1. No category

Stikkeveps
Stikkeveps er sosiale dyr. En dronning lever sammen med sine døtre (arbeidere) i en vepsekoloni.
Kolonien dør ut i løpet av høsten, og et vepsebol benyttes aldri om igjen. Om høsten kan
stikkevepsene være plagsomme for oss mennesker når de er på jakt etter sukkerholdig næring. Både
forebyggende tiltak og bekjempelse kan redusere vepsemengden nær boliger. For å unngå vepsestikk,
må man være forsiktig ved en bekjempelse. For et fåtall personer kan et stikk være farlig.
Kjennetegn
Stikkeveps (familie Vespidae) tilhører insektsgruppen årevinger (Orden Hymenoptera), også kalt
veps. De har en glatt, ikke-behåret bakkropp med
vekselvis svarte og gule ringer. Vingene virker
smale i hvileposisjon fordi de brettes på langs (Fig.
1). Lengden på arbeiderne hos de ulike artene av
stikkeveps varierer fra 11 til 19 mm, mens
dronningen er noe større. Arten geithams, som er
meget sjelden i Norge, er vesentlig større. Dens
arbeidere måler 14 til 26 mm, mens dronningen
kan bli hele 35 mm lang. De forskjellige artene av
stikkeveps kan blant annet skilles på ulikt svart-gult
mønster på hodet.
Geografisk utbredelse
I Norge er det 13 arter stikkeveps, inkludert
geithams. Vanligst i og rundt hus er jordveps og
tysk veps. Stikkeveps finnes over hele Norge.
Insektsgruppen er også til stede i alle verdensdeler
med nærmere 5000 arter totalt.
Biologi
Sosiale dyr
Stikkeveps er sosiale dyr der flere nært beslektede
individer lever sammen i et samfunn, også kalt en
vepsekoloni. De samarbeider om arbeidsoppgaver
som larvepass, forsvar, matsamling og bygging av
bolig. De fleste er arbeidere, som er hunner med
uutviklede kjønnsorganer. Dronningen i vepsebolet
er mor til alle de andre individene og den eneste
som legger egg. Dronninger og arbeidere dannes av
befruktede egg, mens hannvepser, som kalles
droner, dannes av ubefruktede egg.
Våpen
Inne i bakkroppen til arbeiderne og dronningen
finnes en brodd som er forbundet med en
giftkjertel. Denne kan stikkes ut som et våpen.
Stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, i motsetning
til bier som kun kan stikke en gang. Dronene
mangler stikkbrodd.
Bjørn Arne Rukke
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Figur 1. Jordveps, Vespula vulgaris, er en av de
vanligste stikkevepsene i Norge. Illustrasjon:
Hallvard Elven, Folkehelseinstituttet.
Vepsekoloniens utvikling gjennom et år
På våre breddegrader er alle vepsekolonier er
ettårige, og kun unge dronninger overvintrer.
Dronninger kommer fram fra vinterdvale i april.
Hver dronning går i gang med å finne et passende
sted for et nytt vepsebol. Nye vepsebol bygges
hvert år, og gamle brukes ikke på ny. Bolet er som
oftest kuleformet og bygget av et papiraktig
materiale. Dette lager vepsene av avgnagde trefibre
som tygges sammen med spytt. Bolet kan plasseres
noe forskjellig hos de ulike artene. Noen
foretrekker å bygge det på fritthengende steder i
busker, hule trær, innunder tak eller på loft, mens
andre helst bygger bolet i hulrom i bakken, for
eksempel i gamle musereir. Jordveps kan bygge bol
både under og over bakken.
Dronningen står selv for byggingen av bolet til det
inneholder 10–20 sekskantede celler og er på
størrelse med en valnøtt. Hun legger ett egg i hver
celle og aler selv opp larvene som klekkes fra
eggene. Når disse blir voksne, gjerne i begynnelsen
Tlf. 21 07 77 00
Faks 21 07 65 31
E-post: [email protected]
Stikkeveps
Side 1 av 4
Sist oppdatert: mai 2015
av juni, konsentrerer dronningen seg om eggleggingen, mens de nye arbeiderne står for videre
utbygging av bolet, larvestell og matsanking.
Larvene fores hovedsakelig med fluer og andre
insekter, men også med noe kjøtt fra åtsler. Voksne
stikkeveps spiser hovedsakelig sukkerholdig næring
som honning, nektar, bladlusekskrementer o.a.
Vepsekolonien og bolet vokser gjennom
sommeren. En dronning kan produsere 12 000
arbeidere på en sommer, men en arbeider lever
bare i 2-3 uker. I august kan kolonien telle over to
tusen voksne individer, og bolet kan være større
enn en fotball.
På sensommeren begynner arbeiderne å danne
ekstra store larvekamre. Her fôrer de opp larver
med ekstra mye mat. Disse blir til nye dronninger.
Samtidig legger dronningen ubefruktede droneegg,
og oppdrett av nye arbeidere opphører. Fra et stort
bol kan det komme et hundre talls nye dronninger.
Sammen med dronene flyr de ut på en bryllupsflukt der paringen foregår. Dronene dør raskt,
mens de nyparete ungdronningene overvintrer til
neste vår f.eks. i et jordhull, et hult tre, en vedstabel eller en krok på et loft. Ungdronninger vil
aldri overvintre i eller benytte et gammelt bol til å
anlegge en ny koloni kommende år. Et vepsebol
brukes derfor kun en sesong.
Utover høsten dør den gamle dronningen og
arbeidernes arbeidsoppgaver opphører. Arbeiderne
driver da hvileløst rundt en stund før de siste dør
når frostnettene kommer.
Skadeomfang
Det er viktig å huske på at stikkevepsene i all
hovedsak ikke er å regne som skadedyr, men er dyr
som fyller en viktig økologisk rolle. Individene i et
vepsebol fanger daglig et stort antall fluer,
sommerfugllarver og andre insekter som kan være
skadedyr. De spiller også en viss rolle i
bestøvningen av noen plantearter når de er på jakt
etter nektar.
På sensommeren i august og september, da antallet
veps er høyt og de er mer opptatt av å spise søtt enn
å passe larver, kan stikkeveps være plagsomme i og
nær boliger. Noen ganger tiltrekkes det så mye veps
at det blir vanskelig å sitte utendørs å spise.
Stikkeveps er mindre innpåslitne tidligere på
sommeren. Da er de mer på jakt etter kjøtt til å fore
larvene med, og kan for eksempel være interessert i
å forsyne seg av grillmat. Veps er potensielle
smittespredere på samme måte som fluer siden de
Bjørn Arne Rukke
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
kan hente næring fra åtsler, søppeldunker og
lignende.
I noen tilfeller kan stikkeveps ødelegge frukt og
bakervarer i butikker samt gjøre skade på overmoden frukt i frukthager. Som rovdyr kan
stikkeveps fange honningbier som bytte, ja, til og
med i sjeldne tilfeller utplyndre bikuber med et
svakt forsvarsverk.
Selv om veps lager bol i hus er det ikke kjent at de
kan skade konstruksjonene der.
Vepsestikk
Vepsestikk er smertefullt, men det er sjelden farlig
siden det kun avgis små mengder gift i et stikk.
Likevel kan over 50 stikk være livstruende for en
voksen person, men det er eksempler på at folk har
overlevd 200 stikk. For alle kan være alvorlig å bli
stukket i munn eller hals fordi slimhinnene der kan
hovne opp og gi pustebesvær.
Noen få mennesker kan bli svært syke av kun et
vepsestikk uansett hvor de stikkes på kroppen.
Slike personer er overfølsomme for et eller flere av
stoffene som inngår i giften.
Et ukomplisert stikk kan man behandle med et
smertestillende middel og et allergimiddel (antihistamin) som fås kjøpt på apotek. Får man større
hevelser kan dette suppleres med et middel som
inneholder kortikosteroid.
De som er overallergiske mot vepsestikk, bør til en
hver tid i sommerhalvåret ha motgift (adrenalinsprøyte) lett tilgjengelig i lommen. Slike sprøyter
fås på resept og må settes umiddelbart etter et stikk
for å unngå allergisjokk (anafylaktisk sjokk). Ved
allergisjokk kan man bli bevisstløs etter få minutter,
og halvparten av de som ikke overlever, dør innen
en halv time etter stikket.
De senere år har én til to personer dødd hvert år i
Norge som følge av allergisjokk etter vepsestikk.
Typisk historikk er en person over 50 år som har
hatt økende problemer med vepsestikk opp
gjennom årene. Hvis en person som stikkes blir
blek, svimmel, kvalm, får kraftig utslett osv. bør
man straks oppsøke lege.
Forebygging
Det første man kan gjøre for å unngå å få større
mengder stikkeveps nær eller i sin bolig, er å
forhindre at det etableres vepsebol der. Har man
tidligere år vært plaget med at stikkeveps etablerer
Tlf. 21 07 77 00
Faks 21 07 65 31
E-post: [email protected]
Stikkeveps
Side 2 av 4
Sist oppdatert: mai 2015
seg i boligen, bør man følge med om våren for å se
om en vepsedronning begynner å bygge bol på loft,
takutspring, luftekanaler mm. Er det åpninger
utenfra inn til loft vil tetting med for eksempel
netting kunne forhindre at en vepsekoloni etableres
der.
Det er også mye lettere å fjerne et vepsebol som er
lite og har få individer enn et stort med mange veps.
Tidlig lokalisering og bekjempelse er derfor
fordelaktig.
Bekjempelse
Siden stikkeveps er en naturlig del av vår natur, bør
man kun vurdere bekjempelse i de tilfeller der
vepsene er direkte sjenerende. Å bekjempe veps på
seinhøsten er mindre hensiktsmessig fordi vepsebolet vil dø ut av seg selv i løpet av kort tid. Om
vinteren kan vepsebol fjernes uten fare siden alle
gjenværende vepsene er døde. Et bol vil, som
nevnt over, aldri brukes på ny.
Finn vepsebolet, bekjemp det om kvelden/natten og beskytt
deg selv
Er det blitt plagsomt mange veps ved boligen og
bekjempelse skal gjennomføres, må man finne
vepsebolet og få det uskadeliggjort. For å finne ut
hvor bolet er, kan man prøve å se etter hvor veps
flyr til og fra, samt se etter bol på steder som
takutspring, loft, under terrasser og andre hulrom.
Bekjempelse av en vepsekoloni bør gjennomføres
om kvelden eller natten når alle dyrene befinner
seg i bolet. Vepsene er også mindre aggressive i
mørke og ved lavere temperaturer.
Under bekjempelsen må man beskytte seg selv
med solide, heldekkende klær og hansker som
vepsene ikke klarer å stikke igjennom. Det beste er
å bruke birøkterdrakt som gir beskyttelse for alle
kroppens deler. Alternativt kan man bruke solide
regnklær med tykke klær under, tykke hansker og
hatt med nett. Tett godt til i overgangene mellom
de ulike klesplaggene slik at åpninger til naken hud
ikke er tilgjengelig.
Bekjempelse uten kjemikalier
Man bør først vurdere om bekjempelsen kan
gjennomføres uten kjemiske insektmidler. Er bolet
fritthengende og lett tilgjengelig kan man forsiktig
tre en plastpose rundt bolet, knyte posen tett igjen
og legge den umiddelbart i en dypfryser. Vepsene
vil dø i løpet av noen timer. En alternativ metode
er å plassere en støvsugerslange nær åpningen til
bolet og støvsuge opp vepser som er på vei inn og
Bjørn Arne Rukke
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
ut av bolet. Denne metoden krever tålmodighet
siden det kan ta lang tid før alle individene har søkt
seg ut. Plasser støvsugerposen i dypfryseren når
fangsten er ferdig. Man kan gjerne benytte disse to
nevnte metodene i kombinasjon.
Bekjempelse med kjemikalier
Er det vanskelig å gjøre det som nevnes over, kan
man bruke et insektmiddel for flygende insekter til
å uskadeliggjøre et vepsebol. Husk på at
insektmidlet også kan være skadelig for deg selv.
Minimer derfor egen og andres eksponering for
middelet. Les etiketten på preparatene nøye og
bruk egnet verneutstyr mot kjemikaliene.
Et fritthengende vepsebol kan bekjempes med et
kjemisk sprøytemiddel ved at man stikker hull på
sidene i bolet og sprayer middelet inn i disse
åpningene. Ved sprøyting nedenfra og direkte opp
i inngangshullet vil giften kun nå nederste cellelag i
bolet, mens vepsene kan finne alternative utganger.
Ved en vellykket behandling vil vepsene dø relativt
raskt, og etter ca. 30 minutter kan bolet fjernes.
Vær imidlertid oppmerksom på at veps som har
vært ute under bekjempelsen, kan være svært
aggressive når de returnerer til et ødelagt eller
fraværende bol. Hold derfor de nærmeste timene
god avstand til stedet der bolet tidligere var. Det
har i den senere tiden kommet vepseskum på
markedet. Skummet påføres vepsebolet og hevdes
å være effektivt ved korrekt bruk.
Er bolet mer skjult, for eksempel nede i bakken
eller inni vegg, kan det være effektivt å bruke
insektpulver. Påfør pulver ned i eller inn i det
stedet der vepsene flyr ut og inn. Individene vil da
bringe med seg pulver inn og rundt i bolet slik at
alle vepsene til slutt kommer i kontakt med det og
dør. Det kan være nødvendig med flere påføringer
av pulver før tilstrekkelig mengde trekkes inn i
bolet. Ved bruk av pulver skal man være ekstra
varsom slik at minst mulig av stoffet trekkes inn i
boligen. Vær spesielt forsiktige med å bruke pulver
nær luftekanaler og åpne vinduer som leder inn til
kjøkkenet, der det lett kan komme i kontakt med
mat og drikke.
Bruk av feller
Er man plaget av veps mens man spiser utendørs,
og det er vanskelig eller uaktuelt å bekjempe
vepsebolet, kan man redusere antallet veps noe ved
å plassere ut flasker halvfylt med vann, litt
oppvaskmiddel og lokkemiddel som syltetøy,
fruktbiter, øl eller saft. Noen av vepsene vil havne
ned i flaskene og drukne. I næringsmiddelbedrifter
som bakerier og kjøttforetninger kan det være
Tlf. 21 07 77 00
Faks 21 07 65 31
E-post: [email protected]
Stikkeveps
Side 3 av 4
Sist oppdatert: mai 2015
effektivt å bruke lysfeller med ultrafiolett lys som
tiltrekker vepsene.
Ikke-anbefalte bekjempningstiltak
Å prøve å stenge vepsene inne i bolet ved tetting
av åpningen vil ikke fungere da vepsene raskt vil
lage en ny åpning. I verste tilfelle kan den nye
åpningen lede vepsene til mer uønskede steder som
stuer og soverom.
Noen prøver å helle bensin eller andre brennbare
væsker ned i vepsebol og tenne på. Dette er sjelden
effektivt, dessuten farlig og frarådes på det
sterkeste.
Profesjonell hjelp
Dersom man står overfor et stort vepsebol med
mange individer, bør det utvises spesiell
forsiktighet under bekjempelsen. Er man usikker
på om en selv vil klare å utføre bekjempelsen, kan
bruk av en profesjonell skadedyrbekjemper være et
godt alternativ.
Bjørn Arne Rukke
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Tlf. 21 07 77 00
Faks 21 07 65 31
E-post: [email protected]
Stikkeveps
Side 4 av 4
Sist oppdatert: mai 2015