Biopsykososial utvikling hos barn og unge

Biopsykososial utvikling hos barn
og unge
WORK IN PROGRESS
Eller kanskje bare…..
• «The selfies!»
Vrimletorget 2015
Begynnelsen…
https://www.youtube.com/watch
?v=KfYw4EldCUE
Vrimletorget 2015
Og så blir det kanskje slik etter hvert?
Vrimletorget 2015
Eller slik…
Vrimletorget 2015
Plan for dagen
• Jeg skal snakke
• Dere skal høre på
• Og så skal dere få gjøre noe småtteri
•
https://www.youtube.com/watch?v=_4IRMYuE1hI
Vrimletorget 2015
• Ifølge WHO er vi ungdommer fra vi er 10‐24
år.
Vrimletorget 2015
«Det er farlig å være ung»
• Vi er 3 ganger mer utsatt for alvorlig skade eller død i
løpet av ungdomstiden, enn vi var som barn, eller som
vi vil være i voksen alder. Dette henger sammen med
hvordan hjernen utvikler seg i denne perioden.
• På samme tid er ungdommer både friskere og sunnere
enn barn og voksne er. Immunforsvaret øker, de tåler
bedre kulde og varme, de blir sterkere, tempo og
årvåkenhet blir raskere og mer fokusert. *
Vrimletorget 2015
Puberteten, seksualitetens og ungdomsårenes
timing.
• For 100 år siden var avstanden mellom starten på
ungdomsårene og voksenansvaret svært kort,
kanskje bare noen få år. Puberteten hos jenter
inntraff rundt 15-16 årsalderen og få år senere
ble de ansett som voksne og fikk barn. *
• Nå er det langt lenger mellom puberteten og
«slutten på ungdomstiden», det er heller ikke et
tydelig sluttpunkt. Pubertet hos jenter kan nå
starte før tenårene, og mange etablerer seg ikke
før de er i slutten av 20 årene.
Vrimletorget 2015
Puberteten, seksualitetens og ungdomsårenes
timing.
• Vi trekker oss unna våre foreldre og er mer og
mer med våre jevnaldrende og prøver å gjøre ting
på nye måter. Dette er viktig fordi det er en
trygghet i å være flere når vi skal «forlate redet»*
• Man gjenfinner en slags ungdomsalder hos flere
arter enn mennesket, hos hunder, katter,
papegøyer etc. , noe som kan tyde på at denne
perioden i livet er noe som er genetisk innkodet i
oss.
Vrimletorget 2015
Pubertetsutvikling og vekst hos jenter
• Vekstspurt med topp rundt 12 år. Avtar når
menstruasjonen oppstår.
• Fettprosent hos jenter øker, mens den minsker
hos gutter
• Endringer i kroppsfasong og fettprosent kan
bli mistolket av jenter som tror de holder på å
bli overvektige (risiko for spiseproblemer)
Vrimletorget 2015
Pubertetsutvikling og vekst hos gutter
• Starter i gjennomsnitt 2 år senere enn hos
jenter.
• Vekstspurt med gjennomsnittstopp rundt 14
år
• Utvikling muskelmasse og styrke etter at
vekstspurten har nådd toppen
Vrimletorget 2015
Fysisk utvikling er ikke alltid i takt med
psykologisk utvikling
• En ungdom som går tidlig i pubertet er ikke
nødvendigvis mer moden enn den som går senere inn i
puberteten.
De som går tidlig i pubertet:
• -Større risiko for mentale vansker (depresjon)
• -Tidligere seksuell aktiv
• -Større risiko for eksperimentell atferd ( f. eks utprøving
av rus)
• -Oftere skoleproblemer
• -Større risiko for å få et forstyrret kroppsbilde
Vrimletorget 2015
Siegels håndmodell av hjernen forklart
av Dag Nordanger
• https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c
Vrimletorget 2015
En håndmodell av hjernen
•
•
•
•
•
•
•
Legg tommelen inn i håndflaten.
Legg alle de andre fingrene over tommelen.
VIPS: Du har en håndmodell av hjernen.
Den høyeste delen av hjernen, representert av fingrene dine, er rett under den delen av hodet som
håret ditt dekker. Denne delen kalles cortex, eller hjernebarken. Bevissthet kommer delvis fra det
som skjer i cortex.
Dersom du løfter fingrene, så ser du tommelen under dem. Denne representerer det limbiske
området som skaper emosjoner. Dette området styrer bla hva som motiverer oss, hvordan vi
fokuserer vår oppmerksomhet, og hvordan vi husker ting.
Løft opp tommelen og du finner i håndflaten det laveste og eldste området i hjernen,
hjernestammen. Dette området er ansvarlig for å holde oss våkne, eller lar oss få sove. Denne delen
kan samhandle med tommelregionen over den (det limbiske området), for å skape tilstander som
redsel eller sinne. ***
Hjernen i seg selv sitter på toppen av ryggmargen, som representeres av håndleddet. Det som ikke
er representert her direkte, er cerebellum, som er like bak det limbiske området og som er viktig
for å balansere kroppens bevegelser og å balansere interaksjonen mellom våre tanker og
handlinger.
Vrimletorget 2015
Vrimletorget 2015
Fire store endringer i oppførsel i løpet
av ungdomstiden:
• Det skjer fundamentale endringer i ulike «kretser» i
hjernen, som påvirker hvordan ungdommer søker
belønning i å prøve nye ting, knytter seg til sine
jevnaldrende på nye måter, føler mer intense følelser
og gjør opprør mot det bestående for å skape nye
måter å være på i verden.
•
•
•
•
1. Nyhetssøking
2. Sosialt engasjement
3. Økt emosjonell intensitet
4. Kreativ utforsking
.
Vrimletorget 2015
Nyhetssøking
• Nyhetssøking skyldes økt drift etter belønninger. Å trekke
seg unna det bestående er en grunnleggende måte å skape
seg nye erfaringer på.
• Det å søke nye erfaringer er belønnende ettersom det fyller
en med følelsen av eventyr/spenning, noe som igjen
danner erfaringer, og kan påvirke hvordan vi tenker, tror og
oppfatter ting.
• + Ser nye måter å gjøre ting på.
• ÷ Legger for mye vekt på spenningen og undervurderer
risiko. Tenker ikke over konsekvensene.
Vrimletorget 2015
Nyhetssøking
Vrimletorget 2015
Sosialt engasjement
• Sosialt engasjement øker samhørighet med
jevnaldrende og skaper nye vennskap
• + Utvikling av støttende relasjoner er bevist å
være de beste prediktorene for velvære, et langt
liv og fornøydhet (lykke) gjennom livsløpet.
• ÷ Ungdommer som isolerer seg fra foreldre og
andre voksne omgitt bare av andre ungdommer
har en økt risikoatferd. Total avvisning av voksne
og voksen kunnskap øker denne risikoen.
Vrimletorget 2015
Sosialt Engasjement
Vrimletorget 2015
Økt emosjonell intensitet
+ Kan være fylt av en følelse av energi og livslyst
som gir en sprudlende glede over å være til
stede i verden.
÷ Kan føre til impulsivitet og humørsvingninger
Vrimletorget 2015
Økt emosjonell intensitet
• Fra familiens side, kan en emosjonell intensitet og sosial påvirkning
bli ganske så forstyrrende.
• Hvis du lager håndmodellen igjen og så løfter opp fingrene, så kan
du se hvordan vi anatomisk sett kan se hvordan vi kan miste deler
av frontallappene sin samlende rolle.
• Uten den beroligende funksjonen til denne delen av hjernen, kan
plutselige utbrudd av «limbisk lava» oppstå, som respons på noe
som skjer i omgivelsene eller i en selv, og de eldgamle reaksjonene
fight, flight, freeze or faint kan oppstå.
• Siden cortex er senter for bevisstheten, kan disse lavere
hjerneområdene bli aktive uten at vi er bevisst om det !!! Og BANG!
Så kommer det noen reaksjoner vi ikke engang visste drev og kokte
inni oss
Vrimletorget 2015
Kreativ utforskning
• En ungdoms nye tenkemåte og abstrakte resonnering
gjør ham/henne i stand til å stille spørsmål ved det
bestående; Å angripe problemer ved å anvende
strategier der han/hun «tenker utenfor boksen»
+ Forebygge/minimere følelsen av stillstand som man kan
oppleve som voksen, dersom man klarer å fortsette å
tenke at det «ordinære er ekstraordinært».
÷ Å lete etter meningen med livet i løpet av tenårene kan
føre til identitetskriser, sårbarhet for press fra
jevnaldrende og manglede retning og hensikt.
Vrimletorget 2015
• https://www.youtube.com/watch?v=peE3MC
_Kc0I
Vrimletorget 2015
Trekker seg unna
• Å trekke seg unna de voksne synes å være
innebygd i våre gener.
- På den ene siden kan det få ungdommer til å
gjøre ting de ikke skulle ha gjort (kjøre altfor fort).
- På den annen side kan det føre til nytenkning som
har et stort potensial og er en sterk konstruktiv
kraft (Facebookgrunder Mark Zuckerberg ).
• Med dagens energikrise, miljøendringer,
overpopulasjon, krig, fattigdom etc., så trenger vi
dem som kan tenke nytt for å skape bærekraftige
måter å leve på.
Vrimletorget 2015
«Da jeg var en gutt på 14, var min far så
uvitende at jeg knapt orket å ha ham rundt meg.
Da jeg var 21, ble jeg overrasket over hvor mye
han hadde lært på 7 år…»
Mark Twain
Vrimletorget 2015
Å passe inn
• Ungdomsårene er en tid fylt av usikkerhet fra naturens side
fordi det er en stor overgangsperiode. Vi beveger oss fra
familiehjemmets relative sikkerhet og ut i verden.
• Derfor er det viktig å være en del av en ungdomsgruppe,
der du får selskap i denne overgangsperioden, så vel som at
det er en trygghet i antall: Angriperne vil skremmes av en
stor gruppe og du kan gjemme deg i massen.
• Det er en grunn, av mange, for hvorfor det for ungdommer
kan være så viktig å passe inn – det er en evolusjonær
overlevelsesevne.
• https://www.youtube.com/watch?v=GrWwQZPZaMs
Vrimletorget 2015
• Siste del….
Ungdomshjernen
Vrimletorget 2015
Ungdomshjernen og dopamin
• Hjernen er en samling celler som kommuniserer med
hverandre ved hjelp av kjemikalier kalt nevrotransmittere.
• I løpet av ungdomsårene skjer det en økning i aktiviteten til de
nettverkene som bruker dopamin – en nevrotransmitter som
er sentral i å skape vårt behov for belønning.
• Det skjer en økt dopaminfrigjøring tidlig i ungdomsårene som
når en topp midt i ungdomsårene og får ungdommer til å
sirkle seg inn på spennende (og kanskje farefylte) opplevelser.
Det kan også få dem til å fokusere utelukkende på de positive
belønningene, mens de ikke legger merke til/bryr seg om den
potensielle risikoen.
Vrimletorget 2015
Ungdomshjernen fortsetter
• Hjernens økte behov for belønning viser seg
på tre måter:
1. Økt impulsivitet – handler uten å tenke seg
om .
2. Mer sårbar/mottagelig for avhengighet.
3. Hyperrasjonalitet
Vrimletorget 2015
Impulsivitet
• Livet leves med gasspedalen inne og
bremsene koblet av. Kan være ganske
stressende.
• Dersom vi tar en pause, så blir vi kanskje i
stand til å reflektere over om det finnes andre
måter å gjøre ting på – dette krever energi –
så best å la være! *
Vrimletorget 2015
Avhengighet
• All atferd og stoffer som er
avhengighetsskapende involverer frigjøring av
dopamin.
• Som ungdommer er det ikke bare mer
sannsynlig at vi eksperimenterer med nye
erfaringer, vi er også mer tilbøyelig til å
respondere med en robust dopaminfrigjøring
som for noen kan bli en del av en avhengig
sirkel.
Vrimletorget 2015
Hyperrasjonalitet
• Hvordan vi tenker på bokstavelige, konkrete
måter.
• Undersøker kun situasjonens fakta, men
overser det store bildet (setting/kontekst). På
denne måten kan ungdommer vektlegge
fordelene mer enn de potensielle farene ved
en handling.
Vrimletorget 2015
Hyperrasjonalitet
Vrimletorget 2015
• Forskning tyder på at risikoatferd i
ungdomsårene har mindre å gjøre med
hormonelle ubalanser å gjøre, enn med
endringer i hjernens
dopaminbelønningssystem å gjøre.*
• Kombinerer man dette med en
hjerneoppbygging som støtter hyperrasjonelle
avgjørelser, så kan det innimellom bli tatt
noen dårlige beslutninger.
Vrimletorget 2015
Integrasjon
Hjernen endrer seg på 2 viktige måter i
ungdomsårene. Disse endringene gjør at
hjernen blir mer samordnet og koordinert.
• 1. Pruning (luking)
• 2. Myelin
Vrimletorget 2015
Integrere hjernen
-Use it or loose it!
• 1. Den reduserer antall hjerneceller
(neuroner) og deres forbindelser
(synapser) Denne prosessen kalles
«pruning» (luking). Den synes å være
genetisk kontrollert, og skapes av
erfaring og intensiveres ved stress.*
• Så dersom du vil utvikle en
musikalsk evne, så er det lurt å
begynne før ungdomsårene setter
inn!
Vrimletorget 2015
Noen tåler ikke all denne lukingen
• Lukingen kan i noen tilfeller avdekke potensielle problemer. Dette
er en av årsakene til at det i ungdomstiden er en oppblomstring av
helseutfordringer, som depresjon, bipolar lidelse, eller tankevansker
som schizofreni.
• Dersom det er noen sårbarhet i hjernens utrustning, så kan
ungdomstiden avdekke disse pga nedskjæring av eksisterende, men
utilstrekkelige antall neuroner og deres forbindelser. En slik
sårbarhet kan ha mange årsaker, fra genetikk til toksisk påvirkning,
til fiendtlige barndomsopplevelser, som misbruk eller neglekt.
• Dersom det er mye stress, kan det bli mer intens luking og flere av
de kretsløpene som er i risiko kan risikere å bli redusert i antall og
effektivitet.
• Det man undersøker i forskning nå, er hvordan luking intensivert av
stress kan skape utilstrekkelige forbindelser i hjernen.
Vrimletorget 2015
Myelin
•
•
•
Den andre måten hjernen utvikler
seg på, er at det legges på et lag
«myelin», et slags laken som dekker
membranene langs neuroner som
er knyttet sammen.
Myelinet gjør at de elektriske
signalene mellom neuronene går
fortere og mer synkronisert.
Ettersom vi lærer spesifikke evner
og tilegner oss kunnskap, så
utvikler vi nye forbindelser. Så snart
vi har etablert disse nye synaptiske
forbindelsene, så kan det legges
ned myelin som gjør at kretsene
fyrer raskere, mer koordinert og
mer effektivt.
Vrimletorget 2015
• Jenter og gutter gjennomgår luking og
myelinisering i ulike regioner til ulike
tidspunkt.
• Men; selv om veien kan være forskjellig, så er
som oftest prosessen ganske lik.
Vrimletorget 2015
Oppsummering
• Så: Gjør det du vil, gjør gode ting, reis ut-kom
hjem igjen. Opplev, krangle-bli venner igjen,
spis, le, vær sammen og nyt.
• Ungdomstiden er en fase vi alle må gjennom.*
Vrimletorget 2015
Takk for meg
Vrimletorget 2015
https://www.youtube.com/watch?v=Q
UXEPZaUWcA
Vrimletorget 2015
Vrimletorget 2015
Åtte råd til ferske tenåringsforeldre
• 1. Snakk med andre foreldre, ikke nødvendigvis for å sette felles mål
og grenser, men for å vite hvordan landskapet rundt ungdommen
din ser ut
• 2. Hjelp ungdommen til å tenke gjennom egne grenser, helst før
situasjonen er der.
• 3. Vis at du bryr deg om tenåringen din.
• 4. Sett tydelige grenser – vis omsorg.
• 5. Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år.
• 6. Husk at det aldri er sånn at alle andre får lov.
• 7. La ungdommene få ha sin egen sfære som du ikke er en del av.
• 8. Og husk: Ungdomstiden er en fin reise, vær gode veiledere og bli
med.
Vrimletorget 2015
Kronisk syke
• Kronisk sykdom defineres som helseproblemer
som krever pågående behandling over flere år.
• 90% av ungdommer med en kronisk sykdom
blir unge voksne (>20 år)
• Det har betydning om tilstanden er synlig eller
ikke. *
• Langvarig sykdom med opplevelse av lite
kontroll og mestring truer opplevelse av
selvbestemmelse og uavhengighet
Vrimletorget 2015
Vrimletorget 2015
Identitet som syk
• Kan passivisere, gir fra seg ansvar, lar andre
ordne opp
• Synliggjøre at er så mye mer. Først og fremst
ungdom med ressurser og utfordringer, men
også med en kronisk sykdom de må håndtere.
Viktig å finne plass til begge deler.
Vrimletorget 2015
Vær så snill: Hør etter!!!
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Barn gjør som foreldrene sier
Voksne gjør som legen sier (?)
Ungdommen gjør bare det de selv vil og forstår meningen med!
Følger ikke nødvendigvis helsefaglige råd
Eksperimenterer med medisinene
Føler seg ofte ikke hørt
Aktiv lytteteknikk (forsøke å prate mindre!)
– Kan lettere forstå ungdommens handling
Hjelpe ungdom fra å forflytte seg fra en foreldrestyrt behandling til en
selvstyrt behandling.
– Våre råd er basert på frivillighet hos mottageren. Det er faktisk lov å
stelle svært dårlig med sin egen helse i Norge
Vrimletorget 2015
Hva ønsker ungdommen?
• Saklig informasjon (om f. eks konsekvenser)
• Forenkling (gjør det mulig å følge opp)
• Fokus (på ungdommens egne forslag til løsninger
og ungdommens egen styrke)
• Ikke masing eller påføring av skyldfølelse eller
argumentering. Da lukkes alle ører og vilje til
endring
• Når jeg blir fortalt ”du må gjøre sånn” blir det
bare mas som jeg ikke orker å ta stilling til. Mas
fungerer ikke, jeg må bli forklart hvorfor”
Vrimletorget 2015
Å være fagperson
• Vi fokuserer på det som ungdom minst av alt
ønsker å ha fokus på – det som gjør dem
annerledes, avhengige og usikre
• Vi skal gjøre ungdommen i stand til å ta ansvar
for egen helse
• Vi må ikke redusere dem til mottagere. De vil
være avsendere og bli hørt!
Vrimletorget 2015