22.06.2012 Do you mind? Mentaliseringsbasert miljøterapi Ideene og verktøyene. Mentalisering som begrep for forståelse og behandling på døgninstitusjon. Er miljøterapi terapeutisk?  Hva er miljøterapi?  Tilfeldig praksis?  Høyrisikoaktivitet! Men hva trengs? Professor Finn Skårderud og psykolog Bente Sommerfeldt Hva gjør miljøterapi til terapi? Hva trengs?  Det trengs en teori og et språk som bidrar til forståelser av dem vi arbeider med.  Det trengs en teori og et språk som bidrar til forståelser av oss selv.  Det trengs en rimelig enhetlig, gjennomtenkt og begrunnet praksis.  Mye godt arbeid er implisitt – å gjøre arbeidet eksplisitt så vi kan reflektere over egen praksis, snakke om den og endre og tilpasse den. Hvorfor mentalisering?  Vi trenger modeller for forståelse, ikke minst for bedre å tåle å arbeide med alvorlig syke pasienter  Skal ruste avdelingen til å tilnærme seg psykiske lidelser og komorbide tilstander  Et språk for tilpasning og fleksibilitet  Manual eller retningslinjer?  Vi gjør det likevel  Et fellesspråk for fellesforståelser  Det virker Mentalisering som organiserende prinsipp Etisk posisjon  Både begrepet mentalisering og dets implikasjoner for klinisk praksis er en egnet modell for å danne grunnlaget for hele det terapeutiske miljøet.  Tilnærmingen kan beskrives som en grunnleggende menneskelig holdning, og er således relevant i alle terapeutiske kontekster - i individualsamtalen, gruppeterapier, familieterapi, i miljøet, pedagogiske arbeidet og ikke minst i behandlerfellesskapet og i ledelsen.  Klinisk tilnærming, men også etisk praksis  Å se seg selv utenfra og se andre innenfra  Genuin undring og nysgjerrighet som grunnleggende holdning  Den som er sikker, er moden nok til å vise sin usikkerhet, den usikre demonstrerer ofte skråsikkerhet 1 22.06.2012 Miljøet som unik kontekst Hva er mentaliseringsbasert miljøterapi? Mentaliseringsfremmende praksis  En av de beste arenaene for mentaliseringsfremmende arbeid  Miljøets fortrinn: øyeblikkene og det spontane  Affektive møter som aktiverer tilknytning  Langvarige møter med gode muligheter for å regulere intensitet  Reparasjoner  Aktiviteter Sentrale elementer i MBT-M  Struktur  Tydeliggjøring av struktur og rammer. Hvem gjør hva og hvorfor?  Fokus på optimal stimulering av tilnytningssystemet  Forsiktig “markering” av opplevelser  Spesifikt fokus på mentale prosesser  Intervensjoner skal tilpasses til pasientens mentaliseringskompetanser Nytten av strukturer og kontekster  Miljøterapeutiske organisasjoner er komplekse organismer, utfordrer mentalisering på mange forskjellige vis  Aktivt fokus på og utnyttelse av dette  Eks., grupper er vanskelig, en til en er lettere?  Stimulere selvbevissthet  Mentaliseringens verden og ikke terapeutens. Strukturer  Det psykopedagogiske arbeidet Pedagogiske strukturer på institusjonen  Lekfullt og samtalebasert  Egne eksempler  Foto, tegninger, film, video  Gruppestrukturer  Før og etter helgen grupper, pedagogiske grupper, dynamisk gruppe, kunstterapi, rideterapi, spontangrupper  Kasusformuleringen, kriseplan/handlingsplan og individuelt arbeid For behandlere:  Regelmessig internundervisning og seminarer.  Veiledning (internt og eksternt) er obligatorisk for alle behandlere.  Månedlig ekstern veiledning.  Ukentlig internveiledning.  Egenstudier, formelle utdannelser og kurs.  Terapeutisk allianse og fellesforståelser 2 22.06.2012 Hvorfor?  Å stimulere til mentalisering i behandlergruppen både om seg selv og om pasientene.  Det er viktig at vi er åpne for alternative perspektiver og ikke minst viser aksept for forskjellige perspektiver.  Ved hjelp av øvelsen ønsker vi å skape respekt for mange måter å se seg selv og andre på.  Øvelsene forsøker å fremme utforskning og aktive dialoger mellom behandlere.  Vi forsøker å gjøre det implisitte arbeidet eksplisitt ved at vi reflekterer over egen praksis og snakker om den.  Øvelsen åpner også opp for muligheter til å identifisere og arbeide med reaksjoner mellom personalet og ikke minst reaksjoner overfor pasientene våre. Arbeidsboken  Både for behandler og pasient  Felles produkt for å fremme felles forståelser og sammenhenger i Den mentaliserende organisasjonen behandling  Engasjere pasienten i egen behandlingsprosess samt arbeidsmodus  Tydeliggjøre strukturer og rammer i behandlingen  Skreddersøm  Viktig pedagogisk formål! Kombinasjon av individual- og gruppeterapi  Det viktigste metodologiske prinsipp for hele behandlingskonseptet Grupper  Hver individualtime bør ha spørsmål om gruppeterapien/miljøterapien, eks om opplevelser, følelser, fortolkning, aktivitet, progresjon, …  Og gruppeterapiene bør ha stadige referanser til individualterapien, ting det kan arbeides videre med, utdypes, forstås bedre, etc.  Terapeutene må møtes jevnlig, på avdelinger minst ukentlig, for å utveksle informasjon og forståelse.  Obs. splittingpresset (i miljøet, deevaluering av gruppen, terapeuter) 3 22.06.2012 Gruppeprogram Mentalisering som et organiserende prinsipp i enheten  Psykopedagogisk grupper  Før-og-etter weekenden grupper  Psykodynamisk mentaliseringsgruppe: Her-og-nå grupper  Evt. uttrykksterapigrupper  Tilnærmingen kan beskrives som en grunnleggende menneskelig holdning, og er således relevant i alle terapeutiske kontekster- i individualsamtalen, gruppeterapier, familieterapi, i miljøet og i ledelsen/behandlergruppen  Terapeutiske teknikker og strukturer som spesifikt skal fremme mentaliserende kompetanser; skreddersydde terapier  Spontangrupper  Aktiviteter 4