Sak 21 til 23
Sak 21/15 Saksnummer: 15/3579 Saksbehandler: Eivind Lien Finansrapport 2014 Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS 21/15 PS / 19.03.2015 23.04.2015 Formannsskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar årsrapport 2014 for finansforvaltningen til orientering. Vedlegg: Røyken kommune – finansforvaltning – årsrapport for 2014 Bakgrunn for saken, saksopplysninger: Kommunens vedtatte reglement setter rammer og krav hva gjelder rapportering og innhold i finansforvaltningen. Disse rammer og krav er utgangspunkt og mal for innholdet i vedlagte rapport. Rådmannens vurdering: Rådmannen viser til innholdet i rapporten og kommenterer lite utover det som fremkommer der. Det er ikke konstatert avvik av betydning som nødvendiggjør tiltak for å gjenopprette ønsket status. Det har heller ikke skjedd endring på nasjonalt eller internasjonalt nivå som vekker vesentlig bekymring hva gjelder rentenivå tilknyttet kommunens innlån (passiva). Rentene er for tiden svært lave. Historisk lavt rentenivå gir imidlertid mindreavkastning på innskutte midler i bank (aktiva). Fastrentestrategi og sammensetningen av aktiva og passiva vil være avgjørende for nettoeffekten av renteendringer for kommunale budsjetter. Bestemmelsene i finansreglementet hva gjelder mål og valgte strategier for gjeldsporteføljen, kan kort oppsummeres til: • • Forutsigbare rentebelastninger Gunstige rentevilkår Disse målsettinger er i utgangspunktet motstridende i den forstand at forutsigbarhet forutsetter større sikring, mens gunstige rentevilkår i betydningen lavest mulig kostnad, øker risikoen. Derfor vil de valgte strategier i sum måtte hensynta begge disse forhold. Dette gjør at samlet gjennomsnittlig rente på kommunens gjeldsportefølje normalt vil ligge et sted mellom fast og flytende rente. De siste måneders fall i Swap-rentene har imidlertid vist at faste renter har tendert helt ned mot flytende rente og skapt en nærmest ekstraordinær situasjon der de nevnte mål faktisk kan sies å trekke litt i samme retning. Både forutsigbarheten i faste renter og nivået på disse, gir gunstige priser. Men igjen er det avhengig av hva som ligger foran oss. Skal rentenivået i Norge ned mot rentenivået i Europa for øvrig, vil vi kunne se enda lavere renter enn i dag. Side 7 av 50 Sak 21/15 Stresstesten viser at Røyken kommune isolert sett har en relativt robust økonomi. En eventuell renteøkning på 2 % vil gi økte rentekostnader opp mot 4,4 mill.kr, men samtidig vil en renteøkning også gi økte renteinntekter fra bankinnskudd. Det betyr at behovet for budsjettmessig forutsigbarhet ikke er så påtrengende og at kommunens økonomi takler en viss grad av renterisiko. Nåværende fastrenteandel i gjeldsporteføljen bør derfor ikke økes i nevneverdig grad. Det er imidlertid grunn til å merke seg at dette gjelder kun Røyken kommune. Dersom en tilsvarende test hadde inkludert kommunens eiendomsselskap REAS, ville tallene endret seg. REAS har imidlertid sikret mesteparten av sin gjeldsportefølje gjennom Swap-avtaler og dermed ville effekten av en 2 % økning begrenses. Samtidig er det grunn til å trekke frem at høy rentesikring har en kostnad og er dermed noe motstridende til målet om gunstige rentevilkår. Side 8 av 50 RØYKEN KOMMUNE FINANSFORVALTNING Årsrapport for 2014 Innhold 1. INNLEDNING .................................................................................................................................... 2 2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 ......................................... 3 3. FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS AKTIVA ................................................................................... 4 4. FORVALTNING AV KOMMUNENS PASSIVA...................................................................................... 6 5. RØYKEN EIENDOM AS .................................................................................................................... 13 6. STRESSTEST .................................................................................................................................... 15 7. ENDRINGER I LØPET AV 2014 ........................................................................................................ 16 Aktiva ..................................................................................................................................... 16 Passiva ................................................................................................................................... 16 1 2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 Veksten både i Norge og hos våre handelspartnere har vært fra moderat til liten og usikkerheten har vært stor gjennom hele 2014. Oljeprisen har falt kraftig, noe som i særlig grad rammer Norge som oljeproduserende nasjon. Inflasjonen har vært lav og tildeles fallende. Dette har medvirket til at flere land har redusert styringsrenten ned mot 0 prosent og endog lavere (negativ). Forventningene om renteoppgang ble atter en gang skjøvet ut i tid. Reduksjonen i styringsrenten får konsekvenser for bankenes utlånsrenter. Selv om forskjellen mellom NIBOR og sentralbankens styringsrente har vært relativt stor, så vil utlånsrentene påvirkes – noe vi har sett i store deler av 2014. Sentralbankens vurdering av nivået på styringsrenten er ut fra inflasjonsmålet på 2,5 %. Inflasjonen i Norge ligger tett opp mot dette, men det er framtidsutsiktene som gjør at det fortsatt blir vurdert rentereduksjoner. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringer har gjennom hele 2014 vært fallende og det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. I tillegg har oljekrisen rammet petroleumsindustrien og off-shore industrien hardt og nedbemanninger gjennomføres. Dette vil etter hvert få innvirkning på arbeidsmarkedet og medvirke til at inflasjonen holder seg lav selv med et rekordlavt rentenivå. Som følge av fallet i oljeprisen har kronen svekket seg markert på slutten av 2014. En svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten tar seg opp kan etterspørselen etter norske varer og tjenester igjen øke. For norsk industri vil effekten av svakere krone på sikt kunne dempe effekten av lavere oljepris. Utviklingen i 2014 gjør at vi fortsatt vil ha et historisk sett lavt rentenivå fremover og at styringsrenten kan komme ytterligere ned mot 1 % og endog lavere. Markedet forventer rentehevinger først i 2016/2017. Kommune-Norge har etter hvert fått en betydelig gjeld og lave renter er således positivt for de fleste kommunale budsjetter. Men samtidig blir sårbarheten stor for fremtidens renteøkninger . 1. INNLEDNING Kommunelov, sentral finansforskrift samt Røyken kommunes eget finansreglement gjeldende fra 01.07.2010 pålegger rådmannen å rapportere til kommunestyret om den løpende finansforvaltningen hvert tertial samt at det utarbeides en egen rapport ved årsavslutning. Dette er bakgrunnen for at det nå legges frem en rapport for forvaltningen i årets som ligger bak oss. I henhold til vedtatt reglement skal rapporten inneholde: 2 a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser Av reglementet fremgår følgende målsettinger: Kommunen skal ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål legge vekt på: Til enhver tid å ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser Lav finansiell risiko At avkastningen er konkurransedyktig i forhold til valgt risiko. For langsiktige finansielle aktiva skal kommunen søke å oppnå en avkastning som er minst 2 % høyere enn risikofritt alternativ. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansavtaler skal ha som målsetting å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser uten at kommunen påføres risiko. 2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 Veksten både i Norge og hos våre handelspartnere har vært fra moderat til liten og usikkerheten har vært stor gjennom hele 2014. Oljeprisen har falt kraftig, noe som i særlig grad rammer Norge som oljeproduserende nasjon. Inflasjonen har vært lav og tildeles fallende. Dette har medvirket til at flere land har redusert styringsrenten ned mot 0 prosent 3 og endog lavere (negativ). Forventningene om renteoppgang ble atter en gang skjøvet ut i tid. Reduksjonen i styringsrenten får konsekvenser for bankenes utlånsrenter. Selv om forskjellen mellom NIBOR og sentralbankens styringsrente har vært relativt stor, så vil utlånsrentene påvirkes – noe vi har sett i store deler av 2014. Sentralbankens vurdering av nivået på styringsrenten er ut fra inflasjonsmålet på 2,5 %. Inflasjonen i Norge ligger tett opp mot dette, men det er framtidsutsiktene som gjør at det fortsatt blir vurdert rentereduksjoner. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringer har gjennom hele 2014 vært fallende og det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. I tillegg har oljekrisen rammet petroleumsindustrien og off-shore industrien hardt og nedbemanninger gjennomføres. Dette vil etter hvert få innvirkning på arbeidsmarkedet og medvirke til at inflasjonen holder seg lav selv med et rekordlavt rentenivå. Som følge av fallet i oljeprisen har kronen svekket seg markert på slutten av 2014. En svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten tar seg opp kan etterspørselen etter norske varer og tjenester igjen øke. For norsk industri vil effekten av svakere krone på sikt kunne dempe effekten av lavere oljepris. Utviklingen i 2014 gjør at vi fortsatt vil ha et historisk sett lavt rentenivå fremover og at styringsrenten kan komme ytterligere ned mot 1 % og endog lavere. Markedet forventer rentehevinger først i 2016/2017. Kommune-Norge har etter hvert fått en betydelig gjeld og lave renter er således positivt for de fleste kommunale budsjetter. Men samtidig blir sårbarheten stor for fremtidens renteøkninger . 3. FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS AKTIVA Med aktiva menes driftslikviditet, overskuddslikviditet og langsiktige finansinvesteringer. Røyken kommune har ingen midler som er plassert i langsiktige investeringer av typen aksjer, obligasjoner etc. I den grad kommunen har langsiktige investeringer dreier det seg om aksjer anskaffet med et politisk og strategisk siktemål og defineres ikke som finansielle aktive med krav til rapportering i tråd med lov og forskrifter. All ledig likviditet er plassert som bankinnskudd hos kommunens hovedbankforbindelse DnB. Reglementet åpner for å plassere inntil 50 % i verdipapirfond så som pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Alternativ plassering har blitt vurdert løpende ut fra behov for tilstrekkelig likviditet og avkastning. 4 Under følger en oversikt over kommunens driftskonto (ubundne midler) i perioden januar – desember 2014. Bundne midler som er knyttet til startlånordningen og skattetrekk etc medregnes ikke. Saldoforløp 2014 - likvide midler 350 000 000,00 300 000 000,00 250 000 000,00 200 000 000,00 150 000 000,00 100 000 000,00 50 000 000,00 1. jan 14. jan 27. jan 7. feb 20. feb 5. mar 18. mar 31. mar 11. apr 24. apr 7. mai 20. mai 2. jun 13. jun 26. jun 9. jul 22. jul 4. aug 15. aug 28. aug 10. sep 23. sep 6. okt 17. okt 30. okt 12. nov 25. nov 8. des 19. des 0,00 Grafen hensyntar transaksjoner frem i tid og transaksjoner som ligger til godkjenning. Som man ser så er likviditeten jevnt over svært god. Driftskontoen har ikke vært under 70 mill.kr i perioden. Det som påvirker innskuddsporteføljen i positiv retning er for en stor del skatteinngang, innbetalingstidspunkter for rammetilskudd, forfall kommunale avgifter og låneopptak. I negativ retning trekker de løpende driftsutgiftene – da særlig tidspunkter for lønnsutbetaling, innbetaling av arbeidsgiveravgift og fremdriften i investeringene. Likviditeten i selskapet har vært såpass god at det hele tiden har vært gjort en løpende vurdering av eventuell plassering i verdipapirfond. Men det forutsetter selvsagt en viss høyere avkastning enn ordinær innskuddsrente. Det er også ønskelig at det utarbeides likviditetsbudsjett forut for eventuelle alternative plasseringer. Implisitt i sentrale forskrifter ligger nemlig dette som et tilnærmet krav, men Røyken kommune har så langt ikke utarbeidet slike budsjetter. Dette bør imidlertid etter hvert etableres som egen arbeidsrutine – ikke minst ut fra hensynet til best mulig avkastning på egne midler. Svakheten med slike rutiner er at de aldri kan bli nøyaktige i forhold til faktisk utvikling og de blir som alle andre budsjetter basert på en viss grad av skjønn. I hovedbankavtale med DnB har kommunen en innskuddsrente som baserer seg på 1 måneds NIBOR + 0,62 %. I 2014 har 1 måneders NIBOR hatt følgende forløp: 5 Innskuddsrente 2014 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1 mnd NIBOR Rente bankinnskudd Bankavtalen gir en god avkastning på kommunens driftslikviditet. Gjennom hele året har innskuddsrenten vært over 2 % selv frem mot årsskiftet da markedsrentene ble svært lave. Alternativ plassering i eksempelvis rentefond innenfor de risikorammer som finansreglementet setter, vil kunne ligge i intervallet 2,5 – 2,8 %. Med andre ord – ikke veldig mye over det som er avkastningen ved ordinær bankplassering. Til sammen var avkastningen (renteinntektene) fra bankinnskudd i 2014 på 5,4 mill.kr. Røyken kommune har en kassakredittordning med limit 50 mill.kr. Denne har ikke kommet til anvendelse så langt i 2014. 4. FORVALTNING AV KOMMUNENS PASSIVA Med passiva menes kommunens gjeldsforpliktelser i tilknytning til låneopptak. I kommunens reglement er det ikke fastsatt noen rammer for denne delen av finansforvaltningen med dette unntak: Ved refinansiering og opptak av nye lån skal eventuell kostnad ved rentebinding vurderes opp mot ønsket om forutsigbarhet slik at kommunen opprettholder en kontrollerbar renterisiko. Gjeldsporteføljen Under følger en oversikt over utviklingen i samlet gjeldsportefølje i 2014/2015 fordelt på fast og flytende rente. Samlet gjennomsnittlig lånegjeld gjennom året har vært på i overkant av 324 mill.kr: 6 Samlet gjeld fordelt på fast og flytende rente 400000000 300000000 200000000 100000000 0 Fast Flytende Gjennom hele fjoråret har fordelingen mellom fast og flytende rentekontrakter vært rimelig konstant med omlag 35 % som fast og 65 % som flytende. Da er reguleringstidspunkter innenfor 12 mnd å anse som flytende rente. Nåværende finansreglementet setter ikke noe krav til sammensetningen av fast og flytende rente, men generelt sett er det å anbefale en noe jevnere fordeling. Da vil effekten av renteendringer opp eller ned bli ivaretatt på en god og forutsigbar måte. For tiden er det historisk lave renter og det tilsier at man kanskje i sterkere grad bør vurdere å øke andelen fastrente. Grafen under viser utviklingen i samlet lånegjeld 10 år frem i tid. Gjelden vokser fra 338 mill.kr ved utgangen av 2014 til 600 mill kr ved utgangen av 2024. Da er det lagt inn en forutsetning om årlige låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan. Samlet gjeld fordelt på fast og flytende rente 700000000 600000000 500000000 400000000 300000000 200000000 100000000 0 Fast Flytende 7 Fremover i tid ser man at den delen av gjeldsporteføljen som er på faste rentekontrakter er forholdsvis beskjeden. Dersom det ikke inngås nye fastrentekontrakter vil renterisikoen bli uforsvarlig stor mot slutten av perioden. Derfor må det hele tiden være en løpende vurdering av behovet for rentesikring. Nytt finansreglement bør innarbeide en rettesnor om hvilke handlingsrom administrasjonen skal ha når det gjelder rentesikring av gjeldsporteføljen fremover. Noen nøkkeltall Under følger noen nøkkeltall med hensyn til fastrenteandelen: Fastrentekontrakter i Røyken er knyttet til 2 Swap-avtaler som går ut i 2023 og 2018. Disse avtalene trappes årlig ned med 3,2 mill.kr og dermed er det en gradvis overgang til flytende rente før disse tidspunktene. I oversikten over går det frem at durasjonen pr. 31.12.2014 bare er 1,65 år. Dette har sammenheng med at en stor del av andelen med fast rente ligger innenfor korte horisonter. Durasjonen er et vektet gjennomsnitt for rentebindingstiden og bør normalt ligge i intervallet 1 – 5 år med en benchmark på 3 år. Rentenivå Ved siden av markedssituasjonen påvirkes gjennomsnittlig rentesatsnivå av kombinasjonen fast og flytende rente. Under følger en oversikt over rentesats gjennom 2014. På slutten av 8 2014 falt markedsrentene og dette vises tydelig i grafen under. Gjennomsnittsrenten ved årets utgang var på 3,27 %. Gjennomsnittlig rentesats på lån gjennom 2014 0,039 0,038 0,037 0,036 0,035 0,034 0,033 0,032 0,031 0,03 Rentene viser fortsatt fallende tendens frem mot 2016 og standard markedsforventing anslår slik renteutvikling frem mot 2025. Renteutvikling NOK 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 1.1.2025 7.1.2024 1.1.2024 7.1.2023 1.1.2023 7.1.2022 1.1.2022 7.1.2021 1.1.2021 7.1.2020 1.1.2020 7.1.2019 1.1.2019 7.1.2018 1.1.2018 7.1.2017 1.1.2017 7.1.2016 1.1.2016 7.1.2015 1.1.2015 0 Hensyntas dette i forholdt til kommunens gjeldsportefølje med dagens fordeling mellom fast og flytende rente, vil gjennomsnittlig rentenivå være dette frem mot 2025 for Røyken sitt vedkommende: 9 Rentesatsforløp frem mot 2025 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 0 Dersom det ikke inngås nye fastrentekontrakter vil kommunens rentesatsforløp tilnærmet sammenfalle med markedsrentene ved utløpet av perioden påplusset en margin. Det innebærer da en renteeksponering som må vurderes opp mot krav til budsjettmessig forutsigbarhet. Selv om vi trolig får et rimelig lavt rentenivå 1-2 år fremover i tid, er det usikkerhet knyttet til renteutviklingen. Grafen under illustrerer dette med en såkalt usikkerhetsvifte: 10 Usikkerheten øker naturlig nok med hvor langt ut på kurven man er. For kommunens gjeldsportefølje vil dette utgangspunktet gi slike utslag hva gjelder rentesensitivitet fremover: Viften vil få noe mindre spredning grunnet eksisterende fastrentekontrakter, men det er likevel stor usikkerhet til fremtidens rentekostnader dersom man ikke går inn i nye avtaler om gjeldsporteføljens rentevilkår . Grafen under viser nivå på antatte rentekostnader for Røyken kommune de neste 10 årene. Dette ut fra dagens fastrenteandel. Dersom rentenivået øver med 1 % utover det som nå er standard markedsforventning, viser søyle nr. 2 at rentekostnadene vil påvirkes i ikke uvesentlig grad. 11 Rentekostnader 2015 - 2024 25000000 20000000 15000000 10000000 5000000 0 Standart markedforventning Forwardrente + 1 % Rentesikring Dagens rentesikring er som allerede nevnt gjennom 2 Swap-avtaler i Danske bank. Vilkårene knytt til disse avtalene går frem av oversikten under: MOTTA Hovedstol Halvårlig Rente- Avdrag regulering BETALE Fast/ Antall % Kvartalsvis Endelig Fast/ Kvartalsvis Flytende Terminer Kupong Forfall Flytende Kupong 60 125 000 1 625 000 01.10.2014 Flytende 4 1,76 % 01.01.2023 Fast 60 125 000 1 625 000 01.10.2014 Flytende 4 1,76 % 01.01.2018 Fast 4,180% 4,384% Med dagens rentenivå er disse avtalen dyre og gjør at gjennomsnittllig rentesats for låneporteføljen kommer over 3 % på tross av lave markedsrenter. Långiver Røyken kommune har alle sine lån i Kommunalbanken til flytende rente. Av dette er 8 lån knyttet til 3 mnd. NIBOR pluss en margin på 0,4 %. De resterende lånene er knyttet til p.t. Ved årskiftet var p.t.rente noe over Nibor-rente. Under følger en oversikt over de ulike lånene med restgjeld pr. 31.12.2014 og sluttdato: 12 Navn Form ål Långiver Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Utestående gjeld i NOK 31.12.2014 Utestående gjeld i NOK 31.12.2015 Sluttdato 9 529 492,00 8 372 325,60 11 224 070,00 9 499 760,00 15 511 520,00 32 013 150,00 27 649 600,00 44 203 600,00 51 081 333,32 76 273 058,16 53 227 220,00 8 338 305,50 7 442 067,20 10 662 866,50 9 047 390,48 14 806 450,90 29 550 600,00 25 921 500,00 37 888 800,00 47 151 999,98 71 430 324,32 50 462 169,60 15.11.2022 07.07.2023 15.09.2034 17.12.2035 17.11.2036 15.12.2027 01.11.2030 01.07.2021 20.07.2027 05.07.2030 27.03.2034 338 585 129,08 312 702 474,48 Kredittgruppe A KB 20020784 Komba 20030547 Komba 20040859 Komba 20050752 Komba 20060489 Komba 20070612 Komba 20100644 Komba 20110323 Komba 20120394 Komba 20130336 Komba 20140179 Sum gjeld Røyken kommune har en samlet gjeldsportefølje på nesten 338,6 mill.kr på rapporteringstidspunktet.. Det største enkeltlånet er på 76,3 mill.kr og utgjør 22,5 % av samlet lånemasse. Men Røyken kommune hefter for en større gjeldsforpliktelse enn dette. Boligstiftelsen har nemlig en samlet lånportefølje på 25,6 mill.kr. I tillegg kommer REAS – jamfør under. 5. RØYKEN EIENDOM AS En stor del av kommunens eiendomsverdier ligger i dag i Røyken Eiendoms AS (REAS). Selskapet står selv for egen finansforvaltning, men gjennom kommunale garantier er også dette en del av Røyken kommunes lånegjeld. Noen korte kommentarer til REAS sin gjeldportefølje: Til sammen utgjør REAS sin gjeldsportefølje 825 mill.kr fordelt på 784 mill.kr i Kommunalbanken og 40,9 mill.kr i Husbanken. Største enkeltlån er på 287,8 mill.kr og er nedbetalt i 2043. Alle lån har flytende rentebetingelser tilknyttet NIBOR. 13 Rentekostnader REAS 2015 - 2024 40000000 35000000 30000000 25000000 20000000 15000000 10000000 5000000 0 Fast Flytende En stor del av REAS sin gjeldsportefølje er sikret gjennom SWAP-avtaler. I Nordea Markets er det tegnet 2 avtaler som på rapporteringstidspunktet har en samlet hovedstol på 340,8 mill.kr. For begge avtaler mottas flytende rente (NIBOR) 1,75 % og det betales fast rente på 4,09 % og 3,46 %. Avtalene går ut i henholdsvis 2022 og 2017. I tillegg er det inngått 6 SWAPavtaler med DnB Markets hvorav 3 er løpende og 3 starter opp i henholdsvis 2015, 2016 og 2017. De 3 løpende avtalene er på henholdsvis 186 mill.kr, 130 mill.kr og 100 mill.kr. På løpende kontraktene betales det henholdsvis 4,01%, 3,4675% og 4,39 % i fast rente og det mottas 3 mnd NIBOR på alle 3 som på rapporteringstidspunktet tilsvarer 1,75 %. Disse avtalene går ut i 2017 og 2021. De fremtidige kontrakter beløper seg til 400 mill.kr og har en løpetid på 10 år, 8 år og 5 år. Gjennomsnittlig rente REAS 0,045 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 0 14 Gjennomsnittlig rente som betales i REAS ligger en del over kommunens gjennomsnittlige rente og det har sammenheng med at det er inngått langt flere rentesikringsavtaler enn for kommunens vedkommende. Merk øvrig at når det gjelder REAS, er det ikke lagt inn fremtidige lån slik at tallene over tar utgangspunkt kun i eksisterende lånekontrakter. _____________ En sluttkommentar til passiva-siden: Husbanklån er ikke tatt med i denne rapporten. Årsaken er at alle lån i Husbanken knytter seg til låneformidlingsordningen (Startlån) som må sees på som en ren formidlingstjeneste overfor nærmere definerte brukergrupper. I så måte er den ikke direkte omfattet av Finansforskriftens rapporteringskrav . 6. STRESSTEST Finansforvaltningen går i hovedsak ut på å fremskaffe best mulige rammevilkår for de til enhver tid gjeldende aktiva -og passivaposter. Rammevilkårene må ikke bare vurderes ut fra nåsituasjonen, men også hva som vil være sannsynlig utvikling fremover. Usikkerhetsviftene viser at renteutviklingen fremover er høyst usikker. Med en etterhvert omfattende gjeldsportefølje vil økte renter bety budsjettmessige utfordringer fremover. Samtidig vil økte renter bety økte inntekter på aktivasiden. Under er det satt opp en enkel stresstest for hva som blir nettoeffekten av en renteøkning på 2 % når man ser aktiva og passiva sett under ett: Alle tall i mill. med utg.punkt i bokførte verdier 31.12.14 Gjeld med p.t. rente Gjeld med flytende rente (Nibor) Gjeld med fast rente Finanspassiva Innskudd i bank og korte pengem. Anleggsobligasjoner Norske omløpsobligasjoner Utenl. omløpsobligasjoner Fast eiendom Norske aksjer Utenl. aksjer Netto valutaeksponering Finansaktiva Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva Mulig tap vil utgjøre : % MNOK parameter 32% 101 2,00% 33% 118 2,00% 35% 120 100% 339 100% 194 2,00% 0% 0 0% 0 0% 0 0% 0 0% 0 0% 0 0% 0 100% 194 tap 2,0 2,4 4,4 -3,9 -3,9 0,0 0,5 15 Tapet for Røykens vedkommende ville ikke være nevneverdig når også rentene fra innskudd regnes med. Men det understrekes at dette er med utgangspunkt i fordeling mellom fast og flytende rente pr. 31.12.2014. Utover i tid reduseres fastrenteandelen rimelig raskt slik som vist til over. Dessuten er det ganske mye innskudd i banken ved årets slutt. Dersom rentene faller tilsvarende vil også effekten være den samme, men da med en liten gevinst på bare 0,5 mill.kr. Dette på tross av en rentereduksjon på hele 4,4 mill.kr. 7. ENDRINGER I LØPET AV 2014 Aktiva Det har ikke skjedd noen endring på aktiva-siden siden forrige rapportering. Passiva Kommunestyret har en vedtatt låneramme for 2014 på 55,3 mill.kr til kommunale investeringer. Lånet (serie) ble hentet inn 28.03.2014 og rentevilkåret er flytende rente 3 måneders NIBOR + 0,40 %. Nedbetalingstiden er satt til 20 år. 16 Sak 22/15 Saksnummer: 15/3432 Saksbehandler: Jan Erik Lindøe Sommerbåt på vestsiden av Oslofjorden - Finansiering av prøveordning Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS PS 22/15 19.03.2015 Formannsskapet Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Røyken kommune stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det foreslåtte rutetilbudet Aker brygge – Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som en prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over 2 år, men med evaluering av erfaringer etter hver sesong. Det settes av 200.000 kr til å dekke kommunens andel av kostnadene ved å realisere tiltaket i 2015. For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk av avsatte midler til hurtigbåtsatsing. For 2016 vil finansieringen innarbeides i rådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det nødvendig med bidrag fra kommunene Asker og Akershus fylkeskommune på samlet 500.000 kr, slik at sommerbåten blir fullfinansiert. Vedlegg: Brev av 27.02.2015 fra Akershus fylkeskommune Ruteplan 602 (utkast) Finansiering Sammendrag og konklusjon: Røyken kommune har blitt invitert til å delta i prøveordning for et sommerbåttilbud på Oslofjorden. Tilbudet vil kunne betjenes i skolens sommerferie og vil gi publikum adgang til nye turopplevelser enten mot hovedstaden eller Håøya / Oskarsborg og Drøbak. Rådmannen er postiv til at Røyken kommune deltar i prøveordningen for å gi publikum et godt fritidstilbud i helgene samt styrke Slemmestad posisjon som anløpssted og destinasjon. Bakgrunn for saken, saksopplysninger: Et sommertilbud som kan bidra til å bringe turister fra Oslo ut til Vollen og til andre besøksmål på vestsiden av fjorden har vært etterspurt, spesielt blant næringsliv og andre aktører i Vollen. Også Asker og Røyken kommuner har engasjert seg i forhold til å få etablert et slikt tilbud. Administrasjonen har selv gått inn i arbeidet, og høsten 2014 har det vært møter og dialog med Ruter, Asker kommune og Akershus fylkeskommune, samt lokale interessenter i Vollen og Akershus Reiselivsråd, for å drøfte mulige modeller for en sommerrute med hurtigbåt på vestsiden av fjorden samt finansiering av et slikt tilbud. Side 9 av 50 Sak 22/15 Parallelt med vurderingen av en prøveordning med sommerrute til Vollen, har er det også igangsatt utredning av mulighetene for et fast utvidet hurtigbåttilbud på Oslofjorden. En rapport fra dette arbeidet vil foreligge i første del av april. Dagens tilbud: Linje 201 (Vollenbåten) kjøres morgen og ettermiddag på hverdager på strekningen Aker brygge – Vollen – Slemmestad. Linjen er innstilt seks uker midt på sommeren. Linje 602 er Ruters tilbud på fjorden helgene i sommerhalvåret. Driftsperioden har vært fra påske til skolens høstferie med to avganger. Helgene har vært hele perioden og hverdagene i skolens sommerferie (8 uker). Ruten går langs østsiden av fjorden og helt ut til Filtvedt/Son i skolens sommerferie, for øvrig kun mellom Aker brygge og Drøbak. Forslag til nytt tilbud til Vollen og videre til Drøbak I etterkant av et møte mellom partene 13.11.2014 har Akershus Reiselivsråd med utgangspunkt i reiselivspotensialet, utarbeidet et forslag som innebar en justering av linje 602, slik at denne også ville anløpe Fornebu, Vollen og Hvitsten. Forslaget innebar samtidig at flere av dagens stopp på linje 602 på Nesodden fjernes. I et brev av 02.02.2015 har Ruter vurdert forslaget fra Reiselivsrådet. Ruter legger vekt på at det ikke bør fjernes stopp fra dagens linje 602 uten at det først gjøres en mer grundig vurdering av konsekvensene av dette. Ruter har derfor foreslått en alternativ løsning. Dette forslaget innebærer at linje 602 går som i dag, men at det basert på bruk av beredskapsbåten som uansett må holdes klar, i sommerferieukene også kjøres en rute på vestsiden av fjorden med stopp på Aker brygge, Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya, Oscarsborg og Drøbak. Denne nye ruten til Drøbak vil kunne ha to daglig avganger, samt en kortere tur midt på dagen der båten snur i Vollen (se vedlegg). I 2015 forutsettes tilbudet å være fra uke 25 til uke 33, dvs 9 uker. Ruter har anslått at merkostnadene ved å benytte beredskapsbåten til et slikt nytt tilbud vil være 0,7 mill. kr pr. år. Ruters foreslåtte rutetilbud er drøftet med Akershus fylkeskommune, Asker og Røyken kommuner og lokale interessenter i møte 26.02.2015, og signalene er at det forslaget som Ruter har lagt fram oppfattes svært positivt i forhold til å imøtekomme behovet for et tilbud på vestsiden av fjorden i sommerhelgene. Problemstillinger og alternativer Fylkeskommunen har ansvar for lokal kollektivtransport. Hovedfokuset er på arbeidsreiser til og fra Oslo og byene i Akershus, der gode kollektive løsninger er nødvendig for å ivareta framkommelighet og klima- og miljøhensyn. I tråd med dette er også Ruters fokus først og fremst arbeidsreiser. Som regional utviklingsaktør ønsker imidlertid Akershus fylkeskommune også å bidra overfor næringsliv og kulturaktører når forholdene ligger til rette for dette. Dagens rute 602 er et eksempel på at det allerede leveres tjenester til fritidsmarkedet når tilgjengelig materiell og ressurser gjør dette mulig. Side 10 av 50 Sak 22/15 Markedsgrunnlag for et nytt tilbud på vestsiden av fjorden er usikkert, men Akershus Reiselivsråd har pekt på spesielt Fornebu og Vollen kan antas å ha potensial som besøksdestinasjoner på vestsiden av fjorden. I tillegg påpekes at fjordturer i gråvær og regn, med opplegg for selv-guideing (nettbasert og fjordkart), vil kunne være en del av markedsgrunnlaget. Usikkerheten omkring etterspørselen tilsier at det er naturlig at det nye rutetilbudet etableres som en prøveordning. Det må forventes å ta noe tid å innarbeide et nytt tilbud i markedet, og det bør derfor legges opp til at prøveordningen i utgangspunktet varer to år. Samtidig, i og med at det nye rutetilbudet kun vil være i sommersesongen, bør erfaringene evalueres allerede etter første driftsåret, dvs i løpet av høsten 2015. Ruter vil i denne forbindelse kunne legge fram tall for antall av- og påstigende ved hvert anløpssted. Fylkesordførereni Akershus har bedt om at man ser på mulige modeller for eventuelt å kunne etablere et samarbeid med andre aktører om å finansiere et slikt prøveprosjekt. Fra Askershus fylkeskommune og Asker kommune er det signalisert vilje til å delta med finansiering for å realisere det tilbudet Ruter har foreslått. Røyken komune har henvendt seg til Buskerud fylkeskommune /Brakar om de kunne bidra med medfinansiering til en sommerrute. Foruten at det er vist til at det er et positivt tiltak vil man ikke bidra med midler nå. Røyken kommune må da selv finne midler til tiltaket. Fra næringslivet har signalene vært at man ikke ser det som naturlig å bidra finansielt. Reiselivet gjennom Akershus Reiselivsråd er imidlertid positive til å bidra i markedsføringen av tilbudet gjennom å utvikle brosjyrer etc. Estetiske/miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Kommunen har avsatt midler til å forbedre hurtigbåtsatsningen i Slemmestad, for budsjettåret 2015 er det satt av kr. 500000,-. Tiltaket vil kreve kommunal medfinansiering på kr. 200000,- fra hver av kommunene Asker og Røyken og kr. 300000,- fra Akershus fylkeskommune. Rådmannens vurdering: Rådmannen stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det foreslåtte rutetilbudet Aker brygge – Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som en prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over 2 år, men med evaluering av erfaringer etter hver sesong. Det settes av 200.000 kr til å dekke kommunens andel av kostnadene ved å realisere tiltaket i 2015. For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk av avsatte midler til hurtigbåtsatsing. For 2016 vil finansieringen innarbeides i rådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det nødvendig med bidrag fra kommunene Asker og Akershus fylkeskommune på samlet 500.000 kr, slik at rutetiltaket er fullfinansiert. Side 11 av 50 Fra: Seksjon samferdsel [[email protected]] Til: Postmottak Royken [/O=D-IKT/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=PosPos] Kopi: [email protected] [[email protected]] Sendt: 27.02.2015 13:57:39 Emne: Prøveordning sommerbåt på vestsiden av fjorden - finansiering Vedlegg: Prøveordning sommerbåt på vestsiden av fjorden - finansiering.DOCX; Vurdering av justeringer av linje 602. Brev fra Ruter datert 2.2.2015.PDF; Rutetabell for linje 602. Foreløpig utkast.XLSX; Saksframlegg til fylkestinget. Prøveprosjekt sommerbåt (helgerute) til Vollen .DOCX Vedlagt oversendes henvendelse fra Akershus fylkeskommune til Røyken kommune vedr. finansiering av prøveordning sommerbåt på vestsiden av Oslofjorden. Henvendelsen vil også bli sendt med vanlig post. Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this email as spam FYLKESADMINISTRASJONEN Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 RØYKEN Vår saksbehandler Theis Juell Theisen Vår dato 27.02.2015 Vår referanse (oppgis ved svar) 2011/23802-140/34209/2015 EMNE N02 Telefon Deres dato Deres referanse Prøveordning sommerbåt på vestsiden av fjorden - finansiering Det vises til administrativ kontakt vedr. initiativ for å få etablert en helgerute med båt som i sommerferien kan gå på vestsiden av Oslofjorden med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad. Dialogen har munnet ut i et forslag fra Ruter der linje 602 – som går på østsiden av fjorden – ved bruk av beredskapsbåten suppleres med et tilbud på vestsiden av fjorden, fra Aker brygge til Drøbak, via Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya og Oscarsborg. Denne nye ruten vil kunne ha to daglig avganger, samt en kortere tur midt på dagen der båten snur i Vollen. Forslaget fra Ruter er drøftet administrativ med Asker og Røyken kommuner og lokale interessenter i møte 26.02.15, og det synes å være bred enighet om at forslaget på en positiv måte imøtekommer behovet for et helgetilbud til Vollen og Slemmestad. Utgangspunktet har vært at tilbudet bør etableres som en prøveordning over to år, men med evaluering etter hver sesong. I 2015 forutsettes tilbudet å gå fra uke 25 til uke 33, dvs 9 helger. For nærmere beskrivelse av tilbudet vises til vedlagt brev fra Ruter av 02.02.15 samt utkast til rutetabell. Ekstrakostnaden ved å etablere det foreslåtte tilbudet er av Ruter anslått til kr. 700.000,- pr. år. Med utgangspunkt i at både Asker og Røyken kommune har vært pådrivere for å få etablert et slikt tilbud, og at det i den forbindelse er gitt signaler om at det kan være aktuelt å bidra økonomisk til at dette realiseres, foreslås med dette et spleiselag der Asker og Røyken kommuner årlig bidrar med kr. 200.000,- hver, mens fylkeskommunens årlige bidrag er kr. 300.000,-. Akershus fylkeskommune legger opp til politisk behandling i mars av sak om etablering av et supplerende båttilbud på vestsiden av fjorden. Fylkesutvalget vil behandle saken i sitt møte 16.03.15, og fylkestinget i møte 23.03.15. Det vil være av stor verdi for fylkeskommunens behandling av saken dersom Røyken kommune innen fylkestingets møte kan behandle denne henvendelse og gi tilbakemelding på om man ønsker å delta i spleiselaget som beskrevet over for å få realisert det nye rutetilbudet. Saksframlegget til fylkestinget er vedlagt. Med vennlig hilsen Arnhild Danielsen fylkesdirektør seksjon samferdsel og transport Theis Juell Theisen spesialrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Postadresse Postboks 1200 sentrum 0107 OSLO E-post [email protected] Besøksadresse Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo Telefon (+47) 22055000 Org. nr - juridisk NO 958381492 MVA Fakturaadresse Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo Telefaks (+47) 22055055 Org. nr - bedrift NO 874587222 Vedlegg 1 Vurdering av justeringer av linje 602. Brev fra Ruter datert 2.2.2015 2 Rutetabell for linje 602. Foreløpig utkast 3 Saksframlegg til fylkestinget. "Prøveprosjekt sommerbåt (helgerute) til Vollen" 2 Ruter# Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Seksjon Saksbehandler samferdsel Kjersti Midttun Telefon [email protected] Sentrum Deres 0107 OSLO Vurdering ref 2011/23802-131 Vår ref 2009/2394 - 865/2015 Dato av justeringer av linje 602 etter forslag 02.02.2015 fra Akershus Reiselivsråd Viser til forslag om utvidelse av linje 602 sommeren 2015 «602 - Oslofjorden rundt» fra Akershus Reislivsråde. Dagens ruteplan Rådhusbrygga den lldjernet, for linje 602 går fra slutten av april til begynnelsen til Nesoddtangen. Ommen, Fjellstrand, Deretter Oscarsborg og Drøbak. I sommerferien denne ruteplanen på vestsiden kommer og etablere av fjorden. følger den Nesoddlandet Søndre en ringrute Dette forslaget Langåra, Lågøya, av oktober. Båten går fra mot Son. På veien anløper Fagerstrand, Aspon, Håøya, går den til Son, Akershus Reiselivsråd foreslår å endre slik at det er mulig også å anløpe innebærer Fornebu og Vollen også å fjerne 2 stopp på Nesodden. I tillegg nytt stopp i Hvitsten. Ruter jobber med å se på alternativt ruteopplegg på linja som også inkluderer bruk av beredskapsbåten _ Forslaget gjelder kun seilinger på lørdager og søndager i sommerferien. Å seile på ukedagene er ikke mulig i ukene 26 og 33, da det ikke er nok båter. Norled har også behov for å vedlikeholde båtene, og sommerferien uten at det får altfor store konsekvenser for å seile dette i ukedagene, er da det eneste tidspunktet for ruteplanen. Det er også tvilsomt dette kan gjøres om det er grunnlag selv om det er sommerferie. I Ruters forslag legges det opp til de to “rundturene" slik som seilt i tidligere år (1000 og 1500 fra Aker brygge, 1210 og 1710 fra Son). I tillegg tenkes det å benytte båten som eri beredskap lørdager og søndager (fra og med lørdag 20/6 til og med søndag 16/8) i rutetrafikk. Den foreslåtte ruteplanen innebærer to turer fra Aker brygge (kl. 1000 og 1630) via Fornebu, Slemmestad, Håøya og Oscarsborg til Drøbak. I motsatt retning er de samme bryggene Vollen, tenkt anløpt, med avgang fra Drøbak kl. 1120 og 1750. I tillegg til disse turene er det tenkt en tur Aker brygge - Fornebu - Vollen kl. 1300 med retur fra Vollen Første og siste avgang som nevnt i forslaget derfor ivareta beredskapsfunksjonen Ruter As Kollektivtrafikk Bankgiro 5081.08.21946 går omtrent l kl. 1400. til samme på de erfaringsmessige tid som “hovedbåten”, og vil kritiske avgangene. for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum Foretaksregisteret NO 991 609 407 MVA www.ruter.no NO-0104 Oslo Telefon: +47 400 06 700 I - n- ulllllllllll Dette forslaget opprettholde forutsatt imøtekommer langt på vei ønsket fra Akershus reiselivsråd, I nu lI men vi vil fortsatt alle anløp på bryggene på Nesodden. I forslaget fra Akershus Reiselivsråd er det at to anløp lang Nesoddlandet konsekvensene Nytt ruteopplegg fjernes. rundt dette. Hvis slike endringer må formelt godkjennes Det står i forslaget at det er ikke vurdert skal gjennomføres i Ruters Iedermøte før det kan etableres. lagt frem for Iedermøtet i første halvdel av februar. Med vennlig hilsen Ruter As -x Hanne Norli Kjersti Mi ttun Utviklingsdirektør Trafikkplansjef Side 2 —Vurdering avjusteringer av Iinje 602 etterforslag fra Akershus Reiselivsråd må dette utredes først. Saken blir Linje 602 og "602x" - Sommeren 2015 Aker brygge Fornebu Vollen Slemmestad Nesoddtangen Flaskebekk Sjøstrand Ildjernet Ommen Fjellstrand Søndre Langåra Lågøya Fagerstrand Aspon Håøya Oscarsborg Drøbak Filtvet Son M-F 602 10:00 | | | 10:15 10:18 10:21 10:25 10:35 10:40 10:50 10:55 11:00 11:05 11:10 11:15 11:25 … … M-To 602 … … … … 17:00 17:03 17:06 17:10 … … … … … … … … … … … F 602 … … … … 17:00 17:03 17:06 17:10 17:20 17:25 17:35 17:40 17:45 17:50 17:55 18:00 18:10 … … L+S 602x 10:00 10:15 10:35 10:45 | | | | | | | | | | 11:00 11:05 11:15 … … L+S 602 10:00 | | | 10:15 10:18 10:21 10:25 10:35 10:40 10:50 10:55 11:00 11:05 11:10 11:15 11:25 11:35 11:50 L+S 602x 13:00 13:15 13:35 … … … … … … … … … … … … … … … … L+S 602 15:00 | | | 15:15 15:18 15:21 15:25 15:35 15:40 15:50 15:55 16:00 16:05 16:10 16:15 16:25 16:35 16:50 L+S 602x 16:30 16:45 17:05 17:15 | | | | | | | | | | 17:30 17:35 17:45 … … Son Filtvet Drøbak Oscarsborg Håøya Aspon Fagerstrand Lågøya Søndre Langåra Fjellstrand Ommen Ildjernet Sjøstrand Flaskebekk Nesoddtangen Slemmestad Vollen Fornebu Aker brygge … … 12:40 12:50 12:55 13:00 13:05 13:10 13:15 13:25 13:30 13:40 13:43 13:46 13:50 | | | 14:05 … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … 18:15 | | | 18:30 | 18:35 | | 18:50 | | 19:00 | | | 19:15 … … 11:20 11:30 11:35 | | | | | | | | | | 11:50 12:00 12:20 12:32 12:10 12:20 12:40 12:50 12:55 13:00 13:05 13:10 13:15 13:25 13:30 13:40 13:43 13:46 13:50 | | | 14:05 … … … … … … … … … … … … … … … … 14:00 14:20 14:32 17:10 17:20 17:40 17:50 17:55 18:00 18:05 18:10 18:15 18:25 18:30 18:40 18:43 18:46 18:50 | | | 19:05 … … 17:50 18:00 18:05 x | x x | | | | | x 18:20 18:30 18:50 19:02 x = Kjører innom hvis rutebåten "sprekker". Gråskarverte avganger er nye turer som å betjene vestsiden av fjorden! Sak 23/15 Saksnummer: 15/644 Saksbehandler: Thea Chiodera Molnar 43/575 og 43/576 Detaljregulering - Nærsnes Syd 2 felt B1 - B2 Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS 23/15 19.03.2015 Formannsskapet Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljert reguleringsplan for Nærsnes Syd 2 felt B1 - B2 med tilhørende plankart datert 01.02.2013 og reviderte bestemmelser datert 04.03.2015, med vedlegg 3 Oversiktskart turvei datert 04.03.2015 og vedlegg 4 Illustrasjonsplan datert 18.11.2014, vedtas i hht pbl § 12-12. Vedlegg: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Forslag til plankart, datert 01.02.2013 Forslag til reguleringsbestemmelser revidert 04.03.2015 Oversiktskart turvei datert 04.03.2015 Illustrasjonsplan datert 18.11.2014. Planbeskrivelse 20.11.2014 Merknader etter offentlig ettersyn. 1. Sammendrag og konklusjon: Saken gjelder 2. gangsbehandling av detaljregulering for Nærsnes Syd 2 felt B1 og B2. Planforslaget er utarbeidet som detaljert reguleringsplan i tråd med ny lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV 2008-06-27 nr. 71) der det framgår at bebyggelsesplan er utgått som planbegrep. Detaljert reguleringsplan for Nærsnes Syd 2 legger opp til bygging av inntil 49 boenheter. Boligfeltet er inndelt i tre felt BKS1-3. For felt BKS1-2 er det foreslått rekkehus eller leilighetsbygg i to plan, med %BYA=30%. For BKS3 er det foreslått rekkehus eller leilighet/ lavblokk i tre plan med % BYA=40%. Den foreslåtte bebyggelsen ønskes som tradisjonelle utformede rektangulære rekkehus. I illustrasjonsplanen og 3D illustrasjonene vises forslag ved at enhetene kan parallellforskyves med ønske om å skape sprang i fasadene. Videre er det et ønske om at boligene skal tilpasses terrenget. For å sikre terrengtilpassning og forslagstillers intensjoner om variert fasadeutformning og på bakgrunn av at ikke alle koter er fastsatt i plankartet, er det foreslått å vedta Side 12 av 50 Sak 23/15 Illustrasjonsplanen datert 18.11.2014, vedlegg 4, sammen med plankart og reguleringsbestemmelser. Dette er i tråd med rådmannens vurdering til 1. gangs behandling, men ble ikke framsatt tydelig i forslag til vedtak. Planbestemmelsene datert 04.03.2015, er oppdatert i tråd med vedtak i formannskapet den 04.12.2014. Bidrag til infrastrukturtiltak, rekkefølgebestemmesle: I forrige rullering av kommuneplanens arealdel ble det fremmet ønske om å styrke gangforbindelse i begge retninger, fra Nærsnes til Torvbråten og idrettsanlegget der, og fra Torvbråten og til fjorden og bademuligheter. På bakgrunn av dette ble det vedtatt i 1. gangsbehandlingen en rekkefølgebestemmelse vedrørende opparbeidelse eller sikring av turvei mellom planområdet og Torvbråten skole. For å sikre at denne bestemmelsen blir entydig og klar er det nå gjort presiseringer i bestemmelsene. Presiseringen er illustrert i vedlegg 3 datert 04.03.2015 og foreslås vedtatt sammen med plankartet og reviderte reguleringsbestemmelser datert 04.03.2015. Det legges opp at det inngås utbyggingsavtale mellom kommune og forslagsstiller der fordeling av kostnader mv i forhold til gjennomføring. Konklusjon: Rådmannen har vurdert at planforslaget i tilstrekkelig grad ivaretar de rammer og føringer som er nødvendig for en detaljregulering. Det er ikke mottatt merknader som medfører at det er nødvendig å gjøre endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn. I tråd med merknader fra fylkesmannen oppfordrer rådmannen til at det velges miljøvennlige løsninger ifht oppvarming av boligene og vedrørende byggematerialer. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas med de presiseringer som foreslås. 2. Kort beskrivelse av planforslaget Forslagsstiller BoKlokt AS har på vegne av AS Hamang Papirfabrikk fremmet forslag til detaljregulering av Nærsnes Syd 2 (felt B1-B2). Hensikten er å tilrettelegge for konsentrert bebyggelse i form av rekkehus eller leilighetsbygg i to plan med tillhørende anlegg. Planforslaget skal vektlegge bokvalitet og barnas oppvekstvilkår. Det tilrettelegges for inntil 49 boenheter, med en utnyttelse på 30% og 40%. Underliggende flateregulering åpnet for 40 boenheter. Det er økt med 9 enheter i planen som nå behandles. Planforslaget legger opp til at boligene skal tilpasses terrenget. Planforslaget legger til rette for felles parkeringsanlegg, samt lekeplasser sentralt plassert i planområdet. Side 13 av 50 Sak 23/15 For ytterligere beskrivelse av planforslaget vises det til planbeskrivelsen vedlegg 5. 3. Innkomne merknader etter offentlig ettersyn: 1. Statens vegvesen, 29.01.2015. ”Vi forutsetter at Fo2 med nødvendige tiltak for gangveg og frisikt i kryss med Fv. Er ferdig opparbeidet i samsvar med vedtatt Reguleringsplan for Nærsnes Syd II”. ”Vi viser til overnevnte forhold som vi ber kommunen ta hensyn til, men har ikke innsigelser mot planforslaget”. Røyken kommune, rådmannens vurdering; Planforslaget er utarbeidet som detaljert reguleringsplan i tråd med ny lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV 2008-06-27 nr. 71) om at bebyggelsesplan er utgått som planbegrep. På bakgrunn av dette er felt B1- B2 utarbeidet som en detaljert reguleringsplan. Planforslaget genererer ikke mer trafikk enn hva som er påregnelig i forhold til gjeldende plan. Antall enheter er satt til kun 9 boenheter mer enn i gjeldende plan for området B1- B2. 2. Fylkesmannen i Buskerud, 09.02.2015. ”Vi minner derfor kommunen på at det gjennom reguleringsbestemmelsene kan settes krav til at området skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme, jfr. PBL § 12-7 nr. 8” ”I forslag til bestemmelser er det krav til oppfølging av disse eiendommene og at støygrensene overholdes. Vi har ingen spesielle merknader til denne løsningen”. ”Vi mener derfor det er positivt at det er tatt inn bestemmelse om at arten skal bekjempes og at graving, transport og mottak av masser skal sikres at svartelistede arter ikke skal spres.” ”Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser anses med dette å være tilstrekkelig ivaretatt.” ”Kommunen må ellers se til at ny bebyggelse i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til estetikk og landskapsforhold.” ”Etter Fylkesmannens vurdering vil denne saken ikke ha negative konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknyttet våre ansvarsområder.” Røyken kommune, rådmannens vurdering; Kommentarer tas til etterretning. 3. Buskerud Fylkeskommune, 09.02.2015. ”Vi mener at hensynet til kulturminneverdiene knyttet til automatisk fredete kulturminner er tilstrekkelig ivaretatt i planen, og har følgelig ingen merknader til planforslaget”. Røyken kommune, rådmannens vurdering; Kommentarer tas til etterretning. Side 14 av 50 Sak 23/15 4. Energi 1 Follo – Røyken AS, 15.01.2015. ”Alle nye, elektriske forsyningsanlegg skal bygges ihht Energi 1 Follo-Røyken AS sine spesifikasjoner. Energi 1 Follo- Røyken AS bestemmer plassering/sted for utbyggers tilknytningspunkt for stømforsyningen”. ”Vi ber om at arealer, forutsetninger for bygging av stømforsyningsanlegg og annleggsbidrag, samt nødvendige rettigheter for fremføring strømforsynsingsanlegg, stadfestes sammen med reguleringsplanen”. Røyken kommune, rådmannens vurdering; Merknad er oversendt til utbygger. Forutsetninger for bygging av strømforsyningsanlegg og anleggsbidrag, nødvendige rettigheter for fremføring av stømforsyningsanlegg, anses som privatrettslig og kan ikke stadfestes i denne reguleringsplanen. 4. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anser at planen i tilstrekkelig grad ivaretar de rammer og føringer som er nødvendig for en detaljert reguleringsplan. Det er ikke mottatt merknader til planforslaget som medfører at det er behov for å endre på forslaget etter offentlig ettersyn. Rådmannen har likevel valgt å gjøre presiseringer i bestemmelsene som berører opparbeidelse av turvei (§§ 5 og 6) for å sikre at disse er entydige og klare. Av denne grunn foreslår rådmannen også at det vedtas et dokument som mer detaljert viser dette, vedlegg nr. 3 i saken. Det foreslås at dette vedtas sammen med kart og bestemmelser og gjøres juridisk gjeldende. Det tilrettelegges for at det inngås utbyggingsavtale som bla. skal avklare fordeling av kostnader ved gjennomføring av tiltak knyttet til turveien. Som fylkesmannen påpeker er det i planforslaget ikke lagt føringer for miljøvennlige løsninger utover det som stilles som krav i plan- og bygningsloven. Planen åpner for muligheten til å velge alternative løsninger, men det er ikke stilt krav om at området skal tilrettelegge for forsyning av vannbåren varme. Rådmannen ser at det foreligger mulighet for å stille slike krav som også er i tråd med kommuneplanens krav. Slikt krav var ikke stilt ved 1. gangs behandling og rådmannen anser det som problematisk å stille krav utover det som framgår av plan- og bygningsloven nå ved vedtak av planforslaget. Side 15 av 50 583897 583950 584000 584050 584100 584150 584200 584250 584300 584350 en ei llv ta ys 6624935 584400 584418 43/ 375 6624935 43/ 377 43/ 517 6624900 6624900 43/ 641 43/ 518 43/ 519 43/ 524 43/ 377 43/ 520 6624850 6624850 43/ 523 43/ 522 43/ 380 43/ 574 SV SV G4 G3 H1 90 _ c+ 50 .00 f 71-S1GT m²1 H190 _ R8 6624750 43/ 576 43/ 467 BLK2 249 m² TEGNFORKLARING 4 4 BKS3 3 2502 m² %-BYA=40% 43/ 635 PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL 4 43/ 594 43/ 592 43/ 593 43/ 579 4 c+55.00 43/ 578 R3 Grense for sikringsoner 43/ 581 f_R1 c+ 28 m² 58 00 8 6 .SVG7 R LINJESYMBOLER Juridiske linjer Nr. 2 – SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 43/ 599 43/ 580 43/ 577 43/ 602 6624650 Byggegrense Kjøreveg Regulert senterlinje Gatetun Frisiktlinje Annen veggrunn - grøntareal Regulert støttemur Måle- og avstandslinje Parkeringsplasser R5 0 PUNKTSYMBOLER Juridiske punkt Nr. 3 – GRØNNSTRUKTUR Sokkabekkveien Avkjørsel Friområde f-SPP5 RegulertHøyde 651 m² SONE MED SÆRLIG ANGITTE HENSYN 43/ 605 43/ 586 43/ 585 Bevaring kulturmiljø d rin sg c+ 63 .0 0 43/ 582 n Jo 0 .0 58 c+ 5 c+ Grense for angitt hensynsoner 43/ 591 43/ 634 00 9. Grense for arealformål Renovasjonsanlegg Lekeplass 43/ 634 4 Plangrense Boligbebyggelse 6624700 H190_ SVG5 6624650 STREKSYMBOLER MV. Nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG 2 GT ² f_S70 m 4 5 R3 43/ 387 R100 4 43/ 386 43/ 516 f-SPP4 436 m² BLK3 43/ 575 1478 m² 8 BKS2 4169 m² %-BYA=30% f-SPP2 0 647 9.0m² c+4 4 f-SP3 280 m² KM1 KM1 0 .0 c 00 9. 4 + 4 f-GF 43/ 634 1875 m² t re fa a k 7 3 R1 15 6624700 f_R2 28 m² 49 c+ 7 H190_ 6624750 56.00 c+ c+58.00 05 R1 f-SPP1 297 m² H190_ H190_ 7 .00 50 c+ BLK1 183 m² 6624800 7 k So BKS1 3375 m² %-BYA=30% 43/ 379 43/ 515 4 0 7.0 43/ 521 4 c+ 48 .0 0 6624800 4 c+ 2 G2 V V K 0 G1 S48S.0 H1 SV H140_ c+ 40 _ 0 R5 4 c+ R8 00 4. SVG6 6624600 6624600 43/ 583 SIKRINGSONE Frisikt 43/ 606 43/ 587 Basiskart levert av: Andre sikringssoner Ordre dato: 43/ 634 43/ 584 Målestokk 1: 1000 Ekvidistanse = 1m 43/ 607 43/ 588 43/ 590 6624550 RØYKEN KOMMUNE 6624550 43/ 589 Detaljeplan for Nærsnes Syd 2 felt B1 - B2 Med tilhørende bestemmelser Plan, bygg og oppmålingsenheten Ordfører Rune Kjølstad Rev. A 6624500 6624500 Dato: 02.12.2014 Tekst: Sign. Påskrift av radius og avstand. Fjernet linjer utenfor planområdet Saksbehandling i flg. PBL §27-1: Kunngjøring av oppstartet planarbeid: Dato: Sign. Planen er utarbeidet av: 31.01.2014 1. gangs behandling i formannskapet: Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: 2. gangs behandling i formannskapet: Prosjektnr.: Prosj. leder: Tegn. av: Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: 3. gangs behandling i formannskapet: Dato: Godkjent i kommunestyret: 01.02.13 Saksnr. 6624449 6624449 583897 583950 584000 584050 584100 584150 584200 584250 584300 584350 584400 584418 13/3687 Arkiv Planid 0627-20130303 Tegn. nr.: Kom. saksbeh.: Rev. Saksnr: 13/3687 Journalpost: Plan datert: 25.11.2014 Revidert: 04.03.2015 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR NÆRSNES SYD 2, FELT B1 - B2, gbnr 43 /575, -576, samt deler av -634,” PLANID 20130303 Planbestemmelser er utfyllende i forhold til kommuneplanens bestemmelser, reguleringsplan for Nærsnes Syd 2, plan- og bygningsloven og andre gjeldende lovverk, retningslinjer mv som forvaltes av andre myndigheter. Rettsvirkninger av reguleringsplan følger av pbl § 12-4. § 1 Hensikt § 1.1 Planen skal legge til rette for oppføring av boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Det skal legges særlig vekt på bokvalitet og barns oppvekstvillkår. § 2 Arealformål og hensynssoner § 2.1 Bebyggelse og anlegg – boligbebyggelse BKS1-BKS3 - Renovasjonsanlegg R1, R2 - Lekeplass BLK1-BLK3 § 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg SKV - Gatetun f_SGT1, f_SGT2 - Annen veggrunn - grøntareal SVG1-SVG7 - Parkering f_SPP1-f_SPP5 § 2.3 Grønnstruktur - Friområde F_GF § 2.4 Sikrings-, støy- og faresoner - Båndlegging etter lov om kulturminner H730 KM1 - Frisiktsone H140 Overvannsanlegg H190 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR FOR TILTAK (PBL. § 12-7 NR. 10) § 3 Før rammetillatelse gis § 3.1 Før rammetillatelse for samferdsels- og teknisk infrastrukturanlegg gis - Skal godkjent plan for fartsreduserende tiltak foreligge. - Skal plan for tekniske anlegg for hele planområdet foreligge. - Skal belysningsplan for alle samferdselsanlegg foreligge. - Skal støyrapport som omfatter Sokkabekkveien 6 og 8 foreligge, som også anbefaler støytiltak dersom trafikkøkningen fra plantiltaket fører til at offentlige støykrav overskrides. § 3.2 Før rammetillatelse for bebyggelse gis - Skal rammetillatelse for samferdsels- og infrastrukturanlegg foreligge. -Skal geoteknisk prosjektering av fagkyndig med ansvarsrett være gjennomført, inkludert prosjektering av sikringstiltak mot ras, steinsprang 1 og skred. - Skal utomhusplan foreligge. § 4 Før igangsettingstillatelse gis § 4.1 Før igangsettingstillatelse for samferdsels- og teknisk infrastrukturanlegg gis - Skal beskyttelsestiltak rundt kulturminne være etablert. - Skal godkjent miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466 foreligge. - Skal trafikksikkerhetsplan for anleggsfasen foreligge. § 4.2 Før igangsettingstillatelse for bebyggelse gis - Skal igangsettingstillatelse for samferdsels- og infrastrukturanlegg foreligge. - Skal godkjent fagkyndig plan for overvannshåndtering foreligge. - Skal prosjektering av overvannshåndtering være gjennomført. § 5 Før brukstillatelse/ ferdigattest gis § 5.1 Før brukstillatelse/ferdigattest for bebyggelse gis - Skal all teknisk infrastruktur og samferdselsanlegg være etablert. - Skal alle sikringstiltak og støyreduserende tiltak være gjennomført. - Skal overvannshåndtering være gjennomført. - Skal lekeplass BLK3, utearealer og parkering være ferdig opparbeidet i tråd med godkjent utomhusplan. - Skal turveien beliggende mellom planområdet og Torvbråten skole (jf. vedlegg 3) være opparbeidet i samsvar med beskrivelsen i § 6.6. Alternativt skal opparbeidelsen være sikret. § 5.2 Før brukstillatelse/ferdigattest for BKS1 og BKS2 gis - Skal vei SKV være ferdig opparbeidet. - Skal gatetun f_SGT1 være ferdig opparbeidet og fartsreduserende tiltak være etablert i tråd med godkjent plan. - Skal sykkelparkering og parkeringsplass innenfor det enkelte felt være ferdig opparbeidet i tråd med godkjent utomhusplan. - Skal renovasjonsanlegg f_R2 være ferdig opparbeidet. - Skal lekeplass innenfor det enkelte felt være ferdig opparbeidet i tråd med godkjent utomhusplan. § 5.3 Før brukstillatelse/ferdigattest for BKS3 gis - Skal sykkelparkering samt parkering f_SPP5 være opparbeidet. - Skal renovasjonsanlegg f_R1 være opparbeidet. FELLESBESTEMMELSER § 6 Fellesbestemmelser for hele planområdet § 6.1 Grenseverdier i retningslinjer T – 1442/2012 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen) skal legges til grunn både i anleggs- og driftsfasen. § 6.2 Arter som står på Norsk svarteliste 2012 skal bekjempes innenfor planområde. Ved graving, transport og mottak av masser må det sikres at svartelistede arter ikke spres. 2 § 6.3 Bekker tillates ikke lukket. Dersom vei krysser bekk skal dette løses ved kulvert. § 6.4 Terrenget skal planeres i henhold til nye koter på plankart, med tillatte avvik på 1,0 meter. § 6.5 Miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466 som viser miljøstyring skal utarbeides. Slik plan skal også omfatte trafikksikkerhetsplan og miljøplan for anleggsfasen. § 6.6 Turveien beliggende mellom planområdet og Torvbråten skole (jf. vedlegg 3) skal opparbeides. Opparbeidelsen skal skje ved å oppgradere standarden i form av grusing (i en bredde på min. 2,5 m) av Baardsrudveien fram til Baardsrudvannet (ca. 1 km), planere, legge duk og gruse (i en bredde på min. 2,5 m) en strekning på ca. 600 m mellom Baardsrudvannet og lysløypetraséen, samt lyssette strekningen på ca. 1,6 km med stolper for hver 35 m. Noe grusing av lysløypetraséen fram til Torvbråten skole kan også påregnes BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL. § 12-5 NR. 1) § 7 Fellesbestemmelse for boligbebyggelse felt BKS1 – BKS3 § 7.1 Det tillates oppført konsentrert småhusbebyggelse. § 7.2 Leilighetsstørreser, fordeling: Inntil 25% av bebyggelsen kan være fra 60-80m2. Inntil 50%av bebyggelsen kan være fra 80m2 til 100m2 Minimum 25% av bebyggelsen skal være over 100m2 § 7.3 Sammen med søknad om tillatelse skal det legges ved utomhusplan i målestokk 1:200. Planen skal vise følgende: Bebyggelsens plassering i plan og høyde. Bebyggelsens plassering i terreng (kotehøyde) målsatt ved inngangspartiet. Trafikkforhold som felles atkomstvei, internt kjøremønster, snuplasser og parkeringsløsning for bil, sykkel og gående. Terrengforhold med eksisterende koter, prosjekterte koter, nødvendige punkthøyder og terrengplaneringer. Plassering av terrengforstøtning, gjerder og terrengtrapper samt evt. avskjerminger. Eksisterende vegetasjon og markdekke som skal ivaretas. Opparbeidelse av uteområdene. Det skal vedlegges planteliste for fellesområdene. Tekniske installasjoner, belysning for vei, gatetun og parkering. Utforming av lekeplass med lekeutstyr, sittemuligheter og beplantning. Biloppstillingsplasser på terreng. Sykkelparkering. Plassering av og type oppsamlingsutstyr for avfall i henhold til renovasjonsforskriftene og helseforskriftene. Snølagring. Prinsipp for overvannshåndteringen, plassering av fordrøyningsbasseng mv. Sikring av kulturminne. § 7.4 Bebyggelse skal innenfor hvert felt innbyrdes tilpasses med hensyn til arkitektonisk uttrykk og materialbruk. Bebyggelsen skal plasseres og tilpasses terreng slik at unødig terrenginngrep unngås. Bebyggelse, anlegg 3 § § § § § § § § § og utearealer skal gis en estetisk utforming slik at hensynet til god fjernvirkning ivaretas. Hovedmateriale på fasaden skal være trekledning. Innslag av mindre felter med murpuss tillates. Synlig sokkeletasje tillates med trekledning eller tradisjonell murpuss. Bygningene skal fargesettes med jordfarger. 7.5 Bygninger plasseres ihht regulert kotehøyde med tillatt avvik på +/- 1m. Bebyggelse, terreng og utearealer skal plasseres og utformes etter prinsippene som vist på illustrasjonsplanen datert 18.11.2014. 7.6 Maks tillat takvinkel er 40 grader. 7.7 Det tillates ikke kvist eller takoppløft på bebyggelsen. 7.8 Utvendig bod i tilknytning til boligene kan oppføres med tilsvarende takløsning som hovedbygning eller med flatt tak, maks gesims 2,8m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. 7.9 Det skal avsettes minimum 100 kvm egnet uteareal (MUA) for hver boenhet. Fellesarealer som lekeplass og gatetun skal ikke medregnes i MUA. 7.10 Det tillates oppført forstøtningsmur/skjæring på inntil 5 m ved opparbeidelse av felles parkeringsplass. Mur skal utføres enten som fjellskjæring, stein eller tildekkes helt med planter. Det skal foreligge en estetisk redegjørelse med materialvalg, utforming /avtrappinger. 7.11 Fyllinger og skjæringer skal tilsåes eller beplantes. 7.12 Det skal tilrettelegges for senere etablering av biogasspeis og solfanger på tak. 7.13 Automatisk fredete kulturminner Dersom det under anleggsarbeid skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminnelovens § 8.2. § 8 Boligbebyggelse, felt BKS1 og BKS2 § 8.1 Bebyggelsen kan oppføres over 2 plan som rekkehus eller leilighetsbygg. § 8.2 Bebyggelsen skal oppføres med saltak. Mindre volumer (utvendig bod mv) kan oppføres med flatt tak. § 8.3 Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 30%. § 8.4 Maks tillat mønehøyde er 8,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. § 9 Boligbebyggelse, BKS3 § 9.1 Bebyggelsen kan oppføres 3 plan som rekkehus eller leilighetsbygg/ lavblokk. § 9.2 Bebyggelsen skal oppføres med saltak eller flatt tak. § 9.3 Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 40%. § 9.4 Maks tillat mønehøyde er 9,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. § 9.5 Det tillates oppført forstøtningsmurer med inntil 4 meters høyde som angitt på reguleringsplan. Mur skal utføres enten som fjellskjæring, stein eller tildekkes helt med planter. § 10 Lekeplass, BLK1, BLK2, BLK3 § 10.1 Alle lekeplassene skal være tilgjengelige for barn med nedsatt funksjonsevne, utstyres med gode sittemuligheter, opparbeides med egnet beplantning og tilstrekkelig belysning ihht kriminalitetsforebyggende tiltak. Hver lekeplass skal dekke alle følgende funksjoner: Klatrelek, ballanselek, rollelek, huske og terrengformer. § 10.2 BLK1 tilhører felt BKS1. 4 § 10.3 BLK2 tilhører felt BKS2. § 10.4 BLK1 og BLK2 - Skal utformes som småbarnslekeplasser og felles tun. - Skal inneholde lekeutstyr/ elementer som er utfordrende for de yngste barna. § 10.5 Lekeplass BLK3 - Er felles for hele planområdet. - Skal utformes som nærlekepass. - Skal inneholde lekeutstyr som er utfordrende for både de yngste og de eldste barna. Terreng skal bevares som en del av lekearealet. § 11 Renovasjonsanlegg R1, R2 Renovasjonsløsninger skal avklares med renovasjonsselskapet med ansvar for renovasjon knyttet til planområdet. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 2) § 12 Kjørevei SVG-1skal være adkomst til hele planområdet samt til offentlig areal (barnehage)regulert i reguleringsplan for Nærsnes Syd 2, vedtatt 17.06.2010 (plan-ID 191). § 13 Gatetun f_SGT1, f_SGT2 § 13.1 Gatetun f_SGT1 og f_SGT2 skal være atkomstvei til boligene. § 13.2 Gatetun f_SGT1 og f_SGT2 skal ha skiltet fartsgrense på 15 km/t. Det skal etableres fartsdempende tiltak med maksimalt 50 meters avstand og utformes med vekt på fotgjengernes premisser. Det skal lages detaljert plan for utforming av gatetun med fartsreduserende tiltak. § 13.3 Gatetun f_SGT1skal ha min. asfaltert bredde på 3,5m. § 13.4 Gatetun f_SGT2 skal ha min. asfaltert bredde på 4m. § 13.5 Overgang mellom kjørevei og gatetun markers med kantstein eller felt med for eksempel gatestein. § 13.6 Større biler, som renovasjonsbiler, brannbiler eller flyttebiler, skal ha mulighet til gjennomkjøring. § 14 OvervannsanleggH190 Prosjektert løsning skal vise overvannshåndtering og løsninger for hele planområdet. Vannmengde som føres over til tilstøtende tomter skal ikke være større enn hva de ville vært uten at byggetiltaket ble gjennomført. § 15 Parkering, f_SPP1 - f_SPP5 § 15.1 Felt f_SPP1 og f_SPP3 skal være felles for felt BKS1. § 15.2 Felt f_SPP2 Og f_SPP4 skal være felles for felt BKS2. § 15.3 Felt f_SPP5 skal være felles for BKS3. § 15.4 Carporter i fellesanlegg skal oppføres med flatt tak. Maks gesimshøyde for carport og garasje er 2.8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. § 15.5 Det skal etableres min 2 parkeringsplasser per boenhet. Av disse skal 1 parkeringsplass være i garasje eller carport og tinglyses den enkelte bolig. Parkeringsplasser utover dette skal løses i fellesanlegg. I fellesanleggene 5 skal minimum 0,2 plasser pr enhet være gjesteparkeringsplass. Min 1 plass per felt skal reserveres forflyttningshemmede. § 15.6 Det skal avsettes min. to sykkelparkeringsplasser på terreng pr bolig. § 15.7 Det tillates oppført sportsbod med BRA 5 m2 i tilknytning til hver carport. Bod i tilknytning til carport kan oppføres utenfor byggegrense, inntil 2 m fra regulert vei. Maks gesimshøyde 2,8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. GRØNNSTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 3) § 16 Friområde, f-GF (pbl § 12-7 nr.1, 2, 9 og 14) Jfr § 12 Grønnstruktur – felles friområder FF1 – FF3 i reguleringsplan for Nærsnes Syd 2, vedtatt 17.06.2010 (plan-ID 191). HENSYNSSONER (PBL. § 11-8) § 17 Båndlegging etter lov om kulturminner (H730), KM1 (pbl. § 12-7nr 6 Innenfor hensynssonen tillates ingen form for fysiske inngrep eller andre tiltak som kan skade, tildekke eller skjemme kulturminnene. § 18 Frisiktsone H140 Frisiktsonene utarbeides i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende veinorm. 6 Forslag til detaljreguleringsplan for gnr 43 bnr 575, 576, samt deler av 634, ”Detaljregulering Nærsnes syd 2, felt B1 og B2” Forslagsstiller: Bo Klokt AS Oppdragsgiver: AS Hamang Papirfabrikk Fakturamottaker: AS Hamang Papirfabrikk 1 Innholdsfortegnelse 1 SAKSOPPLYSNINGER 3 1.1 Bakgrunn for saken 3 1.2 Planstatus og rammer 3 1.3 Beskrivelse av planområdet 4 1.4 Beskrivelse av planforslaget 6 1.4.1 Beskrivelse av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget med illustrasjoner, perspektiver m.m. 6 1.4.2 Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv) 9 1.4.3 Atkomst og trafikkløsninger 10 1.4.4 Bebyggelse (typer, høyder, antall enheter, utnyttelsesgrad, parkering mv) 12 1.4.5 Grønnstruktur og uteoppholdsarealer 15 1.4.6 Vernehensyn (kulturminner, biologisk mangfold, landskap) 16 1.4.7 Estetikk og terrengtilpasning 16 1.4.8 Universell utforming / tilgjengelighet for alle 17 2 ANALYSER OG UTREDNINGER 17 3 KONSEKVENSER 18 3.1 Konsekvensutredning 18 3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse 18 4 MEDVIRKNING 4.1 Kunngjøring og varsler 4.2 Forhåndsuttalelser 4.2.1 4.2.2 4.2.3 5 Liste over innkomne forhåndsuttalelser Resymé av innkomne forhåndsuttalelser Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene DOKUMENTASJONSKRAV 18 18 18 19 20 21 2 1 Saksopplysninger 1.1 Bakgrunn for saken Planområdet er regulert i henhold til reguleringsplan for Nærsnes Syd 2. I nevnte regulerings § 3 kreves det detaljregulering før videre utvikling av området. Planutkastet har til hensikt å legge til rette for utbygging av boliger i henhold til formål i gjeldende regulerings- og kommuneplan. Det er likevel lagt opp til en annen type boligbebyggelse og noen flere enheter enn gjeldende regulerings- og kommuneplan legger opp til. Våre undersøkelser viser at markedet ønsker mindre boenheter i området. Området preges per i dag av eneboligbebyggelse. Dagens familiestrukturer gir behov for variasjon av enhetsstørrelser for boliger innenfor samme område. Mindre enheter kan gi muligheter for at foreldre som ikke tilhører samme husstand likevel kan bosette seg i nærheten av hverandre innenfor barnas skolekrets osv. Mindre enheter er og attraktivt for eldre. I tillegg vil boligtypen kunne hjelpe unge i etableringsfasen å komme inn på et presset boligmarked. 1.2 Planstatus og rammer 1. Nasjonale og regionale rammer og føringer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Planforslaget vektlegger å ivareta gode lekeområder som passer de forskjellige aldersgruppene. Det er i planforslaget satt av arealer til både småbarnslekeplass og lekeplass for større barn. Lokalisering av lekeplassene gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Det er også vektlagt å ivareta tilgangen til de tilliggende utmarksområdene. Dette gir muligheter til ulike typer lek til ulike årstider. Videre er det foreslått et gatetun som vil bidra til trygge uteoppholdsarealer og gode muligheter for sykkel med mer. RPR for samordnet areal og transportplanlegging. Det er i gjeldende reguleringsplan lagt opp til god fremkommelighet ved hjelp av gang- og sykkelveg. Ved dette planforslaget viderefører man denne tanken ved å regulere inn et gatetun innenfor selve planområdet. Dette vil i tillegg til å sikre den interne trafikkhåndteringen på en trygg måte, også bidra til at gående og syklende har tilrettelagte forhold. Planområdet ligger ikke i nærheten av infrastrukturknutepunkter i Røyken kommune. Det legges derfor opp til at det skal være parkeringsplasser for bil for hver enhet. Det er foreslått en parkeringsnorm på 1,8 plasser pr. boenhet. Dette er noe mindre enn det kommuneplanens legger opp til for området. Man har valgt denne løsningen da enhetene som reguleres inn er mindre enn det som er intensjonen ved høyere parkeringsbehov. Det er videre et miljøaspekt å redusere krav til antall parkeringsplasser på disse mindre enhetene. RPR for universell utforming. 3 50% av boligene skal oppfylle tilgjengelighetskravene i TEK. Hensiktsmessige deler av uteområder utformes universelt. Det skal være mulighet for barn med nedsatt funksjonsevne å benytte seg av deler av lekeplassutstyret. 2. Kommuneplan Tiltaket er i all hovedsak i tråd med gjeldende kommuneplan. Området er avsatt til boligbebyggelse. Det er likevel foreslått å regulere inn en annen type boligbebyggelse enn det som er lagt opp til i kommuneplanens arealdel. 3. Kommunedelplan Det foreligger ingen kommunedelplan for området. 4. Reguleringsplan Området er omfattes av reguleringsplan ”Nærsnes Syd 2”. Formålene i gjeldende regulering er ”Samferdselsanlegg – privat kjøreveg”, ”Friluftsformål”, ”Hensynssone – bevaring kulturmiljø”. Planforslaget ivaretar og viderefører gjeldende reguleringsformål. 5. Skolekapasitet Planområdet ligger innenfor oppvekstsenter Slemmestad Nærsnes. Planområdet blir tilhørende skolekretsen til Nærsnes skole (barneskole) og Slemmestad ungdomsskole. Det er per i dag god skolekapasitet ved både barneskolen og ungdomsskolen. Utbyggingstakt tilpasses den til enhver tid aktuelle skolekapasitet og ivaretas gjennom utbyggingsavtale med Røyken kommune. 1.3 Beskrivelse av planområdet 1. Eierforhold Planområdet eies i sin helhet av AS Hamang Papirfabrikk. 2. Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off. kommunikasjon) Deler av de tilstøtende arealene er regulert og omfattes av samme områderegulering som planområdet. Inntil planområdet på sidene nordøst, sør-øst og øst er det regulert til LNFR-friluftformål. Inntil planområdet på sidene vest og sør-vest har området LNFR-formål i kommuneplanens arealdel. Dette området omfattes av kommuneplanens §10.2 ”Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse”. Området har benevnelsen H560_12 og har ingen skravering i kommuneplanen som indikerer særlig angitt hensynssone. 3. Eksisterende bebyggelse Selve planområdet består per i dag av nedhugget skog. Det er ingen eksisterende bebyggelse innenfor selve planområdet. 4. Kulturminner Det er gjort funn av kulturminner innenfor planområdet. Funnet har opprinnelse fra steinalderen og er regulert inn i gjeldende 4 områderegulering. 5. Naturmangfold Skog på eiendommen er hugget ned. Det er i forbindelse med gjeldende regulering gjort en naturtypekartlegging. Det fremkommer av kartleggingen at det finnes flere interessante bekker og bekkedrag som bør hensyntas i planleggingen. 6. Andre vernehensyn Det er ingen spesielle vernehensyn utover det som er nevnt i pkt 1.3.4 og 1.3.5. 7. Topografi, vegetasjon, solforhold Tomten heller i hovedsak mot nord. Store deler av tomten er egnet for småhusbebyggelse (se helningsanalyse). Det er lite eksisterende vegetasjon igjen på tomta. Men noe av markdekket og enkelte trær er bevart på kollen i vest. 5 Illustrasjonsplanen viser at de bratte områdene (rødt i helningsanalysen) bevares i stor grad. Det samme gjelder for vegetasjonen i disse områdene. 8. Grunnforhold Tomta består av fjell. 9. Trafikkforhold Det er foretatt en trafikkanalyse i forbindelse med gjeldende regulering. 10. 1.4 1.4.1 Forhold knyttet til fare og sikkerhet Det er ingen spesielle forhold knytte til fare eller sikkerhet i området. Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget med illustrasjoner, perspektiver m.m. Gjeldende regulering gir anledning til å bygge 40 boliger innenfor planavgrensningen. I planforslaget legges det opp til å kunne bygge omkring 50 boenheter uten å endre gjeldende BYA og byggegrenser. Planforslaget viser boligbebyggelse med 50 boenheter fordelt på 10 rekkehus og 2 mindre leilighetsblokker på Sokkafaret i Nærsnes. Øvrige kvaliteter ved boligene og uteområdene ivaretas. Det er forslagsstillers intensjon at BYA skal være førende for bebyggelsen, og ikke et låst antall boenheter. Dette er i tråd med byggesaksavdelingens signaler. På denne måten kan man redusere/øke antall boenheter etter hva markedet og/eller tekniske løsninger krever. Tomten ligger sør for Sokkabekkveien og har skog mot vest og sør, mens 6 det i nord og øst grenser mot eksisterende småhusbebyggelse. Tomten har en relativt variert topografi, med en helning fra sørlig grense på ca.+ 64 ned mot nordlig grense på ca.+ 40. Det er kort vei til Nærsnes skole, ca. 500 meter. Det er ikke mye bevaringsverdig vegetasjon på tomten, selve planområdet består i dag for det meste av nedhugget skog. Boligene får gode sol- og lysforhold. Skisseoppdrag - boligkvaliteter Det har vært et ønske fra forslagsstiller å utvikle idéer og vurdere ulike alternativer tidlig i utviklingsprosessen. Planstudiene skal synliggjøre områdets muligheter gjennom illustrasjoner av bebyggelsesplan, utomhusplan, leilighetsplaner, parkeringsdekning med atkomst for området, solstudier og 3D modell. Følgende moment har vært viktige i denne prosessen: - bygningsstruktur og bygningstyper; der bygg og landskap spiller sammen og understreker områdets kvaliteter - gode utsikts-, orienterings-, sol- og lysforhold - gode og store uteoppholdsarealer på bakken - atkomst og parkering I løpet av prosessen ble det også avholdt et møte med Plan- og Bygningsetaten for å avklare løsningsforslaget. Plangrepet er valgt fordi bebyggelsesstrukturen integrerer byggeområdet i et bratt terreng, og skaper en rolig og helhetlig bebyggelsesplan som gir gode sol- og lysforhold. Strukturen gir mulighet for store og varierte uteoppholdsarealer. Bebyggelsen er plassert slik at den i størst mulig grad tilpasses eksisterende terreng, og at unødvendige terrenginngrep unngås. Fyllinger/skjæringer tilsås og/eller beplantes 7 Illustrasjonsplan 8 1.4.2 Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv) 9 1.4.3 Atkomst og trafikkløsninger 10 I henhold til kommunens vegnorm skal det reguleres inn veg med benevnelse B2. Dette gjør at kommunen kan overta vegen. Planforslaget legger imidlertid opp til å regulere inn veg med benevnelsen B1 og beholde vegen i et fremtidig sameie. Grunnen til dette er at forslagsstiller vurderer det som mere hensiktsmessig å bygge et gatetun. I gatetun oppnås økt sikkerhet ved å redusere farten til biltrafikken sterkt. Formålet med gatetun er å gi beboerne et sikkert og attraktivt utemiljø, uten at tilgjengeligheten til boligen blir for mye redusert. Gatetun er et tiltak som fortrinnsvis er ment å fremme opphold og lek på steder hvor trafikk med kjøretøyer har begrenset omfang. Gatetun er blanding av trafikk på fotgjengernes premisser. Gatetunet utstyres med beplantning, bord og benker, alt etter behov. Kjørebanen skal ikke være rettlinjet, og skal ikke markeres med kantstein eller annet som gir høydeforskjell mellom kjørebane og øvrige arealer. Gatetunet skal ikke ha gjennom-gangstrafikk. Inn- og utkjøring av gatetunet skal skje over kantstein eller annen markering i belegg Behovet for interne gangveier mellom boligene og gang- og sykkelveg bortfaller. Gatetunet vil besørge alle nevnte funksjoner og sørge for forutsigbar og sikker trafikkhåndtering for området. Det er forslagsstillers vurdering at ved å holde farten på internveien lav vil man få en sikrere situasjon enn ved oppføring av gang- og sykkelveg. Det reguleres kjøreveg frem til innkjøring for tomt med formål ”offentlig område”. Nevnte tomt omfattes ikke av planforslaget, men man ønsker å sikre evt fremtidig adkomst for denne eiendommen. Planforslaget legger derfor opp til kjøreveg inn til og med mulig avkjørsel til barnehagetomt. Videre inn i området er det lagt opp til gatetun. Dersom det en gang i fremtiden skulle etableres barnehage er arealer til utvidelse sikret som annet vegareal. Bredden på annet vegareal i dette området er ca. 3,5 meter. Dette skulle gi tilstrekkelig areal for å utvide veien fra 3,5 til 5,0. Forslagsstiller mener det er best å sikre arealet på denne måten. Dette gir mer fleksibilitet i forhold til detaljplanlegging av en eventuell barnehage. 11 Når det gjelder adkomst til øvre rekke er denne planlagt noe brattere enn det som i utgangspunktet er normen. Vi har valgt å utelate disse boligene fra tilgjengelighetskravet da det gir muligheter for å begrense inngrep i terreng. Ved å bygge en noe brattere bakke oppnår man vesentlig mindre terrenginngrep. Dette gjelder særlig for parkeringsplass som skal betjene felt B3. Veisystemet er lagt mest mulig skånsomt i terrenget for å redusere støttemurer og skråningsutslag til et minimum. 1.4.4 Bebyggelse (typer, høyder, antall enheter, utnyttelsesgrad, parkering mv) Boligprosjektet legger opp til 50 boliger av stor variasjon. Samlet BYA på B1 og B2 er 25%, og 40% på felt B3. Boligenes størrelser spenner fra mindre leiligheter på 67 m² til rekkehus på 96 m² og 120 m². Boligene vil bestå av 2-etasjes rekkehus med maks. gesimshøyde på 7 meter, og rekkehus + underetasje med maks. gesimshøyde på 11 meter. Der hvor terrenget er brattest er boligene lagt parallelt med terrengkotene og inntil atkomst-veiene for å bedre terrengtilpasningen. Der hvor terrenget er flatest orienterer husene seg optimalt i forhold til solen. Bygningsvolumene vil forskyves for å skape en mindre skala for det enkelte hus. 12 Form, volum og bebyggelsesmønster Boligene får en variasjon husene imellom men med en overordnet samlende karakter. Husene får både saltak med takstein og flate tak med takterrasser. Alle hus får liggende trekledning på fasader. Boder og carporter er integrert i boligstrukturen der hvor denne tillater det, og på parkeringsplassene forbeholdt de enkelte husrekker. Det er innpasset underetasje i noen av boligene for å tilpasse bebyggelsen til eksisterende terreng. 13 Parkering Boligene får bilatkomst fra Sokkafaret fra nordøst. Biltrafikken ledes inn til boligfeltet via private atkomstveier. Disse blir blindveier tilrettelagt for blandet trafikk. Parkeringsbehov for hvert hus skal ivaretas delvis på egen tomt og delvis på fem fellesparkeringsplasser i forbindelse med de enkelte hus. Parkeringen er i hovedsak løst som felles oppstillingsplasser på terreng. Det er lagt til grunn 2 parkeringsplasser per boenhet. Ingen har lengre gangavstand til parkering enn 90m. Det er tenkt at internveiene til boligene er bilfrie, men at det skal være mulig å kjøre fram til boligen. Ved noen av boligene er det lagt opp til biloppstilling på egen tomt. Det er avsatt 4 HC plasser (4,8 x 6m). Vann og avløpsanlegg Det er allerede bygget hovedledningsanlegg for vann og avløp (ø150, ø200 OV og 160 SP) i vei PV1. Vegen er bygget. Det er utarbeidet en prinsippskisse for vann- og avløpsløsning frem til planlagte boliger. Overvannshåndtering Overvann håndteres via åpen grøft gjennom området, samt bruk av kulvert ved kryssing av veg. Det er i illustrasjonsplanen vist plass for evt fordrøyningsmagasin dimensjonert for å betjene hele feltet. Et evt anlegg vil være skjult under bakken og beplantes. 1.4.1 Energiforsyning Kommuneplanens arealdel legger opp til at det skal nyttes vannbåren varme. Dette fremstår ikke som en hensiktsmessig eller kostnadseffektiv løsning for feltet. Et fjernvarmeanlegg vil ha alt for store kostnader og alt for stort distribusjonstap. Det siste er årsaken til at det er svært vanskelig å lage boliger med energiklasse A dersom boligen skal tilknyttet fjernvarme. 14 Luft-vann-varmepumpe med en synlig viftemotor på utvendig vegg vil skape støyproblemer. Luft-vann-varmepumpe vil ha svært lav virkningsgrad dersom utetemperaturen faller under -15 grader. Det betyr at da all oppvarmning vil skje via elektrisitet, og belastet strømnettet maksimalt på et tidspunkt da det allerede er presset kapasitetsmessig. Det foreslås derfor tilrettelagt for biogasspeis og solfangeranlegg på tak. Da vil hver beboer kunne anskaffe biogasspeis med termostat. Denne vil kunne besørge termostatstyrt og automatisk oppstartet hoved oppvarming i boligen, i tillegg til at den har en merverdi som peis. Solfanger på kan forvarme tappevann og bidra til vesentlig reduksjon av elforbruk til tappevann. 1.4.2 Grønnstruktur og uteoppholdsarealer Planområdet er omkranset av skog i sør og vest, mens det i nord og øst grenser mot eksisterende bebyggelse. Vest i planområdet ligger et friområde som ligger inne i gjeldende regulering med en hensynssone for kulturminne. Denne videreføres i forslaget. Syd for friområdet ligger en kolle som foreslås bevart og knytter seg til et lekeområde. Lekeområdet ligger sentralt i området i tilknytning til gatemiljøet og med kobling mot friområdet. Utover denne lekeplassen er det nærlekeplasser i tilknytning til boligene. Uteoppholdsarealer Boligene har private uteoppholdsareal mot syd og vest. Det har vært en målsetning å optimalisere uteoppholdskvalitetene i prosjektet. Forslagstiller mener man har klart å oppnå dette med den valgte bygningsstrukturen, der uteoppholdsarealene på bakken får mest mulig soleksponering og utsyn. Det skapes utearealer med mulighet for stor variasjon, godt tilpasset ulike brukere og aldersgrupper. Krav til uteareal vil ivaretas med tilfredsstillende fellesarealer. Beliggenheten gjør at det store deler av dagen blir direkte sollys på uteoppholdsarealene, noe som vil gi utearealer av høy kvalitet Det er i forslaget lagt opp til uteoppholdsareal på 100 kvm per boenhet. I dette arealet har man ikke tatt med fellesarealer som lekearealer. Det er heller ikke medtatt arealer med stigning brattere enn 1:8. Det er verdt å merke at kommuneplanens arealdel omtaler fellesarealer under ”uteoppholdsareal”. Uteoppholdsarealet blir da i praksis 100 kvm per bolig i tillegg til lekeareal, friarealer og tilliggende utmark. Dette gir meget gode muligheter for uteopphold. Kommunens bestemmelser om stigning 1:8 må også sies å være relativt restriktiv. Det er åpenbare områder innenfor reguleringsplanen som i praksis vil komme til å fungere som uteoppholdsareal, men som har brattere helning enn 1:8. Det er derfor forslagsstillers vurdering at det er tilstrekkelig med uteoppholdsarealer på området. Lek Grendelekeplass anses ivaretatt ved at det ligger skole med fotballbane og 15 annet lekeareal i nærheten. Det settes av 1480 kvm til nærlekeplass. Kommuneplanens arealdel sier 1500 kvm på inntil 150 boliger. Planlagte må derfor å være forholdsmessig i tråd med føringene i kommuneplanen. Fra kommuneplanens bestemmelser: «Småbarnlekeplass skal planlegges i områder med tett (konsentrert) bebyggelse. Størrelse skal være minimum 150m2, og ligge i tilknytning til annet grøntareal hvis mulig. Lekeplassen skal ikke ligge lenger unna boligen enn 50 meter og betjene 1-10 boenheter.» Alle enhetene i planforslaget har en lekeplass innenfor en avstand på 50 meter. Planforslaget legger opp til 49 enheter. I plankartet er det regulert inn tre småbarnslekeplasser på henholdsvis 104, 105 og 183 m² i tillegg vil det være tilrettelagt for de minste barna på den store felleslekeplassen, som ligger i direkte tilknytning til felles friområde. Den nordvestlige delen av B1 vil også være bra egnet for frilek. Her er det blant annet fine akemuligheter og direkte kontakt mot friområder. Store deler av planområdet grenser til friområder samtidig som alle boliger i tillegg vil ha egen privat hage med mulighet for lek for de minste barna. På bakgrunn av dette mener forslagsstiller at kravet til nærlekeplass er tilfredsstilt, til tross for at arealet i henhold til bestemmelsen ikke er fullstendig. 1.4.3 1.4.4 Vernehensyn (kulturminner, naturmangfold, landskap) Funn av lokalitet fra steinalderen reguleres inn i detaljreguleringen i tråd med gjeldende reguleringsplan. Estetikk og terrengtilpasning Planlagt bebyggelse er tradisjonelt utformede rektangulære rekkehus. Enhetene kan parallellforskyves og høydeforskyves for på den måten å skape sprang i fasadene. Boligene skal tilpasses terreng. Det er likevel planlagt noe terrengbearbeiding for å gi en funksjonell bebyggelse og en mest mulig hensiktsmessig utnyttelse av planområdet. Dette fører til at visse arealer vil ha en større fylling/skjæring enn 1,5 meter. Husenes varierende høydeplassering og små forskyvninger på tomten vil myke opp inntrykket av hele boligkomplekset, samt bidra til det visuelle samspillet med omgivelsene og romdannelsene mellom husene. Fasadeutformingen tar sikte på å skape variasjon, kontrast og rytme i bebyggelsen. 16 Materialer Boligenes fasader får en enhetlig fargebruk, og det vil bli valgt mørke jordfarger for å tilpasse fargene til skogsterrenget. Takstein blir holdt i en mørk rødfarge og beslag/taknedløp får tilsvarende mørke farger. 1.4.5 Universell utforming / tilgjengelighet for alle 50% av boligene skal oppfylle tilgjengelighetskravene i TEK. Uteområder for lek og lignende vil bli universelt utformet der det er hensiktsmessig. 2 Analyser og utredninger Cowi har i samarbeid med Sweco utarbeidet en revidert trafikkstøyvurdering. Det er ikke utarbeidet andre nye analyser i forbindelse med detaljreguleringen. Sweco har gjort en vurdering av de øvrige analysene som lå til grunn ved områdereguleringen. 17 2.1 Naturtypekartlegging Naturtypekartlegging – notat fra COWI datert 03.10.2008: Notatet er svært enkelt. Det er ingen ting som tyder på at en økning fra 40 til 49 boenheter vil ha noen som helst betydning i forhold til dette notatet. 2.2 Trafikkstøyvurdering Vurdering av trafikkstøy datert 26.03.09 fra COWI, revidert 04.03.2014: Total trafikkmengde (ÅDT) er øket som følge av flere boliger i delfelt B1 og B2 enn det som lå inne i opprinnelig rapport. Rapporten viser at denne økningen ikke vil være av avgjørende betydning for det totale støybildet i området. 2.3 Planbeskrivelse rev. 25.03.10 fra COWI Ingen spesielle anmerkninger. 3 3.1 3.2 Konsekvenser, forslagets virkninger for omgivelsene Konsekvensutredning Tiltaket faller ikke inn under forskriftens omfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det foreligger en ROS-analyse fra COWI datert 2009-03-04. Denne er brukt som grunnlag for gjeldende regulering. Revidert trafikkstøyvurdering tilsier at ÅDT fra Søndre Nærsnes II vil bli ca. 700 mens det i opprinnelig utgave av vurderingen var beregnet en ÅDT på ca. 500. Denne økningen vil ikke vesentlig endre ROS-analysens konklusjon med hensyn på trafikk. Det er i forbindelse med denne detaljreguleringen foretatt en ny ROSanalyse av Grindaker AS. Det fremkommer ikke nye momenter av betydning for saken i denne. 4 4.1 4.2 4.2.1 Medvirkning Kunngjøring og varsling Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort 29.01.14, i Aftenposten. Grunneiere og rettighetshavere er varslet ved brev av 29.01.14. Overordnede myndigheter (se vedlagt liste over hvem som er varslet) er varslet ved brev av 29.01.14. Forhåndsuttalelser Liste over innkomne forhåndsuttalelser Det er i alt kommet inn 4 uttalelser til planforslaget. Nummer 1 Gnr/bnr Navn AS Søndre Nærsnes Dato 06.02.2014 18 2 3 4 5 4.2.2 Kystverket Fylkesmannen i Buskerud Jernbaneverket Buskerud Fylkeskommune 25.02.2014 14.02.2014 13.02.2014 24.02.2014 Resymé av innkomne forhåndsuttalelser AS Søndre Nærsnes Det vises til at deler av det planavgrensede området ikke eies av AS Hamang Papirfabrikk og det bes om at man holdes orientert når det gjelder planer som omfatter - veien inn til Sokkafaret - deler av barnehagetomta - deler av Krystallveien - arealer hvor det er registrert oldtidsminner Kystverket Kystverket har ingen merknader i forbindelse med varsel om oppstart. Fylkesmannen i Buskerud Det bes om at det som en del av planarbeidet vurderes om det er aktuelt med tiltak for å ivareta støykravene for støyfølsomme bruksformål. Fylkesmannen ber om at miljøvennlige energiløsninger utredes og at det vurderes hvorvidt det skal stilles krav til at byggeområdet tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme. Fylkesmannen minner videre om Teknisk Forskrifts krav til at minst 60% av varmebehovet skal kunne dekkes av alternative varmeløsninger for bygninger over 500 kvm. Fylkesmannen ber om at det legges vekt på trafikksikker adkomst for gående og syklende. De ber videre om at kommunen vurderer behovet for tilretteleggingstiltak for å sikre god tilgjengelighet til kollektive transportmidler. Det vises videre til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det påpekes at en vurdering av lekemulighetene i planområdet og i nærmiljøet for øvrig, skal følge planforslaget. Videre påpekes det at tilstrekkelig med ler for lek må sikres. Det vises til krav om erstatningsarealer dersom arealer av betydning for barns lekemuligheter blir berørt og det anbefales at skoleveien for barn vurderes ut fra eventuelle behov for trafikksikkerhetstiltak. Det settes krav om en nærmere redegjørelse for natur- og landskapsforhold. Som en del av planarbeidet må det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven s §§8-12 er vurdert og fulgt opp i saken med mindre dette allerede er gjort. Det bes om at man i planleggingen vektlegger prinsippene om en universell utforming og at dette redegjøres for i saken og følges opp 19 gjennom egne reguleringsbestemmelser. Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen kommentarer Buskerud Fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker at det er automatisk fredete kulturminner på området. Det påpekes at det bør etableres en sikringssone rundt disse. 4.2.3 Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene Når det gjelder innspill fra Jernbaneverket og Kystverket har vi naturligvis ingen kommentarer. AS Søndre Nærsnes As Søndre Nærsnes vil holdes orientert i henhold til gjeldende regelverk. Fylkesmannen i Buskerud Når det gjelder støy er dette vurdert i planarbeidet og man har per i dag ikke funnet det nødvendig å iverksette tiltak. Se planforslag 3.2. Det er ikke planlagt bebyggelse med over 500 kvm oppvarmet BRA. Det er ikke noe fjernvarmeanlegg som kan knyttes til området og vannbåren varme er ikke kostnadsbærende i prosjektet. Boligene prosjekteres etter de til enhver tid gjeldende tekniske krav til isolasjon, tetthet, reduksjon av varmetap osv. Vegen sikres gjennom gatetun opparbeidelse og knyttes til hovedveg med tilhørende gang- og sykkelveg (jf 1.2 pkt 1 og 1.4.3). Når det gjelder lekemulighetene i planområdet og nærområdet for øvrig viser vi til 1.2 pkt 1 , 1.4.5 og 1.4.8) Det er foretatt en naturtypekartlegging i forbindelse med områdereguleringen i 2008. Denne var grunnlaget for at området ble regulert til boligområde. Dette planforslaget for detaljregulering er i all hovedsak i tråd med nevnte ”flateregulering”. Prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8-12 er ivaretatt gjennom kartlegging og ivaretakelse av større områder i gjeldende regulering. Dette videreføres i dette planforslaget. Det knyttes videre konkrete reguleringsbestemmelser til tema. Natur og landskapsforhold er redegjort for i 1.3 pkt 6 og 7, samt 2.1. Prinsippene vedørende universell utforming er vektlagt i planleggingen. Det foreligger konkrete reguleringsbestemmelser vedrørende dette og tema er kommentert i planforslagets 1.2 pkt 1 og 1.4.8. Buskerud Fylkeskommune Dette er ivaretatt i gjeldende plan og videreført inn i detaljreguleringen i 1.3.4 og 1.4.6. Det er og tatt inn særskilte bestemmelser for dette i forslag til reguleringsbestemmelser. 20 5 Dokumentasjonskrav Til saken skal vedlegges: 1. Forslag til plankart, datert 18.11.14 2. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 20.11.14 3. Kopi av varslingsbrev og annonse 4. Kopi av forhåndsuttalelsene 5. Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 04.03.09 rev 04.03.14 6. Illustrasjoner/analyser/utredninger 7. Tverr- og lengdeprofiler veg og parkeringsplass 8. Ny ROS-analyse, datert 04.06.2014 9. Vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven 10. Notat vedrørende energileveranse, 06.10.2014 21 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Innvalgstelefon: 09.02.2015 2014/764 421.4 13/3687 Britt Falmår 32 26 66 46 Røyken kommune 3440 Røyken Røyken kommune - Nærsnes syd 2 - felt B1 og B2 - gnr 43/575 - 43/576 43/634 - uttalelse til forslag til reguleringsplan Vi viser til brev av 12. desember 2014. Miljømessige forhold: Planforslaget legger til rette for oppføring av konsentrert småhusbebyggelse med totalt 49 boenheter i form av rekkehus og leilighetsbygg som kan oppføres i 2 og 3 plan. Videre er det lagt til rette for opparbeidelse av 3 lekeplasser som har fått en sentral plassering i det nye boligfeltet. Fylkesmannen har i brev av 14. februar 2014 avgitt uttalelse ved varsel om oppstart av planarbeid. Vi ba om at forhold knyttet til støy, klima og energi, naturmangfold, barn og unges interesser, grøntstruktur, landskap og universell utforming ble tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St. meld. nr. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk. Videre stiller plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav g krav om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, for eksempel varmepumpe, fjernvarme eller bioenergi. I saken følger det med et kort notat hvor det går frem at oppvarmingen av de nye boligene vil baseres på elektrisk oppvarming. I tillegg vil det legges til rette for solfanger på tak og biogasspeis for de som ønsker å benytte dette. Vi mener det er bra at det legges opp til alternative oppvarmingsmåter, men dette vil kun bli en valgfri løsning for hver huseier. Vi minner derfor kommunen på at det gjennom reguleringsbestemmelsene kan settes krav til at området skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme, jfr. PBL § 12-7 nr. 8. For ny støyømfintlig bebyggelse må støyhensyn ivaretas i tråd med Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Det fremkommer av saken at boligområdet ikke vil bli belastet med trafikkstøy i nevneverdig grad. Det er imidlertid to eksisterende eiendommer langs adkomstveien som ligger i grenseland til å overstige de gjeldende grenseverdiene på grunn av økt trafikk. I forslag til bestemmelser er det krav til oppfølging av disse eiendommene og at støygrensene overholdes. Vi har ingen spesielle merknader til denne løsningen. Når det gjelder hensynet til viktig naturmangfold er det dokumentert gjennom en egen rapport at det ikke er arter eller naturtyper innenfor området som har spesielle verdier som det må tas hensyn til. Det er derimot avdekket svartlistede arter. Kanadagullris er en av disse og i Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Fax: 32 89 32 36 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Internett: www.fmbu.no Organisasjonsnr.: 946 473 111 Side 2 av 2 rapporten står det at arten har fått godt fotfeste og er i ferd med å spre seg i storparten av planområdet. Vi mener derfor det er positivt at det er tatt inn en bestemmelse om at arten skal bekjempes og at det ved graving, transport og mottak av masser skal sikres at svartlistede arter ikke skal spres. På plankartet er det avsatt flere lekeplasser, og det er utarbeidet en bestemmelse om opparbeidelse. Videre er det i følge saken kort vei til barnehage og barneskole, samt ungdomsskole i overkommelig avstand. Planområdet er også omkranset av et skogsområde med turområder i nær tilknytning til det nye boligfeltet. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser anses med dette å være tilstrekkelig ivaretatt. Kommunen må ellers se til at ny bebyggelse i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til estetikk og landskapsforhold. Vi viser til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004. Etter Fylkesmannens vurdering vil denne saken ikke ha negative konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknyttet våre ansvarsområder. Landbruks- og næringsmessige forhold: Det framgår at formålet med planen er detaljregulering av områdene B1 og B2 i gjeldende plan for Nærsnes Syd 2. Vi anbefaler at det legges opp til vannbåren oppvarming av bygg og anlegg. Denne må gjerne varmes opp med klimanøytral bioenergi. Bruk av mest mulig tre som byggematerialer vil også være klimamessig gunstig. Etter fullmakt Eli Kristin Nordsiden fung. avdelingsdirektør Britt Falmår Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Saksbehandler miljøvernavdelingen: Brede Kihle Saksbehandler landbruks- og næringsavdelingen: Otto Galleberg Kopi til: Buskerud fylkeskommune Statens vegvesen Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks 3563 Serviceboks 723 Postboks 2124 3007 4808 3103 Drammen Arendal Tønsberg UTVIKLINGSAVDELINGEN Røyken kommune Att. Thea Chiodera Molnar Rådhuset 3440 Røyken Vår dato: 09.02.2015 Deres dato: 12.12.2014 Vår referanse: Deres referanse: 2014/421-8 Vår saksbehandler: Lars Hovland, tlf. 32808664 Nærsnes syd 2 - felt B1-B2 - Røyken kommune - detaljert reguleringsplan - offentlig ettersyn - uttalelse om kulturminner Vi viser til brev av 12.12.2014 angående offentlig ettersyn av detaljert reguleringsplan for Nærsnes syd 2, felt B1-B2 i Røyken kommune. Høringsfristen er satt til 9.2.2015. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligutbygging i området. Fylkeskommunen uttaler seg her om forholdet til kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Ovenfor nevnte planområde er tidligere registrert av oss. Det er registrert et automatisk fredet kulturminne innenfor plangrensen. Dette kulturminnet er underlagt en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. I planens reguleringsbestemmelser opplyses det om at det "innenfor hensynssonen tillates ingen form for fysiske inngrep eller andre tiltak som kan skade, tildekke eller skjemme kulturminnene". Vi mener at hensynet til kulturminneverdiene knyttet til automatisk fredete kulturminner er tilstrekkelig ivaretatt i planen, og har følgelig ingen merknader til planforslaget. Med vennlig hilsen Lars Hovland Arkeolog/rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur bfk.no BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Side 1 av 2 Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse [email protected] Telefon +47 32 80 85 00 Telefaks Bankkonto 2200.07.13523 Foretaksregisteret NO 964 951 373 Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808 Drammen Arendal Side 2 av 2 Til Røyken Kommune Plan, bygg og oppmåling Att: V/ Thea Chiodera Molnar Deres ref.: 13/3687-56 Vår ref.: 15/00001-1 Behandles av: K. Orheim Dato: 15.01.2015 Reguleringsplan for Nærsnes Syd2, felt B1 – B2. I Røyken kommune Uttalelse fra Energi 1 Follo-Røyken AS Vi viser til Deres oversendelse av 12.12.2014 Situasjon I aktuelt reguleringsområde har Energi 1 Follo-Røyken AS høyspenningskabel langs Sokkabekkveien. Vi har og en nettstasjon langs denne veien i området øst for reguleringsområdet. Denne nettstasjonen med vår driftsmerking R4194 har installert en transformator på 630kVA størrelse. Denne forsyner 400V sekundærspenning. Det er maksimalt plass til en 1000kVA transformator i denne nettstasjonen. Denne nettstasjonen er bygget og dimensjonert etter den forrige reguleringsplanen for området og er ment å skulle forsyne de tilliggende tomtene langs Sokkabekkveien og Sokkafaret. Det er og etter første regulering etablert ett lavspennings kabelnett med kabel-fordelingsskap i reguleringsområdet. Ved ytterligere fortetting utover det som først ble regulert, så kan det bli behov for ytterligere forsterking av nettstasjon og kabelnett. Avstand til høyspenningsanlegg Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF 2006) regulerer bygging ved el-anlegg. For byggeavstand se vedlagte dokument. Avstand til lavspenningsanlegg I reguleringsområdet er det lavspenningskabler (400V). Disse vil kunne komme i konflikt med planlagt bebyggelse. Kostnader ved omlegging av nett Dersom kabler over utbyggingsområdet ønskes omlagt til annen trase, kan dette gjøres på bestilling og etter nærmere avtale. Bestiller må dekke alle kostnader i forbindelse med en slik eventuell omlegging. Eventuelle omlegginger av eksisterende lavspenningsnett i området må likeledes bekostes av bestiller. Nye strømforsyningsanlegg Generelt Alle nye, elektriske forsyningsanlegg skal bygges iht. Energi 1 Follo-Røyken AS sine spesifikasjoner. Energi 1 Follo-Røyken AS bestemmer plassering/sted for utbyggers tilknytningspunkt for strømforsyningen. Post-/besøksadresse: Postboks 103/Kveldsroveien 3 1407 VINTERBRO Telefon: 02179 E-post: [email protected] Org. nr. 982 560 713 MVA C:\Users\d-ikt.service\AppData\Local\Temp\TMP1295.DOCX Områdets høyspenningsnett skal ha driftsspenning 22 kV, lavspenningsnettet skal ha 400V TN-C og transformatorers størrelse vil dimensjoneres etter utbyggers dokumenterbare behov. Tomtplassering, evt. romplassering, skal på forhånd godkjennes av Energi 1 Follo-Røyken AS. Veibelysning og strømforsyningen til dette blir betraktet som ett forbruk og abonnement på lik linje med andre strøm abonnement. Selve gatebelysnings anlegget vil ikke bli tatt med i vår leveranse. Ber om at det i forkant blir oversendt beregnet effektbudsjett og planlagt overbelastnings-vern for den planlagte bebyggelsen. Og en fremdriftsplan for prosjektet. Ledningsanlegg For strømforsyning av ny bebyggelse i området, må det etableres nytt strømforsyningsnett. Normalt blir veigrunn brukt til fremføring av strømnettet til de enkelte kunders bygg. Ledningsanlegg for strømforsyning kan bare etableres på arealer der det er mulig å erverve evigvarende rettigheter til Energi 1 Follo-Røyken AS for plassering, bygging, drift og vedlikehold av anleggene. En forutsetning for etablering av strømforsyningsanlegg er at disse anleggene gis fullt rettsvern på den grunn der de etableres. Rettighetene skal dokumenteres i egne overenskomster som tinglyses. Dersom Energi 1 Follo-Røyken AS ikke kan erverve rettigheter på veigrunn, må det avsettes egne arealer parallelt med veier, for fremføring av ledningsanlegg for strømforsyningen med fullt rettsvern. Anleggsbidrag Kostnader for nødvendig kapasitetsøkning av strømnettet, slik at nye kunder kan tilknytes nettet, må dekkes av den som utløser tiltaket, i henhold til Energi 1 Follo-Røyken AS sine gjeldende retningslinjer for praktisering av anleggsbidrag. Se også standard nettleieavtale under elektrisk kraft på www.forbrukerombudet.no Vi ber om at arealer, forutsetninger for bygging av strømforsyningsanlegg og anleggsbidrag, samt nødvendige rettigheter for fremføring av strømforsyningsanlegg, stadfestes sammen med reguleringsplanen. Med hilsen Energi 1 Follo-Røyken AS Kjetil Orheim Nettplanlegger Vedlegg: Ren byggeavstander Graving ved kabelanlegg Post-/besøksadresse: Postboks 103/Kveldsroveien 3 1407 VINTERBRO Telefon: 02179 E-post: [email protected] Org. nr. 982 560 713 MVA C:\Users\d-ikt.service\AppData\Local\Temp\TMP1295.DOCX
© Copyright 2024