Nordisk bibliotekuke

INNHOLD
03
Velkommen til Nordisk bibliotekuke
04
Årets tema: Vennskap i Norden
06
Morgengry
09
Skumringstimen
11
Idékatalog
11
Idéer til Morgengry
14
Idéer til Skumringstimen
16
Årets kunstverk
17
Øvrige idéer til barnebøker
17
Øvrige idéer til voksenbøker
18
Idéer til film
Prosjektleder
Skribent
Kunstner
Design og layout
Anne Malmström
Hilde Mugaas
Sara Lundberg
Martin Mohr Olsen, Jacob Mellåker
EN SÆRLIG TAKK TILL:
Annica Andersson, Beate Kvien Flaa, Ditte Plauborg Pedersen, Heidi LønneGrønseth, Marjun Patursson, Natasja Hvalsøe-Andresen, Merete Riber, Susanna
Puisto, Marit Gunhild Sara, Brigita Urmanaite, Eha Vain, Ieva Hermansone, Maria
Parr, Marjun Syderbø Kjelnæs, Kristinn Johannesson, Gunnar Hansson, Nanna
Hermansson, Malene Berthelsen Lindgren, Heyday
VELKOMMEN TIL
NORDISK BIBLIOTEKUKE!
9. – 15. november 2015 arrangeres
Nordisk bibliotekuke for nittende
gang! På den store høytlesningsdagen
9. november vil små og store
samles på skoler og bibliotek i hele
Norden og i Baltikum for å lytte til
høytlesning av de samme tekstene.
Arrangementet Morgengry for
barn og unge starter klokken 9 om
morgenen. Skumringstimen for voksne
starter klokken 19. Tidspunktene kan
selvfølgelig tilpasses etter behov.
I løpet av uken vil over tusen nordiske
og baltiske skoler og bibliotek fylles
med opplesninger, utstillinger, debatter
og kulturopplevelser. Selv om vi
befinner oss på mange forskjellige
steder, er vi likevel sammen om det
samme arrangementet. Årets tema er
«Vennskap i Norden». Vennskap er et
BIBLIOTEK.ORG
viktig tema, og høytlesningstekstene vil
gjenspeile dette på forskjellige måter. Vi
har samlet en rekke forslag til aktiviteter
som også handler om vennskap.
Denne idékatalogen er til for å gi
dere som jobber i bibliotek og skoler
tips til hvordan dere kan legge opp et
spennende og mangfoldig program
i bibliotekuken. I tillegg til de tre
hovedbøkene, finner dere her en utvidet
litteraturliste, en liste over filmer, samt
forslag til aktiviteter. På hjemmesiden
www.bibliotek.org kan dere også finne
mer materiell som kan kombineres med
høytlesningen.
Vi ønsker alle arrangører og deltakere
mange gode opplevelser under Nordisk
bibliotekuke 2015!
3
VENNSKAP I NORDEN
Hva søker jeg i vennskapet?
Nesten ingenting og likevel
mer enn jeg kan finne alene
Stein Mehren, norsk dikter
FOTO: MALIN BARKELID | NORDJOBB PÅ ISLAND 2012
Som Mehrens ord ovenfor viser, kan det
være vanskelig å sette ord på nøyaktig
hva vennskap er. Likevel stopper ikke
det folk fra å prøve. I litteraturen finner
man mange vennskap, både mellom
personene man leser om, og mellom
leser og bok. I år er vennskap tema for
Nordisk bibliotekuke, av en rekke gode
grunner.
Vennskap er en av de viktigste
relasjonene mellom mennesker, få ting
kan gi den samme trygghetsfølelsen
som det er å vite at man har en
god venn! Noen ganger kan man bli
nostalgisk av å tenke på barndommen,
og de vennskapsbåndene man knyttet
da har ofte en helt spesiell plass i
hjertene våre. Vi trenger alle gode
BIBLIOTEK.ORG
venner, men vi trenger også å kunne
være en god venn for andre, det er
viktig for å føle tilhørighet.
Det finnes mange former for vennskap:
vennskap mellom jevnaldrende, mellom
personer av samme kjønn og forskjellig
kjønn. Det finnes vennskap på tvers av
generasjoner, og tette vennskapsbånd
mellom dyr og mennesker. Man kan være
god venn med seg selv, og med noen
som man nesten ikke kjenner. Vennskap
bygger broer mellom mennesker, men
kan også bygge broer mellom land.
Vennskap og samarbeid over
landegrenser er viktig for å bevare fred
og forståelse i verden. Det nordiske
samarbeidet står sterkt, selv om det
4
ikke alltid har vært sånn. Det har vist
seg at vår felles historie, alle kulturog språklikhetene vi deler gjør det
lettere å være venner enn fiender
med nabolandene våre. Heldigvis!
Gjennom Nordisk bibliotekuke blir dette
vennskapet enda mer synlig, fordi vi
samles om et felles arrangement med
høytlesning av nordiske tekster. At
de baltiske landene er så engasjert
i Nordisk bibliotekuke, vitner om et
sterkt vennskap også mellom Norden og
Baltikum.
Gjennom temaet vennskap ønsker vi å
løfte frem det mangfoldet som finnes
av ulike vennskap, og belyse emnet fra
ulike, og kanskje uventede, synsvinkler.
Vennskap er en form for fellesskap, og
nettopp dette fellesskapet håper vi dere
føler i løpet av biblioteksuken. Når det
arrangeres høytlesning av samme tekst
til samme tid, kan man tenke på alle de
man ikke kjenner, men som en kort stund
deler samme opplevelse som en selv, på
tross av at vi befinner oss i forskjellige land.
FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014
Årets høytlesningstekst for voksne
er hentet fra Egils saga, en av
Islendingesagaene. Den beskriver
vennskap i en annen tid og et annet
rom enn hva vi finner i dagens samfunn.
Sagalitteraturen formidler en sterk
lojalitet som følger av vennskapsbånd.
Vaffelhjarte, høytlesningsteksten
for barn, beskriver en helt annen type
vennskap, et eventyrlig vennskap
mellom en gutt og en jente i en
idyllisk barndomsverden. Teksten for
ungdom er hentet fra novellekretsen
Skriv i sanden, hvor vi møter mange
typer vennskap som vi får se fra ulike
synsvinkler. Det er som om alle kjenner
alle i det lille samfunnet på Færøyene,
men ingen kjenner til alt.
BIBLIOTEK.ORG
5
MORGENGRY
HØYTLESNING FOR BARN OG UNGDOM
Høytlesningen for barn og unge finner sted i morgentimene. Vi har valgt ut to bøker
til morgenlesningen i 2015. Vaffelhjarte passer godt til barn fra seks år og oppover,
mens Skriv i sanden er beregnet på ungdom.
FOTO: SIRI JUEL MARTINUSSEN
Bo Gaustad (f. 1946) er en
norsk tegner og illustratør
med utdannelse fra Roma og
Oslo. Hun har illustrert over
25 billedbøker for barn. I 2013
mottok hun Kulturdepartementets
illustrasjonspris. Juryen beskrev
henne som en ”bokkunstner med
stort register”.
BIBLIOTEK.ORG
FOTO: SAMLAGET.NO
MARIA PARR OG BO GAUSTAD
Norske Maria Parr (f. 1981)
debuterte med boken Vaffelhjarte
i 2005. Den ble raskt populær: hun
vant Nynorsk barnelitteraturpris og
ble nominert til den prestisjetunge
Brageprisen. Mange har
sammenlignet Maria Parr med
Astrid Lindgren, særlig fordi hennes
lekne og livlige hovedpersoner har
mye til felles med Lindgrens Pippi
og Emil. Vaffelhjarte ble til TVserie i 2011. Senere har hun gitt ut
boken Tonje Glimmerdal, som også
høstet flere priser.
VAFFELHJARTE (2005)
Det er heilt vanleg at kjøkkenet vårt er fullt
av Lena og farfar, sjølv om ingen av dei bur
der. Dei berre ploppar inn. Lena er så ofte på
besøk at ho nesten er nabo med seg sjølv.
I Vaffelhjarte møter vi Trille og Lena,
de eneste niåringene på det lille stedet
de kaller ”Knert-Mathilde”. De finner
på mange spennende ting sammen,
og noen ganger blir det til og med litt
farlig. Innimellom disker faster-farmor
opp med verdens beste vafler. Lena er
Trilles bestevenn, men han vet ikke om
han er hennes, for det sier hun aldri noe
om. Han skulle ønske han var det, men
kan de være bestevenner når Lena snart
skal flytte? Vaffelhjarte er en morsom
og rørende bok om vennskap på sitt
sterkeste og samtidig mest sårbare.
6
FOTO: BIRGIR KRUSE
MARJUN SYDERBØ KJELNÆS
Marjun Syderbø Kjelnæs (f. 1974) er
en færøysk forfatter. Hun utdannet
seg som sykepleier i København, men
nå bor hun på Færøyene og skriver på
fulltid. Hennes novellekrets for ungdom,
Skriva í sandin (2010), vant Nordisk
Skolebibliotekarforenings barnebokpris i
2011, og den var nominert til Nordisk råds
barne- og ungdomslitteraturpris i 2013.
Hun har utgitt bøker for barn, ungdom og
voksne, og har skrevet både dikt, noveller
og skuespill.
FOTO: FORLAGET TORGARD
SKRIV I SANDEN (2010)
”Måske skal du bare lige sige undskyld.” ”Det
kan hun selv gøre!” vrisser Erla så højt, at en
ældre mand, der sidder på bænken foran,
vender sig om og kigger. Tóki nikker smilende
til ham. ”En af jer må gøre det først.” hvisker
Tóki, da manden igen har mistet interessen
for dem. Erla lægger armene over kors; Tóki
skal altid blande sig i alting.
Skriv i sanden er en novellekrets
bestående av ti noveller som er tett
forbundet med hverandre. Handlingen
er lagt til Torshavn på Færøyene. Ti
veldig ulike ungdommer forteller i
hver sin novelle. Noen av veiene deres
krysser hverandre, men de opplever
disse møtene forskjellig, og de forteller
om dem på forskjellige måter. Vi møter
ungdommer som står overfor små og
store utfordringer. En gutt er forelsket
i kameraten sin, men han klarer ikke
å si det til ham. En annen forsøker å
ordne opp etter at hun har skjelt ut
sin beste venn. En tredje sliter med
spiseforstyrrelser. Felles for fortellingene
til disse ungdommene, er at vennskap og
gode relasjoner til andre er viktig. Og at
mennesker ikke alltid er slik de først ser
ut til å være.
BIBLIOTEK.ORG
7
VED OPPLESNING
eller andre bilder. Det kan også være
morsomt å lese boka på orginalpråket
eller et annet nordisk språk.
De utvalgte utdragene fra Vaffelhjarte
(s. 86-100) og Skriv i sanden
(s. 9-23) vil være tilgjengelige på
bibliotekukens hjemmeside noen uker
før arrangementet starter. Vi anbefaler
likevel at man kjøper eller låner boken
for å få den beste leseopplevelsen.
FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014
Både lærere og skolebibliotekarer kan
lese for barna. Hvis dere har mulighet
til det, kan man få en skuespiller,
forfatter eller en annen med interesse
for litteraturformidling til å gjøre det.
Holder man høylesning i en klasse med
ungdommer, kan kanskje noen av dem
lese høyt selv. Stearinlys kan være med
på å gjøre det ekstra hyggelig under
høytlesningsstunden. Hvis dere har
en prosjektor eller lignende kan man
vise frem omslaget, årets kunstverk
BIBLIOTEK.ORG
8
SKUMRINGSTIMEN
FOTO: WIKI COMMONS
HØYTLESNING FOR VOKSNE
ISLENDINGESAGANE
Då seier kongen: «Det er svært så mykje det er om å gjere for deg, Arinbjørn, å hjelpe Egil.
Eg er lite huga på å gjere deg skade, om det skulle komme på tale, og du vil nok heller ofre
ditt eige liv enn at han skal bli drepen. Men eg har grunnar nok til å straffe Egil, same kva
eg lèt gjere med han»
Islendingesagaene blir ansett
som Nordens viktigste bidrag til
verdenslitteraturen. De fleste sagaene
handler om «landnåmstiden» mellom
900- og 1100-tallet, da Island ble
befolket av nordboere, først og fremst
nordmenn. De handler stort sett om
vanlige mennesker som bønder og
fiskere og deres liv. Selv om sagaene
forteller om mange reiser rundt
omkring i Norden, er det Island som
står i sentrum. På 1200-tallet hadde
fortellingene levd på folkemunne i
flere generasjoner, og først da skrevet
anonyme forfattere dem ned. Ordet
«saga» kommer faktisk av det norrøne
verbet «segja», som kan oversettes
med å fortelle.
BIBLIOTEK.ORG
I 2014 kom en komplett samling av
Islendingesagaene i nyoversettelser på
de skandinaviske språkene. Samlingen
består av 40 sagaer og 49 «totter»,
som vil si kortere fortellinger om
islendinger fra sagatiden. Oversettingen
var et stort, koordinert prosjekt som
pågikk i Sverige, Norge og Danmark
samtidig, med hele 15–24 oversettere
i hvert land. Litterære oversettere og
rådgivere ble brukt som konsulenter
for å sikre et mer moderne og levende
språk. Målet var å bedre kunne formidle
Islendingesagaenes fellesnordiske
middelalderhistorier til nye lesere. De
er med dette blitt mer tilgjengelige enn
noen gang før.
9
Typisk for sagalitteraturen er at den
kombinerer prosa med dikt: rett som
det er kan personene bryte ut i kvad.
Disse innslagene bryter opp handlingen,
samtidig som de demonstrerer en annen
form for kamp enn den rent fysiske:
en skarp tunge eller penn kunne godt
fungere som våpen. Kvadene bidrar også
til å gjøre tekstene mer poetiske.
Vi møter en annen samfunnsform og
andre levemåter enn hva man finner i
Norden i dag, men likevel – eller nettopp
derfor – fengsles vi av denne mektige
litteraturen. Til tross for at språket i
sagaene kan virke nøkternt og kjølig, byr
de på et vell av sterke følelser. På samme
måte kan sagalitteraturen by på rå, ofte
brutale fremstillinger av vold og drap,
samtidig som de også skildrer hvor sterke
båndene mellom mennesker kan være.
Lojalitet var et viktig begrep den
gang, og det kommer tydelig
frem i de relasjonene vi møter i
Islendingesagaene. Lojalitet og
vennskap settes i kontrast mot hat og
hevn, og skildrer slik en interessant del
av den førnordiske historien og fortidens
syn på slekt- og vennskapsbånd.
I møte med Islendingesagaene kan vi
spørre oss om hva vi verdsetter ved
våre relasjoner og vennskap i dag. Er vi
like trofaste mot vennene våre nå som
de var dengang? Moderne vennskap
settes på helt andre prøver. Nå står
kanskje den største kampen om det å
finne tid til hverandre, og å vise at man
ønsker å prioritere venner i en tid der
det finnes så mye annet som vil ha vår
oppmerksomhet. Samfunnet fokuserer
mer på individer enn på samhold, men
vi må ikke glemme at andre har bruk for
oss og at vi har bruk for andre. Vi må
ta et valg for å bevare og pleie de gode
relasjonene.
VED OPPLESNING
Nordisk bibliotekuke har valgt et utdrag
av Egils saga som vi synes representerer
Islendingesagaene og årets tema godt. Til
utdraget følger det med en introduksjon og en
avslutning, som gjerne kan leses opp for å skape
en bedre forståelse for utdragets kontekst.
Utdraget finner man på bibliotekukens
hjemmeside noen uker før arrangementet starter.
Det utvalgte utdraget er fra Egils saga, Bind 1:
Kapitel 60, strof 33,
Kapitel 61, strof 2, 3, 16, 20
Kapitel 62, strof 34, 35
Kapitel 68, strof 43
Kapitel 80, strof 10, 11, 13
Bibliotekarer egner seg ofte godt til opplesere. Hvis det er ønskelig kan man
benytte anledningen til å invitere en person utenfra til å lese, som for eksempel
en forfatter, skuespiller eller andre med interesse for litteratur og høytlesning,
fortelling og kulturformidling.
BIBLIOTEK.ORG
10
IDÉKATALOG
IDÉER TIL MORGENGRY
FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014
Vi håper at årets tema kan bidra til å skape gode leseopplevelser og gode samtaler
om vennskap på skoler og biblioteker under bibliotekuken. I idékatalogen finner du
mange forslag til aktiviteter man kan gjøre, sammen og alene. Oppskrifter, materiell
og flere tips finnes på nettsidene www.bibliotek.org.
INSTAGRAMKONKURRANSE
Offisiell hasgtag: #NORDBIB15
Hva betyr vennskap for deg? Del dine bilder fra Nordisk
biblioteksuke og temaet ”Vennskap i Norden” med
hashtaggen #NORDBIB15, og bli med i Nordisk biblioteksukes
instagramkonkurranse! Vi lodder ut premier blant deltagerne.
Hvis du ikke har instagram, kan du også delta med å legge ut
bilder på facebook med #nordbib15.
DEL DINE BILDER VIA FACEBOOK
Hvordan arrangerer DIN skole eller DITT bibliotek Nordisk
biblioteksuke? Del gjerne bildene dine med oss, og følg med på
hvordan andre arrangerer biblioteksuken rundt i hele Norden
og Baltikum. Del bildene på veggen til Nordisk biblioteksukes
facebookside: bibliotek.org.
BIBLIOTEK.ORG
11
SNAKK OM VENNSKAP I KLASSEN
Etter høytlesningen kan det være fint
å snakke litt om hva teksten handlet
om. Hvordan opplevde dere tekstens
tematisering av vennskap? Kjenner noen
seg igjen i situasjonene i teksten? Hva
vil det si å være en god venn? Hvordan
vil du at dine venner skal være? Hvordan
føles det å ikke ha gode venner? Kan
gutter og jenter være venner? Kan barn
og voksne være venner? Hva kan dere
gjøre for at alle skal føle seg inkludert?
og filmmateriale, tilpassede oppgaver og
en nordisk språkordbok. Les en litterær
tekst om temaet vennskap og løs
oppgaver om teksten.
Dere finner også et unikt virtuellt
klasserom hvor dere kan komme i
kontakt med vennskapsklasser og la
elevene videochatte og skrive med
jevnaldrene fra hele Norden.
LAG ET SKUESPILL
SNAKK OM NORDEN I KLASSEN
Hva vet dere om de andre nordiske og
baltiske landene? Hvordan ser flaggene
ut, hva heter hovedstaden og hvor
ligger de? Se på kart sammen, kanskje
har dere en vennskapsby eller en
vennskapsklasse i et av landene?
De nordiske landene har et tett
samarbeid på mange områder. På
hjemmesidene til Nordisk bibliotekuke
kommer vi til å legge inn en quiz om
Norden. Del klassen inn i grupper
og la dem løse quizen sammen.
Vanskelighetsgraden kan tilpasses ved
å fjerne alternativ, eller ved å tillate
bruk av hjelpemidler som Internett og
andre oppslagsverk. Dere kan lære mer
om Norden og nordisk samarbeid på
hjemmesidene til Foreningen Norden og
Norden i skolen.
BRUK LÆREPORTALEN “NORDEN I
SKOLEN” I UNDERVISNINGEN
“Norden i skolen” er en gratis
læringsportal for lærere og elever som
vil arbeide med språk og kultur, samt
klima og natur i undervisningen. Opprett
en profil på www.nordeniskolen.
org, og finn et variert utvalg av
undervisningsmateriale.
I læringsportalen ligger det materiale om
vennskap under “Språk og kultur”. Her
kan dere finne et rikt og variert tekstBIBLIOTEK.ORG
Ta utgangspunkt i en av
høytlesningstekstene, og dramatiser
det. Man kan også finne på en egen
historie om vennskap, og lage et eget
skuespill eller en film og vise til de
andre i klassen. Kanskje kan det handle
om noen som blir kjent med hverandre
for første gang, hva som gjør at man
begynner å krangle, eller hvordan man
sier unnskyld etterpå?
TEGN, SKRIV OG LES
Tegn og skriv en fortelling eller
et dikt om vennskap. Les diktene
høyt for hverandre og vise bildene
dere har tegnet. Lag en collage om
vennskap, eller en plakat til å henge
opp i klasserommet eller på biblioteket.
12
Det kan være et tankekart over hva
vennskap er, trivselsregler for klassen
eller et bilde dere samarbeider om å
lage.
GI KLASSEKAMERATENE DINE EN
POSITIV OPPLEVELSE
Be dine elever skrive navnene på
deres klassekameratene sine ned på et
ark. Det må være litt avstand mellom
hvert navn. Etterpå skal de tenke på
det fineste de kan si om hver person,
og skrive det ned under navnene. Til
sist samler lærerne arkene inn, og
lager en liste til hver elev hvor det står
hva de andre elevene har skrevet om
vedkommende.
NORDISK KVELD/NATT PÅ SKOLEN
Å være på skolen om kvelden/natten gir
en spesiell følelse. Sammen med klassen
og eventuelt andre klasser kan man
gå sammen og lage en stemningsfull
kveld i klasserommet. Man kan for
eksempel lage vafler, høre på musikk,
ha høytlesning eller se en av filmene på
lista.
LAG VENNSKAPSGAVER
Man kan lage mange fine
vennskapsgaver med enkle midler
som papir, tråd og fargeblyanter.
For eksempel kan man knytte
vennskapsarmbånd, klippe ut en ring
av papirmennesker eller hekle en
amigurumivenn. Oppskrifter finner dere
under ”materiale” på hjemmesidene
www.bibliotek.org.
VENNEBOK
Man kan lage sine egne vennebøker der
klassekamerater får en side hver til å
skrive en hilsen, et dikt eller et minne.
Eller dere kan finne på spørsmål som
alle i klassen må svare på. For eksempel
hva man vil bli når man blir stor,
yndlingsmatrett, favorittartist o.l.
NORDISKE VENNSKAPSBYER
Finn ut hva som er deres nordiske
vennskapsby, og lag en utstilling om
denne byen. Man kan også sende brev til
en jevnaldrende klasse i vennskapsbyen.
BIBLIOTEK.ORG
13
IDÉKATALOG
IDÉER TIL SKUMRINGSTIMEN
FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014
Ingenting er som å hygge seg inne sammen med andre når den mørkeste tiden er over
oss. Tenn stearinlys, bak pepperkaker eller lag vafler, sett frem en kanne med varm te
eller gløgg. Skumringstiden er stunden for det beste Norden kan by på om vinteren.
Kombiner gjerne høytlesningen med flere tips fra listen og lag en nordisk helaften!
NORDISK FILMKVELD
Se en film fra et annet nordisk land.
Sist i idékatalogen finner du en liste
over filmer fra Norden som handler
om vennskap. En god idé kan være
å kombinere høytlesningen og
julekaketradisjonene med filmvisning.
NB: Husk å orientere dere om
opphavsrettighetene før dere snurrer
film.
FORFATTERBESØK
Arranger en forfatterkveld med
besøk av én eller flere nordiske
forfattere. Man kan for eksempel
åpne kvelden med høytlesning, og så
ha et forfatterintervju, bokbad eller
bare snakke om hvordan det er å være
forfatter. Eventuelt kan man også
kombinere forfatterkvelden med et lite
skrivekurs.
BIBLIOTEK.ORG
FOREDRAG OG DEBATT
Man kan også invitere en professor,
lektor eller noen fra den lokale
Foreningen Norden til å holde et
foredrag om Norden, nordisk litteratur,
historie eller språk. I forbindelse med
høytlesningen kan det også være
spennende om noen kan fortelle mer
om Islendingesagaene. Kanskje kan dere
arrangere en debatt om hvordan man
kan relatere dem til vår tids samfunn,
politikk og verdier.
NORDISK HJØRNE PÅ BIBLIOTEKET
Innred et hjørne av biblioteket med
bøker som handler om vennskap.
Man kan henge opp en plakat med
årets kunstverk, sette frem bøkene
fra bibliotekuken eller annen nordisk
litteratur. Be en lokal skoleklasse om
å lage tegninger om vennskap, og still
disse ut i biblioteket.
14
HØYTLESNING AV FLERE BØKER
Man kan kombinerer høytlesningen
av de utvalgte bøkene fra Nordisk
bibliotekuke med annen nordisk
litteratur. Se på listen over forslag.
NORDISK TEATERSTYKKE
Arrangere et teaterstykke, gjerne
inspirert av en av bøkene fra
litteraturlisten. Man kan enten bruke
amatører eller profesjonelle skuespillere.
KONSERT
Arranger en konsert med et nordisk
band eller en nordisk artist. Det er fint
hvis musikken passer til temaet, enten i
innhold eller stemning. Det kan være alt
fra klassisk musikk til hardrock.
POP-OPP LESNING
Ta kontakt med en teaterskole,
folkehøyskole eller lignende og hør om
de vil “poppe opp” forskjellige steder i
byen og lese høyt fra tekstene. De kan
kle seg ut, for eksempel som vikinger
eller som en forfatter, og kan samtidig
reklamere for det lokale biblioteket og
Nordisk bibliotekuke.
LESEKORPS
Samle sammen noen bibliotekarer eller
frivillige til et lesekorps. De kan reise
rundt på skoler og lese høyt for barna.
FOTO: ÓLAFUR STEINAR GESTSSON, 2014
NORDISK GJESTEBUD
Inviter til en hyggelig matkveld, eller
lag typisk nordisk mat sammen. For
eksempel karelske piroger fra Finland,
danske smørrebrød eller rømmegrøt med
spekemat fra Norge.
BIBLIOTEK.ORG
15
ÅRETS KUNSTVERK
Årets kunstverk er laget av svenske Sara Lundberg (f. 1971). Hun er billedkunstner,
illustratør og forfatter med utdannelse fra Stockholm og Maryland i USA. Lundberg
vant Augustpriset i 2009 for illustrasjonene til boken Skriv om och om igen. Samme
år debuterte hun som forfatter med bildeboken Vita Streck. Oppfølgeren, Vita Streck
och Öjvind ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur
i 2013. Som kunstner har hun blant annet hatt utstillinger i Sverige, Norge, England,
Frankrike, Italia og Spania.
FOTO: ALVINAFORLAG.SE
Nedenfor kan du lese Sara Lundbergs egne refleksjoner omkring kunstverket som hun
har laget til Nordisk biblioteksuke og temaet ”Vennskap i Norden.
Det är i leken vänskapen slår rot
Jag tittar på bilden jag har gjort. Det är
alltid så, att man blir lite förvånad när allt
är klart. Förvånad och lite självkritisk. Det
hör till. För hur ska man illustrera vänskap?
Jag vilar blicken på båten som glider fram
i sommardiset. Nöjd över formen och
speglingen i vattnet. Tre personer i en båt,
en familj kanske. Parasoller som skyddar
mot solen. Hur skönt vore det inte att sakta
puttra fram i den båten, hälsa på någon
gammal, upptäcka något nytt.
Jag ser på barnet med sin morfar, hon ropar
till de två som rör sig över bron. Hon söker
kontakt. Vilka är de och var ska de? Kanske
är det någon hon känner eller vill lära känna.
Kontakt.
Vänskap kan vara så mycket. Hur ska man
få plats med all dess innebörd i en enda bild,
utan att bli för smetig eller för romantisk,
eller att vilja för mycket? Jag vet inte, jag
är ingen expert. Vänskap kan vara så
intimt och nära som det förtroliga samtalet,
BIBLIOTEK.ORG
hemligheten vi delar. En stig vi går på,
smultronen vi plockar. Jag kan spegla mig i
dig. Jag kan luta mig på dig, vi behöver inte
prata, i tystnaden bara är vi. Vänskapen
kan också vara bred och allomfattande,
som broar mellan öar, folk som möter folk,
kulturer som blandas och korsbefruktas.
Samarbeten. Utbyten.
Två skator sliter i en bok, på en picknickfilt.
I förgrunden pågår en slags ringlek, vuxna
och barn håller varandra i hand och dansar.
Pojken i hängsel-shorts tittar beundrande
mot flickan i röd klänning. Ett universum av
upptåg ligger framför dem. Kanske var det
hon som fattade hans hand och han blygt
följde med, för i hennes ögon fanns något
glittrande lekfullt.
Något oemotståndligt.
Vänskap är ett litet frö som finns i ditt
hjärta och jag ser det i ditt öga som en
gnista. Vi leker något. Skrattet lockas fram
och rinner som en flod mellan oss, och där
uti slår vänskapen rot.
16
IDÉER TIL ØVRIG LESNING
BØKER TIL SMÅ BARN
Vaskedamen – Anna Fiske (no)
Garmanns hemmelighet – Stian Hole (no)
Vem ska trösta knyttet? – Tove Jansson (fi)
Mummibøkene – Tove Jansson (fi)
Ronja Rövardotter og Alla vi børn i Bullerbyn – Astrid Lindgren (sv)
Pippi-bøkene – Astrid Lindgren (sv)
Brune – Øyvind Torseter (no)
Monster-bøkene av Jónsdóttir, Güettler og Helmsdal (no, is, sv)
Gummi-Tarzan og Lille Virgil – Ole Lund Kirkegaard (dk)
Kalaaq meeraqataalu / Kalaaq og hans venner - Juaanna Platou (gr, dk)
Julia - arnaqquassaaq arnattartorlu / Julia – heksen og ånden, der vandrede Juaanna Platou (gr, dk)
Nasaq teqqialik piginnaanilik / Den magiske kasket - Kathrine Rosing (gr, dk)
Miteraq aamma Bjarni / Miteraq og Bjarni - Mette Felbo (gr, dk)
BØKER TIL STØRRE BARN OG UNGDOM
Mikkas fra Lapland – Kirsten Nordstrøm Hansen (dk)
Leo og Mei – Synne Lea (no)
Det är jag som är Lisa – Moa-Lina Croall (sv)
Anton, jag gillar dig!, En vän som heter Mia og Janne, min vän – Peter Pohl (sv)
Kompisboken og Bästisboken – Lin Hallberg (sv)
Tonje Glimmerdal – Maria Parr (no)
Det er sådan man laver krig – Flemming Jarlskov (dk)
Tilstrekkelig vakkert – Synne Sun Løes (no)
Tähtimosaiikki - Iida Sammalisto (fi)
Selvitymispeli - Markku Karpio (fi
Maresi: Punaisen luostarin kronikoita - Maria Turtschaninoff (fi)
Virhemarginaali - Salla Simukka (fi)
BØKER TIL VOKSNE
Nu vill jag sjunga dig milda sånger – Lena Olsson (sv)
Homo Sapienne – Niviaq Korneliussen (gr)
Vennskap – Björg Thorhallsdottir (is, no)
Jeg nekter – Per Petterson (no)
Fvonk – Erlend Loe (no)
Honningtunger – Helene Uri (no)
Et rikt liv – Mirjam Kristensen (no)
Isslottet – Tarjei Vesaas (no)
Den kroniske uskyld – Klaus Rifbjerg (dk)
Dina brev lägger jag undar madrassen. En brevvexling 1971–2002 – Astrid
Lindgren och Sara Scwardt (sv)
Ned til hundene – Helle Helle (dk)
BIBLIOTEK.ORG
17
Inuusuttut – nunatsinni nunarsuarmilu / Ung i Grønland – Ung i verden (gr, dk)
Paaraluta : Oqaluttuaaqqiat 16-it inuusuttunit allatat / Vi passer på hinanden :
16 noveller skrevet af unge (gr, dk)
Ukiut trettenit qaangiummata / tretten år efter - Mâliâraq Vebæk (gr, dk)
GU2 : Oqaluttuaaraq nuannersoq / GU2 : Den gode historie / GU2 : The Good
Story (gr, dk, en)
Asavaanga – asanngilaanga / Elsker mig – Elsker mig ikke (novelle samling
udgivet på 16 forskellige sprog)
IDÉER TIL FILM
BARN/FAMILIE
Eskil & Trinidad (se)
Bare skyer beveger stjernene (no)
Ikke naken (no)
Isdraken (se)
Hur många lingon finns det i världen (sv)
Kan du vissla Johanna (sv)
Äpplet & masken (dk)
Risto Räppääjä ja Viileä Venla (fi)
UNGDOM
Kick-it (no)
VOKSNE
Buddy (no)
Alt for Egil (no)
Jeg reiser alene (no)
En man som heter Ove (sv)
Blinkende lygter (dk)
Zappa (dk)
Känn ingen sorg (sv)
BIBLIOTEK.ORG
18