Havforskerne presser på for polhav-forvaltning

Pelagiske Forening bør fremme det positive.
Leder side 2
mandag
7. mai
2012
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 53 Uke 19
kystavisa
Havforskerne presser på for polhav-forvaltning
Et isfritt polhav kan bli en lovløs fiskeriregion hvis kke forvalterne
kommer dit først.
Nå anmoder havforskerne om et initiativ i så måte fra de fem
kyststatene rundt Arktis. Side 10–11
Norges Bondelag med klar melding til
oppdrettsnæringa:
Krever
lukkede
anlegg
– Hva skal vi leve av?
Norges Bondelag krever at
all oppdrett i Norge nå må
foregå i lukkede anlegg.
Næringen har satset for lite
på ny teknologi, mener
Bondelaget. Side 14–15
Dette spørsmålet kommer fra færøyske Tummas Justinussen. Han er
oppgitt over steil holdning fra Norge
og EU i makrellkrigen. Side 6–7
Struktur-ja
Fiskarlaget Nord vil
ha strukturering for
kystflåten også.
Side 16
Til krig mot «stor kyst»
De største kystfiskefartøyene har
ingen høy stjerne i Norges Kystfiskarlag. Side 3
Tørrfiskopera på Røst Side 5
Får ikke pensjon Side 8
Nordsjøtorsken vokser Side 9
Pangstart for rederi Side 12–13
[email protected]
2 MENINGER
Publisher:
Pål Korneliussen
Redaktør:
Øystein Hage
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
fiskeribladetfiskaren.no
fbfi.no
FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig
omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske
spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.
Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård
Redaktør: Nils Torsvik
En uavhengig avis for Kyst-Norge
Mener alvor
P
elagisk Forening hadde sitt første årsmøte
før helgen. Vi ga dem kort levetid da de
brøt med Fiskebåtredernes Forbund for ett
år siden. Nå skjønner vi at de mener alvor.
Det er en organisasjon som er mest avklart i
sin holdning til sin gamle organisasjon, mindre
hvilke saker de skal markere seg på, som avviklet årsmøtet i Bergen. Utbryterne er redere
som gikk lei av maktarrogansen i Fiskebåt,
og som følte seg overkjørt av de store rederne
i syn på saker som var viktige for dem. Struktursaken ble dråpen som fikk det til år renne
over, men Fiskebåts utvikling i en retning som
fjerner seg fra fiskere som ”tramper i takt”, var
vel så medvirkende til bruddet. Slik sett er det et
paradoks at det er Fiskebåt som har blitt igjen
i Norges Fiskarlag, og utbryterne som står på
utsiden.
De fleste av sakene som Pelagisk Forening tok
opp i sitt møte, vil Fiskebåt ha små problemer
med å slutte seg til. Det er stor enighet om å
kjøre en hard linje mot Færøyene og Island i makrellstriden, samt viktigheten av at råfiskloven
består og at det må gjøres endringer et reguleringsopplegg som i dag altfor ofte gjør fiskere til
lovbrytere. I disse
spørsmålene skiller Pelagisk seg
lite fra Fiskebåt.
Det klareste
skille er i strukturpolitikken. Her
markerer Pelagisk
Forening at det
bør bremses,
der Fiskebåt vil ha tut og kjør. Vi har tidligere
kritisert Fiskebåt for å være for arrogant i håndteringen av denne saken, og gjentar det gjerne.
Bruddet kom på en helt unødvendig sak, der litt
mer respekt for et mindretalls synspunkt ville
tjent både organisasjon og sak.
For Norges Fiskarlag må det være et paradoks
at de som står fiskerne nærmest i rederstanden,
er satt på sidelinjen, mens de som utfordrer
både tradisjonen med en fiskereid flåte og
konsentrasjon av kvoterettigheter, står igjen
som den sterkeste endringskraften i fiskernes
organisasjon. Mens Aker, med sine ti prosent av
torskekvoten, er på innsiden, står enbåtsrederiene på utsiden. Fiskebåts innflytelse er nå så
sterk at de med letthet får sine saker gjennom
også i Landsstyret til Fiskarlaget. Noe den nye
strukturordningen for autolineflåten og pelagiske trålere vitner om.
For Pelagisk Forening vil det merkes at de står
utafor Norges Fiskarlag. Sør-Norges Trålerlag
tok konsekvensen av sitt utforskap, og sluttet
seg til Fiskebåt. Norges Kystfiskarlag merker at
de ikke får samme oppmerksomhet for sine saker, som Fiskarlaget. Det blir derfor mye syting
og klaging i sakene de får oppmerksomhet på.
Den pelagiske foreningen bør vokte seg for en
slik strategi. De bør heller fremme det positive
ved deres syn på saker de er opptatt av. At de
mener alvor med en egen organisasjon, er vi
imidlertid ikke lenger i tvil om.
Pelagiske
Foreningen
bør fremme
det positive
Fangstovervåkning
Det er en krevende oppgave å sikre at norske og utenlandske fiskere etterlever myndighetenes kvoter og
reguleringer.
z gjesten
Gjesteskribenter:
KRISS
Rokkan Iversen
Ivan
Kristoffersen
RagnaR
Tveterås
TRUDE
Olafsen
RAGNAR TVETERÅS
IngE
Halstensen
Tveterås er professor ved
Universitetet i Stavanger.
U
tkast, «highgrading»,
ulovlig slipping, svarte
landinger og omsetning
er pekt på som risikoområder
i en nasjonal strategisk risikovurdering. Man kan ikke
stikke under en stol at fiskere
noen ganger har sterke økonomiske incentiver til å for
eksempel kaste ut fisk.
Blant virkemidler som brukes for å sikre etterlevelse er
Kystvaktens overvåkning og
inspeksjoner, utplassering av
inspektører om bord på fartøy, og elektronisk rapportering fra fartøyene. Spørsmålet er om disse virkemidlene
er effektive nok? Effektivitet
omfatter både i hvilken grad
de forhindrer og avdekker
brudd på reguleringene, og
hvor kostnadseffektive de er.
Kystvakten har et driftsbudsjett på i underkant
en milliard kroner. Den
utfører selvsagt en rekke
HaLFDan
Mellbye
”
Vi bør ta
seriøse steg mot
nye løsninger
som kan gi en
mer troverdig og
kostnadseffektiv
overvåkning
andre oppgaver enn å overvåke fiskeriene, men man
må forvente at en viss andel
av dette budsjettet er rettet
mot fiskeriene. Inspektører
om bord på fartøy er også
svært kostbart med de høye
lønnsnivåer man har i Norge.
Videre er dekningsgraden til
disse kostbare virkemidlene
begrenset.
Man må spørre seg om det
er nok innovasjon når det
gjelder fangstovervåkning?
Det gjelder spesielt mulighetene som ligger i video basert
overvåkningsteknologi om
bord på fiskefartøyene. Det
har skjedd en enorm utvikling innen digital videoteknologi hardware og software
de siste par tiårene. Dette har
dramatisk senket kostnadene
forbundet med å ta opp, lagre
og overføre video over store
avstander.
Internasjonalt har det blitt
utviklet og utprøvd elektroniske overvåkningssystemer
om bord på fiskefartøy som
omfatter integrert videoovervåkning av aktivitet på
dekket og fangst, GPS basert
posisjonsregistrering, og
sensorer som måler aktivitet
til fiskeredskapene. Vi har
kommet til et stadium hvor
slike overvåkningssystemer
er robuste nok og har lave
nok kostnader til at vi kan se
for oss at en massiv innføring
av dette i fiskeriene vil gi en
kostnadseffektiv overvåkning
med en langt høyere dekningsgrad.
Jeg hevder ikke at alt er
klart for implementering av
disse teknologiene i morgen.
Men de har kommet langt
nok til at vi bør ta seriøse steg
mot nye løsninger som kan gi
en mer troverdig og kostnadseffektiv overvåkning av våre
fiskerier.
3
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
NYHETER
Reker: Tallene viser at det er i Skagerrak rekeflåten får mest småreker til
industribruk for øyeblikket. Mens båtene fisket 338 tonn småreker gjennom
Skagerakfisk SL til denne tiden i fjor, har de til nå fisket over 200 tonn mer.
Til krig mot «stor kyst»
NY GRUPPE: Går det som Kystfiskarlaget ønsker, må helt nye «Abelone Møgster» på knappe 43 meter flyttes ut av kystfiskeflåten og regnes som havfiskefartøy.
FOTO: JON EIRIK OLSEN
z reguleringer
De største kystfiskefartøyene har ingen høy
stjerne i Norges Kystfiskarlag. Fartøyene bør
plasseres der de hører
hjemme, i havfiskeflåten, og hente sine kvoter
derfra, mener laget.
Jon Eirik Olsen
Harstad
L a nd smøt et
i Svolvær før
helgen vedtok
i utvetydige ordelag å anmode Fiskeri- og
kystdepartementet om en Geir Martin
«opprydding» Lerbukt
når det gjelder
definisjonen av hva som er et
kystfartøy. Konsekvensen må
ifølge Kystfiskarlaget bli at
fartøyer som
har valgt å forlenge ut over
de tidligere
størrelsesbegrensningene,
omklassifiseres til havfiskefartøyer.
Ivar Sagen
Kvotegevinst
En kvotegevinst for de gjenværende i kystfiskeflåten vil opplegget også gi, ved at de «nye»
havfiskefartøyene tildeles kvote
fra havfiskeflåten, mens deres
opprinnelige kvotegrunnlag
blir igjen i kystflåten.
Kvotegrenser
Utviklingen i fiskeflåten ble ett
av flere sentrale punkter på
Landsmøtets første dag, både
i forbindelse med behandlingen av torskereguleringene og i
debatten om Kystfiskeutvalgets
innstilling. Som tidligere er
Kystfiskarlaget klar på at «Det
settes klare sperregrenser
mellom fartøygruppene som
hindrer overføring av kvantum fra små til større fartøy»,
og at «faktisk lengde og ikke
hjemmelslengde må legges til
grunn for deltakelse i et fritt
fiske for kystflåten», som det
heter i landsmøtevedtaket.
Mer privatisering?
Mest debattert ble imidlertid
Åpen gruppe, der flere av representantene mente det var grunn
til å spørre om lovforslaget som
nå kommer som oppfølging av
Kystfiskeutvalgets innstilling,
kan være å betrakte som et
første skritt mot en lukking
også av Åpen gruppe. At det
som opprinnelig skulle sikre
kystbefolkningen rett til å livnære seg av kystressursene,
kan ende opp som en åpning
for ytterligere privatisering og
kjøp og salg av fiskerettigheter,
som det ble sagt i debatten.
Ingen lukke-planer
Seniorrådgiver Geir Martin
Lerbukt i Fiskeri- og kystdepartementet kunne imidlertid
”
Det settes klare
sperregrenser mellom
fartøygruppene som
hindrer overføring av
kvantum fra små til
større fartøy
Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag
forsikre Landsmøtet om at det
ikke forelå noen planer om lukking av Åpen gruppe.
– Den foreblir åpen, så vidt
jeg vet, sa Lerbukt, som, i den
politiske departementsledelsens fravær, hadde påtatt seg å
orientere møtet om det lovforslaget som nå følger Kystfiskeutvalgets innstilling.
Ivar Sagen fra Fiskarlaget
Nord avviste like klart påstander om at Norges Fiskarlag skulle ha en finger med i et
spill som skulle ende opp med
lukking av Åpen gruppe.
– Tøv, sa han.
En grunn til tydelig usikker-
het rundt Åpen gruppes framtid, er ekstrakvotene som er
tildelt fiskere i denne gruppen
i enkelte områder på kysten
i nord.
I utgangspunktet en mye omdiskutert særfordel med uklar
begrunnelse fra myndighetene,
men nå også antydet som et
slags alibi for en framtidig lukking av Åpen gruppe.
Støtter prinsippet
Men slike tanker avvises altså
fra myndighetenes side, selv
om det også etter orienteringene på Landsmøtet eksisterer
uklarheter rundt veien videre
for det nevnte lovforslaget.
Landsmøtet påpekte i vedtaks
form at man helt og fullt støtter
prinsippet om at kystbefolkningen skal ha lovfestet forrett til
norske fiskeressurser – men
at man slett ikke er sikker på
at dette prinsippet følges opp i
det lovforslaget som nå foreligger.
[email protected]
Telefon: 77059022
Arv reddet kystfiskarlagets økonomi
En arv på over
en kvart million kroner
reddet Norges
Kystfiskarlags
økonomiske
plattform.
Uten denne
Steinar Friis
ville kystfiskarlaget stått
farlig nær et økonomisk stup.
– Dette er svært uvanlig og
for oss og det er første gang at
vi mottar en testamentarisk
gave. Den ble gjort kjent for
oss i 2010, men ble først inntektsført i 2011 ettersom slike
gaver tar noe tid å få på plass,
sa daglig leder i laget Hilde
Rødås Johnsen.
Leder i kystfiskarlaget,
Paul Jensen, sier at gaven var
kjærkommen:
– Den testamentariske gaven, førte til at vi kunne inntektsføre over 266.000 kroner.
Arven ga laget overskudd
på driften med hele 321.000
kroner mot et underskudd på
nær 30.000 kroer året før.
Driften av kystfiskarlaget
er organisert i et eget selskap,
Kystfiskarlagets Servicekontor. Dette selskapet henter sin
inntekt fra serviceavgiftene
som medlemmene trekkes
gjennom seddelen. Driftsinntektene i 2011 økte i 2011
med vel 150.000 kroner. Det
har gitt laget muligheter til å
styrke staben, som nå er på
vel tre stillinger.
Kystfiskarlaget har dermed styrket sin økonomiske
plattform. Gjelden på 250.000
kroner er slettet og laget
framstår nå som en organisasjon uten bankgjeld.
Under budsjettet hadde tidligere ledere av laget, Steinar
Friis, bare ett lite humørfylt
hjertesukk, nemlig at laget i
fremtiden burde ha en egen
inntektspost, nemlig arv. Vi
begynner jo etter hvert å bli
grå i håret, sa Friis og høstet
stor applaus.
Les mer på
fbfi.no
4 NYHETER
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Tobis: Ti tobisfartøy kan delta i et prøvefiske på 200 tonn
tobis i år. Det foregår i område 5a i NØS, fram til St.Hans. HI
ønsker prøver fra flere områder, og en fryseprøve fra hvert hal.
Fakta: tOBIS 2012
QQStartkvoten for tobis i år er
historisk lav for EU, rundt ti
prosent av vanlig kvote.
QQDen store usikkerheten om bestanden av tobis gjenspeiler seg i
kvotene som blir gitt hvert år.
QQFisket starter på en viss kvote,
som så går opp eller ned alt ettersom fisket er godt eller ikke.
QQEtter prøvene som er tatt fra
det danske tobisfisket til nå, er
det lite som tyder på økt kvote.
LAVERE FANGSTER: Det er
levert mindre tobis både i
Egersund og på Karmøy i år
enn foregående år, og EUkvoten vil sannsynligvis forbli
lav.
ARKIVFOTO: GUNN HEDBERG
Pir i tobisfangstene
z tobisfisket
Mens norske tobisfiskere får småmakrell i
sine fangster, er den
danske industriflåten i
sjokk. Prøver fra årets
tobisfangster gir ikke
grunnlag for høyere
kvote.
Gunn Hedberg
Hvaler
Ifølge Tor Odd Torkelsen i Norges Sildesalgslag er det ikke full
deltakelse i tobisfisket ennå. Årsaken er mye pir, småmakrell,
i fangstene.
– All pir de får går til fratrekk
på makrellkvoten, og ingen er
interessert i å levere verdifull
makrell til fiskemel, sier Torkelsen.
8.000 tonn
Tallene fra Sildelaget fortel-
ler det samme. Sammenlignet
med de to foregående årene,
er det landet mindre tobis i år.
17 prosent av totalkvoten på
44.300 tonn er tatt til nå, mot
24 prosent i 2010 og 2011.
Det betyr at vel 8.000 tonn
tobis er fisket til nå. Norske
fiskere kan også ta 2.300 tonn
tobis i EU-sonen, men ingen har
til nå gått dit. Lite tyder på at
den kvoten blir økt.
De norske tobisbåtene er på
alle de tre områdene som er
åpne for tobisfiske i år. Det betyr både Vestbanken, Inner og
Outer Shoal.
– Enkelte fiskere velger å
vente på grunn av småmakrellen, selv om det går greit for
dem som er utpå feltene, sier
Torkelsen.
For øyeblikket pågår et forskertokt på norske tobisfelt.
Resultatene fra det vil vise om
det er rom for å øke den norske
kvoten.
Katastrofe
Da er det verre for de danske
tobisfiskerne. Før helgen fikk
de beskjeden fra biologene
”
Enkelte fiskere velger å vente på grunn av
småmakrellen, selv om
det går greit for dem
som er utpå feltene.
Tor Odd Torkelsen, Norges
Sildesalgslag
FANGST: Norske fiskere får småmakrell (pir) i tobisfangstene.
de lenge har fryktet. Prøver
tatt av alle tobisfangster til nå
viser for få ett- og toåringer i
fangstene. Det er fisk som skal
være grunnlaget for neste års
tobisfiske.
Samtidig er det mye treårige
tobis, fisk som uansett dør etter
årets sesong.
– Vi mener kvoten på tobis bør
øke vesentlig fordi bestanden
av 3-åringer er historisk høy
og fangstene er over gjennomsnittet store, sier Danmarks
Fiskeriforening og Danmarks
Pelagiske Producentorganisation i en pressemelding.
ILL.FOTO
17. mai
De danske havforskerne sender
nå sine tall til Det internasjonale havforskningsrådet ICES.
De skal igjen gi sitt råd til EUkommisjonen 17. mai.
Deretter vil EU fastsette den
endelige kvoten. Lite tyder på at
den blir endret fra sitt historisk
lave nivå. Danske fiskere på sin
side vil jobbe hardt for å få en
større kvote, både i forhold til
egne politikere og overfor EUkommisjonen.
Danmark vil få store problemer
om kvoten på tobis forblir så
lav. I fjor fikk de halvparten av
råstoffet sitt fra tobis.
For de 50 båtene som fisker
tobis for øyeblikket er situasjonen like vanskelig. De startet
fisket 14. april, og nå må de
snart avslutte siden kvoten er
fisket opp.
Det betyr millioner i tapte
inntekter. Industrifisket er det
viktigste fisket for den danske
fiskeflåten, målt i verdi.
50 fartøy
De tre fiskemelfabrikkene i
[email protected]
Telefon: 69 37 75 54
Norway Seafoods ut av tenkeboksen
Røkkeselskapet Norway
Seafoods AS
er ute av tenkeboksen og
legger onsdag
fram sine konklusjoner som Thomas
skal vise veien Farstad
videre for industrisatsingen i Nord-Norge.
Det første presentasjonsmøtet vil finne sted i Båtsfjord
kommende onsdag. Til dette
møtet har Norway Seafoods
invitert blant andre ordførere,
fylkesordføreren og fylkesråd
for næring i Finnmark fylke.
– Vi har gjennomført en
åpen prosess, både internt og
eksternt for å snu alle steiner
før vi har kommet fram til konklusjonene vi vil presentere
på møtet, sier konserndirektør Thomas Farstad i Norway
Seafoods .
Prosessen har pågått nærmere ett halvt år og det første
møtet i prosessen ble holt i
Tromsø 14. november i fjor.
Hovedmålet er å finne veien
til lønnsom satsing i fiskeindustrien.
– Alle ansatte er blitt hørt.
Vi har hatt møter med politikere, både kommunalt og i
fylkene. Det vi legger fram vil
være konklusjonene basert på
de fakta som er kommet frem
og på mange måter et veikart
videre. Vi har ikke tatt noen
beslutninger, men viderefører
den åpne prosessen med å
melde tilbake resultatene av
utredningen.
Vi vil fortsette arbeidet med
utgangspunkt i utredningen og
fortsette det tette samarbeidet
med tillitsvalgte, sier Farstad.
Møtet i Båtsfjord vil legge vekt
på satsingen videre i Finnmark,
mens det blir et tilsvarende
møte dagen etter som skal vise
veien videre i Nordland.
Norway Seafoods har ni produksjonsanlegg.
De fire største er i Hammerfest, Melbu, Stamsund og
Båtsfjord.
I tillegg har selskapet flere
mindre foredlingsanlegg og
noen rene mottaksanlegg.
[email protected]
Mobil: 93256323
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
Fakta: om operaen
QQEr komponert av Henning
Sommero, mens Ragnar Olsen
har skrevet librettoen.
QQUrframføring på Røst 4.
oktober.
QQHandler om den italienske
Querinis tragiske sjøreise som
endte på Røst.
QQAlle fiskekjøperne på Røst er
med og sponser operaen.
ØVING: Her fra øvingen til
tørrfiskoperaen på Røst senere i år – en scene ved en av
broene i Vednezia. Premiere
er 4.august.
FOTO: PRIVAT/TOVE ANDREASSEN
Tørrfiskopera på Røst
z kultur
Et par fiskekjøpere og
en fisker synger i tørrfiskoperaen om Querinis
tragiske sjøreise som
har premiere, midt i
verste tørrfisksesongen
– på Røst.
Tone Anita Karlsen
Harstad
– Det kommer til å lukte tørrfisk ja. Fire trucker med tørrfisk skal inn på scenen under
operaen, røper fiskekjøperen
Gøran Greger hos John Greger
AS. Han skal selv synge i koret i operaen om venezianeren
Queirini som har urpremiere
i havgapet på
Røst den 4.
august i år.
Greger gleder
seg. Men han
er ikke eneste
fiskekjøperen
på Røst som Gøran
skal spille og Greger
synge i operaen.
Geir Børre Johansen fra Røst
Sjømat er også med i Røstkoret, som ble invitert til å delta.
Fisker Harald Buschmann
skal også være å finne i tenorrekka der.Det er den profesjonelle operasangeren Hildegunn
Pettersen fra Røst som har
tatt initiativ og er produsent
for operaen som settes opp i
sommer. Deltakerne har øvd
siden i fjor sommer, og ifølge
Greger begynner de å få det
til nå. Men det er utfordrende
både å synge og skulle være
skuespiller, mener han. – Og
”
Det er god reklame
for tørrfisknæringa
som har mye kontakt
med Italia
Gøran Greger, John Greger AS
det tar mye tid! Uka før skal
vi øve hver dag, sier Greger. I
løpet av hengesesongen har
John Greger AS der han jobber
fått 1,5 millioner kilo tørrfisk
på hjell. Til høsten skal fisken
så selges til Italia, der Querini
som operaen handler om, kom
fra i 1432.
Tørrfiskreklame
Alle fiskekjøperne på Røst
sponser operaen.
– Det er god reklame for
tørrfisknæringa som har mye
kontakt med Italia, forteller
Greger videre.
Forestillingene på Røst i
begynnelsen av august faller
sammen med at hovedsalgsesongen starter. Men Greger
garanterer at de skal få tid til
begge tingene.
– Operaen skal framføres
akkurat når salget starter. I
august er tørrfisken tatt ned og
under full sortering og selges
utover høsten, forklarer han.
Italienerne kommer...
Han sier de selger mest til SørItalia. Men i august kommer
her flere italienere fra vennskapsbyen Sandrigo lenger
nord som skal ha noen av de
1500 billettene som er lagt ut,
og nesten solgt allerede. Men
de som handler tørrfisk fra
Røst kommer hvert år på beøsk i juni, og får ikke med seg
operaen.
– De pleier å komme på våren
før sesongen starter, mens vi
Se video på
fbfi.no
også ofte reiser til Italia, forteller han.
Piazza del Røst
Den italienske handelsmannen
Querini som etter skipbrudd
endte på Røst, skal ha blitt veldig begeistret for tørrfisken.
Derfor skal det selvsagt også
smakes på tørrfisk denne helga
på Røst. Plassen utenfor Røst
Sjømat omgjøres til en typisk
italiensk piazza med festligheter og boder – og tørrfisk i alle
varianter. Etter de to forestillingene i Querinihallen på Røst
er det godt mulig at operaen
blir å se i operaen i Oslo, eller
kanskje i Venezia. Men dette er
ikke klart ennå.
Henning Sommero er komponist for operaen, mens Ragnar
Olsen har skrevet librettoen.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 27
Bygger om til ferskfisktråler
Aker Seafoods
øker nå sin kapasitet for leveranse av fersk
fisk til landanleggene.
Det er klart
etter at dat- Olav Holst
terselskapet Dyrnes
Nordland Havfiske nå har bestemt seg for å
ombygge den rene frysetråleren
«K. Arctander» til en kombinert
fryse- og ferskfisktråler. I dag
rundfryser denne tråleren hele
fangsten
– Vi ønsker å følge opp de forpliktelser vi har i avtalen med
Norway Seafoods om leveranser
av fersk fisk. Det ligger ellers i
vår strategiplan at vi vil ombygge flere av våre frysetrålere
til kombitrålere, sier konserndirektør Olav Holst Dyrnes i
Aker Seafoods. Ombyggingen
vil være gjennomført i løpet av
et par måneder om vil gi rom
for fersk fisk på bekostning av
frysekapasiteten.
«K. Arctander» har leverings-
forpliktelse til Stamsund. Tråleren ble bygd i 1995.
Med ombyggingen, har Aker
Seafoods syv av 11 trålere som
leverer fersk fisk, enten bare
fersk fisk eller kombinasjon av
fryst og fersk fis. Det gjelder:
«Jergul», «Skaidi», «Nordfjordtrål» og «Doggi» i Finnmark og
«Stamsund», «Hekktind» og «K.
Arctander» i Nordland.
Aker Seafoods bygger nå tre
nye trålere ved et STX-verft i
Romania, som skal sluttutrustes i Norge fra tidlig neste år.
Båter under
15 meter
Stabilitetsberegning og sertifisering av
kraner (A-mann) utføres til fast pris.
Kontaktperson: Bjarne Hamre
Telefon 906 05 166
[email protected] - www.flexibulk.no
6 NYHETER
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Færøysk spørsmål: Hva skal v
z Årsmøte Norske fiskere møtte frustrert yrkesbror fra Færøyene
– Danskene sier de eier
landet vårt. Britene sier
de eier sokkelen. Miljøvernerne at de eier kvalen, og nordmennene at
de eier fisken. Hva skal
Færøyene leve av?
Nils Torsvik
Bergen
Den færøyske
direktøren i
Sjöborg PFgruppen, Tummas Justinussen er oppgitt
over at alle andres interesser Tummas
skal komme Justinussen
foran færøyske
interesser, når
det gjelder ressurser som er i
færøyske områder.
På årsmøtet til Pelagisk Forening i Bergen fikk han fritt
spillerom til å fortelle om makrellstriden sett fra færøysk
side, og leverte en lekse om
«svik», «ran» og «kolonistyre»,
mot en nasjon som er helt avhengig av fiske.
Til sengs med EU
Norge, som nær forbundsfelle
med Færøyene, har sveket
vennskapet med naboene i vest,
mener Justinussen.
– Hvorfor har Norge gått
til sengs med EU, spør han
og mener at EU ikke er noe
godt forbilde i forvaltningen
av makrellen. Han viser til at
17 skotske skippere fikk bøter
på i alt ca. 7 millioner NOK, da
de i perioden mellom 2002 2005 landet ulovlige fangster
av makrell og sild til bedriften
Shetland Catch i Lerwick.
– Her venter flere på dom for
samme «piratfiske», viser han
til og sier det samme gjelder
for Skottland.
– Det er bare toppen av isfjellet som blir avslørt.
Gavmilde
– Vi krangler om 10 prosent av
makrellen, tilsvarende 63.000
tonn. For Norge utgjør dette
0,02 prosent av BNP. For Færøyene utgjør det 4,6 prosent, viser
han til og mener Færøyene har
vært for gavmild tidligere. Latt
utenlandske båter få operere i
færøysk sone, mens de sjøl har
latt seg styre av andre til ikke å
fiske. – Russiske fangster viser
at det er mye makrell i færøysk
sone, mens vi ble tvunget til å
fiske makrellen i norsk sone,
sier han og mener at hadde
færøyske båter fått lov til å utvikle makrellfisket i egen sone,
kunne de ha vist til langt større
historiske fangster enn det som
er tilfelle nå.
David mot Goliat
– Det har vært David mot
Goliat, mener han og trekker
også fram Islands protestfiske
i Smutthullet som ga god uttelling for dem, mens Færøyene
trakk seg ut. – Og fikk et spark
i magen i ettertid.
Færøyene er ingen liten havnasjon, mener Justinussen.
Til nå har de ikke tort å fiske
i egen sone, mens makrell og
annen fisk står i sonen og spiser seg feit. Noe også norske
forskningsdata underbygger.
Justinussen viser til data som
både viser betydelig vekst og
store mengder makrell i den
færøyske sonen.
– Alle kan fiske totalkvoten
på makrell i sine soner. Det
gjelder ikke bare Norge, viser
han til.
”
Vi har gitt oss hver
gang det har vært strid,
og tapt. Det gjør vi ikke
denne gangen
Tummas Justinussen, direktør i
Sjöborg PF-gruppen, Færøyene
«Rotter seg sammen»
– Det er vanskelig å skjønne at
Norge rotter seg sammen med
EU i dette forholdet.
– Vi beskyldes for å være «pirater», men har gode inspeksjonsordninger og 100 prosent
kontroll med alt som landes.
Mens norske fiskere har levert
både over og under kai, ved leveranser utenlands.
I makrellstriden er det imidlertid EU som er den største
synderen, og Norge. Island og
Færøyene bør slå seg sammen
for en felles strategi for fornuftige løsninger, emner han.
– Vi har gitt oss hver gang det
har vært strid, og tapt. Det gjør
vi ikke denne gangen, var den
færøyske direktørens melding
til de norske fiskerne.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
Burde vært fornøyd med ti prosent
Færøyene
burde vært
fornøyd med
et tilbud om
ti prosent
av makrellkvoten og
fri tilgang til
norsk sone.
Det sa den
Ann Kristin
Westberg
norske lederen for makrellforhandlingene, Ann Kristin
Westberg, på årsmøtet til
Pelagisk Forening i Bergen før
helgen.
På spørsmål fra FiskeribladetFiskaren om et slikt tilbud
ble lagt fram for Færøyene
i forhandlingene, sier Westberg at hennes bemerkning
var knyttet til Tummas Justinussen sin uttalelse om at
krangelen står om ti prosent
av den totale makrellkvoten
(se egen sak - red.anm.).
– Færøyene fikk et godt tilbud, ti prosent og full soneadgang, var imidlertid Westbergs uttalelse på årsmøtet,
der hun ellers i innlegget
gikk i rette med Justinussen
påstander om at det er Norge
og EU som er «piratene».
– Det er ikke slik at det er
de største makrellpartene
som har forsynt seg mest.
Norge har hatt en andel på
28 prosent, som er redusert
til 19 prosent. Færøyene og
Island har hatt andeler på
henholdsvis fem prosent og
0,3 prosent, og har bevilget
seg 16 prosent i 2012.
– Både Norge og Færøyene
anerkjenner at Færøyene og
Island bør få større kvoter,
men vi er uenige om hvor
mye, sier Westberg.
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
vi leve av?
– Uheldig
24 NYHETER
onsdag 7. mars 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Velger seg Lofoten
Lakseaksje stupte
Trygt å spise norsk laks
reiseliv: Perverst men
fantastisk, mener Financial
Times som anbefaler Lofoten
som reisemål. Financial Times
mener midnattsollandet
Lofoten er beste stedet for
sommerferie, med arktisk øl i
midnattsola. Det sto i en lang
reiseartikkel sist fredag.
aksjer: Salmar-aksjen stupte etter at emisjonen ble klar.
Handelen første børsdag etter
emisjonen ble også omsatt på
gigantvolumer. – Salmar Asa
sluttet på 30.40 kroner etter
å ha falt 7.03 prosent. Aksjen
har ikke falt mer på en dag
siden 14. desember 2011.
forbruk: Ingen fare med å spise norsk oppdrettslaks, slår
Mattilsynet fast. Forbruket av midler mot lakselus målt i kilo
gikk ned i 2011 viser statistikk fra Folkehelseinstituttet, som nå
tas frem av avisen Hitra-Frøya.– Overvåking og prøver tatt av
oppdrettslaks viser ingen funn over fastsatte grenseverdier.
Det er derfor trygt å spise oppdrettslaks, sier Christine Børnes,
seniorrådgiver i Mattilsynet. Oppdrettere bruker ulike midler for
å holde lakselusnivået i anleggene lave. Forbruket av lakselusmidler målt i kilo gikk ned fra 6254 kilo i 2010 til 3374 kilo i 2011.
Fakta: aVtaLER
QQSiste bilaterale avtale mellom
Færøyene og Norge var i 2009.
Vi bytter til oss lange/blålange,
brosme, sei og kolmule i færøysk
sone.
QQFærøyene får kvoter på torsk,
hyse og sei i Barentshavet, og
sild og sei i Nordsjøen.
QQFærøyene og Norge byttet
også mulighet til å fiske makrell
og hestmakrell i hverandres
soner.
SNUR RYGGEN TIL: Fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen står steilt i
makrellstriden med Færøyene. Øygruppen vil gjerne
samarbeide med Norge på
andre områder. Det vil ikke
Berg-Hansen. Her er hun
fotografert med eks-statsråd
Fride Solbakken (t.v).
FOTO: INGUN A. MÆHLUM
Snur ryggen til Færøyene
z makrellstrid
Norge vil ikke inngå noen
fiskeriavtale med Færøyene for 2012. – Sterkt
beklagelig, sier den færøyske fiskeriministeren.
Nils Torsvik
Bergen
Fiskeri- og
kystminister
Lisbeth BergHansen sier
at det ikke er
ønskelig eller
hensiktsmessig å videreføre Jacob
det bilaterale Vestergaard
samarbeidet,
da hun anser
at Færøyene
opptrer lite ansvarlig i makrellkonflikten.
3
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 16. desember 2011
NYHETER
Møte: EUs fiskeriministrer møtes i Brussel for å forhandle om neste års
fiske, etter at forhandlingene med Norge er sluttførte. Danskene håper deres
minister sørger for å beholde samme antall havdager i 2012, som de har nå.
EU vil ha sanksjoner
z makrellstrid
EU-kommisjonen ønsker
å innføre sanksjoner mot
Islands og Færøyenes
makrellfiske. Norske
fiskebåtredere håper
at EU følger opp med
sanksjoner som svir.
Nils Torsvik
Bergen
Forslaget fra EUs fiskerkommisær Maria Damanki kommer
som følge av Islands og Færøyenes makrellfiske, der hun
Fakta: Makrellstriden
QQNorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom
fram til og med 2009.
QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
Færøyene.
QQDet har ikke lykkes partene
å bli enige om ei kvotefordeling
verken for 2010 eller 2011.
6 NYHETER
mandag 28. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
BERGEN
”
Forutsetningen er at vi finner en løsning på
et annet nivå enn det Island har ambisjoner om
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes forbund
Berørte bestander
begrense import av fiskeprodukter fra de berørte fiskebestandene, samt fra «tilknyttede
fiskearter». EU-kommisjonen
vil også forby befraktning av
fisk fra land som tillater et ikkebærekraftig fiske.
– Rammeverket vil forholde
seg strengt til folkeretten,
og EU-kommisjonen vil nøye
vurdere følgene for miljø, handel, økonomiske og sosiale
effekter av tiltakene, samt de
administrative kostnadene ved
gjennomføringen, heter det i
meldingen.
Må virke
Ad m inistre rende direktør
Audun Maråk i
Fiskebåtredernes Forbund
sier at det er
viktig at de
sanksjonstil- Audun
takene EU nå Maråk
bestemmer seg
for, må virke i forhold til Island
og Færøyene.
– Vi mener at tiltakene bør
rettes mot fiskeprodukter fra
disse nasjonene generelt, og
ikke bare for makrell, sier
han.
z årsmøte
Makrellspark til
Island
Rederlederne i nord og
sør, Geir Lundberg og
Audun Maråk, hadde
helst sett at islendingene ikke hadde fullt så
mange makrellmillioner
å skryte av.
Tone Anita Karlsen
Tromsø
– Man må ikke
få lov til å ha
suksess med
slik framferd,
mener Lundberg.
Leder i NordNorges Rederi- Geir
forening, Geir Lundberg
Lundberg, tok
for seg islendingene og Færøyene på Nord-Norges Rederiforening før helga.
– Nå har vi hørt at importrestriksjoner ikke kan komme
TURBOSERVICE
WWW.SEVI.NO – TLF 700 85 500 - DØGNVAKT
– Nye turboar
– Bytteturboar
– Overhaling og service
– Balansering
Fakta: makrellkrigen
QQNorge, EU og Færøyene
fordelte makrellkvotene seg
imellom fram til og med 2009 på
bakgrunn av en trepartsavtale
fra midten av 1990-tallet.
QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
Færøyene.
QQIsland ble i 2010 part i kyststatsforhandlingene.
QQDet har ikke lykkes partene
å bli enige om ei kvotefordeling
verken for 2010 eller 2011.
12
onsdag 16. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
UTENRIKS
Snabeluer: NEAFC-landene ble før helgen enige om ei snabeluerkvote i
Smutthavet på 7500 tonn. Det representerer en liten nedgang fra årets 7900
tonn.
Fakta: makrellkrigen
QQNorge, EU og Færøyene
fordelte makrellkvotene seg
imellom fram til og med 2009 på
bakgrunn av en trepartsavtale
fra midten av 1990-tallet.
QQFra 2006 - 2007 økte utbre-
delsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
QQFærøyene.
QQIsland ble i 2010 part i kyst-
statsforhandlingene.
QQDet har ikke lykkes partene å
ble enige om ei kvotefordeling
verken for 2010 eller 2011.
Lundberg.
FiskeribladetFiskaren 311011
God sesong
FiskeribladetFiskaren 161111
Johan Williams ble president i NEAFC
med framferden sin.
STRID: Norske redere liker ikke at Island skryter av alle makrell-millionene sine.
MONTASJE: KETIL SVENDSEN
Tidligere
ekspedisjonssjef Johan
Williams i
Fiskeri- og
kystdepartementet ble
sist uke valgt
til president
for tre år i den
Johan
Williams
nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC).
Williams var selv ikke til
stede under valget. Han måtte
forlate møtet i London på
grunn av en akutt øyensykdom, og starter tilværelsen
som president som sykemeldt.
Den tidligere ekspedisjonssjefen har de siste årene hatt
flere internasjonale fiskerioppdrag, blant annet gjennom
FN-organisasjonen FAO. Han
har også hatt ansvaret for et
fiskeriforvaltningsprosjekt i
Vietnam.
Årmsøtet i NEAFC ble ellers
av den rolige sorten, til tross
for den labile situasjonen
rundt makrellforhandlingene.
– Ett av de roligste møtene
jeg har vært på, oppsummerer Fiskebåt og Fiskarlagets
Audun Maråk etter uka i
London. Av størst viktighet
er det kanskje at partene ble
enige om en omforent kolmuleavtale.
Den sikrer Russland det
aller meste av det internasjo-
nale fisket i Smutthavet basert
på et omfattende historisk
fiske. Russland reservert seg
mot årets kolmuleavtale fordi
de mente totaltkvota på bare
41.000 tonn og den ditto lave
andelen på Smutthullet var
satt altfor lavt.
I år ertotalkvota på nesten
400.000 tonn.
Totalverdien på årets makrellsesong endte på 775 millioner
norske kroner (se egen sak).
Tallet skal være førstehåndsverdi, altså prisen som er gitt
fra fartøy til kjøper.
Administrerende direktør
Audun Maråk
som også stilte
på årsmøte til
Nord-Norges
Rederifore ning er skep- Audun
tisk til disse Maråk
tallene. Han
har vært representant fra Norges fiskarlage i forhandlingene
de siste årene, og har fulgt prosessen nært.
– Hvis vi skulle hatt en forhandlingsløsning innenfor forsvarlige rammer måtte vi hatt
en åpen diskusjon om adgangen
til norske farvann som ville gitt
dem tre-gangen i verdi. I tillegg
ville en hatt lavere fangstkostnader. Men forutsetningen er
at vi finner en løsning på et
annet nivå enn det Island har
ambisjoner om, sier Maråk til
Fiskeribladetfiskaren.no.
totalkvota. Verken Maråk eller
Lundberg tror på noen snarlig forhandlingsløsning, der
kyststatene blir enige om neste
års makrellkvote. Lundberg
viser også til at kanskje bør soneadganger og andre fiskeslag
kobles inn som et resultat av
uenigheten.
– Når det er sagt så vil jeg si
at alle nasjonene må ha felles
mål, nemlig å ha god forvaltning av våre fiskeressurser.
Jeg håper Island og Færøyene
tilslutt vil innse at de ikke over
natta kan bevilge seg like store
og til dels større kvoter enn de
nasjonene som har høstet på og
bidratt til at bestandene har
nådd rekordstore størrelser,
mener Lundberg.
Du kan høre makrelltornadoen
fra de to rederhøvdingene på
fbfi.no
dien på 775 millioner norske
kroner er prisen fra fartøyet
til produksjonsanlegget, ofte
gjennom et fiskemarked.
Altså pris til første kjøper,
ikke eksportverdi eller konsumpris.
Som FiskeribladetFiskaren
har skrevet før mener islendingene at 90 prosent av årets
totale fangst av islandske
fartøy gikk til konsum - og
ikke mel og olje, på grunn av
god kvalitet.
– Nå må politikerne våkne
FiskeribladetFiskaren
28.11.11
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 25. november 2011
Jan Arne Lerbukt I NordNorges Rederiforening mener
leveringsforpliktelsen er
fullstendig uthulet.
– Nå må politikerne ta grep,
sa Lerbukt til Nord-Norges
rederiforening.
I debatten som fulgte etter
innledningen til regiondirektør Hermod Larsen på
årsmøtet i Tromsø før helgen,
sa Lerbukt at politikerne må
våkne.
Han viste til Fiskeridirek-
torates tall om at cirka 242.
tonn tråltorsk til nå er landet i
Nord-Norge.
– Hvor mye av denne fisken
kommer fra aktører med
adresse Nord-Norge, spurte
Lerbukt, og viste til at det
største rederiet er lokalisert
på Aker brygge.
– Landingsforpliktelsen er
fullstendig gjennomhullet,
og her er noe å ta tak i for
politikerne i Nord-Norge, sa
Lerbukt.
FiskeribladetFiskaren 251111
775 millioner norske kroner
håvet islendingene inn på
årets omstridte makrellsesong, som slett ikke alle
nordmenn synes islendingene
har rett på.
Hos Fiskistofa på Island
som tilsvarer det norske
Fiskeridirektoratet opplyser
de at verdien av årets tilbakelagte makrellsesong endte
på nær 16 billioner islandske
kroner, eller 775 millioner
norske kroner.
Gjennomsnittsverdien på
fangstverdien var på 1000
islandske kroner per kilo.
Totalfangsten av islendingene endte på 158.901 tonn.
Informasjonsavdelingen til
Fiskistofa presiserer at ver-
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
BERGEN
TURBOSERVICE
– Nye turboar
– Bytteturboar
– Overhaling og service
– Balansering
WWW.SEVI.NO – TLF 700 85 500 - DØGNVAKT
Ikke brudd i Finnmark
z levering
Nå kan Kjell Inge Røkke
få noen ekstra kort i
ermet fra Fiskeridirektoratets Hermod Larsen.
Direktoratet finner ingen brudd på leveringsforpliktelsene de siste
tre årene i Finnmark.
uten at han vil gå nærmere inn
i politikken av dette.
– Vi bare sjekker forskriften
og har ikke avdekket noen som
har fusket med denne. Debatten
om endring av forskriften er på
sin plass.
Det handler om Aker Seafoods nå, men det er mange
som har leveringsforpliktelser
i nord.
Men Aker Seafoods blir i ei
spesiell stilling siden de har
både trålere og anlegg, og har
kanskje særlig ansvar på grunn
av det, presiserer han til Fiskeribladetfiskaren.no.
Maråk ser også faren for at
tiltak fra EU kan virke som et
Islandsk «piratfiske» for 775 millioner
tveegget sverd. Han er derfor
opptatt av at tiltakene ikke skal
kunne brukes til andre formål
enn de er ment for.
– Jeg vil tro at de blir innrettet slik at så ikke skjer, sier
han.
Tiltakene mener han kommer som erkjennelse fra EU
av at det ikke nytter å møte
Island og Færøyene bare med
forhandlinger.
– Norge og EU har kommet
Island og Færøyene i møte, men
de har stått på sitt. Det er nødvendig med andre typer tiltak,
men de må være effektive, sier
Maråk.
Tone Anita Karlsen
Tromsø
I stedet leveres det formidabelt
i nord, skal vi tro tallene til regiondirektøren.
Regiondirektør Hermod
Larsen kaster seg inn i Aker
Seafoods-debatten som herjer
Nord-Norge for tida. Spørsmålet
er om leveringsforpliktelsene
vil bli overholdt i framtida, når
Aker Seafoods omstrukturerer
selskapene.
– Ikke reell
– Leveringsforpliktelser som
forskriften nå er gjelder og
vi har ikke oppdaget noen i
Finnmark som ikke har fulgt
den i 2009, 2010 og 2011, sa
Hermod Larsen på årsmøtet
i Nord-Norges rederforening i
Tromsø i går.
Han sier at debatten om at
noen har brutt leveringsforpliktelsene derfor ikke er reell. Men
debatten om man skal endre
forskriften kan være mer reell,
Historisk gjennomgang
Han tok seg tid til en historisk
gjennomgang av leveringsforpliktelsen som kom i 2003, for
de nordnorske rederne. I 2007
ble den endret til en tilbudsplikt
der fartøyene kun forplikter seg
til å tilby fangsten til anleggene.
Men her er også kommet kosmetiske endringer i 2010 med
blant annet at anleggene skal
levere plan for leveranser hvert
halvår, noe finnmarkingene er
flinke til i følge Larsen. Det siste
leddet som er endret er at her
er krav til bearbeidingsplikt
på land.
Landes mye
Regiondirektøren påpekte at
her står det ikke noe om fryst
eller fersk råstoff, og siden det
ikke er lønnsomt å tine fryst
kan man tilby fangsten til hele
landet, og i Finnmark er det veldig få som byr på fryst råstoff.
Men ifølge Larsen er det
”
Vi bare sjekker
forskriften, og har ikke
avdekket noen som
har fusket med denne
Les mer
på fbfi.no
Hermod Larsen
MØTTES: Regiondirektør i Fiskeridirektoratet Finnmark, Hermod Larsen, finner ikke brudd på
leveringsplikten i Finnmark. Han innledet debatten på Nord-Norges rederiforening i Tromsø i
går sammen med havforsker Harald Gjøsæther. FOTO: TONE ANITA KARLSEN
slett ikke så svart som det kan
høres ut i Aker-debatten. Her
leveres formidable mengder
fisk i nord. Per uke 46 i år er
det landet 242.000 tonn torsk i
Nord-Norge, og nesten 100.000
av disse tonnene er landet i
Finnmark mens totallevering
for hele landet bare ligger på
litt over 300.000 tonn.
– Det blir landet masse fisk
og produsert mye men en og
del går også fryst ut, og det er
jo forståelig på grunn av pris-
forskjellen mellom frosset og
fryst råstoff, sa Larsen.
– Det leveres formidabelt i
Nord-Norge, la han til.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 27
NYBYGG – MOTOR – VERKSTED
[email protected]
Telefon: 77 05 90 27
Se video på
fbfi.no
www.selfa.no
Banebrytende
Forslaget fra kommisjonen går
nå videre til Europaparlamentet
og Rådet. – De berørte landene
vil bli gitt en mulighet til å bli
hørt før tiltakene blir vedtatt,
og til å iverksette korrigerende
FORSLAG: EUs fiskerikommisær Maria Damanaki har sendt et forslag til EU-parlamentet for
sanksjoner mot det islandske og færøyske makrellfisket. FOTO: ELIN HØYLAND, DN
tiltak for å unngå å bli rammet
av dem, heter det i meldingen
fra kommisjonen.
– Dette er et banebrytende
tiltak.
Dersom det får støtte av medlemsstatene og Europaparlamentet, vil vi for første gang få
et effektivt rettslig instrument
til å hjelpe oss med å sikre bevaring av fiskebestander som
EU deler med andre land, sier
EUs fiskerikommisær Maria
Damanaki.
– Dette er svært viktig for våre
fiskeriavhengige samfunn og
den langsiktige bevaringen av
fiskebestanden, samt i forbrukernes og samfunnet for øvrig
sin interesse, sier fiskerikommisæren.
”
Vi mener at tiltakene bør rettes mot fiskeprodukter fra Island
og Færøyene generelt,
og ikke bare for makrell
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund
FiskeribladetFiskaren 16.des.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
– EU kan ikke mene dette seriøst
– Jeg finner
det ikke
troverdig at
EU seriøst
vil vurdere
å søke slike
tiltak.
Det sier
Tomas
Islands
Heidar
forhandlingsleder i makrellforhandlingene, Tomas H. Heidar til EUkommisjonens forslag om å
innføre handelsrestriksjoner
mot Island i makrellstriden.
Han mener det ganske klart
at slike handelsrestriksjoner
vil være i strid med både
EØS-avtalen, EFTA-avtalen,
WTO-avtalen og andre internasjonale handelsavtaler.
Heidar viser også til at det
allerede finnes et regelverk
som hindrer ikke bærekraftig
fiske, både i islandsk og norsk
rett. – Ifølge islandsk lov har
utenlandske fartøy som fisker
på delte bestander hvor det
ikke er noen forvaltningsavtale, ikke lov å lande sine
fangster i islandske havner.
Identiske bestemmelser
finnes i norsk rett, og det samsvarer med relevante bestemmelsene i EØS-avtalen, viser
Heidar til.
– Islandske myndigheter
vil åpenbart ikke motsette
seg de samme reglene som
gjelder for landing for islandske fiskefartøy i utenlandske
havner, som de som gjelder
for landing av utenlandske
fiskefartøy i islandske havner,
sier Heidar. Han viser til
at makrellfisket til islandske fartøyer de siste årene
utelukkende har funnet sted
innenfor Islands 200-milssone, og at alle fangster har
blitt landet i islandske havner
og behandlet på Island.
Over nyttår skal det være
nye konsultasjoner mellom de
fire kyststatene for makrellfisket i 2012. Heidar sier at
Island etter all sannsynlighet
vil fastsette en uendret andel
i fisket for 2012, rundt 16
prosent.
– Vi kan ikke utelukke
muligheten for å gjøre et siste
forsøk på å nå en enighet, men
EU og Norge må revurdere
sin posisjon nøye hvis det skal
være noe håp om framgang i
et slikt endelig møtet.
– En avtale må ta hensyn
til det faktum at en fjerdedel
av makrellbestanden de siste
årene, tilsvarende rundt 1,1
millioner tonn, vandrer årlig
inn i den islandske økonomiske sonen, for å søke føde i
4-5 måneder.
Intet bytte
– Blant annet ved å innvilge
seg selv kvoter i overkant av 20
prosent av totalkvoten.
Noe som klart overskrider
Færøyenes sonetilhørighet,
sier hun.
– I lys av denne situasjonen
anser Norge at det ikke er ønskelig med en kvotebytteavtale
i 2012, sier ministeren som vi-
ser til at Færøyene er godt kjent
med Norges standpunkt.
Beklagelig
Den færøyske fiskeriministeren
Jacob Vestergaard mener det er
sterkt beklagelig at Norge ikke
vil forhandle med Færøyene om
en fiskeriavtale.
– Sjøl om vi er uenige i ett
spørsmål, så bør ikke det
stenge for å kunne samarbeide
på andre områder, sier han og
mener uenigheten om makrell
bør sees uavhengig av andre
områder Norge og Færøyene
har hatt avtaler for på fiskeriområdet.
Balansert
Fiskeriavtalen vil ikke ha så
store konsekvenser for Færøyene, mener han, siden det er
snakk om en balansert avtale
som inngås mellom de to kyststatene, men for enkelte fiskere
vil det ha konsekvenser.
– For de som har tilpasset sitt
fiske etter avtalene, vil det ha
”
sjøl om vi er uenige i ett spørsmål, så
bør ikke det stenge for
å samarbeide på andre
områder
Jacob Vestergaard, færøysk
fiskeriminister
konsekvenser, men for Færøyene betyr det ikke så mye, sier
Vestergaard.
Merkelig
Han finner det merkelig at
Norge kan inngå en avtale med
Island, og ikke med Færøyene.
Norge og Island inngikk i 2010
på nytt en fireårig avtale, der
Island får kvoter på torsk i Barentshavet. Avtalen er som en
konsekvens av Smutthullfisket
som Island bedrev på 1990-tallet.
– Vi finner det merkelig at
Norge kan ha en slik avtale med
Island, og ingen avtale med
Færøyene på fiskeriområdet.
Færøyene har aldri utfordret
Norge i Smutthullet, viser den
færøyske ministeren til.
Stiller spørsmål
Advokat Torben Foss i PricewaterhouseCoopers var leder for
Fiskeridirektoratets juridiske
kontor i 1979, da avtalen med
Færøyene ble inngått for første
gang.
Han sier til FiskeribladetFiskaren at han stiller spørsmål
ved om Norge kan la være å
forhandle med Færøyene, noe
han mener Norge er forpliktet
til i den bilaterale avtalen vi
inngikk med Færøyene i 1979.
– Jeg forstår at det ikke lar
seg gjøre å finne en bilateral
enighet om de pelagiske fiskeriene, men for torskefiskeriene
burde det latt seg gjøre, mener
han.
FiskeribladetFiskaren 7.3.12
Hvordan
revideres
levende fisk?
[email protected]
Telefon: 932 56 325
Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet, sporbarhet og leveransesikkerhet.
Innen oppdrett er Ernst & Young et kompetansesenter med kunder fra en rekke
nasjonale og internasjonale selskaper. Vårt nettverk av spesialister fokuserer
på revisjon, rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet.
For mer informasjon se www.ey.no/fisk
Fakta: Færøyene
QQBestår av 18 øyer med 48.372
mennesker (1. jan 2012).
QQHar et statsbudsjett på ca. 5
milliarder danske kroner, og får
610 millioner kroner fra Danmark
for å kunne ha samme levestandard, som andre nordiske land.
QQBNP på ca. 12,5 milliarder
kroner.
QQCa. 95% av eksporten kommer
fra havet.
Lederen for
Pelagisk
Forening,
Jonny Lokøy,
håper på en
løsning i makrellstriden.
Han vil ikke
Jonny Lokøy
legge skylden
på færøyske
fiskere for striden, men på
myndighetene der, som
tillater et storstilt overfiske,
der utenlandske fartøyer og
arbeidere slippes til.
I et vedtak fra årsmøtet i
Pelagisk Forening sier de at
det er uheldig at enkeltnasjoner velger en konfrontasjonslinje ved fordeling av
fiskeressurser. Årsmøtet er
imidlertid fornøyd med at
det er enighet mellom Norge
og EU i forhandlingene om
makrell. De oppfordrer de
norske myndighetene om å
legge makrellsaken på et høyt
politisk nivå, hen mot islandske og færøyske myndigheter,
uten at den blir «offeret» i
forhold til andre utenrikspolitiske saker.
Årsmøtet mener at en
naturlig utvikling nå er å
gjennomgå alle fiskeriavtaler
med Island og Færøyene, for
om «mulig terminering inntil
saken har funnet en akseptabel løsning».
På årsmøtet i Pelagisk Forening sa avdelingsdirektør
Ann Kristin Westberg at det
er nær kontakt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og
Utenriksdepartementet i makrellsaken, og at utenriksminister Jonas Gahr Støre har
hatt møter med sin kollega
i EU, i tillegg til møtene den
norske fiskeriministeren har
hatt med fiskerikommisær
Maria Damanaki.
Øker fiskepris
EsbjErg: Fiskemelfabrikken
TripleNine 999 med avdelinger i Esbjerg, Thyborøn og
Hvide Sande etterbetaler 40
øre per kilo industrifisk levert
til fabrikken av andelshaverne
i april. Årsaken til etterbetalingen er at råvareprisen stiger,
og andelshaverne til 999 får
samme pris som andre. Det
gir mellom 1,85 og 2,05 kroner per kilo. Samme økning vil
skje for fisk landet i mai.
Strandryddedagen
NorgE: Nær 300 ryddeaksjoner gikk av stabelen i forbindelse med årets strandryddedag. Det er 100 flere enn i fjor
høst, da aksjonen ble arrangert for første gang. Det betyr
at alle sommerens båtfolk og
badeengler kan se strendene
ryddet og fri for søppel når
sesongen starter.
Nasjonalpark
lillEbælt: Fiskerne i Lillebælt er lite begeistret over forslaget om å gjøre Lillebælt og
kystene der til nasjonalpark.
Danmarks Naturfredningsforening foreslår en slik park,
og at det blir forbud både mot
bunntrål og blåskjellfiske.
– Det her handler om at
man vil utelukke en gruppe
mennesker fra jobben de
utfører, sier formannen i den
lokale fiskeriforeningen Allan
Buch til Danmarks Radio.
Beslaglegger
DaNmark: Danske oppdrettere produserer 40.000 tonn
ørret og blåskjell i året, samme mengde de siste ti årene.
På grunn av miljøkrav er det
umulig å øke oppdrettet, noe
oppdretterne beklager.
gjensidige.no
MAKRELL: Den færøyske fiskeflåten kan fiske hele totalkvoten
av makrell, mener direktøren i Sjöborg PF-gruppen, Tummas
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
Justinussen. Her fra Torshavn. ILL.FOTO
Ser på russisk makrell
145.000 tonn. Til sammen gir
dette 871.000 tonn makrell
som skal fanges av disse landene i år, viser Westberg til.
Med en russiske kvote på
62.000 tonn vil overbeskatningen øke ytterligere, og
Norge ønsker nå samtaler
med Russland om hva som er
begrunnelsen for kvoten de
har satt.
Lokøy gjenvalgt
valg: Jonny Lokøy ble gjenvalgt
til leder for Pelagisk Forening.
Med seg får han
Egil Hansen, som nestformann
og øvrige styremedlemmer Lars
Magne Eidesvik, Karstein Stølen,
Kristian Sandtorv og Andreas
Leine. Alle ble gjenvalgt.
I tillegg er styret utvidet med
ett medlem, Rune Hovden.
A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no
Russland har gitt seg sjøl en
kvote på 62.000 tonn makrell
i 2012. – Dette er noe vi bør
snakke med russerne om, sa
den norske forhandlingslederen, avdelingsdirektør Ann
Kristin Westberg i Fiskeri- og
kystdepartementet, til årsmøtet i Pelagisk Forening.
Den russiske kvoten er nær
ti prosent. Russland bytter
også til seg 30.000 tonn fra
Færøyene, som de fisker i færøysk sone. Tidligere har ikke
Russland hatt egen kvote,
men fisket på tredjelandskvoten, som har vært satt til fem
prosent av makrellkvotene
årlig.
Totalkvoten for makrell er i
år på 642.000 tonn. Av denne
har Norge og EU blitt enige
om en kvote på 181.085 tonntil
Norge og 396.468 tonn til EU.
Færøyene og Island har satt
kvoter på 148.000 tonn og
.... og vi trygger deg og din familie
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring,
ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid.
Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap.
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
Bud og Hustad
Nordlys
Gjensidige
55 55 74 00
71 26 67 00
75 54 40 88
03100
8 NYHETER
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Rogn: En dansk undersøkelse viser at det ikke alltid er torskerogn i hermetikkbokser det står «Rogn» på. En test viser at
kun fire av ti typer inneholder rogn fra torsk.
Får ikke
pensjon
z pensjon
Aktiv fisker og pensjonist Svein O. Lillevik
(73) i Mehamn betaler
pensjonstrygd og produktavgift til felleskassa,
men vil ikke få en krone
tilbake for dette.
Einar Lindbæk
Ålesund
Årsaken er at Lillevik begynte
som fisker som 60-åring. Fra
fylte 60 år slipper fiskerne å
betale den årlige premien
for Pensjonstrygd for fiskere,
men må fortsette å betale pensjonstrekket på 0,25 prosent
av fangstverdien så lenge de
leverer fisk. Årspremien er for
tiden på 5860 kroner.
PENSJON: Tusenlappene ruller inn i felleskassen, Pensjonstrygd for fiskere, fra årsavgift og
omsetningsavgift i fiskeomsetningen, men mange av fiskerne som betaler inn omsetningsavgiften, får ikke noe utbetalt i pensjonstrygd. FOTO: ELIN HØYLAND.
Garantikassen svarer
Rådgiver Arve Yttersian i Garantikassen for fiskere, svarer
her på spørsmål fra FBFI om
fiskerpensjonen:
– En fisker som ikke har
betalt årspremie for 750 uker
(15 år) til pensjonstrygden for
fiskere og/eller pensjonstrygden for sjømenn når han fyller
60 år, har ikke rett til utbetaling fra pensjonstrygden for
fiskere.
Har han da krav på å få
de innbetalte årspremiene
tilbakebetalt?
– Innbetalt premie tilbakebetales minus det som
er innbetalt for de første 75
ukene.
– Får vedkommende da
automatisk tilbakebetalt
innbetalte årspremier som
han har krav på når han fyller
60 år eller må han gjøre noe
aktivt selv for å kreve pengene tilbakebetalt?
– Delvis forhåndsutfylt
skjema blir sendt den en-
kelte fisker noen måneder før
vedkommende fyller 60 år.
Den enkelte må underskrive
skjema og returnere dette
til oss for å få tilbakebetalt
premie.
– Alle må betale 0,25
prosent i omsetningsavgift
av brutto fangstverdi som
delfinansiering av Pensjonstrygden for fiskere.
Betyr det at de som ikke har
vært fiskere eller sjømenn
lenge nok til da, og ikke drar
nytte av utbetalingene, er
med på å finansiere ordningen med innbetaling av 0,25
prosent gjennom omsetningsavgiften og de ukene de ikke
får tilbakemeldt for innbetalt
årsavgift?
– Omsetningsavgiften
delfinansierer Pensjonstrygden for fiskere. Dette betyr at
alle fiskere som innbetaler
omsetningsavgift gjennom
levering av fangst er med på å
finansiere ordningen.
Fakta: pensjonstrygd
QQFiskerpensjonen, Pensjons-
trygd for fiskere, utbetales som
tillegg til arbeidsinntekten din fra
du fyller 60 til du blir 67 år.
QQPensjonen er med andre ord et
supplement som gjør det mulig
å trappe ned aktiviteten fram til
pensjonsalderen, om du ønsker
det.
QQMedlemspremien til fiskerpensjonen fordeles på to årlige
innbetalinger med forfall 31.
mars - 31. juli.
QQOrdningen er obligatorisk for
alle på blad B i fiskermantallet.
QQAlle over 15 år med fiske
eller fangst som hovednæring
(heltidsarbeid i minst 20 uker
i året) er pliktige medlemmer
i pensjonstrygden for fiskere.
Medlemspremien gjelder hele
kalenderåret. Det vil si at hvis
du betaler medlemspremien for
hele året, får du godskrevet 52
pensjonsgivende uker.
Kilde: Garantikassen for fiskere.
Kan søke
Fiskere som ikke har 750 uker
(15 år) med innbetalt årspremie
for Pensjonstrygd for fiskere
når de er 60 år, får ingen ting
igjen for innbetalingen, men
kan søke om å få de innbetalte
årspremiene for 675 uker tilbakebetalt. Fiskerne fortsetter å
betale pensjonstrekket på 0,25
prosent inn til pensjonskassen.
I praksis kan det bety at en
fisker som kommer inn i yrket
som heltidsfisker fra han er 45
år, betaler omsetningsavgift for
å finansiere Pensjonsordningen
for fiskere resten av yrkeslivet
som fisker, uten å få noe igjen
for det i pensjon.
Det er salgslagene som foretar pensjonstrekket eller omsetningsavgiften, som er 0,25
prosent av total fangstverdi.
Før 45 år
Pensjonstrekket er delvis med
på å finansiere Pensjonstrygden
for fiskere, men bare med de
som begynte som fisker før de
var 45 år og har grunnlag for
å få fiskerpensjon fra de er 60
år.
Det er Garantikassen for fiskere (GFF) som administrerer
pensjonskassen for fiskere etter
oppdrag fra FKD. GFF krever
inn årspremien.
Kan ikke svare
Lillevik har tatt saken opp
både med Norges Råfisklag
og Garantikassen for fiskere,
men ingen har kunnet svare
han om hvor han kan søke om
å få tilbake det innbetalte pensjonstrekket eller hvor mye han
har til gode.
– Jeg møter veggen over alt
og aner ikke hvor jeg eventuelt skal søke for å få pengene
tilbake. Jeg vil tro det er andre
i samme situasjon som meg og
som kanskje ikke vet om de kan
søke om å få innbetalt pensjon
tilbakebetalt, sier Lillevik.
Får ikke noe
Men Lillevik er ikke i posisjon til
å få tilbakebetalt noe fordi han
bare har betalt pensjonstrekket
og ikke årspremien.
– Det er bare de som har innbetalt årspremien i Pensjonstrygd for fiskere mange nok år,
og som ikke er i posisjon til å
få trygd, som kan få tilbakebetalt årspremien fra Garantikassen for fiskere. Innbetalt
pensjonstrekk på 0,25 prosent
av fangstverdi blir uansett ikke
tilbakebetalt, sier rådgiver
Arve Yttersian i Garantikassen for fiskere.
På Blad B
Den tidligere elektrikeren og
jernevarehandleren, satset
på fiskeri som 60-åring. Han
var heltidsfisker på blad B til
”
Det er bare de som
har innbetalt årspremien i Pensjonstrygd for
fiskere mange nok år,
og som ikke er i posisjon til å få trygd, som
kan få tilbakebetalt
årspremien.
Arve Yttersian, rådgiver i Garantikassen for fiskere
han falt for aldersgrensen som
70-åring, måtte selge sine to
kvoter og ble plassert på Blad
A som deltidsfisker.
Nå er han tilbake på Blad B
etter at det ble innført en ny
ordning i år, som gjør at fiskere
kan være på Blad B til de er 75
år.
– Det betyr ikke så mye om
jeg er på Blad A eller B, men
jeg får fiske en helt konegrabbekvote som Blad B-fisker mot
en halv kvote som Blad A-fisker.
Ellers er det kjekt å slå seg på
bryst overfor fiskerkamerater
at jeg fortsatt er Blad B-fisker,
sier Lillevik, som fastslår:
– Det er aldri for sent å bli fisker, men man kan tydeligvis lett
komme for sent til å få gleden
av fiskerpensjonen. Noe er riv,
ruskende galt med systemet,
sier Lillevik.
[email protected]
Mobil: 93256323
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
Fakta: NORDSJØtORSk
QQTorsken fra Nordsjøen og
Skagerrak betraktes som èn bestand, men har hver sine kvoter:
26.475 tonn i Nordsjøen og 3.783
tonn i Skagerrak.
QQEU har 83 prosent av kvoten i
Nordsjøen, Norge 17 prosent.
QQDanmark har meste parten av
torskekvoten i Skagerrak, Norge
har bare 123 tonn torsk der.
QQI tillegg til torsk som landes
er det utkast, men ingen vet helt
hvor mye.
TORSKEAUKSJON: Går det
som forskerne tror, blir det
mer torsk i gruppe 1 og 2 på
auksjonen i Hirtshals framover, fra fire kilo og oppover.
ARKIVFOTO: GUNN HEDBERG
Nordsjøtorsken vokser
z miljø
Global oppvarming er
årsaken til at torsken i
Nordsjøen vokser raskere enn normalt, trass i
at den gyter tidligere nå
enn for 30 år siden.
Gunn Hedberg
Hvaler
Torsken er vekselvarm. Når
vannet blir varmere, går alle
livsprosessene til torsken raskere, ifølge dansk forskning.
– Torsken fordøyer maten
raskere i varmere vann og
omsetter den til ekstra mye
muskelvev, sier marinøkologen
Peter Grønkjær til Videnskab.
Tall fra ICES
De danske forskerne har brukt
tall fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES til de
oppsiktsvekkende funnene.
Der fins data på hvor varmt
havet har vært til forskjellige
tider, og hvor stor torsken var
på tilsvarende tidspunkt.
Hvor torsken befant seg og
når den ble kjønnsmoden fins
også tall for. Ved å koble alle
tallene sammen konkluderer
forskerne med at endringen i
vekta skyldes endringer i temperaturen.
Torsken vokser
Det har lenge vært slik at torsken i Nordsjøen blir tidligere
kjønnsmoden enn torsken i
nord, fordi det fiskes så hardt på
den. Da må fisken bruke energi
”
Rundt 1980 ble det
landet nesten 300.000
tonn torsk fra Nordsjøen, ti ganger mer enn i
dag.
Havforskningsrapporten 2012
på å gyte, istedenfor å vokse.
Men ifølge Grønkjær har den
stigende vanntemperaturen de
siste 30 årene mer enn oppveid
dette. Istedenfor å minske i
størrelse, vokser den.
Toppårene for torsken i Nordsjøen var rundt 1980.
Da ble det landet nesten
300.000 tonn, ti ganger mer
enn i dag. Ifølge Havforsknings-
instituttet var det reelle tallet
det dobbelte, 600.000 tonn, på
grunn av omfattende svartfiske.
Økosystem i endring
Det er også den eneste fordelen
torsken i Nordsjøen har i kampen for å overleve. Nettopp det
at vannet blir varmere fører til
at økosystemet endres.
Krepsdyrene torsken lever
av endrer seg, slik at yngelen
får vansker med å overleve. Det
gjelder særlig sør i Nordsjøen.
Torsken søker mot nord og
kaldere hav.
Torskebestanden i Nordsjøen
og Skagerrak sees på som én
bestand, men forvaltes likevel
hver for seg. Ett problem for
forvaltningen er at ingen vet
hvor stort utkastet er, og ifølge
ICES har den for dårlig reproduksjon.
Fiskerne i Nordsjøen og Skagerrak har en torskekvote på
vel 30.000 tonn. I tillegg er det
i år en tilleggskvote på 3.177
tonn.
Den går til danske fartøy som
har full videoovervåking om
bord.
Østersjøtorsken
Torskefisket i Østersjøen er viktig for landene rundt. Mesteparten av inntektene fra torsk både
for Sverige og Danmark kommer fra dette havområdet.
I Østersjøen har ikke torsken
samme mulighet til å unnslippe
varmere vann i sør. Nord i Østersjøen er det en temperatur
som passer torsken, men der
er vannet for lite salt til at den
kan overleve.
[email protected]
Telefon: 69 37 75 54
Vil ha fortgang i sjøkartleggingen
Dybdemålingene langs kysten
i forbindelse med moderniseringen av norske sjøkart må
forseres kraftig, mener Nordland Fylkes Fiskarlag.
Styret i fylkeslaget har vurdert den framdriftsplanen som
Statens Kartverk arbeider etter,
og kommet til at det vil ta alt for
lang tid før de grunne områdene
nærmest kysten er kartlagt etter moderne målemetoder. En
slik prioritering av sikkerhet
synes styret ikke er sjøfarts- og
fiskerinasjonen Norge verdig,
heter det i et vedtak.I praksis
betyr dette at både fiskefartøyer
og andre fartøyer i dag seiler
etter oppmålinger som ble gjort
for opptil 100 år siden. Dette
foregår i kystområder der det
er et kjent faktum at moderne
målinger stadig avslører nye og
ukjente grunner som kan være
farlig for skipsfarten. Forsvarlig oppdatering av sjøkartene
ligger flere år fram i tid ifølge
Sjøkartverkets planer. Og tar
man med farvannene rundt
Svalbard, er det snakk om flere
tiår, ifølge fylkeslagsstyret.
Saken er et pengespørsmål,
og styret ber, via Norges Fiskarlag, regjering og Storting
om umiddelbart å øke bevilgningene til kartlegging av Norskekysten.
[email protected]
Telefon: 77059022
10 MIDTSKIPS
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
TORSKEPRIS 2011 –2012
*Størrelsesgradering for torsk
2,5-5 kg og over 5 kg ble fra
uke 53 i 2010 endret til 2,5-6,5 kg
og over 6,5 kg, og fra *uke 38
2011 til 2,5-6 kg og over 6 kg.
Gjennomsnitt NRL 2011-2012 u/15 m
2011 2,5-6*
2011 >6*
2012 2,5-6
201 >6
20
15
10
1
52
UKE
GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER
Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5
pris (SUH)
pris (SUH)
Pris gjelder største størrelse
Hyse
Sei
pris (SUH) pris(SUH)
Øst-Finnmark
17,51
14,74
8,62
Vest-Finnmark
17,29
14,52
9,32
9,98
9,8
Troms
17,33
14,76
10,1
10,08
Vesterålen
17,45
15,16
10,72
10
Lofoten
17,55
14,83
8,71
10,11
Øvrig Nordland
17,93
14,55
8,88
10
Trøndelag&Nordmøre
17,36
14,64
8,42
10,17
Totalt
17,43
14,7
9,16
10,07
Tonn
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Vesterålen
Lofoten
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
0
200
400
600
LEVERT KVANTUM I TONN
800
1000
1200
POLHAV: Et isfritt polhav kan bli en lovløs fiskeriregion hvis kke forvalterne kommer dit først. Nå anmoder
fartøy under 15 meter
Øst-Finnmark
Torsk
856
Vest-Finnmark
937
76
23
1036
Troms
431
22
41
493
Vesterålen
176
45
26
246
Lofoten
466
84
62
612
Øvrig Nordland
96
23
17
136
Trøndelag&Nordmøre
89
39
62
189
3051
370
259
3680
Total
ANTALL FARTØY
Hyse
82
Sei
28
Totalt
967
under 15 meter i fiske
Øst-Finnmark
Antall Fartøy
228
Fangstrater i tonn
4,24
Vest-Finnmark
334
3,10
Troms
277
1,78
Vesterålen
100
2,47
Lofoten
237
2,58
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
Total
98
1,39
202
0,94
1459
FANGST PER REDSKAPSGRUPPE
Tonn
Autoline
Torsk
21
Hyse
47
Sei
1
Totalt
69
Garn
1330
136
182
1648
Juksa
1007
2
38
1047
Line
515
92
6
613
Snurrevad
TOTALT
Kilde: Norges Råfisklag
178
93
31
303
3051
370
259
3680
Forskerne presser
z klima Vil ha felles front mot rovfiske i nye, isfrie
Havforskerne rundt
Arktis ber nå myndighetene i kyststatene rundt
Polhavet om å få til et
samarbeid som forhindrer rovfiske i de nye,
isfrie områdene i nord.
Terje Jensen
Harstad
Det er den amerikanske miljøorganisasjonen Pew Environment Group som har samlet inn
denne støtten fra over 2000 forskere som denne uka deltok på
den store forskerkonferansen
om det internasjonale polaråret
i Montreal i Canada.
«Verdens miljøvernminister»
Gro Harlem
Brundtla nd
innledet på
konferansen
hvor det også
deltok over 100
fra Norge av
de til sammen
rundt 2500
deltakere.
Harald Loen
Forskningstokt?
– De aller, aller fleste forskere
er nå enige om de utviklingstrekkene vi ser i Arktis, og det
er stort fokus på hva som vil
skje hvis og når polisen forsvinner. På konferansen ble det lagt
frem flere papirer og rapporter
om utviklingen fra andre deler av Arktis, rapporter som
støtter opp om det vi allerede
har registrert i våre områder,
forteller Harald Loeng på Hav-
forskningsinstituttet. Loeng
har forlengst tatt til ordet for
et norsk havforskningstokt
inn i Polhavet, og saken skal
til og med ha vært diskutert i
regjeringen.
Det registreres fisk stadig
lenger nord på nordsiden av
Svalbard og helt på kanten av
Polhavet, og spesielt arter som
lodde, sild, blåkveite og hval
kan tenkes å trekke over de omkringliggende sokkelhavene og
inn i selve Polhavet.
Ingen avtaler
Det finnes per i dag ingen avtaler som regulerer et fremtidig
fiske på toppen av jorda. Det er
dette hav- og miljøforskerne nå
vil bidra til å få på plass.
Anmodningen via Pew går ut
på at de fem kyststatene som
grenser til Polhavet - USA,
MIDTSKIPS 11
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
«Point of no return»
r polforskerne om et initiativ i så måte fra de fem kyststatene rundt Arktis. ILL.FOTO
For andre gang på bare fire år
var Polhavet isfritt sommerstid i fjor. Det kan få omfattende klimatiske konsekvenser
på sikt. På Svalbard sist høst
påviste den amerikanske
klimaforskeren James Overland at vindstrømmene rundt
Arktis snudde i kjølvannet av
den første isfrie sommeren
i 2007. Isfritt hav vil også
kunne aksellerere den globale
oppvarmingen ved at solstrålene i Arktis absorberes i hav,
mens de reflekteres på isen.
Overland viste på Svalbard til
en nylig offentliggjort rapport
som konkluderte med at over
50 prosent av «issammenbruddet» i Arktis er menneskeskapt.
– Så lenge vi har økende
CO2-utslipp, er det ingen vei
tilbake, sa Overland som den
gangen karakteriserte utviklingen som en slags dødsspiral som man nå er inne i.
Tema for den store polarårkonferansen i Montreal denne
uka har nettopp vært «fra
kunnskap til handling» Forskerne frykter at det går for
seint å få på plass klimatiltak
som kan snu utviklingen.
– I Montreal denne uka
snakket man mye om såkalte
«tipping points» eller «points
of no return». Personlig synes
jeg dette er en kanskje vel
dramatisk beskrivelse, mener
Loeng på Havforskningsinstituttet.
r på for Polhav-forvaltning
e fiskeområder
12 NYHETER
fredag 9. september 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
NYHETER 13
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 9. september 2011
Svalbard: Et 50-talls forskere som alle har hovedfokus
på Barentshavet og Arktis, har denne uka utvekslet forskningsstatus på et symposium på Svalbard.
Telefon
– www.llentab.no
Telefon
97 97
70 70
73 73
00 00
– www.llentab.no
Rokker ved kuldebalansen
Vinden snur på den nordlige
halvkula som et resultat av
issmeltingen. Det slipper
kulden ut fra Nordpolen, og
bidrar til mer ustabilt vær
både i Skandinavia og på det
amerikanskje kontinentet.
Normalt går vinden fra vest
mot øst nærmest i en sirkel
rundt Nordpolen, det som
ekspertene betegner som
Polar Vortex. Denne vinden
stenger på en måte kulden
inne på Nordpolen. Men i
2008. året etter den formidable issmeltinga i Arktis, så
snudde denne polare vinden.
Dette førte til at polkulden
slapp igjennom, noe som blant
annet ga fimbilvinter i New
York.
– Polar Vortex blir mer
ustabil med mindre sjøis,
og det gjør været mer uforutsigbart på den nordlige
halvkule. Generelt sett så vil
en varmere nordpol gjøre det
kaldere lenger sør. Men det
blir store variasjoner, mer
enn sykluser, forklarte James
Overland på forskersymposiet
til Havforskningsinstituttet i
Longyearbyen.
Barentshavet blir som Nordsjøen
Kr
Kr
ArKt
ii ArKt
e
z klima Arktis smelter
z klima Arktis smelter
2007 var et varmesjokk
for klimaforskerne i
Arktis. Den førte til at 42
prosent av den flerårige
havisen ble borte mellom 2004 og 2008. Nå
tegner 2011 til å bli et
enda verre år enn 2007.
Overland målinger så langt i
år som følger den samme foruroligende nedadgående kurven
som den man så i 2007.
– Det er en slags dødsspiral vi
er inne i. I 2010 og 2011 begynte
vi året med enda mindre is enn
i 2007. Da er vi enda mer utsatt,
konkluderte Overland foran et
50-talls norske og russiske forskere i Longyearbyen.
pessimistiske framtidsscenariene i ulike klimarapporter.
Nytt klimasjokk
Overland for sin del er for eksempel overbevist om at det
blir fritt for sjøis på og rundt
Nordpolen i god tid innen 2040.
I beste fall. Men det kan komme
før.
– Med alt det som har skjedd
de siste årene, er det mye som
tyder på at vi får oss minst en
ny, stor klimaoverraskelse i
løpet av de neste 20 årene. Og
antagelig er en tilnærmet katastrofe det eneste som virkelig
kan få opp den internasjonale
interessen rundt disse tingene,
sa en pessimistisk Overland
som til daglig holder til på
Pacific Marine Environmental
Laboratory i Seattle.
”
Vi ser et helt annet
Arktis enn for bare fem
år siden. Ingen trodde
at de klimeendringene vi har sett de siste
årene, ville komme så
fort.
trodde at de klimeendringene
vi har sett de siste årene, ville
komme så fort, fastslår Overland.
Aksellererer
Det dramatiske i situasjonen
er at et isfritt Arktis ikke reflekterer solvarmen tilbake i
atmosfæren, men tvert om absorberer varmen og dermed
aksellererer klimaskiftet som
kommer.
Med stort sette bare ettårig
is i Polhavet og de omkringliggende sokkelhavene, så blir det
stadig større sannsynlighet for
og stadig lengre perioder hvert
år med isfritt hav og aksellererende oppvarming.
lingen i USA nærmest i retning
av at stadig flere ikke tror på
global oppvarming. Klimaendringene blir ikke diskutert i
skolene. Ingen tar affære.
Det er nesten så man lurer på
vitsen med å lage en ny klimarapport i 2013, sa Overland på
Universitetet i Longyearbyen.
– Men vi gjør det nok, likevel,
la han til.
Han refererte blant annet fra
en nylig offentliggjort rapport
som konkluderte med at minst
50 prosent av «sammenbruddet» av sjøis i Arktis er men-
På det norskrussiske forskersymposiet
på Svalbard
denne uka,
pr e s e nt e r t e
den anerkjente
amerikanske
klimaforskeren Ja mes
«Verre enn verst»
I det lengste har forskerne håpet på at 2007 var et unntaksår,
en slags uheldig omstendighet
som man ikke ville se på nytt
igjen på årtier.
Når man nå ser ut til å få en ny
baksmell midt i fleisen bare fire
år etterpå, underbygger dette
bare forskernes stadig klarere
antydninger om at opphentingen og klimaendringene i Arktis går mye fortere enn selv det
man har tatt høyde for i de mest
James E. Overland, USA, amerikansk Arktis-ekspert
bard på veggen på studierommet i sin tid, og har studert Arktis hele livet. Denne uka var han
på øygruppa for første gang.
Men det var altså snakk om en
nokså nedslått polarforsker.
– Vi ser et helt annet Arktis
enn for bare fem år siden. Ingen
Sover fortsatt?
– Vi trodde at klimarapporten
som kom i 2007 og den påfølgende boka fra Al Gore skulle
vekke folk. Men nå går utvik-
Canada, Russland, Norge og
Danmark/Grønland – nå må
ta initiativ for å få etablert et
internasjonalt fiskeriregime for
Polhavet, og at man starter med
å fastsette nullfangst på alle
fiskeslag inntil man får kartlagt
hele dette økosystemet på en
ansvarlig måte.
James E.
Overland
Nedslått
Overland hadde kart over Sval-
Fakta: sjøis i arktis
– Må forberede oss
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Torske og
hyse går
neppe over
sokkelhavene
rundt Nordpolen og inn i
selve Polhavet
når sjøisen
Harald
forsvinner.
Loeng
Men vi bør
likevel følge med hva som
skjer og forberede oss på at
det går fisk inn der og at dette
en eller annen gang i framtiden kan føre havfiskeflåten til
Nordpolen.
– Vi må være forberedt. Og
vi bør få igang forskningstokt
allerede nå for å studere utbredelsesmønsteret for fisk og
plankton nord i havet, mener
Harald Loeng som er oceanograf på Havforskningsinstituttet i Bergen.
Loeng har allerede registrert at det nå strømmer atlantisk vann på nordsiden av
Svalbard, vann som varmer
opp hav som kan strømme inn
i Polhavet via Kvitøyrenna. Og
det er registrert torsk helt der
oppe nå i sommer.
Loeng tror altså likevel ikke
at bunnfiskartene i Barentshavet kommer til å gå inn i
det brådype Polhavet. De vil
heller okkupere grunnere
sokkelhav rundt, slik som
Karahavet. Laktevhavet,
Chukchihavet og Beauforthavet. Hans kandidater for
et «polfiske» er heller arter
som lodde, sild, blåkveite og
hval. Blåkveita er allerede vel
etablert i Karahavet. Det fant
russerne ut av da isen holdt
seg borte i 2007.
Etter det FiskeribladetFiskaren fikk signaler på
under forskerkonferansen i
Longyearbyen, så er et norsk
havforskningstokt i Polhavet
allerede diskutert i regjeringen. Men det kom ikke med
allerede på budsjettet for
neste år.
fordring om å sy sammen et
budsjett og ei finansiering av
prosjektet.
– Det gjør det hele meget
vanskelig, innser Lepesevich.
Hans drøm er å kunne
bruke ei slik Svalbardavdeling som base for økosystemforskning og gjerne også
for å forske på olje - fisk-problematikken i Barentshavet.
Men dette er myndighetene
lite lydhøre for. De vil ha mer
«matnyttig» forskning på fiskebestanden, forskning som
kan resultere i mer fisk å fiske
på og økte inntekter.
Det er ingen hemmelighet at PINRO sliter med
økonomien, selv om det nok
har vært enda tøffere tider,
spesielt i kjølvannet av pere-
strojkaen på 1990-tallet. Blant
annet mangler havforskerne
i Murmansk penger til flere
forskningstokt i Karahavet
hvor de fant oppsiktsvekkende fiskeforekomster da
deler av havet var isfritt
sommeren 2007. Nå er deler
av Karahavet isfritt igjen uten
at de har penger til å gjøre nye
observasjoner.
neskeskapt, mens resten er
naturlige svingninger.
– Så lenge vi har økende CO2utslipp, er det ingen vei tilbake,
sa Overland.
Vil til Svalbard
FiskeribladetFiskaren 9.september 2011
Terje Jensen
Harstad
nen i havet, det vil si alt det
som fisken spiser på. I dag er
denne maten ennå eventyrlig
feit og næringsrik og spredd
fra vest til øst i Barentshavet.
Med lengre isfrie perioder i
året, blir matproduksjonen
mindre sesongpreget. Fråtsegildet for hval, sel, torsk,
hyse og lodde ved iskanten
om våren blir borte, og maten
mindre næringsrik.
Vest i Barentshavet og
utenfor Norskekysten anslår
Wassmann og hans kolleger
at primærproduksjonen blir
redusert med 20 prosent med
årene, til fordel for ei anslags-
QQOmrådene med sjøis i Arktis på
den tiden av året da det er minst,
i september, var på 7,5 millioner
kvadratkilometer i 1978.
QQEtter en nedadgående
tendens, ble arealet redusert
dramatisk i 2007 til ned mot fire
millioner kvadratkilometer.
QQNå er utviklingen i år nærmest
identisk med i 2007, og om mulig
enda litt verre.
QQDet dramatiske i situasjonen
er at det er den gamle tjukke,
sjøisen på 4 - 5 år og eldre, som
nå er blitt krafig desimert.
SJOKKSMELTING: For
andre gang på fire år er
det «sjokksmelting» av
sjøis i Arktis sommerstid. Nå frykter klimaforskerne aksellererende
fart i retning en isfri
nordpol. ILL.FOTO
vis 40 prosents produksjonsøkning av mat på de såkalte
sokkelhavene rundt Polhavet,
sånn som Karahavet øst for
Novaja Zemlja, og i selve
Polhavet.
–Vi går fra en situasjon hvor
Nordpolen tar opp CO2 til at
den gir fra seg CO2. Dette går
på bekostning av produksjon
i havet som det er mulig å
høste på, mener Wassmann
og hans kolleger i Tromsø. En
nærliggende konsekvens er at
bunnfiskbestandene trekker
nordover etter dyreplanktonet, mens Barentshavet i stor
grad overtas av pelagisk fisk.
Oppvarmingen i Arktis
vil føre til at
Barentshavet
blir som Nordsjøen med
magert kosthold for fisken Paul
i stedet for
Wassmann
dagens «smørgåsbord» som den mesker seg
med langs iskanten nord i havet. Slik beskrev forsker Paul
Wassmann ved Universitetet
i Tromsø utviklingen de ser
for seg nord i havet etter hvert
som isen smelter. Wassmann
forsker på primærproduksjo-
Havforskningsdirektøren i
Murmansk vil
til Svalbard.
– Vi er
blitt lovet av
myndigheteJuri
neat det skal
Lepesevich
etableres ei
avdeling av PINRO i Barens-
burg. Men foreløpig legger jeg
ikke all verden i det. Vi blir
lovet alt mulig i disse tider i og
med at det er valg i Russland
til neste år, spøkte Juri Lepesevich på forskerkonferansen
i Longyearbyen forleden.
PINRO-direktøren fikk
nylig forslaget sitt om egen
Svalbard-avdeling i retur fra
fiskerikomiteen med opp-
Kontroll
Målet er å få på plass ei robust
forvaltning med bestandsestimat, overvåkning og kontroll
før de første kommersielle fiskefartøyene dukker opp.
På en forskerkonferansen på
Svalbard i fjor høst stresset spesielt de russiske havforskerne
”
De aller, aller fleste
forskere er nå enige om
de utviklingstrekkene
vi ser i Arktis, og det
er stort fokus på hva
som vil skje hvis og når
polisen forsvinner.
Harald Loen, oceanograf på
Havforskningsinstituttet.
og fiskerinæringa i Russland
på for å sikre at forvalterne og
havforskerne okkuperer Polhavet før fiskeflåten.
Nulltoleranse
– Forskerne ser behovet for en
internasjonal avtale som forbyr
Fakta: sjøis i arktis
QQOmrådene med sjøis i Arktis på
den tiden av året da det er minst,
i september, var på 7,5 millioner
kvadratkilometer i 1978.
QQEtter en nedadgående
tendens, ble arealet redusert
dramatisk i 2007 til ned mot fire
millioner kvadratkilometer.
QQNå er utviklingen nærmest
identisk med i 2007, og om mulig
enda litt verre.
QQDet dramatiske i situasjonen
er at det er den gamle tjukke,
sjøisen på 4-5 år og eldre, som nå
er blitt kraftig desimert.
oppstarten av kommersielt fiske
i påvente av at forskningsbasert
forvaltning kommer på plass,
sier Pews forskningsleder for
Arktis, Henry Huntington i ei
pressemelding. – Det er ikke
rom for å gjøre tabber i en region hvor issmeltingen endrer
det marine økosystemet raskt,
appellerer han.
USA/Canada
USA stengte sin del av Arktis
for kommersielt fiske allerede
i 2009, og Canada er nå i gang
med å utforme en egen fiskeripolitikk for Beauforthavet,
ett av fem sokkelhav rundt
Polhavet.
I appellen fra miljøorganisasjonen Pew pekes det på at det
er kortere vei fra havner i Asia
til Polhavet i nord enn til Antarktis i sør hvor det allerede er
fiske etter for eksempel krill.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
12
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
ØKONOMI
Gode tall
for Aker
Etter at
aksjene i
Norway Seafoods Group
ble utdelt
til aksjonærene i Aker
Seafoods, er
Olav Holstsistnevnte
Dyrnes
selskap et
rendyrket fangstselskap. Aker
Seafoods operer 11 trålere
med tilhørende fiskerettigheter. Ifølge konsernsjef Olav
Holst-Dyrnes er første kvartal
tilfredsstillende, tross at både
driftsresultat og resultat før
skatt er langt svakere enn
tilsvarende periode i fjor. Det
forklares med økte vedlikeholdskostnader.
Tilgangen på torsk og hyse
har ifølge kvartalsrapporten
vært god, med høye fangstrater. Seifisket har vært utfordrende med lave fangstrater,
men seiprisene har vært gode.
Økningen i omsetningen
på 3,4 prosent til 241 millioner kroner i første kvartal
tilskriver Holst-Dyrnes det
gode torskefisket. Han venter
fortsatt god tilgang på torsk
og hyse, mens tilgangen på sei
fortsatt vil være utfordrende.
aker seaFoods asa
1. kvartal
Tall i mill kr
2012
Omsetning
241
Driftsresultat
50
Resultat før skatt
38
2011
233
58
49
%
3,4
-13,8
-22,4
Opp 50
prosent
PÅ GOD VEI: Her ser vi «Bluetrans» på vei gjennom Sortlandsundet.FOTO: PER RYDHEIM
Tromsø-bedriften Maritime
Sveiseservice AS som driver
med reparasjoner og utbygging av båter, stålkonstruksjoner på bygg og anlegg og
annet vedlikeholdsarbeid.
Selskapet monterer og
reparerer blant annet hydraulikk, maskinering av
propellanlegg, sveising,
montering og overhaling av
gir og produserer utstyr til
oppdrettsnæringen.
Styret skriver i sin beretning at utviklingen av selskapet har vært god med en
omsetningsøkning på over 50
prosent i fjor.
Maritime Sveiseservice
AS har en egenkapital på 7,1
millioner kroner, 26 prosent
av totalkapitalen på 27,6 millioner kroner.
Selskapet har 20 ansatte
og eies av daglig leder Roar
Karlsen.
maritim sveiseservice
Tall i mill kr
2011
Omsetning
28,6
Driftsresultat
2,7
Resultat før skatt
2,1
2010
19
0,7
0,2
%
50,5
285,7
950,0
Pangstart for brønnbåt
z resultat
På to år har Svein Jøran
Simonsen fått Finnmark
Brønnbåtrederi til å bli
en svært lønnsom bedrift. Fraktemarkedet for
oppdrettsfisk i Finnmark
er gull verdt.
Ole Erik Klokeide
Bergen
Med brønnbåten «Bluetrans»
med kallesignal LLBB, frakter Finnmark Brønnbåtrederi
laks for medeier Grieg Seafood
Finnmark AS og de fleste andre
oppdrettere i landets nordligste
fylke.
– Vi har fast chart på Grieg,
men vi er vel innom alle aktører i Finnmark, sier Simonsen
som helst ikke vil ha noe om
selskapet i avisen.
– Du kan si vi har fått en fin
start siden oppstarten i mars
2010, og er fornøyd med det,
mer ønsker jeg ikke å si, sier
han.
Flere båter?
Foreløpig har rederiet bare den
ene båten, men det er planer om
flere etter det FiskeribladetFiskaren erfarer. «Bluetrans» er 40
meter lang, ni meter bred og
stikker fem meter dypt.
Foreløpig har rederiet nok
å gjøre, men det ventes hard
konkurranse fra andre brønnbåtaktører som vil etablere seg
i nord.
God start
Første driftsår var 2010 fra og
med mars måned. Da omsatte
brønnbåtrederiet for 15,3 millioner kroner og fikk et resultat
før skatt på 5,1 millioner kroner.
Det ferske årsregnskapet for
”
Du kan si vi har
fått en fin start siden
oppstarten i mars 2010,
og er fornøyd med det,
mer ønsker jeg ikke å si
Finnmark
BrønnBåtrederi as
Tall i mill kr
2011
Omsetning
18,8
Driftsresultat
8,7
Resultat før skatt
7
2010
16,3
6,5
5,1
%
15,3
33,8
37,3
Svein Jøran Simonsen, Finnmark
Brønnbåtrederi
2011 viser en omsetning på 18,8
millioner kroner og et resultat
før skatt på syv millioner.
Bygger kapital
Overskuddet begge år ligger
igjen i selskapet slik at innskutt
egenkapital på 104.000 ved oppstart har økt til 12,3 millioner
kroner. Total gjeld i selskapet
er på 39,4 millioner kroner der
35 millioner kroner er pantegjeld for «Bluetrans».
Skipet er bokført til vel 40
millioner kroner, ifølge årsrapporten.
Styret skriver i sin årsberetning at selskapet har en sunn
økonomisk stilling.
Styrets leder er regiondirektør for Finnmark i Grieg Seafood, Håkon Volden og med seg
i styret har han daglig leder
Svein Jøran Simonsen og Rolf
Gunnar Pedersen.
Rederibeskatning
Simonsen har åtte ansatte på
båten og en i land ved selskapets hovedkontor i Alta. Sel-
ØKONOMI 13
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
Ga lavere eksport
E69
sild sank med 21 millioner
Sjømatekkroner til 208 millioner
sporten
kroner. Hittil i år er det ekfalt med
12
E75
sportert sild for 1,8 milliarder
prosent i april
Alta
kroner, ned 18 millioner fra i
sammenlignet
E6
NORWAY
fjor.
med samme
Tromsø
Makrellsalget gikk derimot
måned
i
E8
opp med 39 millioner kroner
fjor. Det ble
Egil Ove
til totalt 97 millioner i april.
eksportert
Sundheim
For klippfisk og saltfisk var
sjømat
for
rstad
RUS
det også mindre til eksport.
3,7 milE10
Klippfisksalget falt med 70
liarder kroner i april, 501
X Narvik
SWEDEN
© kroner mindre
0
100
km
millioner kroner til 151 millioAlta
Finnmark millioner
ner kroner. Salfiskeksporten
enn samme periode i fjor.
Direktør Egil Ove Sundheim i falt tilsvarende med 23 milNorges Sjømatråd sier at en av lioner kroner til 120 millioner
kroner.
årsakene er at lakseprisen er
Det var også fall i salget av
30 prosent lavere enn rekordfersk torsk. Total eksportvernivået i fjor. Det er også store
di var på 122 millioner kroner,
økonomiske utfordringer
25 millioner mindre enn i
hos mange av importørene
2011. Fryst torsk fikk en oppi Europa, noe som gjør at
gang på 15 millioner kroner til
Selskapet Johan Kvalsvik AS i de har mindre varelager og
107 millioner kroner i april.
Akkarfjord i Finnmark driver lagringen overføres til Norge.
Det ble eksportert laks for
fiskemottak og dagligvarebu2,2 milliarder kroner i april,
tikk.
12 prosent ned. Eksporten av
Selskapet harTil
hatt
noen
nyopprettet stilling, søker vi etter
svake år resultatmessig de
siste årene. Marginene er små
og fjorårets resultat før skatt
Lofotprodukt AS driver med produksjon og salg av fisk og sjømat til dagligvare- og
storhusholdningsmarkedet i Norge. Vi selger våre produkter under merkevarene
endte på 41.538 kroner.
«Lofoten» og «Madam Bergen». Virksomheten drives i moderne lokaler i på Leknes
Men selskapet har en
i Lofoten og i Bergen. Virksomheten har hatt kontinuerlig vekst siden etableringen,
egenkapitalandel på vel fire
og forventer i 2012 en omsetning på ca 250 mill. Vi har et landsdekkende
selgerkorps, og ca 130 engasjerte medarbeidere.
millioner kroner, cirka 50
www.lofotprodukt.no
prosent av totalkapitalen.
Selskapet største aksjonær
er Anne Kristin Kvalsvik
med 46,4 prosent av aksjene.
Johannes Oliver Kvalsvik har
23,4 prosent, mens Hammerfest kommune sitter på 20
prosent av aksjene.
Hammerfest
SVERIGE
Svake tall
JohAn kvAlSvik AS
Tall i mill kr
2011
Omsetning
16,9
Driftsresultat
0,1
Resultat før skatt 0,04
2010
14,3
0,4
0,2
RETT
%
18,2
-75,0
-80,0
trederi i nord
Fakta: om rederiet
QQDriver frakt av levende fisk for
oppdrettere i Finnmark.
QQSelskapet har en båt «Bluetrans» og har kontor i Alta.
QQSelskapet eies med 50,1
prosent av SJ Simonsen AS og
49,9 prosent av Grieg Seafood
Finnmark
skapet inntrådte i ordningen
for rederibeskatning i 2010,
noe som i fjor ga en negativ
skatt på 23.626 kroner. Det er
28 prosent av sum beregnet finansinntekt/finansunderskudd
for rederiselskap.
Refusjon i forbindelse med
sysselsetting av sjøfolk i fjor
utgjorde vel en million kroner
for selskapet.
[email protected]
Telefon: 47 80 98 37
Vil du være med å kvalitetssikre og utvikle Norges beste sjømat?
Kvalitetsleder
•
•
•
•
•
•
Overordnede ansvar for virksomhetens kvalitetsarbeid
og matvaresikkerhet
Utvikle og vedlikeholde kvalitetssystem
Kontakt med våre kunders kvalitetsavdelinger,
relevante myndigheter og eksterne revisorer
Delta i bedriftens utviklingsarbeid
Opplæringsansvar innen Trygg Mat
Leverandørrevisjon
Vi søker en person med følgende kvalifikasjoner:
Utvik Senior AS
Tall i mill kr
2011
Omsetning
4,3
Driftsresultat
-0,4
Resultat før skatt -0,8
HAVET
Sentrale arbeidsoppgaver:
Kapitalen tapt
Utvik Senior AS driver trålfiske etter torsk og sei med
tråleren «Solskjær».
Tromsø-båten har fisket det
som var mulig av den tildelte
kvoten i fjor, skriver styret i
sin årsberetning.
Fiskeridirektoratet trakk
tilbake ervervstillatelsen for
fartøyet, som fikk en forsinket
fiskeoppstart på seks uker.
Ifølge beretningen fisket
«Solskjær» 80 prosent av den
tildelte torskekvoten, mens
båten fisket ikke sei.
Styret skriver også i
beretningen at aksjekapitalen
i selskapet er tapt, og den
negative egenkapitalen er på
4,7 millioner kroner.
Styret er ikke tilfreds med
fjoråret, men vurderer at det
er grunnlag for videre drift.
Styret vurderer selskapets
FRA
•
2010
4,7
-0,8
-0,9
%
-8,5
50,0
11,1
kapitalbehov og mener
selskapets reelle egenkapital
er positiv. Det på grunn av
at fiskerettighetene ikke er
bokført i selskapets balanse.
Selskapet har syv aksjonærer der Båragutt AS er største
med 49 prosent.
Båragutt eies av ulike
selskaper kontrollert av
Hansen-familien med styreleder Arvid Johannes Hansen i
spissen.
•
•
•
•
Høyere utdanning innen fiskerifag eller industriell
næringsmiddelproduksjon
Erfaring fra lignende stillinger, fortrinnsvis i
fiskerinæringen
Evne og erfaring til å jobbe strukturert og målrettet
Selvgående
Gode muntlige og skriftlige formuleringsevner på norsk
og engelsk
Vi kan tilby:
•
En spennende og utfordrende jobb blant gode kolleger
• Lønn etter avtale
•
Deltagelse i kollektiv pensjonsforsikring
Arbeidssted vil være ved bedriftens fabrikk og hovedkontor på
Leknes i Lofoten. Kvalitetsleder rapporterer til Utviklingssjef
Skriftlig søknad med referanser,
attester og vitnemål sendes til:
[email protected].
Søknadsfrist 18.05.2012
For eventuelle spørsmål, kontakt
Christer Johansson
(utviklingssjef) tlf 908 81 430.
14
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
FRAMTID: Finn Erlend
Ødegård, rådgiver i Norges
Bondelag sier at han spesielt
sikter mot fremtidig vekst når
han på vegne av Bondelaget
krever lukkede anlegg.
ILL.FOTO
Vil satse
Hans Inge
Algrøy, regiondirektør i
FHL, sier at
oppdretterne
på ingen måte
er i mot en
teknologisk
Hans Inge
utvikling i
Algrøy
næringen.
– Vi er selvsagt åpen for
all ny teknologi, og mener
at lukkede anlegg opp til et
visst nivå i produksjonen er
fornuftig. Dette er noe vi har
fullt fokus på og jobber med å
utvikle, sier han og legger til
at han ikke er enig med Bondelaget i at oppdretterne ikke
satser på teknologiutvikling.
– Det har skjedd en rivende
utvikling siden 1970-tallet, så
å påstå at vi ikke utvikler oss
er ikke korrekt.
Han legger likevel til at
næringen er helt klar på at
den har en utfordring knyttet
utslipp, rømming og lus.
– I forhold til utslipp fra
anleggene har vi ingen god
løsning per dags dato, innrømmer han.
Ansvar
Rune Jensen,
leder i miljøorganisasjonen Salmon
Camera,
mener Norge
har et internasjonalt ansvar
for å ta vare
på villaksen,
på lik måte som andre land
må ta vare på deres vernede
dyrearter.
– Villaksen er en nasjonal skatt
som har vært i århundrer, og
retten til å fiske den ble nedtegnet allerede i den gamle Gulatingsloven. Nå ser vi at arten er
i ferd med å bli utryddet, og er
det vi ønsker så må statsminister Jens Stoltenberg tørre å stå i
internasjonale fora å innrømme
at Norge har sviktet villaksen,
sier han.
Under sin presentasjon i Øystese viste han hvordan lakselusen
sprer seg over store områder.
Han mener forskriftene ikke
er strenge nok, og understreker
at et luseanlegg kan ha mange
hundre tusen lus.
– Det at reglene krever maks
0,5 lus pr fisk er ikke godt nok.
Når det står flere hundre tusen
individ i et anlegg betyr jo det
enorme mengder med lus. Og
når en samtidig vet at hver lus
reproduserer tre lus daglig så
blir det raskt mye.
– Så å påstå at lus ikke er uheldig er feil, sier han.
Bondelaget krever lukke
z miljø Etterlyser miljøregnskap fra oppdrettsnæringa
Norges Bondelag krever
at alle oppdrett i Norge
nå må foregå i lukkede anlegg. Næringen
har satset for lite på
ny teknologi, mener
Bondelaget.
Øystein Hage
Øystese, Hardanger
– De negative effektene av
rømming og lus får så store
konsekvenser for våre medlemmer og grunneiere at her
må det drastiske tiltak til, sier
Finn Erlend Ødegård i Norges
Bondelag.
Villaksen viktig
Det var under Hardangerfjordseminaret i Øystese utspillet
fra landsbruksorganisasjonen
kom. Under debatten rundt vil-
laks og konskevensene av
rømming og
lus, la Bondelaget bredsiden til og kom
med k la re
utfordringer Finn Erlend
og krav til Ødegård
oppdrettsindustrien.
– Våre medlemmer er grunneiere, og vi er avhengig av inntektene fra villaksefisket. Totalt
for våre medlemmer utgjør
dette om lag en milliard kroner i årlige inntekter, og vi kan
ikke sitte å se på at inntektene
forsvinner, sier Ødegård.
I år vil 120 lakseelver være
stengt for fiske, og dette understreker Ødegård betyr tapte
inntekter for medlemmene av
Bondelaget.
Må tilåpasse seg
Han påpeker videre at landbruket har brukt store midler på til
”
Våre medlemmer
er grunneiere, og vi er
avhengig av inntektene
fra villaksefisket. Totalt
for våre medlemmer
utgjør dette om lag en
milliard kroner i årlige
inntekter, og vi kan ikke
sitte å se på at inntektene forsvinner
Finn Erlend Ødegård, rådgiver
Norges Bondelag
å tilpasse seg nye krav de siste
ti årene. Både i forhold drift av
fjøs og gjødselskjellere er det
blitt strengere, og bøndene
har måtte gjøre utbedringer
selv om det har kostet dyer og
14 HAVBRUK
mandag 9. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Sogn
Hal
Hardanger
al
gd
lin
Bergen
Hardangerfjorden
Sunnhordland
Haugesund
SVERIGE
Stavanger
0
Hardangerfjorden
100 km
© Kartagena / Statens kartverk
TYDELIG: Statssekretær
Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet var klar på at
Hardangerfjorden er en viktig
fjord for villaks og sjøørret,
mens ordfører Astrid Førestveit Selsvold i hardangerkommunen Kvam vil ha en balanse
mellom oppdrett og villaks.
FOTO: NILS TORSVIK
Mest alvorlig i Hardanger
z villaksen
Hardangerområdet er
et av de stedene der
situasjonen for villaksen
er aller mest alvorlig, og
ikke i tråd med hva vi i
regjeringen ønsker at
sitasjonen skal være.
Nils Torsvik
Øystese i Hardanger
Det sa statssekretær Heidi
Sørensen i Miljøverndepartementet, da hun holdt sitt innledningsforedrag på Hardangerfjordseminaret i Øystese
Her møttes lakseoppdrettere
og villaksintersser fra hele landet det som har blitt et årlig
seminar om forholdet mellom
villaks og oppdrettslaks.
Sørensen viste til at Norge
er en stormakt på villaks, og
har derfor et spesielt ansvar i
å forvalte denne.
34 HAVBRUK
fredag 8. april 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: nye tiltak
QQForebyggende tiltak mot røm-
ming. Lovpålagt bruk av kameraovervåkningeller dykker ved
risikofylte operasjoner.
QQMerking av fisk, slik av hver
rømt fisk kan spores tilbake til
oppdretter.
QQKompensasjon på 500 kroner
per rømt oppdrettslaks fanget
i elv.
QQØkt beredskap for å fange
rømt fisk i sjø i samarbeid med
fiskebåter og sjølaksefiskere.
QQLusefiltrering på samtlige
slakterier og brønnbåter som
benyttes.
QQForslag om at forskriften om
tellingav lus utvides til å gjelde
alle merder hver uke.
QQEtablering av en felles helsedatabase for havbruksnæringen,
som holder oversikt med lusetelling og bruk av medikamenter.
QQMer langsiktig forskningsinnsats.
QQSikre midler til utviklingsprosjekter som kan føre til effektiv
og mer miljøvennlig lusebehandling i 2011 og 2012.
QQFremskynde investeringer i
oppdrett av leppefisk.
NYE TILTAK: Oppdrettsnæringen kommer med nye tiltak
som skal minke rømming.
ARKIVFOTO
– Vilje til opprydding
14 HAVBRUK
mandag 30. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
Bra trekk av FHL
z miljø
Norske Lakseelver er
glad for at oppdrettsnæringen viser vilje til
opprydding, og hilser
velkommen denne ukes
liste over nye tiltak for
å bedre situasjonen for
villaksen.
Kjersti Sandvik
Bergen
Norske Lakseelver håper derfor merking kommer raskt på
plass.
Individfokus
Han mener 20 prosent rømming i oppdrettsnæringen er
for høyt, og synes ikke det er
noen grunn til at det skal være
så høyt.
– Det kan skyldes at oppdretterne ikke har en individholdning til fisken sin. Med individmerking kan det være denne
holdningen endres.
I Gullestads rapport «Effektiv
og bærekraftig arealbruk i
havbruksnæringen», ligger
et forslag om kollektivt ansvar
hvis noen regioner har for høyt
svinn.
Dette mener Sterud også er
et steg i riktig retning.
– Disse to tiltakene vil oppdretterne merke og det kan
være med på å endre holdningen til rømming.
”
Vi burde snarest
få en kartlegging av
sykdomsbildet på ville
bestander
Erik Sterud, Norske Lakseelver
– Det er veldig
positivt at
FHL nå tar
inn over seg
at en ikke kun
skal ha fokus
på hvor mye
lakselus det
er i gjennomsnitt på
Torbjørn
Forseth
oppdrettslaks i merdene, men
at en nå også ser det i forhold
til hvor mye oppdrettslaks det
står i merdene langs norskekysten, sier seniorforsker ved
Norsk institutt for naturforskning, Nina, og leder for
Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth.
FHL kom sist onsdag med
en pressmelding der organisasjonen gjør opp status med
lusebekjempelsen så langt.
Pressemeldingen inneholder en grafisk framstilling
av utviklingen av lakslus fra
2002 og fram til nå.
Grafikken viser utvikling
i antall oppdrettslaks og
voksne hunnlus.
FHL har tidligere blitt
kritisert for kun å ha fokus på
antall lus per oppdrettslaks i
gjennomsnitt.
– Vi har lenge påpekt at
hvis en slik lusestatus skal ha
noen mening, så må en også
se på antall verter lakslusa
har.
Altså hvor mange individer
oppdrettslaks det står i sjøen,
sier Forseth.
Forseth sier at en må fortsatt telle lakslus på oppdrettslaksen. Men at det er enda
viktigere å få gode systemer
for å beregne virkningen av
lakslus på oppdrettlaks har
på villaksen slik at en kan
komme fram til en tålegrense.
NY AVLUSING: Det kan bli aktuelt med nye landsomfattende koordinerte lusebehandlinger fordi lakselusnivået er for høgt. I år var det en myndighetspålagt
vinter og våravlusing. ILLFOTO: DN
Vurdere tvangsavlusing
z lakselus
Marine Harvest
Sterud synes Marine Harvest
er det selskapet som er kommet lengst i å erkjenne at rømming og lus er et problem for
næringen.
– De tørr å vise hvordan lusesresistenes forverres og har
vist at de tar ansvar, og det er
bra. Samtidig er det også en
talsmann fra dette selskapet
som satte en midlertidig stopp
i samarbeidet for å gjøre noe i
Hardangerfjorden, noe jeg ikke
synes var særlig klokt.
Sterud ser ikke bort fra at det
Mattilsynet vil vurdere
å pålegge en koordinert
nasjonal lusebehandling
på lik linje med den
såkalte vinter og våravlusingen tidligere i år.
Agnar Berg
Bodø
– Behovet for
samordnet behandling øker
og det er absolutt aktuelt
å vurdere det,
sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina
Landsverk.
Kristina
Landsverk
en myndighetspålagt landsomfattende koordinert avlusing?
– Hvis vi skal ha en slik koordinert avlusing, er det naturlig
å ha den på våren for å sikre
minst mulig lusepåslag på villakssmolten som vandrer ut i
havet fra elvene, sier Landsverk.
Store variasjoner
Oversikten til Mattilsynet om
lusesituasjonen viser at det
ikke er et entydig bilde. Det er
store geografiske variasjoner i
hvor mye lus det er i oppdrettsanleggene.
Situasjonen i Rogaland og
Hordaland er utfordrende.
Landsverk sier at utvikling av
en resistent lakselus er «drivkraften» i forhold til økningen
av nivået av lakselus.
– Det at behandlingen nå ikke
har samme effekt som tidligere
skyldes hovedsaklig resistens.
Vi har registrert anlegg hvor
lusebehandlingen fungerer
dårlig. Det å ha slike anlegg
med resistens lus er ikke bra,
sier Landsverk.
I fjor før jul bestemte fiskeriog kystminster Lisbeth BergHansen at hun ville legge den
planlagte kapasitetsøkningen
til lakseoppdretterne på is fram
til at de hadde fått kontroll med
lakselussituasjonen.
”
Det at behandlingen nå ikke har samme
effekt som tidligere
skyldes hovedsaklig
resistens
Kristina Landsverk, tilsynsdirektør
i Mattilsynet
Avgjørelsen ble basert på et
faglig råd fra Mattilsynet
Lakseoppdretterne, med en
del unntak av miljømessige
grunner, skulle få anledning
til å øke sin maksimale tillatte
biomasse, MTB, med fem prosent mot et vederlag til staten.
sjonen nå og hvordan den var på
det tidspunktet da Berg-Hansen
bestemt seg for å fryse MTBøkningen.
– Det er vanskelig å si bortsett fra at vi ser samme tendensen i år som vi gjorde i fjor.
Dette er ikke en situasjon som
vi kan rydde raskt opp i. Det
tar tid og vi vil på sikt også se
effekten av soneforskiftene, sier
Landsverk.
Soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14.
juli. Soneforskrift for Nord- og
Sør-Trøndelag er på høring. I
tillegg jobbes det med utkast
til soneforskrifter for Ryfylkeområdet og Nordland.
Soneforskriften er et regelverk som pålegger næringen
å samordne alle tiltakene mot
lakselus innenfor et geografisk
område.
Vurderer rapporten
– Vi har ikke noe akutt behov
for å ta en rask avgjørelse i om
det blir en økning i MTB i år eller ikke. Vi sitter nå og vurderer
rapporten fra Mattilsynet. Det
kan hende at den gir oss nok
grunnlag for å ta avgjørelsen.
Men det kan også hende at vi
må be Mattilsynet om nye tall
senere, sier avdelingsdirektør
Yngve Torgersen i Fiskeri- og
kystdepartementet.
Fakta: avlusing
QQLakselussituasjonen forverret
seg kraftig høsten 2009.
QQLusebestanden var blitt så
stor at den utgjorde en fare for
den villaks og sjøørrett.
QQDerfor ble det iverksatt to
myndighetspålagte koordinerte
lusebehandlinger fra Agder til og
med Nordland i år.
QQDen siste statusrapporten
fra Mattilsynet viser at tendens
i lusenivået er lik den som ble
observert i fjor.
QQMattilsynet vil vurdere om
det skal iverksettes en ny stor
koordinert lusebehandling.
Torgesen sier at så lang er det
helt åpent hva Berg-Hansen vil
bestemmes seg for.
– Det som var positivt med
rapporten var at det var lave
lusetall tidlig på sommeren. Det
tyder på at de myndighetspålagte koordinert lusebehandlingen
hadde god effekt, sier han.
– Tror du Mattilsynet vi ha
flere slike store koordinerte
behandlinger.
– Det er vel ikke unaturlig å
tenke seg det, sier Torgersen.
FiskeribladetFiskaren 30.8.10
Tenker på villlakssmolten
En fersk statusrapport fra Mattilsynet viser at lusenivåer i
oppdrettsanlegg økte fra juni
til juli i år og at nivået og utviklingstrenden ligner på det som
skjedde i fjor sommer.
Da var det relativt lavt
lakslusnivå på sommeren med
en økning utover sommeren og
høge tall til høsten.
–Når kan det bli aktuelt med
MTB-økning, eller ikke
Mattilsynet kan pålegge lakseoppdrettere med problemanlegg om å slakte ut fisken. Så
langt har ikke Mattilsynet gjort
det. Oppdretterne har «frivillig»
fått fisken opp av sjøen.
Samme tendens
Mattilsynet vil bli spurt om
råd når fiskeri- og kystmisteren skal ta stilling til MTBøkningen.
– Det er et råd vi gir direkte
til henne og jeg vil ikke spekulere i media hva det kan komme
til å bli, sier Landsverk
– Hva kan du si om lusesitua-
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
dan sykdomssituasjonen er
på villfisk i dag. Derfor burde
vi snarest få en kartlegging
av sykdomsbildet på ville bestander.
Villaks i reklame
Sterud var til stede på Fiskeriog Havbruksnæringens Landsforbund sin generalforsamling
og årskonferanse i Bergen onsdag og torsdag denne uken.
Der fikk han blant annet
med seg skribent og TV-kokk
Anders Viestad, som lovpriser norsk fisk i et amerikansk
TV-program om skandinavisk
matlaging.
– Jeg merket meg at det var
den uberørte villaksen han
reklamerte for og viste fram.
Forsvinner den har oppdretterne skutt seg selv i foten, sier
Sterud.
FiskeribladetFiskaren 8.4.11
Men det ligger
et forbehold
om at fisken
må være merket, før den
kan identifiseres tilbake
til oppdretter.
Erik Sterud i
Erik Sterud
kan blomstre opp flere alvorlige
sykdommer på villfisk, dersom
ikke oppdrettsnæringen får
kontroll med dem.
Han nevner ILA, VHS og PD
som noen eksempler.
– Disse sykdommene finnes
jo i naturen, men vi er allered
for sent ute i å registrere hvor
Sp lover betinget vekst
Sp mener at
FHLs miljøpakke må føre
til økt vekst.
Økt lakseproduksjon er
også viktig
for Norge som Irene Lange
velferdsstat.
Nordahl
Senterpartiets næringspolitiske talskvinne Irene Lange Nordahl
deltok på årsmøtet til Fiskeri- og Havbruksnæringens
Landsforening (FHL) i Bergen.
Hun er meget entusiastisk
for tiltakspakken mot lus og
rømming som FHL la fram for
fiskeriminister Lisbeth BergHansen på tirsdag.
Hun kaller den er en «solid
miljøpakke»
– Det er bra at næringa
tar nye og større grep for å
sikre bærekraftig drift. Det
mener vi i Sp kan føre til at
myndighetene legger til rette
for vekst - så snart miljøtilta-
kene gir resultater, sier hun
til IntraFish.– Hvor stor støtte
har dere i Stortinget for en slik
holdning?
– FHLs utspill er godt mottatt hos de rødgrønne regjeringspartnerne. Det var helt
nødvendig for næringa å ta
grep, sier Lange Nordahl.
– Når kan veksten komme?
– Først er det viktig å gi
signaler til næringa om at
tiltakene vil gi gevinst - i form
av ny vekst. Og dermed økte
[email protected]
Telefon: 55213328
Gir Lisbeth honnør
inntekter. – Du vil bruke vekst
som gulrot?
– Ja.
– Men realistisk sett, fra når
kan veksten komme?
– Lisbeth har sagt at hun
i 2012 på nytt vil vurdere
mulighetene for vekst. Men jeg
mener at dersom tiltakene gir
effekt allerede i 2011, kan veksten begynne allerede til neste
år - i de områdene der resultatene av tiltakene er gode,
mener Sp-representanten.
ros: Opposisjonen roser den
rødgrønne fiskeriministeren for
positiv og rask respons på FHLs
tiltakspakke. FrP mener den må
føre til laksevekst.
– Er du enig med Sps vekstforslag?
– Det skulle blott bare mangle.
Du kan ikke bare bruke pisk.
Jeg har etterlyst en slik gulrot
lenge - for eksempel økt MTB på
5 prosent à la Troms og Finnmark
for alle selskaper som kan vise til
resultater som følge av de kommende tiltakene, sier Harald T.
Nesvik (FrP) til IntraFish.
er nå en av de få landene med
villaks, og har derfor et spesielt
ansvar, sa hun og viset til at
også her har villaksebestanden
blitt kraftig redusert.
– Mens det var 120.000 villaks i 1985 som svømte inn til
norskekysten, er det nå halvparten . Mye på grunn av forhold i elvene og forurensning,
men også andre , der oppdrett
er den viktigste.
Sørensen viser til at forsuring langt på vei er bekjempet
med kalking, og at sjøl om gyrodactilus fortsatt et problem,
er kampen mot gyro er vunnet
i mange vassdrag.
– Vi bruker mye penger til
kalking av sur nedbør. Men serat vi får betalt for innsatsen.
Hjelper også at det er mindre
utslipp av svovel fra industrien,
mens nitrogenoksyder fortsatt
er et problem.
Hun viste også til at regulering i elvefisket sikter mot å
redusere fisket med 60 prosent,
og sier hun er imponert over
hva enkelte elvelag har fått til
for å oppnå dette.
– I Hardangerfjorden er det
ikke lov å fiske i det hele tatt,
noe som er krevende, men nødvendig. Er det lite fisk, er det
også begrenset hvor mange folk
som vil komme til elvene.
Oppdrettsfare
Oppdrett av laks er nå det
eneste som er satt i rød i forhold
til fare for villaks, viser statssekretæren til, der hun konstaterer; – Vi har ikke kontroll med
lakselus og rømming. Sier hun
og viser til at Hardanger er et
største områdene på oppdrett i
Norge. Rømming og lakselus de
strøste truslene for villaksen i
Norge. Også her vi har de størst
utfordringene.
– Laksesmolten er nå på vei
ut fra elvene, og det er gjort
et betydelig arbeid for at det
skal skje på en god måte, viser
Sørensen til. – Men det er også
et problem med lus for sjøørret,
der situasjonen er så dårlig at vi
står i fare for ikke å kunne ta
vare på bestanden. Det er derfor
stengt for fiske på sjøørret, en
art som kan ha stor betydning
for fiske og rekreasjon. Den bør
derfor få en høyere status enn
den har i dag, for å bli bevart,
mener hun.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 21
Viktig for turistnæringen
Statssekretæren viste videre
til at turistnæringen som
er knyttet til villaks, gir en
verdiskapning på 1 milliard
kroner årlig i lokal omsetning.
– Her er det glede og opplevelser som kommer i tillegg.
Vi er avhengig av at vi får
mest mulig ut av en slik ressurs. Får vi opp dette fisket,
kan vi skape langt mer lokal
verdiskapning. I Hardanger,
der det ikke kan fiskes villaks,
er dette tapte muligheter til
opplevelser og rekreasjon,
sier Heidi Sørensen.
I Etneelva er innslaget av
oppdrettslaks 80 prosent.
En nasjonal laksefjord der vi
ikke ser effekt av vernet, viser
statssekretæren til.
– Vi spør oss om nasjonale
laksefjorder gir ønsket effekt.
Vi ser det har hatt betydning
for Trondheimsfjorden, Nansenfjorden og Sognefjorden
– de store laksefjordene, mens
for Etnefjorden er det vanskeligere, noe vi ser gjelder
for alle de mindre nasjonale
laksefjordene.
– Vi er villig til å ganske
langt i forhold til Hardangerfjorden for å redde villaksen.
Om dette virker vet vi ikke,
men vi har ikke råd til å la
være. Vi vil ta et «føre var» ansvar i forvaltningen, men det
skal være kunnskapsbassert.
– Målet er også å få villaksbestander som tåler høsting.
FiskeribladetFiskaren 9.5.11
Spesielt ansvar
– Tidligere var det villaks
mange steder i Europa. Norge
Må balansere
villaks mot oppdrett
vært
upopulært
blant aktørene.
Like stor vilje til utvikling finnes ikke i oppdrettsindustrien,
mener han.
– På oss kan det virke som
om oppdrettsnæringen ikke er
villig til å bruke penger på ny
teknologi. Her må det en klar
holdningsendring til. Kun gjennom innovasjon kommer en seg
videre, sier han.
Ødegård mener næringens
– Vi er alle opptatt av villaksen og vil gjerne ha den tilbake, særlig i Steinsdalselven
som er i Kvam. Vi vil også
ta vare på oppdretterne, og
at disse skal ha best mulig
forhold for sin virksomhet.
Det sier ordfører i Kvam,
Astrid Førestveit Selsvold,
som er opptatt av å ta vare på
oppdretterne som startet i
Kvam da næringen var i opp-
startsfasen, som både kjøper
utstyr lokalt og har ansatte
lokalt.
Kvamordføreren viser til at
kommunene i Hardanger alltid har vært opptatt av å både
forvalte natur og næring.
– Vi har en historie å vise til
med Industrireisning fra rein
energi og har skapt verdier
både for stat og lokalt ut fra
naturressursene. Hun er også
opptatt av at Hardanger, som
«verdens beste reisemål» med
sin 197 kilometer lange fjord,
som er 893 meter djiupt på det
djupeste, blir ivaretatt med
en laksenæring til stede, i det
som er en av de fire største
oppdrettsregionene i verden.
– Vi er flere ordførere som
er engasjert i et pilotprosjekt
for Hardanger for å redde villaksen. Vi har også engasjert
oss i utforming av Hardangerforskriften for lakseoppdrettsnæringen. Kunsten er
å balansere interessene, noe
vi er opptatt av. Ordføreren
viste til at kommunestyret
i sin høringsuttalelse til
forskriften har gått imot en
vesentlig reduksjon i oppdrett
i kommunen. – Vi ber om at
det legges til grunn maksimum biomasse for oppdretts-
lokalitene- 50.000 må være
det reele nivå, og ikke en
teoretisk grense for oppdrett
i regionen. Biomasssen bør
stabiliseres på 2008 nivå, og
lokale bearbeidsingsbedrifter
bør spesielt tilgodesees.
Hun viser også til at de har
visningsanlegg i Kvam, som
er viktig for turisme, som bør
fritas for de restriksonenen
som nå blir innført.
HAVBRUK 15
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
Sogn
l
a
gd
Bergen
n
alli
Hardanger
H
Hardangerfjorden
Sunnhordland
Haugesund
SVERIGE
Stavanger
100 km
Arbeidsplasser
Ordfører i Tysnes kommune
ytterst i Hardangerfjorden
mener det er altfor enkelt å
være skeptisk oppdrett.
– Vi er helt avhengig av
arbeidsplassene, og slik
skeptikerne legger frem sin
argumentasjon så tar de ikke
hensyn til dette, sier han og
mener skeptikerne må ha to
tanker i hodet på en gang.
– Vi må både tenke bærekraft og arbeidsplasser sier
han, og får støtte fra Ap-politiker Frode Reppe fra Frøya
som mener villaksnæringen
selv har et ansvar for den
store bestandsnedturen.
– Vi får opplyst at det tas
langt mer villaks enn det
rapporteres om. Det viser
at villaksnæringen ikke har
kontroll med egen næring,
sier han.
fredag 4. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
FANGST: «Ole Husby» fikk storfangst i nord.
FOTO: OLE ANTON HUSBY
Fikk et drømmefiske
«Ole Husby» er første norske
fiskefartøy som har dristet
seg inn inn i russiske sone i
Sogn
al år. Og hvilken tur det ble for
gd nordmøringene.
lin
Hal
– Jeg har fisket her oppe
siden 1993, og har aldri opplevd maken, forteller skipper
Ingvald Ole Husby.
En ting var størrelsen på
torsken. Av de 50 tonnene «Ole
Husby» fikk med seg, var 60
prosent torsk over fem kilo
og 30 prosent torsk over syv
Stavanger
kilo!
© Kartagena / Statens kartverk
100
km
– Stor fisk har vi fått i rusHardangerfjorden
Hordaland
sesona før om høsten. Men jeg
aldri opplevd slike mengder
som nå. En ting er i hvert fall
sikkert. Det er en nærmest
unormal stor torskebestand
i Barentshavet akkurat nå,
sier autolineskipperen etter
fjorten dager i russisk sone.
Husby er imidlertid sjokkert over at det ennå ikke er
klarert hundre prosent med
russiske myndigheter hvilke
Bergen
Hardanger
Hardangerfjorden
Sunnhordland
NORGE
Haugesund
0
AKSEPTERER IKKE: Aps gruppeleder i Hordaland fylkesting
Ruth Grung (t.h.), aksepterer
ikke at fiskeriminister Lisbeth
Berg-Hansen fjerner arbeidsplasser. FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE
14 HAVBRUK
mandag 9. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
z havbruk
Blir Hardangerfjordforskriften innført, ryker
600 arbeidsplasser
i havbruksnæringen.
Næringen mener forskriften er en katastrofe
og ber fiskeriministeren
om utsettelse.
Ole Erik Klokeide
Bergen
Dersom regjeringen
innfører den
såkalte Hardangerfjordforskriften, ryker minst 200
arbeidsplasser Hans Inge
innen slakting Algrøy
og foredling av
laks i Hordaland.
I tillegg vil det, ifølge en ringvirkningsanalyse fra Sintef,
bety at cirka 400 arbeidsplas-
Sogn
al
Bergen
Hallingd
Hardangerfjorden
Haugesund
SVERIGE
Stavanger
0
Hardangerfjorden
100 km
TYDELIG: Statssekretær
Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet var klar på at
Hardangerfjorden er en viktig
fjord for villaks og sjøørret,
mens ordfører Astrid Førestveit Selsvold i hardangerkommunen Kvam vil ha en balanse
mellom oppdrett og villaks.
FOTO: NILS TORSVIK
Mest alvorlig i Hardanger
z villaksen
Hardangerområdet er
et av de stedene der
situasjonen for villaksen
er aller mest alvorlig, og
ikke i tråd med hva vi i
regjeringen ønsker at
sitasjonen skal være.
Nils Torsvik
Øystese i Hardanger
Det sa statssekretær Heidi
Sørensen i Miljøverndepartementet, da hun holdt sitt innledningsforedrag på Hardangerfjordseminaret i Øystese
Her møttes lakseoppdrettere
og villaksintersser fra hele landet det som har blitt et årlig
seminar om forholdet mellom
villaks og oppdrettslaks.
Sørensen viste til at Norge
er en stormakt på villaks, og
har derfor et spesielt ansvar i
å forvalte denne.
34 HAVBRUK
fredag 8. april 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: nye tiltak
QQForebyggende tiltak mot rømming. Lovpålagt bruk av kameraovervåkningeller dykker ved
risikofylte operasjoner.
QQMerking av fisk, slik av hver
rømt fisk kan spores tilbake til
oppdretter.
QQKompensasjon på 500 kroner
per rømt oppdrettslaks fanget
i elv.
QQØkt beredskap for å fange
rømt fisk i sjø i samarbeid med
fiskebåter og sjølaksefiskere.
QQLusefiltrering på samtlige
slakterier og brønnbåter som
benyttes.
QQForslag om at forskriften om
tellingav lus utvides til å gjelde
alle merder hver uke.
QQEtablering av en felles helsedatabase for havbruksnæringen,
som holder oversikt med lusetelling og bruk av medikamenter.
QQMer langsiktig forskningsinnsats.
QQSikre midler til utviklingsprosjekter som kan føre til effektiv
og mer miljøvennlig lusebehandling i 2011 og 2012.
QQFremskynde investeringer i
oppdrett av leppefisk.
NYE TILTAK: Oppdrettsnæringen kommer med nye tiltak
som skal minke rømming.
ARKIVFOTO
– Vilje til opprydding
14 HAVBRUK
mandag 30. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
Bra trekk av FHL
z miljø
Norske Lakseelver er
glad for at oppdrettsnæringen viser vilje til
opprydding, og hilser
velkommen denne ukes
liste over nye tiltak for
å bedre situasjonen for
villaksen.
Kjersti Sandvik
Bergen
Norske Lakseelver håper derfor merking kommer raskt på
plass.
Individfokus
Han mener 20 prosent rømming i oppdrettsnæringen er
for høyt, og synes ikke det er
noen grunn til at det skal være
så høyt.
– Det kan skyldes at oppdretterne ikke har en individholdning til fisken sin. Med individmerking kan det være denne
holdningen endres.
I Gullestads rapport «Effektiv
og bærekraftig arealbruk i
havbruksnæringen», ligger
et forslag om kollektivt ansvar
hvis noen regioner har for høyt
svinn.
Dette mener Sterud også er
et steg i riktig retning.
– Disse to tiltakene vil oppdretterne merke og det kan
være med på å endre holdningen til rømming.
”
Vi burde snarest
få en kartlegging av
sykdomsbildet på ville
bestander
Erik Sterud, Norske Lakseelver
– Det er veldig
positivt at
FHL nå tar
inn over seg
at en ikke kun
skal ha fokus
på hvor mye
lakselus det
er i gjennomsnitt på
Torbjørn
Forseth
oppdrettslaks i merdene, men
at en nå også ser det i forhold
til hvor mye oppdrettslaks det
står i merdene langs norskekysten, sier seniorforsker ved
Norsk institutt for naturforskning, Nina, og leder for
Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth.
FHL kom sist onsdag med
en pressmelding der organisasjonen gjør opp status med
lusebekjempelsen så langt.
Pressemeldingen inneholder en grafisk framstilling
av utviklingen av lakslus fra
2002 og fram til nå.
Grafikken viser utvikling
i antall oppdrettslaks og
voksne hunnlus.
FHL har tidligere blitt
kritisert for kun å ha fokus på
antall lus per oppdrettslaks i
gjennomsnitt.
– Vi har lenge påpekt at
hvis en slik lusestatus skal ha
noen mening, så må en også
se på antall verter lakslusa
har.
Altså hvor mange individer
oppdrettslaks det står i sjøen,
sier Forseth.
Forseth sier at en må fortsatt telle lakslus på oppdrettslaksen. Men at det er enda
viktigere å få gode systemer
for å beregne virkningen av
lakslus på oppdrettlaks har
på villaksen slik at en kan
komme fram til en tålegrense.
NY AVLUSING: Det kan bli aktuelt med nye landsomfattende koordinerte lusebehandlinger fordi lakselusnivået er for høgt. I år var det en myndighetspålagt
vinter og våravlusing. ILLFOTO: DN
Vurdere tvangsavlusing
z lakselus
Marine Harvest
Sterud synes Marine Harvest
er det selskapet som er kommet lengst i å erkjenne at rømming og lus er et problem for
næringen.
– De tørr å vise hvordan lusesresistenes forverres og har
vist at de tar ansvar, og det er
bra. Samtidig er det også en
talsmann fra dette selskapet
som satte en midlertidig stopp
i samarbeidet for å gjøre noe i
Hardangerfjorden, noe jeg ikke
synes var særlig klokt.
Sterud ser ikke bort fra at det
Mattilsynet vil vurdere
å pålegge en koordinert
nasjonal lusebehandling
på lik linje med den
såkalte vinter og våravlusingen tidligere i år.
Agnar Berg
Bodø
– Behovet for
samordnet behandling øker
og det er absolutt aktuelt
å vurdere det,
sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina
Landsverk.
Kristina
Landsverk
en myndighetspålagt landsomfattende koordinert avlusing?
– Hvis vi skal ha en slik koordinert avlusing, er det naturlig
å ha den på våren for å sikre
minst mulig lusepåslag på villakssmolten som vandrer ut i
havet fra elvene, sier Landsverk.
Store variasjoner
Oversikten til Mattilsynet om
lusesituasjonen viser at det
ikke er et entydig bilde. Det er
store geografiske variasjoner i
hvor mye lus det er i oppdrettsanleggene.
Situasjonen i Rogaland og
Hordaland er utfordrende.
Landsverk sier at utvikling av
en resistent lakselus er «drivkraften» i forhold til økningen
av nivået av lakselus.
– Det at behandlingen nå ikke
har samme effekt som tidligere
skyldes hovedsaklig resistens.
Vi har registrert anlegg hvor
lusebehandlingen fungerer
dårlig. Det å ha slike anlegg
med resistens lus er ikke bra,
sier Landsverk.
I fjor før jul bestemte fiskeriog kystminster Lisbeth BergHansen at hun ville legge den
planlagte kapasitetsøkningen
til lakseoppdretterne på is fram
til at de hadde fått kontroll med
lakselussituasjonen.
”
Det at behandlingen nå ikke har samme
effekt som tidligere
skyldes hovedsaklig
resistens
Kristina Landsverk, tilsynsdirektør
i Mattilsynet
Avgjørelsen ble basert på et
faglig råd fra Mattilsynet
Lakseoppdretterne, med en
del unntak av miljømessige
grunner, skulle få anledning
til å øke sin maksimale tillatte
biomasse, MTB, med fem prosent mot et vederlag til staten.
sjonen nå og hvordan den var på
det tidspunktet da Berg-Hansen
bestemt seg for å fryse MTBøkningen.
– Det er vanskelig å si bortsett fra at vi ser samme tendensen i år som vi gjorde i fjor.
Dette er ikke en situasjon som
vi kan rydde raskt opp i. Det
tar tid og vi vil på sikt også se
effekten av soneforskiftene, sier
Landsverk.
Soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14.
juli. Soneforskrift for Nord- og
Sør-Trøndelag er på høring. I
tillegg jobbes det med utkast
til soneforskrifter for Ryfylkeområdet og Nordland.
Soneforskriften er et regelverk som pålegger næringen
å samordne alle tiltakene mot
lakselus innenfor et geografisk
område.
Vurderer rapporten
– Vi har ikke noe akutt behov
for å ta en rask avgjørelse i om
det blir en økning i MTB i år eller ikke. Vi sitter nå og vurderer
rapporten fra Mattilsynet. Det
kan hende at den gir oss nok
grunnlag for å ta avgjørelsen.
Men det kan også hende at vi
må be Mattilsynet om nye tall
senere, sier avdelingsdirektør
Yngve Torgersen i Fiskeri- og
kystdepartementet.
Fakta: avlusing
QQLakselussituasjonen forverret
seg kraftig høsten 2009.
QQLusebestanden var blitt så
stor at den utgjorde en fare for
den villaks og sjøørrett.
QQDerfor ble det iverksatt to
myndighetspålagte koordinerte
lusebehandlinger fra Agder til og
med Nordland i år.
QQDen siste statusrapporten
fra Mattilsynet viser at tendens
i lusenivået er lik den som ble
observert i fjor.
QQMattilsynet vil vurdere om
det skal iverksettes en ny stor
koordinert lusebehandling.
Torgesen sier at så lang er det
helt åpent hva Berg-Hansen vil
bestemmes seg for.
– Det som var positivt med
rapporten var at det var lave
lusetall tidlig på sommeren. Det
tyder på at de myndighetspålagte koordinert lusebehandlingen
hadde god effekt, sier han.
– Tror du Mattilsynet vi ha
flere slike store koordinerte
behandlinger.
– Det er vel ikke unaturlig å
tenke seg det, sier Torgersen.
FiskeribladetFiskaren 30.8.10
Tenker på villlakssmolten
En fersk statusrapport fra Mattilsynet viser at lusenivåer i
oppdrettsanlegg økte fra juni
til juli i år og at nivået og utviklingstrenden ligner på det som
skjedde i fjor sommer.
Da var det relativt lavt
lakslusnivå på sommeren med
en økning utover sommeren og
høge tall til høsten.
–Når kan det bli aktuelt med
MTB-økning, eller ikke
Mattilsynet kan pålegge lakseoppdrettere med problemanlegg om å slakte ut fisken. Så
langt har ikke Mattilsynet gjort
det. Oppdretterne har «frivillig»
fått fisken opp av sjøen.
Samme tendens
Mattilsynet vil bli spurt om
råd når fiskeri- og kystmisteren skal ta stilling til MTBøkningen.
– Det er et råd vi gir direkte
til henne og jeg vil ikke spekulere i media hva det kan komme
til å bli, sier Landsverk
– Hva kan du si om lusesitua-
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
dan sykdomssituasjonen er
på villfisk i dag. Derfor burde
vi snarest få en kartlegging
av sykdomsbildet på ville bestander.
Villaks i reklame
Sterud var til stede på Fiskeriog Havbruksnæringens Landsforbund sin generalforsamling
og årskonferanse i Bergen onsdag og torsdag denne uken.
Der fikk han blant annet
med seg skribent og TV-kokk
Anders Viestad, som lovpriser norsk fisk i et amerikansk
TV-program om skandinavisk
matlaging.
– Jeg merket meg at det var
den uberørte villaksen han
reklamerte for og viste fram.
Forsvinner den har oppdretterne skutt seg selv i foten, sier
Sterud.
FiskeribladetFiskaren 8.4.11
Men det ligger
et forbehold
om at fisken
må være merket, før den
kan identifiseres tilbake
til oppdretter.
Erik Sterud i
Erik Sterud
kan blomstre opp flere alvorlige
sykdommer på villfisk, dersom
ikke oppdrettsnæringen får
kontroll med dem.
Han nevner ILA, VHS og PD
som noen eksempler.
– Disse sykdommene finnes
jo i naturen, men vi er allered
for sent ute i å registrere hvor
Sp lover betinget vekst
Sp mener at
FHLs miljøpakke må føre
til økt vekst.
Økt lakseproduksjon er
også viktig
for Norge som Irene Lange
velferdsstat.
Nordahl
Senterpartiets næringspolitiske talskvinne Irene Lange Nordahl
deltok på årsmøtet til Fiskeri- og Havbruksnæringens
Landsforening (FHL) i Bergen.
Hun er meget entusiastisk
for tiltakspakken mot lus og
rømming som FHL la fram for
fiskeriminister Lisbeth BergHansen på tirsdag.
Hun kaller den er en «solid
miljøpakke»
– Det er bra at næringa
tar nye og større grep for å
sikre bærekraftig drift. Det
mener vi i Sp kan føre til at
myndighetene legger til rette
for vekst - så snart miljøtilta-
kene gir resultater, sier hun
til IntraFish.– Hvor stor støtte
har dere i Stortinget for en slik
holdning?
– FHLs utspill er godt mottatt hos de rødgrønne regjeringspartnerne. Det var helt
nødvendig for næringa å ta
grep, sier Lange Nordahl.
– Når kan veksten komme?
– Først er det viktig å gi
signaler til næringa om at
tiltakene vil gi gevinst - i form
av ny vekst. Og dermed økte
[email protected]
Telefon: 55213328
Gir Lisbeth honnør
inntekter. – Du vil bruke vekst
som gulrot?
– Ja.
– Men realistisk sett, fra når
kan veksten komme?
– Lisbeth har sagt at hun
i 2012 på nytt vil vurdere
mulighetene for vekst. Men jeg
mener at dersom tiltakene gir
effekt allerede i 2011, kan veksten begynne allerede til neste
år - i de områdene der resultatene av tiltakene er gode,
mener Sp-representanten.
ros: Opposisjonen roser den
rødgrønne fiskeriministeren for
positiv og rask respons på FHLs
tiltakspakke. FrP mener den må
føre til laksevekst.
– Er du enig med Sps vekstforslag?
– Det skulle blott bare mangle.
Du kan ikke bare bruke pisk.
Jeg har etterlyst en slik gulrot
lenge - for eksempel økt MTB på
5 prosent à la Troms og Finnmark
for alle selskaper som kan vise til
resultater som følge av de kommende tiltakene, sier Harald T.
Nesvik (FrP) til IntraFish.
– Vi bruker mye penger til
kalking av sur nedbør. Men serat vi får betalt for innsatsen.
Hjelper også at det er mindre
utslipp av svovel fra industrien,
mens nitrogenoksyder fortsatt
er et problem.
Hun viste også til at regulering i elvefisket sikter mot å
redusere fisket med 60 prosent,
og sier hun er imponert over
hva enkelte elvelag har fått til
for å oppnå dette.
– I Hardangerfjorden er det
ikke lov å fiske i det hele tatt,
noe som er krevende, men nødvendig. Er det lite fisk, er det
også begrenset hvor mange folk
som vil komme til elvene.
Oppdrettsfare
Oppdrett av laks er nå det
eneste som er satt i rød i forhold
til fare for villaks, viser statssekretæren til, der hun konstaterer; – Vi har ikke kontroll med
lakselus og rømming. Sier hun
og viser til at Hardanger er et
største områdene på oppdrett i
Norge. Rømming og lakselus de
strøste truslene for villaksen i
Norge. Også her vi har de størst
utfordringene.
– Laksesmolten er nå på vei
ut fra elvene, og det er gjort
et betydelig arbeid for at det
skal skje på en god måte, viser
Sørensen til. – Men det er også
et problem med lus for sjøørret,
der situasjonen er så dårlig at vi
står i fare for ikke å kunne ta
vare på bestanden. Det er derfor
stengt for fiske på sjøørret, en
art som kan ha stor betydning
for fiske og rekreasjon. Den bør
derfor få en høyere status enn
den har i dag, for å bli bevart,
mener hun.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 21
Viktig for turistnæringen
Spesielt ansvar
– Tidligere var det villaks
mange steder i Europa. Norge
er nå en av de få landene med
villaks, og har derfor et spesielt
ansvar, sa hun og viset til at
også her har villaksebestanden
blitt kraftig redusert.
– Mens det var 120.000 villaks i 1985 som svømte inn til
norskekysten, er det nå halvparten . Mye på grunn av forhold i elvene og forurensning,
men også andre , der oppdrett
er den viktigste.
Sørensen viser til at forsuring langt på vei er bekjempet
med kalking, og at sjøl om gyrodactilus fortsatt et problem,
er kampen mot gyro er vunnet
i mange vassdrag.
Statssekretæren viste videre
til at turistnæringen som
er knyttet til villaks, gir en
verdiskapning på 1 milliard
kroner årlig i lokal omsetning.
– Her er det glede og opplevelser som kommer i tillegg.
Vi er avhengig av at vi får
mest mulig ut av en slik ressurs. Får vi opp dette fisket,
kan vi skape langt mer lokal
verdiskapning. I Hardanger,
der det ikke kan fiskes villaks,
er dette tapte muligheter til
opplevelser og rekreasjon,
sier Heidi Sørensen.
I Etneelva er innslaget av
oppdrettslaks 80 prosent.
En nasjonal laksefjord der vi
ikke ser effekt av vernet, viser
statssekretæren til.
– Vi spør oss om nasjonale
laksefjorder gir ønsket effekt.
Vi ser det har hatt betydning
for Trondheimsfjorden, Nansenfjorden og Sognefjorden
– de store laksefjordene, mens
for Etnefjorden er det vanskeligere, noe vi ser gjelder
for alle de mindre nasjonale
laksefjordene.
– Vi er villig til å ganske
langt i forhold til Hardangerfjorden for å redde villaksen.
Om dette virker vet vi ikke,
men vi har ikke råd til å la
være. Vi vil ta et «føre var» ansvar i forvaltningen, men det
skal være kunnskapsbassert.
– Målet er også å få villaksbestander som tåler høsting.
– Vi er alle opptatt av villaksen og vil gjerne ha den tilbake, særlig i Steinsdalselven
som er i Kvam. Vi vil også
ta vare på oppdretterne, og
at disse skal ha best mulig
forhold for sin virksomhet.
Det sier ordfører i Kvam,
Astrid Førestveit Selsvold,
som er opptatt av å ta vare på
oppdretterne som startet i
Kvam da næringen var i opp-
startsfasen, som både kjøper
utstyr lokalt og har ansatte
lokalt.
Kvamordføreren viser til at
kommunene i Hardanger alltid har vært opptatt av å både
forvalte natur og næring.
– Vi har en historie å vise til
med Industrireisning fra rein
energi og har skapt verdier
både for stat og lokalt ut fra
naturressursene. Hun er også
opptatt av at Hardanger, som
«verdens beste reisemål» med
sin 197 kilometer lange fjord,
som er 893 meter djiupt på det
djupeste, blir ivaretatt med
en laksenæring til stede, i det
som er en av de fire største
oppdrettsregionene i verden.
– Vi er flere ordførere som
er engasjert i et pilotprosjekt
for Hardanger for å redde villaksen. Vi har også engasjert
oss i utforming av Hardangerforskriften for lakseoppdrettsnæringen. Kunsten er
å balansere interessene, noe
vi er opptatt av. Ordføreren
viste til at kommunestyret
i sin høringsuttalelse til
forskriften har gått imot en
vesentlig reduksjon i oppdrett
i kommunen. – Vi ber om at
det legges til grunn maksimum biomasse for oppdretts-
lokalitene- 50.000 må være
det reele nivå, og ikke en
teoretisk grense for oppdrett
i regionen. Biomasssen bør
stabiliseres på 2008 nivå, og
lokale bearbeidsingsbedrifter
bør spesielt tilgodesees.
Hun viser også til at de har
visningsanlegg i Kvam, som
er viktig for turisme, som bør
fritas for de restriksonenen
som nå blir innført.
FiskeribladetFiskaren
9.5.11
Må balansere villaks mot oppdrett
ser i tilknyttet virksomhet som
for eksempel smoltproduksjon,
administrasjon og salgsvirksomhet blir nedlagt. Samlet
kan over 600 arbeidsplasser
forsvinne i Hordaland. Ved
Bremnes Seashore betyr det en
reduksjon på 100 arbeidsplasser, inkludert Salma-produktet,
på grunn av ujevn råstofftilførsel.
Storebø i Austevoll og i Brandasund. Totalt 62 arbeidsplasser.
Alsaker Gruppen vil redusere
slakting på Sunde i Kvinnherad
med ti arbeidsplasser og Hardanger Fiskeforedling legger
ned slakteriet i Strandebarm
med sine 30 arbeidsplasser.
Marine Harvest mister volumet på slakteriet i Hjelmeland,
men det er usikkert hvor mange
arbeidsplasser som står i fare
Det er lakselus og spredning
til villaksen som er kjernen i
saken.
Regjeringen vil bruke ikonet Hardangerfjorden til å vise
handlingskraft for å bevare villaksen.
Den foreslåtte forskriften
betyr at antall fisk i sjøen eller MTB (maksimum tillatt
biomasse) i Hardangerfjorområdet skal få et tak på 50.000
tonn.
”
At 600 arbeidsplasser er i fare er
riktig. Det er virkelig
dramatisk
Hans Inge Algrøy
AKSEPTERER IKKE: Aps gruppeleder i Hordaland fylkesting
Ruth Grung (t.h.), aksepterer ikke at fiskeriminister Lisbeth
Berg-Hansen fjerner arbeidsplasser. FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE
lavere på grunn av mange begrensninger.
Næringen mener at forskriften i praksis vil føre til at man
får redusert den faktiske MTB
til 35.000 tonn.
– Det innebærer 62 arbeidsplasser for vår del, bekrefter Hans Jørgen Runshaug i
Sjøtroll.
Han og de andre aktørene
overlater alle kommentarer utover antall arbeidsplasser, til
Fiskeri og Havbruksnæringen
Landsforening (FHL).
for har vi satt i gang en analyse
selv. Vi ber om en utsettelse av
forskriften til konsekvensanalysen er ferdig. Vi viser også til
at soneforskriften i Hardanger
allerede har redusert MTB til
50.000 tonn. Det er unødvendig med en ny forskrift når soneforskriften virker, sier sier
regionsjef Hans Inge Algrøy i
Vestnorsk Havbrukslag.
– Har det gått prestisje i saken for regjeringen?
– Kanskje det, dette er bestemt på høyt politisk nivå og
vanskelig å trekke tilbake. Vi
har også miljøbevegelsen som
presser på. Det som er viktig for
oss er å få et faktabasert vedtak,
ikke ikke basert på påstander
og løse ting, sier Algrøy.
FiskeribladetFiskaren 4. november 2011
Legger ned
Lerøy-eide Sjøtroll vil legge ned
videreforedling på Reksteren i
Tysnes, redusere i slakteriet på
Bare 35.000 tonn
Næringen mener det er en katastrofe fordi forholdet mellom
brutto MTB (teoretisk kapasitet) og utnyttbar MTB, i praksis
viser seg å ligge 25-30 prosent
– Virkelig dramatisk
– At 600 arbeidsplasser er i fare
er riktig. Det er virkelig dramatisk. I Hordaland er trolig
ringvirkningene større enn to
arbeidsplasser for hver som går
tapt direkte i næringen. Vi har
bedt myndighetene om å utarbeide en konsekvensanalyse.
Det vil ikke departementet, der-
frem til nå stort sett har hatt
fokus på å utvikle bedre og
mer effektivt fôr og hvordan
fisken gjennom avl skal vokse
raskere og mer effektivt. Han
mener næringen nå må ta en
tenkepause og vurdere hvor
veien skal gå videre.
– Vi i Bondelaget mener det
må bli slutt på at oppdrettsnæringen ofrer villaksen bare for
[email protected]
Telefon: 47 80 98 37
MøreNot-konsernet består av en rekke selskap i inn- og
utland med en ledende posisjon i et internasjonalt marked
som produsent og leverandør til kunder innen fiskeri,
havbruk og seismikk. I 2011 forventer MøreNot-gruppen en
omsetning på om lag 600 mill.
Til vår trålavdeling i Tromsø søker vi
Vil ikke kommentere
Fiskeriminister Lisbeth
Berg-Hansen
har vært på
ferie og vil
ikke kommentere saken.
Det vil heller
Kristine
ikke statsseGramstad
kretær Kristine Gramstad før etter et
møte med Arbeiderpartiet i
Hordaland fredag, får FiskeribladetFiskaren opplyst i
departementet.
Havbruksnæringen har fått
Ap regionalt med på laget i
kampen om den omstridte
Hardangerfjordforskriften.
Gruppeleder i fylkestinget
Ruth Grung (Ap) har skrevet
brev til sin egen partifelle
fiskeriminister Lisbeth BergHansen og bedt om et snarlig
møte for å få utsatt forskriften, i påvente av en konsekvensanalyse.
Grung og en rekke Ap-politikere får møte statssekretær
Kristine Gramstad i dag.
regler som gjelder for fiske
der, spesielt i forhold til fangstdagbok.
I hele år har altså norske
fiskefartøy valgt å holde seg
unna på grunn av all usikkerheten og riskoen for store
forsinkelser og til og med
oppbringelse. Man har heller
ikke vært fremmed for tanken
om russiske «hevnkontroller»,
spesielt etter episodene i Svalbardsonen i september.
– Vi fikk rett og slett beskjed
om at vi gikk inn på eget ansvar. Det er en lite hyggelig
beskjed å få. Men vi tok nå
sjansen. Vi har alt vårt på det
tørre, og følte at det var lite
de kunne ta oss på, forteller
nordmørsskipperen.
Det eneste urovekkende han
registrerte på turen, var det
faktum at stortorsken de fikk
var full av hyseyngel og småtorsk. –Vi frykter jo at dette
skal være begynnelsen på en
nedtur, sier Husby.
Vår trålavdeling i Tromsø
er strategisk plassert i
byen, og betjener et stort
og voksende marked.
Slakter 600 arbeidsplasser i Hordaland
– Dette er svært alvorlig for
en av våre viktigste kystnæringer. For arbeidsplassene
som er i fare og for videreutviklingen av næringen og nye
arbeidsplasser.
Vi kan ikke akseptere at
man fjerner flere hundre
arbeidsplasser uten å ha vurdert effekten av de tiltakene
som er iverksatt. Vi er i tett
dialog med statssekretæren
som møter oss i dag fredag,
sier Grung.
Hun og flere lokale Aptopper har besøkt en rekke av
aktørene i havbruksnæringen
de siste månedene.
– I valgkampen besøkte vi
ulike havbruksbedrifter og
ble møtt med mange alvorlige
og godt dokumenterte bekymringer til høringsutkastet
til ny Hardangerforskrift.
Konsekvensene er tap av flere
hundre arbeidsplasser og
en radikal nedbygging av en
av våre viktigste næringer,
skriver Grung i brevet til
fiskeriministeren.
Ingen kommentar
Det russiske veterinærtilsynet
har stengt grensen for fersk
laks fra 13 norske fabrikker,
det vil si rundt én tredel av
bedriftene som har lisens på
Russland.
Ingen av de norske bransjeorganisasjonene, verken NSL
eller FHL, vil kommentere
utestengningen. De ligger lavt
mens de jobber i kulissene for
å finne en løsning. IntraFish
har grunn til å tro på bevegelse i saken i løpet av uka.
Egil O. Sundheim, Sjømatrådets
direktør for markedsinformasjon
NYHETER 5
Fakta: ForskriFten
kilde: FHL
Norske myndigheter
og russisk
og norske
næringsaktører jobber
på spreng
for å åpne Egil O.
grensene til Sundheim
Russland
igjen for norsk laks. Imens
sier Sjømatrådet at de ikke
frykter konkurranse fra russisk villaks.
Spørsmålet er hva
konsumenten vil ha.
Og i Russland opplever
vi en voldsom økning
i etterspørsel etter
fersk norsk laks
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 4. november 2011
QQDet er i dag 165 konsesjoner i
drift i Hordaland. Produksjonsvolumet er cirka 160.000 tonn og
antall direkte arbeidsplasser ved
sjøanleggene er 670 personer.
QQHardangerfjordforskriften
innebærer en reduksjon av volum
tilsvarende kapasiteten av 60
konsesjoner.
QQFor oppdretterne i området
er det i dag omtrent umulig med
kompensasjonsproduksjon andre
steder.
z mARKED
”
ede anlegg
4 NYHETER
I russiske kulisser...
© Kartagena / Statens kartverk
Hardangerfjorden Hordaland
Trålmontør
På grunn av økende arbeidsmengde søker vi etter trålmontør til vår avdeling i Tromsø.
Vi søker etter en allsidig og selvstendig medarbeider.
Arbeidet vil bestå av montering av trålutstyr, lager
arbeid og varemottak.
Ønskede kvalifikasjoner:
•
Bøtekyndig
•
Erfaring fra Fiskeri - Trål
•
Erfaring fra tilsvarende arbeid
•
Truck Sertifikat – T2/4
•
Selvstendig og arbeidsom
Vi er også interessert i å tilknytte oss trålbaser, nettmenn eller andre med bøteerfaring som kan arbeide i
perioder (friturer).
For nærmere opplysninger, kontakt avdelingslederTore
Ringstad mobil: 977 55 436
E-post: [email protected]
Søknad med CV sendes snarest og senest 27.11.2011
til MøreNot AS, 6280 Søvik, v/personalansvarlig
Lars Kaggerud, eller e-post: [email protected]
www.morenot.no
å oppnå bedre fortjenerester og
økt produksjon.
Merking nødvendig
Bondelaget krever også at all
laks nå må merkes, slik at det
er mulig å oppdage hvor rømt
oppdrettslaks kommer fra.
– I dag oppdager vi plutselig
rømt fisk i elvene, uten at det er
rapportert om rømminger. Med
merking av fisken tror jeg vi vil
unngå dette, sier han.
– Bondelaget mener en rett
og slett må bli mer individorientert, og han tror en merking
vil ansvarliggjøre oppdretterne
på en helt annen måte enn tidligere. Vi kan ikke fortsette dette
løpet slik situasjonen er i dag.
For eksempel må vi innføre en
form for reaksjon overfor de
som har rømminger, ved at de
for eksempel får salgsbegrensinger.
Dessuten må vi aktivt bruke
brakklegging, sier han videre
og understreker at det er helt
umulig for Norges land å fortsette den trenden vi nå er inne
i. Vi må få til en omlegging og
økt fokus på bærekraft, der
oppdrettsproduksjonen ikke
går utover annen type liv i
havet, sier han og etterlyser et
miljøregnskap.
[email protected]
Telefon: 93256317
Siste nytt er at det russiske
fiskeridirektoratet mener at
norsk laks kan erstattes av
russisk villaks.
Frykter ikke
Pressetalsmann Alexander
Saveliev i det russiske fiskeridirektoratet, Rosrybolovstvo,
mener at et forbud mot import
av norsk laks ikke vil ramme
russiske konsumenter.
– I løpet av det siste året har
Russland eksportert nesten
like mye laks til land i Det
fjerne Østen som Russland
har importert fra Norge.
Dersom det blir nødvendig,
kan dette volumet erstatte
etterspørselen etter denne
type produkter, sier Saveliev
til den russiske finansavisen
Kommersant.
Norges sjømatråd blir ikke
skremt av trusselen.
– Nei, dette frykter vi ikke.
Signalet er ikke nytt. Vi har
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 4. mai 2012
Russerne
kommer på
inspeksjon
z marked
Det russiske veterinærtilsynet vil i løpet av 14
dager starte kontroller
av 22 norske lakseprodusenter som selger på
Russland.
Evgeny Vovchenko
Eva Tallaksen og
Bent-Are Jensen
Murmansk/London/Bodø
Det sier Alexey Alexeyenko til
IntraFish sitt engelske nettsted.
Han er talsperson for Det russiske veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor.
De 22 norske bedriftene
utgjør alle som fortsatt har
russisk tillatelse til å selge til
Russland. Fra lørdag 5.mai blir
13 norske lakseaktører midlertidig utestengt fra Russland.
i media.
Men assisterende tilsynsdirektør
Ole Fjetland
i Mattilsynet
røper likevel at
de jobber med Ole Fjetland
å få på plass et
nytt regelverk
for eksport av laksefisk til
Russland.
Med i prosessen
Det er grunn til å tro at bransjeorganisasjonene FHL og NSL er
tung inne i prosessen.
På et møte i Brussel i forrige
uke skiltes norske og russiske
matmyndigheter uten å ha kommet til enighet. Russerne mente
at eksisterende regelverk ikke
er godt nok.
Ingen på norsk side vil si konkret hva uenigheten gjelder.
– Utestegningen av de 13 vil
bli opphevet når Mattilsynet
kan legge fram et regelverk
som kan sikre mattryggheten
til fisken som kommer fra norske anlegg, sier den russiske
talsmannen til intrafish.com
Nytt regelverk?
Før forbudet hadde russiske
importører tillatelse til å kjøpe
laks og ørret fra bare 35 norske
aktører.
Russland er blitt ett av Norges
to største laksemarkeder.
– Det er snakk om regulære
inspeksjoner, sier Alexeyenko.
Han er i dialog med det norske Mattilsynet for å bestemme
datoer.
Mattilsynet på sin side ønsker ikke å kommentere saken
Alexey Alexeyenko, talsperson for
Det russiske veterinærtilsynet,
Rosselkhoznadzor
Den russiske bransjeorganisasjonen Fish Union anker
den midlertidige utestengingen av 13 norske lakseaktører
til høyere myndighet.
– Vi er ikke i tvil om at noen
norske selskapet faktisk har
brutt Tollunionens veterinærforskrifter, sier administrerende direktør Sergej Gudkov
i Fish Union til Rybatskaja,
som er IntraFish Medias avis
i Russland. Tollunionen trådte
i kraft 1.januar. Medlemmene
er Russland, Hviterussland og
Kazakhstan.
Gudkov legger til at flere av
de utestengte selskapene ikke
har vært kritisert av veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor, for veterinære brudd i
løpet av de siste årene. Derfor
har de ikke hatt mulighet til
å rette opp eventuelle feil. Og
derfor er utestenging brudd
på russisk regelverk.
Gudkov understreker at
som følge av straffetiltakene
vil 80 prosent av norsk ørret
fra 5.mai bli importert av
bare ett selskap: Russian Fish
Company.
– Rosselkhoznadzors
kontrollregime av norsk
fisk er ikke transparent,
og heller ikke forståelig for
aktørene, eller i samsvar med
avgjørelsene til Tollunionens
Kommisjon. Rosselkhoznadzors kontrollregime fører til
monopoler i det russiske fiskemarkedet. Alt dette bringer
Rosselkhoznadzors virksomhet i vanry, sier Gudkov.
NORSK: Vakumpakket laks fra norsk Gustafsen ble utvalgt av Natashka Krapivina da hun var
på et supermarked i Russland for å kjøpe råstoff til middagen. ARKIVFOTO
[email protected]
Telefon: 55 21 33 00
gjensidige.no
”
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
Det er snakk om
regulære inspeksjoner
FiskeribladetFiskaren
4.5.12
Fish Union anker
.... og vi trygger deg og din familie
hørt det tidligere, sier Egil O.
Sundheim til IntraFish. Han
er rådets direktør for markedsinformasjon.
– Norsk laks konkurrerer
egentlig ikke mot annen sjømat i noen markeder. Vi konkurrerer primært mot andre
proteiner. Spørsmålet er hva
konsumenten vil ha. Og i Russland opplever vi en voldsom
økning i etterspørsel etter
fersk norsk laks, sier han.
A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no
0
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring,
ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid.
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
Bud og Hustad
Nordlys
Gjensidige
55 55 74 00
71 26 67 00
75 54 40 88
03100
Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap.
Villaks
I fjor seilte Russland opp
som ett av Norges to største
laksemarkeder. Sundheim poengterer at russisk villaks og
fersk norsk laks befinner seg
i ulike segmenter av sjømatmartkedet.
Villaksen fiskes langs Stillehavskysten i en kort og hektisk sesong om høsten. Den
fryses eller blir hermetikk.
Russerne har hatt logistiske
utfordringer med å frakte den
vestover i vesentlige mengder.
Mye selges i Den fjerne Østen
der produktet er kjent i markedene.
– Vi møter ikke villaksen
som noen stor konkurrent i
Russland. Det er ulike produkter, både handelsmessig
og sett fra konsumentens
ståsted.
Norsk laks har sitt tyngdepunkt i landets vestlige regioner, sjøl om den i økende
grad spres også til andre
deler av det mektige landet.
Vill og oppdrettet laks er komplementære produkter, sier
Sundheim.
Større plass
Han utelukker ikke endringer
siden russiske myndigheter
tydeligvis ønsker å fremme
landets villaks-industri.
– Det kan komme et utvidet
produktspekter og villaksen
kan få større plass i butikkhyllene, sier Sundheim.
– Men det betyr ikke at etterspørselen etter fersk norsk
laks nødvendigvis vil minke,
legger han til.
16 DEBATT
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
Fiskarlaget Nord behandlet i slutten av april spørsmålet om strukturering også for andre enn havfiskeflåten. Dette er deres innspill.
Mer om struktur
Hans Petter Rasmussen,
er styreleder i
Fiskarlaget Nord.
Ivar Sagen er
fungerende daglig
leder i Fiskarlaget Nord.
Styret i
Fiskarlaget Nord
mener at behovet
er klart til stede
for å etterkomme
strukturkvotebehovet
også innen
kystfiskeflåten
økning av kvotegrunnlaget
på fartøynivå, og således
nødvendigheten av høyere
struktureringsgrad.
Fiskarlaget Nord ser at
også flåtegrupper innen
havfiskeflåten, som allerede
er redusert til et fåtall fartøy,
har behov for ytterligere
strukturering, og har ikke
innvendinger mot at konvensjonelle havfiskefartøy får
høynet taket for antall strukturkvoter på hvert fartøy.»
Da saken ble behandlet
første gang i Fiskarlaget Nord
oppfattet laget utsendelsen
fra Norges Fiskarlag, vedlagt
brev fra Fiskebåtredernes
Forbund, som en høringssak.
Styret satt med en relativt
god kjennskap til situasjonen
innen den konvensjonelle
havfiskeflåten, og følte ikke
behov for ytterligere utredning for å ta standpunkt i
saken.
Høringsnotatet som i ettertid er utsendt fra Fiskeri- og
kystdepartementet, viser seg
som antatt ikke å gi informasjon som tilsier at vårt vedtak
bør endres.
Det høringsnotatet imidlertid gir et klart grunnlag for,
er å spørre sittende regjering
og Fiskeri- og kystministen
om hvorfor kun havfiskeflåten tillegges et behov for kontinuerlig å «legge til rette for
effektivisering og lønnsomhet
i takt med produksjonsutviklingen i samfunnet for øvrig».
Styret mener at behovet er
klart til stede også innen
kystfiskeflåten for å vurdere
strukturkvotebehovet, spesi-
Innlegg
z struKtur
F
iskerimyndighetene var
raske til å se behovet for
ytterligere strukturkvoter
innen den konvensjonelle
havfiskeflåten (autolineflåten), men overfor kystflåten
forblir de samme myndigheter blinde.
Fiskarlaget var tidlig ute
og støttet kravet om bedre
kvotegrunnlag for konvensjonelle havfiskefartøy, allerede
før høringsnotatet fra Fiskeriog kystdepartementet (Fkd)
forelå.
At Fkd mener det kun er
havfiskeflåten som skal få
dekket sitt strukturkvotebehov kontinuerlig for å oppnå
effektivisering og lønnsomhet
i takt med produksjons-utviklingen i samfunnet for øvrig,
det finner Fiskarlaget Nord
uakseptabelt.
Styret i Fiskarlaget Nord
mener at behovet er klart
til stede for å etterkomme
struktur-kvotebehovet også
innen kystfiskeflåten, spesielt
for fartøy som er ensidig
avhengig av ett fiskeri.
I møte den 27.april 2012 fattet styret i Fiskarlaget Nord
slikt vedtak:
«Fiskarlaget Nord opprettholder sitt tidligere vedtak i
saken sålydende:
Fiskarlaget Nord viser til at
strukturering av flere hjemmelslengdekvoter på ett fartøy er nødvendig for å oppnå
akseptabel lønnsomhet innen
hele fiskeflåten. Fiskeflåten
tillegges imidlertid et betydelig ansvar for opprettholdelse
av bosetning og sysselsetting
langs kysten, noe som medfører en restriktiv holdning til å
konsentrere kvotegrunnlaget
på et fåtall fartøy.
Det er imidlertid nødvendig
å påpeke at lønnsomhetskravene, uansett politiske
”
ønsker, vil medføre strukturering. Styrt strukturering
gjennom strukturkvoteordning er bedre enn strukturering gjennom konkurser og
tvangsavvikling.
Dagens ressursfordeling
skaper grunnlag for en
differensiert flåtestruktur,
og for at enkeltfartøy innen
alle flåtegrupper skal ha et
fangstgrunnlag som gjør
flåten lønnsmessig- og miljømessig konkurransedyktig
om arbeidskraft. For å oppnå
dette må antall fartøy, i alle
driftsgrupper og lengdegrupper, tilpasses fangstgrunnlaget gjennom strukturering.
Det er verken ønskelig eller
mulig å stoppe teknisk utvikling. Økt fangsteffektivitet, og
større krav til arbeidsmiljø
og fritid, vil sannsynligvis
fortsatt medføre krav til
STRUKTURDEBATT:
Fiskarlaget Nord vil
snarest ha muligheten for strukturering også innen
kystfiskeflåten.
ILL.FOTO
elt for fartøy som er ensidig
avhengig av ett fiskeri, ut fra
behovet for effektivisering og
lønnsomhet.
Styret vil heller ikke
akseptere at fiskerimyndighetene vektlegger negative
uttalelser fra enkeltpersoner
og marginale organisasjoner,
som representerer en handfull fiskere, i spørsmålet om
strukturering innen kystflåten. Innen Norges Fiskarlag,
som tross alt fremdeles
organiserer nær sagt helheten av organiserte fiskere,
har de aller fleste etter hvert
tatt inn over seg behovet for
ytterligere strukturering
også i flåtegruppen under 11
meter.»
Fiskarlaget Nord, ved Hans
Petter Rasmussen, styreleder
og Ivar Sagen, fung. daglig
leder
Sløyelinje på landanlegg – hvem skal betale sløyekostnadene?
Innlegg
z Kostnader
I
alle år har sløying av fangst
vært en del av fiskerenes
arbeidsoppgave, enten om
fangsten sløyes om bord,
eller etter at den er tatt på
land på fiskebruket. I år har
flere fiskebruk lagt om drifta
og bygd sløyelinje, og sløyer
fangsten for fiskerne. Dette er
en merkostnad for fiskekjøperen, en merkostnad som de
så fakturerer rederiene ( helt
eller delvis).
I overenskomsten mellom
fisker og rederi er det oppført
at sløyeutgifter er en del av
fellesutgiftene. Men er det
tenkt på slike forhold, når
fiskekjøperen overtar sløyingen av all fangst, og rederiet og dets mannskap ikke
lenger har mulighet å delta
i sløyingen. Skal da rederiet
plutselig, og uten forhandlinger, overta 50 – 60 % av denne
kostnaden?
Mannskapet er positiv til å
slippe å utføre denne jobben,
og aksepterer gladelig denne
som fellesutgift. Men rederiet får plutselig en helt ny
kostnad.
SÅ, HVEM SKAL BETALE
DISSE SLØYEKOSTNADENE?
1 - De som slipper arbeidet
med å sløye…….. d.v.s. mannskapet.
2 - Rederiet 60% og mannskapet 40%
3 - Fiskekjøperen
Regnskapsføreren som skal
gjøre lottoppgjøret, og som
ser at rederiets kostnader er
større enn inntektene…..
ANNONSE 17
F SKER BLADETF SKAREN mandag 7 ma 2012
KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00
Til LEIE ønskes
Båt under 50 fot
rigget for snurrevad ønskes leid.
Har vegn og kvote.
tlf: 994 81 725
Garnhaler Rapp Hydema
HMN30/HSV, år 2002, største
type garnhaler fra Rapp H.
[email protected]
Tlf 902 88 669 / 911 11 929
Viksund 35
m/ motor bak ønskes kjøpt.
Tlf. 75 03 72 15 / 900 23 071
KJØP utstyr
Juksamaskin
og garnhaler ønskes kjøpt.
Brukte juksamaskin
Polarteknikk/BJ 5000 til 12 Volt
ønskes kjøpt.
Garnhaler til 30 fots båt ønskes
kjøpt.
Tlf: 414 38 801
REKKEMONTERT
GARNSPILL
Rekkemontert garnspill minst
2 tonns, ønskes kjøpt.
Tlf: 915 63 488
Medilekveiler
ønskes kjøpt.
Tlf: 970 65 116
Garnstopper
type HSA015K, ønskes kjøpt.
Ønsker og å kjøpe Haugan
garnskyver som passer til
Petterspell
Tlf 970 20 444
Bergen
Bontelabo 2, 5003 Bergen
2. etasje
Mandag–fredag 08.00–16.00
Sentralbord: . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00
Etter 16.00/helg . . . . . . . . . . 55 21 33 13
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 40
MS "Leithe"
Dim: 14.99 x 4.80 Bygget 1999.
Rigget for reketrål og snurrevad.
Selges uten rettigheter.
Reketrålbruk medfølger delvis
nytt.
Henvendelse:
Oso Maritim Skipsmeglere,
Johan S. Olsen
Tlf: 918 54 721
SALG utstyr
SJUVE SHIP selger billig
brukt. Vi kondemnerer M/S
SVEBAS og selger følgende brukt
utstyr billig: 2 stk. Rapp 6,2
tonns splittvincher TW 500, 1 stk
Rapp varp ankerspill, 1 Triplex
504 karm 12" fiskepumpe flyght
knivpumper MMC vakumannlegg
komplett pay og brinch
sidepropellere 90 hk , Furuno
radere og sonarer, Wessmar
sonar og mye annet bruktutstyr.
Ring Sjuve Ship
Gjennvinningsindustri
Tlf: 402 17 576 / 402 26 310
Mail: [email protected]
DSULY
KKER
de vi r år,
,8 om
Se mne
ker lv om fiskereser et mens si gått i den no tallene per snitt på ste
7,8
-12- merkb rske for år.
høyeårene, art ne fiskeflådødsul
grup tall fo er de d de ten hayk10,6 pen fr r om t fortsa siste 10 r
ko
6
tt
a

mne rela
D met 20
om enne er). til 34 fo i flåte tivt
flå
ko
t (6
om mne tegr
,0 –
periokomne eller uppen
ble den yrkesfi38 pros hadd
12-å reduse 1990–1 sker ent ave 72
99 e i
al
 rspe rt til
Kild riode 50 9, m 10-års le
om en
e: Si
ntef n 2000 kom s talle
Fisk –201 ne i t
eri og 1.
Hav
bruk
Garnhaler Meydam
1200kg, 2009 modell.
Tlf: 470 14 810 / 952 02 135
 SIK
9
KERH
ET S
eks
død
suly
kker
DY
S
For TER
T: S
sj
4 NYH
ETER
Mer
enn
Mer
blåkv
eite
6.000
KER 50årin
g me
d sjar
k på
i 20
11 –
alle
på
i fjor
HYSEFIS
er det
KET:
tonn fisket
Etter
av hysekvot
er 4.000
drøyt 28
37.000uker
samme
a i nord.
hysekvot tidtonn mindre
BLÅKVE
97.000 a i fjor.
enn Det
4.459 ITE:
gruppe tonnnordpåDen norske
på
ukers tonn Det
fjoråret, ligger i. Konvens
er på
er landet
drøyt
fiske, blåkveite
keridirek
trål 9.000 jonell
viser
FREDAG
tonn
5.000 tonn
toratet. tall etter
i fjor. mer
tonn bak
24.
enn
Det fra Fis-28
JULI
TORSKE
fisket Konvens
foran.
på samme
er 1.200
2009
tonn
mens cirka
jonell
FISKET:
FISKERIB
800
6.000av torskekv
400 trålerne
tid
tonn flåte har
Etter
tonn
2009. tonn
LADETFI
mer,
mer har fisket
28 uker
fiske. Båtenemer, ota nordpå.
enn
SKAREN
men
meter De har mellom
i fjor. drøyt
kvota I fjorhar norske
tonn har
1.248
på
er
enn igjen. 1.314
tonn11 og 14,9økt medsammefiskere
Båtenetonn
igjen
kvotepå samme
tid levert
igjen, å meter 20 prosent
var
på drøyt tid i åpen mens
fiske. har
det 157.304
i fjor. gruppe åpenBåteneminst fra fisket
71.000
Trålflåten har gruppemellom
torsk 2008
tonn,
igjen til
fisket
har 21 og å
viser har
tall fisket 6.000 hele 5.000
27,9
fra
31.709 tonn
Fiskeridi
tonn mindre
rektorateav
sin
t.
Olsen
*ÙN
6N°N NN
N
N N 7
N
EN
N
N
NÙN NÙ N N “N7
8N0
NÙ
N
N 7
NÙ
N
N
N
Ni-ti
N°6N
N
NN<::
-
N!hvert
N
N
år
C8
N N N
N
N
N N
NN
NN
N
N; <::C8N#N
N N
N
N N
N
N
N- ;BN‘
N
N ;CCAN
N N
7
N N 7N
N N
‘
N N
N
N 8N
N
N°Ù 8N /
N
°
N 6N
NN
ÙN
N 7
NN N
N
N
N
N7
N
N
N=> N=AN
;CCA8
NÙN‘
NN N
6N
N
Mangle
°
N;;NN
'
N
nde
N
N
N N
kultur?
°
N°
N
NÙ
ÙN N N° N
N
N
7
SAMLET
N
7
N
N- 8N.
det
‘
N N>=N
: Sjøfarts
daglige
N
N?6=N N;:8:: NN
N
N
‘
N N
N NN’Ù7
arbeidedirektor
:NÙ
N
°
N
t.
NN‘ÙNN N<>6BN atet
N ‘
8N
N
N
N
har
N
N
N
‘
N ÙN
NN
ÙN“
N
samlet
NÙ
’Ù
6N
“
‘
N
N
alle
NN N N
7
NÙN“
N;:6BN
N
N NN
‘
lover
NÙN
N7
“N
°
N
N’Ù
6N N
‘
og
8N »N N7
regler
NÙN
NN
'
N 8N'
N
N
N
8NN.
N N
N 8N
NÙN'ÙN
N
N°
N
N
som
N
N
NN
N
angår
NN
N
N
N
N
N
NN0
N
NN‘ N
sikkerhe
N
N
N
N
?:NN?C
Ù
N
N-°7
t om
žN N NN 7
ÙN
rer Fisker
NN
bord
NÙN
N 6N 8N
alene e som
ž N
N
N
N
6N
N
på
skilte
fiskefar
NÙN NN
N N
ŒN-
bør
opere- N
NN
N «Sprek
spesie forhån ta særtøyer
N 6N NN
N
N
N og
N NÙ6N
7
7
i dette
dsregl
å vurderlt i
N
N
N
rask»
N
N NN
forhol
ÙN
nye
ŒNN
er,
N
N
operas e
N* N‘ NNÙN
N
N
heftet.
risikof d til
N
NÙNN?:
N
%‘ N)8N$
N N
Statens
NNNN
N
N
joner
Her
6N
N
N
N
transpor Havariko
ylte
ŒN'N
7Ù7
$
N
finnes
8
N
N
NN( N
N
NN
‘
N@:N 8N'
t
også
N
N
N 8N*
mmisjon
NN?>
N°NŒ °
N
N
N
N
6NN N N
‘ NNÙN
råd
N
N N‘7
NN N
N
-
7 N
N
NN
7
for
og
N?:7Ù
7ÙN
NN N N
N
tips
N N
‘
N N
N
N
N NNN
for
8N#
N 8N NN
ÙN
N
NN N
vurderin
N N 8N)N
7
N N
N
N
N N
NÙN
NN
N
NN
g av
NN N8N
N
$
6N
NNÙN
N
N
N ‘
Ù
N
N N
8N
N
N 7
8 NN N
risiko
NÙN N
N N
N
N
N
N
i
!
N
N
N Ù
N
N
7
N
6N
N
NÙN
N°NNN
ÙNN
ÙN
NN
ŒN'
N
N@:8
NN
NN
N
N N
N
NN
N
7
NN
N Ù
N
N
NN8N
N
NÙN
NN
N
N N
N‘ N NÙN
NN
N
NN N
N
NN
N
N° N N°6NÙN N
N
N
N‘ N
N
N
NÙN 8N'
N ÙN
N
N
N
N
N N N
NNN
NN
N N N
7
7
N NN
NÙNÙ8N0 N
N° N N
NN
NN N
N
N
N
NÙN N
ŒN-N
6N
8N' N
7
8N
7
6NN
N
N$
N
N
NN 6N NN N N
“
N
N
N
N8
ÙN
N
N
N N N
N
%‘
Fordelt
N N8 N °7 NN
på aldersgrup
N
N
N
N
pe
NN
 ULYK
Å være
mellom sjarkfis
noe
ker
50
kan av det og 59 på
farligst år er
for drive med.
dødsfa
e du
skader
Risikoe
ll
belt
er merog alvorlig n
flåtegrså stor
enn
e
upper. som i dobJon
andre
HarstadEirik
risik
otop
pen
tonn
- stol
er me
r på
etter
fjorår
et
egn
e vurd
Berle
Fisk
FISKEIN
overskud DUSTRI:
trene.
ga et Berled i fjor. Fiskeind
pluss Fisk Det viser ustribed
Importex
omsatte ferske
på drøyt
hadde
riften
millioner4,8 SARL,
for
igjen fem millioner
millioner
drøyttall fra Berle
fortsatt
med
49 BrønnøyFisk
vi skriver lav,kroner.
millioner
i omløpsm
drøyt kroner.
AS
sundreg
gikk
bare På grunn
om
Før kroner. is- med
716.000 av idlerfire millioner
fiskeindu
skatt
tidligereog en
kroner.
SKAGØY
kroner.satt Driften
stribedri
kortsikti
eierne,
«Skagøy
Det års tap,
Selskape
SUND:
fter
g gjeld
er
SUK-er, sund»,
er egenkap
som imidlerti
Kystbåte
på 2,5 t
i fjor,
har
fisket som
d ikke italen
overskud
41 mill.men
for
er en n
hver
omsatte
25 millioner
et resultat
Eierne
d.
dag
13,8
for
før satt igjen nesten
millioner
salgsgev
skatt
inkluder inst kroner.på med
pene
på 15
t i tallene.
En
millioner
med
overs
kudd
Stort
ÅU
overs
kudd
små
sjar
ker
erin
ger
Ole anst
enn
sikk
erhetsk
Øys Erik ad K
rav
K
Tron tein loke ulsen
g
dhei Hag ide
Nye
og ,
m/B e
regler
Fisk
erge
ikke Mang
erib
n
N N e
la
sag å høre liker
. N NN
– Vil detF
” n
NÙN
være kampdyiskare
!N!
N-#( N
hold t, men det s ok
N NÙ ktig og tøf n 24.ju
N;< NN7
e se de m om b
Hal
li 20
N N -#( 6N f ...
va
<N 8N N
li
SIN rd Aa g ti
11
N . ! N
8
l fa å for- r
N
TE
?=N N ‘7
!
F Fi sjord,
kta
En
N !
sker
N se
efi
N N 0
i og nior
N
sk
ŒN
6N>
9
havb fors
#
e
! N
N 7
N N re
ruk ker ve
N :N N
N
d
7
N
N
N
N N
N ;? 7 Hal
ÙN
N N N
N N NN(
N N N Aas vard
ŒN -
N NÙN
Ù
N
N
jo
N
N
N N N 6N
N rd
N °
N N
6 N N N
6N N N N 8N N N N N
ŒN N N NN
NN N N ?: 7Ù N N NN- 6N / 8 N ‘ N
NÙN 8 7
N N;>N N
N
B:7ÙN A: 7Ù 6 N N N
N N N ° 8 N
N N N Ù N N N N
<:;; N N N
N
N
N
ŒN
#N ’Ù N N
ŒN N
N
N N @: N N N
N ‘
N
N
‘
N N 6N N
N NÙN N N
8N
Ù
"
N=
8N0
7Ù N
N
N
N 6
N N N
N
N
N N ?N8N N NN N N
N N
N N N
N N 8N ) N 6N N N
N Ù
N N N
N N N
N N
N
N
N N 7
N ÙN
N‘ 8 N N
N 8N#N N N N
N
N° N N
N
N
N
N‘ N 6N
NN
N N° NN
6N N
6N N N
N
‘ N N
N 8N N NNN‘
8N-#( N N N N N ’Ù
N 28
NÙ N
1d
N N NN NN . ! N
NN 6N
N N
7
8 N N6N
N N N N N øde
N
N N N
N N
8
N‘7
Go
N ‘ N
N N N Fors
7
dt
8
N 8N
“
N N6
kri
#N
vok
N N N;;> “ N<B;
8N
N N N ftse
sne
N°
N N 7
° nd
N;?N N
N NÙN ringe
N N ‘
N; N
6N ÙN r
N N
N 8N
NN CC:6N
(
N N N - N
8
N N N °N NN N’Ù
ÙN ° 7
ŒN'
’Ù
N@ N
N N
N
:N
7
N N° N N N N=?N N N N
N
‘7 N
N 8N N N
N N
N
NN 6N
NÙN
67 m
8 N
N °
N
N M ia.kulse
6N
ÙN
obil:
ng
N 932 @fbfi.
7
no
56
LYK
KER
35
FAKTA:
16.
år
”
Må fungere
i praksis
27.3.
FORLISET
MARS
2009
NYHETER
Lyd
enn verre
areal
11
Antatt
E6
eller
'
NN
NÙNN
7
om
sjakren
kan
hvor årsaken
’Ù
NN
‘
N
har stor
N
NÙN
N
fått.
NNÙN
N'ž8
'
N°
N
N
NN°7
NN
NN’Ù
NÙN‘
Ù
N
N
N
N;:6@AN
8
-
N!
N
N8N
Ikke
NN
avklart
-ÙN
N
N
N
NN
N'ž7
N
N
ÙN'žN
N6N
N
N’
N7
°
6NC6;<N
NN
NÙN
N
6N
N°
N
NN
8N'
N
typenPoenget
N
N!
!7
NN
NN“
N’Ù
N
N
krever er
oppmerksomhet
N
N
NÙNN
N
Halvard
at
ÙNN8
N°N’Ù
NN
N
Aasjord
lasting.
ekstra båtNN
N
N
N
N
N“N
Seniorforsker
NNN
Utløst
Ù
N
N
NN
N8N1NN
rundt
#
°N$N1NN
N
NNN
7
manuelt
N
N
NNN
NN8N
N
7
Halvard
N
7
NNNN
N
NÙN
N
N7
N
NNNN
NÙ6N
N
NN’Ù
NN
N
N
8
Aasjord
NN
N
N
16NNÙN°
N
Ù
N“N°N
6NN
ŒN
N
N
NN
NNNN
N
°
N
NNN
N
N°
N
N
N
’
NNN“NNN
°
NÙN“
NN
N
N
N
NN
NÙ6NN
N
NN‘
’Ù7
N-°
NN
8NŒN
N
NNNÙ6N
N
8
N
N;:6@AN
8
N
N
N
N
N‘
N
7
N
N
N’Ù
8N
N
NNN
NNN
N
N
Russerne
N
NN
NN
/
NN
NÙNN
N
N°
8N'
N
%N
N
N
NN
N
N
N
N
N
N
6N
N
7
N
N
NN
N
N
har
N
6NN
N
0
Ù
6NN
N
7
forlatt
N
N
Ù8
N
N
°
N
N
N
N
”
'
N.
ž6N
N
-°
N
7
Dekkslast
NN
N°N
8N
N
°8NŒN0NÙN
N
N
Ù
N°
NN
N
°
NÙ
NN
N
N
N
N
NN
ÙN
ÙN
6N
NN
NN
NÙNN°N
NN
N
N
N
N
°NÙN
N
NÙNNN'ž7
°
N7
8N-
7
N
NN
N°
6N
FiskeribladetFiskaren
N
NNN
N
°8
11.3.2009
N
NNÙNNN
Flere
N
NN7
fartøy
6NN'ž6N
N
NNNN
pålegges
N
8N
N
N
NN
NN6NN
AIS
N°
N
N
6NN
N
8N-
N
N
N
NN
N
N
NNN
NN
N
6N
NN
8
NN
N6NN
NNN
ŒN*
N
NNÙ
N
N
N
N
N
N
N
7
N
6N
NN6NNN
N
N
NNNÙN
N°NN6NÙNN
N
“N8
E12
FRYKTER
FOR
NYE
ULYKKER
år
SIKKERHET:
sikkerhetskravene
fiskebåter.
Nå
skjerpes
FOTO:
MAGNUS
sammen
THOR
mot
HAFTORSSON
70
til
som
N
mars
2009
N
N
NNÙ
N>:N
N
8
[email protected]
Telefon:
77 05
90
22
[email protected]
Telefon
76 13
55 15
LAST
ET I
finnes
SENK
Kan
med kanskje
trål.
22.4.
2009
timer
i leia
men
så ikkelå jamt
med
Ludvigsen
3
DRAMATISK:
situasjon
da
Det
fiskervar en
meget
Magne
reddet
dramatisk
Ludvigsen
FOTO: ut
av
REDNINGSSELSKAPET
sjarken
ble
sin.
god
stabilitet
ladetFis
slås
kanskje
med
slås
tingnot.
– Må
karen
ta sjark-sikkerhe
t på
30
Jeg
havflaten.
hadde
klart
Guldteig Jeg
kunne å vrenge
se rett «Trolltind»
ned
på
så mye
styrhuset
på
sida
og
vinduene,at
styrhuset
Trond
Øyenvitne
ŒN$
NN
N<:NŒN=:N
NN
.žNNÙN
N
6N
7
N.N"
6NN
N
NN
NN
N
NÙ
NN°
N
N
NN8
N
N°NÙNÙN
NNN
ŒN$
NN
NÙNN°
NN
N
NNN
N
NN
NN
N
N
N
8N
8N,
NN
NN
.ž8N0“
NN°
N
!
N
N°
N"
N
8N
8N
&N
N
NNN
NÙNN
ŒN $
N
N
NNNN
N
N
.žN
N °
6N
N
NÙNN.žNN
NÙNN
N’7
NÙNÙN
NNNN7
N
N
N
8N$
N
N
N
N
NÙN
6N
N"
8
ÙN N
N NN
6N
NÙN
N ÙN N
(
N
“N
NÙN
N
ÙN
Uten
N&
8N
N
N
forvarsel
N Mange
N
NN
N
N7
/
N
N
N
ŒN 0
N kom
.žN‘N"
N
N
6NÙN.žN8N
8N
°
N
N N
NNN
N8N'
N
ÙN
NN
6NNN
ÙN N
til
ŒN$
N°N
NN
’
N N
N
NN
NÙNN
N
ÙN
N
NNN
7
'
N
N
ÙN
N°N
N
N
.žN
“
8
6N
°NN
N
N
ÙN N
N
N
NN
NN
8N
&
8N
N
Ù
6N
N"
8N
N
N
N
N
&
N
NN
NN
N N
8NN,
NN
NNNÙ
NN
7
N
N N
NÙN
NN7
7
°N
N‘
Ù
NN'
N
N
6N
7
N
N
NN
N7
“N
#N NN°
NN
8NŒN$
N
6N N
N
N
6N
N
N
&
NN
8N
°NN
N
NNN
8N&
NN
NÙN
8N
N
°
N N NN
N
N
N
NN
NN8N
N°
N
#°
N"
NN
N
NÙN
"7
Gikk
NN
N
NN°N
N
N8N
NNN
NN°
N
selv
N
NÙN
N
N
&
N
°N’
NN
NÙN
NÙN8N
6N
ÙN N N
<?8N
.žN8N
N N
N N
N
;CC@N
N
!
Ù
N
ŒN*
NNN
N7
NN;CB>NN
NN6NN
N
N N
N
NN
N
-ٞN
N°N
N
8N
NN
N
N
N .ž8N
7
N
N‘
Ù
NN
7
N
ÙN8N(ÙN
NÙ
N"
N
N(
NN
ÙN°
NNN
N°
NN
N N
N
N
N°ÙN
.žN
NN
N
N
8N
!N7
NNÙN
N&
6N
N N N /
NNÙNN
N
NN
N
N"
8N
#N N N
N 7
N
6NNN N
N
$°
N
N
NÙN
N
N
°
NÙN‘
NNÙN
N
Fire
-ٞNNÙN
N
N8N)ÙN
N
N N
forsøk
°ÙN
N
N
N7
°
NËN
NNN
NN
N=;7
ŒN
N°
NNN
NN
.žN
8N
N;CC@8NN
N
NN
N0N
N
6N
N
ÙN
NN
N&ž8N%°
N
Ù7
N
N(N
NN.žNN
NNNNÙN
N
Olav
N [email protected]
N(
6NÙNÙNN
'
N
Jørgensen
Telefon:
NNN
N
7
N“N
N
N8N
8N-ٞNNNN
NN"7
6NNÙN
N
N
N
AA7Ù
N
N
NN
76 08
;CB<6N.žNN;CB>8N-N
24 90
Ù6N
N
NN
NÙN
N
8NŒ(ÙN
N
N‘
N
NNN;>6N
ÙNN°NÙN
NNN
6NNÙ
N
NNN
6NÙN
N
N
NÙN
N
8
N
8N)N
N
N
N
N
N
NN“
8N)N
N&8NN
N
NNN
8N
N
N
NÙN
N
N
N
7
8NËN
NN
6N
NN
NN
N
NÙNN
'
N
N’
N
N
N
NN
NN‘
’Ù
8NN
N°
NN
’Ù8N
8N
N
N‘NN
6N
N
N
N
NN
N
N
7
žN
N
$
N
N
NNÙN
6N
NNÙN
NN
N
N
N
NÙ
8N.N
N
N
N
NNNNN
N
N
N
NN
NN
NN
NNN
N
N
NNN
N
N
NN’Ù
NÙNÙN
Ù
N-
žN
NÙ
8N!°N
N‘N°6N
8N
NNNÙN
N‘
°
NN‘
N
8NŒ0NÙNN
NNNNN
N8N
N
N
6NNNN
N
N;<78N/7
N
N
N
NNN
Ù
N
NNÙN
6NNN
8NÙ
N6N
N’N
NNÙN‘
N
NNN
NÙNÙN
NN-
8NNN
N
N
N
8
N°NN‘
N
NN
N
6N
N
N
6N
N8
Œ$
NNN
6N
N
N)N$°
NOAAP8N
°
NN
NNÙN
-#(.
8N
N
NÙN
N°7
N
NN
N
N
N
N
N
Œ!NÙN
NN
N“
N
!7
N
N
NÙ
N
8NN
N
NÙN
N7
N
N
NÙNN
N
NN
NÙ6NÙNN
N
N6NNNN
N
8N'
N
N
N
N
NN
NN
N
NN
NN&
8NŒN$
N
NN
NN
NNN
N
NNN7
NN
6N
N
NNNNN
8N
‘
7
8
N°
NÙ
NNNN
'
NÙN
NN
N
8NNŒN
N
NN
N
NN
NÙNNN
N“7
N
N°NNÙN°
N
NN’Ù
N
NNN
N
8N)NN
N
NNÙN
‘
N°
NN‘
N
N
N
N6NN
N
N
8NNN°NN
N
N
N
N
N
NÙ
N
N
NNÙN6NN
NÙ
N
N
N
N
NNNN
N
6N
N-#(.
N°NÙ
NÙNNÙN
NNN‘
NN
N
N
NÙ8N)NNNN
“NN‘
N
N
!77
N
NNN
N7
NÙN°
8
Fiskerib–Ikke
TRÅL:
sammenKan
40
Havfiske
NYHETER
Dramat ”
iske
 FORLIS
Fisker
Magne
fra Gravdal
skapte
Ludvigsen
i Lofoten
utrolig dramatikk
historie
fiskeværet
og
i leia en
Eggum.
til
Willy
Leknes Hauge
NC6>?N
N
N
N.žN
‘
Ù7
NN
N
NN
N
N
“
NN°
NN
°
N
8N#
N N
N
N
N
.žN
7
N&
N
8N#N
N
N
Trond
N
N
N
NNNÙ7
Guldteig
8NÙ
NNNN
N
NÙN
NN
8N,N7
N’°N
NN8N
karen
RINGNOT:
sammen
60
50
Kystfiske
Kilde:
sjarkflå
ten
MANDAG
15
5
en grense
”
karen
gikk
i forrige
Sjarken
ned
net,
uke. i dette «Lill-Anennå og blir
Nå
området
ikke hevet.er båten
til forliset,
si noen Politiet
skader
fun-
– BLE
jeg
sikkerh
etskrav
ladetFis
og not
N
NNÙN
N6N
NNNN
NÙ
N
N
N
N
N
N<:N
NN
NN
NÙ
NN
N7
NN
NN
°6N
NNNN
NÙ
8N
8N
7
N
ÙNN1
N,7
(°Ù
NN
N
ÙNN
N7
NN,
NNN
8N!
N
NN7
ÙNN.°N
NN
NN°
N
N°ÙNNN
'°
NN8
N°
N
8N
N
N°
NN
N°N‘
N
NN
NN
N
N
ÙN
NN
6N°
ÙN
NN
N7
N8
NN
8
/
N
NÙNNN
N
Ù
NN
N
NN
N
N’Ù
N
ÙN
ÙNN<1@NÙ
6N
N
N
Ù
NÙN
N‘
N
‘
NB<N°8
N
6N6N°
ÙN
N
8N/
N
N
N
N
N
7
NN
NN
NN
N
‘
NNN
“N0N/
N
NN
N
N
N
’
N
NN
N
N“8
N°NN
N
N
NÙ
6NÙN
NN#
N
80
0
finnes
kontrol
l av
FISKERIBLADETFISKAREN
Sjarken,
kveld
som
onsdag
Støtt, gikk
ble ned vest
av «Geosund».
i går
av
startet
lokalisert
Øystein hevingen.I går
Bergen
Hage
N!
!
NNN
omkommet
N
N
NNÙN
7
NN;=8=:7
N‘NN
N
N
N&7
žN
N
N
FiskeribladetFiskaren
N N
”
8N
ÙN N
NNÙN
6N
NN
– Trist
N
NNN
NN
ÙN
utvikling
N
N
N
NNN
N
8N
N
N8 N
i 2009
N
13.feb.
N
Ù
NN
N
7 NN
N
Trolig
N
N
!
N
omkommet
N
NN°N
N
N7 7
N
N
NNÙN
N7
-°7.°
NN7
N
O?<PN
8
N N
8N
N N
N
N
NÙ
N
6N
NNN
N 'N
N
7 NÙ
NN
NN
N
NN°
NNÙ
N
8N
N
N
N
N
N NN
NN
N7
N
NÙN
NNN
N
NN,°N
N
N°6N
NNÙNNÙN
8N
N
N 6NNN
N
NÙN
8N
8
N
(N°NNN
NN
N
ŒN 0“
N
N
N‘
NN
N
N
N
6NÙNNÙ
NNNÙN
N‘
“
N-°N
NNN
NNÙN
8
NN'
°6NN'N
N Ù
N
!N
.NN
NÙ
NN7
“
N
NN°
8N
N
8
6N
N
N
“
N
NNÙNN
N
!
!7
Startet
N
NN
8
#NÙN
N
N
7
i går
[email protected]
N
N
Telefon:
NÙN=::N
NNN
6N
NÙ
NN
N
N
N
55 21
33 13
N
N
N8N
N
GIKK
N
&7
žNNÙN
NN,°N
N ne» NED:
16
N
N
N
NN
-°
NN“N
N
N
NN
°
N6NN
NN
N
NN
7
NN
NNNN
NNN
NN
N
NN
N
N‘
’Ù
8N!
NÙNN
NNNNNN
ÙNÙ
6NN°
N
N
N
NN
8
-
N
NN
NN
NÙN
NN
NN
N
6N
N
°
NN
N
NNNN
N
N°8N-
N
N°
N
N
‘7
NN
NN
N
6NN
NN
’Ù
NNN°
NN
6NN
N
NN
’Ù
N“NÙ
N
ÙNN
8
N
NN“N
N°NNÙ
N
N
6NN
NN
N
NÙNN
N
PROFFSJARK:
N°
NN“NN7
NN
NNN
N
8N.N
N
N
N>:N
«Marina»
NN
N
N
°
NN
N7N
N
var
N
NNN8
bygget
'
N
NNN“N
N
som
6N
°
N
N
en
fritidsbåt,
NNNN
NN
NN
Ù
8N
men
(
NNN
N
N
utstyrt
N
NN7
8
som
en
'
N
NNÙ7
proffsjark.
ÙNN-°
N
– Av
NN
NN
N
Viksund
informasjonen
er fremkommet
N
N’Ù
N
N
NNN
Ù
6NN
N
N
mener
forliset
N
8N
NN
N
det
Fiskerib
Trål
NÙNNN
N
Ù
NNÙ
NN
NÙN
N
8
Omkomne
Sintef
d
12 FISKERI
– Det
ŒN0N
N
N
NNN
NN’Ù
NN
ÙN8N'
N
N‘
N
N
NNNNN
NÙNÙN
N
N
N
N
N7NN
N’
NÙ
NNÙ
N
6N
NN
N
N-°
N
-
N$
NN(N
6NN$
NÙ
N
!
N!8
N
N
NN
N
(N
N
N
NN
N‘
N
NN
NN
N
N
N
8
N
N‘
Ù
NN8N
ŒN
NN“
N
N
N
N
NNNN-°7
NNNN
N
N
N
N
N
ÙN
8N-NNNN
FREDAG
ÙNN°
N
NN
N
N
N
N
NNN
N
27.
°
N
N
NÙN
MARS
‘
N
N
N
N
2009
NÙNNN
N
N°N
NN
8
FISKERIBLADETFISKAREN
NÙN
NN“7
ŒN
NN
N
°
6NNNNNÙN
N
NNN
7
°
NN
NN
N
N
6N
NN
N
NN6N
N
$
8
N°N
NN
N
N
N
N’Ù
6N
NN
ÙN
NNN
N
N
NN
NN
NÙ
7
NN
NNN
NN
N
N
NN
N
N
NNÙ
N
N
N
N7
8
-°
N7
NÙNN
NN
N
N
NN
NÙ
N
N
ÙN
N
NN
6N
Full
 SIKKERHET
Sjøfartsdirektoratet
nå konsekvensen
de siste
ladetFis
6 NYHETER
”
ne fiskere
på fartøygrup
pe
Sjarkfiske
20
10
Kilde:
for Stran
Fiskerib
ŒN
etter
«Marina»,
si
N 'žN
flere
senk. at den
N N
slike.
NN
tet somFartøyetvar lastetkan
FOTO:
N N
GEIR
Lisbeth en
BJØRN
var
N
i
N
35-foting.
utrusNILSEN
Harstad Mikalsen
«Marina»
N 08NN
ombygget
N
N
N
NÙN
sjark
N
NÙ
NN
N
Erling
ble
ÙN
N
Viksund
levert etter til en
N
8N-
N
N
N
8N0N
proff
N
NN
N8N
N
ÙN °
N
effektivfra at den
N
N
NN
N
N
Ë
6NN
N
N7
N
N
N
9-6N
Viksund. ble
NN
N
NN
N
N
N6N
N8
NN
6N
ÙN
som
N
N
N
N‘
Ù
N
N;:6@AN
8NN
fangstmaskin
°
N0N
NNÙNÙNN
hadde
N0N
N
N
6NN N stabilitet
En
(ÙNN
N
N
N
N
N
NN
N
N
6N
N 07
NN
NN
N
N
N
N8
<ANNNÙNNÙN
N0NÙN
N N
ombygging fått dårlig
N 'žN
på
ŒN'
NNN
NNÙN
N
Erling
grunn
8
N
Viksund,
N
N
ŒN/NN
N
N
NN
N
N
av
N
N'žN
N
N
N
7
NNž6NNNN7
båtbygger
6N
N8
N
N
NN‘
NNNÙN
N
NN
8
ÙN
N
ŒN0NNNN
NN
N
NNÙ
NNÙNN
NÙ
N°DN0N
NN
7
N Dyktig
Ù8N$
NN°NÙN
N
#N
NN0N
N
6N
NÙN
N
N
NN
NÙNNN!7
N
N
°
N
-°7(
N.Ù
NO-(.PN
fisker
NN
N“NNN7
!
NNNN
'ž‰NNÙN
N
N
NNÙN
N
N
°
N
N
NN
N=?77
NÙNNNÙNÙN
N7
N
D
NN!
Ù
7
6N
N
Ù
NN
‘
8
N!8N!
ÙNNN
ŒN'‰NÙN
N
N
NNžNŒN
N
NN
NÙNÙNÙN
N
ŒN N
Mange
N08
ŒN
N
N
N;:::N
N°
NN
6N
Ù
N
NNN
ŒN
8N'NNN
N
N
NNÙNÙ°
NN
6N
NN7
N
N‘
7
ustabile
N
N N0NC::NN
N#-)N;>C>@8N
N
N
‘
N
-°7(
N.Ù
NN7
N
NN6N6N
8N-
NN
N
N
6N
NN
N
N
NN
NN
6NN
Ù
N sjarker
6N
6NN8N
NN6N
N
N
N
N!
Ù
N!6N
NÙ
NN
6N
N
NNN
NÙNN
ÙNN
N
NN
N
N
NNN
N
N?::NN
NÙ
N
6N7
NNNÙ°
8
ÙN
°
NN’
8N
N
N
ŒNÙ
N
N
N
N7Ù6N
-
N
N
NÙ7
N
NN
N
N
N
NÙ
N°NN°
NN
°
NN"
NNN
N
N
N
N“NN
NÙ
N
NÙN
N
6N
N
6NN
N°
NN
!
ÙN
N-°7(
N
N°NN“NN
Ù
N8
N8N!
ÙNN
.Ù
NÙN
N
Ù7
ONSDAG
N
NN“N
N
N
NN
N
N
22.
8
N7
APRIL
N
N
N6NÙNN
NN“
6NN
N
2009
Over
6N
9
N
6NÙN
NÙ
N°
N
6N
N
NN
‘N
FISKERIBLADETFISKAREN
anbefalt
6N
N
8N
N
NNN!
ÙNN
N
NÙN
N
NNÙN
N
8
N
NN6NN
'žN
N
N
N
6N
N
N
N
&
NN-°7(
N.Ù7
grense
NNN
NN
N
8N7
N6N
N
NN
NN’7
NN6N
N
N
N
NN»
6N
N
N
N
N
“
8N
;:::NNN
NN
NN-(.NN
N
“N
N
N°NÙN‘
N°7
-
NN-°7(
N.Ù
N
8
N
NN
NN
N
8N
FISKERIBLADETFISKAREN
N
NNÙ8N
N
»
8NNË
°6N
N
8
ŒN
NN
N
NNN
N
N
N
N
NÙN
NN
N
NN
N
8N-(.NN
FREDAG
?:N
°6N
N
24.
N
N
N
NÙ
8
APRIL
Myndighetene
nå kravene
fiskeflåten.
skjerper
til sikkerhet
fartøy
under over Det
er særlig i Store
15 meter
merke 10 meter
%
NN
N
N
mangler
N
N
NÙN
de nye som og ‘
°8N-°
N
Einar
Ålesund Lindbæk kravene.får
N
N
N
NÙN
°N
N;:NN;?N
N
NN
NN“N
N
N
/
°N
N
&N
N
NN
N’Ù
8N
N -°7
'
N
N’Ù
N
N
N
8
N
N
N ÙN
N
ŒN
N
N°
NNN
N °
N
NNN
6N
Ù
N
‘
7
NÙN
NNNN°
NN
6N
N
°
8N0NN°
NÙN‘
NN
-°
7 ( NN
N
NN
N
.Ù
N
NN
8N'
N
NN
Ù°
NN
NN
N
N Lars
ÙNÙNN
N
NN
N7
N
8 N Alvestad
N
ŒN0N
NN
N
NÙN
N
N
8
NNNNNN
8N
NNNNNÙN7
ÙN
NN
6N
7
‘
°6N
!
Ù
N
NN
N
N
N
N
6N
NÙN
N
8
N
NNN
NN7
N
’Ù
8N
“N
[email protected]
NN
N
N
N
N
Telefon
6N
N
NN
ÙN
N
N
N
93256323
!
!
8
N N
Skjerpelser
Vi er
N
NNN
NN“N
planlegge
NN
N
N°
N
i ferd
forhold
N
N
NN
N
med
N°N
N;?N
NN7
kerhet til skjerpelser å
NN
8N-
NÙN
krav
Lars
‘
Ù
N
N
N
N
Alvestad,
om
i
Sjøfartsdirektoratet.
N
sikunderdirektør
!
NN
8N(ÙN
N
N
NÙN
8
i
ŒN N
N !
7
NNÙN
N6NN
N
NN
NN°N
7
N
NÙN
N
N
N
NNN
NN
N
6N
°8N
NN
N
NNN
Omkom
Fordelt
år
20-29
15-19
år
30
25
Godt
STORMF
Strand UGLEN:
Stormfu (bildet)
glede glens i Eva
Torill
partrede
år for seg
over Rederi
fuglen».ringnotb
nok DA riet
nesten I
kan
fjor åten et godt
om
20
fisket «Stormet resultat
millioner båten
nesten
fire
for
før og melder
millioner
skatt
på
kroner.
6 NYHETER
*
N
tar
sjoner års
NN!
N
av
N
mot kontrollakDe foreslår
NNÙN
NN
N
sjarkflåten.
‘
NNN
N
N
flåten
N
Ù
N%N(žNN
%7
trekkes under at hele
N
N
NNN-“N
N
N
NNNN
N
Nž8N
kontrollsystem.
inn 10,67
NNN
N
NNN
i et
meter
.Ù
N
8NN
N
N
NÙN
,°
N
fast
“
N
6NN
N“
NN
N%
N
NÙN
N
Jon
N
N
N
NN‘N
Ù
NN?BNNN7
HarstadEirik
N N
N
N
NN
N
NN7
N N
Olsen
N
°
N
ÙN N
8N%N(žN
N
6N
NN’
N
N
NN
6N
NN‘
N
NN'8N
Ù
8N-’Ù
NN
N
N
N
N
N
N
N
N
ONSDAG
.Ù
N
N‘N6N
Ù
N
N
N
N
NNNN
NN
NNÙN
8N
NN
N
N N
1. APRIL
N
8N0
NNN
N
N
7
6N
7
N
N
N
NN
NNÙNN‘
N°NN
N
N
2009
N N
N
NNNN
N
N
N ÙN
NÙNNNNN8N
6NN“N
N
7
FISKERIBLADETFISKAREN
N
ÙN N
°N
N
8N
N
N
N
N
N
N
NN
N
N
N°NÙN°Ù
N
N
N
N
N
N
-°
N
NN
N
N
N
N
8N%
NNNN
N
N !
7
7
NÙNN°
NN
N
7 N
8N!
!7
N °
N
N
N
N
N
N’Ù
8
NN ÙN
NN’Ù
8
NNNN
N
N
N8N
N
NÙ
N
‘
N
ŒN0N
N’
N
N
N
NNÙ6NN
N
NNN
°N
Sikkerhetsgevinst
N
ÙN
N
NN7
N
N
'
N
N
N
N
N
N
NNÙN
NNNN
NN
N
N
N
NNÙNN7
N
°
NN
NN
N6N
N
N
NNN
N°
N
Ù
N
N
NÙ
N
NNN
NN
8
6N"
N'8N&
8 N ‘7
N
°
N
6NN7
N 7
N
N
N
N
N°
N
7
N’
N
N 7
N
N
NN
ÙNN
N
N°N
N
N
N
N
N N
Ù8N(
N‘
N°NÙN
N
‘
8N,
N
N
N
N
N
N
NN
NN
N
NÙ6NN-°7
‘7
ÙÙN
N
ÙN
N
N
NN
7
NÙN
N
N N
N
Sjarkflåten
NNÙN
NÙN
’
N
6N
NN
N
N
med
’Ù
N
N;:6@AN
N
8N
N
sitt
N
NN6NN
under
forslag.
N
'
N
N
NN
N
N°
N‘
’Ù
N8
10,67
ÙN N
N
N
N=;8N
7
N
ILLUSTRASJONSFOTO:
Ù
N
meter
8N
NN
N
7
6N
1. juni
NN
N
NNN
‘
N
vil
N
N
NN
NNN
NNN
nå
ŒN0N
NNN
NÙN
N
N
N
2010
bli
NÙN
N‘
N
N
N
Ù
N
°NNN
N
JON pålagt
NN
8
EIRIK
NN
°
N
NN
NN<:;:8N.
N
N NÙN
N
8N
OLSENjevnlige
N
N8N
N‘
N
NN
N
N
N
N
N N
NÙN
N°6N
NÙ
N
sikkerhetskontroller
*
N
6NNNN“
N
NN
N
7
(
N!NN(
N
NNN
NN
N
Ù
NNNN“NN
NN;8NN
NÙ6N
N
N
%‘N
NN
N
6N N
ÙN
ÙNÙN
N
NN
°N 7
°N&N
N
N
N
NÙNNÙN
N
NN
7
NN
N
N
NN
6N
N
8
N‘
Ù
NN-°7
N
og
NÙ8N
N°
NÙN
N
N
N
8
nye
7
N N
gebyrer,
8
N
N
ŒN%°
NÙN
N‘
N
KONKLUSJON:
N
N°
8N
N
N
N
Forslag
NN’Ù
NN7
hvis
N
«Marina»-forliset.
N
NN
NN
Nye
7
8N
ŒN0NÙNÙNNN
NÙN7
Vi mener
Sjøfartsdirektoratet
vil bedre
utgifter
N
N
(
N
N
N
N
N
Statens
!N
N
N ÙN
Underdirektør
N
NNN
NN
NN
N
N
ÙN EN’Ù
NN
7
forslaget
N
$
NN%‘
8N
sikkerheten.
Sjøfartsdirektoratet
ARKIVFOTO:
Havarikommisjon
N
NN
NNN
N°
N
N
0
N N
“
N
8N
N
NÙ
N
N
N
N
6N
NNÙ
N
Lars
vinner
‘
6N
’Ù
N
GEIR
NN!
8N
NN
)N
N
N
N
N
Alvestad
N-°
6N7
"
N
žN7N
N
ÙN
BJØRN
N
NÙN
N
NÙN
7
°7
N
NN
Nfram
°
N
N
N
NNN
6NN
N
N
NNNÙNN
ŒN0NÙN‘
N°
NN
NILSEN for
i
N
6N
N
NN
N
Transport,
°
NN
N
8N
N
NÙ
NN
N
N
N
N
N
NÙ7
N N
Ù
NN
NN
N
N
N
NNNN7
8 N
°NN
N
7
N°6NNN
N
her
°
NN
NN
7
NÙ
8N
ÙN N
N
N
°
NN8N
ŒN 0N
ved
ÙN
NNÙ
N
7
8N
N
NÙN
N7
N N N "
N
N
N
N
NN
N
havariinspektør
N
N
N
N
NÙN
6NN
NN‘
8N)N
N
N
N
NÙN
N<8@::N
°7
-°
NN
N
N
N
N
‘
NN°
8N-
NN
N
'
N
NNÙ
NN
N
6N
NN
NN’
N7
N=8C::N
NNÙ6N
N
N
*
NN(
N!8
6N
N
N.
N
N
N
N
N N
N
°N
Ù
N
NÙN
N
N
NN
N
NN
Ù8N
N
John
*
N
N!7
‘
N
Sjarken
NN°NÙ
N
N
N
8N N N
N
N
N
N
Wilsgaard,
N
Ù
N
6NÙN
N
6N
N
°
N°
8
'
N
N
NN
N
N
N
°Ù6NNN
fylt
N
«Marina»
8N
NN
NN
N
N
N
NNÙN
N
N
NN
NN
N
ŒN0N
N
NN
7
har
'žN
N
N8
N
nom med vann
N
NNNN
7
N
N
NN
N
N
’Ù
NN
N
N
NN
gitt
ÙNN
N°
NN
NN
N
N
D
ble
sin
8N
et lufteinntak
ÙN N
N
N
N’Ù
6N
N
N
ÙNÙNNž6NNÙNN
N
NÙ
NÙN
N
N
N
N
N’Ù
8NN
motorrommet.
rapport
gjenŒN!
NN
NN
7
N
7
N
NNÙ6NNÙN
N°7
N
N
N
N
N
N
N7
.N
N
N
om
N
NN
6N
N
N
NN
N
Geir
N8N%
NN
NN
N
NN
i
°N
8
NN
6NN
7
N
Bjørn
ÙN !N
Bø
6N°6N°6NN
N
NN
N
NN
°N
NN’Ù
NN
N
N N
Nilsen
NN'žNÙN
N
!
N
NN
[email protected]
N
NÙN
NNN8
NN
N
NN
-N
N-
N7
‘
’Ù
ž8
Telefon
NN
N
N’Ù
N
vann Med 10
ŒN'
N
N
N’
N‘7
NNN
N7
NN.N
NN‘
NN
NN
77 05
ŒN*
NN
N
7
tøyet på dekk centimeter
N
8N!
N
N
N
°N8
90
N
NN
N7
“
N8N
N7
22
NÙN
N
N
N
N
Havarikommisjonen
8N'
N
N
N
N
N
kantre vil
NN
N
NN
N
N
'
N.
žN
N
NNN
N
N
farN
NNN
NN
N
'
NN
N
N
N
NNN
N
N
N°
NN7
N
N
N

N
N°N8N
NN
N
N °
N
°N
8 N
NN
N
N°N
2.
N
N°
NÙNN
N8N$
NÙ
NÙN
nord mars
ÙNN'žNNN°
NN
NNÙNÙN
N
‘
N
N
N
NN
7
N
N
N
NN
Ù
8N
for sank

N8
N
NN°
N
N
N
N N
NN
NÙN“
N
N
FiskerenStø
8N
N
NÙ
N
sjarken
N
antatt
i Øksnes
NNN
N“NN
N
N
N ’
N
NN
NÙNÙNN7
N
N
N
N
6N
N
N 7
«Marina»
Kristian
N
Utstyr
N
funnet. omkommet.
N
O°
PNN
NNN‘7
°
N
NN7
NN
N
NÙN8N'
N
N
N
6N
N
kommune.
6N

N
NÙN
N°N
NN
Knudsen
N
N
N
N°NN
°
N8N
Sjarken
N“NNÙNÙ6N
N
8N
«Geosund».
N N
8N-
N
Han
ÙN
N
N8 N
N N
NN
8
ble
er ikkeer
skader
NÙNN
N
N
N
NN
raskt
N
ÙN‘
6N
N
N
N ÙN
NN
NN
N
tyder på Det
Mye
6N N
hevet
"
N&
8
hadde på at sjarken.er ikke av
fisk
N
N
8N
N
N
N
Sjarken
NN'žN
N
N
funnet
et russiskIngenting

N N
N
7
N lokalisert
N
NÙN;<N
NN7
N
NNN
NN7
[email protected]
I en noeer
N
med
foreløpig
NN°N
NÙN
N 7 det
N
6N8N
N
ULYKKE
N°N
8N
NÙNN
Telefon:
N
vann at «Marina» forlisetlasteskip
NN
NN
N
N
NNÙN
N
NN
8N
Ù
N
N;8?::NN
N‘6N
77 05
N motor.fra akter, rapport å gjøre.
8N
!
NN
NN7
NN
8N??:NNN
90
ble
22
hevdes
NN
NN;;N6NN
NN‘
N
N
6N
via fylt med
-
N
N
et luftinntak
N'žN
N
N
N
N
N°
N
N7
=::NNN
NÙNN
NÙN
N
NN
N
N7
8N-
NNÙN
N
6N
Sjøfartsdirektoratet
Støttsundet Bodøtil
NNNÙN
8NŒN'
N
N6NN'žNN
N
6N?::N6NÙN°NÙN
;<:N
avslutter
N
;:N
NNÙN
NN
N
N°8N#N7
N °
6N
°
N
6N
N7
N
N
°
NN
tende
nå den
'žN
N
N
N
N
Omstendighetene
mot kontrollaksjonen
NN°
NN
N
N
N
Sandnessjøen
fiskeflåten. omfat
N
N
rundt
X
«Marina»
N
N
NN
NNN
N
6NN
’Ù
N
Jon
”
er ennå
N
D N
HarstadEirik
ikke
N
avklart
Olsen
;8N/ÙN
N
N
7
N
N
NN6NN
7
N
N
N8
Ù
NN“NÙN
N
N
FiskeribladetFiskaren
Ù
NN
N
N
<8N%N
NN
N
8N
NN“
N>?:N
N’Ù
8
ne fiskere
Omkomne
er
ÙNÙ N NN
NÙ
N
6NÙ
N
N N
N
N N“
N N
NÙN
NN
N N
N
N N
N N
N N
Fire
dager
7 NN N‘
6N
med
fintelling
N N
N
N
‘
Høytrykk
N
NÙN N
N
8N
-°
8
N
NN
N
ÙN
N °
NN
NN ÙN
N
’Ù NN
N
N
N N
NN
N NN
N Ù
N
-° N‘
N N
– Sank
ÙN
N
 FORLIS
N °
8 7
uten
N 6N
N
å kantre
NN
”
8N N
N N°N
N
7
Fiskerib
N
N N
Kontrollaksjonen
’Ù
NŒN
ladetFis
avsluttes
N°7
“N NN
karen
NÙN N
1.4.
N N7N ÙNN
NN
-°
NN N
N
N
ÙN
‘
’Ù 7
ÙN
N
-
NÙ
8N
N
#°
N
NÙN‘ N
N
N
N
N
° N
N
N
NÙ
 FORLIS
NÙN7ž8N
-° N
NN0
NNN‘
N N
Ù
N
”
N N 6N °N
NN N N
N N N
NÙ 7
Sør-Norges Fra Viksund-rappo
N
N NN
Trålerlag
rten:
N
N
vurderer
NN N
å gå
N7
Streng
inn
i Fiskebåt
 ÅRSMØTE
8 N
ere
Omkom
N
24.4.
alvor
20
SINTEF
10
0
Dekksutstyr
Lorenst 3 spill 1997 mod med M
dobbel skive. Rapp garnstopper
2008 mod. Rettvent. jan/co mek
rustfri garnrull. Stor type garnrenne rundt spill medfølger.
Bilder kan fåes med forespørsel.
Selges samlet kr. 40 000,Tlf: 411 27 571
Mail: [email protected]
Vi Strukturerer
M/S RødholmenIIOg selger bla
:2x40Tonns Rapp kombi vincher
komplett med pentagon autotrål
fra 2002, Triplex750/360 fra
1997,Rapp Ørekallvinch,12M
dekkskran m vinch,18" Rapp
fiskepumpe, Z-marine Hydraulisk
Aggregat fra2010,800HK Ulstein
Thruster fra1996,Mitsubishi
Generator 400KVA fra2011 kun
7000 timer, Stort RSW anlegg
,Flott styrehus fra 2005,Telchart
2121 m hatteland monitor,
GMDSSA3 stasjon,Alfa lawal
diesel seperator og smørolje
seperator MAB103 fra 2009/
2003 Sperre HL2 startluft
-kompressor fra 2009,Caterpillar
3508 900kva fra2001,+++Mye
mye mer. Ring Norsk Skipsbrukt
Tlf: 402 26 310
Mail: [email protected]
Tromsø
Fredrik Langes gt. 13, 9000 Tromsø
Mandag–fredag 08.00–15.30
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 80
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 90
Leknes
Villaveien 4, 8370 Leknes
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 76 08 24 90
Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 322
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 76 08 27 06
arkfl in
Alle
åten tef Fi
er to sker
som de sek
talt i og H
alle avbr
nors omko s yrkes
ne
dyst uk ha
båte ke sjarkm i 2011 fiskere
re - r lage
her
t
31 fo r mello fiskere var
har statis
de
ti
flest kk ov
sjark t. Tota m 28 o på
e dø er ul
dsul ykke
på a fiskere lt har 12 g
«VE
ykke ne
rb
2
m
R
ne i sjar
i løp eidsp iste
DEN
skje kfl
SME
dd åten
åren et av d lassen t livet
. ILL.
si
STE
e sis
FOTO den
e.
sin
: AR 199
R
te
E
Mia
0.
KIV
»P
22
K
år
For salg for panthavere,
følgende brønnfartøy + lekter.
MS "Njord Viking"
Dim: 14.94 x 4.87. Bygget 1989.
Nye motorer i 2008, lite brukt.
Lekter Dim: 7 x 28 meter. 2 stk.
rom + teleapperat for fisk.
Oso Maritim Skipsmeglere,
Johan S. Olsen
Tlf: 918 54 721
Gu

Snurrevadbruk, nøter +
tau til salgs.
2 stk. 600 masker,
1 stk. 300 masker
selges rimelig.
Tlf: 977 64 271
Harstad
Sjøgata 7, 3. etasje,
9481 Harstad
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 10
sen bbetr
snud i Fiskar end:
d. D lage Fisker
ette t men ne
bl
kan
er
du le forg ir eldr
se m ubbing e og el
er om stre dre,
på w nden men R
var r 10-å
ww i fiske eida
kom gjenno rsperio
.fbfi.
r
12-å ne fis msnitt den
no. ryrket Nilhar
om rsperiokere pe et på 1990-1
ko
99
18
FAKTA
: DØ
Fo

30-39
35 fot taulesjark selges.
Nyoverhalt, 130 hk Cummins,
rigget for garn og not.
For tiden på land for
mosebehandling. Kan besiktiges
på land de neste 3 uker.
Lindås kommune.
Tlf: 56 37 71 02 / 990 43 555
Ca. 320 telner
brukt på flabbgarn, 12 bly, 16 flyt,
ca. 30 garn, montert på
20 masker.
Tlf: 957 85 929
år
SALG båter
40-49
KJØP båter
Annonse: . . . . . . . . 55 21 33 00 / 77 05 90 00
Abonnement:. . . . . . . . . . . . 55 21 33 00
Sandblåsing og maling.
Skal Dere sandblåse og male i
2012. Vi sandblåser og maler det
meste: siloer, tanker, båter,
stålkonstruksjoner, etc. Vi
utfører også bygging av: siloer,
tanker, prosesslinjer, stålkonstruksjoner etc. Ta kontakt for en
uforpliktende prat og få et godt
tilbud.Tanktech A/S:
Tlf: 465 45 734 www.tanktech.no
[email protected]
år
Vil så gjerne på sjøen!
Arbeidsvillig mann,25 år,ønsker
jobb på fiskebåt. Ledig frå ca 21.
mai. Har erfaring frå sjøen og
sikkerhetskurs.
Tlf: 907 57 404 / 909 79 099
Mail: [email protected]
Redaksjon: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00
Nyhetsledelse /Desk:. . . . . . . . 55 21 33 13 / 15
Nordkapp Skipselektro
12 og 24V anlegg. Installasjon,
reperasjon, service.
installasjonsbevis og
kontrollskjema 12 og 24V anlegg.
Akseptert foretak av DSB. Tar
oppdrag over hele NordNorge!
TLF: 951 45 886
E-post: [email protected]
Positiv og arbeidsvillig
mann 25 år fra Sørlandet ønsker
jobb som fisker.
Har IMO 60 kurs og ny helseattest. Har arbeidserfaring.
Kan reise umiddelbart!
Er pr. i dag 3/5 i Vardø og blir
noen dager..
Ring Odd tlf: 465 90 482 evt.
997 42 799
Mann 50 år søker jobb
på båt.
Har sikkerhetskurs.
Har 25 års erfaring på fiskebåter.
Alt av interesse.
Tlf: 476 73 086
fiskeribladetfiskaren.no og fbfi.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
DIVERSE
50-59
Sommerjobb snurper
Arbeidsom 17 åring søker
sommerjobb på snurper
(1/7-15/8) jeg er fra Helligvær
(utenfor Bodø) går VG1 fiske og
fangst. Har sikkerhetskurs
IMO60 og helseattest.praksis fra
snurper,reke og garnbåt
Tlf: 970 14 852 / 970 14 852
[email protected]
Hi-Ace ønskes kjøpt
83 mod. el. nyere uansett stand.
Annen varebil/lastebil er også av
interesse f.eks. Tippbiler, Dyna,
Canter, King Van,E2000, L300,
MB410 og større lastebiler i alle
merker. Rask avgjørelse og
kontant oppgjør. Ta kontakt med
Erik Wasshaug for en hyggelig
bilprat.
Tlf. 450 08 427 - 974 30 985
Rapp Hydema
Piccolohaler
Lite brukt 2009 modell Rapp
Hydema Piccolohaler HPH -02 til
salgs.
Pris: kr. 40 000 inkl. MVA.
Tlf: 908 56 970
Mail: [email protected]
60-69
Mann 25 år søker jobb
på fiskebåt eller annet.
Har 10 års erfaring fra trål, not og
sjarkfiske. Har IMO 60.
Alt av interesse, også utenom
fiskeribransjen.
Tlf: 906 03 691
KJØP forskjellig
70-79
STILLING søkes
FiskeribladetFiskaren er en
uavhengig avis for kystNorge. Kommer ut mandager,
onsdager og fredager.
Utgiversted er Bergen.
gg
bo
no
g n
122
sjar omkom
side kfisker ne
n 19 e
90
Bodø
Storgata 27, 8006 Bodø
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 21
Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 324
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 10
321
A
Alltid på
sporet
etter gode
nyheter!
m
Ålesund
Pb 1039, 6001 Ålesund
g o
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 70 15 57 69
fi
n . . . . . . . . . . . . 932 56 323
Mobiltelefon:
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 70 15 65 47
Hvaler
1684 Vesterøy
Telefon . . . . . . . . . . . . . . 69 37 75 54
Telefaks . . . . . . . . . . . . . . 69 37 75 97
Annonsefrister:
Mandag, onsdag, torsdag kl. 15.00
Abonnementspriser:
Helt år: . . . . . .
Halvt år:. . . . . .
Helt år Norden: . . .
Verden: . . . . . .
Studentpris: . . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Utgiver:
Kystavisen Fiskeribladet Fiskaren AS
Trykk: Mediatrykk AS
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
kr 2 283,–
kr 1 222,–
kr 3 063,–
kr 4 087,–
kr 1 141,–
ØME R KE
ILJ
T
M
24
59
1
Trykksak
9
18 FANGST
mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
11
20
19
10
18
17
9
16
8
15
14
2011
7
2011
2012
13
2012
6
12
1
7
13
19
25
31
37
43
Sei , sløyd u hode > 1.2 kg -
NOK/kg
Kilde: NRL
11,5
11,0
10,5
10,0
9,5
9,0
8,5
8,0
7,5
7,0
6,5
6,0
5,5
5,0
1
49
7
13
19
25
31
37
43
49
Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg -
ISK/kg
Kilde: RSF Island
500
2011
2012
450
400
350
300
2011
2012
250
200
1
7
DKK/kg
13
19
25
31
37
43
1
49
Torsk , sløyd m hode 2-4 kg Kilde: fmf Færøyene
13
49
21
44
19
25
37
43
49
Kilde: Hanstholm
2010
2011
39
17
31
Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -
DKK/kg
23
19
7
34
15
13
29
11
24
9
19
2011
2012
7
14
5
1
7
13
19
25
31
37
43
49
1
7
NORGES RÅFISKLAG
Fiskeslag
Annen Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg
Annen Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Under 8 Hg
Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg
Blåkveite Japankuttet Uten Spord Under 1,9 Kg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg
Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg
Blåkveite Rund Minst 24 Hg
Blåkveite Rund Under 1,2 Kg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Blåkveitehau Ombordfrossen --Blålange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Blålange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg
Blåsteinbit Ombf.Uten Hode --Breiflabb Rund Minst 10 Hg
Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg
Breiflabb Sløyd Med Hode Under 40 Hg
Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Brosme Ombf.Uten Hode --Brosme Rund Minst 10 Hg
Brosme Rund Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Med Hode Under 1 Kg
Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Brunalger --- --Div. Fisk Sløyd Med Hode --Div. Hau --- --Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg
Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg
Flyndre --- --Flyndre Sløyd Med Hode --Gapeflyndre --- --Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Havmus Rund --Hjerteskjell Rund Alle Størrelser
Hyse --- --Hyse Filet Uten Skinn Og Bein ---
13
19
25
31
37
43
49
Uke17
Vekt
Kg
884
71
305
399
164
10
671
682
11.450
10.153
638
6
8
3.872
832
336
5.168
151
27
18.456
62
1.104
3
1.991
1
112
13.410
129
210
38
12
11.714
21.940
656
1.683.520
11
476
42
118
579
10
319
2.957
1.000
117
667
11.081
2.729
3.658
17
9.347
112
300
327
Rund v.
Pris
Verdi
Kg
NOK
NOK
1.043
13,13
11.607
107
10,00
710
366
4,88
1.488
479
4,17
1.663
229
6,00
981
13
5,00
48
1.007
28,90
19.392
1.023
22,60
15.413
16.374
36,36
416.304
14.519
34,70
352.309
912
36,55
23.319
6
19,20
115
8
13,70
110
4.646
21,60
83.633
998
23,00
19.136
403
13,00
4.368
0
24,05
124.290
211
6,64
1.002
38
5,93
160
30.452
6,40
118.118
62
20,88
1.295
1.325
22,45
24.783
4
15,00
45
5.576
58,57
116.629
4
38,15
50
157
14,65
1.641
13.410
4,47
59.982
129
5,90
761
252
5,00
1.050
46
13,46
511
14
3,20
38
16.400
6,58
77.067
30.715
10,79
236.817
918
4,20
2.754
1.683.520
0,18
306.401
11
8,13
89
0
2,00
952
69
14,10
592
195
14,10
1.664
579
6,27
3.629
11
6,40
64
526
8,00
2.552
4.879
12,46
36.852
1.000
0,25
250
129
6,00
702
667
0,25
167
11.081
7,41
82.124
3.002
8,39
22.886
6.035
9,03
33.043
28
6,76
115
9.347
0,20
1.839
112
20,00
2.240
300
0,25
75
1.030
45,50
14.879
Hyse Ombf.Bukskåret Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Bukskåret Under O,8 Kg
Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Rund Over 11.2 Hg
Hyse Rund Under 11.2 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Hågjel --- --Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg
Kamskjell Rund Alle Størrelser
Kolmule Rund Alle Størrelser
Krabbe - Hann Rund Over Minstemål
Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål
Kveite --- Under 40 Hg
Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm
Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg
Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg
Kvitlaks --- --Kvitlaks Rund Over 220 Gr
Kvitlaks Rund Over 300 Gram
Kvitlaks Rund Under 220 Stk/Gr
Kvitlange Ombf.Uten Hode --Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg
Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg
Kvitlangerogn --- --Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr
Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr
Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg
Lyr Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg
Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg
Nordsjøhyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Nordsjøhyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Pigghå Rund Over 70 Cm
Pigghå Rund Under 70 Cm
Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser
Reke Kokt Reke Alle Størrelser
Reke Kokt Reke Over 321 Stk
Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg
Reke Kokt Reke 191 - 240 Stk/Kg
Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk
Reke Rå Over 321 Stk
Reke Rå 221 - 250 Stk/Kg
Rognkjeks Sløyd Med Hode --Rognkjeksrogn --- --Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr
Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr
Sei --- --Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg
Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg
Sei Rund Alle Størrelser
Sei Rund Over 3.1 Kg
Sei Rund Under 16 Hg
Sei Rund 16 - 31 Hg
Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg
Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg
Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg
Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg
Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg
Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg
Sjøkreps Sjøkokt --Skate --- --Skatevinger --- --Skjellbrosme --- --Snabeluer Ombf.Rund --Snabeluer Rund Under 7 Hg
Svarthå --- --Torsk Levende Alle Størrelser
Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Minst 60 Hg
Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg
Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg
Torsk Rund Minst 15 Hg
Torsk Rund Minst 90 Hg
Torsk Rund Over 3.75 Kg
Torsk Rund Under 1,5 Kg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Minst 76,2 Hg
Torsk Sløyd Med Hode Under 1.3 Kg
Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Minst 60 Hg
Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg
Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg
Torsk Tunge --Torskehau --- --Torskelever --- --Torskerogn --- --Uer --- --Uer Ombf.Uten Hode --Uer Rund Over 7 Hg
Uer Rund Under 7 Hg
Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg
Totalt
Kilde: Norges Råfisklag
Tilrettelagt av Kontali Analyse
16.538
31.339
788.589
260.175
158.808
391.765
699.921
378.147
60.826
28.385
1.912
6
1.213
90.682
417
1.118
176
65
79
220
118
3.417
1.053
489
1.458
12.574
76
481.121
556.346
111.545
988
177
414
624
69
165.384
975
984
2.672
417
122
62
425
8.059
33.152
272
1.153
2.164
39
121
1.403
7
58
9.814
155
11.233
659
4.050
1.285
17.560
1.686
15.922
6.176
2.517
2.367
42.060
25.260
5
41.347
248.765
213.635
125.905
3.973
365.326
103.504
163.257
6.923
2.625
297
76
492
10.103
3.595
844
29.398
296.356
4.219
67.794
2.997
257.922
93.096
457.948
3.255
92.889
280.599
108.107
1.738
608.227
297.074
1.458.492
1.740
205
30.002
24.185
804
840
76
54.112
108
3
11.724.973
27.949
52.963
1.104.025
364.245
158.808
391.765
797.910
431.088
85.157
39.738
1.912
6
1.213
90.682
417
1.118
176
72
107
242
130
3.758
1.422
660
1.968
16.974
76
481.121
556.346
111.545
1.383
248
580
749
83
231.537
1.364
1.378
0
459
134
71
489
10.477
43.097
354
1.383
2.596
44
169
1.403
7
64
9.814
155
11.233
659
4.050
1.285
17.560
1.686
0
6.794
2.769
2.367
56.781
34.101
5
41.347
248.765
213.635
151.086
4.768
438.391
139.730
220.396
9.346
2.625
297
190
492
10.103
3.595
844
29.398
444.534
6.329
101.691
4.496
257.922
93.096
457.948
3.255
109.609
331.107
127.566
2.051
912.340
445.611
2.187.738
2.609
0
0
0
0
840
125
54.112
108
5
14.093.388
12,75
13,25
13,17
12,56
6,34
4,23
7,22
5,23
8,53
6,71
0,25
63,00
25,00
0,03
8,60
8,60
22,27
58,57
60,53
35,56
25,64
41,48
35,30
31,86
43,34
49,74
0,25
3,02
4,02
2,08
12,01
14,65
14,65
14,69
6,00
9,30
11,48
5,07
9,77
17,50
15,00
9,74
24,33
12,58
14,10
10,21
16,70
15,65
6,10
6,10
5,19
3,00
37,83
53,16
0,00
55,84
16,00
31,50
11,82
11,50
2,00
42,44
8,01
6,10
0,25
14,95
12,04
4,33
7,11
4,60
6,06
7,39
8,89
5,85
8,39
10,09
6,42
100,57
0,25
5,98
0,25
7,05
3,00
0,25
13,00
17,65
22,64
21,76
17,82
9,37
11,64
10,12
6,67
9,98
11,74
13,65
5,18
12,90
17,48
15,09
10,40
27,20
0,62
3,02
7,13
0,25
20,25
11,04
5,00
9,50
210.860
415.242
10.385.845
3.268.947
1.006.482
1.658.975
5.050.621
1.979.425
518.826
190.445
478
378
30.325
2.817
3.586
9.615
3.920
3.807
4.782
7.822
3.025
141.723
37.169
15.580
63.177
625.460
19
1.453.834
2.236.780
232.021
11.863
2.593
6.065
9.167
414
1.537.561
11.192
4.992
26.112
7.298
1.830
604
10.339
101.370
467.499
2.778
19.244
33.863
238
738
7.285
21
2.198
521.725
0
627.284
10.544
127.575
15.185
201.942
3.372
675.789
49.484
15.342
592
628.797
304.117
22
293.977
1.143.430
1.293.564
930.090
35.320
2.136.464
868.175
1.647.507
44.416
264.000
74
455
123
71.226
10.785
211
382.174
5.230.215
95.517
1.475.533
53.405
2.417.672
1.083.453
4.634.062
21.711
926.781
3.294.134
1.475.341
9.003
7.844.165
5.193.610
22.010.362
18.087
5.575
18.520
72.976
5.730
210
1.539
597.659
540
29
102.845.544
FANGST 19
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012
GØTEBORG fiskeauksjon
Fiskeslag
Mengde
Kg
03.05.12
Gj.sn.pris
SEK/Kg
Maks.pris
SEK/Kg
Diverse
1.044
33,09
77,00
Abbor
649
22,41
38,00
Lomre 2
18
38,14
44,50
Lomre 3
13
10,00
10,00
Lyr 2
150
33,00
35,00
Lyr 3
265
23,35
26,00
Lyr 4
26
14,50
19,00
Brasme
6
7,50
7,50
Sei 1
12
16,00
16,00
Sei 2
830
7,81
15,00
Sei 3
1.483
7,58
10,25
Sei 4
1.146
5,79
6,00
Gjedde
754
9,16
16,50
Gjørs
2.032
58,76
106,00
Hai
100
20,25
20,25
Steinbit 1
12
38,00
38,00
Steinbit 2
425
33,78
71,00
Sjøkreps
5.514
86,99
220,00
Kveite
42
139,00
144,00
Horngjedde
27
35,00
35,00
Hummer
220
198,84
305,00
Hyse 2
1.438
34,36
44,00
Hyse 3
245
13,48
25,50
Hyse 4
43
12,70
24,50
Lysing 2
591
17,63
51,00
Lysing 3
325
15,19
15,50
Brosme
300
5,00
5,00
Lange 1
742
23,29
38,50
Lange 2
36
12,50
12,50
Lange 3
24
7,50
10,00
Makrell 1
495
85,76
92,00
Breiflabb
37
27,31
44,50
Breiflabb U/H
150
127,72
164,00
Østers
400
8,54
11,80
Piggvar 1
27
121,92
132,00
Piggvar 2
12
106,00
121,00
Reke
5.771
128,89
182,00
Rødspette 2
417
15,81
47,00
Rødspette 3
58
17,35
25,00
Rødspette 4
86
8,53
12,00
Smørflyndre 1
221
67,29
70,00
Smørflyndre 2
253
35,69
47,50
Smørflyndre 3
376
13,49
23,00
Smørflyndre 4
91
12,19
30,00
Lagesild
34
31,94
32,50
Sild 1
10
20,00
20,00
Slettvar
216
48,39
81,00
Steinbit
5
220,00
220,00
Torsk 1
121
50,37
65,00
Torsk 2
320
37,51
51,00
Torsk 3
2.142
20,68
44,50
Torsk 4
1.583
18,32
28,00
Torsk 5
1.550
9,34
35,00
TorskeRogn
12
60,00
70,00
Hvitting 2
10
18,00
18,00
Hvitting 4
8
19,69
28,50
Tunge 1
13
124,23
128,00
Tunge 3
12
90,75
103,00
Tunge 4
16
82,13
85,00
Total
32.958
44,21
305,00
Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon
Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
HIRTSHALS Fiskeauksjon
Fiskeslag
Blålange 9
Brosme 9
Diverse 9
Sjøkreps 1
Dybv.Hummer frossen 9
Steinbit 1
Steinbit 2
Steinbit 3
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabb 5
Kveite 0
Kveite 1
Kveite 2
Kveite 3
Hvitting 3
Hvitting 4
Industri, diverse 9
Sandflyndre 1
Sandflyndre 2
Knurr, Grå 4
Knurr, Grå 9
Krabbeklør 1
Krabbeklør 2
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Hyse 4
Lysing 1
Lysing 2
Lysing 3
Lysing 0
Lysing 4
Rognkjeks 9
Uke 18
Mengde
Kg
Gj.sn.pris
DKK/Kg
Maks.pris
DKK/Kg
101
112
124
266
788
244
92
6
186
644
672
195
93
26
10
16
2
12
89
1
557
1.130
56
1
431
509
2.339
11.841
10.907
608
1.273
3.326
529
776
22
3
12,16
10,63
10,91
43,81
97,74
29,53
28,58
12,50
50,01
47,21
38,86
35,14
24,11
121,50
106,50
105,61
72,25
7,00
6,23
1,00
6,39
3,69
4,58
7,00
26,45
4,08
12,99
6,76
8,04
4,10
7,54
8,06
6,92
8,92
5,14
8,00
12,25
12,50
42,00
73,00
135,00
40,00
45,00
20,00
75,50
51,25
48,00
50,00
32,50
127,00
108,00
110,00
78,00
7,00
8,25
0,20
10,00
5,25
7,00
7,00
35,00
5,00
15,00
8,25
9,10
5,00
20,00
20,00
15,00
20,00
8,00
8,00
Lange 1
551
10,01
11,00
Lange 2
580
11,20
20,00
Lange 3
589
10,74
16,25
Lyr 1
50
23,00
23,00
Lyr 2
1.337
20,94
36,50
Lyr 3
3.937
20,98
30,50
Lyr 4
795
14,16
23,50
Multer 9
117
50,54
59,00
Sei 1
1.095
12,97
25,00
Sei 2
2.994
10,68
14,50
Sei 3
2.723
8,97
15,00
Sei 4
7.123
5,44
12,00
Pigghå, urenset 2
713
20,71
20,75
Piggvar 0
36
90,31
130,00
Piggvar 1
27
96,44
101,00
Piggvar 2
51
85,77
105,00
Piggvar 3
376
66,38
74,00
Piggvar 4
108
55,00
55,00
Skatevinger 1
47
29,21
49,00
Skatevinger 2
9
14,00
14,00
Uer 9
1
6,00
6,00
Rødspette 0
479
15,61
18,25
Rødspette 1
4.352
14,08
20,25
Rødspette 2
19.403
9,34
15,00
Rødspette 3
22.205
9,34
13,00
Rødspette 4
29.993
7,83
9,40
Rødspette 9
2
5,00
6,00
Lomre 1
63
65,66
68,00
Lomre 2
1.032
37,52
49,00
Lomre 3
1.396
14,02
20,00
Skrubbe 2
65
2,00
2,00
Smørflyndre 1
602
30,07
45,00
Smørflyndre 2
829
19,21
29,00
Smørflyndre 3
1.908
5,34
18,00
Smørflyndre 9
5
5,00
5,00
Slettvar 1
91
67,45
73,00
Slettvar 2
194
39,32
42,50
Rognkall 9
20
13,38
15,00
RognkallRogn 9
25
260,08
284,00
Torsk 0
56
26,84
35,50
Torsk 1
583
29,49
37,50
Torsk 2
2.738
30,96
42,00
Torsk 3
14.341
24,60
32,50
Torsk 4
18.480
16,89
28,00
Torsk 5
8.641
12,55
20,00
Tunge 1
687
120,13
127,50
Tunge 2
877
112,60
116,50
Tunge 3
24
53,96
70,00
Tunge, urenset 3
2.097
90,79
100,00
Totalt
192.420
Kilde: Hirtshals Fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms!
Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor det
regnes rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
HANSTHOLM Fiskeauksjon
Fiskeslag
Brosme 9
Glassvar 9
Gråhai 9
Steinbit 1
Steinbit 2
Steinbit 3
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabb 5
Breiflabbhaler 2
Breiflabbhaler 3
Kveite 9
Hummer, alm 1
Hummer, alm 2
Hummer, alm 3
Hvitting 1
Hvitting 2
Hvitting 3
Sandflyndre 1
Sandflyndre 2
Sjøkreps 9
Knurr 9
Krabbekløer 1
Krabbekløer 2
Krabbekløer 3
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Hyse 4
Lysing 0
Lysing 1
Lysing 2
Lysing 3
Lysing 4
Lysing 9
Rognkjeks 9
Lange 1
Lange 2
Lange 3
Lyr 1
Lyr 2
Lyr 3
Lyr 4
Lyr 9
Multer 9
Sei 1
Sei 2
Sei 3
Sei 4
Uke 18
Mengde
kg.
Gj.sn.pris
DKK/kg
Maks.pris
DKK/kg
1.351
1.383
22
2.643
1.649
50
2.506
7.469
8.988
1.473
110
13
9
435
173
28
9
176
457
480
1.632
2.836
23
31
180
360
127
2.498
12.989
7.890
882
9.045
17.621
36.113
7.034
116
15
62
4.538
5.694
6.510
24
540
2.875
967
14
279
4.875
39.652
109.215
173.649
17,33
10,77
8,00
19,75
18,27
11,96
49,67
49,87
44,52
38,56
20,67
80,00
70,00
83,56
191,28
135,99
87,33
11,25
6,66
5,49
7,57
4,09
81,00
3,00
52,58
15,02
0,55
12,44
8,02
8,06
5,36
25,28
18,83
13,02
10,23
5,00
12,00
123,93
8,88
12,94
12,41
16,50
27,41
18,97
17,32
22,00
41,26
12,80
9,48
8,77
6,36
20,13
12,42
8,00
24,63
21,06
12,50
51,13
51,31
47,44
40,50
20,67
80,00
70,00
99,75
201,67
140,33
87,33
11,25
7,00
5,67
7,88
4,24
81,00
3,00
54,75
16,50
0,55
20,69
10,50
10,00
5,67
28,75
23,38
16,06
13,38
5,00
12,00
128,25
10,25
15,88
16,00
16,50
30,13
21,25
20,06
22,00
41,67
20,13
14,25
13,06
8,30
Sei u/h 1
130
13,00
13,00
Pigghå U/R 1
387
17,00
17,00
Pigghå U/R 2
104
20,50
20,50
Piggvar 0
110
115,55
118,00
Piggvar 1
320
93,79
97,75
Piggvar 2
417
82,38
86,00
Piggvar 3
1.117
57,62
60,75
Rogn 9
310
12,13
12,33
Skate, vinger 1
60
27,50
27,50
Skate, vinger 2
220
30,75
32,00
Rød Knurr 1
1
30,00
30,00
Rød Knurr 2
1
20,00
20,00
Uer u/r 1
8
15,00
15,00
Uer u/r 2
599
12,94
13,33
Rødspette 1
9.513
12,74
14,44
Rødspette 2
27.086
10,43
13,02
Rødspette 3
32.936
9,89
11,91
Rødspette 4
35.633
8,30
9,52
Lomre 1
584
52,26
55,75
Lomre 2
3.159
38,71
43,13
Lomre 3
1.514
13,59
16,25
Sild 1
12
3,67
3,67
Skrubber U/R 2
126
5,31
5,75
Smørflyndre 1
1.270
25,70
31,00
Smørflyndre 2
4.165
13,43
21,25
Smørflyndre 3
6.643
5,10
8,25
Smørflyndre 9
23
16,57
18,00
Slettvar 1
219
65,59
67,25
Slettvar 2
540
34,61
38,63
Rognkall 9
24
8,33
8,33
Torsk 0
820
23,31
31,25
Torsk 1
10.009
24,14
36,13
Torsk 2
20.766
26,35
36,13
Torsk 3
27.714
22,44
26,50
Torsk 4
27.248
17,44
20,50
Torsk 5
7.316
13,63
18,31
Tunge u/r 3
251
88,25
88,25
Tunge 1
296
119,53
120,50
Tunge 2
694
110,44
114,75
Tunge 3
155
63,25
63,25
Diverse 9
405
10,82
44,06
Ørred 9
3
10,00
10,00
Ørred u/r 9
298
12,91
16,00
Totalt
700.903
Kilde: Hanstholm fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
fisk med hode for alle arter unntatt Makrell og sild hvor det regnes rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
SKAGERAKFISK S/L
Fiskeslag
Uke 17
Mengde
I uken
Kokte reker
Råreker
Kreps
Hummer
Andre skalldyr
Torsk
Lyr
Sei
Hyse
Lange / Brosme
Flyndrer
Annen fisk
Totalt:
Kilde: Skagerakfisk S/L
Innveid vekt i kg!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
26.663
26.509
2.330
52
41.241
10.010
8.497
1.513
2.932
3.667
4.261
127.675
Mengde
Hittil i år
675.623
575.008
45.228
80
133
306.049
85.841
308.115
59.389
31.775
310.838
63.432
2.461.511
Mengde
Hittil i fjor
730.350
377.598
18.676
502
26
281.040
86.644
580.545
63.755
47.762
496.704
97.032
2.780.663
Valutakurser
Valuta
3.5.
2.5.
Valuta
USD
5,7460
5,7517 HKD
CAD
5,8377
5,8199 SGD
EUR
7,5405
7,5525 ISK
CZK
30,2430
30,3280 I44
JPY
7,1481
7,1717 KRW
CHF
627,6400
628,4300 SEK
AUD
5,9086
5,9384 TWI
DKK
101,3800
101,5300 THB
HUF
2,6628
2,6640 XDR
NZD
4,6060
4,6721 TWD
GBP
9,2949
9,3005
PLN
1,8114
1,8115
Representative markedskurser for valuta
Tilrettelagt av Kontali Analyse
3.5.
2.5.
0,7405
0,7414
4,6241
4,6357
NA
NA
87,2100
87,3300
0,5086
0,5089
85,0000
84,9700
92,6100
92,7100
18,5840
18,6320
8,8819
8,8914
19,6680
19,6870
Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag
Båtnavn
Tonn
Kolmule 03.05.12
Bømmelbas(43-80)
Rogne(43-83)
Rogne(31-05)
750,0
220,0
210,0
Makrell 03.05.12
Idse Jr(HJELMELAND)
Vito(TYSVÆR)
1,5
1,5
Tobis 03.05.12
Cetus(41-74)
Cetus(41-63)
Leik(41-74)
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn.
300,0
300,0
580,0
[email protected]
”
zPlukkfisk
... på et skudd som forandret
retning før pause ... VG
– vitser og historier
Fotball
Nummer
Den nye lærerinnen ville bli bedre kjent med elevene.
Derfor spurte hun alle elevene i klassen hva fedrene
deres jobbet som. Det var alt fra brannmenn, advokater
og nordsjøarbeidere til lærer og pilot, men så kom hun til
lille Øystein.
«Hva jobber faren din med da Øystein?»
«Faren min stripper på homsebar om natten, og noen
ganger, når han får penger blir han med hjem til dem som
betaler ham!»
Lærerinnen ble forskrekket og bestemte seg får å snakke
med Lille Øystein etter timen. så når timen var over stoppet hun Øystein og spurte: «Du Øystein, var det du sa om
faren din i sted sant?»
«Nei!» svarte Øystein» egentlig spiller han på Vålerenga,
men det er så flaut å si.
Gamlefar så på kjerringa si en kveld: - Du kjære ka med
ett nummer i kveld?
Hun så tilbake på han med strenge øyne og utbrøt: - Du e
kommi til ett nummer som ikkje er i bruk!
Kontakt oss på
55 21 33 00
zNettstått
– klipp fra nettdebatten på
fiskeribladetfiskaren.no
Himmelen
Far, kommer vi til himmelen med bena først?
Nei, åssen det?
Jo, i går lå mor i senga med bena opp og skrek HERREGUD nå kommer jeg, heldigvis lå onkel oppå og holdt a`
nede.
Og H.P.R blir ny leder i fiskarlaget. det va no galt
no,men det blir vel ikke bedre
Havsula (Sak: Paul holdt sin siste
landsmøtetale)
sOm medlem i Norges Fiskarlag beklager jeg at
ikke fiskerne langs kysten er så enig at vi kan ha
et felles fiskarlag der alle føler seg like bekvem.
Vi er stort sett i samme båt,- særlig i NordNorge, og har de samme utfordringer både mht
til oljeaktiviteter, strukturkvoter, fiskepriser,
bifangst oa, men det er bare å registrere at det
er forskjellig tilnærming, også innad i forskjellige organisasjoner...Når det er sagt så er det
jo gledelig at den aktiviteten som har bygd opp
dette landet gjennom generasjoner ennå skaper
engasjement utover det man holder på med
innenfor båtripa.. Så må man respektere at vi
har ulik oppfattning til sak, og diskutere dette på
en saklig måte. Slik fungerer et velfungerende
demokrati i praksis, der alle selv kan velge
hvilken talerstol man vil tale utifra, og det skal vi
være glad for at vi kan... Alternativet slik jeg ser
det er værre for alle oss,- enten det gjelder Fiskarlaget, eller kystfiskarlagets medlemmer,- eller for den største gruppen som ikke engasjerer
seg i det hele tatt, men bare surfer på at andre
skal gjøre jobben for dem...
Yngve Larsen (Sak: Paul holdt sin siste
landsmøtetale)
Det skal bli artig å følge med i saken. Blir det
reagert på samme måte som mot fiskerne,
indragning av varen/fisken og en klekkerlig bot
på toppen.
Oni (Sak: Frossen fisk ble ferskvare)
den frem, har fått selskap ved flytebrygga av en nordlandsbåt som ble drevet frem av naturens krefter. Disse
to farkostene fant vi ute på Skogsøya i Øksnes kommune i
Vesterålen. FOTO: SVEIN-ARNE NILSEN
«Møte mellom nåtid og fortid» heter dette flotte bildet fra
Svein-Arne Nilsen. Her ser vi et møte et godt eksempel på
møte mellom nåtid og fortid når det gjelder båter. En moderne og rask ribb med mange hestekrefter som driver
NOK/kg
Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg Kilde: NRL
NOK/kg
Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg Kilde: NRL
11
20
19
10
18
17
9
16
8
15
14
2011
7
2011
2012
13
2012
6
12
1
NOK/kg
7
13
19
25
31
37
43
49
Sei , sløyd u hode > 1.2 kg Kilde: NRL
1
ISK/kg
7
13
19
25
31
ser ut til at alt som skal utføres her på berget
skal forvaltes over en lav sko, altså billigst mulig
og dårligst. Når div prosjekt skal gjennomføres
i utlandet eller sende penger hit og dit så er det
ikke spørsmål om mage mål eller kostnader. Ber
herved de ansvarlige om å stramme inn i utenlands givningen/hjelpen og heller konsentrere
om de ting som skjer i Norge. Eks. ikke måte
på hva som skal gis til Polen, regskogen (som
går med til mer effektiv og hurtigere hogst) og
for ikke å snakke om enkelte politikers pengeoverføringer for å sette seg i bedre lys for en
fremtidig jobb når de polititiske karriere er over i
Norge. Jeg spyr når jeg er sjøsyk men dette???
Oni (Sak: Avviser bestillingsverk)
37
43
49
Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg Kilde: RSF Island
mANDAg
Hyse Ombf.Bukskåret Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Bukskåret Under O,8 Kg
Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg
Hyse Rund Over 11.2 Hg
Hyse Rund Under 11.2 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg
Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg
Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg
Hågjel --- --Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg
Kamskjell Rund Alle Størrelser
Kolmule Rund Alle Størrelser
Krabbe - Hann Rund Over Minstemål
Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål
Kveite --- Under 40 Hg
Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm
Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg
Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg
Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg
Det er bare å starte , men det blir ikke fortjeneste av dette fiske når du må kjøpe agn til kr.7
og investere en 2ooooo,oo kr i teiner. Lykke til
for vi har prøvd
Anonym (Sak: Stor interesse for
krabbeseminar)
16.538
31.339
788.589
260.175
158.808
391.765
699.921
378.147
60.826
28.385
1.912
6
1.213
90.682
417
1.118
176
65
79
220
118
3.417
27.949
12,75
210.860
52.963
13,25
415.242
AltfOr
dårlig
pris
på krabben, må over 10 kr
1.104.025
13,17
10.385.845
samfenkt12,56
skal det3.268.947
bli noe av det
364.245
158.808
6,34 Stor
1.006.482
Tobias (Sak:
interesse for
391.765
4,23
1.658.975
krabbeseminar)
797.910
7,22
5.050.621
431.088
5,23
1.979.425
85.157
8,53
518.826
39.738
6,71
190.445
1.912
0,25
478
6 i debatten
63,00
Delta
på 378
vårt nettsted, du også.
1.213
25,00
30.325
Send
bilde til 2.817
90.682 ditt0,03
417
8,60
3.586
eller
du en god9.615
vits du vil dele, send til
1.118 har 8,60
176
22,27
3.920
72
58,57
3.807
107
60,53
4.782
242
35,56
7.822
130
25,64
3.025
3.758
41,48
141.723
[email protected]
[email protected]