Hva er MS? Diagnose Multippel Sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdomi sentralnervesystemet (hjerne / ryggmarg). Betennelsen medfører skade av myelin (nervetråd-isolasjon),og i noen grad skade av akson (nervetråd) i de områdene som rammes. Betennelsens lokalisasjon i sentralnervesystemet avgjør hvilke symptomer som oppstår. Skaden som oppstår kan leges spontant med nydannelse av myelin og dannelse av arrvev (sklerose). Symptomer vil i tidlig fase av sykdommen som oftest gå i retur helt eller delvis avhengig hvor mye arrvev som dannes. Over tid er det imidlertid en tendens til akkumulering av permanent funksjonssvikt. MS rammer oftest personer mellom 20 og 40 år, og det er sjelden at barn eller eldre rammes. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Totalt regner en med at 6-7000 personer i Norge har MS, og mellom 250-300 personer rammes hvert år. Det finnes ingen «MS-test» som sikkert viser at en person har MS. Diagnosen baserer seg på en grundig sykehistorie og klinisk nevrologisk undersøkelse. I tillegg utføres det magnetresonanstomografi (MR-undersøkelse) og analyser av ryggmargsvæske (spinalpunksjon). Ofte vil en også gjøre synsstimuleringstester(måling av impulsledning i synsbanene). Ved å påvise tidsmessig atskilte episoder med symptomer eller tegn fra sentralnervesystemet i kombinasjon med at det gjøres funn forenlig med skade på ulike steder i sentralnervesystemet ved klinisk undersøkelse eller magnettomografi, kan en stille diagnosen. Hva skyldes MS? Sykdommens årsak er ukjent, men en antar at arvelig disposisjon påvirker sykdomsrisiko. I tillegg vil en eller flere ytre faktorer kunne bidra til å utløse sykdommen. En vanlig hypotese er at en tilfeldig infeksjon eller andre (ukjente) faktorer kan utløse sykdommen hos arvelig disponerte personer. MS er imidlertid ikke arvelig i vanlig forstand og er heller ikke en smittsom sykdom. Vanlige symptomer Vanlige symptomer ved MS kan være synsforstyrrelse i form av nedsatt syn/ uklart syn (optikusnevritt – synsnervebetennelse) eller dobbeltsyn, motoriske symptomer (lammelser og ubalanse/koordinasjonsvansker), følesansforstyrrelser, samt forstyrrelse av blære-, tarmog seksualfunksjon. Sykdomsforløp / prognose Om lag 85 % av pasientene har i begynnelsen en attakkvis sykdom (Relapsing-Remitting MS; RRMS). Intervallet mellom attakkene varierer sterkt og kan være fra uker til mange år. I regelen avtar attakk hyppigheten med årene. Mange pasienter opplever at sykdommen kan gå over i gradvis forverring ¨ (Sekundær Progressiv MS; SPMS). Om lag 15 % av pasientene opplever ikke attakker, men i stedet en gradvis forverring fra starten (Primær Progressiv MS; PPMS). Det er vanskelig å forutsi sykdomsforløpet til den enkelte pasient. Større studier antyder at etter 8-10 år vil halvparten oppleve gangproblemer og etter 20 år vil halvparten ha behov for en stav eller krykke for å gå. Noen kan imidlertid ha et svært fredelig forløp med minimale plager. Behandling Medisinsk behandling deles i tre; attakk behandling, forebyggende behandling og symptom behandling. Ved attakker med moderat til alvorlig svikt vil en vanligvis gi behandling med kortikosteroider, Oftest vil det da være intravenøs behandling over 3-5 dager, av og til etterfulgt av en kort tablett kur. Dette vil kunne påskynde bedringen, men vil ikke kunne endre prognosen på sikt. Ved gjentatte attakker innenfor 2-3 år vil en vurdere forebyggende behandling med immunmodulerende medisiner. Interferon-beta og glatirameracetat vil kunne redusere attakk raten med om lag 30 % og bremse utvikling av permanent funksjonssvikt. Ved spesielt aggressiv sykdom kan medikamenter som er sterkere, men har større risiko for bivirkninger være aktuelle (f.eks natalizumab). Nyere data indikerer at slik behandling i noen tilfeller kan være gunstig allerede etter første episode samt hos noen pasienter med sekundær progressiv MS hvor det fortsatt er attakker tilstede. Ved ren progressiv sykdom finnes det per dags dato ingen medisiner som demper sykdomsaktivitet. Men det utvikles stadig nye og bedre medisiner og muligheten for behandling endrer seg stadig. De fleste pasienter med MS vil i større eller mindre grad ha nytte av medikamenter som kan dempe ulike symptomer som eksempelvis spasmer, smerter, depresjon,vannlatings- og seksualfunksjonsproblemer. Videre vil mange ha nytte av fysioterapi og tilpasset trening. Optimal tilpasning av hjelpemidler er også viktig. I vår pasient informasjonsserie finner du Praktiske råd Regelmessig mosjon er viktig for å opprettholde et best mulig funksjonsnivå samt redusere tretthet. Det er ikke vist at spesielle dietter har noen innvirkning på sykdommen. Det anbefales derfor et ordinært sunt, variert kosthold, gjerne med ekstra tilskudd av omega-3 fettsyrer, samt rikelig med frukt og grønnsaker. Mange opplever at symptomene forverres eller kommer tilbake i varme. Dette kan være plagsomt, men er ufarlig og avkjøling vil vanligvis lindre plagene. Pasientforening: MS forbundet i Norge Tollbugata 35 0157 Oslo Internettadresse: http://www.ms.no e-post: [email protected] noen m ord o • • • • • • • • • • • • • • Muskelsykdommer Demens Epilepsi Hjerneslag Spastisitet Multippel sklerose Polynevropati Svimmelhet Migrene Hodepine Restless legs Parkinson Søvnsykdommer Klasehodepine noenom ord MS MULTIPPEL SKLEROSE Norsk Nevrologisk Forening retter en takk til følgende firmaer for støtte til trykking av informasjonsmateriell: www.nevrologi.no 3. utgave-2009