Tromsø bys historie – fra kjøpstad til universitetsby Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap, Tromsø kommune 06.03.2015 Bjørn-Petter Finstad UIT, Norges fiskerihøgskole uit.no 09.03.20 15 1 1 Presentasjon Bjørn-Petter • • • • • • • Født 1964 i Oslo, bodd i Nord-Norge siden 1990 (Honningsvåg og Tromsø) Cand. philol. (historie hovedfag, tilsv. master) med oppgave om fiskeriene i Finnmark under okkupasjonstida, 1993 Dr. art. (Ph.D.) doktoravhandling om statseid fiskeindustri i Finnmark og Nord-Troms, 2005 Førsteamanuensis i fiskerihistorie Norges fiskerihøgskole (fast stilling siden 2010) Underviser i fiskerihistorie og økonomisk historie Forskningstema: nyere fiskerihistorie, særlig perioden 1940-45 og etter 1945, polarhistorie, marin ressursforvaltning Aktuelle arbeider: Fiskerihistorieprosjektet (2014), Norges Råfisklags 75-års historie (2013), rekefiske og rekeindustri i Nord-Troms (2015) 09.03.2015 2 I aksjon på forelesning ved Nha Trang University, Vietnam, mai 2011 Skansen Foto: Karl Ragnar Gjertsen 3 Middelalder • • • 1252: Garnisonskirke bygd i Tromsø av kong Håkon Håkonsson Formål å forsvare den norske statsmaktas interesser mot russisk ekspansjon Russerne skattla samer, drev plyndring, men også handel på Nordkalotten Kart med stedsnavn fra vikingtida 4 1794: Tromsø blir en kjøpstad • • • • • Hammerfest og Vardø kjøpstader 1789 Før kjøpstadene kom ble handelen ivaretatt av lokale kjøpmenn som hadde fått privilegier av til å drive handel av kongen, og som ofte også drev jektefart og gjestgiveri Bytte-relasjon: tørrfisk til Bergen, nødvendighetsvarer nordover Men systemet ikke tilstrekkelig godt til å sørge for nok forsyninger til folk – kornmangel var et problem Kjøpstaden Tromsø et alternativ til Bergens-borgernes dominans over handelen i nord • • • • • De nye byene: Skulle stimulere handel og medvirke til at folk fikk tilstrekkelig med forsyninger Kjøpstadsstatus innebar fordeler: tollfrihet for borgerne i 20 år, skattefrihet i 20 år, rett til å drive direkte utenrikshandel Pomorhandelen ble frigitt i byene – viktig for myndighetene å stimulere kornforsyningen pomorhandelen representerte, men også ha en viss kontroll med den De lokale gjestgiverne => utgjorde konkurrenter til de nye kjøpmennene i Tromsø Handelssteder rundt Tromsø: Bentsjord, Tussøy, Berg, Finnkroken, Jøvik i Ullsfjorden 5 Pomorhandelen Merkantilismen • • • • • • • Merchant capitalism = handelskapitalisme Jordbruket dominerende i økonomien Gradvis økende handel 15001600-tallet De store oppdagelser – Vesten erobrer resten (handel, kolonier) Aristokrati og kirke mistet makt, som følge av innførsel av sølv og gull fra Amerika Føydaløkonomi må gradvis vike plassen for handel og pengeøkonomi Nasjonalstater vokste fram på bekostning av adel/kirke • • • • • • • Merkantilisme: 1500-1700-tallet Sterk stat (enevelde) Aktiv stat: staten en sentral aktør i det økonomiske liv Proteksjonisme: beskyttelse av eget lands næringsvirksomhet, fravær av konkurranse Privilegier, monopoler: enerett til å drive handel, til å drive næringsvirksomhet (glassverk, saltverk, gruvedrift etc.) NB jfr. de nordnorske handelsstedene (nessekongene) som hadde enerett til brennevinsservering og handel Handelskompanier Forts. • • • • • • • Formålet med proteksjonisme: å beskytte eget lands interesser mot utenlandsk konkurranse Ikke markedet som fastsatte prisene, men ofte forhandlinger mellom produsent/stat Produsentene ofte subsidiert av staten Overskudd på handelsbalansen et viktig prinsipp Eksport viktigere enn import En forestilling om at et lands rikdom ble bestemt av den mengden gull og sølv landet hadde Viktig å være selvforsynt med råvarer (kolonier) • • • • På det økonomiske plan avløses merkantilismen av kapitalismen med den industrielle revolusjon (fra omkring 1750) Politisk: den franske revolusjon 1789, som er betegnet som middelklassens revolusjon Borgerskapet krevde politisk innflytelse på bekostning av adel, kirke, eneveldig sentralmakt Liberale idéer: ytring, religion, presse- og trykkefrihet – kommer samtidig med utviklingen av en markedsøkonomi Tromsø på begynnelsen av 1800-tallet • • • • • • • 1801: Antall innbyggere i det som er dagens Tromsø: 2.655 I selve byen: 84 Bodde på leilendingsbruk og husmannsplasser Leilendingene hadde ofte livstidskontrakter, så de satt trygt, men måtte betale leie til jordeierne Kombinasjonsbruk vanlig – fiskarbondehusholdet Samiske bygder i omlandet: Balsfjord, Ullsfjord, Ramfjorden, Kaldfjorden, Kattfjorden Mer av handelen samlet i byen – førte til mer stabile forsyninger av korn I fiskarbondehusholdet gjorde ofte kvinnen gårdsarbeidet, mens mannen var på fiske 9 «Nordens Paris» • • • • • • 1840-tallet: tilreisende rapporterte om at byens unge kvinner gikk kledd som i Paris. Byen en sydende møteplass for folk fra mange kulturer, var det mange som la merke til Jekteskippere, fiskere, «hamburgerskippere», pomorer, samer Bidro til å skape en bestemt identitet Et livlig uteliv 1839: Hele 28 kjøpmenn med brennevinssalg i Tromsø, i tillegg kom en rekke skjenkestuer Tromsø 1880 (Foto: P. J. Pinel) 10 Økonomisk utvikling etter 1850 • • • Pengeøkonomien blir mer dominerende Liberalisering av handelen Fra 1860-tallet: ishavsfangsten blir en viktig næringsvei for Tromsø SS Antarctic i Tromsø 1898 11 Tromsø ca. 1900-1920 • • • • • • • • • Stikkord: modernisering og vekst, politisk brytningstid Byen strategisk plassert mellom Finnmark og Lofoten – midt i leia Særlig viktig for dem som reiste til og fra hhv lofotfisket og vårtorske- fisket 1900: Tromsø: 400 fiskere Vardø: 270 fiskere Hammerfest: 111 fiskere Ekspansjon i fisket på Malangsgrunnen Drivkrefter i ekspansjonen: telegrafen (Sommarøy 1902) og motoriseringen av fiskebåtene Storgata i Tromsø, ca. 1910 • 12 Motoriseringen • • • • • • Motoriseringen av fiskeflåten 1905-1920 Fiskerienes industrielle revolusjon? Foregikk relativt raskt Gjennombrudd i Tromsø-området rundt 1910 Teknologi som lot seg passe inn i eksisterende struktur (motoråttring, dvs. seil- og rofartøy som har fått installert motir) både økonomisk og praktisk Endring på fiskarbondens premisser Motoråttring Alfred Eriksen og Nordlys • Alfred Eriksen • 1902: Nordlys • «Kampen mot nessekongeveldet», dvs. mot handelsfolkenes makt • Det parlamentariske gjennombruddet for norsk arbeiderbevegelse i 1903, da Eriksen ble valgt inn på Stortinget • Politisk brytningstid, jfr. også Mehamn-opprøret 1903 Alfred Eriksen, prest, stortingsmann, redaktør og grunnlegger av Nordlys 14 Mellomkrigstida • • • Ishavsnæringen blir en viktig del av Tromsø-identiteten Ikke bare menn, også enkelte kvinner som deltok i fangst og jakt i nordområdene (Wanny Woldstad, enke, drosjesjåfør og fangstkvinne på Svalbard) 1930-tallet: krisetid i Tromsø Wanny Woldstad, fangstkvinne på Svalbard 15 Den 2. verdenskrig i Tromsø • • • • Tromsø sete for regjeringen våren 1940, før den reiste videre til England (Tromsø var hovedstad i en kort fase) Dramatisk høsten 1944, pga. de tyske ødeleggelsene Flyktninger fra Nord-Troms og Finnmark Tirpitz ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø Vraket av Tirpitz ved Håkøya 16 Vekst i industrien etter den 2VK 1951: 10.940 innbyggere Særlig næringsmiddelindustri Sildoljeindustri (Jøvik og Trofi) Filetfryserier (Kræmer, Tromsø fryseri) • Rekefabrikk (Helge Richardsen) • Modernisering av fiskeflåten • Utbygging av trålere • • • • Fabrikk for frossenfisk-produksjon i Tromsø havn 17 Tromsø – Porten til Ishavet • • • • • • • Viktig som produksjons- og omsetningssenter for produkter fra selfangsten (Rieber) Sete for fangstrederier (Rieber, Jakobsen, Astrup Holm, RyeHolmboe) 1952: 31 båter fra Tromsø/Tromsøysund (310 mann) Mannskap fra fjordbygdene rundt Tromsø (Kaldfjord, Ramfjord, Balsfjord, Gratangen) Nyere tid: Viktig for Tromsøidentiteten (Ølhallen, Skarven) I dag: minimal betydning økonomisk, Rieber er nedlagt 2015: statsstøtten er fjernet – farvel til selfangsten? Ølhallen, Tromsøs eldste pub (åpnet 1928). Her pleide fiskere og ishavsfolk å feire etter at de kom tilbake fra en lang økt hjemmefra. Viktig for ishavsidentiteten til Tromsøs befolkning Mer om selfangsten • Kombinasjon med jordbruk og fiske • Steder med fangstmiljøer: Hammerfest, Alta, Tromsø/omegn, Ålesund/omegn, Vestfold • Felter: Østisen, Nordisen, Newfoundland, Vestisen, Danmarksstredet • Arter: grønlandssel, klappmyss • Produkter: spekk og skinn, kjøtt • Fangstperiode: mars-mai, men også sommerfangst 1960: Tromsøysundbrua åpnes • • Fastlandsforbindelse – inntil da hadde forbindelsen vært med ferge over sundet Representerer symbolsk en ny tid 22 1960-tallet • • • • • • Tromsø samlet til ett rike 1964 Hillesøy, Tromsøysund, Ullsfjord innlemmes i den nye storkommunen Innbyggere 1965: 33.310 Innbyggere 1970: 38.094 Tromsø lufthavn ble åpnet i 1964 Ishavskatedralen 1965 23 Tromsø 1970-tallet: Universitets- og kunnskapsbyen • • • • • • • • • • • Universitetsbyen Tromsø grunnlegges Formål: skaffe komeptanse til Nord-Norge, særlig medisin (var mangel på leger) 1972: Åpning av universitetet 400 studenter, 200 ansatte Før dette: vitenskapelig miljø på Tromsø museum (1890-tallet) Tromsø offentlige lærerskole (1902) Det nye univ. skapte en helt ny dynamikk i byen, men også nye spenninger To samfunn møtes, bysamfunnet og universitetssamfunnet Brytning, 2/3 av de vitenskapelige ansatte kom fra Sør-Norge Ekkoet fra 1968 – de røde anorakker Var stor motstand mot å etablere et universitet i Tromsø Studenter ved «Det røde universitet» i Tromsø på 1970-tallet 24 Tromsø 1980- og 1990-tallet • • • • • • • • Avindustrialisering 1990: 50.548 innbyggere Fiskeindustrien: mot slutten av 1980tallet var det torskekrise og siden loddekrise Rekeindustrien gikk også inn Ressurskrisa tok på mange måter knekken på fiskeindustrien i Tromsø i løpet av 1980-årene Samtidig vokste andre deler av byen: servicenæringene, offentlig sektor og særlig univ.sektoren Byggebransjen hatt gode kår i Tromsø 1980-90-tallet: 70% av studentene kom fra Nord-Norge Lysgården, MH-bygget, UIT/UNN 25 2000-tallet • • • • • • • • 2000: 59.145 innbyggere 2010: 67.305 innbyggere 2014: 71.590 innbyggere Kunnskapsbaserte næringer vokser Norsk Polarinstitutt (1998) Universitetet i stadig vekst Fusjoner med Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Finnmark Snart står høgskolene Narvik og Harstad for tur Byen for de store anledninger? Magnus Carlsen under Sjakk-OL i Tromsø 2014 26 Skråblikk på Tromsø – en smeltedigel med voksesmerter? • • • • Innflyttere vs. «innfødte» Byfolk vs. folk fra resten av regionen Voksesmerter? Viktig drivkraft i byens kulturliv har alltid vært ungdommen (Pussycats, Hålogaland Teater, Ungdommens Hus, studentene, konserter/festivaler, Driv, Tvibit) • • • • • • Kampen mellom de konkurrerende eliter? Ingen som har hegemonisk eierskap til «byens sjel»? Tromsø-identiteten må stadig gjenskapes og konstrueres «Byen for de store anledninger» Internasjonaliseringen av befolkningen og av UIT Stadig «Nordens Paris»? 27 Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024