Formingsveileder for GAMLE VESTBYGDA SKOLE

Formingsveileder for
GAMLE VESTBYGDA SKOLE detaljreguleringsplan
DEL A
FORORD
Formingsveielderen er utarbeidet på oppdrag for Rondane eiendom. Veilederen skal følge
detaljreguleringsplanen for gamle Vestbygda Skole - Spikkestad sentrum i Røyken
kommune.
Detaljreguleringsplanen utarbeides av Arkitektene Fosse og Aasen AS. Formingsveilederen er utarbeidet av Sweco Norge AS i samarbeid med Rondane Eiendom AS og Arkitektene Fosse og Aasen AS.
Utbygger forbeholder seg retten til å gjøre endringer i utførelse med tilnærmet samme
kvalitet i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. Utomhusplanen for hvert tiltak vil
vise faktisk materialbruk og de kvaliteter som inngår i søknaden.
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING
- bakgrunn
- beskrivelse av planområdet
side
4
5
DEL A UTEOMRÅDER
1. Belegg, kanter og overganger
- gater
- fortau og avslutninger mot fasade
- møbleringssoner
- parkering og innkjørsler
- innganger, ramper
- gangfelt
- gategods
6
6
6
6
7
7
7
7
2. Møblering og utstyr
- benker
- avfallskurver
- sykkelparkering
- belysning
8
8
8
8
9
3. Lekeplass
- lekeutstyr, små barn
- lekeutstyr, store barn
- fallunderlag
10
10
11
11
4. Beplantning
- gatetrær
- parktrær
- grønne vegger
- busker
- grønne falter og vegetasjondekker
12
12
12
12
13
13
DEL B BYGNINGER
Tekst og bilder fra arkitekt.
DEL A
INNLEDNING
BAKGRUNN
Det er satt som krav til utarbeidelse av formingsveileder i områdereguleringsplanens bestemmelser. Formingsveilederen skal være et vedlegg til detaljreguleringsplanen for kvartalet gamle Vestbygda skole. Formingsveilederen skal gi føringer for estetiske kvaliteter og materialbruk i planområdet.
Spikkestad sentrum skal fortettes og opparbeides med en urban karakter. Vedtatt områdeplan legger tilrette
for utvikling av en stasjonsby i Spikkestad og omfatter sentrumsformål som bolig, næring og handel, hovedveisysten, innfartsparkering, ny plassering av jernbanestasjonen og gatetun.
Planutsnittet under viser gjeldende regulering for området og er hentet fra Røyken kommunes kartportal.
4
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Kvartalet gamle Vestbygda skole ligger meget sentralt i sentrumsområdet av Spikkestad
med kort vei til både tog og buss. Spikkestadveien ligger rett syd for planområdet og
atkomsforhold for bil er gode. Planområdet omkranses for øvrig av boligeiendommer. I
nord grenser planområdet også mot en barnehage.
Planområdet har svak helling mot syd og har gode solforhold.
OVERORDNET VEINETT
Røyken kommunes Vei og gatenorm er lagt til grunn for valg av løsninger i formingsveilederen.
5
DEL A
BELEGG, KANTER OG OVERGANGER
Røyken kommunes vei - og gatenorm skal legges til grunn for utforming av vei og gater i området.
Alle kantsteins- og nedsenkselementer skal være i grå granitt. Varslingsfelt ved fotgjenger overganger skal
være i kontrastfarge - type støpejern fra Furnes e.tilsvarende.
Gater
Spikkestadveien og Teglverksveien foreslås asfaltert med tosidig fall og det legges 1-3 rader med
storgatestein som avslutning mot kantstein i solid
granitt (platekantstein gradhogd med avrundet kant
og visflatehøyde 10cm). Radene med storgatestein
vil visuelt gi et inntrykk av en smalere vei og gjør
reasfaltering enklere. Aspelund og kjørbar gang- og
sykkelvei gis en lavere standard uten fortau iht. veiog gatenormen til Røyken kommune.
Gater, veier, torg, plasser og fellesområder skal være
opparbeidet i henhold til godkjent infrastrukturplan
for hele planområdet.
Fortau og avslutninger mot fasade
Fortau og interne gangarealer legges med asfalt og
gangbaneheller. Utstrekning og type belegg på de
ulike fortauene og gangarealene generelt avgjøres i
byggeplanfasen. Langs fortau legges det 1-3 rader
med gatestein som avslutning mot fasade. Langs fasader mot grøntanlegg legges det en stripe med grov
pukk eller elvestein i bredde 30 cm med kortenstål
som skille mot grøntanlegget. Alle faste dekker skal
avsluttes med et rulleskift.
6
Møbleringssoner
Møblingssonen settes med gatestein og bør være
minimum 1,8 m slik at det er mulig å parkere
sykler på tvers innenfor dekket. Dermed vil overgangen mellom gatesteinsdekket og asfaltdekket
fungere som en naturlig ledelinje. Der det legges opp til kantparkering skal lommene mellom
p-plassene settes med gatestein slik at det etablers
en naturlig ledelinje langs fortauet. Dette arealet
møbleres med gatetrær.
Parkering og innkjørsler
Ved innkjørsler legges det nedsenket kantstein av
granitt, samme type som kantstein forøvrig. Det
benyttes overgangsstein fra 2 til 10 cm visflate.
Gjesteparkering etableres i parkeringslommer
på gatenivå. All annen parkering etableres under
bakkeplan
Interne stier
Interne gangstier skal være kjørbare og skal opparbeides med asfalt og kanting med et rulleskift av
storgatestein.
7
DEL A
Innganger, ramper
Alle innganger skal ha trinnfri adkomst. Hvis det må
etableres ramper i området skal disse gis akseptable
stigningsforhold iht. universell utforming.
Gangfelt
Ved gangfelt foreslås det og legges nedsenkselementer og heller med taktil varsling i forkant. Nedsenkselementer gir overgangene en presis utførelse og riktig
fallforhold iht. kravene til universell utforming. Disse
sammen med de taktile hellene tydeliggjør overgangen for blinde og svaksynte. Det benyttes nedsenkselementer av granitt med tilpassede hjørneelementer.
Taktile heller skal være utført i støpejern for å gi en
god kontrast til omkringliggende asfaltdekke og nedsenkselementer, på lang sikt. Det legges forøvrig opp
til naturlige ledelinjer i området.
Gategods
Kumlokk og andre lokk skal kantes med gatestein.
Antall rader og utstrekning avklares og tilpasses på
stedet for å gi best mulig overgang til dekket rundt.
Vei og gateutstyr skal forøvrig utføres iht. Vei- og
gatenormen for Røyken kommune.
8
Torg og plasser ved gamle Vestbygda skole
Arealer som ligger ved skolebygningen skal gis en
ekstra kvalitet ved bruk av gatestein i buemønster
eller liknende.
9
DEL A
MØBLERING OG UTSTYR
Vei og gateutstyr i alle sentrumsområdene i Røyken skal ha farge sort RAL 9005 iht. Vei og gatenormen til
Røyken kommune. Alle møbleringselementer skal plasseres innenfor en definert møbleringssone omtalt på
side 6.
Benker
Det skal benyttes benker av typen Urban fra Vestre, eller tilsvarende. Benker med ryggstøtte skal
ha fastmontert armlene iht. kravene til universell
utforming. Det kan også benyttes benker uten
ryggstøtte i samme design der dette gir en beste
løsningen. Benkene kan leveres med betongfundament festes til underlaget.
Avfallskurver
Avfallshåntering og plassering av avfallsbeholdere
for husholdningsavfall skal utføres i henhold til
kravene til Røyken kommune. For avfallsbeholdere
som skal etableres i tilknytning til fellesområder
skal det benyttes avfallsbeholdere av typen Urban
fra Vestre eller tilsvarende. Avfallsbeholderene kan
leveres både som frittstående og veggmontert. De
leveres standard med betongfundament.
10
Sykkelstativ
Det skal benyttes sykkelstativ av typen Publicus fra
Ørsta stål eller tilsvarende. Minimum 50 % av sykkelparkeringsplassene skal etableres med takoverbygg
og være tilstrekkeilg belyst.
(Foto: www.euroskilt.no/....utemiljo/sykkelparkering)
Belysning
Veilysnormen til Røyken kommune skal være retningsgivende for alle anlegg som planlegges og skal
overtas av kommunen for videre drift og vedlikehold. Veilyset skal ivareta hensyn til trafikksikkerhet,
trivsel og trygghet. Det skal ved nye anlegg benyttes
lavenergiarmatur. Veibelysning skal bygges ut langs
alle veier, plasser og gang- og sykkelveier for offentlig
ferdsel. Veilys skal plasseres minimum 1 m fra ytterkant veiskulder og ikke i grøftebunn.
(Foto: www.santacole.com/en/...rama)
Ved planlegging og prosjektering av boligfelt pålegges
utbygger å avklare etablering av belysning med kommunen. Det skal utarbeides belysningsplan og utføres
lysberegninger.
For veibelysning skal det benyttes master av type Ørsta eller liknende. Armatur skal være av type Siemens
SR 50/70 og SR 100/155 eller tilsvarende.
På de interne veiene i planområdet skal det benyttes
master som er maksimalt 6 m høye. Ved hovedinngangene skal det benyttes veggmontert lyskilde. Lysberegningen vil angi hvor tett mastene bør plasseres.
Bildene viser miljøbelysning av gangveier og
fellesområder med LED armatur.
(Foto: www.santacole.com/en/...rama)
11
DEL A
LEKEPLASSER
Lekeplassene skal organiseres og plasseres utifra hensynet til små og store barns behov. Nærlekeplassene for
de minste barna etableres i forbindelse med oppholdssoner ved inngangspartiene. Lekeplasser for de større
barna plasseres utifra hensyn til støy og plasskrevende aktiviteter. Lekeutstyret må være tilpasset flere årstrinn. Lekeområdene bør også innholde elementer som benker og bord, i tillegg til beplantning som skaper
skygge og le.
Lekeutstyr, små barn, 0-4 år
For de minste barna settes det opp et lekehus som
kan klatres på, med fastmontert sklie. Bildet viser et
lekeapparatet fra Kompan. Det etableres fallunderlag
etter gjeldende sikkerhetssoner for lekeapparatet.
(Foto: http://www.kompan.no/lekeplassutstyr/klatrestativer)
Lekeutstyr, små barn, 0-4 år
Det etableres sandbasseng som gir god plass til sandlek
for flere barn. Sandbassenget bør ha en kant som er bred
nok til å sitte på for en voksen person.
(Foto:http://www.planex.de/index.php?id=155)
12
Lekeutstyr, store barn, 5-12 år
For de største barna legges det opp til lekestativer
som kan utfordre klatreferdigheter og balanse.
Bildet er hentet fra Kompan.
Det etableres fallunderlag etter gjeldende regler og
sikkerhetssoner for lekeapparatet.
(Foto: http://www.spielplatz-doerper.de/spielplatzgeraete-klettergeraete/)
Lekeutstyr, store barn, 5-12 år
Bildet viser lekeapparatet Supernova fra Kompan.
Apparatet utfordrer balansen og er et svært populært lekeapparat som kan brukes av flere barn
samtidig.
(Foto: http://www.kompan.no/lekeplassutstyr/klatrestativer)
13
DEL A
VEGETASJON
Vegetasjonen i området skal understreke og supplerer det arkitektoniske uttrykket for området og skape
gode uteoppholdsrom. Vegetasjonen skal også skape skjerming, gi opplevelser ved variasjon i farger, form
og blomstring, samt understreke årstidsvariasjonene.
Det skal velges plantearter tilpasset stedets klima og herdighetssone. Plantene må gis gode vekstvilkår for
å oppnå god tilvekst. Det er viktig at det ikke plantes arter som betegnes med potensielt høy til svært høy
risiko for spredning og dermed kan ha en negativ økologisk effekt på norsk natur iht. Artsdatabanken
(svartelistede arter)
Gatetrær
Det skal benyttes Prunus avium `Plena´, Søtkirsebær,
som gatetre i Aspelund og Teglverksveien. Treet blir
12-15 meter høyt og får en fin blomstring i mai/ juni.
http://www.flickr.com/photos/39070876@N06/4542523351/
Parktre
Det skal benyttes en kombinasjon av Quercus rubra,
Rødeik, og Sorbus hybrida, Rogn, som parktre inne
på området. Rødeik kan bli et stort tre med en totalbredde på ca. 12 meter og totalhøyde på 15-20 meter.
Treet får fine høstfarger. Sorbus hybrida er et mindre
tre og kan plantes i grupper a 3 stk. Treet blomstrer
i mai/ juni, får røde bær i august/ september og får
fine høstfarger.
http://flora.nhm-wien.ac.at/Seiten-Arten/Quercus-rubra.htm
14
Grønne vegger
Det skal benyttes Aristolochia durior, Pipeholurt,
og Parthenocissus inserta, vanlig vilvin, som
klatreplanter på fasader. Begge plantene er kraftigvoksende klatre- og slyngplanter. Det må derfor
monteres wirestrekk som plantene kan slynge seg
langs. Dette vil også spare fasaden for unødvendig slitasje og lette vedlikeholdet. Klatreplantene
vil skape frodige grønne vegger som vil gi en god
variasjon i fasaden.
Private terrasser skal rammes inn med vegetasjon
eller skjermvegger der det er mest hensiktsmessig.
Skjermvegger kan beplantes med klatreplanter for
å bevare et grønt og frodig uttrykk.
Busker
Spiraea x bumalda, Rosespirea, Spiraea ×vanhouttei, Gentspiraea og Salix purpurea, Rødpil kanbenyttes som buskbeplantning i området.
http://plants.treetopnurserymn.com/12060004/Plant/1420/
Magic_Carpet_Spirea
Grønne falter, vegetasjonsdekker
Tak og fasader skal inngå som en del av den
helhetlige arkitekturen og brukes aktivt mht.
overvannshåntering, kjøling av bygg og rensing
av luft. Synlige takarealer uten opphold skal være
grønne. Det kan benyttes sedummatter eller tilsvarende. Felles takterrasser skal opparbeides med
dekker av både hardt belegg og gressdekke.
Under trær og i ytterkant av buskbeplantning kan
det plantes bunndekkere. Bildet viser Pachysandra
terminalis som er en god og vintergrønn bunndekker. Sol- og skyggetålende.
15
DEL B
Materialbruk og utforming
Ved prosjektering og utførelse av ny bebyggelse skal det legges vekt på en kvalitativ god utforming
med hensyn til volumoppbygging, materialvalg og detaljering. Fasadene skal oppdeles, slik at de enten
ved materialbruk, eller ved volummessige sprang framtrer med et variert uttrykk.
I fasade mot Spikkestadveien og Teglverksveien skal mur, puss eller keramisk flis utgjøre
hovedmateriale for utvendig kledning. Innenfor disse kategoriene bør teglsteinsforblending velges.
Tre– eller platekledning kan anvendes i mindre felt som kontrasterende materiale. I forretnings – og
offentlige publikumsarealer tillates utstrakt bruk av aluminium og glass.
I øvrige fasader skal mur, puss eller flis utgjøre hovedmateriale for utvendig kledning på inngangssiden.
Bruk av kledningstyper skal være med på å understreke de
enkelte elementer i arkitekturen. Der det forekommer
inntrukkede deler av fasaden eller andre underordnede
bygningsdeler, kan dette for eksempel forsterkes
uttrykksmessig med en smalere kledning enn den som
brukes i bygget for øvrig. Eller at man søker en tilsvarende
virkning ved å velge en stående kledning der man benytter
liggende kledning på bygget forøvrig. Kledningen på
byggene skal ha enkel og knapp detaljering, med et
tidsmessig uttrykk. Dette gjelder spesielt belistning og
hjørnedetaljer.
Det skal være en bevisst fargebruk i området, som også skal forsterke det arkitektoniske uttrykket. Det
skal velges en harmonisk nedtonet farge for bygningens underordnede elementer, mens det tillates
kontrasterende farger på dens hoveddel.
Tekking av tak for boliger med saltak skal være takpanner av tegl/ betongstein med glatt overflate (ikke
glasert). Takpanner kan være grå, avdempet rød eller rødbrune (teglfarger). Der det velges takform
hvor pannetak ikke er et naturlig valg kan takene tekkes med skifergrå papp eller båndtekkes.
Underordnede bygg og bygningsdeler til boliger med saltak kan ha flatt tak. Disse skal tekkes med
skifergrå papp.
Vinduer og dører/ belistning: Vindu skal utføres som
sammenhengende glassflater. Glassflatene tillates oppdelt
med gjennomgående sprosser. Det bør benyttes knapp og
enkel detaljering på vinduer og dører. Dette gjelder også
belistning: pynteklosser og profilering er ikke tillatt på
utvendige fasader. Ytterdører skal ha glatt overflate. Vindu i
ytterdører skal være uten sprosser.
Takrenner, nedløp og beslag skal være naturfarget
aluminium eller tilsvarende. Renner og nedløpsrør skal
være sirkulære.
Elementpiper med pusset overflate eller runde piper i rustfritt stål. Piper tillates beslått med sink natur
eller grålakkert beslag.
Utvendige søyler: Alle søyler skal tilpasses huset og ha firkantet eller sirkulært tverrsnitt. Dreide
søyleprofiler er ikke tillatt.
Spilevegger/ levegger: Levegger kan alternativt utføres som spilevegger (kan kles på begge sider), dvs.
med et lett og delvis transparent utrykk. Spileveggene kan i utførelse ha en mindre dimensjon/utrykk
enn hovedkledning på bolig. Det er ønskelig med rekkverksløsninger som har enkel og ren utforming.
Artikulering av overganger mellom forretningsdel i første etasje og boligdel bør tilstrebes, eksempelvis
gjennom forrykning av fasadelivet, markering ved hjelp av horisontale bånd eller inntrukket 1. etasje.
Benyttes søylerekker/kolonnader for å danne arkadelignende soner mot gate, bør søylene være runde
og slanke.