INNHOLD 03 Velkommen til Nordisk bibliotekuke 04 Årets tema: Vennskap i Norden 06 Morgengry 09 Skumringstimen 11 Idékatalog 11 Idéer til Morgengry 14 Idéer til Skumringstimen 16 Årets kunstverk 17 Øvrige idéer til barnebøker 17 Øvrige idéer til voksenbøker 18 Idéer til film Prosjektleder Skribent Kunstner Design og layout Anne Malmström Hilde Mugaas Sara Lundberg Martin Mohr Olsen, Jacob Mellåker EN SÆRLIG TAKK TILL: Annica Andersson, Beate Kvien Flaa, Ditte Plauborg Pedersen, Heidi LønneGrønseth, Marjun Patursson, Natasja Hvalsøe-Andresen, Merete Riber, Susanna Puisto, Marit Gunhild Sara, Brigita Urmanaite, Eha Vain, Ieva Hermansone, Maria Parr, Marjun Syderbø Kjelnæs, Kristinn Johannesson, Gunnar Hansson, Nanna Hermansson, Malene Berthelsen Lindgren, Heyday VELKOMMEN TIL NORDISK BIBLIOTEKUKE! 9. – 15. november 2015 arrangeres Nordisk bibliotekuke for nittende gang! På den store høytlesningsdagen 9. november vil små og store samles på skoler og bibliotek i hele Norden og i Baltikum for å lytte til høytlesning av de samme tekstene. Arrangementet Morgengry for barn og unge starter klokken 9 om morgenen. Skumringstimen for voksne starter klokken 19. Tidspunktene kan selvfølgelig tilpasses etter behov. I løpet av uken vil over tusen nordiske og baltiske skoler og bibliotek fylles med opplesninger, utstillinger, debatter og kulturopplevelser. Selv om vi befinner oss på mange forskjellige steder, er vi likevel sammen om det samme arrangementet. Årets tema er «Vennskap i Norden». Vennskap er et BIBLIOTEK.ORG viktig tema, og høytlesningstekstene vil gjenspeile dette på forskjellige måter. Vi har samlet en rekke forslag til aktiviteter som også handler om vennskap. Denne idékatalogen er til for å gi dere som jobber i bibliotek og skoler tips til hvordan dere kan legge opp et spennende og mangfoldig program i bibliotekuken. I tillegg til de tre hovedbøkene, finner dere her en utvidet litteraturliste, en liste over filmer, samt forslag til aktiviteter. På hjemmesiden www.bibliotek.org kan dere også finne mer materiell som kan kombineres med høytlesningen. Vi ønsker alle arrangører og deltakere mange gode opplevelser under Nordisk bibliotekuke 2015! 3 VENNSKAP I NORDEN Hva søker jeg i vennskapet? Nesten ingenting og likevel mer enn jeg kan finne alene Stein Mehren, norsk dikter FOTO: MALIN BARKELID | NORDJOBB PÅ ISLAND 2012 Som Mehrens ord ovenfor viser, kan det være vanskelig å sette ord på nøyaktig hva vennskap er. Likevel stopper ikke det folk fra å prøve. I litteraturen finner man mange vennskap, både mellom personene man leser om, og mellom leser og bok. I år er vennskap tema for Nordisk bibliotekuke, av en rekke gode grunner. Vennskap er en av de viktigste relasjonene mellom mennesker, få ting kan gi den samme trygghetsfølelsen som det er å vite at man har en god venn! Noen ganger kan man bli nostalgisk av å tenke på barndommen, og de vennskapsbåndene man knyttet da har ofte en helt spesiell plass i hjertene våre. Vi trenger alle gode BIBLIOTEK.ORG venner, men vi trenger også å kunne være en god venn for andre, det er viktig for å føle tilhørighet. Det finnes mange former for vennskap: vennskap mellom jevnaldrende, mellom personer av samme kjønn og forskjellig kjønn. Det finnes vennskap på tvers av generasjoner, og tette vennskapsbånd mellom dyr og mennesker. Man kan være god venn med seg selv, og med noen som man nesten ikke kjenner. Vennskap bygger broer mellom mennesker, men kan også bygge broer mellom land. Vennskap og samarbeid over landegrenser er viktig for å bevare fred og forståelse i verden. Det nordiske samarbeidet står sterkt, selv om det 4 ikke alltid har vært sånn. Det har vist seg at vår felles historie, alle kulturog språklikhetene vi deler gjør det lettere å være venner enn fiender med nabolandene våre. Heldigvis! Gjennom Nordisk bibliotekuke blir dette vennskapet enda mer synlig, fordi vi samles om et felles arrangement med høytlesning av nordiske tekster. At de baltiske landene er så engasjert i Nordisk bibliotekuke, vitner om et sterkt vennskap også mellom Norden og Baltikum. Gjennom temaet vennskap ønsker vi å løfte frem det mangfoldet som finnes av ulike vennskap, og belyse emnet fra ulike, og kanskje uventede, synsvinkler. Vennskap er en form for fellesskap, og nettopp dette fellesskapet håper vi dere føler i løpet av biblioteksuken. Når det arrangeres høytlesning av samme tekst til samme tid, kan man tenke på alle de man ikke kjenner, men som en kort stund deler samme opplevelse som en selv, på tross av at vi befinner oss i forskjellige land. FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014 Årets høytlesningstekst for voksne er hentet fra Egils saga, en av Islendingesagaene. Den beskriver vennskap i en annen tid og et annet rom enn hva vi finner i dagens samfunn. Sagalitteraturen formidler en sterk lojalitet som følger av vennskapsbånd. Vaffelhjarte, høytlesningsteksten for barn, beskriver en helt annen type vennskap, et eventyrlig vennskap mellom en gutt og en jente i en idyllisk barndomsverden. Teksten for ungdom er hentet fra novellekretsen Skriv i sanden, hvor vi møter mange typer vennskap som vi får se fra ulike synsvinkler. Det er som om alle kjenner alle i det lille samfunnet på Færøyene, men ingen kjenner til alt. BIBLIOTEK.ORG 5 MORGENGRY HØYTLESNING FOR BARN OG UNGDOM Høytlesningen for barn og unge finner sted i morgentimene. Vi har valgt ut to bøker til morgenlesningen i 2015. Vaffelhjarte passer godt til barn fra seks år og oppover, mens Skriv i sanden er beregnet på ungdom. FOTO: SIRI JUEL MARTINUSSEN Bo Gaustad (f. 1946) er en norsk tegner og illustratør med utdannelse fra Roma og Oslo. Hun har illustrert over 25 billedbøker for barn. I 2013 mottok hun Kulturdepartementets illustrasjonspris. Juryen beskrev henne som en ”bokkunstner med stort register”. BIBLIOTEK.ORG FOTO: SAMLAGET.NO MARIA PARR OG BO GAUSTAD Norske Maria Parr (f. 1981) debuterte med boken Vaffelhjarte i 2005. Den ble raskt populær: hun vant Nynorsk barnelitteraturpris og ble nominert til den prestisjetunge Brageprisen. Mange har sammenlignet Maria Parr med Astrid Lindgren, særlig fordi hennes lekne og livlige hovedpersoner har mye til felles med Lindgrens Pippi og Emil. Vaffelhjarte ble til TVserie i 2011. Senere har hun gitt ut boken Tonje Glimmerdal, som også høstet flere priser. VAFFELHJARTE (2005) Det er heilt vanleg at kjøkkenet vårt er fullt av Lena og farfar, sjølv om ingen av dei bur der. Dei berre ploppar inn. Lena er så ofte på besøk at ho nesten er nabo med seg sjølv. I Vaffelhjarte møter vi Trille og Lena, de eneste niåringene på det lille stedet de kaller ”Knert-Mathilde”. De finner på mange spennende ting sammen, og noen ganger blir det til og med litt farlig. Innimellom disker faster-farmor opp med verdens beste vafler. Lena er Trilles bestevenn, men han vet ikke om han er hennes, for det sier hun aldri noe om. Han skulle ønske han var det, men kan de være bestevenner når Lena snart skal flytte? Vaffelhjarte er en morsom og rørende bok om vennskap på sitt sterkeste og samtidig mest sårbare. 6 FOTO: BIRGIR KRUSE MARJUN SYDERBØ KJELNÆS Marjun Syderbø Kjelnæs (f. 1974) er en færøysk forfatter. Hun utdannet seg som sykepleier i København, men nå bor hun på Færøyene og skriver på fulltid. Hennes novellekrets for ungdom, Skriva í sandin (2010), vant Nordisk Skolebibliotekarforenings barnebokpris i 2011, og den var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2013. Hun har utgitt bøker for barn, ungdom og voksne, og har skrevet både dikt, noveller og skuespill. FOTO: FORLAGET TORGARD SKRIV I SANDEN (2010) ”Måske skal du bare lige sige undskyld.” ”Det kan hun selv gøre!” vrisser Erla så højt, at en ældre mand, der sidder på bænken foran, vender sig om og kigger. Tóki nikker smilende til ham. ”En af jer må gøre det først.” hvisker Tóki, da manden igen har mistet interessen for dem. Erla lægger armene over kors; Tóki skal altid blande sig i alting. Skriv i sanden er en novellekrets bestående av ti noveller som er tett forbundet med hverandre. Handlingen er lagt til Torshavn på Færøyene. Ti veldig ulike ungdommer forteller i hver sin novelle. Noen av veiene deres krysser hverandre, men de opplever disse møtene forskjellig, og de forteller om dem på forskjellige måter. Vi møter ungdommer som står overfor små og store utfordringer. En gutt er forelsket i kameraten sin, men han klarer ikke å si det til ham. En annen forsøker å ordne opp etter at hun har skjelt ut sin beste venn. En tredje sliter med spiseforstyrrelser. Felles for fortellingene til disse ungdommene, er at vennskap og gode relasjoner til andre er viktig. Og at mennesker ikke alltid er slik de først ser ut til å være. BIBLIOTEK.ORG 7 VED OPPLESNING eller andre bilder. Det kan også være morsomt å lese boka på orginalpråket eller et annet nordisk språk. De utvalgte utdragene fra Vaffelhjarte (s. 86-100) og Skriv i sanden (s. 9-23) vil være tilgjengelige på bibliotekukens hjemmeside noen uker før arrangementet starter. Vi anbefaler likevel at man kjøper eller låner boken for å få den beste leseopplevelsen. FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014 Både lærere og skolebibliotekarer kan lese for barna. Hvis dere har mulighet til det, kan man få en skuespiller, forfatter eller en annen med interesse for litteraturformidling til å gjøre det. Holder man høylesning i en klasse med ungdommer, kan kanskje noen av dem lese høyt selv. Stearinlys kan være med på å gjøre det ekstra hyggelig under høytlesningsstunden. Hvis dere har en prosjektor eller lignende kan man vise frem omslaget, årets kunstverk BIBLIOTEK.ORG 8 SKUMRINGSTIMEN FOTO: WIKI COMMONS HØYTLESNING FOR VOKSNE ISLENDINGESAGANE Då seier kongen: «Det er svært så mykje det er om å gjere for deg, Arinbjørn, å hjelpe Egil. Eg er lite huga på å gjere deg skade, om det skulle komme på tale, og du vil nok heller ofre ditt eige liv enn at han skal bli drepen. Men eg har grunnar nok til å straffe Egil, same kva eg lèt gjere med han» Islendingesagaene blir ansett som Nordens viktigste bidrag til verdenslitteraturen. De fleste sagaene handler om «landnåmstiden» mellom 900- og 1100-tallet, da Island ble befolket av nordboere, først og fremst nordmenn. De handler stort sett om vanlige mennesker som bønder og fiskere og deres liv. Selv om sagaene forteller om mange reiser rundt omkring i Norden, er det Island som står i sentrum. På 1200-tallet hadde fortellingene levd på folkemunne i flere generasjoner, og først da skrevet anonyme forfattere dem ned. Ordet «saga» kommer faktisk av det norrøne verbet «segja», som kan oversettes med å fortelle. BIBLIOTEK.ORG I 2014 kom en komplett samling av Islendingesagaene i nyoversettelser på de skandinaviske språkene. Samlingen består av 40 sagaer og 49 «totter», som vil si kortere fortellinger om islendinger fra sagatiden. Oversettingen var et stort, koordinert prosjekt som pågikk i Sverige, Norge og Danmark samtidig, med hele 15–24 oversettere i hvert land. Litterære oversettere og rådgivere ble brukt som konsulenter for å sikre et mer moderne og levende språk. Målet var å bedre kunne formidle Islendingesagaenes fellesnordiske middelalderhistorier til nye lesere. De er med dette blitt mer tilgjengelige enn noen gang før. 9 Typisk for sagalitteraturen er at den kombinerer prosa med dikt: rett som det er kan personene bryte ut i kvad. Disse innslagene bryter opp handlingen, samtidig som de demonstrerer en annen form for kamp enn den rent fysiske: en skarp tunge eller penn kunne godt fungere som våpen. Kvadene bidrar også til å gjøre tekstene mer poetiske. Vi møter en annen samfunnsform og andre levemåter enn hva man finner i Norden i dag, men likevel – eller nettopp derfor – fengsles vi av denne mektige litteraturen. Til tross for at språket i sagaene kan virke nøkternt og kjølig, byr de på et vell av sterke følelser. På samme måte kan sagalitteraturen by på rå, ofte brutale fremstillinger av vold og drap, samtidig som de også skildrer hvor sterke båndene mellom mennesker kan være. Lojalitet var et viktig begrep den gang, og det kommer tydelig frem i de relasjonene vi møter i Islendingesagaene. Lojalitet og vennskap settes i kontrast mot hat og hevn, og skildrer slik en interessant del av den førnordiske historien og fortidens syn på slekt- og vennskapsbånd. I møte med Islendingesagaene kan vi spørre oss om hva vi verdsetter ved våre relasjoner og vennskap i dag. Er vi like trofaste mot vennene våre nå som de var dengang? Moderne vennskap settes på helt andre prøver. Nå står kanskje den største kampen om det å finne tid til hverandre, og å vise at man ønsker å prioritere venner i en tid der det finnes så mye annet som vil ha vår oppmerksomhet. Samfunnet fokuserer mer på individer enn på samhold, men vi må ikke glemme at andre har bruk for oss og at vi har bruk for andre. Vi må ta et valg for å bevare og pleie de gode relasjonene. VED OPPLESNING Nordisk bibliotekuke har valgt et utdrag av Egils saga som vi synes representerer Islendingesagaene og årets tema godt. Til utdraget følger det med en introduksjon og en avslutning, som gjerne kan leses opp for å skape en bedre forståelse for utdragets kontekst. Utdraget finner man på bibliotekukens hjemmeside noen uker før arrangementet starter. Det utvalgte utdraget er fra Egils saga, Bind 1: Kapitel 60, strof 33, Kapitel 61, strof 2, 3, 16, 20 Kapitel 62, strof 34, 35 Kapitel 68, strof 43 Kapitel 80, strof 10, 11, 13 Bibliotekarer egner seg ofte godt til opplesere. Hvis det er ønskelig kan man benytte anledningen til å invitere en person utenfra til å lese, som for eksempel en forfatter, skuespiller eller andre med interesse for litteratur og høytlesning, fortelling og kulturformidling. BIBLIOTEK.ORG 10 IDÉKATALOG IDÉER TIL MORGENGRY FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014 Vi håper at årets tema kan bidra til å skape gode leseopplevelser og gode samtaler om vennskap på skoler og biblioteker under bibliotekuken. I idékatalogen finner du mange forslag til aktiviteter man kan gjøre, sammen og alene. Oppskrifter, materiell og flere tips finnes på nettsidene www.bibliotek.org. INSTAGRAMKONKURRANSE Offisiell hasgtag: #NORDBIB15 Hva betyr vennskap for deg? Del dine bilder fra Nordisk biblioteksuke og temaet ”Vennskap i Norden” med hashtaggen #NORDBIB15, og bli med i Nordisk biblioteksukes instagramkonkurranse! Vi lodder ut premier blant deltagerne. Hvis du ikke har instagram, kan du også delta med å legge ut bilder på facebook med #nordbib15. DEL DINE BILDER VIA FACEBOOK Hvordan arrangerer DIN skole eller DITT bibliotek Nordisk biblioteksuke? Del gjerne bildene dine med oss, og følg med på hvordan andre arrangerer biblioteksuken rundt i hele Norden og Baltikum. Del bildene på veggen til Nordisk biblioteksukes facebookside: bibliotek.org. BIBLIOTEK.ORG 11 SNAKK OM VENNSKAP I KLASSEN Etter høytlesningen kan det være fint å snakke litt om hva teksten handlet om. Hvordan opplevde dere tekstens tematisering av vennskap? Kjenner noen seg igjen i situasjonene i teksten? Hva vil det si å være en god venn? Hvordan vil du at dine venner skal være? Hvordan føles det å ikke ha gode venner? Kan gutter og jenter være venner? Kan barn og voksne være venner? Hva kan dere gjøre for at alle skal føle seg inkludert? og filmmateriale, tilpassede oppgaver og en nordisk språkordbok. Les en litterær tekst om temaet vennskap og løs oppgaver om teksten. Dere finner også et unikt virtuellt klasserom hvor dere kan komme i kontakt med vennskapsklasser og la elevene videochatte og skrive med jevnaldrene fra hele Norden. LAG ET SKUESPILL SNAKK OM NORDEN I KLASSEN Hva vet dere om de andre nordiske og baltiske landene? Hvordan ser flaggene ut, hva heter hovedstaden og hvor ligger de? Se på kart sammen, kanskje har dere en vennskapsby eller en vennskapsklasse i et av landene? De nordiske landene har et tett samarbeid på mange områder. På hjemmesidene til Nordisk bibliotekuke kommer vi til å legge inn en quiz om Norden. Del klassen inn i grupper og la dem løse quizen sammen. Vanskelighetsgraden kan tilpasses ved å fjerne alternativ, eller ved å tillate bruk av hjelpemidler som Internett og andre oppslagsverk. Dere kan lære mer om Norden og nordisk samarbeid på hjemmesidene til Foreningen Norden og Norden i skolen. BRUK LÆREPORTALEN “NORDEN I SKOLEN” I UNDERVISNINGEN “Norden i skolen” er en gratis læringsportal for lærere og elever som vil arbeide med språk og kultur, samt klima og natur i undervisningen. Opprett en profil på www.nordeniskolen. org, og finn et variert utvalg av undervisningsmateriale. I læringsportalen ligger det materiale om vennskap under “Språk og kultur”. Her kan dere finne et rikt og variert tekstBIBLIOTEK.ORG Ta utgangspunkt i en av høytlesningstekstene, og dramatiser det. Man kan også finne på en egen historie om vennskap, og lage et eget skuespill eller en film og vise til de andre i klassen. Kanskje kan det handle om noen som blir kjent med hverandre for første gang, hva som gjør at man begynner å krangle, eller hvordan man sier unnskyld etterpå? TEGN, SKRIV OG LES Tegn og skriv en fortelling eller et dikt om vennskap. Les diktene høyt for hverandre og vise bildene dere har tegnet. Lag en collage om vennskap, eller en plakat til å henge opp i klasserommet eller på biblioteket. 12 Det kan være et tankekart over hva vennskap er, trivselsregler for klassen eller et bilde dere samarbeider om å lage. GI KLASSEKAMERATENE DINE EN POSITIV OPPLEVELSE Be dine elever skrive navnene på deres klassekameratene sine ned på et ark. Det må være litt avstand mellom hvert navn. Etterpå skal de tenke på det fineste de kan si om hver person, og skrive det ned under navnene. Til sist samler lærerne arkene inn, og lager en liste til hver elev hvor det står hva de andre elevene har skrevet om vedkommende. NORDISK KVELD/NATT PÅ SKOLEN Å være på skolen om kvelden/natten gir en spesiell følelse. Sammen med klassen og eventuelt andre klasser kan man gå sammen og lage en stemningsfull kveld i klasserommet. Man kan for eksempel lage vafler, høre på musikk, ha høytlesning eller se en av filmene på lista. LAG VENNSKAPSGAVER Man kan lage mange fine vennskapsgaver med enkle midler som papir, tråd og fargeblyanter. For eksempel kan man knytte vennskapsarmbånd, klippe ut en ring av papirmennesker eller hekle en amigurumivenn. Oppskrifter finner dere under ”materiale” på hjemmesidene www.bibliotek.org. VENNEBOK Man kan lage sine egne vennebøker der klassekamerater får en side hver til å skrive en hilsen, et dikt eller et minne. Eller dere kan finne på spørsmål som alle i klassen må svare på. For eksempel hva man vil bli når man blir stor, yndlingsmatrett, favorittartist o.l. NORDISKE VENNSKAPSBYER Finn ut hva som er deres nordiske vennskapsby, og lag en utstilling om denne byen. Man kan også sende brev til en jevnaldrende klasse i vennskapsbyen. BIBLIOTEK.ORG 13 IDÉKATALOG IDÉER TIL SKUMRINGSTIMEN FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014 Ingenting er som å hygge seg inne sammen med andre når den mørkeste tiden er over oss. Tenn stearinlys, bak pepperkaker eller lag vafler, sett frem en kanne med varm te eller gløgg. Skumringstiden er stunden for det beste Norden kan by på om vinteren. Kombiner gjerne høytlesningen med flere tips fra listen og lag en nordisk helaften! NORDISK FILMKVELD Se en film fra et annet nordisk land. Sist i idékatalogen finner du en liste over filmer fra Norden som handler om vennskap. En god idé kan være å kombinere høytlesningen og julekaketradisjonene med filmvisning. NB: Husk å orientere dere om opphavsrettighetene før dere snurrer film. FORFATTERBESØK Arranger en forfatterkveld med besøk av én eller flere nordiske forfattere. Man kan for eksempel åpne kvelden med høytlesning, og så ha et forfatterintervju, bokbad eller bare snakke om hvordan det er å være forfatter. Eventuelt kan man også kombinere forfatterkvelden med et lite skrivekurs. BIBLIOTEK.ORG FOREDRAG OG DEBATT Man kan også invitere en professor, lektor eller noen fra den lokale Foreningen Norden til å holde et foredrag om Norden, nordisk litteratur, historie eller språk. I forbindelse med høytlesningen kan det også være spennende om noen kan fortelle mer om Islendingesagaene. Kanskje kan dere arrangere en debatt om hvordan man kan relatere dem til vår tids samfunn, politikk og verdier. NORDISK HJØRNE PÅ BIBLIOTEKET Innred et hjørne av biblioteket med bøker som handler om vennskap. Man kan henge opp en plakat med årets kunstverk, sette frem bøkene fra bibliotekuken eller annen nordisk litteratur. Be en lokal skoleklasse om å lage tegninger om vennskap, og still disse ut i biblioteket. 14 HØYTLESNING AV FLERE BØKER Man kan kombinerer høytlesningen av de utvalgte bøkene fra Nordisk bibliotekuke med annen nordisk litteratur. Se på listen over forslag. NORDISK TEATERSTYKKE Arrangere et teaterstykke, gjerne inspirert av en av bøkene fra litteraturlisten. Man kan enten bruke amatører eller profesjonelle skuespillere. KONSERT Arranger en konsert med et nordisk band eller en nordisk artist. Det er fint hvis musikken passer til temaet, enten i innhold eller stemning. Det kan være alt fra klassisk musikk til hardrock. POP-OPP LESNING Ta kontakt med en teaterskole, folkehøyskole eller lignende og hør om de vil “poppe opp” forskjellige steder i byen og lese høyt fra tekstene. De kan kle seg ut, for eksempel som vikinger eller som en forfatter, og kan samtidig reklamere for det lokale biblioteket og Nordisk bibliotekuke. LESEKORPS Samle sammen noen bibliotekarer eller frivillige til et lesekorps. De kan reise rundt på skoler og lese høyt for barna. FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014 NORDISK GJESTEBUD Inviter til en hyggelig matkveld, eller lag typisk nordisk mat sammen. For eksempel karelske piroger fra Finland, danske smørrebrød eller rømmegrøt med spekemat fra Norge. BIBLIOTEK.ORG 15 ÅRETS KUNSTVERK Årets kunstverk er laget av svenske Sara Lundberg (f. 1971). Hun er billedkunstner, illustratør og forfatter med utdannelse fra Stockholm og Maryland i USA. Lundberg vant Augustpriset i 2009 for illustrasjonene til boken Skriv om och om igen. Samme år debuterte hun som forfatter med bildeboken Vita Streck. Oppfølgeren, Vita Streck och Öjvind ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur i 2013. Som kunstner har hun blant annet hatt utstillinger i Sverige, Norge, England, Frankrike, Italia og Spania. FOTO: ALVINAFORLAG.SE Nedenfor kan du lese Sara Lundbergs egne refleksjoner omkring kunstverket som hun har laget til Nordisk biblioteksuke og temaet ”Vennskap i Norden. Det är i leken vänskapen slår rot Jag tittar på bilden jag har gjort. Det är alltid så, att man blir lite förvånad när allt är klart. Förvånad och lite självkritisk. Det hör till. För hur ska man illustrera vänskap? Jag vilar blicken på båten som glider fram i sommardiset. Nöjd över formen och speglingen i vattnet. Tre personer i en båt, en familj kanske. Parasoller som skyddar mot solen. Hur skönt vore det inte att sakta puttra fram i den båten, hälsa på någon gammal, upptäcka något nytt. Jag ser på barnet med sin morfar, hon ropar till de två som rör sig över bron. Hon söker kontakt. Vilka är de och var ska de? Kanske är det någon hon känner eller vill lära känna. Kontakt. Vänskap kan vara så mycket. Hur ska man få plats med all dess innebörd i en enda bild, utan att bli för smetig eller för romantisk, eller att vilja för mycket? Jag vet inte, jag är ingen expert. Vänskap kan vara så intimt och nära som det förtroliga samtalet, BIBLIOTEK.ORG hemligheten vi delar. En stig vi går på, smultronen vi plockar. Jag kan spegla mig i dig. Jag kan luta mig på dig, vi behöver inte prata, i tystnaden bara är vi. Vänskapen kan också vara bred och allomfattande, som broar mellan öar, folk som möter folk, kulturer som blandas och korsbefruktas. Samarbeten. Utbyten. Två skator sliter i en bok, på en picknickfilt. I förgrunden pågår en slags ringlek, vuxna och barn håller varandra i hand och dansar. Pojken i hängsel-shorts tittar beundrande mot flickan i röd klänning. Ett universum av upptåg ligger framför dem. Kanske var det hon som fattade hans hand och han blygt följde med, för i hennes ögon fanns något glittrande lekfullt. Något oemotståndligt. Vänskap är ett litet frö som finns i ditt hjärta och jag ser det i ditt öga som en gnista. Vi leker något. Skrattet lockas fram och rinner som en flod mellan oss, och där uti slår vänskapen rot. 16 IDÉER TIL ØVRIG LESNING BØKER TIL SMÅ BARN Vaskedamen – Anna Fiske (no) Garmanns hemmelighet – Stian Hole (no) Vem ska trösta knyttet? – Tove Jansson (fi) Mummibøkene – Tove Jansson (fi) Ronja Rövardotter og Alla vi børn i Bullerbyn – Astrid Lindgren (sv) Pippi-bøkene – Astrid Lindgren (sv) Brune – Øyvind Torseter (no) Monster-bøkene av Jónsdóttir, Güettler og Helmsdal (no, is, sv) Gummi-Tarzan og Lille Virgil – Ole Lund Kirkegaard (dk) Kalaaq meeraqataalu / Kalaaq og hans venner - Juaanna Platou (gr, dk) Julia - arnaqquassaaq arnattartorlu / Julia – heksen og ånden, der vandrede Juaanna Platou (gr, dk) Nasaq teqqialik piginnaanilik / Den magiske kasket - Kathrine Rosing (gr, dk) Miteraq aamma Bjarni / Miteraq og Bjarni - Mette Felbo (gr, dk) BØKER TIL STØRRE BARN OG UNGDOM Mikkas fra Lapland – Kirsten Nordstrøm Hansen (dk) Leo og Mei – Synne Lea (no) Det är jag som är Lisa – Moa-Lina Croall (sv) Anton, jag gillar dig!, En vän som heter Mia og Janne, min vän – Peter Pohl (sv) Kompisboken og Bästisboken – Lin Hallberg (sv) Tonje Glimmerdal – Maria Parr (no) Det er sådan man laver krig – Flemming Jarlskov (dk) Tilstrekkelig vakkert – Synne Sun Løes (no) Tähtimosaiikki - Iida Sammalisto (fi) Selvitymispeli - Markku Karpio (fi Maresi: Punaisen luostarin kronikoita - Maria Turtschaninoff (fi) Virhemarginaali - Salla Simukka (fi) BØKER TIL VOKSNE Nu vill jag sjunga dig milda sånger – Lena Olsson (sv) Homo Sapienne – Niviaq Korneliussen (gr) Vennskap – Björg Thorhallsdottir (is, no) Jeg nekter – Per Petterson (no) Fvonk – Erlend Loe (no) Honningtunger – Helene Uri (no) Et rikt liv – Mirjam Kristensen (no) Isslottet – Tarjei Vesaas (no) Den kroniske uskyld – Klaus Rifbjerg (dk) Dina brev lägger jag undar madrassen. En brevvexling 1971–2002 – Astrid Lindgren och Sara Scwardt (sv) Ned til hundene – Helle Helle (dk) BIBLIOTEK.ORG 17 Inuusuttut – nunatsinni nunarsuarmilu / Ung i Grønland – Ung i verden (gr, dk) Paaraluta : Oqaluttuaaqqiat 16-it inuusuttunit allatat / Vi passer på hinanden : 16 noveller skrevet af unge (gr, dk) Ukiut trettenit qaangiummata / tretten år efter - Mâliâraq Vebæk (gr, dk) GU2 : Oqaluttuaaraq nuannersoq / GU2 : Den gode historie / GU2 : The Good Story (gr, dk, en) Asavaanga – asanngilaanga / Elsker mig – Elsker mig ikke (novelle samling udgivet på 16 forskellige sprog) IDÉER TIL FILM BARN/FAMILIE Eskil & Trinidad (se) Bare skyer beveger stjernene (no) Ikke naken (no) Isdraken (se) Hur många lingon finns det i världen (sv) Kan du vissla Johanna (sv) Äpplet & masken (dk) Risto Räppääjä ja Viileä Venla (fi) UNGDOM Kick-it (no) VOKSNE Buddy (no) Alt for Egil (no) Jeg reiser alene (no) En man som heter Ove (sv) Blinkende lygter (dk) Zappa (dk) Känn ingen sorg (sv) BIBLIOTEK.ORG 18
© Copyright 2024