Tromsø bys historie
– fra kjøpstad til universitetsby
Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap, Tromsø kommune
06.03.2015
Bjørn-Petter Finstad
UIT, Norges fiskerihøgskole
uit.no
09.03.20
15
1 1
Presentasjon Bjørn-Petter
•
•
•
•
•
•
•
Født 1964 i Oslo, bodd i Nord-Norge siden
1990 (Honningsvåg og Tromsø)
Cand. philol. (historie hovedfag, tilsv. master)
med oppgave om fiskeriene i Finnmark under
okkupasjonstida, 1993
Dr. art. (Ph.D.) doktoravhandling om statseid
fiskeindustri i Finnmark og Nord-Troms, 2005
Førsteamanuensis i fiskerihistorie Norges
fiskerihøgskole (fast stilling siden 2010)
Underviser i fiskerihistorie og økonomisk
historie
Forskningstema: nyere fiskerihistorie, særlig
perioden 1940-45 og etter 1945, polarhistorie,
marin ressursforvaltning
Aktuelle arbeider: Fiskerihistorieprosjektet
(2014), Norges Råfisklags 75-års historie (2013),
rekefiske og rekeindustri i Nord-Troms (2015)
09.03.2015
2
I aksjon på forelesning ved Nha Trang University,
Vietnam, mai 2011
Skansen
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
3
Middelalder
•
•
•
1252: Garnisonskirke bygd i
Tromsø av kong Håkon
Håkonsson
Formål å forsvare den norske
statsmaktas interesser mot
russisk ekspansjon
Russerne skattla samer, drev
plyndring, men også handel på
Nordkalotten
Kart med stedsnavn fra vikingtida
4
1794: Tromsø blir en kjøpstad
•
•
•
•
•
Hammerfest og Vardø kjøpstader 1789
Før kjøpstadene kom ble handelen
ivaretatt av lokale kjøpmenn som hadde
fått privilegier av til å drive handel av
kongen, og som ofte også drev jektefart
og gjestgiveri
Bytte-relasjon: tørrfisk til Bergen,
nødvendighetsvarer nordover
Men systemet ikke tilstrekkelig godt til å
sørge for nok forsyninger til folk –
kornmangel var et problem
Kjøpstaden Tromsø et alternativ til
Bergens-borgernes dominans over
handelen i nord
•
•
•
•
•
De nye byene: Skulle stimulere
handel og medvirke til at folk fikk
tilstrekkelig med forsyninger
Kjøpstadsstatus innebar fordeler:
tollfrihet for borgerne i 20 år,
skattefrihet i 20 år, rett til å drive
direkte utenrikshandel
Pomorhandelen ble frigitt i byene –
viktig for myndighetene å stimulere
kornforsyningen pomorhandelen
representerte, men også ha en viss
kontroll med den
De lokale gjestgiverne => utgjorde
konkurrenter til de nye
kjøpmennene i Tromsø
Handelssteder rundt Tromsø:
Bentsjord, Tussøy, Berg, Finnkroken,
Jøvik i Ullsfjorden
5
Pomorhandelen
Merkantilismen
•
•
•
•
•
•
•
Merchant capitalism =
handelskapitalisme
Jordbruket dominerende i
økonomien
Gradvis økende handel 15001600-tallet
De store oppdagelser – Vesten
erobrer resten (handel, kolonier)
Aristokrati og kirke mistet makt,
som følge av innførsel av sølv og
gull fra Amerika
Føydaløkonomi må gradvis vike
plassen for handel og
pengeøkonomi
Nasjonalstater vokste fram på
bekostning av adel/kirke
•
•
•
•
•
•
•
Merkantilisme: 1500-1700-tallet
Sterk stat (enevelde)
Aktiv stat: staten en sentral aktør
i det økonomiske liv
Proteksjonisme: beskyttelse av
eget lands næringsvirksomhet,
fravær av konkurranse
Privilegier, monopoler: enerett til
å drive handel, til å drive
næringsvirksomhet (glassverk,
saltverk, gruvedrift etc.)
NB jfr. de nordnorske
handelsstedene (nessekongene)
som hadde enerett til
brennevinsservering og handel
Handelskompanier
Forts.
•
•
•
•
•
•
•
Formålet med proteksjonisme: å
beskytte eget lands interesser
mot utenlandsk konkurranse
Ikke markedet som fastsatte
prisene, men ofte forhandlinger
mellom produsent/stat
Produsentene ofte subsidiert av
staten
Overskudd på handelsbalansen et
viktig prinsipp
Eksport viktigere enn import
En forestilling om at et lands
rikdom ble bestemt av den
mengden gull og sølv landet
hadde
Viktig å være selvforsynt med
råvarer (kolonier)
•
•
•
•
På det økonomiske plan avløses
merkantilismen av kapitalismen
med den industrielle revolusjon
(fra omkring 1750)
Politisk: den franske revolusjon
1789, som er betegnet som
middelklassens revolusjon
Borgerskapet krevde politisk
innflytelse på bekostning av adel,
kirke, eneveldig sentralmakt
Liberale idéer: ytring, religion,
presse- og trykkefrihet –
kommer samtidig med
utviklingen av en
markedsøkonomi
Tromsø på begynnelsen av 1800-tallet
•
•
•
•
•
•
•
1801: Antall innbyggere i det som er
dagens Tromsø: 2.655
I selve byen: 84
Bodde på leilendingsbruk og
husmannsplasser
Leilendingene hadde ofte
livstidskontrakter, så de satt trygt, men
måtte betale leie til jordeierne
Kombinasjonsbruk vanlig –
fiskarbondehusholdet
Samiske bygder i omlandet: Balsfjord,
Ullsfjord, Ramfjorden, Kaldfjorden,
Kattfjorden
Mer av handelen samlet i byen – førte
til mer stabile forsyninger av korn
I fiskarbondehusholdet gjorde ofte
kvinnen gårdsarbeidet, mens mannen
var på fiske
9
«Nordens Paris»
•
•
•
•
•
•
1840-tallet: tilreisende
rapporterte om at byens unge
kvinner gikk kledd som i Paris.
Byen en sydende møteplass for
folk fra mange kulturer, var det
mange som la merke til
Jekteskippere, fiskere,
«hamburgerskippere», pomorer,
samer
Bidro til å skape en bestemt
identitet
Et livlig uteliv
1839: Hele 28 kjøpmenn med
brennevinssalg i Tromsø, i tillegg
kom en rekke skjenkestuer
Tromsø 1880 (Foto: P. J. Pinel)
10
Økonomisk utvikling etter 1850
•
•
•
Pengeøkonomien blir mer
dominerende
Liberalisering av handelen
Fra 1860-tallet: ishavsfangsten blir
en viktig næringsvei for Tromsø
SS Antarctic i Tromsø 1898
11
Tromsø ca. 1900-1920
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Stikkord: modernisering og vekst,
politisk brytningstid
Byen strategisk plassert mellom
Finnmark og Lofoten – midt i leia
Særlig viktig for dem som reiste til og
fra hhv lofotfisket og vårtorske- fisket
1900:
Tromsø: 400 fiskere
Vardø: 270 fiskere
Hammerfest: 111 fiskere
Ekspansjon i fisket på
Malangsgrunnen
Drivkrefter i ekspansjonen: telegrafen
(Sommarøy 1902) og motoriseringen
av fiskebåtene
Storgata i Tromsø, ca. 1910
•
12
Motoriseringen
•
•
•
•
•
•
Motoriseringen av fiskeflåten 1905-1920
Fiskerienes industrielle revolusjon?
Foregikk relativt raskt
Gjennombrudd i Tromsø-området rundt
1910
Teknologi som lot seg passe inn i
eksisterende struktur (motoråttring, dvs.
seil- og rofartøy som har fått installert
motir) både økonomisk og praktisk
Endring på fiskarbondens premisser
Motoråttring
Alfred Eriksen og Nordlys
• Alfred Eriksen
• 1902: Nordlys
• «Kampen mot nessekongeveldet»,
dvs. mot handelsfolkenes makt
• Det parlamentariske
gjennombruddet for norsk
arbeiderbevegelse i 1903, da
Eriksen ble valgt inn på Stortinget
• Politisk brytningstid, jfr. også
Mehamn-opprøret 1903
Alfred Eriksen, prest,
stortingsmann, redaktør og
grunnlegger av Nordlys
14
Mellomkrigstida
•
•
•
Ishavsnæringen blir en viktig del
av Tromsø-identiteten
Ikke bare menn, også enkelte
kvinner som deltok i fangst og jakt
i nordområdene (Wanny
Woldstad, enke, drosjesjåfør og
fangstkvinne på Svalbard)
1930-tallet: krisetid i Tromsø
Wanny Woldstad, fangstkvinne
på Svalbard
15
Den 2. verdenskrig i Tromsø
•
•
•
•
Tromsø sete for regjeringen våren
1940, før den reiste videre til
England (Tromsø var hovedstad i
en kort fase)
Dramatisk høsten 1944, pga. de
tyske ødeleggelsene
Flyktninger fra Nord-Troms og
Finnmark
Tirpitz ble senket ved Håkøya
utenfor Tromsø
Vraket av Tirpitz ved Håkøya
16
Vekst i industrien etter den 2VK
1951: 10.940 innbyggere
Særlig næringsmiddelindustri
Sildoljeindustri (Jøvik og Trofi)
Filetfryserier (Kræmer, Tromsø
fryseri)
• Rekefabrikk (Helge Richardsen)
• Modernisering av fiskeflåten
• Utbygging av trålere
•
•
•
•
Fabrikk for frossenfisk-produksjon i Tromsø
havn
17
Tromsø – Porten til Ishavet
•
•
•
•
•
•
•
Viktig som produksjons- og
omsetningssenter for produkter
fra selfangsten (Rieber)
Sete for fangstrederier (Rieber,
Jakobsen, Astrup Holm, RyeHolmboe)
1952: 31 båter fra
Tromsø/Tromsøysund (310 mann)
Mannskap fra fjordbygdene rundt
Tromsø (Kaldfjord, Ramfjord,
Balsfjord, Gratangen)
Nyere tid: Viktig for Tromsøidentiteten (Ølhallen, Skarven)
I dag: minimal betydning
økonomisk, Rieber er nedlagt
2015: statsstøtten er fjernet –
farvel til selfangsten?
Ølhallen, Tromsøs eldste pub (åpnet
1928). Her pleide fiskere og ishavsfolk å
feire etter at de kom tilbake fra en lang økt
hjemmefra. Viktig for ishavsidentiteten til
Tromsøs befolkning
Mer om selfangsten
• Kombinasjon med jordbruk og fiske
• Steder med fangstmiljøer: Hammerfest, Alta,
Tromsø/omegn, Ålesund/omegn, Vestfold
• Felter: Østisen, Nordisen, Newfoundland,
Vestisen, Danmarksstredet
• Arter: grønlandssel, klappmyss
• Produkter: spekk og skinn, kjøtt
• Fangstperiode: mars-mai, men også
sommerfangst
1960: Tromsøysundbrua åpnes
•
•
Fastlandsforbindelse – inntil da
hadde forbindelsen vært med
ferge over sundet
Representerer symbolsk en ny tid
22
1960-tallet
•
•
•
•
•
•
Tromsø samlet til ett rike 1964
Hillesøy, Tromsøysund, Ullsfjord
innlemmes i den nye
storkommunen
Innbyggere 1965: 33.310
Innbyggere 1970: 38.094
Tromsø lufthavn ble åpnet i 1964
Ishavskatedralen 1965
23
Tromsø 1970-tallet: Universitets- og
kunnskapsbyen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Universitetsbyen Tromsø grunnlegges
Formål: skaffe komeptanse til Nord-Norge,
særlig medisin (var mangel på leger)
1972: Åpning av universitetet
400 studenter, 200 ansatte
Før dette: vitenskapelig miljø på Tromsø
museum (1890-tallet)
Tromsø offentlige lærerskole (1902)
Det nye univ. skapte en helt ny dynamikk i byen,
men også nye spenninger
To samfunn møtes, bysamfunnet og
universitetssamfunnet
Brytning, 2/3 av de vitenskapelige ansatte kom
fra Sør-Norge
Ekkoet fra 1968 – de røde anorakker
Var stor motstand mot å etablere et universitet
i Tromsø
Studenter ved «Det røde universitet» i
Tromsø på 1970-tallet
24
Tromsø 1980- og 1990-tallet
•
•
•
•
•
•
•
•
Avindustrialisering
1990: 50.548 innbyggere
Fiskeindustrien: mot slutten av 1980tallet var det torskekrise og siden
loddekrise
Rekeindustrien gikk også inn
Ressurskrisa tok på mange måter
knekken på fiskeindustrien i Tromsø i
løpet av 1980-årene
Samtidig vokste andre deler av byen:
servicenæringene, offentlig sektor og
særlig univ.sektoren
Byggebransjen hatt gode kår i Tromsø
1980-90-tallet: 70% av studentene
kom fra Nord-Norge
Lysgården, MH-bygget, UIT/UNN
25
2000-tallet
•
•
•
•
•
•
•
•
2000: 59.145 innbyggere
2010: 67.305 innbyggere
2014: 71.590 innbyggere
Kunnskapsbaserte næringer
vokser
Norsk Polarinstitutt (1998)
Universitetet i stadig vekst
Fusjoner med Høgskolen i
Tromsø, Høgskolen i Finnmark
Snart står høgskolene Narvik og
Harstad for tur
Byen for de store anledninger? Magnus
Carlsen under Sjakk-OL i Tromsø 2014
26
Skråblikk på Tromsø
– en smeltedigel med voksesmerter?
•
•
•
•
Innflyttere vs. «innfødte»
Byfolk vs. folk fra resten av
regionen
Voksesmerter?
Viktig drivkraft i byens kulturliv har
alltid vært ungdommen
(Pussycats, Hålogaland Teater,
Ungdommens Hus, studentene,
konserter/festivaler, Driv, Tvibit)
•
•
•
•
•
•
Kampen mellom de
konkurrerende eliter?
Ingen som har hegemonisk
eierskap til «byens sjel»?
Tromsø-identiteten må stadig
gjenskapes og konstrueres
«Byen for de store anledninger»
Internasjonaliseringen av
befolkningen og av UIT
Stadig «Nordens Paris»?
27
Takk for oppmerksomheten!