Følgebrev til nye tegninger Lensmannsvika 11 Lunner Kommune.
Følgende endringer er gjort siden innsendt rammesøknad:
Vinduet mot syd er lukket.
Balkong er lukket mot syd og vest og har fått overdekning, balkongen er åpnet i
front mot øst med rekkverk evt. Glass.
Balkongvinduer evt. skyvedør er laget I full høyde for å kompensere for tapt
lysinnfall fra syd og for å gi utsikt ned mot dalen. Vinduene er trukket tilbake og
opprinnelig balkong er beholdt som overdekket uteareale.
Etter innsendt rammesøknad er det startet på konstruksjonstegninger og
detaljetegninger. Disse er ikke fullstendige og skal derfor ikke leses som endelige
tegninger.
Om selve taket:
Det er ifølge reguleringsplanen bestemt at hyttene skal oppføres med
tradisjonelt saltak, dette er tolket på den måte at husets bredeste tversnitt er
tegnet med symmetrisk saltaksløsning med 22 graders vinkel i følge
reguleringsplanens bestemmelse om mellom 22 0g 37 grader.
I husets sydlige gavl er balkongens overdekning trukket ned I forhold til resten
av taket og danner et overdekket uterom med et dobbelt pulttak.
Mot nord knekker selve gavlen og danner et nytt form for saltak, med en
trekantetgavl i toppen. Samlet sett vurderes hytta helhetlig sett som et hus med
tradisjonelt saltak med enkelte avvik hvor avvikene isolert sett kan ses som
dobbelt pulltak, en annen tradisjonell norsk takform. Ambisjonen er å skape en
nyfortolkning av det tradisjonelle saltaket hvor takformen tilpasser seg ideen og
grunnplanen og ikke omvendt.
Taket er etter ønske fra oppdragsgiver tenkt med mørk grå kvadratiske
skifersten med takutstikk og takrenner, undersøkelser vil senere vise om det er
nødvendig med vindski for å hindre snøinndrev i taket.
Ideen bak hytta:
Ifølge reguleringsplanen skal hytta ligge med koteretningen i landskapet.
Mot nord ligger baderom med sauna. Badets vindue orienterer seg imot en kløft I
landskapet hvor Viggeren, en innsjø, gjør seg synlig imellom to åskammer. Den
nordlige del av anlegget forholder seg til nabogrensen mot nord og skiboden.
Taket på skiboden følger landskapets helning på baksiden mot nord, og er
horisontal mot syd, og forholder seg til plassen foran huset som er flatt.
Hytta skifter retning i overgangen mellom baderom og soveværelse og knekker
her for å følge landskapets krumning. Endegavlen knekker og danner en knekt
saltaksgavl. Det er ønske om å kunne ha tilgang til bade kjøkken/stue fra
soverom, I tilegg er det ønske om en egen inngang på badet, derfor skyves selve
soverommet ut av bygningsvolumet for å oppnå dette. Mer tilbaketrukket ligger
kjøkken mot øst og stue mot sydøst for å oppnå best mulig solforhold for disse.
Entreen ligger selvsagt mot vest og her ønskes det ikke å fylle ut mer enn
nødvendig for å unngå mest mulig terrenginngrep. Muren treffer huset i
nærheten av inngangsdøren hvor det blir en lav støttemur mot sydvest muren
tenkes som en solvegg for brukerne av hytta.
Mot syd krages hytta litt ut for å danne et overdekket uteareale I forbindelse med
inngang på den nedre siden av huset.
Huset tenkes som to enheter hver på sin etasje, nedre etasje består av tre
soverom, bad med vaskerom, kjølerom/vinkjeller, og en liten stue med utsikt
mot dalen.Enheten er tenkt som rom til bar, barnebarn og gjester, samt
oppbevaring. Trappen forbinder de to etasjene I umiddelbar nærhet til entreen i
hovedetasjen. Hovdeetasjen er oppdragsgiverens egen etasje hvor det er ønske
om å ha alt tilgjengelig på ett plan uavhengig av underetasjen.
Tomten er utnyttet maksimalt med 120 kvm BYA men totalt innvendig
oppvarmet areale er kun 150 kvm,hovedårsaken til dette er å unngå balansert
ventillasjon i hytta som ses som ufornuftig og altfor kostbart i denne
sammenhengen. det er tillatt et betydelig større antall kvadratmeter BRA.
Ark. Stian Lenes