstehjelpsutstyr.
1
2
Hva er viktig å gjøre når du er
den første som kommer til en
trafikkulykke?
a)
b)
c)
Hva bør du tenke på når du
skal ut å sykle?
a) Hvem som er forelska i hvem.
b)Lekser.
c) At du husker hjelmen.
Sparke vekk skadde som
blokkerer veien.
Gjemme seg i buskene og ta
bilde til Instagram.
Sikre skadestedet, ringe 113
og gi førstehjelp.
3
Hva kjennetegner
mopeden?
a) Styret er støpt i krommet
kvikksølv.
b) Den har en fartssperre på
45 km/t.
c) Den går kun horisontalt inn
i en heis.
4
Når er det lurt å bruke
refleks?
a) Når du skal på death
metal-konsert.
b) Under høytider og til fest.
c) Når du skal gå i trafikken i
mørket.
8
Hva er viktig å gjøre før du
krysser veien?
a) Sjekke Facebook.
b) Se seg for.
c) Varme opp for å unngå
strekk.
9
Hvem er mest utsatte for
ulykker i trafikken?
a)Barnehagebarn.
b)Pinnsvin.
c) Gutter og unge menn.
5
Hvilket kjøretøy har høyest
ulykkesrisiko?
a) Lett motorsykkel.
b) Morfars bil.
c) Russiske romferger fra
1960-tallet.
6
Hva er viktig når du skal
lære å kjøre bil?
a) Å trene mye bak rattet før
oppkjøring.
b) Å bli veldig god til å tute.
c) Du må kunne skifte dekk selv
når det regner.
10
Hvor tidlig kan
du starte med
øvelseskjøring i bil?
a) Etter forretten i
konfirmasjonsmiddagen.
b) Når du har tatt trafikalt
grunnkurs og er fylt 16 år.
c) Når du veier minst en
firedel av dine foreldres
samlede vekt.
FASIT 1. c / 2. c / 3. b / 4. c (a og b også, hvis du må ut i trafikken i mørket) / 5. a (sannsynligvis også c) / 6. a (du må også kunne c) / 7. a / 8. b / 9. c / 10. b
15
selv
g
e
d
å
p
Ta vare are på hverandre!
og ta v
K
K
TA skal du ha!
Unge i alderen 15–24 år er aller mest utsatt
for ulykker i trafikken. Heldigvis vil det store
flertallet av ungdom aldri havne i en alvorlig
ulykke. De fleste er nemlig fornuftige,
forsiktige og ansvarlige trafikanter.
Enten du går, sykler eller kjører moped, er
målet å kjøre trygt og unngå skader. Vi som
jobber med forsikring har samme mål:
Vi vil at dere ikke skal bli utsatt for ulykker.
Derfor støtter vi Trygg Trafikks arbeid og
bidrar til at alle elever på 10. trinn i Norge
får magasinet «Underveis». Dette gir deg
viktig kunnskap om trafikksikkerhet, samt
tips for å unngå ulykker på veiene.
Takk for at du følger Trygg Trafikks tips
og råd når du er underveis!