34 MENINGER KORT SAGT Lesernes side i Byavisa. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned leserbrev, kronikker, dikt, menings-berettiget stoff etc. Meninger med personangrep må signeres med fullt navn. Intet stoff blir returnert. Send inn til [email protected] Epost merkes «kort sagt» B Y A V I S A T Ø N S B E R G 8. april 2015 Hvorfor er statlig skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll riktig? F orslag om statliggjøring av skatteoppkreveroppgaven har blitt vurdert flere ganger tidligere, og konklusjonen har vært at oppgaven fortsatt skulle forbli kommunal. Det er flere forhold som gjør at konklusjonen denne gang bør være at oppgaven overføres til Skatteetaten. E Varmen inni meg! Det er så godt å kjennde det slik. Jeg kjenner hjertet dunke raskere - varmen brer seg i kroppen. Jeg kjenner rødmen stige i ansiktet når jeg ser på deg. Jeg elsker deg! Stinemor Døde fugler En tilårskommen gubbe fra Stredet, var ikke viril så han Brede, sa ømt til sin Liv: «Døde fugler min viv, faller ikke så lett ut av redet». Tjah n helhetlig oppgaveløsning. Overføringen av oppgaven må sees i sammenheng med de øvrige endringer i oppgavene til Skatteetaten. Allerede i 2015 ble Statens Innkrevingssentral en del av etaten, som fra neste år også får ansvar for oppgaver overført fra Toll- og avgiftsetaten. En overføring fører til bedre ressursutnyttelse av det offentliges midler som går med til å løse regnskaps-, kontroll- og innkrevingsoppgaver. Det viktigste er allikevel at en overføring vil føre til vesentlige forenklinger for det offentlige, for skatteyterne og for arbeidsgiverne. De får en etat å forholde seg til for alt som gjelder skatt og avgift. Det medfører at rapportering, betaling og innkreving kan samordnes ved at alle krav sees under ett. Det fører igjen til sparte kostnader og administrasjon for næringslivet. De får også en samlet utvikling av tjenestene og én samlet serviceenhet. L ikebehandling og rettssikkerhet er viktige momenter som taler for at Skatteetaten bør løse oppgaven. Rapportering, kontroll og innkreving på en lik og ensartet måte er essensielt for å sikre betaling av skatter og avgifter til det offentlige. Likebehandling uavhengig av geografi bidrar effektivt til å sørge for like konkurransevilkår for næringslivet. E n helhetlig arbeidsgiverkontroll. I en stadig mer globalisert og digitalisert verden der næringslivet er stadig mindre stedsavhengig, må vi kunne motvirke at næringsdrivende som ønsker å drive i grenseland ikke enkelt etablerer seg i en kommune med fraværende eller minimal arbeidsgiverkontroll. Selv om det i dag foreligger en del samarbeidsordninger mellom skatteoppkrevere er det en kjensgjerning at ordningene er sårbare og vilkårlige. Ytterligere vilkårlige er de ved at de er avhengige av den enkelte kommunes økonomi. Å etablere større, robuste og mer kompetente fagmiljøer som behandler alle saker vil bidra til bedre rettssikkerhet og likebehandling. I dag bruker skatteoppkreverne samme saksbehandlingssystem som Skatteetaten. Utplukk og gjennomføring er sterkt styrt fra sentrale myndigheter. Allikevel ser vi at det kan utvikle seg ulik behandling og praksis avhengig av hvilken kommune som utfører kontrollen. S iden forrige gang spørsmålet om overføring av oppgaven har vi fått A-meldingen. Den har ført til at skatteoppkrevernes kontrollfunksjon for lønns- og trekkoppgaver samt terminoppgaver for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift har falt bort. Da gjenstår bare arbeidsgiverkontrollen. F or å få en effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og et helhetlig kontrollfokus er det viktig med sterke og robuste kontrollmiljøer. Å samle kontrollmiljøene i Skatteetaten vil styrke den samlede kontrollinnsatsen og legge godt til rette for felles prioriteringer og satsninger. E n helhetlig innkreving. Mange som skylder avgift til det offentlige, skylder gjerne flere avgifter på en gang. Forslaget innebærer en forenkling for skattytere og næringsdrivende ved at det bare blir en kreditor å forholde seg til. Det blir ett kontaktpunkt, og samordning vil legge til rette for lik behandling og reduserte gebyrkostnader. I nnkrevingsarbeidet i kommunene i dag er sterkt styrt av regelverk og retningslinjer fra Skatteetaten. Det gir lite rom for individuell behandling og skjønnsutøvelse. Ut fra de opplysninger Skatteetaten har om den enkelte er det lagt opp til differensierte innkrevingsløp. Om innkrevingsløpet skal fravikes, kreves det særskilt begrunnelse fra skatteoppkreveren. I dag er Skatteetaten faglig overordnet de kommunale skatteoppkreverne. I faglig utfordrende saker skal Skatteetaten gjennom sine innkrevingsmiljøer gi råd til skatteoppkreveren. Det er alt for stor variasjon i kommunenes bruk av bistand. Enkelte kommuner ber aldri om bistand. At de ikke har problemstillinger som krever faglig bistand er lite sannsynlig. K ommunenes innkrevingsresultat og lokalkunnskap brukes som argumenter for opprettholdelse av dagens ordning. Tallene som sammenlignes gir ikke et godt grunnlag for konklusjon. At den frivillige innbetalingen skal økes har ikke vært et mål. For arbeidsgiverordningen er den frivillige betalingen allerede på over 99 prosent. En stor del av dette er midler arbeidsgiver har trukket fra lønnen til sine ansatte og oppbevarer for skattekreditorene på skatte- trekkskonto frem til innbetaling. Arbeidsgiverne opptrer her bare som betalingsformidler for sine ansattes forskuddstrekk. E t helhetlig skatteregnskap. Et korrekt regnskap er avgjørende for at stat, fylke og kommune får overført de pengene som skal til for å løse samfunnsoppgavene. S iden forrige gang overføring ble vurdert er det innført et landsdekkende skatteregnskap der alle transaksjoner føres inn i motsetning til tidligere regnskap som bare omfattet den enkelte kommunes transaksjoner. Samfunnsmessig er det store besparelser på å løse oppgaven samlet for alle kommunene. Regnskapsføring er ikke stedsavhengig og nødvendig dialog skjer allerede i hovedsak elektronisk eller på telefon. En samlet regnskapsføring gir større sikkerhet for at oppgaven løses korrekt og at resultatet blir riktig for både innbyggere, bedrifter og de offentlige skattekreditorene. F oreningene i Skatteetaten står sammen i et ønske om å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Vi ønsker en sterk etat som bidrar til finansiering av offentlige goder og som står sterkt i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Overføring av skatteoppkrevingen er et langt skritt i riktig retning! INGRID SØLBERG Leder NTL Skatt VIBEKE AASEN ERIKSRU Leder Skatteetatens Juristforening ØIVIND ERIKSEN Leder Skatterevisorenes Forening PER MAGNAR STAVLAND Leder Skatteetatens Landsforbund KUNNGJØRINGER Fagskolen i Vestfold Gratis fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg. Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Vestfold Gratis fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Automatisering, elektronikk, elkraft. Er du helsefagarbeider, hjelpepleier, aktivitør eller har tilsvarende bakgrunn? Fagskolen i Vestfold starter nytt kull med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg 24. august 2015. Studiet går på deltid over to år, med en skoledag og en veiledningsdag pr uke. Har du relevant fagbrev eller praksis innen elektrofag kan du søke toårig fagskoleutdanning på hel- eller deltid. For mer informasjon se skolens nettsider www.fiv.no Er du helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider eller har tilsvarende bakgrunn? Fagskolen i Vestfold starter nytt kull med fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid 24.august 2015. Studiet går på deltid over to år, med en skoledag og en veiledningsdag pr uke. Søknadsfrist: 15.april 2015 Søknadsfrist 15. april Søknadsfrist: 15.april 2015 Finn mer informasjon og søknadsskjema på http://www.fiv.no/ el. kontakt avd.leder Agnes Brønstad, mob: 922 82 401, epost: [email protected]. Tlf 33079000 [email protected] Finn mer informasjon og søknadsskjema på http://www.fiv.no/ el. kontakt avd.leder Agnes Brønstad, mob: 922 82 401, epost: [email protected].