Gartnerivirksomhet - Norsk Folkemuseum

Gartnerivirksomhet
ved Bygdø Kongsgård
av Monica Mørch
Etableringen av «Urbant landbrukssenter» på Bygdø Kongsgård i 2015 gir nytt liv i gartneriområdet ved Oscarshall. Den
nye driften plasserer seg i en lang historisk tradisjon for hagebruk til lyst og nytte ved Bygdø Kongsgård.
Fra slutten av 1600-tallet har det vært bygninger for oppaling
og overvintring av planter i tilknytning til lystgårdanlegget ved
Bygdø Kongsgård. Ved hovedhuset fra 1733, som fortsatt står og
er kongeparets sommerbolig, lå det også et orangeri. Bygninger
som kunne holdes varme året gjennom for sarte planter, ble
kalt orangerier fordi det ofte var sitrusfrukter som ble forsøkt
overvintret. Orangeriet lå vest for dagens hovedbygning, med
fasaden mot kjøkkenhagen, kombinert med en gartnerbolig.
Orangeriet var ca. 28 meter langt med valmtak.
Orangeriet brant ned 20. januar 1814. Det var en iskald januardag med 25 kuldegrader. For å holde tritt med kulden ble det
nok sprengfyrt i drivhuset, og det gikk galt. Brannen spredde
seg heldigvis ikke til hovedbygningen eller andre bygninger.
FOLKEPARKENS DRIVHUS
Kong Carl Johan kjøpte i 1819 to private løkker på Bygdø Kongsgård, dagens Rohdeløkken og Thulstrupløkken. De var skilt ut
fra statens eiendom i henholdsvis 1775 og 1784. Kongen kjøpte
resten av Bygdø Kongsgård av staten i 1837, for å utvikle området til en «Offentlig Spadsergang», en folkepark hvor bybefolkningen kunne nyte grønne omgivelser. Den allerede frodige
naturen ble ytterligere forskjønnet, med alléer, beplantninger,
sjeldne og eksotiske trær og busker. Monumenter ble reist, severdigheter og utsiktspunkter ble etablert, til glede for publikum.
For å utvikle og drive folkeparken var det igjen behov for
drivhus. En plan for utviklingen av folkeparken ble laget i 1847.
Her ble det poengtert hvor viktig en slik bygning til overvintring av planter og blomster var, for å kunne vedlikeholde og
forskjønne hagene. Til overvintring hadde «man hidtil maattet
benytte det smukkeste Værelse paa Hovedgaarden, hvorved
dette har lidt meget, meget Brænde er forbrugt og Planterne
desuagtet i kolde Vintre ere blevne beskadigede.» Hovedbygningen fra 1733 var ikke egnet til overvintring av blomster!
Behovet for drivhus var stort.
Kong Oscar I og dronning Josephine hadde i 1847 satt i
gang det ambisiøse prosjektet med den «Kongelige Villa» på
Ladegaardsøen, lystslottet som fikk navnet Oscarshall. Parken
rundt slottet med springvann, slyngede stier, blomstergrupper
og busker var også viktig. Våren 1849 aksepterte kong Oscar I
behovet for drivhus og ba om tegninger og kostnadsoverslag.
HVOR PLASSERE DRIVHUSENE TIL FOLKEPARKEN?
Valget av sted for oppføring av drivhusene ble Thulstrupløkken.
Løkken er oppkalt etter dr. med. Magnus Andreas Thulstrup
16
Museumsbulletinen nr. 80, 4/2015 - Norsk Folkemuseum
— historie lag på lag
(1769-1844), som var kongens livlege. Kong Carl Johan lot sin
norske livlege bo på løkken han hadde kjøpt i 1819, et sted Thulstrup også hadde lånt av forrige eier.
Thulstrup kom fra Danmark til Norge som militærlege i
1797. Under krigshandlingene i Norge 1808–09 og 1814 deltok
han som stabskirurg. Thulstrup hadde etter hvert mange av de
viktigste stillingene innen det norske helsevesenet som da var
under oppbygging. Han var med i en lang rekke komiteer og
utvalg, og han var en av de første medisinske professorene ved
universitetet i Christiania.
Thulstrup var en elskverdig og omgjengelig person. Han ble
gift med Eleonora Clauson (1778–1823) i 1799. Hun var datter av
Conrad Clauson (1753–85) og Kirstine/Kirsten Nilson (1757–
1827). Kirsten giftet seg på nytt i 1786 med Frederik Julius Kaas
(1758–1827). Han var stiftamtmann i Akershus fra 1795. I den
stillingen disponerte Kaas Ladegaardsøens Hovedgaard (Bygdø
Kongsgård), frem til han vendte tilbake til København i 1810.
Eleonora Thulstrup var dermed godt kjent med Ladegaardsøen
og de vakre parkanleggene. Ekteparet Thulstrup var en del av
Christianias elite og deltok i byens sosiale liv, også som dyktige
amatørskuespillere. Det var nok utstrakt selskapelighet på
lystgården på Ladegaardsøen.
Det var en meget flott løkke Thulstrup hadde opparbeidet,
med ”et smukt og vel vedligeholdt Park Anlæg, med Gange og
Træ-Plantninger, samt af en Blomster- og Kjøkken-Have”. På
kollen nord for bygningen, på Clausåsen var det slyngede stier,
utsiktspunkter og et asketrelysthus. Sporene etter anlegget kan
fortsatt anes på Clausåsen.
Etter dr. Thulstrups død i 1844 ble bygningene tatt ned og
bortauksjonert for at anlegget skulle inngå i folkeparken. En
urne til minne om kongens livlege ble plassert der hovedbygningen hadde stått i 1854. Urnen er fornyet på 1900-tallet, og
kan fortsatt beskues i anlegget.
Nordans drivhus og gartnerbolig fra 1850-årene, ble forskjønnet i 1855 og komplettert med et lite drivhus av arkitekt von Hanno og
Schirmer. Litografi av von Hanno. Avfotografert plansje fra boken “Oscarshal” av Christian Holst og Christian Tønsberg, 1856.
Postkort fra ca. 1910 viser veien ned til Oscarshall forbi orangeriområdet, med drivhuset fra 1902. Norsk Folkemuseum.
DRIVHUSENE OG GARTNERBOLIGEN I FOLKEPARKEN
Kong Oscar I aksepterte ønsket om et drivhus i folkeparken og
bevilget midlene. Oppdraget med tegningene av orangeriene
og gartnerboligen fikk arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Han
hadde assistert arkitekt J. H. Nebelong under oppføringen av
Oscarshall. Det store drivhuset stod ferdig allerede høsten 1849.
I årsberetningen fra 1852 ble det fremholdt at «Drivhuset viser
sig fremdeles som vel indrettet Conservationshuus og er [allerede] i Besiddelse af en smuk Samling af […] 3.000 Pottevæxter,
tildeels formerede og drevne af Stiklinger.»
Det var hentet ekspertise fra Danmark for å utvikle folkeparken. Gartner Henrik Clausen ble ansatt i 1847. Han hadde
gått i lære ved slottsparken i Sanssouci i Potsdam, et av Europas
flotteste anlegg. En bolig for gartner Clausen ble oppført i 1850.
Den vellykkede gartnerivirksomheten økte også behovet
Museumsbulletinen nr. 80, 4/2015 - Norsk Folkemuseum
17
Gartnerboligen i 2015. Foto: Heidi Voss-Nilsen, Norsk Folkemuseum.
for flere bygninger. Det ble nødvendig å utvide gartneriområdet
med et mindre drivhus for overvintring av de sarteste plantene.
Oppdraget fikk arkitektene von Hanno og Schirmer i 1855. Det
var også nødvendig å forskjønne drivhuset fra 1849 så det stod
mer i stil til omgivelsen. Dermed fikk drivhuset klokketårn,
store buede vinduer og nye dører.
Familien Clausen trengte etterhvert mer plass, da det med
tiden var en familie med fem barn som bodde i tjenesteboligen.
Gartnerboligen ble utvidet både i 1855 og i 1863, med påbygg på
hver av sidene. Drivhusene og gartnerbolig var også inspirert
av nygotikken og sto fint til Oscarshall. Området ble et sentralt
element i folkeparken og markerte innfartsveien til Oscarshall.
I takt med den teknologiske utviklingen, og behovet for
vedlikehold ble drivhusene modernisert. I 1902 ble det bygget
et nytt større drivhus, som bestod av et midtparti med to fløyer.
Det ble plassert nærmere veien, og det gamle drivhuset ble
revet og tomten gjenfylt.
Det var strammere økonomiske tider etter 1905. På
1920-tallet ble gartnerivirksomheten og parkvedlikeholdet
holdt på et minimum. Men etter den tyske okkupasjonen ble
gartnerivirksomheten et satsningsområde for Bygdø Kongsgård. Det var gjenreisningstid, og selvforsyning stod på dagsorden. Nytt drivhus ble oppført i 1948. Fra 1950-tallet ble i alt fire
drivhus bygget, med drivhus på begge sider av gartnerboligen.
Det ble satset på produksjon av grønnsaker og blomster.
Gartneriet ble drevet som en del av Bygdø Kongsgårds virksomhet til 1983. Gartneriet ble leid ut til et gartnerfirma frem til
1986, som produserte dekorasjonsroser. Drivhusene som var
koblet på fyrhuset ble revet i 1986. De to siste drivhusene ble en
tid leid ut til Oslo kommune, før de ble revet i 2005.
18
Museumsbulletinen nr. 80, 4/2015 - Norsk Folkemuseum
NY VIRKSOMHET OG NYE KILDEFUNN
Etableringen av «Urbant landbrukssenter» og revitaliseringen
av gartneriområdet i 2015 plasserer seg i en lengre historisk
kontekst hvor hagebruk står i fokus. I forbindelse med anleggsarbeidene og etablering av nye stier, ble det sommeren 2015
foretatt en hagearkeologisk utgravning i regi av Norges miljøog biovitenskapelige universitet, NMBU. Etter studier av flere
kart fra 1800-tallet var drivhusenes plassering kjent.
Landskapsarkitekt og hagehistoriker Bjørn Anders Fredriksen og Pernille Leivestad fra Bygdø Kongsgård, kunne etter
strategisk plassering av gravesjakter påvise ruinen etter det
store drivhuset fra 1849. Gravemaskinfører Stein Jensen utførte
og bidro i utgravingen av drivhuset.
Grunnmurer, ovner og røykkanaler i forbausende god
stand ble avdekket. Det ble funnet murstein, ildfast stein, glass
– også farget glass - rødt og grønt, murpuss og profiler i lyse
fine okerfarger som bekrefter at farger og dekor sto i fin stil til
lystslottet Oscarshall. Utvalgte deler fra utgravingen registreres
og bevares ved Norsk Folkemuseum. Funnstedet og ruinen ble
dekket til med lecakuler og fylt igjen, og drivhusets omriss skal
markeres i det nye prosjektet.
Ruinene etter kong Oscar Is drivhus blir på denne måten
bevart for ettertiden. På bakgrunn av det omfattende kildematerialet i form av brev, regnskaper med bilag og illustrasjoner
kan det nygotiske drivhuset rekonstrueres om tid, krefter, kompetanse og ikke minst økonomiske midler stilles til rådighet.
Gartnerboligen fra 1850 skal restaureres, ombygges til møterom og inngå i det nye prosjektet. Gartnerboligens eksteriør
blir dermed en unik kulturhistorisk levning som vitner om
folkepark-epoken i områdets historie.
Ruinene etter kong Oscar Is drivhus ble avdekket sommeren 2015. Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum.
Monica Mørch, er historiker og konservator i kulturhistorisk avdeling på Norsk Folkemuseum.
Museumsbulletinen nr. 80, 4/2015 - Norsk Folkemuseum
19