1. No category

Pedagogisk opplegg tilknyttet forestillingen:
”Baron von Munchhausens Sannheter” av Teater Joker
Kjære brukere
Det pedagogiske opplegget er delt inn i 4 deler : Periodens Klesdrakt,
Rokokko Musikk, Bande Mimée og Løgn Eller Livlig Fantasi. Delene
kan brukes fritt, enten deler eller alt, og trenger ikke brukes i en bestemt
rekkefølge. De første to delene passer fint som både for- og/eller
etterarbeid, mens det med de to siste er en fordel å ha sett forestillingen
først.
Her er innholdet:
1. Periodens Klesdrakt; side 2-4
2. Rokokko Musikk; side 4-8
3. Bande Mimée; side 8-12
4. Løgn eller Livlig Fantasi; side 12-14
Lykke til!
1
Pedagogisk opplegg tilknyttet forestillingen:
”Baron von Munchhausens Sannheter” av Teater Joker
TIDSPERIODENS KLESDRAKT
1. Slå opp i et leksikon eller gå inn på internett og finn ut når den ekte
Baron von Munchhausen ble født og når han døde.
Hvilket land kom han fra?
2. Når du har funnet svar på oppgavene overfor vet du hvilket
århundre Baron von Munchhausen levde i.
Stilen som dominerte i dette århundret kalles: Rokokko
Vi skal nå se litt nærmere på hvordan folk kledde seg i dette
århundret. Her ser du noen bilder som du kan studere nøye, enten
alene eller i en gruppe.
2
3
3. Når du nå har studert bildene: Hvem tror du tilhører den rike
overklassen og hvem er tjenestefolk? Hva er det du ser som får
deg til å tro det?
4. Lag en liste over trekk som går igjen i de ulike klærne, for
eksempel om jakkene er lange eller korte, om buksene er trange
eller vide osv. Ved å lage en slik liste får du en veldig grov
beskrivelse av tidens mote.
Lag én liste for de rike og én for tjenestefolket.
Dette kan du gjøre alene eller i gruppe.
5. På et av bildene ser du korsetter. Disse plaggene hadde kvinnene i
livet, under kjolene sine. Begge kvinnene du så i forestillingen
hadde korsett. Hva er oppgaven til et slikt korsett.
Diskuter i klassen.
6. Finn noen moteblader fra i dag og se på bildene av dagens
moteklær. Disse ser selvfølgelig veldig annerledes ut en klærne på
bildene, men finner du noen likheter? Og hvis du gjør det, hvilke?
Denne oppgaven er best å gjøre i gruppe.
Hvis dere finner likheter i noen moderne moteplagg, så klipp ut
disse bildene og lag en collage.
To praktiske oppgaver:
• Hvordan ville du sett ut hvis du hadde levd i samme århundre som
Baron von Munchhausen? Bruk fantasien!
Lag et selvportrett av deg selv med tidens klær.
Du velger selv om du er selskapsdame/-mann, soldat eller tjener.
• Finn noen klær hjemme, egne eller foreldres, og se hva du kan
gjøre for å få disse til å se ut som rokokko-klær. Du trenger ikke
klippe eller sy for å få det til. Vær kreativ og se hva du får til!
4
Pedagogisk opplegg tilknyttet forestillingen:
”Baron von Munchhausens Sannheter” av Teater Joker
Rokokko musikk
Rokokko var en mote på midten av 1700 tallet i klær, møbler og
arkitektur. Med denne moten og arkitekturen er det en del ord og
begreper som beskriver stilen, som jåleri, ornamentering, forsiring
og så videre. Alle ordene er forklart til slutt i denne oppgaven.
Noen komponister sies å være ”rokokko”, og denne musikken var
inspirert av blant annet barokk musikk. Vi kan se om de ordene de
bruker om klærne og arkitekturen også kan brukes om musikken:
Rokokko kan sees på som både jåleri og overfladiskhet.
*Hva er jåleri for deg?
*Hva er det å være overfladisk?
Ornamentering
I vårt teatertykke har komponistene utviklet et barokk tema fra Händels
”Watermusic”, slik at noen kjente partier er ført opp med enda flere toner.
Du kan lytte på Watermusic her:
http://www.youtube.com/watch?v=OT1oTBSqR4E&feature=related
*Hva tror du ornamentering er?
*Hvis dere lytter til Watermusic, hva er det som er
”ornamenteringer” i musikken?
*I moderne rock og pop, er det noen som har ”ornamenteringer” i
måten de synger på eller spiller på?
Maria Carrey? Se: http://www.youtube.com/watch?v=HjXChhZ6bs8
5
Her er et eksempel på rokokko musikk:
Lytt til Marilyn Horne i Glück på YOU TUBE:
http://www.youtube.com/watch?v=0bUAM0ER-Dw&feature=related
Assymetri
Med rokokko ga kunstnere og arkitekter opp symmetri og i stedet
utvilet mer lek og farger i sine ornamenteringer.
*Hva er assymetri? Kan vi bruke ordet om noe i musikken?
*Hva er forsiringskunst?
Er det noe forsiringskunst i denne musikken?
Cecilia Bartoli i Haydn - Orfeo ed eurydice :
http://www.youtube.com/watch?v=NAJqwHa04Eo&NR=1
Litt historikk om noen komponister
Giovanni Battista Pergolesi, født 1710, død 1736. Han hadde
betydning for utviklingen av den italienske komiske opera. Skrev også
oratorier, messer, kantater og kammermusikk. Hans Stabat mater
(antagelig fullført på dødsleiet) oppføres ofte i vår tid. Kan sees på som
sen barokk musikk.
Christoph Willibald Gluck, født 1714, død 1787, født i Oberpfalz, tysk
komponist. Glucks reformideer var ikke enestående i tiden og var nok
inspirert av det franskpåvirkede hoffet i Parma, som han hadde nær
tilknytning til. Det var i Frankrike at hans ideer hadde sterkest virkning,
men gjennom den franske revolusjonsopera fikk han også betydning for
den romantiske italienske opera
Couperin, d.y., født 1668, død 1733, fransk organist og komponist, kalt
«le Grand», den mest berømte av en kjent musikerslekt. Organist i SaintGervais i Paris 1685, hofforganist hos Ludvig 14 1693. Som komponist
sluttet han seg til den italienske melodiske stil som dominerte på hans tid
6
Arcangelo Corelli, født 1653, død 1713, italiensk komponist og fiolinist.
Studerte i Bologna, men virket mest i Roma. Han kan sies å være den
første komponist som benytter dur/moll-systemet uten større spor av
kirketonalitet.
Jean-Baptiste Lully,født 1632, død 1687, fransk-italiensk komponist.
Lully la stor vekt på dansen (ballett) og koret i operaene og regnes som
skaperen av den franske nasjonalopera.
Corelly og Lully kombinerte fransk danserytmikk og den forsiringskunst
som senere ble et kjennemerke på rokokko.
Noen eksempler finnes på nettet:
Jean Babtiste Lully:
http://www.youtube.com/watch?v=P1ngcsx1Drs
Corelli:
http://www.youtube.com/watch?v=3vlORhf-7_M
Couperin:
http://www.youtube.com/watch?v=-mgo3XTeEUQ&feature=related
Pergolesi:
http://www.youtube.com/watch?v=7QAl-4TVZ88&feature=related
I leksikonet står det:
Rokokko av fr. rococo, er en stilperiode fra ca. 1720 til 1770. Den oppsto
mellom barokk og nyklassisisme,i Frankrike, men spredde seg til store
deler av Europa.er på 1700 tallet. Moten ble en utvikling av sen barokk ,
der kunstnere og arkitekter ga opp symmetri og i stedet utvilet mer lek og
farger i sine ornamenteringer. Periodens fremste kjennetegn er
asymmetriske former, S-formete og C-formete kurver med blomster, lyse
og lette farger, og naturalistiske m
Norsk leksikon beskriver ordene vi har nevnt i oppgaven slik:
7
Galant, fin, elegant; høflig, oppmerksom, kurtiserende, især overfor
kvinner.
Ornament, smykkende element av plastisk, malerisk eller lineær art på
gjenstand innen arkitektur eller brukskunst.
Asymmetri – botanikk, mangel på symmetri; ulikevekt. Om
asymmetriske planter.
Forsiring, toner som tas forut for den akkord hvor de(n) hører hjemme. I
den musikalske ornamentikken betegner antesipasjon at en forsiring skal
ta sin rytmiske verdi fra foregående meloditone.toner som tas forut for
den akkord hvor de(n) hører hjemme.
Christoph Willibald Gluck
8
Pedagogisk opplegg tilknyttet forestillingen:
”Baron von Munchhausens Sannheter” av Teater Joker
BANDE MIMÈE
Til lærer:
Disse oppgavene er det best å gjøre etter at elevene har sett
forestillingen. Da har alle et felles utgangspunkt for arbeidet og et felles
referansepunkt for hva bande mimé er.
Alle oppgavene ledes av lærer og de er utformet med tanke på at lærer
ikke har noen forkunnskaper om bande mimé. Dersom det motsatt er
tilfelle kan selvfølgelig lærer utdype eller endre disse oppgavene etter
eget ønske. Oppgavene er enkle og tar for seg de groveste
grunnprinsipper innenfor bande mimé. Tanken er at elevene skal føle på
kroppen hva det vil si å ”være noe annet”.
Til slutt er også grunntanken at disse oppgavene skal gjøres med
minimalt av korrigeringer fra lærer. Bande mimé er en form som krever
ekstrem presisjon og måneder med finsliping, men når elevene skal få
prøve seg er det kreativitet og frihet som står i sentrum.
1. Innledende samtale
Forestillingen dere har sett tar i bruk formen bande mimé, eller, på norsk,
tegneseriemime. Ut fra forestillingen; hva tror dere bande mimé er?
Hva er spesielt for denne teaterformen?
Er det noen bilder i forestillingen du husker spesielt godt? Hvorfor?
Hva tror du er viktig å tenke på når du arbeider med bande mimé?
Til lærer: Stikkord i denne samtalen er:
• Kroppen utgjør all scenografi, skuespillerne spiller ikke bare èn
rolle, men mange, og de spiller også gjenstander og landskap.
9
• Det er viktig å tenke på å bruke tydelige bevegelser og stillinger,
samt at publikum må forstå hva skuespillerne er.
2. Å være noe annet
Alle elevene finner sin egen plass på et stort, tomt gulv (gymsal e.l.)
Læreren sier en rekke ting elevene skal lage med sin egen kropp.
Regler: Ikke se på de andre, bare tenkt på deg selv.
Ikke tenk lenge før du lager noe med kroppen din. La
assosiasjonene strømme; hør ordet og lag noe.
Det er ingenting som heter dårlig eller dumt i denne øvelsen.
Ting elevene skal lage:
En stol
Et bord
Et hus
En blomst
En gaffel
Et lys
En lampe
En penn
Et tre
Deretter skal elevene lage disse tingene, med lyd:
En bil
En radio
En støvsuger
En dryppende kran
En vaskemaskin
Til lærer: Dersom dette gjøres med en gruppe/klasse som er trygge på
hverandre, kan man dele gruppen i to og la gruppene se på hverandre
mens tingene lages.
Det er også mulig å lage tingene i par eller grupper – dette er dog noe
mer krevende og er kanskje lurt å gjøre som påbygging til øvelsen over.
3. Byen
Alle elevene ser for seg en storby. Gi det litt tid, slik at alle sitter med et
konkret bilde inne i hodet.
Først skal alle se for seg et hus i denne byen, og lage det huset med
kroppen sin. Alle gjør dette samtidig.
10
Deretter skal alle tenke på lyden av en by.
Drodle litt først om hvilke lyder som finnes i en storby (trafikk,
mennesker, brannbiler, latter osv.).
Alle velger seg en lyd og deretter skal alle lage sin lyd samtidig.
Her kan lærer regissere litt ved å ønske seg mer latter, flere biler osv.
Til slutt har man et balansert lydbilde av en by.
Så skal alle igjen lage ”sitt hus” fra første øvelse.
Deretter setter man alle husene sammen, slik at de utgjør en by.
Så legger man lydbildet til byen.
En by er skapt.
En påbyggingsøvelse her handler om perspektiv:
For at publikum skal få følelsen av at en by kommer nærmere og
nærmere, må byen bli større og større.
En god metode er å la alle først jobbe individuelt med sitt eget hus, la det
vokse, la det krympe igjen osv.
Så setter man sammen til byen igjen, og lar denne komme nærmere, for
så å fjerne seg igjen.
Når byen kommer nærmere blir lydene sterkere.
Når byen fjerner seg blir lydene svakere.
NB! Når en by kommer nærmere og nærmere gjør den også dette
rent fysisk (alle beveger seg helt på likt fremover), men mens byen
kommer nærmere vokser husene. Det motsatte skjer når byen
fjerner seg.
4. Skogen
Her skal alle elevene sammen lage en skog.
Fremgangsmåten er akkurat den samme som med byen.
Lage individuelle trær, så sette dem sammen.
Lage lydbilde, så legge dette til skogen.
I forestillingen ser elevene en scene der baronen går i skogen.
Denne teknikken bygger på at trærne beveger seg,
mens personen(e) som går i skogen går på stedet.
Når personen(e) stopper opp gjør skogen det samme.
Dette er noe man kan eksperimentere og leke med.
Dette kan også filmes så elevene får se effekten.
11
Til slutt:
Når byen eller skogen skal settes sammen, har elevene erfaringsmessig
en hang til å stille seg opp ved siden av hverandre på en rekke.
Her kan lærer minne om at ingen byer består av bare én rekke med hus,
og at ingen skog består av én rekke med trær.
Det å arrangere seg gruppevis, noen i klynger, noe nære publikum, noen
bak, er lurt, for da ser byen og skogen mer ekte ut. Dybde er viktig!
Trær og hus ser også best ut når skuespillerne/elevene har ryggen til.
Lykke til!
12
Pedagogisk opplegg tilknyttet forestillingen:
”Baron von Munchhausens Sannheter” av Teater Joker
ETTER FORESTILLINGEN : LØGN ELLER LIVLIG FANTASI?
”Det fins folk som har for uvane å skryte av sånt som de har sett på
reiser, legge til og gjøre allting grommere. Det er ikke til å unngå at slike
fortellinger stundom blir nokså usannsynlige og lukter av skryt.”
-Baron von Munchhausen
Til lærer:
Baron Von Munchhausen er en skrytepave. Av beste, eller verste, sort!
Han har flydd på kanonkuler, dratt seg selv opp av hengemyra etter
nakkeskinnet, tettet en synkende båt med rumpa, klatret opp til månen
på en bønnestengel, og mye, MYE mer.
Baron von Munchhausen er altså en skrytepave; og han er en løgner.
Begrepet ”å lyve så man tror det selv” passer svært godt i hans tilfelle.
Men Baron von Munchausen har en viktig egenskap i tillegg:
Han er en fantastisk historieforteller!
Baron von Munchhausens historier, eller løgner, er ikke det spor
ondsinnede. De er gode skrøner.
I oppgavene under er målsettingen å leke med og diskutere grensene
mellom løgn og sannhet, og få elevene til å leke med fantasi og være sin
egen ”Munchhausen”.
La elevene utfolde seg, ha det moro, og la fantasien løpe!
1. Innledende samtale
Vi har alle lært at ”du skal ikke lyve”.
Men er det forskjell mellom en god og en dårlig løgn?
Er det forskjell på en løgn og en skrøne? I så fall, hva gjør at det er
forskjell?
Er det tilfeller hvor det er ok å lyve? (F. eks dersom sannheten kan såre
noen? )
Diskuter i klassen.
2. Pynte på sannheten
Spør åpent i klassen:
Rekk opp hånden de som en eller annen gang har pyntet litt på
sannheten (overdrevet) eller fortalt en stor eller liten skrøne/løgn.
13
Er det noen som vil fortelle om dette?
Hvorfor er det fristende å pynte på sannheten?
Diskuter i klassen.
3. PRAKTISKE OPPGAVER
1. ”Gi hverandre en gave”: Del opp i par. Bestem hvem som er A og B.
A skal gi B en liten gave til B, uten å si hva det er. A viser størrelse og
vekt kun ved måten å holde gaven på. B tar imot gaven og sier ” Tusen
takk, en ...... Det har jeg alltid ønsket meg!” Det er altså B som
bestemmer hva gaven er.
Døme : A holder noe som ser lite ut. B sier (f. eks) ”Tusen takk, et lite
støvkorn. Det har jeg alltid ønsket meg!”.
Deretter skal B gi gave til A, osv. Gavene skal bli større og større.
Bruk fantasien, det trenger ikke å være ting!
2. ”Pynte på sannheten” : Elevene velger en historie de kjenner godt,
gjerne noe de selv har opplevd, og forteller den ved å smøre ekstra på
uten at det er tydelig hva som er sant eller ikke. Kan gjøres i par eller
enkeltvis. Hvor langt kan de dra det?
3. ”Min fantastiske reise” : Her skal elevene utfolde seg i fantasien;
skriv om en reise hvor de mest utrolige ting skjer.
Ingenting er umulig! Jo mer utrolig det er jo bedre er det!
Fortell om reisen til de andre i klassen med største overbevisning.
God tur!
14