Damskjærhaugen
Damskjærhaugen Revisjon: preliminær Espen Unnvik 20.10.2015 Ett lite sammendrag av Damskjærhaugen, Damskjærviken og Damskjærnesets nyere historie. Tar for oss litt om brukene og personer som har eid eller har vært bosatt der. Damskjærhaugen Innhold Forord .......................................................................................................... 4 Innledning ..................................................................................................... 5 Damskjærhaugen i dag.................................................................................... 6 Follese .......................................................................................................... 9 Folketelling Foldesøen 1701 ............................................................................10 Folketelling Foldesøe 1801: .............................................................................11 Matrikkel 1838 ..............................................................................................16 Matrikkel 1886 ..............................................................................................18 Jordskifte 1908 .............................................................................................19 Jordskiftet 1898 ............................................................................................23 Navnet Damskjærhaugen................................................................................25 Folketelling 1910 ...........................................................................................27 Folketelling 1900 ...........................................................................................28 Folketelling 1891 ...........................................................................................30 Folketelling 1875 ...........................................................................................46 Folketelling 1865 ...........................................................................................50 Panteregister Askøy frem til 1899.....................................................................51 Midhordland sorenskriveri 1856 .......................................................................53 Nordhordland sorenskriveri 1846 .....................................................................55 Lihaug (Bruk 143) (Musikkhuset) .....................................................................56 Hvordan gikk det med familien som bodde på Damskjærhaugen fra 1846 til 1912? ..59 Tiden før Christopher og Larsine bosatte seg på Damskjærshaugen. ......................61 Damskjærhaugen (Bruk 340) ..........................................................................62 Frøyshagen (Bruk 475) ...................................................................................75 Damskjærviken + Damskjærneset (Bruk 858) ....................................................78 Færøyna (Bruk 193).......................................................................................82 Drivhusene ...................................................................................................88 Jordkjelleren .................................................................................................94 Åkrene .........................................................................................................97 Løen ............................................................................................................99 Gamle veien ............................................................................................... 100 Revefarmen ................................................................................................ 104 Navnet Unnvik ............................................................................................ 106 Revisjon 1.0 Side 2 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 3 Damskjærhaugen Forord Med tiden har jeg blitt bevist på hvor historieløs jeg har vært hva angår stedet hvor jeg er oppvokst. Dette er ikke ment å være en vitenskapelig beretning, snarere en samling av tilgjengelig fakta, uttalelser og beretninger av personer slik de husker historien, samt en samling av foto og historiske dokumenter. I sin nåværende tilstand vil det også være noe synsing fra undertegnede. Etter å ha tilbrakt utallige timer og dager i Damskjærviken, på haugen og ute på fjorden har jeg gjennom min oppvekst fått mange gode minner sammen med venner og kjente. Håper du som leser vil ha utbytte av arbeidet som her er lagt ned og kanskje lære noe nytt om plassen eller litt om Follese og generell historie. Ønsker å rette en takk til alle som har bidradd til at denne beretningen har blitt det den er. Ønsker spesielt å nevne: Familie, Knut Sæther, Else B. Rustad, Yngve Nedrebø m.f. Med vennlig hilsen Espen Unnvik Revisjon 1.0 Side 4 Damskjærhaugen Innledning Dette er en preliminær utgave av noe jeg håper skal bli en utfyllende men kortfattet skildring av Damskjærhaugens historie. Preliminær utgave vil i dette tilfelle innebære at enkelte kapitler blir svært kortfattet, i noen tilfeller ikke være mer enn en overskrift som forhåpentligvis skal bli noe mer etter hvert. Alle data er ikke verifisert fra flere kilder, det er også planlagt flere kapitler som enda ikke er inkludert m.m. I utgangspunktet er det nyere historie frem til ca 1970 som er målsetningen å dekke og da spesielt historie frem til Damskjærviken og Damskjærneset ble overtatt av friluftområdet. Å beskrive nyere historie enn dette blir fort problematisk ettersom å berette om nå levende personer ikke er regnet for god skikk. Som en del av innledningen har jeg tatt med ett lite avsnitt om Follese/Follesø/Follesøy/Foldesøen og bygdens historie. Under Follese er det i dag ca 1800 bruk, det som en gang var en gård er delt opp i 1800 deler. Utdraget her er hentet fra wikipedia, men det blir mer om Follese i dette dokumentet også, Damskjærhaugen er tross alt en del av Follese. http://no.wikipedia.org/wiki/Follese Ref: Frem til reformasjonen var det meste av Askøy kirke- og klostergods, men gikk da over til å bli krongods – Kongens eiendom. Kort tid etter solgte kongen mye av godset til rikmenn som skjønte at det var en god investering å kjøpe kongsgårder. På denne måte ble Jan von der Lippe, kjøpmann fra Bergen, eier av gnr. 12 Follese, Askøy. I 1756 satte han gården for salg, og fem av bygselmennene, senere kjent som «eigarane», kjøpte hele herligheten – Follese innmark og utmark, Skogen, Skiftesvik og Marikoven med tilhørende øyer og holmer. De andre brukerne var bygselmenn som før, og måtte betale sin avgift til «eigarene». Les mer på wikipedia……. Men enda mer å lese her…. Revisjon 1.0 Side 5 Damskjærhaugen Damskjærhaugen i dag Ettersom dette er ett prosjekt først og fremst for historie eldre enn 1970 blir denne sesjonen først og fremst en situasjonsbeskrivelse av hvordan Damskjærhaugen m.m ser ut i dag. I offisielle dokumenter heter stedet i dag Damskjershaugen. Fra de fleste historiske dokumenter heter det Damskjær..altså skjær med ”æ”. En annen ting som kan være verd å merke seg er ”s” etter ”skjer”. Denne ”s” har gjennom historien kommet og godt. Fra ett dokument datert 1856 het det Damskjærnæset, uten ”s”. Fra folketellingen i 1875 het det ”Damskjærsnæset”, altså med ”s”, senere forsvant ”s” fra skrivemåte, i dag er ”s” tilbake. I denne beretningen er det besluttet å benytte den i dag ukorrekte skrivemåten Damskjærhaugen, dette av forfatterens innarbeidede talemåte. Så får vi håpe at Kartverket som har ansvar for stedsnavn vil tilgi meg denne synd. Revisjon 1.0 Side 6 Damskjærhaugen Først ett kart over området hentet fra kartverket 2012, dette er den offisielle varianten av dagens Damskjærhaug (m.m), det er utarbeidet ny plan etter dette: Revisjon 1.0 Side 7 Damskjærhaugen A: Bruk 340, det som i dag gjerne regnes for det opprinnelige bruk på Damskjærhaugen. B: Bruk 143 Lihaug, gjerne omtalt som “Musikkhuset”. Det første bruket som ble skilt ut av det som ble omtalt som Damskjærhaugen. Mer om dette senere. C: Bruk 475 Frøyshagen. D: Bruk 858 Damskjærviken. E: Bruk 996 Myrbakken F: Bruk 997 Damskjærnuten G: Bruk 1156 Bjerget H: Bruk 1155 Ringbu I: Bruk 1729 J: Bruk 1222 Skrenten K: Bruk 1734 L: Bruk 1736 M:Bruk 1739 N: Bruk 1738 O:Bruk 1753 Revisjon 1.0 Side 8 Damskjærhaugen Follese Navnet Follese har, i følge Olav Lerø, trolig sin opprinnelse fra Hjeltefjordens tidligere navn: Folla, omdøpt til Hjeltefjorden, som betyr veien til Hjaltland (øyene nord for England). Stedsnavn som slutter på -se, betyr landingssted, altså Follese: Landingssted ved Folla. I 1755 finner man følgende i tingboken for Nordhordland: 4. Assessor von der Lippes udgivne Skiøde til Anders Jacobsen paa 18 Mark Smør 12 Kander Malt 4 1/2 Mark fisk i Gaarden Follisøen dat: 6 Maij 1755 5. ditto Selgeres Skiøde til Sovren (Søvren) Andersen paa 18 Mark Smør 12 Kander Malt 4 1/2 Mark fisk i ditto Gaard ditto dato 6. ditto hands Skiøde til Anders Tønnesen paa 18 Mark Smør 12 Kander Malt 4 1/2 Mark fisk i ditto Gaard 7. ditto hands Skiøde til Rasmus Rasmusen paa 1/8 part som er 9 Mark Smør 6 Kander Malt 2 1/4 Mark fisk i ditto gaard sam/m/e dato. 8. ditto hands Skiøde til Hans Nielsen paa 1/8 part i samme Gaard og samme brug 9 Mark Smør 6 Kander Malt 2 1/4 Mark fisk samme dato. alle indført fol: 521. Vinteren 1755 gjorde Anders Jacobsen, Søren Andersen, Anders Tønnesen, Rasmus Rasmussen og Hans Nielsen Follese et stort sildesteng, det var dette som gav det økonomiske grunnlaget for å kunne kjøpe Follese fra Von Der Lippe. Revisjon 1.0 Side 9 Damskjærhaugen Folketelling Foldesøen 1701 På denne side finner du ett utdrag fra folketellingen i 1701, utdraget er for Foldesøen, som var skrivemåten for Follese. Du ser to bilder, det første er overskrift eller navn for hver kolonne, det nederste bilde er altså spesifikke data for Foldesøen. Bare menn ble registrert ved folketelling i 1701. Vi registrerer at Foldisøen var underlagt Domkirken i 1701. Revisjon 1.0 Side 10 Damskjærhaugen Folketelling Foldesøe 1801: Har tatt med foto og transkribert versjon av folketelling fra Follese 1801. Det vi ser er at det ikke er angitt stedsnavn annet enn gårdsnavn Foldesøe, så vi får ikke hjelp herfra angående Damskjærhaugen, men likevell interessant i forhold til Follese som bygd. En annen ting som også er interessant er at det er oppført tre husholdninger som har tittel husmand, en enke med jord og to menn uten jord. De livnærte seg primært av fiske. Vi kan selvsakt ikke utelukke at en av disse husmannsplassene kan være relatert til Damskjærhaugen, mer om dette senere. Revisjon 1.0 Side 11 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 12 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 13 Damskjærhaugen P.nr. 001 H.nr. 01 Navn Ole Sørensen Alder/født 35 002 01 Malene Nielsdatter 34 Hans kone 003 01 Søren Andersen 79 Mandens fader 004 01 Søren Sørensen 28 005 01 Rasmus Olsen 10 Mandens broder Forster barn 006 01 41 Tieneste-pige Ugivt 007 02 Guri Andersdatter Jacob Sørensen 46 Huusbonde Bonde og gaardbeboer 008 02 46 Hans kone 009 010 02 02 011 02 012 02 013 014 02 02 015 03 Janiche Olsdatter Søren Jacobsen Giertrud Jacobsdatter Olene Jacobsdatter Kari Jacobsdatter Niels Jacobsen Anne Jacobsdatter Paul Paulsen Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Ugivt 55 Huusbonde Bonde og gaardbeboer 016 03 60 Hans kone 017 03 21 Deres datter 018 019 03 03 26 28 Tienestedreng Tieneste-pige Ugivt 020 04 Marthe Andersdatter Anne Poulsdatter Ole Einersen Johanne Einersdatter Jacob Andersen Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Ugivt 60 Huusbonde 021 04 Anne Olsdatter 61 Hans kone 022 04 70 023 04 024 025 04 04 21 20 Mandens søstre Mandens søstre Tienestefolk Tienestefolk 026 027 04 05 Berthe Andersdatter Marthe Andersdatter Cornelius Olsen Anders Pedersen Karen Olsdatter Anders Paulsen 14 30 Tienestefolk Mand 028 05 26 Hans kone 029 05 1 Deres barn 030 06 Gunnild Olsdatter Jacob Martinus Andersen Paul Paulsen 31 Huusbonde 031 06 28 Hans kone 032 033 06 06 3 1 Deres børn Deres børn 034 06 50 Tieneste-piger 035 06 21 Tieneste-piger 036 037 06 06 Johanne Clausdatter Paul Paulsen Berthe Paulsdatter Magrethe Andersdatter Daarthe Pederdatter Lars Pedersen Synneve Larsdatter 16 10 Tienestedreng Forster barn Revisjon 1.0 Fødested Familiestilling Huusbonde 20 18 Sivilstand Mandens 1ste og konens 2det egteskab Mandens 1ste og konens 2det egteskab Enkemand efter 1ste egteskab Ugivt Yrke Bonde og gaardbeboer Bostatus Har sit brød hos sønnen og underholdes af ham Er hos sin broder i tieneste Opfostres af medlidenhed 14 10 8 6 62 Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Ugivte Ugivte Bonde og gaardbeboer Nyder sit ophold af broderen Nyder sit ophold af broderen Ugivte Ugivte Ugivte Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Har og bruger den 1/2 deel af gaarden Bonde og gaardmand Ugivt Ugivt Opfostres af medlidenhed som et fattigt barn Side 14 Damskjærhaugen 038 07 Ole Bergersen 48 Huusbonde 039 07 50 Hans kone 040 041 042 043 044 045 07 07 07 07 07 07 21 18 15 10 8 50 Tieneste-pige Ugivt 046 08 Anne Andersdatter Berge Olsen Anne Olsdatter Michel Olsen Ole Olsen Anders Olsen Marthe Johnsdatter Niels Monsen Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Ugivt 56 Huusbonde Bonde og gaardbeboer 047 08 55 Hans kone 048 08 15 Deres tienere 049 08 19 Deres tienere 050 09 Sirie Engelsdatter Andreas Engelsen Magdali Erichsdatter Peder Hansen Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Ugivt 28 Mand Begges 1ste egteskab I huuset hos sin svigerfader og bruger den halve gaard med ham 051 09 22 Hans kone Begges 1ste egteskab 052 053 09 10 Berthe Nielsdatter Niels Pedersen Anne Sørensdatter 1 50 Deres barn Huusmoder 054 10 11 055 056 10 10 Engel Amundsen Lars Nielsen Ole Hansen 24 50 Enkens søstersøn Tieneste-dreng Tieneste-dreng 057 11 Thomas Jonsen 36 Mand 058 11 37 Hans kone 059 11 3 Deres barn 060 12 28 Mand 061 12 26 Hans kone 062 12 Ingeborg Olsdatter Anne Thomasdatter Friderich Eliassen Kari Rasmusdatter Anders Eliassen 12 063 12 Simon Andersen 76 Mandens broder Inderst Revisjon 1.0 Enke efter 1ste egteskab Ugivt Enkemand efter 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Bonde og gaardbeboer Huusmands enke med jord ernærer sig tillige af fiskerie Huusmand og strandsidder uden jord ernærer sig af fiskerie Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Begges 1ste egteskab Ugivt Huusmand uden jord lever af fiskerie Enkemand efter 2det egteskab Nyder almisse af sognet Side 15 Damskjærhaugen Matrikkel 1838 Dette har i likhet med de foregående kapitler ikke direkte betydning for historien rundt Damskjærhaugen, men det forteller en del om eierforholdene på Follese i 1838. I tillegg er det også ett godt verktøy om man ønsker å se sammenhengen mellom eierforhold og bosetning før og etter 1838. Oversikten på neste side oppgir gamle matrikkelnummer før 1838 og ”nye” matrikkelnummer fra og med 1838. Etter 1838 har matrikkellov og matrikkelføring endret seg flere ganger, da er slike tabeller nødvendig for å holde oversikt over Gårder og bruk. Vi ser fra matrikkel at det var i 1838 at Follesø fikk gårdsnummer 12, under Follese var det 9 ”Løbenummer”, i dag ville dette blitt kalt bruk. I kolonnene til høyre angis skyld for de ulike ”løbenummer”. Skyld ble beregnet ut fra størrelse på bruk og andre parametre. Inndelingen var i skylddaler, ort og skilling. Hver daler var delt i 5 ort, og hver ort i 24 skilling. Samlet ble de matrikulerte eiendommene i Norge tildelt 247 068 skylddaler ved denne matrikuleringen. Revisjon 1.0 Side 16 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 17 Damskjærhaugen Matrikkel 1886 I 1886 ble det utført ny endring i matrikkelinndelingen, dette er den mer moderne utgaven, slik de fleste i dag vil gjenkjenne Gårds og bruks nummer. Det har riktig nok kommet inn ett par ekstra parametre i ettertid som seksjonsnummer og festenummer, men for historisk perspektiv er dette lite interessant. I 1886 var total matrikkelskyld 500 000 mark. For matrikkel av 1886 er det her ikke foto av original, men for Gården Follesø så det slik ut: Fylke Herred Sogn Gårdsnr Bruksnr Gårdsnavn Hordaland Askøy Hordaland Strudshavn 12 1 Follesø Follesø Askøy Strudshavn 12 2 Follesø Stølen Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Askøy Askøy Askøy Askøy Askøy Strudshavn Strudshavn Strudshavn Strudshavn Strudshavn 12 12 12 12 12 3 4 5 6 7 Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Stølen Follesø Kraakaasstølen Follesø Follesø Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Askøy Askøy Askøy Askøy Strudshavn Strudshavn Strudshavn Strudshavn 12 12 12 12 8 9 10 11 Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Askøy Askøy Askøy Askøy Askøy Strudshavn Strudshavn Strudshavn Strudshavn Strudshavn 12 12 12 12 12 12 13 14 15 16 Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Follesø Haavestølen Follesø Hordaland Askøy Strudshavn 12 17 Follesø Follesø Hordaland Askøy Strudshavn 12 18 Follesø Kalvehauggjerdet Hordaland Hordaland Hordaland Askøy Askøy Askøy Strudshavn Strudshavn Strudshavn 12 12 12 19 20 21 Follesø Follesø Follesø Kalvehauggjerdet Follesø Follesø Revisjon 1.0 Bruksnavn Eiers navn Ole Mikael Magnesen Bertel Olai Magnesens Enke Fredrik Nilsen Jens Sørensen Bertel Pedersen Hans Andersen Peder Martin Nilsen Jakob Sivertsen Sivert Jakobsen Peder Nilsen Peder Johan Hansen Nils Nilsen Mikael Klaussen Ole Larsen Lars Andersen Bertel Mikael Gundersen Paul Johan Paulsen Paul Johan Paulsen Martin Paulsen Nils Pedersen Peder Pedersen Skyld i ort og mark 1-1 0-0 0-0 1-1 0-1 0-3 0-3 1-3 1-3 0-2 0-1 0-1 0-2 1-0 0-2 1-0 1-1 0-0 0-0 0-0 0-0 Side 18 Damskjærhaugen Jordskifte 1908 I 1908 var ett jordskifte for gårdnr. 12 (Follese) utført. Jordskiftet var bare for den delen av Follese som var regnet for innmark. Hensikten med jordskiftet var at hver enkelt jordeier skulle få mer sammenhengende jord i stede for de mer teigbaserte eieformene som var før jordskiftet. Ett utsnitt fra kartgrunnlaget for dette jordskiftet er presentert på neste side. Kartet var tegnet i 1906 altså to år før jordskiftet var ferdigbehandlet. De små tallene angir de tidligere bruks nr. Revisjon 1.0 Side 19 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 20 Damskjærhaugen For å gi ett bedre bilde av hvilke deler av Follesø som presenteres på kartet fra 1906, viser kartet her i multilag sammen med ett moderne kart. Vi ser her at Damskjærhaugen ikke var en del av jordskiftet og var altså regnet å være utmark. Revisjon 1.0 Side 21 Damskjærhaugen Liste over eiere (Utsnitt fra kart 1906): Revisjon 1.0 Side 22 Damskjærhaugen Jordskiftet 1898 Det er vedlagt ett foto av kartet fra dette jordskiftet, kartet er fra 1897. Kvaliteten er beklagelig, men det finnes ikke bedre eksemplar tilgjengelig. Bare velvilje fra Nordog Midhordaland jordskifterett gjør at jeg fikk tak i dette kartet. Vi ser at ett større område var med i dette jordskifte enn i 1908, men heller ikke her var Damskjærhaugen berørt. Har ikke lagt dette kartet lagvis med ett annet, her er det lettere å kjenne igjen steder, for eksempel er Follesevågen med på dette kartet. De ulike parsellene er angitt med bokstaver på kartet, navnene er vanskelig å tyde på kartet, men er som følger: A: Ole Magnussen Bruk 1 B: Jens Jensen Bruk 4 C: Bertel Pedersen Bruk 5 D: Andreas Sivertsen Bruk 6 E: Peder M. Nilssen Bruk 7 F: Jacob Sivertsen Bruk 8 G: Gunder Sivertsen Bruk 9 H: Nils K. Nilssen Bruk 10 I: Karl Eriksen Bruk 13 K: Ole Larsens enke Bruk 14 L: Steffen Eliassen Bruk 15 M: Bertil Gundersens enke Bruk 16 N: Abraham Paulsen Bruk 17 O: Johannes Paulsen Bruk 18 P: Martinus Paulsen Bruk 19 Q: Thore Paulsen Bruk 24 R: Ingebrigt Paulsen Bruk 26 S: Gunder Bertelsen Bruk 29 T: David Olsen Bruk 30 Revisjon 1.0 Side 23 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 24 Damskjærhaugen Navnet Damskjærhaugen Opphavet til navnet er uklart. Skjær er lettfattelig, opplagt skjæret som ligger utenfor haugen. Skjæret er ved høyvann dekket og har gjennom årene gidd en rekke båtførere en påminnelse om Hjeltefjordens vrede. Haugen er også opplagt. Det er Dam som er noe uklart. En dam er som kjent en betegnelse på en innsjø, typisk en kunstig innsjø med en demning (engelsk: dam). At dette skulle være opphavet til navnet virker noe svevende og gir tilsynelatende liten mening. I nærliggende område er det riktignok en dam, denne ligger ved Ekrene. Dammen er trolig bygget i forbindelse med industriutvikling i Follesevågen. Navnet Damskjær er eldre enn det demningen antas å være så en knytning er lite trolig. Det som kan virke mer sannsynlig er at stedet har en eller annen knytning til Bergen. Navnet Damsgård i Bergen, tror man kommer fra navnet på en av eierne av Damsgård, Dam Tønneson. Han overtok gården rundt 1643 etter sin far Tønnes Klausson, som hadde fått skjøtet til gården av kong Fredrik II, etter sine bidrag til Den nordiske syvårskrigen. Det er mange i Bergen som i tiden etter har tatt etternavnet Dam. Dette er en av årsakene til at jeg har tatt med folketelling fra 1701 og 1801, samt matrikkelutskrifter med mer. Men det har gjennom disse kildene ikke vært mulig å finne noen knytning. Man kunne gjerne tenke at det var en knytning mellom Dam Tønnesøn og Anders Tønnesen (en av de fem ”eigarene” av Follese), men ca 100 år skiller dem og etternavn fulgte den gang fars fornavn, altså blir en knytning lite trolig. Fra eldre kart datert 1859 og frem til 1873 finner vi navnet Dammen. Vi vet at Damskjær, Damskjærsnæset, Damskjærviken og Damskjærhaugen var betegnelser på stedet som var innarbeidet før 1846. Om Dammen er ett enda eldre navn har ikke vært mulig å spore, men trolig er navnet ”arvet” fra eldre kart. Ut fra de to kartene på neste side er det litt usikkert hvilke geografisk omfang betegnelsen Dammen har hatt, kanskje en fellesbetegnelse. Revisjon 1.0 Side 25 Damskjærhaugen Kartet over er fra 1859, kartet under er fra 1873. Revisjon 1.0 Side 26 Damskjærhaugen Folketelling 1910 Fra folketellingen i 1910 vet vi at to personer bodde på Damskjærhaugen. De to var Ludvig Andreas Kristoffersen født 15.03.1839 og Anna Serenne Rasmudsdatter født 03.02.1839. De to var gift. Ludvig hadde sine aner fra Follesø, Anna kom fra Haugland. Den gang var det ett hus satt av for boligformål på Damskjærhaugen, Lihaug. Trolig var det her Ludvig og Anna bodde i 1910, men mer om dette senere. Ludvig og Anna eide ikke Damskjærhaugen, de hadde tittel ”Pladsmand” og ”Pladsmands kone”. I tillegg drev de også fiske. Ludvig og Anna giftet seg i 1869. De to fikk seks barn: Kristoffer Olai Ludvigsen (1871) Lauritz Andreas Ludvigsen (født 1874) Rasmus Ludvigsen (1879) Elias Andreas Ludvigsen (1882) Peder Andreas Ludvigsen (1886) Det sjette barnet var født i 1869, samme året som Ludvig og Anna giftet seg. Dette var deres første barn. Barnet fikk navnet Rasmus Olai Ludvigsen, ble hjemmedøpt på Damskjærhaugen av Erik Knudsen 9. desember. Rasmus Olai ble bare 5 måneder gammel, han ble begravd 28. desember 1869. I 1910 var Ludvig og Anna 71 år. Fra folketellingen finner vi navnet Damskjærhug, dette kan være en skrivefeil eller ett bevist valg fra personen som drev folketelling i området. Det var bevist politikk under disse folketellingene at navn, både stedsnavn og personnavn, skulle gjøres Norsk. Dette var bare få år etter unionsoppløsningen med Sverige. Personer kunne risikere å få navnet sitt endret på stedet, spesielt hvis det hadde en svensk klang. Under denne folketellingen hadde også Ludvig fått sitt etternavn registrert som Kristofersen, i tidligere og senere dokumenter var etternavnet registrert som Kristoffersen, årsaken er også her usikker, trenger ikke være mer enn en skrivefeil. Om noen overtok som forpaktere for Damskjærhaugen etter Anna og Ludvig kommer ikke frem av noen til nå kjente dokumenter. Trolig gjorde ingen det. Revisjon 1.0 Side 27 Damskjærhaugen Folketelling 1900 I 1900 var det en ny nasjonal folketelling. Fra denne folketellingen er stedet oppgidd med to ulike skrivemåter, den første som Dampskjervig (Åpenbart en skrivefeil). Det bodde fire personer her, den samme familien som i 1910, men med to supplerende personer. Den ene var deres sønn Peder Ludvigsen, han var nå 14 år gammel. Han ble konfirmert det samme året. Ludvig og Anna var 61 år gammel. Den fjerde personen var Olina Larsdatter født i 1843, altså 57 år gammel. Olina hadde tittelen arbeiderske, noen av arbeidsoppgavene var spinning og strikking, altså foredling av sauedrift. Hun hadde rolle ”Inderst”, dvs en som leier. Har vist seg å være vanskelig å finne noe sikkert om Olina sin historie, det har ikke vært mulig å finne personer med samme personalia. Har funnet en person med navn Oline Larsdatter, her stemmer da ikke fornavnet, men feil kan forekomme. Videre sier denne referansen at hun var født i Alversund i 1840 og døde på Follesø i 1923. Hun var Kårenke. Nok så sansynlig at det er samme person, men for mange uklarheter til at det kan bekreftes. Den andre skrivemåten som oppgis i denne folketellingen er Damskjervig, ved denne adressen er følgende personer registrert: Kristoffer Kristoffersen (1843) Nilsine Nilsdatter (1843) Mathilde Kristoffersdatter (1886) Anna Kristoffersdatter (1890) Kristoffer og Nilsine var gift og hadde to døtre, Mathilde og Anna. Kristoffer og Nilsine var oppgidd å være fiskere. Kristoffer var også registrert som Husmand. Ludvig Kristoffersen var også registrer som Husmand. Det betyr at det var to husstander på Damskjærhaugen i 1900. Kristoffer Kristoffersen (Christopher Christophersen) giftet seg første gang i 1865 med Anne Ananiasdatter. Han var også fadder for Ingebrigt Christophersen sin sønn Christopher Johan Ingebrigtsen i 1860. Ludvig Christophersen var også fadder for Christopher Johan Ingebrigtsen. Ludvig Christophersen, Ingebrigt Christophersen og Christopher Christophersen var brødre og hadde alle bostedsadresse Follesø i 1860. Som også kommer ut av kart fra 1859 (se side 22) er det anmerket to bygninger på Damskjærhaugen, en der hvor løen er i dag og en der hvor ”musikkhuset” er, altså det som senere skulle bli Lihaug. Revisjon 1.0 Side 28 Damskjærhaugen Det er sannsynlig å tro at de to brødrene Ludvig og Kristoffer i 1900 hadde hver sitt bosted på Damskjærhaugen, Kristoffer på Damskjærhaugen i det som i dag omtales som løen og Ludvig på det som skulle bli Lihaug. Revisjon 1.0 Side 29 Damskjærhaugen Folketelling 1891 I denne folketellingen bekreftes nok en gang at det var to bostander på Damskjærhaugen. De to husene har fått husnummer 91 og husnummer 92. Det ble under denne folketellingen laget egne sedler for hver enkelt person, lister er vedlagt på neste side. Personer i følge folketelling 1891: Ludvig Andreas Kristoffersen (født 1839) Anna Serenne Rasmudsdatter (født 1839) Lauritz Andreas Ludvigsen (født 1874) Rasmus Ludvigsen (født 1879) Elias Andreas Ludvigsen (født 1882) Peder Andreas Ludvigsen (født 1886) Lauritz Andreas finner vi igjen i register ”Emigranter over Bergen fra Askøy kommune”, datert 20.4.1893, han reiste da til USA. Han giftet seg i 1899 med Elise Martine Martinusdtr fra Juvik. I 1901 reiste han nok en gang til USA, 27 år gammel, han reiste da med linje Dominion L. I 1902 ble det nok en reise da med linje Cunard pp. Elias Andreas giftet seg i 1909 med Bertine Gurine Andersen fra Herlø, de bosatte seg på Follesø, men da ikke på Damskjærhaugen. Også Peder Andreas hadde tur til USA, han reiste i 1906 med Canadian Pacific, målet var: a mk., Grand Foks No. Dak. Altså North Dakota i USA. Elias reiste også til USA i 1908, det er oppgidd at han reiser til en bekjent, trolig sin bror Peder, for også Elias reiser til State of No. Dak. Mer om USA senere… Revisjon 1.0 Side 30 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 31 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 32 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 33 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 34 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 35 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 36 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 37 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 38 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 39 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 40 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 41 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 42 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 43 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 44 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 45 Damskjærhaugen Folketelling 1875 I 1875 ble det utført folketelling i Askøy (med Laksevåg). Da var Ludvig 36 år gammel. På dette tidspunkt var bosted oppført å være Matrikkel 22-30: Damskjærsnæset, Follesø, altså bodde han sammen med sin familie på Damskjærhaugen. Om betegnelsen Damskjærsnæset indikerer at bolig var ett annet sted enn ved senere referanser er usikkert, mest sannsynlig er det referert til forhold omtalt under kapittel om panteregister. Det mest oppsiktsvekkende ved denne folketellingen, i forhold til de senere, er at husfader er oppført å være Kristoffer Rasmussen, Ludvig Kristoffersen sin far. Vi vet nå altså at posisjonen som pladsmand har gått i arv fra far til sønn. Kristoffer (Christopher) Rasmussen var født i 1810. I følge Minesterialbok for Askøy 1852-1862 var han født på Kleppestø, noe vi også finner igjen over døpte anno 1810. Foreldrenes navn var Rasmus Antoniusen og Christie Pedersdatter. Han var ved folketellingen i 1875 gift med Larsine Karine Jensdatter. Larsine var født i 1808. De to giftet seg i 1835, på dette tidspunkt bodde Christopher Rasmussen (slik var skrivemåten den gang) på Follesøe og Larsine Jensdatter på Ravnanger. Christopher Rasmussen ble far til syv, hvor av seks av disse var med Larsine Jensdatter. Ingebrigt Christophersen 1838 Christine Jensine Christophersen 1840 Ludvig Andreas Christophersen 1841 Christopher Christophersen 1844 Larsine Christophersen 1846 Ingeborg Christine Christophersen 1849 Det syvende barnet fikk han med Ingeborg Ludvigsdatter fra Ravnanger, han var fremdeles gift med Larsine Jensdatter. Ett barn utenom ekteskap var tvilsomt akseptabelt den gang, men vi kjenner ikke omstendighetene rundt dette. Registrerer at både hans hustru og mor til hans syvende barn var fra Ravnanger, om det kan være noen familiære knytninger er ikke undersøkt. Gutten som ble født i 1848 fikk navnet Ingebrigt Olai. Revisjon 1.0 Side 46 Damskjærhaugen http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000005157989 http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001129729 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052284000995 Ved folketellingen i 1875 hadde Christopher og Larsine en tjenestegutt ved navn Kristoffer Johan Ingebrigtsen født 1860. Dette var Kristoffer Rasmussen og Larsine Jensdatter sin felles sønnesønn, han var 15 år og fisker. Ludvig og Anne Serene hadde nå vært gift i 6 år, de hadde på dette tidspunkt to barn: Kristoffer Olai Ludvigsen som nå var 4 år og Lauritz Andreas Ludvigsen som var 1år. Kristoffer Olai var for øvrig hjemmedøpt på Damskjærhaugen av Ananias Andersen. Lauritz ble også hjemmedøpt på Damskjærshaugen av Sivert Jakobsen. I tillegg til de to barna sine hadde Ludvig og Anne Serene også tatt på seg ansvaret for Sivert Olai Ingebrigtsen født i 1864, han var nå 11år. Sivert Olai var Ludvig sin nevø. Kristoffer Johan Ingebrigtsen og Sivert Olai Ingebrigtsen var altså brødre. Deres far var altså Ingebrigt Kristoffersen født 1837 død 1890, Ingebrigt var som nevnt tidligere bror til Ludvig Kristoffersen. Ingebrigt bodde i Nordre Hetlevig i 1875, det samme gjorde hans kone Hansine Bertine Sjursdatter født 1831 død 1905. Brødrene Ingebrigtsen som bodde på Damskjærsnæset hadde altså begge foreldre i livet, så det er uklart hvorfor de ikke bodde med sine foreldre, kanskje levekårene? Kristoffer Rasmussen, husfar, døde i 1884, 75 år gammel. På neste side er et foto av folketelling 1875. Revisjon 1.0 Side 47 Damskjærhaugen Utdrag på neste side: Revisjon 1.0 Side 48 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 49 Damskjærhaugen Folketelling 1865 Den samme familien, men da med færre personer bodde på matrikkel 27b (Damskjærhaugen) også i 1865. Nå var det Kristoffer Rasmussen, Larsine Jensdatter og to av deres barn som bodde der: Ludvig Kristoffersen og Ingeborg Kristoffersdatter født 1848. Ludvig var nå 24 år, Ingeborg var 17, de tjenestegjorde hos sine foreldre. Ingeborg flyttet senere fra foreldrene og tjenestegjorde hos Asbjørn Asbjørnsen i Godvik (matrikkel 286) i 1875. (Godvik var en del av Askøy kommune den gang). Deres tredje barn Ingebrigt hadde, som nevnt, giftet seg og fått to barn på dette tidspunkt og bodde altså i Nordre Hetlevig. Kristoffer Kristoffersen hadde flyttet til sin svigerfar Ananias Andersen og bodde der sammen med sin daværende hustru Anne Ananiasdatter. I huset like ved bodde tjenestepiken Nilsine Nilsdatter som skulle bli hans fremtidige hustru. Om det var Anne Ananiasdatters død eller om andre omstendigheter førte til at Kristoffer Kristoffersen giftet seg på ny har jeg ikke klart å redegjøre for. At Anne døde tidlig er nok så sikkert, å gifte seg på ny uten at man var blitt enkemann var lite tenkelig. Nilsine Nilsdatter døde i 1917, 1. februar. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038240003906 Revisjon 1.0 Side 50 Damskjærhaugen Panteregister Askøy frem til 1899 For å finne ut mer om når og under hvilke omstendigheter Kristoffer Rasmussen og hans hustru Larsine Jensdatter fikk ta bolig på Damskjærhaugen må vi ta en titt i panteregisteret for Askøy. Vi skal også senere i dette dokumentet ta en titt i panteregisteret, men da i registeret frem til 1955. Oversikt over bruk på Follesø i følge panteregister pre 1899. I kolonne til venstre angis matrikkelnummer, 22a, 22b etc. Follesø er gårdsnavnet og i kolonne helt til høyre angis folie nummer, dvs sidenummer i pantebok. Revisjon 1.0 Side 51 Damskjærhaugen Når man dykker langt ned i materien finner man to utdrag av spesiell interesse fra dette panteregisteret. Under ser vi to utdrag fra registeret fra Askøy som omhandler Follese. Skriften er ikke lett å tyde, men jeg har prøvd etter beste evne å oversette, med noe forkortet innhold: Fæsteseddel fra eigerne af gaarden Follesø til Christoffer Rasmussen paa pladsen Damskjærsnæset, dateret 3 ??? og thinglæst 6. august 1846. Fæsteseddel fra eigerne af gaarden Follesø til Christoffer Rasmussen for han og hustu sin levetid, paa pladsen Damskjærviken med rett for ham og hans hustru og deres barn på livstid, tinglyst 3. oktober 1856. Vi ser altså her at Christoffer Rasmussen med kone og hans etterkommere hadde inngått en festekontrakt for teigene Damskjærnæset og Damskjærhaugen i henholdsvis 1846 og 1856. Dette samsvarer godt med funn fra folketellingene og kart, hvor alle kilder tyder på to bosetninger på Damskjærhaugen, altså på Lihaug (Musikkhuset) og løen på Damskjærhaugen. Revisjon 1.0 Side 52 Damskjærhaugen Midhordland sorenskriveri 1856 Utskrift av tinglysing av festeavtalen for Kristoffer Rasmussen er vedlagt. Skriften er også her vanskelig å tolke. (http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12195&uid=ny&idx_side=-243) Festeavtalen ble opphevet 7. August 1912, da var Ludvig og Anna 73år gammel. Anna døde i 1918, da hadde de fremdeles bosted Follesø. Ludvig døde i 1923, 84 år gammel, da hadde han bolig i Hetlevik hvor også en del av hans familie var bosatt. Med god hjelp fra Else B. Rustad og Knut Sæther fra DIS Norge har jeg følgende transkripsjon av festeseddel 1856: Revisjon 1.0 Side 53 Damskjærhaugen 25. Fæsteseddel. Underskrevne Eiere af Gaarden Follesø Matr. No. nyt 12 i Aarstad Thinglag stede og fæste herved til Christoffer Rasmussen for hans og Hustrues Levetid dog hun saalænge hun efter ham forbliver Enke et af os af vor Udmark indhegnet Stykke Jord, der benævnes "Damskjærsviken" og er beliggende i umiddelbar Forbindelse med den til Fæsteren ved Fæsteseddel af 3. August 1846 bortfæstede Plads kaldet Damskjærsnæsset, - paa følgende Betingelser: 1.Fæsteren nyder Havnegang i Gaardens Udmark ogsaa for de Creature han kan vinterføde af denne tilfæstede Andeel. 2. Til Brænde tager han det Fornødne udengjærdes af Torv Lyng og Brake samt af Rødder, de der falde ved Torvskuren. 3. I aarlig Afgift betaler han 9 –ni Spd. 16- sexten Skilling af begge de tilfæstede Pladser saaledes at den i Fæsteseddelen af 3. August 1846 bestemte Afgift deri er indbefattet. 4. Fæsteren maa ikke fornærme hverken Eierne eller Naboer ved at drive deres Fækreature med Hund eller paa anden uforsvarlig Maade. 5. I alt Øvrigt forholdes efter Huusmandsloven af 24. september 1851 saavel angaaende Huse som Gjødsel og Foder m.v. Naar Fæsterne ved Døden er afgaaede, skal det af deres Børn som de selv maatte have bestemt, være berettiget til at erholde Fæste paa ovenmeldte Plads Damskjærsviken og Damskjærsnæsset paa de samme Betingelser som anført, dog at den aarlige Afgift i dette Tilfælde forøges med 1 - een - Spd. Houkeland den 12 Oktober 1854. Magne Olsen Follesø m. f. P. Lars Tonnessen Ravnanger m. f. Pen. Sivert Jakobsen Follesø m. f. P. Nils Pedersen Follesø m. f. P. Gunner Mikkelsen Follesø m.f. P. Ole Mikael Paulsen Follesø m. f. P. Som Curator Paul Johan Paulsen m. f. P. Jens Sørensen Follesø m. f. P. Nils Fredrik Nilsen Follesø m. f. P. Som Curator Nils Pedersen Follesø m. f. P. Lars Andersen Follesø m. f. Pen. Paul Johan Paulsen Follesø m. f. P. Abraham Paulsen Follesø m. f. P. Som Curator Paul Paulsen Follesø m. f. Pen. Pennen for alle ført af A E Borge. - Foranstaaende Forpligtelser vedtager jeg i enhver Henseende at opfylde under mit Fæstes Tab. D. u. s. Kristoffer Rasmussen Follesø m. f. Pen. Til Vitterlighed om at Contraktens Indhold er Parterne bekjendt Th. Schive. A E Borge. Når de først tok bolig på Damskjærhaugen er usikkert. Christopher Rasmussen var bosatt på Follesøe i 1835 da han giftet seg med Larsine Karine Jensdatter. Han hadde fra deres første barn i 1838 tittel Strandsitter. Fra Wikipedia: Strandsitter brukes i historiske dokumenter om personer og hushold som ikke eier eller disponerer matrikulert jord. Begrepet er kjent fra 1600-tallet til midt på 1900-tallet. Begrepet brukes om folk som har hus på en tomt de ikke eier, og som tilhører en gård. Strandsitteren kan betale en årlig festeavgift for sin tomt, eller han kan ha en muntlig avtale om tillatelse til å benytte tomta. Strandsitter-vesenet var særlig vanlig i fjordene på Vestlandet. Dette kan tyde på at Christopher og Larsine bodde på Damskjærhaugen allerede før 1846 da festeavtalen ble tinglyst. Det kan da riktignok ikke dokumenteres. Revisjon 1.0 Side 54 Damskjærhaugen Nordhordland sorenskriveri 1846 Har også tatt med festeseddel fra 1846. http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12115&uid=ny&idx_side=-205 122. Fæsteseddel. Underskrevne Eiere af Gaarden Follesø, Matr No 1 i Herløe Skibrede nemlig: Anders Pedersen, Mikkel Olsen, Søren Jacobsen, Paul Nielsen, Magne Olsen, Jacob Andersen, Lars Tønnesen, Niels Pedersen og Paul Paulsen gjøre herved vitterligt, at have fæstet og stedet, ligesom jeg herved steder og fæster til Christopher Rasmussen for hans og Hustrues Livstid et under bemeldte vor Gaard Follesøe beliggende Plads kaldet Damskjærnæsset saaledes som samme nu for sig er afgjerdet paa Betingelse af at samme paa bedste Maade ryddes dyrkes og færdes og imod en aarlig Afgift af 3 - tre Spesiedaler til Deling mellem Gaardens Eiere efter Enhvers Anpart, hvilken Afgift erlægges hvert Aars 11. April. Iøvrigt har Fæsteren Rettighed til at havne i Gaardens Udmark de Kreature som af Pladsen kunne vinterfødes ligesom og til sammestæds at tage den Brændsel som han til sit Huusbrug behøver hvortil dog alene maa benyttes Torv, samt de Rødder, der i samme maatte findes og lidt Lyng. Revisjon 1.0 Side 55 Damskjærhaugen Lihaug (Bruk 143) (Musikkhuset) I 1917 kjøpte Rasmus Ludvigsen Lihaug, året før moren døde, ca 5 år etter at festeavtalen for Damskjærsviken og Damskjærneset var opphevet. Rasmus Ludvigsen var i 1917 38 år gammel. Salgsummen for Lihaugen var 500kr. Det fulgte rettighet med det nye bruket: ”Bruk av alle alminnelige veier og med rett til å anlegge vei i retning mot bru over elv. Med bruket er det også rett til å hente vann fra elven. ” Bildet er fra 30.11.2012 og viser elven som omtales i pantebok fra Askøy kommune 1917. Skjøtet fra 7. desember 1917 er vist på neste side. Revisjon 1.0 Side 56 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 57 Damskjærhaugen I årene som kom var det en rekke obligasjoner, utpantninger, heftelser, m.m som omtaler F.L. Konow, Florvåg Bruk, Vestlandske salgslag, Lindaas Masfjorden brand trygdelag m.f. I 1936 blir parsell overtatt av F.L Konow for kr 7.000,-. Fredrik Ludvig Konow tilhørte det gamle bergenske kjøpmannsaristokrati. Han var stortingsrepresentant for Frisinnede Venstre i to perioder og finansminister 1912–13 og 1926–28. (http://snl.no/.nbl_biografi/Fredrik_Ludvig_Konow/utdypning) Samme år som Lihaug ble kjøpt av Konow (1936) solgte han det videre til ”Follesø musiklag” for kr 5.000,-. Huset ble da bygget ut slik at det som den gang ble kjent som musikkhuset besto av en boligdel og den delen som seinere ble selve musikksalen. I 1950 oppgis det fra matrikkel at Lihaug var eid av Follesø Musikklag, Follesø Mannskor og Follesø Fotballklubb. Seinere (60’tallet) ble musikkhuset solgt til Sigvart Soltveit. Det gamle musikkhuset ble revet og det huset som står der i dag ble bygget. Petrus (Soltveit), halvbror til Sigvart, overtok huset etter Sigvart. Revisjon 1.0 Side 58 Damskjærhaugen Hvordan gikk det med familien som bodde på Damskjærhaugen fra 1846 til 1912? Dette er delvis besvart under andre overskrifter, men har samler en del supplerende informasjon her. Er ikke intensjonen å gjøre dette til slektsforskning for denne familien, så holder fakta til allerede omtalte personer og deres nærmeste. Ut fra adressebøker over Hordaland finner vi noe (se neste side). Rasmus Ludvigsen var bosatt på Follese i 1922 og i 1928, men tilsynelatende ikke i 1934. Han var i 1928 oppført som bygg snekker. (PS! Rasmus Ludvigsen solgte Lihaug i 1936). Han hadde også tur til USA, det var i 1925, han var da registrert som maler og småbruker, bosatt på sin plass på Damskjærhaugen, Lihaug. PS! Fra den samme adresselisten finner vi også Johan Ludvigsen, har ikke funnet noe familiære bånd mellom de to. Etter typisk navngiving kunne de selvsagt vært brødre, men ingenting annet enn denne adresselisten tyder på at så er tilfelle. Rasmus Ludvigsen giftet seg med Lovise Ludvigsen født i 1887, død 1975. Rasmus Ludvigsen døde 15.12.1949, de er begge gravlagt i Strusshavn. Lauritz Andreas Ludvigsen er i USA registrert i register for 1. verdenskrig i 1817-1818, han var da fremdeles gift. Navnet er blitt tilpasset USA, han heter på dette tidspunkt Lauritz Andrew Ludvigsen. Vi finner ham igjen på en stemmeliste fra 1920 i North Dakota, han var da blitt enkemann og hadde tre barn, Louis, Constance og Lyder. Han døde i september 1962 i San Franscisco, US. Han ble gravlagt i North Dakota hvor trolig også hans kone ble gravlagt. Peder Andreas Ludvigsen døde i august 1963 i Wisconsin, US. Kristoffer Olai Ludvigsen giftet seg med Oline Karine Olsdatter i 1893. Oline Karine Olsdatter kom fra Juvik, men var ved giftemålet bosatt i Nordre Hetlevig. Oline hadde tidligere vært gift, da med Lars Olai Ingebrigtsen i 1887. Lars Olai døde i 1890. Lars Olai Ingebrigtsen var sønn til Ingebrigt Kristoffersen som var bror til Ludvig Andreas Kristoffersen. Kristoffer Olai giftet seg altså med sin avdøde fetters enke. Lars og Oline fikk to barn sammen før han døde. Det har vært vanskelig å finne noe mer om Kristoffer, men Oline er begravd i Strusshavn. Elias Andreas Ludvigsen finner vi også igjen i USA register for 1. verdenskrig i 18171818, dessverre er kortet hans svært dårlig bevart så det er en del usikkerhet rundt detaljene på kortet. Også han endret mellomnavnet til Andrew. Han var bosatt i Wisconsin. Revisjon 1.0 Side 59 Damskjærhaugen Elias ble også registrert i USA sitt 2. verdenskrig register, han var da 60 år gammel og bodde sammen med sin hustru i Douglas, Wisconsin. Han døde 66 år gammel i 1949, han er gravlagt sammen med sin hustru Carrie Ludvigsen som døde en del år senere. Om Carrie var Elias sin nye hustru, eller om det var ett navn Bertine Gurine hadde tatt for å tilpasse seg USA er usikkert. PS! At Ludvigsen brødrene ble registrert i ulike krigsregister betyr ikke at de har deltatt i krig, dette var utelukkende en registrering av antatt krigsføre menn. Revisjon 1.0 Side 60 Damskjærhaugen Tiden før Christopher og Larsine bosatte seg på Damskjærshaugen. Fra folketellingen for Foldisøe 1801 vet vi at tre familier på Follese var registrert som husmand / strandsitter. Enke efter 1ste egteskab 10 Anne Sørensdatter 50 Huusmoder 054 10 Engel Amundsen 11 Enkens søstersøn 055 10 Lars Nielsen 24 Tieneste-dreng Ugivt 056 10 Ole Hansen 50 Tieneste-dreng Enkemand efter 1ste egteskab 057 11 Thomas Jonsen 36 Mand Begges 1ste egteskab 058 11 Ingeborg Olsdatter 37 Hans kone Begges 1ste egteskab 059 11 Anne Thomasdatter 3 Deres barn 060 12 Friderich Eliassen 28 Mand Begges 1ste egteskab 061 12 Kari Rasmusdatter 26 Hans kone Begges 1ste egteskab 062 12 Anders Eliassen 12 Mandens broder Ugivt Revisjon 1.0 Huusmands enke med jord ernærer sig tillige af fiskerie Huusmand og strandsidder uden jord ernærer sig af fiskerie Huusmand uden jord lever af fiskerie Side 61 Damskjærhaugen Damskjærhaugen (Bruk 340) Det er dette de fleste av oss i dag tenker på som Damskjærhaugen. Opprinnelsen tok plass i en vanskelig epoke i verdenshistorien, 2. verdenskrig. Her er ett utdrag fra pantebok fra Askøy: Før Damskjærhaugen ble ett eget bruk var det som nevnt ett felleseie på Follese. Dette felleseiet hadde navn ”Follesø fellesskap” og er fremdeles ett eksisterende felleseie. 14.04.1942 ble skjøtet for en ”parsell av husmannsplassen Damskjærhaugen” overført til ”Joakim Pedersen” for kr. 3000,-. Det er skrevet en kommentar i tinglysingsdokumenetet: ”Nå Unnvik” … Denne kommentaren er tydelig skrevet inn på ett senere tidspunkt, det kommer frem av skrift og penn. (…… ett mysterium for seg selv……). Revisjon 1.0 Side 62 Damskjærhaugen Før Damskjærhaugen ble solgt ble det skilt ut som eget bruk, dette ble gjort gjennom en skylddelingsforetning datert lørdag 10.mai 1941. På de to neste sidene er en kopi av denne skylddeling: Revisjon 1.0 Side 63 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 64 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 65 Damskjærhaugen PS! Utdrag fra Wikipedia: Gjerdet omkring gårdens innmark skulle i det meste av beitetida holde husdyra vekk fra innmarka, der det dyrkes korn og andre åkervekster. Bøgarden kalles dette gjerdet på Vestlandet, og her betyr bø innmark, og garden er gjerdet, altså gjerdet omkring innmarka. X i Damskjærviken er funnet og fotografert: Steinen finner man ved å gå gruset vei ned mot Damskjærviken fra Musikkhuset, på venstre side av gangvei vil du se steinen på foto. På toppen av denne steinen er krysset. Vi ser også gjærepålen (rusten og oppe til venstre på fotoet) som avslutter eiendommens pålagte inngjæring. Se kryss neste side. GPS koordinatene for krysset er registrert på plassen, med noen meter usikkerhet: 60˚24’40.539” N 5˚8’55.354”Ø Revisjon 1.0 Side 66 Damskjærhaugen Krysset er preget av vær og vind gjennom mer enn 70 år. Også en kopi av skjøtet er vedlagt, se neste side: Revisjon 1.0 Side 67 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 68 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 69 Damskjærhaugen Hus på bruk 340 ble satt opp i 1950/1951, det ble senere påbygget i 1964. Grunnmur for tilbygg er blant annet murt opp av stein fra steingard som tidligere stod nord på Damskjærhaugen ned mot Enden. Steingarden ble båret opp herfra, opp til dit hvor huset står i dag. Stein måtte bæres opp til tomt. Grunnmuren skulle være ca 60cm dyp, altså 56 cm med stein og ca 4 cm med støp. Det finnes fremdeles rester av steingarden, fotoet illustrerer dette, hvis man legger godviljen til. PS! Den omtalte steingarden er det som i skylddelingen ble omtalt som bøgarden. Grensen satt av Statens kartverk er i dag ikke i henhold til den grensen som den gang var. I dag er grensen satt langs den bekken som renner i dalen ned mot Enden, altså noen meter feil. At den er satt i bekken er i henhold til kartverket sine retningslinjer når det er usikkerhet rundt gamle grenser. Hadde bøgarden ikke blitt flyttet hadde trolig grensen vært satt riktig. Revisjon 1.0 Side 70 Damskjærhaugen Man kan selvsagt spørre seg hvor midlene til å kjøpe Damskjærhaugen kom fra, Mona Unnvik har følgende å berette: ”For at Far (Joachim) skulle kunne kjøpte opp alle parseller måtte han gå til Jens Monstad, han hadde hefte på mange av disse parsellene. Det var dårlige tider og folk hadde ikke alltid penger å betale varer som de handlet, derfor ble eiendommer pantsatt. Far kjøpte opp gjeld som var på eiendommen. Han var da 19 år og hadde tjent penger ved å legge sild i tønner. Dette begynte han med som 6 åring. Han reiste så til Amerika, Onkel Karl og min farfar dyrket mye av jorda.” Det kommer mer om dyrking og annen gårdsdrift senere. Amerika tur ble det, som Mona fortalte, men det har vært vanskelig å finne særlig dokumentasjon om dette, men noe er det. Fra passasjerliste registrert i NY finner vi følgende liste, se neste side: Uttalelser fra navngitte personer er utelatt fra denne publikasjon. Revisjon 1.0 Side 71 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 72 Damskjærhaugen Vi ser at Joachim N. Pedersen reiste fra Bergen 12. mars 1928, han ankom New York 30. mars samme år. Han var registrert som ”Common laborer”. Han var 20 år gammel. Skipet han reiste med var SS Bergensfjord. Skipet var ett dampskip sjøsatt 8. april 1913 og bygget for NAL (Norwegian America Line). Skipet var i bruk av den britiske marine som troppeforflytningsfartøy under 2. verdenskrig, men ble skrapet i 1959. Fotoet er fra 1927, året før Joachim seilte med skipet. Fra Follesøy reiste også Alf N. Gundersen, men han reiste 10. februar, altså SS Bergensfjords neste avreise fra Bergen. For å vite mer om Joachim sitt opphold i Amerika må vi igjen ty til muntlige beretninger, se neste side. Revisjon 1.0 Side 73 Damskjærhaugen Sitat Mona Unnvik: Far ville ikke snakke så mye om Amerika. De hadde ikke hatt det så godt der. Far hadde reist bort der for å bli farmer, det var vel et påskudd for å tjene mer penger. Han hadde i vertfall kjøpt tur-retur billett. Peder Nordseth kjøpte bare billett til Amerika. Han fikk jobb ganske fort som forskalingssnekker og tjente gode penger. Peder Grislar fikk jobb som baker, han også tjente godt og fikk spart seg opp litt. Far måtte streve litt mer for han ville ha seg en utdannelse. Sulten hadde gnagd, så han fikk jobb på en restaurant, der vasket han opp. Han påsto at det var da han mistet håret i all dampen. Han sa til meg at jeg aldri måtte ta meg jobb på et kjøkken. Far fikk seg da jobb som tømrerlærling. Han levde sitt liv der i ni kanskje ti år. Peder Nordseth fikk lønn utbetalt på sjekk som det ikke var dekning for, så han måtte låne penger av Peder Grislar for å komme seg hjem til Norge. Far lærte seg en del viser der som han sang for oss. Far hadde også en onkel Nicholai som ble boende der til 1965. Nicholai var bror til min farfar. Det står om han i Askøyhistorien som en av de som emigrert til Amerika. Uttalelser fra navngitte personer er utelatt fra denne publikasjon. Revisjon 1.0 Side 74 Damskjærhaugen Frøyshagen (Bruk 475) Frøyshagen ble skilt ut fra bruk 340 Damskjærhaugen i 1950 og solgt til Georg Kåre Hagen og Wenche Perny Hagen. Georg og Wenche var barn av Anton Hagen og Petra Nilsine Pedersen, Joachim sin søster. Som det kommer ut fra skyldelingsforetningen var det mor til de to som stilte opp under skyldelingsforetningen, ettersom de to nye eierne bare var 10 og 8 år gammel. Det var enighet om adkomst over vei, gjerdeplikt var også bestemt. Vann kunne hentes fra hovedbruket (Bruk 340) om det ikke lot seg ordne med vann fra det nye bruket. Utskrift fra skyldelingsforetning er å finne på de to neste sidene. Revisjon 1.0 Side 75 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 76 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 77 Damskjærhaugen Damskjærviken + Damskjærneset (Bruk 858) Damskjærviken og Damskjærneset var en del av ”Follese fellesskap” frem til 1967 da Damskjærviken og Damskjærneset ble skilt ut og overdradd til Bergen omland friluftsområde. Frem til 23.3.1970 hadde bruk 340, altså Damskjærhaugen formeldt rett til å sette opp naust i Damskjærviken i henhold til avtale mellom Follesø fellesskap og eier av Damskjærhaugen. Denne rettigheten ble altså opphevet på dette tidspunkt. Det er funnet granulert svartkrutt i fjellsprekker i Damskjærviken, se bilde under. Som barn trodde vi det var fra 2. verdenskrig, men dette er lite sannsynlig. Granulert svartkrutt var også i bruk under 2. verdenskrig, men det er mer sannsynlig at kruttet stammer fra bygging av moloen i Follesevågen. Det ble i perioden frem til ferdigstillelse i 1905 tatt ut stein langs Follese og inn mot byfjorden. Man finner i dag også tegn til dette arbeidet i Damskjærviken og i nordre Damskjærvik i form av borehull, se foto neste side. Anders Bjarne Fossen har skrevet om byggingen av moloen i Follesevågen i "Det nye Askøy blir til 1870 - 1940", så refererer til den referansen for mer informasjon om emnet Revisjon 1.0 Side 78 Damskjærhaugen Fotoene er tatt 2. august 2013 og er fra fjellsiden i Damskjærviken mot Kråkehaugen. Vi ser tydelig borehull i fjellveggen. Revisjon 1.0 Side 79 Damskjærhaugen Ett tidligere monument i Damskjærviken var ”korsen”, i dag fremstår den ikke så ”praktfull” som den en gang gjorde. Fotoet er tatt 30.11.2012 Historien bak ”korsen” er også litt uklar. Det har vært lagt frem teorier om at den kan stamme fra tiden da USF (United Sardins Factory) var i drift, dette høres sannsynlig ut men slett ikke sikkert. Andre fortøyningsbolter av samme karakter har vært datert fra slutten av 1700 til litt inn på 1800. Korsen er en fortøyningsbolt, i noen tilfeller kalt varpestolper eller varpering dersom de hadde en ring tredd rundt stolpen. I de tilfellene man hadde ring var hensikten med korsen at ringen ikke skulle falle av. Typen bolt som er i Damskjærviken er som regel omtalt som kryssbolt eller kryssholt. Har tatt med ett utdrag fra Langesundsfjorden kystlag om varperinger og varpestolper. Selve T-en (i korsen) har så lang gjennomgående tverrstang at ringen ikke kan fjernes fra stedet. Disse ble tatt i bruk fra ca. år 1800, som en standardutførelse. Det var kommandør Friis som utarbeidet denne løsningen. Han var blitt ansatt som overlos i Bergen. De først nedsatte ringene var festet med bly. ”Landalmuen” stjal blyet og Friis sto bak en kongelig plakat ”angaande Straf for at beskadige Skibsfortøyningsringe, Varpestolper og andre Mærker til Skibsfartens Sikkerhed”. Bestemmelsen er sted- og tidfestet til Fredriksberg Slot, den 15de julii 1801. Hvis man ble knepet i å øve Revisjon 1.0 Side 80 Damskjærhaugen hærverk på fortøyningsringene kunne dette medføre en straff på 3 – 5 års tukthus for menn og 3 – 5 års forbedringshus for kvinner! Etter hvert ble jernboltene festet til fjellet med smeltet svovel iblandet fin sand. PS! Varping var en spesiell teknikk for å forflytte fartøy ved hjelp av trosser til land eller ved bruk av anker og lettbåt. Lite trolig at korsen hadde en slik funksjon. Bly eller svovel samt utførelse av fortøyningsbolten kan sikkert gi oss en antydning om hvor gammel korsen er. Kan nevnes at bolter fra ca 1900 som regel var todelt, dvs at tverrbolten var tredd gjennom ett smidd øye i motsetning til eldre kryssholter som typisk var helsmidd. Fra begynnelsen av 1900 tallet gikk man også over til sementbaserte festemidler. Tror det er grunnlag for å si et korsen er eldre enn rundt 1900, USF er likevel en mulig forklaring, men det skal bemerkes at adkomsten fra USF til korsen er noe kronglete. Det blir mer om Damskjærviken og Damskjærneset i neste kapittel. Revisjon 1.0 Side 81 Damskjærhaugen Færøyna (Bruk 193) Dette kapittelet har tilknytning til Damskjærhaugen, selv om det ikke er noe eierskapet som tilsier det. Årsaken til at det er tatt med er at det en gang var trukket kabler fra Damskjærhaugen via Damskjærneset til Færøyna. Kablene hadde til hensikt å gi strøm til de militære installasjonene på Færøyna. Når kablene ble installert er usikkert, men i følge Dagbok fra Askøy kommune ble det installert en hovedledning på Follese av ”Askøy elektrisitestforsyning” i 1939, men ettersom alt historisk materiale derfra er makulert har det ikke lykkes å få bekreftet om det er en sammenheng. Det var 2 stk kobberkabler med 3 stk kobberledere, hver på totalt 200-300 kW. Det var mye strøm i den tiden. kunne overføre Kabelen ble tatt ut av bruk noen år etter krigen etter at det oppstod feil på sjøkablene. Den del av kablene som med letthet kunne fjernes ble fjernet tidlig etter feilen oppstod, mens de deler av kablene som var mindre tilgjengelig først ble fjernet tidlig på 1990 tallet og solgt som skrap. Deler av kablene ligger der trolig den dag i dag, men på dypere vann. Askøy Energi har hatt dokumentasjon på dette, men siden kablene er tatt ut av bruk har de fjernet dokumentasjon fra deres arkiv. PS! Takk til Dagfinn Åsen for informasjon om kabelen. Revisjon 1.0 Side 82 Damskjærhaugen Det var også plassert en telefonstolpe på sørsiden av løen på vei ned mot Damskjærviken. På denne stolpen var det plassert en telefon for kommunikasjon ut til militærforlegning på Færøyna. I dag står bare stolpeforankringen igjen. Det var Nazistene som benyttet de militære forlegningene under 2. verdenskrig, men som for de fleste forlegningene i området rundt Bergen var også Færøyna en Norsk forlegning fra før 2. verdenskrig, i dette tilfellet etablert i 1916. Som vi ser fra kartet på neste side var det fra det norske forsvar også planlagt en minesperring i 1939 fra Færøyna til Damskjærneset. Revisjon 1.0 Side 83 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 84 Damskjærhaugen Fra britisk etterretning for 2. verdenskrig finner vi følgende: Revisjon 1.0 Side 85 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 86 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 87 Damskjærhaugen Drivhusene Drivhusene ble trolig bygget en gang mellom 1942 (Da Joachim kjøpte Damskjærhaugen) og 1948 (tidligste flyfoto tilgjengelig). Mer spesifikt enn dette har jeg ikke klart å finne ut av. Drivhusene var Karl Pedersen (Unnvik) sine, altså bror til Joachim. Det ble for det meste dyrket tomater. Dette er ett oversiktsbilde fra 1950. Innringet i rødt er det ”gamle” huset på Damskjærhaugen, bygget i 1949-1950. Innringet i brunt er løen som var bolig i tidligere tider. Innringet i grønnt er huset på Lihaug, slik det var i 1950. Innringet i lilla og blått er de tre drivhusene som var plassert sør på Damskjærhaugen. Revisjon 1.0 Side 88 Damskjærhaugen Ett annet flyfoto fra 1951 er klarere og viser bedre konturene av drivhusene sør på Damskjærhaugen: Revisjon 1.0 Side 89 Damskjærhaugen To av drivhusene sør på Damskjærhaugen gav etter for storm 12.januar 1952. Det siste, lengst inne i hagen, ble skadet, glass fra dette og mulig også glass fra drivhus nord på Damskjærhaugen ble reddet og er fremdeles lagret i jordkjelleren. Bildet til venstre er tatt 30.11.2012 og er ruinene etter drivhuset nærmest Kråkehaugen/Damskjærneset. Bildet under er tatt 30.11.2012 og er ruinene etter drivhusene nede i hagen. Revisjon 1.0 Side 90 Damskjærhaugen Drivhusene sør på Damskjærhaugen fikk vann fra brønn overfor løen. Brønnen har i dag støpt dekke. Det var ført jernrør fra brønn til drivhus. Drivhus nord på Damskjærhaugen fikk vann fra brønn i myren som ligger mellom der hvor husene på Damskjærhaugen er. Det er fremdeles rester fra rørnettet, se bilde under. Revisjon 1.0 Side 91 Damskjærhaugen Har også tatt med ett flyfoto fra drivhuset nord på Damskjærhaugen. Brønnen i myren er ringet inn med rødt. Revisjon 1.0 Side 92 Damskjærhaugen 30. november 2012 så det slik ut ved drivhuset: Revisjon 1.0 Side 93 Damskjærhaugen Jordkjelleren Etter alt å dømme ble jordkjelleren bygget av Kristoffer Rasmussen, trolig kort tid etter han inngikk festekontrakt med Follesø fellesskap i 1846. På denne tiden var det behov for ett sted å oppbevare mat, sommer som vinter. Jordkjelleren ligger også utenfor grensen for bruk 340 Damskjærhaugen, så i tillegg til at behovet for jordkjeller i 1942 var avtagende er det ingen ting som tyder at jordkjelleren er bygget av familie Pedersen/Unnvik. På sidene som følger er det bilder tatt i to ulike fotoseanser, utvendige foto 30. november 2012, innvendige foto fra 2. august 2013. I Folleseområdet er det bare arkivregistrert denne ene jordkjelleren, men det er i tillegg en jordkjeller i Træ like bak husmannsplassen, en i øvre Stølasvingane og en like forbi Mizpa. Revisjon 1.0 Side 94 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 95 Damskjærhaugen Taket i jordkjelleren. Dette var morgenen etter en natt med store nedbørsmengder, men taket er knusk tørt. Man ser også hvordan taket er konstruert. Revisjon 1.0 Side 96 Damskjærhaugen Åkrene Åkeren vi ser innringet på dette bildet ble omtalt som ”Tobakk åkeren”. Navnet kommer naturlig nok av at det ble dyrket tobakk her under krigen. Ett utdrag fra Norskfolkemuseum: ”I Norge har det vært dyrket tobakk fra begynnelsen av 1700-tallet som prydplanter, men etter hvert også i mindre plantasjer. Selskapet for Norges Vel distribuerte tobakkfrø over hele landet tidlig på 1800-tallet som en forsikring mot urolige tider og blokader av tilførsler. I 1898 ble det avlet hele 26 tonn ferdigtørkede tobakksblader på Vestlandet. Tobakksdyrkingen holdt seg frem til 1920, men fikk et oppsving igjen under 2. verdenskrig da hjemmeavla tobakk bidro til å avhjelpe tobakksmangelen. I juni 1941 ble det bestemt at smådyrkere av tobakk ikke skulle betale avgift. Grensen var satt til et areal på fem kvadratmeter for fritak. For dyrkere med større arealer var avgiften 10 øre pr. kvadratmeter. Regelen var ellers at dyrkere med store arealer måtte melde fra til nærmeste politimyndighet som så foretok oppmåling og utregning av avgiften.” Arealet på denne åkeren er jo klart større enn 5 kvadratmeter, om det ble rapportert inn har ikke vært mulig å finne ut av. Revisjon 1.0 Side 97 Damskjærhaugen Her er det jeg trodde var grunnmuren til ett hønsehus som har vært omtalt av Steinar Unnvik og Mona Unnvik. Dette ble derimot avkreftet av Mona: ”Den muren du ser var en åker som min farfar brukte, Hønsehuset var sør for løen.” (NB! Har valgt å beholde dette sitatet) Har ikke funnet plassering av hønsehus, men dette er altså en potetåker som var brukt av Peder Johan Kristiansen, far til Joachim. Denne åkeren ligger helt i utkant av det som den gang var bruk 340, i grensehjørnet mot Kråkehaugen. Revisjon 1.0 Side 98 Damskjærhaugen Løen Det skal også ha vært ett hønsehus like sør for løen. Revisjon 1.0 Side 99 Damskjærhaugen Gamle veien Under dette kapittelet er det en del antagelser og hypoteser. Traseen for vei, som i dag er i bruk, opp til Damskjærhaugen ble etablert i forkant av at huset på bruk 340 ble bygget i 1949/1950. Veien slik den er i dag fra huset på bruk 340 ned til løen ble etablert enda litt senere, det ser man ut fra flyfoto fra 1951, hvor denne veistrekningen ikke eksisterer. Så hvor gikk veien opp til Damskjærhaugen tidligere? Fulgte den samme trase som i dag? Jeg har ikke ett faktabasert svar på dette, men har studert murer nede i hagen og har spesielt sett på en mur som går like nedenfor drivhuset nederst i hagen. Muren går i en kurve langs fjellet ned mot musikkhuset. Muren utgjør ikke en komplett vei, men det var jo da ikke uvanlig at stein ble gjenbrukt, så det kan være forklaring på det. Om dette var veien til Damskjærhaugen tidligere ble den trolig etablert av Christopher Rasmussen eller hans etterfølgere. Om det stemmer at det har gått en vei langs denne traseen virker dette sannsynlig i forhold til adkomst fra veien over Ekrene til løen på Damskjærhaugen. Man regner med at veien over elven ved Lihaug og over Ekrene ble etablert i 18501860, så årstallene stemmer også i forhold til at Christopher Rasmussen og hans etterfølgere har anlagt denne veien. Veien over Ekrene var opprinnelig gamle skolevegen fra Hetlevik til Follese hvor felles skole ble etablert på Ekrene. På neste side er ett foto hvor skolen kommer frem. Nummerert 11. Vegen er også stiplet inn med rødt. Vi skimter også bøgarden/steingarden forbi musikkhuset (19) og ned mot Damskjærviken. NB! Jeg er usikker på fotoets eierskap. Revisjon 1.0 Side 100 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 101 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 102 Damskjærhaugen Revisjon 1.0 Side 103 Damskjærhaugen Revefarmen Revefarmen var i likhet med drivhusene Karl som drev. Revisjon 1.0 Side 104 Damskjærhaugen Oversiktsbilde, Revefarmen i grønt, drivhuset i oransje. Revisjon 1.0 Side 105 Damskjærhaugen Navnet Unnvik Hvorfor akkurat navnet Unnvik ble valgt er trolig ikke dokumentert, men Mona Unnvik har blitt fortalt at det foregikk slik: Sitat: ”Far (Joachim) likte veldig godt å lese, spesielt om Fritjof Nansen som gikk på ski over Grønland. På Grønland er det en by som heter Undevik. En dag satt han sammen med alle brødrene sine Karl, Peder og Richard og sin far å snakket om denne byen, så bestemte de seg for Unnvik. Slik har jeg hørt det.” Jeg har ikke klart å finne navnet Undevik på Grønland, men det kan være en skrivemåte som har vært benyttet tidligere. Destinasjon til Nansen på Grønland blir i dag omtalt som Umivik. Uttalelser fra navngitte personer er utelatt fra denne publikasjon. Årsaken til at brødrene Joachim Nikolai, Karl Johan, Richard og Peder Demandius samt deres foreldre Petra og Peder endret etternavn fra Pedersen til Unnvik var at navnet Pedersen var svært utbredt bland flere familier på Follesø. Også andre Pedersen familier skiftet navn, for eksempel Nordseth. I løpet av de senere tiår hadde også navneskikken på Follesø begynt å endre seg. Tidligere var skikk og lov at man fikk far sitt fornavn til etternavn med –sen endelse hvis det var en gutt og –datter endelse hvis barnet var en jente. Vi kan se på Joachim sin fars side i slekten, her er da navn ved fødsel oppgidd: Joachim Nikolai Pedersen (Født 1908) Peder Johan Kristiansen (Født 1879) Kristian Olai Pedersen (Født 1853) Ps! har sett navnet slik: Christian Peder Andreas Andersen (Født 1817) Anders Pedersen (Født 1782) Revisjon 1.0 Side 106 Damskjærhaugen Så når skjedde navneskiftet og hvordan gikk dette til? Svaret ligger i innføring av folkeregister. Folkeregisteret ble innført først i 1905 som frivillig ordning hvor hver enkelt kommune selv måtte avgjøre om ett register skulle etableres. Folkeregister i Bergen ble innført i 1912. Først i 1943 ble det etter ”lov” fastsatt at det skulle føres folkeregister, i dag gjerne omtalt som krigsregister. Først i 1946 fikk man på Askøy etter lov ett ”Norsk” folkeregister hvor alle skulle registreres. Så hva har dette med saken å gjøre? Jo da må vi se på navneloven som kom i 1923. Den sa i paragraf 1: § 1. Som efternavn kan bare brukes: slektsnavn, som er lovlig erhvervet ved avstamning, ekteskap eller på annen måte; 1 farsnavn, som inneholder farens eneste eller stadig brukte fornavn med en endelse, som angir avstamningen (sønn, son, sen eller for kvinner datter eller dotter); navnet på en gård (bruk) eller plass, hvor vedkommende bor, såfremt gården (bruket) eller plassen eies eller brukes av ham selv eller nogen av hans foreldre eller besteforeldre. Det er tillatt å bruke farsnavn foran et slektsnavn eller navnet på en gård (bruk) eller plass, men ikke tillatt å bruke gårds- (bruks-) eller plassnavn sammen med slektsnavn. På Askøy ble det ikke etablert folkeregistre før høsten 1946, og da bygd på folketellingen 1. desember 1946. Da ble det som oftest slik at det navnet og den skrivemåten en person fremla i folketellingen 1946 ble stående som personens slektsnavn. Det ble med andre ord gidd ett ”navne amnesti” ved denne folketellingen, en gylden mulighet til å endre navn. Ut fra dette ser det ut til at Joachim, hans brødre og hans foreldre valgte Unnvik som navn ved folketellingen 1946. Det skal sies at ikke alle søsken tok Unnvik som etternavn, for eksempel beholdt Petra Nilsine Pedersen (Joachim sin søster) navnet Pedersen. Kasper August Pedersen, tok etternavnet Gylløw. (Kasper var pleiesønn til Ingvald i Kroken) Revisjon 1.0 Side 107 Damskjærhaugen Om dette sier Mona Unnvik: ”En av brødrene hans, Casper, kalte seg for Gylløw. Det var fordi han var pleiesønn til Ingvald i Kroken, der var det alltid så mye løv i Garen.” Uttalelser fra navngitte personer er utelatt fra denne publikasjon. De flyttet begge til Bergen. Georg Kornelius Pedersen døde i 1930, bare 19 år gammel. Takk til Yngve Nedrebø fra arkivverket for fakta rundt innføring av folkeregister. Mer kommer senere. Revisjon 1.0 Side 108
© Copyright 2024