Velnytt 2015 - Kløfta vel og velhus

Kløfta Velnytt 2015
INFORMASJON FRA KLØFTA VEL JUNI 2015
e
n
e
g
a
d
a
t
f
ø
l
K
å
p
g
n
i
n
m
Stor ste
Innhold
Leder .....................................................................
2
Redaktøren har ordet...........................................
2
Kløftadagen – i år med et nytt innslag...............
3
Kløfta Vel............................................................... 4-5
Kløfta på 50-tallet – en annen verden.............. 6-7
Oppgradering av velhuset................................... 10
Lys i Hiltonstien?.................................................. 11
Hvorfor lys?........................................................... 11
Historien om kløftabandet Voice............................12-13
Facebook............................................................... 14
Tillitsvalgte i Kløfta Vel etter årsmøte 2015...... 15
Annonse info........................................................ 16
1
Kløfta Velnytt 2015
Leder
Kløfta Vel ble stiftet 12.mars 1919. Foreningen har påtatt seg mange og varierte
oppgaver i sin snart hundreårige historie.
I de første tiårene engasjerte velet seg i
vegvedlikehold. Vår og høst var veiene
nærmest i oppløsning og nesten uframkommelige. I vårløsningen ble det lagt
ut granbar for å øke bæreevnen! Medlemmer av velet lastet opp grus for hånd
i jernbanevogner på Hauerseter, for deretter å spa grusen over på hestekjøretøy
på Kløfta stasjon.
Neste store dugnadsjobb var vegbelysning. Det ble reist stolper, strukket
ledninger og montert lysarmaturer.
Strømforbruket ble også betalt av velet.
Det var ikke noe system for håndtering
av søppel. Dette tok velet tak i. En felles
søppelplass ble anlagt ved Galgehaugen.
Den eksisterte ut 1940- tallet. Da ble ny
søppelplass anlagt i Tveiterhellinga.
Fra 1928 ble det også kinodrift – stumfilm med adgang kun for velets medlemmer. Det var levende musikk til filmene,
fiolin og piano, utført av lokale musikere.
Kinodriften opphørte i 1999.
Etter hvert tok kommunen eller andre instanser over de fleste av oppgavene velet
hadde utført.
Det betydde ikke at Kløfta Vel stod uten
oppgaver. Kløfta Velhus stod ferdig i
1958. Her ble det kinodrift, bad med
badstue, garderober for idrettslaget,
revyer, barnekarneval og mange typer
sosiale sammenkomster. De viktigste
oppgavene til velet i dag er driften av velhuset og arrangementene Kløftadagen og
julegrantenning. I tillegg er velet høringsinstans for kommunale planer. I den
forbindelse arrangerer velet åpne møter
der innbyggerne på Kløfta kan si sin
mening i viktige saker for lokalmiljøet.
Velhuset er i dag også en viktig sosial
møteplass for våre nye landsmenn. Her
holder innvandrere fra flere land sine
tradisjonelle seremonier og feiringer.
Soria Moria barnehage har holdt til i
kjelleren på velhuset i over 20 år.
Utleiefrekvensen viser at det også i dag
er stort behov for både Kløfta Vel og
Kløfta Velhus. Forklaringen kan ligge i at
foreningen har vist stor evne til å tilpasse
seg endringene i behov i lokalmiljøet
gjennom snart hundre år.
Leder av Rolf Alkvist.
Redaktøren har ordet
Tusen takk til alle bidragsyterne i dette
Vel Nytt. Vi er i gang med å planlegge et
nytt nr. Er det stoff du savnet, eller går du
svanger med en artikkel selv?
Vel Nytt er en utmerket og lokal blekke
for Kløfta og omegn, her har vi plass til
ditt stoff, enten det er om lokalhistorie,
personprofiler som satte spor etter seg,
næringsliv, sport osv. Ta kontakt med
redaktøren, han er jovial og liker gode
Kløfta historier.
Hilsen [email protected]
Jeg er bare noen tastetrykk unna.
Til våre annonsører: Vel Nytt er en unik
plattform for dine annonser hvor du
treffer Kløfta hjemme.
Se vår annonse info på nest bakerste side.
Vidar Holum finner inspirasjon
under oliventreet i hagen.
2
Kløfta Velnytt 2015
Kløftadagen – i år med et nytt
Kløftadagen 2015 arrangeres i parken
lørdag 29. august kl. 12 – 17.
Programmet er ikke helt fastlagt, men det
satses som vanlig på lokale underholdningskrefter, boder, stands og ponniridning. I år kommer sjørøverskuta tilbake!
Nytt i år er en programpost vi kaller
«Stjerner i sikte». Vi ønsker å få med
flere unge til å stå på scenen på Kløftadagen. Invitasjon til audition er hengt
opp på skoler, i forretninger og i velhuset.
Aldersgruppen er fra 5. til og med 10.
klasse.
NB! Det er mulig Velnytt kommer ut
etter påmeldingsfristen 1. juni, så vi tar
i mot påmelding helt fram til 20. juni.
Audition er fredag 28. august i velhuset.
Meld deg på!
Påmelding/spørsmål til Rolf Alkvist
på SMS – 91340882 eller mail:
[email protected].
Ny frist 20
juni
3
Kløfta Velnytt 2015
Kløfta Vel
Nå er det enklere enn noen gang å leie
velhuset.
- Hvem som helst kan gå inn på nettet
og leie velhuset, forteller nestleder
og ansvarlig for utleie, Kjell Disenbroen.
- Link for booking www.kløfta-velhus.no
- Leie betales i forkant. Du får så utlevert nøklene ved å vise bevis for betaling. Ring vaktmester på tlf. 97 18 37 96
mellom 09.00 og 16.00 for å avtale
utlevering
- Ved ungdomsarrangementer og
offentlig/åpne arrangementer må leietaker seinest 3 uker før arrangementet søke om tillatelse hos Lensmannen i
Ullensaker. Lensmannen har eget søknadsskjema til dette formålet.
Skriftlig tillatelse må leveres vaktmester seinest ei uke før arrangementet.
Uleiepriser velhuset
Utleietider og utleiepriser for Kløfta Velhus
Dager
Tidsrom
KAFÉ m/kjøkken:
Man – tir – ons – tor
10.00 – 16.00
600 kr.
Man – tir – ons – tor
17.00 – 22.00
900 kr.
Fre – lør
10.00 – 02.00
2000 kr.
Søn
11.00 – 22.00
1100 kr.
STORSAL
Man – tir – ons – tor
10.00 – 16.00
1100 kr.
Man – tir – ons – tor
17.00 – 24.00
1300 kr.
Fre – lør
10.00 – 02.00
3500 kr.
Søn
11.00 – 22.00
2000 kr.
STORSAL m/kjøkken (i storsal)
Det kan dekkes på til 40 personer i kafeen
og 190 personer i salen.
Man – tir – ons – tor
10.00 – 16.00
1450 kr.
Man – tir – ons – tor
17.00 – 24.00
1800 kr.
Fre – lør
10.00 – 02.00
4600 kr.
Søn
11.00 – 22.00
3000 kr.
Lokalene er røykfrie.
Det kan dekkes på til 190 personer i salen
og 40 personer i kafeen.
Medlemmer gis 10 % rabatt på leieprisen
etter ett års medlemsskap.
Lag og foreninger gis 10 % rabatt
på leieprisen.
I spesielle tilfeller, f.eks. ved leie en hel
uke, kan lag og foreninger be om pris.
Kjøkkenet er enkelt og kun basert på cateringservering.
4
Det er egen utleieinstruks og branninstruks.
Avbestilling av lokaleleie må skje senest
to 2 uker før utleiedato. Ved avbestilling
senere eller manglende avbestilling,
belastes leietager for 50% av leiesummen.
Dersom lokalene er ledige, kan leietaker
få tilgang til utleielokalene dagen før
leiedagen uten kostnad. Beskjed om dette
kan gis 1 uke før leiedagen. Ta kontakt
med vaktmester på 97 18 37 96
Styret i Kløfta Vel.
Kløfta Velnytt 2015
5
Kløfta Velnytt 2015
Kløfta på 50-tallet – en annen verden
UTVIKLING I MELLOMKRIGSTIDEN.
Av Finn Tybring Pettersen
I løpet av mellomkrigstiden hadde Kløfta
gjennom selvutviklende ekspansjon
endret seg fra et stasjonssted med
serviceoppgaver for jordbruket til et sted
med betydelig og variert næringsvirksomhet. Foruten de mekaniske verkstedene til Hellen og Sørvold fikk vi en
rekke snekkerverksteder, forretninger
og bilverksteder. Jernbaneansatte var
mange og i Oslo var Kløftafolk i økende
antall, ansatt i en rekke yrker.
Familie- og enkeltmannsbedrifter ble i
løpet av er denne tiden etablert i stort
antall, og aktiviteten i de gamle virksomhetene økte – med gode følger for
sysselsettingen. Det var liv og aktivitet som aldri før på Kløfta i slutten av
30-årene. Selvom mange fortsatt satt i
trange kår, førte utviklingen til en alminnelig optimisme som varte til krigsutbruddet i september 1939. Norge var
imidlertid nøytralt, og knapt noen her så
for seg en okkupasjon av landet.
Krigen berørte Kløfta i liten grad
sammenlignet andre steder i landet.
En tysk sanitetsavdeling ble lagt til Kløfta,
og vi fikk ”Bubble” radiostasjon ved
Gamleveien. Det oppsto etterhvert varemangel, og det ble innført rasjonering på
en rekke matvarer og nytelsesmidler.
Sjokolade og sukkertøy ble fullstendig
borte fra butikkene. Bensin ble
mangelvare, og knottgeneratorer kom
i stedet. Hos Daniel Holm ble knott
lagret i stort omfang.
Freden sto naturlig nok i optimismens
tegn, og Kløfta tok fatt igjen nærmest
slik det hadde vært i 1939. Riktignok var
mye fortsatt rasjonert, og engangsskatt
og andre skatte- og avgiftstiltak som ikke
var før krigen, var tyngende. Personbiler
var som vi vet, rasjonert helt til 1961.
Idrettslaget kom straks igang igjen og
fikk idrettsplassen tilbake etterat tyskernes lageranlegg var fjernet.
Klubbhuset var imidlertid borte. Likevel
kom friidretts-og fotball-aktivitetene i
gang igjen. Det samme gjaldt hopp- og
langrennsaktivitetene. Foruten Haugerbakken med sitt stillas, ble en rekke
6
Haugerbakken sentral arena for hoppsporten på Kløfta.
bakker tatt i bruk som hoppbakker.
Endel av våre eldste leserne husker sikkert Romsåsbakken, Engelia og Avenbakken. Langrenn med utgangspunkt ved
Idrettsplassen eller Holms gjestgiveri ble
arrangert. Kinoen på ”Losjen” kom fort i
gang igjen – med fullt hus på barneforestillingene på søndager. Billettprisen gikk
etter hvert opp fra 1 krone for voksne og
50 øre for barn til kr. 1,50 og 75 øre for
barn.
2 smier, 4 drosjeeiere, urmaker, 4 kaféer
og en fiskehandler (Fiske-Jens). De fleste
gifte kvinnene var ”hjemmeværende”,
men mange hadde deltidsarbeid i tillegg
som butikkmedhjelper, vaskehjelp,
bibliotekar, avisbud mv. Noen barnehave
var det selvfølgelig ikke. Møbelforretning
var det ikke behov for da møbler var
hovedproduktet for snekkerverkstedene.
I det hele tatt var Kløfta selvforsynt med
det meste.
KLØFTA I 195O.
Et mangfold av lag og foreninger ivaretok
kulturelle aktiviteter. Kløfta Vel, Kløfta
Husmorlag, Kløfta pinsemenighet, Kløfta
Idretts lag , Kløfta hornmusikk, Ullensaker
menighet, speidere, sanitetsforening
og misjonsforeninger m.fl.
Som bygdesenter var det adskillige
aktiviteter på Kløfta. De fleste virksomhetene var knyttet til jordbruksnæringen.
Vi hadde 3 sagbruk, Hellens radiatorfabrikk, Sørvolds mekaniske verksted, Kløfta
stasjon, 5 snekkerverksteder. Det var 3
kolonialforretninger, Ullensaker hovedkirke (Den gamle som brant i 1952), 2
pølsemakere med utsalg, to bakerier med
utsalg, bensinstasjon, sykkelverksted,
tre bilverksteder , telefonsentral med 6
ansatte, manufakturforretning, elektrisk
forretning, Asper hotell, Holms gjestgiveri,
gartneri, lærvarebedrift, et slakteri, to
folkeskoler (hver med 3 lærere), frisører,
sydamer, skreddere, lege, tannlege,
elektriker, kokker, regnskapsførere,
rengjøringspersonale, ”en hjemmeslakter”,
” Buble” radiostasjon med 7-8 ansatte,
På Kløfta idrettsplass (der Scanis Vabis
nå er) foregikk de organiserte fotball- og
friidrettsøvelse. På vinteren hadde vi
skøytebane der med musikk og stort
fremmøte av ivrige skøyteløpere.
Det meste av kulturell møtevirksomhet
foregikk i hjemmene. Behovet for større
lokaler ble stort sett dekket av
”Losjen”, bedehuset, meierisalen
(i Gjerdrumsveien) og skolene
(klasseværelser).
Kløfta Velnytt 2015
Emil Jackobsen Snekkerverksted, på Averstadmoen.Senere overtatt av sønnen Erik, kalt Snekker’n.
HVA MED RESTEN AV 50-TALLET ?
En begynnende ungdomskultur. Dagens
barn og unge kan undre seg over hvordan
det var å vokse opp på Kløfta i 1950.
Hvordan ville de reagere når de ikke
hadde penger til brus , coca cola, øl, og
godterier. Mest sjokkert ville de vel bli
over hva de måtte bruke av klær og sko
i det daglige. Alt kunne lappes . Sko og
støvler måtte brukes til de er utslitte eller
blir for små. Joggesko fantes ikke.
Det samme gjelder treningstøy. Fotballer
var mangelvare. Nye gode fotballer kostet
over hundre kroner – noe som tilsvarer
over 1800 kroner i dag. Fotballstøvler ble
obligatorisk i kamper først på juniornivå.
I løpet av 50-årene skjedde det imidlertid
svært mye. Hovedgrunnen er vel den
økonomiske utvikling og påvirkning
utenfra. Særlig påvirkningen fra USA
gjennom film og den ungdomskultur som
hadde utviklet seg der, var vel utslagsgivende. Radioen formidlet ny dansemusikk
som gikk rett i de unge.
Å høre på Radio Luxembourg med siste
nytt i poplåter ble svært populært. Etter
hvert med bedret økonomi ble platespillere
innkjøpt. Vi fikk vinylplater som
imidlertid fortsatt var dyre og derfor
bare kunnes kjøpes sporadisk.
Vi var så heldige å gå på skolen bare
annenhver dag – enten mandag, onsdag
og fredag eller tirsdag, torsdag og lørdag.
Lørdag var den gang arbeidsdag.
Det var skoleidrettsstevner og skoleskirenn. Å lure seg unna var ikke lett.
Høyere utdannelse var uaktuelt for de
aller fleste. Selv realskolen var tynt besatt.
Det kostet penger og mange ville ut i jobb
straks, framhaldskolen (på Ullinshof) var
unnagjort.
Mange odelsgutter gikk imidlertid på
landbruksskolen på Hvam eller vinterlandbruksskolen i Oslo. Utviklingen gikk
meget raskt på 50-tallet, og i løpet av siste
halvdel hadde mange gutter skaffet seg
motorsykkel – fortrinnsvis brukte, men
også nye importert fra Tsjekkoslovakia.
Lørdagsfester ble svært populære.
Forsamlingslokaler som Lyngås og
Bøndernes hus i Fenstad var blant de
mest populære. Påvirkningen av nye
ungdomsfilmer ført til at det utviklet seg
en egen ungdomskultur for første gang.
Mer penger mellom hendene
muliggjorde utfoldelse som hadde vært
utenkelig for foreldregenerasjonen.
Dette var imidlertid beskjedent i forhold
til det som skulle komme i de påfølgende
tiårene. Enhver medalje har sin bakside.
Alkoholbruk kombinert med kjøring
av motorkjøretøyer førte dessverre til
alvorlige ulykker.
Økt motorsykkel- og bilbruk på dårlige
veier førte også generelt til flere trafikkulykker. De fleste veiene var grusveier
med ”vaskebrett” . Løs grus i svingene var
skummelt. Hvem husker forøvrig ikke
støvskyene på tørre sommerdager.
Rolf Gulbrandsen var primus motor for Kløftarevyen.
7
Kløfta Velnytt 2015
Utviklingen i jordbruket.
Jordbruket ble i løpet av 50-årene motorisert. En gård uten traktor ble en sjeldenhet og skur-treskere kom i noe omfang,
riktignok ikke selvgående sådanne, men
svært nyttige og arbeidsbesparende.
De første menneskeskapte landskapsforandringer kom med bakkeplanering.
Bekkene ble lagt i rør – borte ble bekkeblom og andre villblomster som hadde
trivdes i bekkedragene og på beiter.
Insekter forsvant og fuglebestandene ble
redusert. Viber er blitt en sjeldenhet.
Hestene ble borte. Mange bønder gikk
over til kornproduksjon. Gårdsgutter og
sveisere tok seg andre jobber og forsvant.
Det tidligere liv med mange på gårdene
- og mangfoldet med det ble borte.
Stanger og Hauger meieri ble tidlig
nedlagt, og i 1959 ble også Kløfta meieri
nedlagt. Allerede på 20-tallet var tørrmelkfabrikken ved meieriet nedlagt og
flyttet til Hamar. Mølledriften ved Kløfta
mølle og Kauserud mølle opphørte også.
Livet som bøndene førte med seg ved
sine faste melkeleveranser direkte til
meieriet og sine kornleveranser til mølla,
ble borte.
En rolig livsrytme ble etter hvert erstattet
med mer mas og stress. Grådighetskulturen og jaget etter materielle goder var
allikevel et stykke unna.
Bedret folkehelse.
Nye epokegjørende legemidler mot
tuberkulose, poliomyelitt og andre
sykdommer – og ikke minst oppfinnelsen
av penicillin - bedret helseforholdene
generelt. En mer bevisst holdning til
kosthold hadde også sin virkning.
Kreft og hjertesykdommer var det lite
eller ingenting å gjøre med.
Psykiske lidelser var ofte forekommende
også på 50-tallet. De har vel siden heller
økt enn avtatt med de økende krav som
møter oss på ”alle” kanter.
Livsstilssykdommer som følge av mer
stress, stillesitting og spising av usunn
mat forekom også på 50-tallet , men ikke
i den grad som det har utviklet seg
8
Fra Trekanten vinterstid, vi ser BP til v. foran Finsen Kolonial med Fiskebutikken til Sæther i bakgrunnen.
i senere tiår. Tannhelsen sto det dårlig til
men etter hvert som fluorbruken ble
alminnelig bedret den seg samtidig som
tannhelsetjenestene ble bedre og mer
effektive.
Idretten i 50-årene.
KLØFTA IDAG-
De største forandringene fra 50-tallet
har utvilsom kommet av tilflyttingen med bygging av frittliggende eneboliger,
eneboliger i rekke og noen lavblokker.
Mangel på byggegrunn har ført til at dette
Kløfta Idrettslags glansdager fra før
krigen kom man ikke opp mot. Men det
var fortsatt stor innsats av mange tillitsvalgte, og mye dugnadsarbeid ble utført.
I 1954 ble Kløfta stadion åpnet.
har stagnert i de senere årene.
Barnehaver har vi fått mange av, og de
nye skolene – Bakke og Vesong gir et
læretilbud langt over hva de gamle
folkeskolene ga. ”Kløftakulturen” endret.
Garderobebygget var primitivt.
Først i 1958 ble garderobefasilitetene
tilfredsstillende ved at de ble lagt til det
nyoppførte velhuset. På 50-tallet var det
fortsatt betydelige inntekter vad salg av
adgangsbilletter til fotballkamper. Ved en
finalekamp under pinseturnering hadde
vi nær opp til 500 tilskuere. Lokalpatriotismen var fortsatt en viktig faktor.
Nye krav ble stilt til kommune og organisasjoner. Mye positivt fikk vi også. Særlig
etableringen av Hilton idrettslag med sine
ildsjeler og innføring av nye idrettsgrener,
ga Kløfta et løft.
Å gå over til for eksempel ULL/KISA var
utelukket. Noe løft for å rykke opp i divisjonene kom aldri. Skigruppa arbeidet i
motbør, og i 1954 ble det siste kretsrennet
i Haugerbakken holdt. Langrenn gikk det
også dårlig med.
Gymnastikk og turngruppe sammen
med svømmegruppa, fylte et behov
og oppnådde på kort tid gode sportslige
resultater – spesielt svømmegruppa med
flere norgesmesterskap.
Dagens barn og unge nå kan vel undre
seg over at det ble folk av 50-tallsgenerasjonen. Ikke hadde de tv, ikke
Kløfta Velnytt 2015
pc-er og verst av alt – ikke mobiltelefoner. Fasttelefoner var nærmest en
sjeldenhet blant nye husstander helt til
70-tallet.
Det er vanskelig å sammenligne tidene.
På 50-tallet var det ikke arbeidsledighet
på Kløfta.
Alle fikk arbeid, og alle kjente alle, en
utbredt jovialitet og hjelpsomhet,
beskjedenhet, fravær av grådighet
i økonomisk henseende, trivelig uteforhold med åpen bebyggelse med kort vei
til det meste, er goder som veier tungt.
Krav til barn og unge da var beskjedne i
forhold til det forventningspress som så
mange stilles overfor i dag.
Med alle de muligheter som står åpne
for dagens ungdom så som, utdannelse,
mulighet for å skaffe seg egen bolig før
fylte 20 år, å kunne reise rundt i verden,
må det kunne sies å mer enn oppveie
fordelene fra 50-tallet.
Utviklingen i jordbruket.
Jordbruket ble i løpet av 50-årene
motorisert. En gård uten traktor ble en
sjeldenhet og skur-treskere kom i noe
omfang - riktignok ikke selvgående
sådanne, men svært nyttige og arbeidsbesparende.
Furuheimen om våren. Kanskje en av Kløfta’s eldste byggninger.
De første menneskeskapte landskaps
forandringer kom med bakkeplanering.
Bekkene ble lagt i rør – borte ble bekkeblom og andre villblomster som hadde
trivdes i bekkedragene og på beiter.
Insekter forsvant og fuglebestandene ble
redusert. Viber er blitt en sjeldenhet.
Hestene ble borte. Mange bønder gikk
over til kornproduksjon. Gårdsgutter og
sveisere tok seg andre jobber og forsvant.
Det tidligere liv med mange på gårdene
- og mangfoldet med det - ble borte.
Stanger og Hauger meieri ble tidlig
nedlagt, og i 1959 ble også Kløfta meieri
nedlagt. Allerede på 20-tallet var tørr
melk-fabrikken ved meieriet nedlagt
og flyttet til Hamar.
Mølledriften ved Kløfta mølle og Kauserud
mølle opphørte også.
Livet som bøndene førte med seg ved
sine faste melkeleveranser direkte til
meieriet og sine kornleveranser til mølla,
ble borte. En rolig livsrytme ble etter
hvert erstattet med mer mas og stress.
Grådighetskulturen og jaget etter materielle goder var allikevel et stykke unna.
Pakkhuset på Kløfta Stasjon.
Sendt til Jernbanemuseet på Hamar.
9
Kløfta Velnytt 2015
Oppgradering av velhuset
Ved saga Hans Nordhagen. Snekrende med ryggen til i full sving med hammeren, Nils Nordgarden og Odd Trones.
Det er lagt ned flere tusen dugnadstimer
i velhuset siden bygningen stod ferdig i
1958. Stor utleieaktivitet og bl.a. nye krav
til elektriske anlegg og branntekniske
installasjoner, gir stadig behov for
oppgradering.
I løpet av de 2 – 3 siste år er det investert
ca. 900.000 kroner, midler som er spart
opp gjennom flere år. I storsalen er det
bygget kjøkken, HC-toalett og ny scene
med traller til oppbevaring av stoler
og bord.
Salen har fått nye gardiner og et eget rom
for gulvvaskemaskinen. Badstua er også
pusset opp. I kafeen er det kjøpt inn ny
oppvaskmaskin og kjøleskap.
Alt er betalt av egne oppsparte midler.
Arbeidene er utført av en ivrig dugnadsgjeng. Nå gjenstår nytt lyd- og lysanlegg
på scenen og gulvbelegg og stoler i salen.
Kløfta Vel har søkt Akershus Fylke om
midler som kan gi velhuset status som et
livssynsnøytralt seremonirom. Blir denne
innvilget, vil de siste manglene bli fjernet.
Både i 2013 og 2014 søkte velet kommunen
om bidrag til oppgradering av velhuset.
Vi fikk avslag på begge søknadene.
Bakgrunn for søknadene er at velhuset
fungerer som et kulturhus/samfunnshus
og dekker mange behov som Ullensaker
Kulturhus eller forsamlingshus på Kløfta
ikke kan dekke.
Odd Trones og Nils Nordgarden samarbeider
om de avanserte løsningene.
10
Til v. Kåre Hjalmarsen og Ove Øverby akkederer om
monterings dingser.
Etter vår mening bør dette være
kommunens ansvar. I kommunale planer
står det at kommunen skal legge til rette
for kulturelle møteplasser. Vårt håp er at
Kløfta Velhus får status som kulturhus/
samfunnshus i den nye delplanen for
kultur. Det vil forhåpentlig utløse
tilskudd til drift og vedlikehold. Det vil
i så fall være svært inspirerende for den
aktive dugnadsgjengen som holder driften
i gang i dag.
Siste nytt: Like før Velnytt gikk i
trykken, fikk Kløfta Vel beskjed om at
Akershus fylke har innvilget søknaden
om livssynsnøytralt seremonirom med
hele 751.000 kroner.
Det betyr at vi nå får nytt gulvbelegg og
nye stoler i salen. Dessuten blir det nytt
lyd- og lysanlegg på scenen.
Nils Norgarden måler i millimeter.
Kløfta Velnytt 2015
Lys i Hiltonstien?
Rehabilitering av den gamle lysløypa i
Hiltonskogen har vært et tema i mange
år. Lysløypa ble bygget i regi av Kløfta
idrettslag i 1970/71, og ble benyttet flittig
til trening og konkurranser. På 70-tallet,
da skiskøyting ble populært, falt interessen for løypa siden den ikke egnet seg
for den stilarten. I 2002 informerte Ullensaker skiklubb Ullensaker kommune
om at de ville prioritere vedlikehold og
bruk av lysløypa i Nordkisa.
Etter flere år uten vedlikehold oppstod et
stort behov for oppgradering. Kløfta Vel
ønsket at trasèen i Hiltonskogen skulle
opparbeides til helårs tursti, også når det
er mye nedbør. Velet startet en prosess
med sikte på at kommunen skulle overta
som anleggseier av Hiltonløypa.
Etter iherdig “lobbying” ble overtakelsen
godkjent av Hovedutvalg for eiendom
og teknisk drift (HET) 14.mars 2007,
og Ullensaker kommune inngikk en
25-årig avtale med grunneieren
Ullensaker Almenning om fortsatt bruk
og vedlikehold av løypa.
Samme år ble det fattet vedtak om at turstien skulle oppgraderes, og nytt lys skulle
på plass. Hele trasèen mellom Hilton B
og Leirelva ble planert, og det ble er lagt
filtduk og grov pukk med toppdekke.
Lysarmaturer fra tidligere inneholdt PCB
og ble fjernet sammen med ledninger
og stolper. Dessverre gikk de bevilgede
midler, 400.000 kroner, med til oppgradering av stien. Nytt lysopplegg ble det
ikke penger til.
Dette er Ordfører Espelund Ullensaker
Hans Nordhagen fikk blomster for sin innsatsen.
Dette skulle egentlig være unødvendig
når det i 2007 ble fattet vedtak om nytt
lysopplegg i stien. Når de bevilgede
midler ikke strakk til, burde administrasjon og politikere ha fulgt opp dette
med en tilleggsbevilgning. I gjeldende
kommunedelplan for idrett og friluftsliv
står sågar det at det er lysløype i Hiltonskogen.
Siste nytt: Kløfta Vel har fått innvilget
en søknad til Sparebankstiftelse om
midler til trimapparater, benker og
informasjonsmateriell til Hiltonstien.
Hele 114.000 kroner fikk vi til dette
formålet!
Hvorfor lys?
Hiltonstien er mye benyttet til trening
og turgåing. Den ligger fint til, for det
meste i skogsterreng, hvor det vår, høst
og sommer er godt underlag og trivelige
omgivelser. Men mange kvier seg for å gå
der i mørke høst- og vinterkvelder. Med
lys i stien ville den bli enda mer brukt.
Kløfta Vel samarbeider nå med Ullensaker
Almenning og Ullensaker kommune med
sikte på å få til et nytt lysopplegg i stien.
Samtidig ser vi på muligheten for å lage
en bedre adkomst til stien.
Barn ut på eventyr i Hiltonskogen.
11
Kløfta Velnytt 2015
Historien om kløftabandet Voice
Mange på Kløfta har hatt glede av
utallige velfester hvor Kløftabandet
Voice har spilt opp til dans. Vel-nytt
gir her kortversjonen av bandets
historie slik de sjøl har presentert den.
En vinterdag i 1978 spurte Tom Robin
Bogstad Sven Stenhammer om han ville
bli med i et band som het Voice. Sven ble
med på øving på Maurtua fritidsklubb på
Bakke skole, som var bandets øvingslokale. Etter øvinga var Sven ansatt som
bassist. Denne gjengen skulle få mye
moro sammen. Så det tok ikke lang tid
før de var igang med å lage egen musikk
på si’.
Av de mest legendariske jobber som
Voice hadde, var det årvisse julebordet
i Den Hollandske Klubb i Norge. I toppetasjen på Phillipsbygget på Majorstua
i Oslo, utviste Den Hollandske klubben
den ytterste generøsitet, med hensyn til
å traktere musikantene med både tørt og
vått. Det tørre var dry Martini. Det var
her Tom Robin Bogstad hilste på den
Hollandske ambassadør, med frue. Kun
iført dressjakke og rosa underbukse.
Det er ingen overdrivelse å si at Voice
gjorde seg bemerket på lokalplan. Med
sine egenarrangerte konserter på Kløfta
Velhus tok de uttrykket «Dansemusikk»
til helt andre dimensjoner. De hadde
12
nemlig et ganske unikt reportoar etter
datidens dansebandstandard. De spilte
kun én svensktopplåt, og hadde rocka
saker som TOTO, Queen, the Romantics,
City boy og Survivor. De sang låter av
Eagles, Smokie Sutherland Brothers etc.
«sløye» låter av bl. a. Santana, Doobie
Brothers, Chicago og Earth, Wind & Fire,
for å nevne noe.
Voice hadde eget sanganlegg av typen
Davoli i 1978. I tillegg vartet de opp med
fire stk hjemmesnekrede lyskasser med
tre forskjellige typer kulørte lyspærer. På
Kløfta snakkes det ennå om røykutviklingen i forbindelse med åpningsnummeret
«Child’s anthem» av TOTO på en Velfest.
Voice spilte mest coverlåter, men begynte
etterhvert å skrive egne låter. Bandet
bestod av Roy Frantzen, Tom Bogstad,
Rune Wilson, Atle Nordby og Sven Vidar
Stenhammer. Atle Nordby sluttet og ble
erstattet av Per Kristoffer Meyer. Senere
fikk de med seg vokalist Christin Ulseth
og keyboardist og korist Agnete Dahl.
Denne bestetningen gav i 1984 ut en mini-LP som het Uhørt. Det byttet navn til
«Made in Norway» i 1985, og representerte Norge i en Nordisk Rockemønstring
for unge band i Danmark. Så ble det litt
utskiftinger og uenighet om hva som
burde være veien videre. Noen mente å
fortsette med å lage egen musikk, mens
noen ville tilbake til coverstoffet.
Kløfta Velnytt 2015
TIDEN ETTER VOICE
Selv om Voice ble avsluttet, fortsatte alle
medlemmene imidlertid med andre band
og prosjekter. Per Kristoffer Meyer ble
med i et coverband som het Fairplay,
Rune Wilson spilte i Janitsjarkorps og
storband, og jobbet med korps som
dirigent og utøver. Roy Frantzen drev
som nevnt Made in Norway. Sven Vidar
Stenhammer gav ut to singler under
navnet Rusty Nails, med hjelp fra Roy
Frantzen og Tom Bogstad.
REUNION
Det var i 1994 at den første reunionen
med Voice fant sted. Dette gav mersmak
og ble opptakten til en musikk og hippiefestival som Voice fortsatt arrangerer
hvert år, nemlig Woodstock 3000 på
Motangen i Blaker. Det ble også en ny
reunionskonsert på Dyrskuplassen i
1999, og det var her Kjetil Høyvik dukket
opp som ny trommeslager i Voice.
På slutten av 90-tallet spilte Tom og Sven
og Kjetil sammen i dos Mosquitos.
Et Rocke- og Partyband som ble, og
fortsatt er, forholdsvis stort på Eventmarkedet. Roy Frantzen startet sammen
med Jan Hovde og Lars Erik Bakko og
Magne Frydenlund bandet Splitter Pine,
som også ble/er meget populært.
På starten av 2000-tallet ble Rune Wilson
med i Steely Band, et tributeband som
spilt musikk av, ja, Steely Dan.
Utover på nitti-tallet ble Sven med i
coverbandet Tiffany Band som spilte mye
rundt omkring i Norge. Tom Bogstad
ble med i rockebandet S&S, og senere i
countrybandet Kentucky Riders. Sven gav
i 1994 ut et CD-album «ikke Si det nå»
med egne låter på norsk. Her fikk han
bl.a. hjelp av de gamle bandkollegaene
i Voice; Roy, Per, og Tom.
AT LAST!
Voice hadde etterhvert etablert en tradisjon
med sine årlige Reuinionskonserter, og til
slutt resulterte Voice-samarbeidet til at de
gav ut et album som het «At Last!».
Her var det mest coverlåter, men tre av
låtene var egne og på norsk. Da var det
ikke langt frem til tanken om å fortsette
med eget materiale. Og med vokalist
Det er ikke til å stikke under en stol at det
var mer lukrativt og spille cover på den
tiden. Så Made in Norway fortsatte som
et Coverband utover 80-tallet, men da
i den mer Rocka delen av spekteret.
Det var kun Roy Frantzen igjen fra det
oprinnelige Voice i den utgaven
av bandet.
Johanne Vie på laget var man igjen i gang
med å profilere voice på nytt.
Og fortsatt er det «full brakke» på velhuset når voice spiller til dans.
Og Per Kristoffer Meyer ble med i bandet
Cruising for Burgers. Tom og Sven og
Kjetil fortsattte i dos Mosquitos, mens
Roy fortsatt sang i Splitter Pine. Sven var
også med i et Rockeband som het Bundolo
frem til 2012.
13
Kløfta Velnytt 2015
Facebook et aktivt forum som har sider og grupper
som fokuserer på Kløfta.
Vi som ønsker et renere Kløfta
https://www.facebook.com/KloftaVel
Her er adressen: https://www.facebook.com
groups/213209388862247/
eller bare søk det opp.
Karin Bondeson Berntsen er en ildsjel som
jobber for å holde Kløfta rent.
Du veit du er fra Kløfta når…..
https://www.facebook.com/
groups/427547513955162/ ?ref=br_tf
Dette er blitt en populær Facebookside, hvor det er mye god Kløftahistorie
og minner.
Min oppfordring: Bli medlem av denne
siden.
Hilsen Vidar Holum, ofte online
Over ser du sidene til Kløfta Vel på Facebook, bli venn eller lik vår side, her finner du oss og info om Velet
14
Kløfta Velnytt 2015
Tillitsvalgte i Kløfta Vel etter årsmøte 2015
Navn:
Styreleder
Rolf Alkvist
Nestleder
Kjell Disenbroen
Sekretær
Arnfinn Ski
Kasserer
Marit Lunder
Leder miljøgruppen
Pål Hansen
Leder arrangementskomiteen
May Lise Olsen
Øvrige verv
PR ansvarlig
Vidar Holum
Konsulent planarbeid
Finn Tybring- Petersen
Ansvarlig fyranlegg
Ove Øverby
Fagansvarlig vedlikehold
Frank Hagen
Redaktør Vel-nytt
Vidar Holum
Ansvarlig lydanlegg
Hans Nordhagen
Hvem kan bli medlem? - Hvordan
melde seg inn i Kløfta Vel?
Leder arrangementskomiteen
May Lise Olsen
Medlem
Mary Wethal
Medlem
Turid Haugen
I lovene står det:
Adgang til å bli medlem har alle som
interesserer seg for foreningens formål.
Medlem
Jonill Engesæter
Medlem
Nils Nordgarden
Medlem
Kirsten Gravdal
Medlem
Marit Jesnes Starheim
Bli medlem i Kløfta Vel
Foreningen har følgende type
medlemskap:
Husstander og bedrifter kr. 200,Pensjonister og enslige kr. 100,Meld deg inn her:
www.kløfta-velhus.no/Form bli medlem.php
Leder av miljøkomiteen
Pål Hansen
Medlem
Torbjørn Andreassen
Medlem
Jan Haugen
Medlem
Kåre Hjalmarsen
Medlem
Helge Hugdal
Medlem
Odd Trones
Medlem
Arne Arnesen
Medlem
Lars Richard Jansson
Medlem
Einar Kristensen
Medlem valgkomite
Roger Axelsson
Medlem
Morten Borgen
Medlem
Odd Pettersen
Medlem
Anders Hansen
Vaktmester
William Malcolm Bolton
Revisor
Bente Aasli
Revisor
Unn L Skovheim
Medlemmer som gjennom en årrekke
har vist særlig stor innsats og interesse for stedet og velarbeidet, kan gis
æresmedlemskap av årsmøte etter innstilling fra styret.
Hvis du sender innmelding pr vanlig
post: Mrk innmelding Kløfta Vel
Kløfta Vel
Postboks 190
2041 Kløfta.
Kløfta Vel ønsker å oppdatere sitt
medlemsregister og i den forbindelse
ville det være fint om du/dere kan sende
din/deres tlf. nr og mailadresse til flg.
vår kasserer. Mailadressen er
[email protected] og sms kan
sendes til mobilnr. 940 53 425.
15
Kløfta Velnytt 2015
Velg Kløfta Vel som grasrotmottaker når du spiller. Da kommer
ditt spill til nytte lokalt på Kløfta.
Her er nr du kan bruke hos
Narvesen eller andre Tippekommisonærer.
KLØFTA VEL
Org.nr: 971 422 777
Kongsvingervegen 10
2040 KLØFTA
Her er vårt tilbud.
4 fargers annonse:
Helside 3.500. – halv side: 1750.Distribueres i postkasse til ca. 3000 husstander.
VelNytt har høyere verdi pga. lesbarhet og lokalt stoff, samt levetid og digital
distribusjon i tillegg.
Samtidig får du eksponering på våre godt besøkte digitale flater i 1 år:
Vår webside: www.kløfta-velhus.no
Og vår facebookside: www.facebook.com/KloftaVel
Interessert? Ta kontakt med:
KLØFTA VEL annonsekontakt
Vidar Holum 92200402 [email protected]
nytt
øfta Vel t lokalt,
l
K
i
e
s
mhe
nnon
Bestill a al oppmerkso in annonse.
tim
åd
og få op lang levetid p
g
o
lav pris
Støtt lokalsamfunnet ditt nå!
16