Formingsveileder for GAMLE VESTBYGDA SKOLE detaljreguleringsplan DEL A FORORD Formingsveielderen er utarbeidet på oppdrag for Rondane eiendom. Veilederen skal følge detaljreguleringsplanen for gamle Vestbygda Skole - Spikkestad sentrum i Røyken kommune. Detaljreguleringsplanen utarbeides av Arkitektene Fosse og Aasen AS. Formingsveilederen er utarbeidet av Sweco Norge AS i samarbeid med Rondane Eiendom AS og Arkitektene Fosse og Aasen AS. Utbygger forbeholder seg retten til å gjøre endringer i utførelse med tilnærmet samme kvalitet i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. Utomhusplanen for hvert tiltak vil vise faktisk materialbruk og de kvaliteter som inngår i søknaden. INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING - bakgrunn - beskrivelse av planområdet side 4 5 DEL A UTEOMRÅDER 1. Belegg, kanter og overganger - gater - fortau og avslutninger mot fasade - møbleringssoner - parkering og innkjørsler - innganger, ramper - gangfelt - gategods 6 6 6 6 7 7 7 7 2. Møblering og utstyr - benker - avfallskurver - sykkelparkering - belysning 8 8 8 8 9 3. Lekeplass - lekeutstyr, små barn - lekeutstyr, store barn - fallunderlag 10 10 11 11 4. Beplantning - gatetrær - parktrær - grønne vegger - busker - grønne falter og vegetasjondekker 12 12 12 12 13 13 DEL B BYGNINGER Tekst og bilder fra arkitekt. DEL A INNLEDNING BAKGRUNN Det er satt som krav til utarbeidelse av formingsveileder i områdereguleringsplanens bestemmelser. Formingsveilederen skal være et vedlegg til detaljreguleringsplanen for kvartalet gamle Vestbygda skole. Formingsveilederen skal gi føringer for estetiske kvaliteter og materialbruk i planområdet. Spikkestad sentrum skal fortettes og opparbeides med en urban karakter. Vedtatt områdeplan legger tilrette for utvikling av en stasjonsby i Spikkestad og omfatter sentrumsformål som bolig, næring og handel, hovedveisysten, innfartsparkering, ny plassering av jernbanestasjonen og gatetun. Planutsnittet under viser gjeldende regulering for området og er hentet fra Røyken kommunes kartportal. 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Kvartalet gamle Vestbygda skole ligger meget sentralt i sentrumsområdet av Spikkestad med kort vei til både tog og buss. Spikkestadveien ligger rett syd for planområdet og atkomsforhold for bil er gode. Planområdet omkranses for øvrig av boligeiendommer. I nord grenser planområdet også mot en barnehage. Planområdet har svak helling mot syd og har gode solforhold. OVERORDNET VEINETT Røyken kommunes Vei og gatenorm er lagt til grunn for valg av løsninger i formingsveilederen. 5 DEL A BELEGG, KANTER OG OVERGANGER Røyken kommunes vei - og gatenorm skal legges til grunn for utforming av vei og gater i området. Alle kantsteins- og nedsenkselementer skal være i grå granitt. Varslingsfelt ved fotgjenger overganger skal være i kontrastfarge - type støpejern fra Furnes e.tilsvarende. Gater Spikkestadveien og Teglverksveien foreslås asfaltert med tosidig fall og det legges 1-3 rader med storgatestein som avslutning mot kantstein i solid granitt (platekantstein gradhogd med avrundet kant og visflatehøyde 10cm). Radene med storgatestein vil visuelt gi et inntrykk av en smalere vei og gjør reasfaltering enklere. Aspelund og kjørbar gang- og sykkelvei gis en lavere standard uten fortau iht. veiog gatenormen til Røyken kommune. Gater, veier, torg, plasser og fellesområder skal være opparbeidet i henhold til godkjent infrastrukturplan for hele planområdet. Fortau og avslutninger mot fasade Fortau og interne gangarealer legges med asfalt og gangbaneheller. Utstrekning og type belegg på de ulike fortauene og gangarealene generelt avgjøres i byggeplanfasen. Langs fortau legges det 1-3 rader med gatestein som avslutning mot fasade. Langs fasader mot grøntanlegg legges det en stripe med grov pukk eller elvestein i bredde 30 cm med kortenstål som skille mot grøntanlegget. Alle faste dekker skal avsluttes med et rulleskift. 6 Møbleringssoner Møblingssonen settes med gatestein og bør være minimum 1,8 m slik at det er mulig å parkere sykler på tvers innenfor dekket. Dermed vil overgangen mellom gatesteinsdekket og asfaltdekket fungere som en naturlig ledelinje. Der det legges opp til kantparkering skal lommene mellom p-plassene settes med gatestein slik at det etablers en naturlig ledelinje langs fortauet. Dette arealet møbleres med gatetrær. Parkering og innkjørsler Ved innkjørsler legges det nedsenket kantstein av granitt, samme type som kantstein forøvrig. Det benyttes overgangsstein fra 2 til 10 cm visflate. Gjesteparkering etableres i parkeringslommer på gatenivå. All annen parkering etableres under bakkeplan Interne stier Interne gangstier skal være kjørbare og skal opparbeides med asfalt og kanting med et rulleskift av storgatestein. 7 DEL A Innganger, ramper Alle innganger skal ha trinnfri adkomst. Hvis det må etableres ramper i området skal disse gis akseptable stigningsforhold iht. universell utforming. Gangfelt Ved gangfelt foreslås det og legges nedsenkselementer og heller med taktil varsling i forkant. Nedsenkselementer gir overgangene en presis utførelse og riktig fallforhold iht. kravene til universell utforming. Disse sammen med de taktile hellene tydeliggjør overgangen for blinde og svaksynte. Det benyttes nedsenkselementer av granitt med tilpassede hjørneelementer. Taktile heller skal være utført i støpejern for å gi en god kontrast til omkringliggende asfaltdekke og nedsenkselementer, på lang sikt. Det legges forøvrig opp til naturlige ledelinjer i området. Gategods Kumlokk og andre lokk skal kantes med gatestein. Antall rader og utstrekning avklares og tilpasses på stedet for å gi best mulig overgang til dekket rundt. Vei og gateutstyr skal forøvrig utføres iht. Vei- og gatenormen for Røyken kommune. 8 Torg og plasser ved gamle Vestbygda skole Arealer som ligger ved skolebygningen skal gis en ekstra kvalitet ved bruk av gatestein i buemønster eller liknende. 9 DEL A MØBLERING OG UTSTYR Vei og gateutstyr i alle sentrumsområdene i Røyken skal ha farge sort RAL 9005 iht. Vei og gatenormen til Røyken kommune. Alle møbleringselementer skal plasseres innenfor en definert møbleringssone omtalt på side 6. Benker Det skal benyttes benker av typen Urban fra Vestre, eller tilsvarende. Benker med ryggstøtte skal ha fastmontert armlene iht. kravene til universell utforming. Det kan også benyttes benker uten ryggstøtte i samme design der dette gir en beste løsningen. Benkene kan leveres med betongfundament festes til underlaget. Avfallskurver Avfallshåntering og plassering av avfallsbeholdere for husholdningsavfall skal utføres i henhold til kravene til Røyken kommune. For avfallsbeholdere som skal etableres i tilknytning til fellesområder skal det benyttes avfallsbeholdere av typen Urban fra Vestre eller tilsvarende. Avfallsbeholderene kan leveres både som frittstående og veggmontert. De leveres standard med betongfundament. 10 Sykkelstativ Det skal benyttes sykkelstativ av typen Publicus fra Ørsta stål eller tilsvarende. Minimum 50 % av sykkelparkeringsplassene skal etableres med takoverbygg og være tilstrekkeilg belyst. (Foto: www.euroskilt.no/....utemiljo/sykkelparkering) Belysning Veilysnormen til Røyken kommune skal være retningsgivende for alle anlegg som planlegges og skal overtas av kommunen for videre drift og vedlikehold. Veilyset skal ivareta hensyn til trafikksikkerhet, trivsel og trygghet. Det skal ved nye anlegg benyttes lavenergiarmatur. Veibelysning skal bygges ut langs alle veier, plasser og gang- og sykkelveier for offentlig ferdsel. Veilys skal plasseres minimum 1 m fra ytterkant veiskulder og ikke i grøftebunn. (Foto: www.santacole.com/en/...rama) Ved planlegging og prosjektering av boligfelt pålegges utbygger å avklare etablering av belysning med kommunen. Det skal utarbeides belysningsplan og utføres lysberegninger. For veibelysning skal det benyttes master av type Ørsta eller liknende. Armatur skal være av type Siemens SR 50/70 og SR 100/155 eller tilsvarende. På de interne veiene i planområdet skal det benyttes master som er maksimalt 6 m høye. Ved hovedinngangene skal det benyttes veggmontert lyskilde. Lysberegningen vil angi hvor tett mastene bør plasseres. Bildene viser miljøbelysning av gangveier og fellesområder med LED armatur. (Foto: www.santacole.com/en/...rama) 11 DEL A LEKEPLASSER Lekeplassene skal organiseres og plasseres utifra hensynet til små og store barns behov. Nærlekeplassene for de minste barna etableres i forbindelse med oppholdssoner ved inngangspartiene. Lekeplasser for de større barna plasseres utifra hensyn til støy og plasskrevende aktiviteter. Lekeutstyret må være tilpasset flere årstrinn. Lekeområdene bør også innholde elementer som benker og bord, i tillegg til beplantning som skaper skygge og le. Lekeutstyr, små barn, 0-4 år For de minste barna settes det opp et lekehus som kan klatres på, med fastmontert sklie. Bildet viser et lekeapparatet fra Kompan. Det etableres fallunderlag etter gjeldende sikkerhetssoner for lekeapparatet. (Foto: http://www.kompan.no/lekeplassutstyr/klatrestativer) Lekeutstyr, små barn, 0-4 år Det etableres sandbasseng som gir god plass til sandlek for flere barn. Sandbassenget bør ha en kant som er bred nok til å sitte på for en voksen person. (Foto:http://www.planex.de/index.php?id=155) 12 Lekeutstyr, store barn, 5-12 år For de største barna legges det opp til lekestativer som kan utfordre klatreferdigheter og balanse. Bildet er hentet fra Kompan. Det etableres fallunderlag etter gjeldende regler og sikkerhetssoner for lekeapparatet. (Foto: http://www.spielplatz-doerper.de/spielplatzgeraete-klettergeraete/) Lekeutstyr, store barn, 5-12 år Bildet viser lekeapparatet Supernova fra Kompan. Apparatet utfordrer balansen og er et svært populært lekeapparat som kan brukes av flere barn samtidig. (Foto: http://www.kompan.no/lekeplassutstyr/klatrestativer) 13 DEL A VEGETASJON Vegetasjonen i området skal understreke og supplerer det arkitektoniske uttrykket for området og skape gode uteoppholdsrom. Vegetasjonen skal også skape skjerming, gi opplevelser ved variasjon i farger, form og blomstring, samt understreke årstidsvariasjonene. Det skal velges plantearter tilpasset stedets klima og herdighetssone. Plantene må gis gode vekstvilkår for å oppnå god tilvekst. Det er viktig at det ikke plantes arter som betegnes med potensielt høy til svært høy risiko for spredning og dermed kan ha en negativ økologisk effekt på norsk natur iht. Artsdatabanken (svartelistede arter) Gatetrær Det skal benyttes Prunus avium `Plena´, Søtkirsebær, som gatetre i Aspelund og Teglverksveien. Treet blir 12-15 meter høyt og får en fin blomstring i mai/ juni. http://www.flickr.com/photos/39070876@N06/4542523351/ Parktre Det skal benyttes en kombinasjon av Quercus rubra, Rødeik, og Sorbus hybrida, Rogn, som parktre inne på området. Rødeik kan bli et stort tre med en totalbredde på ca. 12 meter og totalhøyde på 15-20 meter. Treet får fine høstfarger. Sorbus hybrida er et mindre tre og kan plantes i grupper a 3 stk. Treet blomstrer i mai/ juni, får røde bær i august/ september og får fine høstfarger. http://flora.nhm-wien.ac.at/Seiten-Arten/Quercus-rubra.htm 14 Grønne vegger Det skal benyttes Aristolochia durior, Pipeholurt, og Parthenocissus inserta, vanlig vilvin, som klatreplanter på fasader. Begge plantene er kraftigvoksende klatre- og slyngplanter. Det må derfor monteres wirestrekk som plantene kan slynge seg langs. Dette vil også spare fasaden for unødvendig slitasje og lette vedlikeholdet. Klatreplantene vil skape frodige grønne vegger som vil gi en god variasjon i fasaden. Private terrasser skal rammes inn med vegetasjon eller skjermvegger der det er mest hensiktsmessig. Skjermvegger kan beplantes med klatreplanter for å bevare et grønt og frodig uttrykk. Busker Spiraea x bumalda, Rosespirea, Spiraea ×vanhouttei, Gentspiraea og Salix purpurea, Rødpil kanbenyttes som buskbeplantning i området. http://plants.treetopnurserymn.com/12060004/Plant/1420/ Magic_Carpet_Spirea Grønne falter, vegetasjonsdekker Tak og fasader skal inngå som en del av den helhetlige arkitekturen og brukes aktivt mht. overvannshåntering, kjøling av bygg og rensing av luft. Synlige takarealer uten opphold skal være grønne. Det kan benyttes sedummatter eller tilsvarende. Felles takterrasser skal opparbeides med dekker av både hardt belegg og gressdekke. Under trær og i ytterkant av buskbeplantning kan det plantes bunndekkere. Bildet viser Pachysandra terminalis som er en god og vintergrønn bunndekker. Sol- og skyggetålende. 15 DEL B Materialbruk og utforming Ved prosjektering og utførelse av ny bebyggelse skal det legges vekt på en kvalitativ god utforming med hensyn til volumoppbygging, materialvalg og detaljering. Fasadene skal oppdeles, slik at de enten ved materialbruk, eller ved volummessige sprang framtrer med et variert uttrykk. I fasade mot Spikkestadveien og Teglverksveien skal mur, puss eller keramisk flis utgjøre hovedmateriale for utvendig kledning. Innenfor disse kategoriene bør teglsteinsforblending velges. Tre– eller platekledning kan anvendes i mindre felt som kontrasterende materiale. I forretnings – og offentlige publikumsarealer tillates utstrakt bruk av aluminium og glass. I øvrige fasader skal mur, puss eller flis utgjøre hovedmateriale for utvendig kledning på inngangssiden. Bruk av kledningstyper skal være med på å understreke de enkelte elementer i arkitekturen. Der det forekommer inntrukkede deler av fasaden eller andre underordnede bygningsdeler, kan dette for eksempel forsterkes uttrykksmessig med en smalere kledning enn den som brukes i bygget for øvrig. Eller at man søker en tilsvarende virkning ved å velge en stående kledning der man benytter liggende kledning på bygget forøvrig. Kledningen på byggene skal ha enkel og knapp detaljering, med et tidsmessig uttrykk. Dette gjelder spesielt belistning og hjørnedetaljer. Det skal være en bevisst fargebruk i området, som også skal forsterke det arkitektoniske uttrykket. Det skal velges en harmonisk nedtonet farge for bygningens underordnede elementer, mens det tillates kontrasterende farger på dens hoveddel. Tekking av tak for boliger med saltak skal være takpanner av tegl/ betongstein med glatt overflate (ikke glasert). Takpanner kan være grå, avdempet rød eller rødbrune (teglfarger). Der det velges takform hvor pannetak ikke er et naturlig valg kan takene tekkes med skifergrå papp eller båndtekkes. Underordnede bygg og bygningsdeler til boliger med saltak kan ha flatt tak. Disse skal tekkes med skifergrå papp. Vinduer og dører/ belistning: Vindu skal utføres som sammenhengende glassflater. Glassflatene tillates oppdelt med gjennomgående sprosser. Det bør benyttes knapp og enkel detaljering på vinduer og dører. Dette gjelder også belistning: pynteklosser og profilering er ikke tillatt på utvendige fasader. Ytterdører skal ha glatt overflate. Vindu i ytterdører skal være uten sprosser. Takrenner, nedløp og beslag skal være naturfarget aluminium eller tilsvarende. Renner og nedløpsrør skal være sirkulære. Elementpiper med pusset overflate eller runde piper i rustfritt stål. Piper tillates beslått med sink natur eller grålakkert beslag. Utvendige søyler: Alle søyler skal tilpasses huset og ha firkantet eller sirkulært tverrsnitt. Dreide søyleprofiler er ikke tillatt. Spilevegger/ levegger: Levegger kan alternativt utføres som spilevegger (kan kles på begge sider), dvs. med et lett og delvis transparent utrykk. Spileveggene kan i utførelse ha en mindre dimensjon/utrykk enn hovedkledning på bolig. Det er ønskelig med rekkverksløsninger som har enkel og ren utforming. Artikulering av overganger mellom forretningsdel i første etasje og boligdel bør tilstrebes, eksempelvis gjennom forrykning av fasadelivet, markering ved hjelp av horisontale bånd eller inntrukket 1. etasje. Benyttes søylerekker/kolonnader for å danne arkadelignende soner mot gate, bør søylene være runde og slanke.