1. No category

Oppgaver til kapittel 8
Versjon: 18. mai 2015
Det er kun deler av retorikken som egner seg for oppgaver med
fasitsvar. Vi understreker heftig at det stoffet som det ikke er
oppgaver til, er minst like viktig!
> Oppgaver til side 286
Oppgave A. Trekk en linje mellom én påstand og ett belegg som kan høre sammen. Husk at
beleggene ikke behøver være helt overbevisende, men forsøk å finne de mest relevante og
overbevisende beleggene! Du må bruke alle påstander (P1–P9) og alle belegg (B1–B9).
PÅSTAND
BELEGG
P1) Man bør kjøre sakte her.
P2) Skogen brenner.
P3) Jorden er flat.
P4) Jeg får god karakter.
P5) Vi bør ikke spise mye godteri.
P6) Vi bør ha flere privatskoler.
P7) Vi bør spise mye godteri.
P8) Jeg får dårlig karakter.
P9) Jorden er rund.
B1) Jeg skrev mange sider.
B2) Det gir et mer variert skoletilbud.
B3) Det er skadelig for helsa.
B4) Vi lærte det i naturfag.
B5) Røyken velter opp fra den.
B6) Det smaker godt.
B7) Jeg skrev altfor mange sider.
B8) Barn leker i veien.
B9) Jeg leste det i en blogg.
Oppgave B. Sjekk løsningsforslag for oppgave A. Ta
utgangspunkt i de løsningene som gis der, og sett
argumentene opp slik som i læreboka og i figuren til
høyre. Velg en fungerende hjemmel fra disse
alternativene:
H1) Vi vil være friske.
H6) Vi vil ikke skade barn.
H2) Vi vil spise det som er godt.
H7) Vi ønsker en mangfoldig skole.
H3) Vi kan stole på det vi lærer i skolen. H8) Lange eksamenssvar gir gode resultater.
H4) Røyk er et tegn på ild.
H9) Vi kan stole på blogger.
H5) For lange eksamensbesvarelser gir dårlige resultater.
1
Oppgave C. I oppgave A og B ble påstander og belegg gitt som separate helsetninger. I
praksis kan påstander, belegg og hjemler uttrykkes på mange ulike måter, f.eks. kan belegget
uttrykkes i en adverbial leddsetning (understrekt): Man bør kjøre sakte her fordi barn leker i
veien. Avgjør hva som er belegg, hjemmel og påstand i disse eksemplene (ikke alle deler av
argumentet er med i alle eksempler).
1) Kjøp Supersjampo. Du fortjener det!
2) Ettersom meningsmålingene i dag er svake, vil partiet miste oppslutning ved valget
i morgen. Vanligvis ligger resultatene fra slike meningsmålinger tett opptil
valgresultatet.
3) Jeg vil ikke vaske trappene i dag, for jeg gjorde det jo i går.
4) Vi vil ikke at barn blir skadet, og da må vi bygge sikre fotgjengerfelt.
5) Oldefar hadde jødisk mor. Han måtte flykte til Sverige under andre verdenskrig.
Oppgave D. Nedenfor har du tre argumenter der du også vil finne rykkdekning og vilkår.
Avgjør hvilke deler av argumentet som er uttrykt i disse eksemplene:
1) Skolen har tolv elever og blir lagt ned hvis det ikke kommer flere neste år. Det blir
for kostbart å drive små skoler.
2) Hun er god i matematikk. Det er nok pga. genene, for brødrene hennes var også
svært flinke med tall.
3) Han kommer til å glemme avtalen, for han er en svært distré person. Folk som er så
glemsomme, husker sjelden avtaler. For eksempel glemte Åse styremøtet på mandag.
> Oppgaver til side 298
Oppgave E. Hvilke språklige virkemidler er brukt i eksemplene nedenfor?
1) Min kjære, du er en hvitveis.
2) Har du lest videre i Theil?
3) Vi har en utfordring med en smeltende atomreaktor.
4) Han er en orm som skifter skinn når det passer ham.
5) Norge vant 1–0 mot nasjonallaget fra Island.
6) Det er så hyggelig at du aldri svarer på SMS-ene mine.
7) Jeg elsker softis høyere enn mitt eget liv!
8) Riksrevisjonen har banket på døra vår.
9) Den sildrende bekken hvisker i natten.
2
> Oppgaver til side 301
Oppgave F.
1) Hvilke fem deler utgjør den grunnstrukturen for argumenterende tekster som ble
presentert i §5?
2) I hvilken del av et innlegg regnet man det som spesielt formålstjenlig å ytre velvilje
mot publikum?
3) I hvilken del er det, ifølge klassisk retorikk, at man særlig bør appellere til
publikums følelser?
4) I hvilken del er det viktig å presentere en sak mest mulig objektivt?
> Oppgaver til side 304
Oppgave G (også med spørsmål fra andre deler av kapittelet).
1) I retorisk analyse er det mulig å fokusere på ulike sider av tekstene, men hvilke
retoriske begreper bør alltid tas opp i en slik analyse?
2) Hvilke tre faktorer er avgjørende for talerens troverdighet, ifølge Aristoteles?
3) Hva er en syllogisme?
4) Hvilken retoriker blir kalt «Europas lærer»?
5) Hva er det áptum betegner i retorikken?
6) Hva er det kairos betegner i retorikken?
3