1. No category

To metoder for å tegne en løk
Utdanningsprogram
Programfag
Trinn
KDA - Kunst, design og
arkitektur,
Kunst og visuelle
virkemiddel
Vg1
TITTEL
To metoder for å tegne en løk.
Observasjon er nøkkelen i tegning. Elevene
skal her arbeide med å tegne det de faktisk ser
foran seg og ikke en skjematisk fremstilling av
en løk.
I dette undervisningsopplegget skal elevene
bruke to ulike metoder for å tegne en løk.
Først skal de bruke kull/knettgummi og
etterpå fargeblyanter.
Løken har både glatte og matte flater, litt
røtter og gjerne en rufsete topp, som gir
utfordringer for å lage teksturer. Den runde
Utviklet og gjennomført
år
2012
formen kan variere fra løk til løk og vil gi
mange utfordringer innen proporsjoner og
lys/skygge. Løken holder seg i mange dager og
er dermed en velegnet grønnsak å studere.
Dette er et kort undervisningsopplegg som
passer godt til starten av skoleåret for et godt
grunnlag til visuelle virkemidler og tegning.
Opplegget er prøvd ut av Marte Henriksen på
Bodin vgs i 2010 på studiespesialisering med
formgiving, og er inspirert av flere ulike
lærebøker (se kilder)
1
To metoder for å tegne en løk
KORT BESKRIVELSE
Introduksjon – å telle skygger.
Elevene får hver sin løk på pulten. Elevene må
gjøre noen observasjoner før de går i gang
med tegneredskapene. Hvor mange skygger
og farger har løken fra lyst til mørkt?
Del 1.
Kull og knettgummi
Videre skal elevene sverte ett a3 ark med kull.
Hele arket skal være så svart som eleven
klarer å få det. Så skal eleven hente opp lys
med å bruke knettgummi som redskap.
Del 2.
Ingresspapir og fargeblyanter
Nå skal elevene bruke fargeblyanter for å
tegne den samme løken. Hvilke farger har
egentlig en løk? Fortrinnsvis a3 ark, over 130
grams og med noe tekstur i arket for å få
ønsket virkning. (Ingresspapir)
Tidsplan
3 timer på løk i kull med introduksjon.
2 timer på løk tegnet med fargeblyant.
1 time til presentasjon av egne arbeid.
(Beregnet på elevgruppe 15 elever)
KOMPETANSEMÅL
Visuelle virkemidler 1
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke ulike tegneredskaper, underlag
og teknikker i arbeid med
frihåndstegning
gjøre rede for og bruke proporsjoner i
egne arbeid med tegning av
naturformer, geometriske former og
ulike gjenstander
Materialer, uttrykk og teknikker 1
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke fagbegreper for å redegjøre for
egne valg, og presentere og vurdere et
ferdig resultat
GRUNNLEGGENDE
FERDIGHETER
Grunnleggende ferdigheter er integrerte i
kompetansemålene, der de bidrar til å utvikle
fagkompetansen og er en del av den. I kunst,
design og arkitektur forstår en grunnleggende
ferdigheter slik:
Muntlige ferdigheter i kunst, design og
arkitektur innebærer å ta i bruk fagterminologi
i kommunikasjon knyttet til samarbeid, i
samtaler, presentasjoner og diskusjon om
egne og andres arbeid.
Å kunne skrive i kunst, design og arkitektur
innebærer å kunne kommunisere gjennom
tekst, tegn, bilde og symbol i visuelle uttrykk.
Det betyr å kunne visualisere informasjon,
fakta, ideer og holdninger og bygge opp
fagtekst ved hjelp av hensiktsmessig
terminologi og ulike visuelle uttrykksmidler.
2
To metoder for å tegne en løk
Å kunne regne i kunst, design og arkitektur
innebærer å beregne og oppfatte målestokk,
form, proporsjoner, volum og dimensjoner.
Det er òg sentralt i sammenheng med
geometri, perspektivtegning og aksonometri.
RESSURSER
Om valører:
http://husnes.org/tag/slagskygge/
PLAN FOR OPPLEGGET
Introduksjon – å telle skygger.
Elevene får hver sin løk på pulten. Elevene må
gjøre et par undersøkelser før de går i gang.
Hvor mange skygger og farger har løken fra
lyst til mørkt? Elevene kan myse litt med
øynene for å skille valørene. Først ser elevene
kanskje det helt mørke på bordet, løkens
slagskygge, og den mørkeste skyggen på
løken. Er disse skyggene helt svarte?
Er det lyseste på løken helt hvitt? Vi kaller
disse skyggene valører som varierer mellom
sort til hvitt.
Det lyseste partiet som reflekterer lyset i
rommet kalles høylys. Den mørkeste skyggen
av løken på bordet kalles slagskyggen. For å
lage en god form på tegningen bør det være
minst 5 valører med på tegningen
Høylys er det lyseste punktet på løken
Egenskygge er den mørkeste delen av skyggen
på løken.
Halvskygge oppstår når lysstrålene treffer
overflaten på løken med en vinkel som er
mindre enn 90 grader. Valøren vil bli mørkere
etterhvert som vinkelen minsker.
Refleks er lysere partier som oppstår ved at
lyset treffer underlaget og reflekteres på
løken, for eksempel hvis du har løken på ett
hvitt bord eller ark.
Kjerneskygge er den mørkeste delen av
slagskyggen som ligger nærmest løken på
underlaget. Kjerneskygge finner du også på
selve løken, men der er den sjelden like
fremtredende som på underlaget.
Slagskygge er den skyggen som løken kaster
på underlaget. Hvor tydelig denne skyggen
avtegner seg er avhengig av hvor lyset
kommer fra.
Proporsjonene må også observeres. Er en løk
rund eller oval? Elevene skal studere sin løk
nøye før de går i gang. Kanskje de må kjenne
litt på den også i handa for å bruke alle
sansene.
Elevene tar bilde av løken sin før de går i gang,
slik at de har en bakcup, og
sammenligningsgrunnlag til vurderingen.
(lysforhold kan endre seg svært fra start til
slutt)
Del 1.
Elevene skal sverte et helt ark med kull, og
deretter hente opp lys med knettgummi og
viskelær. De skal tegne med knettgummien på
kullet og hente fram lyset, altså å tegne med
lys.
Der det er mest lys på løken kan det være lurt
å begynne. Sett av det lyseste punktet og bruk
knettgummien til å hente fram det hvite i
papiret. Elevene skal ikke tenke på ytre
konturer nå, men kun lys og skygge.
Neste steg blir det nest lyseste partiet – hvor
er det på løken? Får å få en god form på løken
burde elevene finne fram til 5 ulike valører.
Prøv å bruk begrepene fra introduksjonen,
som egenskygge og reflekser når elever og
lærer arbeider med å tegne. Kullet er lett å
arbeide med for å lage overganger mellom
3
To metoder for å tegne en løk
lys/skyggepartiene der det trengs.
papir kan den hvite fargeblyanten brukes til å
tegne på høylys.
Hvor man plasserer motivet sitt på arket er
også viktig for hvordan utrykket blir til slutt.
Hvor stort skal man tegne en løk på a3 papir,
og samtidig få plass til slagskyggen og
bakgrunn? Her må elevene planlegge litt og
sette av noen merker.
Sist men ikke minst må elevene ta stilling til
hvilken skravering de skal bruke for å lage en
løk. Skal streken følge formen på løken, eller
skal man bruke skråskravering og
krysskravering? Det kan hende at noen elever
har sin egen skraveringsmetode også- alt etter
hvor mye elevene er øvd i de ulike teknikkene
vil resultatet variere.
Del 2.
Tegn løk på fortrinnsvis grovt farget papir
(som Ingresspapir) med fargeblyanter. Lærer
gir elevene noen spørsmål i plenum som
inngang til tegning:
Når elevene skal gå i gang har de mange
spørsmål å reflektere over når de skal tegne
sin løk. De kan ha en liten prøvelapp/ark ved
siden av seg hvor de prøver ut fargeblandinger
med fargeblyanten. Nå skal elevene prøve å
unngå harde konturer rundt løken, men la
skraveringen og fargene definere formen.
Også i del 2 kan elevene øve på hva skyggene
het.
Hvilke farger har egentlig en løk?
Oppstår det noen farger i løkens skygge?
Hva vil egne seg som bakgrunnsfarge for å
fremheve løken?
Her kan man trekke inn Ittens
fargekontrastpar eller Goethes teori om
kontrastfarger i skygger (Teigen 1994) Lærer
demonstrerer etterpå hvordan man kan tegne
lag på lag med lett trykk på blyanten med ulike
farger på grovt papir for å blande farger i
papiret. Her det viktig at man ikke skal tegne
hardt. Siden elevene skal arbeide på farget
Når begge tegningene er ferdige skal elevene
presentere sitt arbeid muntlig foran klassen. I
presentasjonen skal eleven redegjøre for sine
valg av farger og valører og vurdere sine egne
4
To metoder for å tegne en løk
tegninger. Tegningene og den muntlige
presentasjonen blir grunnlaget for lærerens
vurdering.
Eleven har i noen grad bruk av faguttrykk i
sin egenvurdering og har i noen grad vist
behersket tegneredskapene.
FORBEREDELSER
Middels nivå:
Lærere skaffer løk slik at alle elevene får hver
sin.
Lærer undersøker også lysforholdene i
klasserommet. Kanskje trenger elevene
lamper for å få gode lysforhold før de tegner
løken? En annen mulighet er at man kan bruke
dagslys fra vinduene som lyskilde med avslått
taklys. Det gir elevene færre utfordringer å
tegne en løk med en eller to lyskilder, kontra
et lysarmatur i taket som gir 40 ulike lyskilder.
Kullstifter, knettgummi, viskelær, fiksativ og
gode tegneark med litt tekstur som
Ingresspapir i a3 størrelse. (Over 120 gram)
Akvarellblyanter, papir med noen fargetoner.
Oversikt over hva de ulike skyggene heter.
Elevene skal kunne velge, analysere,
tilpasse
På middels nivå skal elevene kunne analysere
løkens særtrekk og tilpasse det til sin tegning.
Oppgaven løst på middels nivå viser til
middels grad av likhet i proporsjoner og bruk
av tre til fire valører på løktegningene. Eleven
har i større grad bruk av faguttrykk i sin
egenvurdering og har i middels grad vist at
de behersket tegneredskapene
Øverste nivå
Elevene skal kunne vurdere, reflektere
og begrunne
På øverste nivå skal elevene kunne vurdere
løkens særtrekk og gjengi dem i tegningene
sine. Oppgaven løst på høyeste nivå viser stor
grad av likheter i proporsjoner og bruk av
fem valører på sin løktegningene. Eleven har i
stor grad bruk av faguttrykk i sin
egenvurdering og har i over middels grad
behersket tegneredskapene
KILDER
REFLEKSJON OG VURDERING
Ei god oppgåve er kjennelege av :
Lågaste nivå.
Elevene skal kunne beskrive, gjengi og
referere:
På laveste nivå skal elevene kunne beskrive
løkens særtrekk. Oppgaven løst på laveste
nivå viser noen likheter i proporsjoner og
bruk av to tre valører på løktegningene.
Francis D. K., Ching. (1994) Tegning. Cappelen,
ISBN 82-02-14421-3
Teigen, Tom (1994) Farger- En visuell innføring
Gyldendal, ISBN: 9788241703515
John Elvestad, Ådne Løvstad, Linda Strømme
(2006) Visuelle kunstfag 1
Studiespesialiserende utdanningsprogram med
formgivningsfag. Gyldendal ISBN/EAN:
9788205348028
5