Biopsykososial utvikling hos barn og unge
Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS Eller kanskje bare….. • «The selfies!» Vrimletorget 2015 Begynnelsen… https://www.youtube.com/watch ?v=KfYw4EldCUE Vrimletorget 2015 Og så blir det kanskje slik etter hvert? Vrimletorget 2015 Eller slik… Vrimletorget 2015 Plan for dagen • Jeg skal snakke • Dere skal høre på • Og så skal dere få gjøre noe småtteri • https://www.youtube.com/watch?v=_4IRMYuE1hI Vrimletorget 2015 • Ifølge WHO er vi ungdommer fra vi er 10‐24 år. Vrimletorget 2015 «Det er farlig å være ung» • Vi er 3 ganger mer utsatt for alvorlig skade eller død i løpet av ungdomstiden, enn vi var som barn, eller som vi vil være i voksen alder. Dette henger sammen med hvordan hjernen utvikler seg i denne perioden. • På samme tid er ungdommer både friskere og sunnere enn barn og voksne er. Immunforsvaret øker, de tåler bedre kulde og varme, de blir sterkere, tempo og årvåkenhet blir raskere og mer fokusert. * Vrimletorget 2015 Puberteten, seksualitetens og ungdomsårenes timing. • For 100 år siden var avstanden mellom starten på ungdomsårene og voksenansvaret svært kort, kanskje bare noen få år. Puberteten hos jenter inntraff rundt 15-16 årsalderen og få år senere ble de ansett som voksne og fikk barn. * • Nå er det langt lenger mellom puberteten og «slutten på ungdomstiden», det er heller ikke et tydelig sluttpunkt. Pubertet hos jenter kan nå starte før tenårene, og mange etablerer seg ikke før de er i slutten av 20 årene. Vrimletorget 2015 Puberteten, seksualitetens og ungdomsårenes timing. • Vi trekker oss unna våre foreldre og er mer og mer med våre jevnaldrende og prøver å gjøre ting på nye måter. Dette er viktig fordi det er en trygghet i å være flere når vi skal «forlate redet»* • Man gjenfinner en slags ungdomsalder hos flere arter enn mennesket, hos hunder, katter, papegøyer etc. , noe som kan tyde på at denne perioden i livet er noe som er genetisk innkodet i oss. Vrimletorget 2015 Pubertetsutvikling og vekst hos jenter • Vekstspurt med topp rundt 12 år. Avtar når menstruasjonen oppstår. • Fettprosent hos jenter øker, mens den minsker hos gutter • Endringer i kroppsfasong og fettprosent kan bli mistolket av jenter som tror de holder på å bli overvektige (risiko for spiseproblemer) Vrimletorget 2015 Pubertetsutvikling og vekst hos gutter • Starter i gjennomsnitt 2 år senere enn hos jenter. • Vekstspurt med gjennomsnittstopp rundt 14 år • Utvikling muskelmasse og styrke etter at vekstspurten har nådd toppen Vrimletorget 2015 Fysisk utvikling er ikke alltid i takt med psykologisk utvikling • En ungdom som går tidlig i pubertet er ikke nødvendigvis mer moden enn den som går senere inn i puberteten. De som går tidlig i pubertet: • -Større risiko for mentale vansker (depresjon) • -Tidligere seksuell aktiv • -Større risiko for eksperimentell atferd ( f. eks utprøving av rus) • -Oftere skoleproblemer • -Større risiko for å få et forstyrret kroppsbilde Vrimletorget 2015 Siegels håndmodell av hjernen forklart av Dag Nordanger • https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c Vrimletorget 2015 En håndmodell av hjernen • • • • • • • Legg tommelen inn i håndflaten. Legg alle de andre fingrene over tommelen. VIPS: Du har en håndmodell av hjernen. Den høyeste delen av hjernen, representert av fingrene dine, er rett under den delen av hodet som håret ditt dekker. Denne delen kalles cortex, eller hjernebarken. Bevissthet kommer delvis fra det som skjer i cortex. Dersom du løfter fingrene, så ser du tommelen under dem. Denne representerer det limbiske området som skaper emosjoner. Dette området styrer bla hva som motiverer oss, hvordan vi fokuserer vår oppmerksomhet, og hvordan vi husker ting. Løft opp tommelen og du finner i håndflaten det laveste og eldste området i hjernen, hjernestammen. Dette området er ansvarlig for å holde oss våkne, eller lar oss få sove. Denne delen kan samhandle med tommelregionen over den (det limbiske området), for å skape tilstander som redsel eller sinne. *** Hjernen i seg selv sitter på toppen av ryggmargen, som representeres av håndleddet. Det som ikke er representert her direkte, er cerebellum, som er like bak det limbiske området og som er viktig for å balansere kroppens bevegelser og å balansere interaksjonen mellom våre tanker og handlinger. Vrimletorget 2015 Vrimletorget 2015 Fire store endringer i oppførsel i løpet av ungdomstiden: • Det skjer fundamentale endringer i ulike «kretser» i hjernen, som påvirker hvordan ungdommer søker belønning i å prøve nye ting, knytter seg til sine jevnaldrende på nye måter, føler mer intense følelser og gjør opprør mot det bestående for å skape nye måter å være på i verden. • • • • 1. Nyhetssøking 2. Sosialt engasjement 3. Økt emosjonell intensitet 4. Kreativ utforsking . Vrimletorget 2015 Nyhetssøking • Nyhetssøking skyldes økt drift etter belønninger. Å trekke seg unna det bestående er en grunnleggende måte å skape seg nye erfaringer på. • Det å søke nye erfaringer er belønnende ettersom det fyller en med følelsen av eventyr/spenning, noe som igjen danner erfaringer, og kan påvirke hvordan vi tenker, tror og oppfatter ting. • + Ser nye måter å gjøre ting på. • ÷ Legger for mye vekt på spenningen og undervurderer risiko. Tenker ikke over konsekvensene. Vrimletorget 2015 Nyhetssøking Vrimletorget 2015 Sosialt engasjement • Sosialt engasjement øker samhørighet med jevnaldrende og skaper nye vennskap • + Utvikling av støttende relasjoner er bevist å være de beste prediktorene for velvære, et langt liv og fornøydhet (lykke) gjennom livsløpet. • ÷ Ungdommer som isolerer seg fra foreldre og andre voksne omgitt bare av andre ungdommer har en økt risikoatferd. Total avvisning av voksne og voksen kunnskap øker denne risikoen. Vrimletorget 2015 Sosialt Engasjement Vrimletorget 2015 Økt emosjonell intensitet + Kan være fylt av en følelse av energi og livslyst som gir en sprudlende glede over å være til stede i verden. ÷ Kan føre til impulsivitet og humørsvingninger Vrimletorget 2015 Økt emosjonell intensitet • Fra familiens side, kan en emosjonell intensitet og sosial påvirkning bli ganske så forstyrrende. • Hvis du lager håndmodellen igjen og så løfter opp fingrene, så kan du se hvordan vi anatomisk sett kan se hvordan vi kan miste deler av frontallappene sin samlende rolle. • Uten den beroligende funksjonen til denne delen av hjernen, kan plutselige utbrudd av «limbisk lava» oppstå, som respons på noe som skjer i omgivelsene eller i en selv, og de eldgamle reaksjonene fight, flight, freeze or faint kan oppstå. • Siden cortex er senter for bevisstheten, kan disse lavere hjerneområdene bli aktive uten at vi er bevisst om det !!! Og BANG! Så kommer det noen reaksjoner vi ikke engang visste drev og kokte inni oss Vrimletorget 2015 Kreativ utforskning • En ungdoms nye tenkemåte og abstrakte resonnering gjør ham/henne i stand til å stille spørsmål ved det bestående; Å angripe problemer ved å anvende strategier der han/hun «tenker utenfor boksen» + Forebygge/minimere følelsen av stillstand som man kan oppleve som voksen, dersom man klarer å fortsette å tenke at det «ordinære er ekstraordinært». ÷ Å lete etter meningen med livet i løpet av tenårene kan føre til identitetskriser, sårbarhet for press fra jevnaldrende og manglede retning og hensikt. Vrimletorget 2015 • https://www.youtube.com/watch?v=peE3MC _Kc0I Vrimletorget 2015 Trekker seg unna • Å trekke seg unna de voksne synes å være innebygd i våre gener. - På den ene siden kan det få ungdommer til å gjøre ting de ikke skulle ha gjort (kjøre altfor fort). - På den annen side kan det føre til nytenkning som har et stort potensial og er en sterk konstruktiv kraft (Facebookgrunder Mark Zuckerberg ). • Med dagens energikrise, miljøendringer, overpopulasjon, krig, fattigdom etc., så trenger vi dem som kan tenke nytt for å skape bærekraftige måter å leve på. Vrimletorget 2015 «Da jeg var en gutt på 14, var min far så uvitende at jeg knapt orket å ha ham rundt meg. Da jeg var 21, ble jeg overrasket over hvor mye han hadde lært på 7 år…» Mark Twain Vrimletorget 2015 Å passe inn • Ungdomsårene er en tid fylt av usikkerhet fra naturens side fordi det er en stor overgangsperiode. Vi beveger oss fra familiehjemmets relative sikkerhet og ut i verden. • Derfor er det viktig å være en del av en ungdomsgruppe, der du får selskap i denne overgangsperioden, så vel som at det er en trygghet i antall: Angriperne vil skremmes av en stor gruppe og du kan gjemme deg i massen. • Det er en grunn, av mange, for hvorfor det for ungdommer kan være så viktig å passe inn – det er en evolusjonær overlevelsesevne. • https://www.youtube.com/watch?v=GrWwQZPZaMs Vrimletorget 2015 • Siste del…. Ungdomshjernen Vrimletorget 2015 Ungdomshjernen og dopamin • Hjernen er en samling celler som kommuniserer med hverandre ved hjelp av kjemikalier kalt nevrotransmittere. • I løpet av ungdomsårene skjer det en økning i aktiviteten til de nettverkene som bruker dopamin – en nevrotransmitter som er sentral i å skape vårt behov for belønning. • Det skjer en økt dopaminfrigjøring tidlig i ungdomsårene som når en topp midt i ungdomsårene og får ungdommer til å sirkle seg inn på spennende (og kanskje farefylte) opplevelser. Det kan også få dem til å fokusere utelukkende på de positive belønningene, mens de ikke legger merke til/bryr seg om den potensielle risikoen. Vrimletorget 2015 Ungdomshjernen fortsetter • Hjernens økte behov for belønning viser seg på tre måter: 1. Økt impulsivitet – handler uten å tenke seg om . 2. Mer sårbar/mottagelig for avhengighet. 3. Hyperrasjonalitet Vrimletorget 2015 Impulsivitet • Livet leves med gasspedalen inne og bremsene koblet av. Kan være ganske stressende. • Dersom vi tar en pause, så blir vi kanskje i stand til å reflektere over om det finnes andre måter å gjøre ting på – dette krever energi – så best å la være! * Vrimletorget 2015 Avhengighet • All atferd og stoffer som er avhengighetsskapende involverer frigjøring av dopamin. • Som ungdommer er det ikke bare mer sannsynlig at vi eksperimenterer med nye erfaringer, vi er også mer tilbøyelig til å respondere med en robust dopaminfrigjøring som for noen kan bli en del av en avhengig sirkel. Vrimletorget 2015 Hyperrasjonalitet • Hvordan vi tenker på bokstavelige, konkrete måter. • Undersøker kun situasjonens fakta, men overser det store bildet (setting/kontekst). På denne måten kan ungdommer vektlegge fordelene mer enn de potensielle farene ved en handling. Vrimletorget 2015 Hyperrasjonalitet Vrimletorget 2015 • Forskning tyder på at risikoatferd i ungdomsårene har mindre å gjøre med hormonelle ubalanser å gjøre, enn med endringer i hjernens dopaminbelønningssystem å gjøre.* • Kombinerer man dette med en hjerneoppbygging som støtter hyperrasjonelle avgjørelser, så kan det innimellom bli tatt noen dårlige beslutninger. Vrimletorget 2015 Integrasjon Hjernen endrer seg på 2 viktige måter i ungdomsårene. Disse endringene gjør at hjernen blir mer samordnet og koordinert. • 1. Pruning (luking) • 2. Myelin Vrimletorget 2015 Integrere hjernen -Use it or loose it! • 1. Den reduserer antall hjerneceller (neuroner) og deres forbindelser (synapser) Denne prosessen kalles «pruning» (luking). Den synes å være genetisk kontrollert, og skapes av erfaring og intensiveres ved stress.* • Så dersom du vil utvikle en musikalsk evne, så er det lurt å begynne før ungdomsårene setter inn! Vrimletorget 2015 Noen tåler ikke all denne lukingen • Lukingen kan i noen tilfeller avdekke potensielle problemer. Dette er en av årsakene til at det i ungdomstiden er en oppblomstring av helseutfordringer, som depresjon, bipolar lidelse, eller tankevansker som schizofreni. • Dersom det er noen sårbarhet i hjernens utrustning, så kan ungdomstiden avdekke disse pga nedskjæring av eksisterende, men utilstrekkelige antall neuroner og deres forbindelser. En slik sårbarhet kan ha mange årsaker, fra genetikk til toksisk påvirkning, til fiendtlige barndomsopplevelser, som misbruk eller neglekt. • Dersom det er mye stress, kan det bli mer intens luking og flere av de kretsløpene som er i risiko kan risikere å bli redusert i antall og effektivitet. • Det man undersøker i forskning nå, er hvordan luking intensivert av stress kan skape utilstrekkelige forbindelser i hjernen. Vrimletorget 2015 Myelin • • • Den andre måten hjernen utvikler seg på, er at det legges på et lag «myelin», et slags laken som dekker membranene langs neuroner som er knyttet sammen. Myelinet gjør at de elektriske signalene mellom neuronene går fortere og mer synkronisert. Ettersom vi lærer spesifikke evner og tilegner oss kunnskap, så utvikler vi nye forbindelser. Så snart vi har etablert disse nye synaptiske forbindelsene, så kan det legges ned myelin som gjør at kretsene fyrer raskere, mer koordinert og mer effektivt. Vrimletorget 2015 • Jenter og gutter gjennomgår luking og myelinisering i ulike regioner til ulike tidspunkt. • Men; selv om veien kan være forskjellig, så er som oftest prosessen ganske lik. Vrimletorget 2015 Oppsummering • Så: Gjør det du vil, gjør gode ting, reis ut-kom hjem igjen. Opplev, krangle-bli venner igjen, spis, le, vær sammen og nyt. • Ungdomstiden er en fase vi alle må gjennom.* Vrimletorget 2015 Takk for meg Vrimletorget 2015 https://www.youtube.com/watch?v=Q UXEPZaUWcA Vrimletorget 2015 Vrimletorget 2015 Åtte råd til ferske tenåringsforeldre • 1. Snakk med andre foreldre, ikke nødvendigvis for å sette felles mål og grenser, men for å vite hvordan landskapet rundt ungdommen din ser ut • 2. Hjelp ungdommen til å tenke gjennom egne grenser, helst før situasjonen er der. • 3. Vis at du bryr deg om tenåringen din. • 4. Sett tydelige grenser – vis omsorg. • 5. Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år. • 6. Husk at det aldri er sånn at alle andre får lov. • 7. La ungdommene få ha sin egen sfære som du ikke er en del av. • 8. Og husk: Ungdomstiden er en fin reise, vær gode veiledere og bli med. Vrimletorget 2015 Kronisk syke • Kronisk sykdom defineres som helseproblemer som krever pågående behandling over flere år. • 90% av ungdommer med en kronisk sykdom blir unge voksne (>20 år) • Det har betydning om tilstanden er synlig eller ikke. * • Langvarig sykdom med opplevelse av lite kontroll og mestring truer opplevelse av selvbestemmelse og uavhengighet Vrimletorget 2015 Vrimletorget 2015 Identitet som syk • Kan passivisere, gir fra seg ansvar, lar andre ordne opp • Synliggjøre at er så mye mer. Først og fremst ungdom med ressurser og utfordringer, men også med en kronisk sykdom de må håndtere. Viktig å finne plass til begge deler. Vrimletorget 2015 Vær så snill: Hør etter!!! • • • • • • • • • • • • Barn gjør som foreldrene sier Voksne gjør som legen sier (?) Ungdommen gjør bare det de selv vil og forstår meningen med! Følger ikke nødvendigvis helsefaglige råd Eksperimenterer med medisinene Føler seg ofte ikke hørt Aktiv lytteteknikk (forsøke å prate mindre!) – Kan lettere forstå ungdommens handling Hjelpe ungdom fra å forflytte seg fra en foreldrestyrt behandling til en selvstyrt behandling. – Våre råd er basert på frivillighet hos mottageren. Det er faktisk lov å stelle svært dårlig med sin egen helse i Norge Vrimletorget 2015 Hva ønsker ungdommen? • Saklig informasjon (om f. eks konsekvenser) • Forenkling (gjør det mulig å følge opp) • Fokus (på ungdommens egne forslag til løsninger og ungdommens egen styrke) • Ikke masing eller påføring av skyldfølelse eller argumentering. Da lukkes alle ører og vilje til endring • Når jeg blir fortalt ”du må gjøre sånn” blir det bare mas som jeg ikke orker å ta stilling til. Mas fungerer ikke, jeg må bli forklart hvorfor” Vrimletorget 2015 Å være fagperson • Vi fokuserer på det som ungdom minst av alt ønsker å ha fokus på – det som gjør dem annerledes, avhengige og usikre • Vi skal gjøre ungdommen i stand til å ta ansvar for egen helse • Vi må ikke redusere dem til mottagere. De vil være avsendere og bli hørt! Vrimletorget 2015
© Copyright 2024