1. No category

Den terapeutiske kultur
Ole Jacob Madsen
Førsteamanuensis
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
[email protected]
Dagens preken
 Del I: Resepsjonshistorie –
Hvordan har psykologi blitt
betraktet fra utsiden?
 Del II: Eksempler fra egen
forskning i Norge: media,
kosmetisk kirurgi, religion og
lovgivning
 Del III: Samfunnsansvaret vårt:
Hvordan hindre at etikk blir for
spesielt interessert og
overtrampere?
«Thou who cureth, can also
maketh ill» - Kramer
George A. Miller (7 +/-2): Psykologi
som vitenskap og som kultur
To metaperspektiv på psykologi
«Det positive synet»
«Det revisjonistiske synet»
 (1) Praktisk psykologi er avledet
fra akademisk psykologi
 (1) Praktisk psykologi formes av sosiale
krefter framfor akademisk psykologi
 (2) Psykologisk kunnskap er
fremskrittsvennlig og verdifri
 (2) Psykologisk kunnskap utvikler seg,
men utgjør nødvendigvis ikke noe
framskritt mot sannheten, og den er
aldri verdifri
 (3) Anvendelsen av psykologisk
kunnskap er til det beste for
samfunnet og individet
 (3) Anvendelsen av psykologisk
kunnskap har gjennom historien vært
like mye undertrykkende som
frigjørende (Jansz & van Drunen, 2004)
Eksempel fra den 8. Norske
psykologikongressen
 «-Ikke fred uten psykologi.
Psykologforeningens president Tor Levin
Hofgaard tok til orde for et sterkere
samfunnsengasjement blant psykologer. Psykologien er del av løsningen på fremtidens
utfordringer på svært mange flere felt enn
innen helse. Vi sier – se psykologiens
potensial, ta den i bruk – til det beste for hele
samfunnet. Både i nasjonal og i global
sammenheng, sa han» (Halvorsen, 2011, avs.
9)
Del I: «Den terapeutiske vending»
 T. J. Jackson-Lears (1983): Moralsk skifte på
starten av 1900-tallet i mentaliteten i Vesten fra
den protestantiske etikk der målet var å ære
Guds rike i dette livet for å sikre seg i etterlivet
til en terapeutiske etos som vektlegger størst
mulig fysisk og psykisk velvære i det dennesidige
livet
 Skifte i autoritetsforholdet fra «Gud» til «Selvet»
som det fremste referansepunktet
 Psykiateren og etter hvert psykologen overtar
for presten som selvets fremste fortolker og
lindrer
60-tallet:
«Terapiens triumf»
 «The therapeutics must be understood precisely in their efforts
to go beyond the analytic attitude, as the articulate
representatives of a sharp and probably irreparable break in the
continuity of the Western culture. None of their doctrines
promises an authentic therapy or commitment to communal
purpose; rather, in each the commitment is to the therapeutic
effort itself. . . . The therapy of all therapies is not to attach
oneself exclusively to any particular therapy, so that no illusion
may survive of some end beyond and intensely private sense of
well-being to be generated in the living of life itself. That a
sense of well-being has become the end, rather than a byproduct of striving after some superior communal end,
announces a fundamental change of focus in the entire cast of
our culture – toward a human condition about which there will
be nothing further to say in terms of the old style of despair
and hope.» (Philip Rieff, The Triumph of the Therapeutic, 1966, s.
261)
70-tallet:
«Det psykologiske mennesket»
 “Plagued by anxiety, depression, vague discontents, a
sense of inner emptiness, the “psychological man” of the
twentieth century seeks neither individual selfaggrandizement nor spiritual transcendence but peace of
mind, under conditions that increasingly militate against
it.”
 “Therapy constitutes an antireligion […] because modern
society “has no future” and therefore gives no thought to
anything beyond its immediate needs.”
 “Having displaced religion as the organizing framework of
American culture, the therapeutic outlook threatens to
displace politics as well, the last refuge of ideology”
(Lasch, 1991, s. 13)
80-tallet:
Individualisering
 «Den tyske sosiologen Ulrich Beck hevder i sitt
innflytelsesrike verk Risk Society (1986) at en av de
viktigste endringene og utfordringene i
senmoderniteten er samfunnets økende avhengighet
av vitenskapelig og teknologisk kunnskap. Ettersom
vitenskapelige og teknologiske framskritt bringer
med seg større risiko enn tidligere, som potensielt
kan ødelegge kloden, er det helt avgjørende for vår
overlevelse av vitenskapelig og teknologiske
ekspertise evner å drive med kritisk selvrefleksjon,
særlig siden politikerne ikke kan forventes å ha
innsikt i alle dilemmaene nye teknologier bringer med
seg.» (Madsen, 2010, s. 19)
Psykoterapi og individualisering
 Terapeuten tar ikke bare klientens
problemer i behandling, men i en forstand
også samfunnets problemer (eks.
individualisering)
 Det setter høye krav til psykologer og
andre terapeuter om å ha en sosiopolitisk
bevissthet
 Dessverre tyder mye på at dagens
psykologer ikke helt har evnen eller viljen
til å bli samfunnsutviklingens «varslere»
00-tallet:
Fra «Kulturkampf» til kultursosiologi
 «If all the critics of the psychological discourse
agree that it has «triumphed» […] we still do not
know much about how and why it has
triumphed»
 «As I hope to show, both the analysis and the
critique of the therapeutic ethos take a new
aspect when they are noe predicated on a priori
political assumptions about what social relations
should look like.» (Illouz, 2008, s. 4-5)
00-tallet: Den globaliserte
terapeutiske kulturen
 «[N]o other cultural framework, with the exception of
political liberalism and the market-based language
economic efficiency, has exerted such a decisive
influence on twentieth-century models of selfhood»
 ”[T]he therapeutic discourse transcends national
boundaries and constitutes a ”transnational” language
of selfhood. If, as S. N. Eisenstadt put it, civilizations
have centers that diffuse and embody ontological
visions, the therapeutic outlook has become one of
the centers of that amorphous and vague entity know
as Western civilization.” (Illouz, 2008, s. 6)
Del II: Egen forskning: media
 Tilnærming: Artikkelen er en kvalitativ
innholdsanalyse av 2010-årgangen av de to
mestselgende kvinnebladene i Norge: KK og Tara
 Problemstilling: Er Illouz sin påstand om «den
terapeutiske kultur» er blitt et globalt fenomen
der ulike medier sprer en bestemt psykologisk
oppskrift på hvordan være menneske aktuell for
Norge?
 Konklusjon: De terapeutiske
forståelseskategoriene som f.eks. selvfølelse
både «help people do things» og «do things to
us»
Kosmetisk kirurgi – et spørsmål om
«selvfølelse» på avveie?
Oppskriften på hvordan være mann
Religionens tilbakekomst?
 Ideen om en hegemonisk terapeutisk kultur
har blitt kritisert for å hvile for mye på en
sekulariseringstese som varsler om
religionenes forsvinning
 Christopher Loss (2002, s . 71): "Today 's
scholars of the therapeutic must stop
behaving as if religion does not matter
When it clearly does [... ] future scholars of
the therapeutic will have two take seriously
the relationship between religion and the
therapeutic”
Gudstjenestereformen 2004-2011
 Tilnærming: Artikkelen er en teoretisk
undersøkelse av Gudstjenestereformen 20042011 som et forsøk på å forene to ulike
autoritetskilder: den tradisjonelt protestantisk
kristne og «den terapeutiske kulturen»
 Problemstilling: Er fremveksten av «den
terapeutiske kulturen» et problem for
kristendommen slik Rieff antok, eller lar de seg
forene?
 Konklusjon: Gud må i dag finne seg i å være på
tilbudssiden for å være troverdig
«Gud som en kosmisk terapeut»
 “It’s always there, helping you mentally,
supporting you” […] “Going to church
makes me feel better.” – Amerikanske
tenåringer beskriver sin tro (Smith &
Denton, 2005, s. 152; s. 154)
 Smith og Denton (2005) finner at
dagens amerikanske tenåringers bilde
av Gud er sterkt under påvirkning fra
den terapeutiske individualismen
Den moderne presterollen
«Og hvis dere personlig føler at dette
er den riktige måten, så synes jeg
dere skal gjøre det. Men personlig
synes jeg ikke det er rett, men jeg
synes allikevel at dere skal gjøre det
siden dere synes det er rett.»
– Den konservative presten «Einar»
som blir presentert for dilemmaet
om to homofile troende som
kommer til ham og spør om råd om
de bør leve i partnerskap
(Leer-Salvesen, 2005)
 Dennett og LaScola (2010) har
intervjuet ikke-troende
protestantiske prester som
praktiserer i USA og finner at de
likefullt er trofaste i sin gjerning
utfra en overbevisning om tro
for troens skyld. Prestene er
overbevist om at å tro tjener
folks velvære og er noe de
trenger for å hanskes med livene
sine. Derfor er det riktig å
stimulere til religiøs tro, selv om
man ikke nødvendigvis tror på
Gud selv som prest.
Kirkens dilemma
«In a therapeutic culture, there is no room for a Christian
conception of truth and the ethical life. If personal wellbeing and psychological effectiveness are the defining
criteria of the spiritual life, then there is no place for the
claims of the true and the good. While there may be som
initial benefits that accrue to the church when it taliors the
gospel to make it «relevant» to a therapeutic culture, in
the long run the therapeutic ideal enervates the church, its
faith, and its practices»
– Roger Lundin, The Culture of Interpretation: Christian
Faith and the Postmodern World
Rieffs spådom: Ingen høyere himmel
 Rieff (1987): Den moderne
terapeut er uten sakral kraft til å
transformere mennesket og befri
den fra lidelsen, men kan bare
informere mennesket om dets
mange valg, derfor kan mennesket
aldri bli helt friskt
Psykologi som legitimeringskilde
 «Kvinne som er med barn kan få
løyve til å ta fosteret bort: 1. Når det
er naudsynleg til berging mot
alvorleg fare for livet eller helsa til
kvinna. Ved vurderinga av slik fare
skal det takast omsyn til om kvinna
har særlege disposisjonar for
organisk eller psykisk sjukdom og
likeeins til levekår og andre
omstende, som kan gjera henne sjuk
eller verka til at ho kan få ein fysisk
eller psykisk helseknekk.» (Lov om
svangerskapsavbrott i visse høve,
(februar 1964)
Del III: Etikk? Tikk, takk…
 «Psykologen er oppmerksom på
hvordan samfunnsmessige og
arbeidsmessige betingelser kan
fremme eller hemme
hensiktsmessig bruk av
hans/hennes kompetanse og
metoder» (§ II.2)
 «Psykologen er oppmerksom på
det profesjonelle og
vitenskapelige ansvaret han/hun
har overfor sine klienter og
overfor den organisasjon og det
samfunn som han/hun lever og
arbeider i» (§ II.3)
Å være etisk er ikke å være «den gode
hjelperen», men stå i en moralsk spenning
Klinisk
Sosiopolitisk
 Jo raskere og tidligere
mennesker med psykiske
symptom eller plager kommer til
utredning og behandling jo
bedre
 Psykologiens økte nærvær i
samtidskulturen har en del
uforutsette bivirkninger som har
ideologiske implikasjoner og i verste
fall forsterker de problemene
psykologi og psykoterapi er ment å
løse/helbrede
 Profesjonsetikk
 Samfunnsetikk (‘social ethics’)
 Underskudd på psykologer
 Overskudd på psykologi
Selvregulering i barnehager og skoler
Metodologisk individualisme
 “Baumeister og kolleger rundt om i verden
har funnet ut at å forbedre viljestyrken din
er den beste veien til et bedre liv. De har
erkjent at de fleste problemer, personlige
eller sosiale, handler om manglende
selvkontroll: overdrevent forbruk og lån,
impulsive voldhandlinger, underprestering i
skolen, utsettelsesatferd I skolen, alkohol
og stoffmisbruk, usunn diett, mangel på
trening, kronisk angst, eksplosivt sinne “
[min oversettelse] (Baumeister & Tierney,
2011, s. 2)
Marshmallow-eksperimentet
Walter Mischel (50-, 60-, 70- og
80-tallet)
Det reviderte marshmalloweksperimentet
Celeste Kidd m/fler (2013)
 «To be clear, our data do not
demonstrate that self-control is
irrelevant in explaining the variance in
children’s wait-times on the original
marsmallow tasks studies. They do,
however, strongly indicate that it is
premature to conclude that most of the
observed variance – and the longitudinal
correlation between wait-times and later
life outcomes – is due to differences in
individual’s self-control capacities.
Rather, an ureliable worldview, in
addition to self-control, may be causally
related to later life outcomes, as already
suggested by an exisiting body of
evidence» (Kidd, 2013 et al., s. 113)
Konklusjon: Om framtiden
 Gitt en utvikling der psykologi setter avtrykk utenfor
terapiværelset og laboratoriet blir behovet for en
kritisk bevissthet om dens nærvær i kulturen alt mer
prekært. Fra et klinisk perspektiv er det rett at
hjelpetrengende bør få komme raskere til psykolog,
men det er ikke sikkert at denne
tilgjengelighetslogikken («Mer psykologi; flere
psykologer!») fanger opp problemstillinger der det
ikke er underskudd på psykologiske løsninger, men
heller overforbruk eller misbruk som er problemet
 Filosofen Harald Grimen sa at moderne profesjoner i
større grad må problematisere grunnlaget for
profesjonsutøvelsens mandat og legitimitet
Miller får siste ord
 «The APA is committed to
advancing the welfare of
psychologists, of course, but
we dare not assume blindly
that whatever is good for
psychology must always be
good for humanity» (Miller,
1969, s. 1064)
Referanser













Baumeister, R. F., & Tierney, J. (2011). Willpower. Rediscovering the Greatest Human Strength. New York: Penguin Press.
Beck, U. (1992). Risk society: Towards a new modernity. London: Sage.
Dennett, D. C., & LaScola, L. (2010). Preachers who are not Believers. Medford, MA: Tufts University.
Flatseth, M., & Madsen, O. J. (2013). The mind is a brittle object. The abortion law and therapeutic legitimation. History
of the Human Sciences, 26(1), 111-127.
Halvorsen, P. (2011). - Ikke fred uten psykologi. Hentet fra Norsk Psykologforening hjemmeside:
http://psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Ikke-fred-uten-psykologi/%28language%29/norNO
Illouz, E. (2008). Saving the modern soul: therapy, emotions, and the culture of self-help. Berkeley, CA: University of
California Press.
Jansz, J., & van Drunen, P. (red.). (2004). A Social History of Psychology. Oxford: Blackwell.
Kidd, C., Palmeri, H., & Aslin, R. N. (2013). Rational snacking: Young children’s decision-making on the marshmallow
task is moderated by beliefs about environmental reliability. Cognition, 126(1), 109-114
Lasch, C. (1991). The culture of narcissism : American life in an age of diminishing expectations. New York: Norton.
Lears, T. J. J. (1983). From salvation to self-realization. Advertising and the therapeutic roots of the consumer culture,
1880-1930. I R. W. Fox & T. J. J. Lears (red.), The Culture of Consumption: Critical Essays in American History 1880-1980
(ss. 1-38). New York: Pantheon Books.
Leer-Salvesen, P. (2005). Moderne prester. Oslo: Verbum.
Loss, C. P. (2002). Religion and the Therapeutic Ethos in Twentieth-Century American History. American Studies
International, 40(3), 61-76.
Lundin, R. (1993). The Culture of Interpretation: Christian Faith and the Postmodern World. Grand Rapids, MI: William B.
Eerdmans Publishing Company.
Referanser












Madsen, O. J. (2010). Den terapeutiske kultur. Oslo: Universitetsforlaget.
Madsen, O. J. (2011). The Unfolding of the Therapeutic. The Cultural Influence of Psychology in Contemporary Society.
(PhD), University of Bergen, Bergen.
Madsen, O. J., & Ytre-Arne, B. (2012). Me at My Best. Therapeutic Ideals in Norwegian Women's Magazines.
Communication, Culture and Critique, 5(1), 20-37.
Madsen, O. J. (2012). The Liturgical Reform of the Sunday High Mass: The last attempt of Christ? The therapeutic and
Christian cultures revised Studia Theologica: Nordic Journal of Theology, 66(2), 166-189.
Madsen, O. J. (2014). “Det er innover vi må gå” – en kulturpsykologisk studie av selvhjelp. Oslo: Universitetsforlaget.
Miller, G. A. (1969). Psychology as a means of promoting human welfare. American Psychologist, 24(12), 1063-1075.
Mischel, W. (1958). Preference for delayed reinforcement: An experimental study of a cultural observation. The Journal
of Abnormal and Social Psychology, 56(1), 57-61.
Mischel, W., Ebbesen, E. B., & Raskoff Zeiss, A. (1972). Cognitive and attentional mechanisms in delay of gratification.
Journal of Personality and Social Psychology, 21(2), 204-218.
Mischel, W., Shoda, Y., & Peake, P. K. (1988). The nature of adolescent competencies predicted by preschool delay of
gratification. J Pers Soc Psychol, 54(4), 687-696.
Norsk Psykologforening. (1998). Etiske prinsipper for nordiske psykologer. Oslo: Norsk Psykologforening
Rieff, P. (1987). The triumph of the therapeutic: Uses of faith after Freud (with a new preface). Chicago, IL: University of
Chicago Press.
Smith, C., & Denton, M. L. (2005). Soul searching : the religious and spiritual lives of American teenagers. New York:
Oxford University Press.