1. No category

Drammens Tidende 11. april 1940.
snur. Men Bråthen får ikke fred. Ved 2-tiden
om natta tar han med seg skiene. Han er en
dyktig skiløper, har gått 5-mila i Holmenkollen
flere ganger og er ikke er ikke redd for å gi seg i
vei i mørket. Han klatrer de 500 høydemetrene
opp fra Holsfjorden og flere kilometer innover
Finnemarka. Han finner Ogwyn George hardt
skadet, men i live. Alle de ni øvrige er døde.
De er de første allierte soldatene som faller i
kampen om Norge.
Bråthen henter hjelp, drar på nytt opp i
marka og bringer Ogwyn ned til bygda. Derfra blir han kjørt til Drammen sykehus. Et par
dager senere blir de ni døde fra flybåten brakt
ned. De blir først begravet i en fellesgrav ved
Sylling kirke. Senere ble de flyttet og hviler nå i
hver sin grav ved siden av hverandre på Sylling
kirkegård. De var alle unge menn, den yngste
18 år og den eldste 30. Kapteinen var bare 20 år.
På Drammen sykehus kommer Ogwyn under behandling av overlege Knud Nicolaysen
JAGERFLYVERENS SØLVBEGER
Ved 18-tiden 9. april 1940 styrtet et britisk rekognoseringsfly nord i Finnemarka sørvest for Holsfjorden etter å ha blitt skutt i brann av to tyske jagerfly. Ni av en besetning på ti ble drept. Den siste overlevde på mirakuløst vis.
Av Oddbjørn Evenshaug
Drammenseren Gunnar A. Lindaas, som selv
var vitne til flystyrten, har gjort en stor jobb
med å etterforske hva som skjedde og gjøre
historien kjent. Lindaas spiller en viktig rolle
også i den del av historien som dreier seg om
et lite, beskjedent sølvbeger.
kampen. Akterskytteren på Sunderland-flyet
blir drept av den første salven og umiddelbart
etter blir flere andre truffet og drept.
Telegrafisten ombord, 21-åringen Ogwyn
George, besvarer ilden med et maskingevær
og treffer ett av de tyske flyene, men med liten
virkning. Skuddsalvene fra Messerschmittenes
kanoner raserer store deler av flybåtskroget.
Det bryter ut en kraftig brann, og Ogwyn George skjønner at alle ombord er fortapt. Han
står i den åpne luka på ryggen av flybåten, og
idet en av de tyske flyverne neste gang kommer opp ved siden av ham, løfter Ogwyn høyre
hånd til hodet og salutterer ham med en siste
honnør. "I think it is fair to admit you have been
beaten", var hans kommentar til hendelsen etter krigen. Tyskerne fortsetter å skyte. Ogwyn
blir truffet i armen og øret, blir slynget rett inn i
flammene og blir kraftig forbrent, bl a i hender
og ansiktet. Det er det siste han husker.
Flyet eksploderer over Hornsetra i Finnemarka vest for Holsfjorden på grensen mellom
Modum og Lier. Besetningen var ikke utstyrt
med fallskjerm. Ogwyn George blir slynget ut,
faller flere hundre meter og lander i to meter
djup snø. Flyets deler blir spredt over et stort
område.
Skogsarbeideren Johan T. Bråthen på Gulsrudtangen har stått og sett flyet eksplodere
over Finnemarka. Sammen med et par kamerater prøver han å ta seg fram til fots oppover
skogen i retning av området der flyet styrtet.
Uten ski blir det umulig i djupsnøen, og de
Flydramaet i Finnemarka
Det britiske rekognoseringsflyet var en firemotors flybåt av typen Short Sunderland med
reg.nr. L2167. Antagelig visste ikke besetningen at tyskerne hadde invadert Norge. Litt før
kl 18 om ettermiddagen kommer flyet inn over
Oslo og fotograferer havna før det svinger tilbake vestover. Flyet blir oppdaget av tyske jagerflyvere på Fornebu. Sjefen for jagerflyverne,
Oberleutnant Werner Hansen, og Leutnant
Helmut Lent letter i hver sin Messerschmitt Bf
110 og opptar jakten. Det britiske flyet var allerede blitt beskutt under innflygningen mot
Oslo og hadde fått en skade i en motor. Den
store og trege flybåten blir et lett bytte for de to
raske jagerflyene som er bestykket med 20 mm
maskinkanoner. Over Sollihøgda starter luft-
Sunderland-flyet L2167 som falt ned over Finnemarka. Foto privat arkiv.
14
Tegningen 9-åringen Gunnar Lindaas lagde av luftkampen over Holsfjorden.
15
Ogwyn George
på Drammen sykehus sommeren
1940. Til høyre
Thorleif Sundland
som besøkte ham
på sykehuset. Foto
privat arkiv.
og øyelege Solveig Wiborg. Hun åpner tårekanalene hans, og det redder synet til telegrafisten. Men blant annet øyelokkene er forbrent og
han trenger operasjon. I begynnelsen av august
blir han imidlertid hentet av tyskerne og sendt
til krigsfangeleir i Tyskland, der han blir til krigens slutt. Med ødelagte øyelokk måtte han i
fangetiden sove med ullteppe over hodet. Han
blir tilbudt operasjon, men er for stolt til å ta
imot hjelp av tyskerne.
at dette var en historie man helst ville glemme.
Oppdraget som flybåten ble sendt ut på, egnet
seg dårlig for et fly av denne typen, og som det
heter i en engelsk kilde, "ikke uventet vendte
flyet ikke tilbake".
Ogwyn Georges adresse ble ad ulike veier
oppsporet. Det viste seg at han bodde i en liten
by i Wales, der han hadde familie, var postmester og drev en liten papirforretning. I 1972
lykkes det Gunnar Lindaas å få kontakt med
Ogwyn. Gunnar tipset Erik Bye om historien.
Ogwyn og hans kone ble invitert til Norge. I begynnelsen av april 1972 deltok han i et av Erik
Byes meget populære lørdagsprogram i TV. I
programmet fikk Ogwyn møte sin redningsmann, Johan Bråthen, overlege Nicolaysen og
sykepleier Erwarda Hole, som pleiet ham på
Drammen sykehus.
Det ble et beveget møte i et TV-program
som VG karakteriserte som "det beste Erik Bye
har laget". Anmelderen i Stavanger Aftenblad
skrev at programmet fortalte "en historie som
husets yngste nektet å tro på". Dagen etter, 9.
april, besøkte Ogwyn George Sylling kirkegård, der han bekranset gravene til sine soldatkamerater. På Drammen sykehus fikk han
se igjen sykerommet hvor han bodde våren og
sommeren 1940.
En av de mange som så TV-programmet,
var Erling K. Stangebye. Han møtte Ogwyn George og forærte ham et lite sølvbeger. Ogwyn
Den overlevende møter sin redningsmann
På Svangstrand i Sylling stod 9-årige Gunnar
Lindaas og så de tre flyene komme over Sollihøgda og Holsfjorden. Han hørte skytingen og
så hvordan det store flyet forsvant brennende
bak åsen. Gutten lagde en fin tegning av luftkampen. Han kunne aldri glemme den dramatiske hendelsen, og på slutten av 1960-tallet
bestemte han seg for å nøste opp historien og
om mulig oppspore den eneste som overlevde.
Navnet fikk han på Drammen sykehus. Men
resten var ikke bare enkelt. En henvendelse til
det britiske forsvarsdepartementet førte ikke
fram. Der var de ikke i stand til å identifisere sitt
eget fly som var skutt ned over Norge, og man
var ukjent med soldatgravene i Sylling. Først
da de fikk tilsendt navnene fra soldatgravene,
kunne de fortelle om flyet. Men de hadde ingen
opplysninger om den ene som overlevde. En
kan nesten mistenke britiske myndigheter for
16
Til venstre Ogwyn George og hans kone Nora under Norgesbesøket i 1972. Til høyre Gunnar A. Lindaas
og Johan Bråthen. Ogwyn holder en grantreplante han fikk av Bråthen, hentet fra stedet i Finnemarka
hvor Ogwyn falt ned. Foto privat arkiv
og hans kone fikk nærmest sjokk da de fikk høre
sølvbegerets historie.
Stangeby arbeidet 1949-50 i Bremen i Tyskland. Der fant han i en antikvitetsforretning et
brett med 12 små sølvbegre som han kjøpte og
tok med hjem til Norge. På hvert av sølvbegrene sto det inngravert navnet på en flytype, et
stedsnavn, en dato, et klokkeslett og på alle sto
navnet "Lt. Lent". Begeret Stangebye forærte
Ogwyn George hadde inskripsjonen:
Lt. Lent
9.4.1940 19,00 Uhr
Sunderland
Oslo – Fornebu - Norwegen
begeret var en påskjønnelse Leutnant Helmut
Lent fikk for å ha skutt ned Sunderland-flyet
over Holsfjorden 9. april 1940. Alle de 12 begerne på brettet som Stangeby kjøpte i Bremen,
hadde tilhørt Helmut Lent.
Jageresset Helmut Lent
Helmut Lent var en av Tysklands aller fremste
jagerflyvere under 2. verdenskrig. Han skjøt
ned sitt første fly allerede 2. september 1939
over Lóds i Polen. Ved invasjonen i Norge eskorterte han transportfly på vei inn til Oslo
om morgenen 9. april, og kom da i kamp med
en Gloster Gladiator, som ble ført av Kristian
Fredrik Schye. Den norske dobbeltdekkeren
ble truffet alvorlig og måtte krasjlande ved
Kolsås i Bærum. Schye hadde tidligere samme
morgen skutt ned et tysk fly. Schye overlevde
Tyske Luftwaffe hadde som praksis at deres
jagerflyvere fikk et sølvbeger med inskripsjon
for hvert fiendtlig fly de skjøt ned. Det aktuelle
17
av skadene et par dager senere. Bare timer etter
flykrasjet fødte hans kone deres andre datter.
Helmut Lent var prestesønn og hans to
brødre var prester. Helmut var selv en bekjennende kristen. Familien tilhørte den tyske
Bekjennelseskirken, som var sterkt kritisk til
nazismen og andre evangeliske kirker som
tilpasset seg det nazistiske regimet. Både Lent
og familien var derfor ofte i konflikt med Gestapo. Etter at myndighetene hadde arrangert
Lents begravelse som en storstilet "Staatsakt"
med stor pomp og prakt og tale av Herman
Göring, samlet familien seg til minnegudstjeneste i hjembyens kirke. Der talte broren om
Helmuts kristne tro og hans dype lojalitet til
fedrelandet, og han var modig nok til ikke å
nevne nazipartiet og Føreren med et eneste ord.
Da Helmuts kone ville sette inn en dødsannonse i hjembyens lokalavis, nektet avisen å ta
den inn, fordi hun hadde skrevet at Lent døde
for sitt fedreland i troen på Jesus Kristus som
sin frelser. Hun fikk beskjed om at det måtte stå
at han "falt for Fører, Folk og Fedreland". Mot
familiens vilje trykket avisen denne teksten.
Gestapo startet etterforskning om saken, og
bare Helmuts eget testamente reddet familien
fra å bli sendt til konsentrasjonsleir. I testamentet hadde Helmut skrevet et utkast til sin egen
dødsannonse og uttrykkelig forbudt enhver
referanse til nasjonalsosialistisk ideologi. Dermed ble saken mot familien lagt vekk.
Helmut Lent. Foto privat arkiv.
flykrasjet og ble senere avdelingsoverlege ved
Drammen sykehus.
Etter invasjonen i Norge ble Helmut Lent
såkalt nattjager, dvs medlem av en nyopprettet
avdeling som skulle bekjempe de allierte bomberaidene over Tyskland. Som nattjager nådde
Lent stor berømmelse i Tyskland. Ved utgangen av 1943 toppet han listen blant Tysklands
jageress med 83 nedskytinger, hvorav 75 var
nattseire. På samme natt i juni 1944 skjøt han
ned tre Lancaster fire-motors bombefly fra det
engelske luftvåpenet (RAF). I alt ble Helmut
Lent kreditert 110 luftseire. Blant disse var 59
fire-motors bombefly. Helmut Lent steg etter
hvert i gradene og fikk høye utmerkelser. Etter
sin nattseier nr 100 fikk han den høyeste utmerkelsen det var mulig å få for en tysk soldat, ridderkorset med ekeløv, sverd og diamanter, den
såkalte "Brillianten", en utmerkelse han delte
med bare 14 andre.
Helmut Lent overlevde alle sine luftkamper og døde paradoksalt nok ved en flyulykke
i oktober 1944, bare 26 år gammel. På vei til
Paderborn for å besøke en venn fikk han problemer med en motor, flyet krasjet og Lent døde
Et sølvbeger til minne
Brettet med de 12 sølvbegerne som Erling K.
Stangebye kjøpte i Bremen, hadde enken etter
Helmut Lent solgt for å overleve i etterkrigstidens Tyskland. I 1966 måtte hun også selge en
rekke av ektemannens mange utmerkelser, inkludert "Brillianten", på auksjon hos Sotheby's
i London for å få penger til en operasjon. Det
tyske forsvarsdepartementet kjøpte utmerkelsene og innlemmet dem i det forsvarshistoriske
museet i Rastatt i Tyskland.
Lent mottok hele 60 sølvbegere for fly han
hadde skutt ned. For de resterende 50 flyene
på hans liste over flyseire, ble det ingen begere
fordi det ble sølvmangel i Tyskland. Blant de
12 begerne Stangeby kjøpte, var også det første Lent fikk for nedskytingen av det polske jagerflyet over Lóds i september 1939. Stangeby
forærte det til Gunnar Lindaas.
Dette begeret skulle finne sin vei tilbake
18
tysk 9-åring tre år senere en dramatisk flystyrt
rett ved sitt hjem i Schnorbach. Josef Anweiler glemte ikke den dramatiske hendelsen og
hvordan folk i hjembyen sørget for at Knut Lindaas fikk en grav. I voksen alder utførte han et
omfattende granskingsarbeid for å finne ut av
hva som hadde skjedd. På forunderlig vis fikk
Gunnar Lindaas for få år siden kontakt med
Josef Anweiler. Han kunne påvise for Gunnar
og andre slektninger nøyaktig hvor Knuts fly
hadde styrtet og hvor de hadde funnet ham.
Som takk og et minne forærte Gunnar Lindaas
sølvbegeret han hadde fått fra Helmut Lents
samling til Josef Anweiler. Som tysker opplevde Anweiler det som en ære å få et minne
etter en krigshelt av en slik støpning som Helmut Lent.
For Ogwyn George var det nok med en mer
sammensatt følelse han tok imot Sunderlandbegeret han fikk overrakt under sitt Norgesbesøk i 1972. Her dreide det seg tross alt om
premien hans tyske fiende hadde fått for å skyte
ned han og hans kamerater. Men Ogwyn George tok imot begeret med ydmykhet. Han var
soldaten som viste sin beseirer respekt da han
salutterte ham fra den fortapte flybåten over
Finnemarka om ettermiddagen 9. april 1940.
Selv hadde han vært heldig. Han overlevde
også krigsfangenskapet, kom hjem igjen til Wales, stiftet familie og fikk mange gode år. Hans
beseirer derimot, fikk en tidlig død i Tyskland.
Ogwyn George døde i 1986. Hans kone
ønsket da at ektemannens gode venn i Drammen, Gunnar Lindaas, skulle ha sølvbegeret.
Slik ønsket hun å ære den mannen som mer
enn noen andre kan takkes for at historien om
Ogwyn George, som på så mirakuløst vis overlevde etter et flere hundre meters fritt fall fra et
brennende fly over Finnemarka, ikke ble glemt.
Sølvbegeret Helmut Lent fikk for nedskytingen av
Sunderland L2167. Foto Gunnar Lindaas.
til Tyskland. Etter at Gunnar Lindaas hadde
lykkes å oppspore Ogwyn George, tok han fatt
på en ny etterforskningsoppgave. Denne gangen gjaldt det hans fetter, Knut Lindaas, som
var alliert flyver og omkom etter at flyet han
førte, ved den lille byen Schnorbach like vest
for Frankfurt i Tyskland i november 1943. Flyet
kom inn i tunge cumulus skyer og iset så kraftig
ned at det begynte å stupe. Knut Lindaas beordret mannskapet til å hoppe ut i fallskjerm.
Mannskapet prøvde å overtale Knut til også å
hoppe, men han insisterte på å bli ved spakene
for om mulig å hindre at flyet kom i spinn slik at
det ble umulig å hoppe ut. Da alle hadde hoppet, var det for sent for ham selv. Flyet hadde
kommet for nær bakken, og Knut omkom da
det krasjet.
Akkurat som en 9-årig Drammensgutt stod
på Svangstrand og så en engelsk flybåt ble skutt
i brann over Holsfjorden i 1940, opplevde en
Kilder
Cato Guhnfeldt. Fornebu 9. april. Oslo 1990.
Peter Hinchliffe. The Lent Papers. Helmut Lent. Bristol 2003.
Gunnar Lindaas. Notat til forfatteren.
2014.
Samtaler med Gunnar Lindaas februar
2015.
19