Sak 21 til 23

Sak 21/15
Saksnummer: 15/3579
Saksbehandler: Eivind Lien
Finansrapport 2014
Møtesakstype/nr. Utvalg
Møtedato
PS 21/15
PS /
19.03.2015
23.04.2015
Formannsskapet
Kommunestyret
Rådmannens forslag til vedtak:
Kommunestyret tar årsrapport 2014 for finansforvaltningen til orientering.
Vedlegg:
Røyken kommune – finansforvaltning – årsrapport for 2014
Bakgrunn for saken, saksopplysninger:
Kommunens vedtatte reglement setter rammer og krav hva gjelder rapportering
og innhold i finansforvaltningen. Disse rammer og krav er utgangspunkt og mal
for innholdet i vedlagte rapport.
Rådmannens vurdering:
Rådmannen viser til innholdet i rapporten og kommenterer lite utover det som
fremkommer der. Det er ikke konstatert avvik av betydning som nødvendiggjør
tiltak for å gjenopprette ønsket status. Det har heller ikke skjedd endring på
nasjonalt eller internasjonalt nivå som vekker vesentlig bekymring hva gjelder
rentenivå tilknyttet kommunens innlån (passiva). Rentene er for tiden svært
lave. Historisk lavt rentenivå gir imidlertid mindreavkastning på innskutte midler
i bank (aktiva). Fastrentestrategi og sammensetningen av aktiva og passiva vil
være avgjørende for nettoeffekten av renteendringer for kommunale budsjetter.
Bestemmelsene i finansreglementet hva gjelder mål og valgte strategier for
gjeldsporteføljen, kan kort oppsummeres til:
•
•
Forutsigbare rentebelastninger
Gunstige rentevilkår
Disse målsettinger er i utgangspunktet motstridende i den forstand at
forutsigbarhet forutsetter større sikring, mens gunstige rentevilkår i betydningen
lavest mulig kostnad, øker risikoen. Derfor vil de valgte strategier i sum måtte
hensynta begge disse forhold. Dette gjør at samlet gjennomsnittlig rente på
kommunens gjeldsportefølje normalt vil ligge et sted mellom fast og flytende
rente. De siste måneders fall i Swap-rentene har imidlertid vist at faste renter
har tendert helt ned mot flytende rente og skapt en nærmest ekstraordinær
situasjon der de nevnte mål faktisk kan sies å trekke litt i samme retning. Både
forutsigbarheten i faste renter og nivået på disse, gir gunstige priser. Men igjen
er det avhengig av hva som ligger foran oss. Skal rentenivået i Norge ned mot
rentenivået i Europa for øvrig, vil vi kunne se enda lavere renter enn i dag.
Side 7 av 50
Sak 21/15
Stresstesten viser at Røyken kommune isolert sett har en relativt robust
økonomi. En eventuell renteøkning på 2 % vil gi økte rentekostnader opp mot
4,4 mill.kr, men samtidig vil en renteøkning også gi økte renteinntekter fra
bankinnskudd. Det betyr at behovet for budsjettmessig forutsigbarhet ikke er så
påtrengende og at kommunens økonomi takler en viss grad av renterisiko.
Nåværende fastrenteandel i gjeldsporteføljen bør derfor ikke økes i nevneverdig
grad. Det er imidlertid grunn til å merke seg at dette gjelder kun Røyken
kommune. Dersom en tilsvarende test hadde inkludert kommunens
eiendomsselskap REAS, ville tallene endret seg. REAS har imidlertid sikret
mesteparten av sin gjeldsportefølje gjennom Swap-avtaler og dermed ville
effekten av en 2 % økning begrenses. Samtidig er det grunn til å trekke frem at
høy rentesikring har en kostnad og er dermed noe motstridende til målet om
gunstige rentevilkår.
Side 8 av 50
RØYKEN KOMMUNE
FINANSFORVALTNING
Årsrapport for 2014
Innhold
1. INNLEDNING .................................................................................................................................... 2
2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 ......................................... 3
3. FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS AKTIVA ................................................................................... 4
4. FORVALTNING AV KOMMUNENS PASSIVA...................................................................................... 6
5. RØYKEN EIENDOM AS .................................................................................................................... 13
6. STRESSTEST .................................................................................................................................... 15
7. ENDRINGER I LØPET AV 2014 ........................................................................................................ 16

Aktiva ..................................................................................................................................... 16

Passiva ................................................................................................................................... 16
1
2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014
Veksten både i Norge og hos våre handelspartnere har vært fra moderat til liten og
usikkerheten har vært stor gjennom hele 2014. Oljeprisen har falt kraftig, noe som i særlig
grad rammer Norge som oljeproduserende nasjon. Inflasjonen har vært lav og tildeles
fallende. Dette har medvirket til at flere land har redusert styringsrenten ned mot 0 prosent
og endog lavere (negativ). Forventningene om renteoppgang ble atter en gang skjøvet ut i
tid.
Reduksjonen i styringsrenten får konsekvenser for bankenes utlånsrenter. Selv om
forskjellen mellom NIBOR og sentralbankens styringsrente har vært relativt stor, så vil
utlånsrentene påvirkes – noe vi har sett i store deler av 2014. Sentralbankens vurdering av
nivået på styringsrenten er ut fra inflasjonsmålet på 2,5 %. Inflasjonen i Norge ligger tett opp
mot dette, men det er framtidsutsiktene som gjør at det fortsatt blir vurdert
rentereduksjoner. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringer har gjennom hele 2014
vært fallende og det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. I tillegg har oljekrisen rammet
petroleumsindustrien og off-shore industrien hardt og nedbemanninger gjennomføres.
Dette vil etter hvert få innvirkning på arbeidsmarkedet og medvirke til at inflasjonen holder
seg lav selv med et rekordlavt rentenivå.
Som følge av fallet i oljeprisen har kronen svekket seg markert på slutten av 2014. En
svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske
importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten tar seg opp kan etterspørselen
etter norske varer og tjenester igjen øke. For norsk industri vil effekten av svakere krone på
sikt kunne dempe effekten av lavere oljepris.
Utviklingen i 2014 gjør at vi fortsatt vil ha et historisk sett lavt rentenivå fremover og at
styringsrenten kan komme ytterligere ned mot 1 % og endog lavere. Markedet forventer
rentehevinger først i 2016/2017. Kommune-Norge har etter hvert fått en betydelig gjeld og
lave renter er således positivt for de fleste kommunale budsjetter. Men samtidig blir
sårbarheten stor for fremtidens renteøkninger .
1. INNLEDNING
Kommunelov, sentral finansforskrift samt Røyken kommunes eget finansreglement
gjeldende fra 01.07.2010 pålegger rådmannen å rapportere til kommunestyret om den
løpende finansforvaltningen hvert tertial samt at det utarbeides en egen rapport ved
årsavslutning. Dette er bakgrunnen for at det nå legges frem en rapport for forvaltningen i
årets som ligger bak oss.
I henhold til vedtatt reglement skal rapporten inneholde:
2
a) Aktiva
- Sammensetningen av aktiva
- Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva
- Vesentlige markedsendringer
- Endringer i risikoeksponering
- Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
- Markedsrenter og egne rentebetingelser
b) Passiva
- Sammensetning av passiva
- Løpetid for passiva
- Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva
- Vesentlige markedsendringer
- Endringer i risikoeksponering
- Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
- Markedsrenter og egne rentebetingelser
Av reglementet fremgår følgende målsettinger:

Kommunen skal ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet
for driftsformål legge vekt på:
 Til enhver tid å ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser
 Lav finansiell risiko
 At avkastningen er konkurransedyktig i forhold til valgt risiko.

For langsiktige finansielle aktiva skal kommunen søke å oppnå en avkastning som er
minst 2 % høyere enn risikofritt alternativ.

Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansavtaler skal ha som målsetting å skaffe
kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser uten at kommunen påføres risiko.
2. NOEN GENERELLE TREKK VED DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014
Veksten både i Norge og hos våre handelspartnere har vært fra moderat til liten og
usikkerheten har vært stor gjennom hele 2014. Oljeprisen har falt kraftig, noe som i særlig
grad rammer Norge som oljeproduserende nasjon. Inflasjonen har vært lav og tildeles
fallende. Dette har medvirket til at flere land har redusert styringsrenten ned mot 0 prosent
3
og endog lavere (negativ). Forventningene om renteoppgang ble atter en gang skjøvet ut i
tid.
Reduksjonen i styringsrenten får konsekvenser for bankenes utlånsrenter. Selv om
forskjellen mellom NIBOR og sentralbankens styringsrente har vært relativt stor, så vil
utlånsrentene påvirkes – noe vi har sett i store deler av 2014. Sentralbankens vurdering av
nivået på styringsrenten er ut fra inflasjonsmålet på 2,5 %. Inflasjonen i Norge ligger tett opp
mot dette, men det er framtidsutsiktene som gjør at det fortsatt blir vurdert
rentereduksjoner. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringer har gjennom hele 2014
vært fallende og det ser ut til at denne utviklingen fortsetter. I tillegg har oljekrisen rammet
petroleumsindustrien og off-shore industrien hardt og nedbemanninger gjennomføres.
Dette vil etter hvert få innvirkning på arbeidsmarkedet og medvirke til at inflasjonen holder
seg lav selv med et rekordlavt rentenivå.
Som følge av fallet i oljeprisen har kronen svekket seg markert på slutten av 2014. En
svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske
importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten tar seg opp kan etterspørselen
etter norske varer og tjenester igjen øke. For norsk industri vil effekten av svakere krone på
sikt kunne dempe effekten av lavere oljepris.
Utviklingen i 2014 gjør at vi fortsatt vil ha et historisk sett lavt rentenivå fremover og at
styringsrenten kan komme ytterligere ned mot 1 % og endog lavere. Markedet forventer
rentehevinger først i 2016/2017. Kommune-Norge har etter hvert fått en betydelig gjeld og
lave renter er således positivt for de fleste kommunale budsjetter. Men samtidig blir
sårbarheten stor for fremtidens renteøkninger .
3. FORVALTNINGEN AV KOMMUNENS AKTIVA
Med aktiva menes driftslikviditet, overskuddslikviditet og langsiktige finansinvesteringer.
Røyken kommune har ingen midler som er plassert i langsiktige investeringer av typen
aksjer, obligasjoner etc. I den grad kommunen har langsiktige investeringer dreier det seg
om aksjer anskaffet med et politisk og strategisk siktemål og defineres ikke som finansielle
aktive med krav til rapportering i tråd med lov og forskrifter.
All ledig likviditet er plassert som bankinnskudd hos kommunens hovedbankforbindelse DnB.
Reglementet åpner for å plassere inntil 50 % i verdipapirfond så som pengemarkedsfond og
obligasjonsfond. Alternativ plassering har blitt vurdert løpende ut fra behov for tilstrekkelig
likviditet og avkastning.
4
Under følger en oversikt over kommunens driftskonto (ubundne midler) i perioden januar –
desember 2014. Bundne midler som er knyttet til startlånordningen og skattetrekk etc
medregnes ikke.
Saldoforløp 2014 - likvide midler
350 000 000,00
300 000 000,00
250 000 000,00
200 000 000,00
150 000 000,00
100 000 000,00
50 000 000,00
1. jan
14. jan
27. jan
7. feb
20. feb
5. mar
18. mar
31. mar
11. apr
24. apr
7. mai
20. mai
2. jun
13. jun
26. jun
9. jul
22. jul
4. aug
15. aug
28. aug
10. sep
23. sep
6. okt
17. okt
30. okt
12. nov
25. nov
8. des
19. des
0,00
Grafen hensyntar transaksjoner frem i tid og transaksjoner som ligger til godkjenning. Som
man ser så er likviditeten jevnt over svært god. Driftskontoen har ikke vært under 70 mill.kr i
perioden. Det som påvirker innskuddsporteføljen i positiv retning er for en stor del
skatteinngang, innbetalingstidspunkter for rammetilskudd, forfall kommunale avgifter og
låneopptak. I negativ retning trekker de løpende driftsutgiftene – da særlig tidspunkter for
lønnsutbetaling, innbetaling av arbeidsgiveravgift og fremdriften i investeringene.
Likviditeten i selskapet har vært såpass god at det hele tiden har vært gjort en løpende
vurdering av eventuell plassering i verdipapirfond. Men det forutsetter selvsagt en viss
høyere avkastning enn ordinær innskuddsrente. Det er også ønskelig at det utarbeides
likviditetsbudsjett forut for eventuelle alternative plasseringer. Implisitt i sentrale forskrifter
ligger nemlig dette som et tilnærmet krav, men Røyken kommune har så langt ikke
utarbeidet slike budsjetter. Dette bør imidlertid etter hvert etableres som egen
arbeidsrutine – ikke minst ut fra hensynet til best mulig avkastning på egne midler.
Svakheten med slike rutiner er at de aldri kan bli nøyaktige i forhold til faktisk utvikling og de
blir som alle andre budsjetter basert på en viss grad av skjønn.
I hovedbankavtale med DnB har kommunen en innskuddsrente som baserer seg på 1
måneds NIBOR + 0,62 %. I 2014 har 1 måneders NIBOR hatt følgende forløp:
5
Innskuddsrente 2014
2,5
2
1,5
1
0,5
0
1 mnd NIBOR
Rente bankinnskudd
Bankavtalen gir en god avkastning på kommunens driftslikviditet. Gjennom hele året har
innskuddsrenten vært over 2 % selv frem mot årsskiftet da markedsrentene ble svært lave.
Alternativ plassering i eksempelvis rentefond innenfor de risikorammer som
finansreglementet setter, vil kunne ligge i intervallet 2,5 – 2,8 %. Med andre ord – ikke veldig
mye over det som er avkastningen ved ordinær bankplassering. Til sammen var avkastningen
(renteinntektene) fra bankinnskudd i 2014 på 5,4 mill.kr.
Røyken kommune har en kassakredittordning med limit 50 mill.kr. Denne har ikke kommet
til anvendelse så langt i 2014.
4. FORVALTNING AV KOMMUNENS PASSIVA
Med passiva menes kommunens gjeldsforpliktelser i tilknytning til låneopptak. I kommunens
reglement er det ikke fastsatt noen rammer for denne delen av finansforvaltningen med
dette unntak: Ved refinansiering og opptak av nye lån skal eventuell kostnad ved
rentebinding vurderes opp mot ønsket om forutsigbarhet slik at kommunen opprettholder
en kontrollerbar renterisiko.
 Gjeldsporteføljen
Under følger en oversikt over utviklingen i samlet gjeldsportefølje i 2014/2015 fordelt på fast
og flytende rente. Samlet gjennomsnittlig lånegjeld gjennom året har vært på i overkant av
324 mill.kr:
6
Samlet gjeld fordelt på fast og
flytende rente
400000000
300000000
200000000
100000000
0
Fast
Flytende
Gjennom hele fjoråret har fordelingen mellom fast og flytende rentekontrakter vært rimelig
konstant med omlag 35 % som fast og 65 % som flytende. Da er reguleringstidspunkter
innenfor 12 mnd å anse som flytende rente. Nåværende finansreglementet setter ikke noe
krav til sammensetningen av fast og flytende rente, men generelt sett er det å anbefale en
noe jevnere fordeling. Da vil effekten av renteendringer opp eller ned bli ivaretatt på en god
og forutsigbar måte. For tiden er det historisk lave renter og det tilsier at man kanskje i
sterkere grad bør vurdere å øke andelen fastrente.
Grafen under viser utviklingen i samlet lånegjeld 10 år frem i tid. Gjelden vokser fra 338
mill.kr ved utgangen av 2014 til 600 mill kr ved utgangen av 2024. Da er det lagt inn en
forutsetning om årlige låneopptak i tråd med vedtatt økonomiplan.
Samlet gjeld fordelt på fast og
flytende rente
700000000
600000000
500000000
400000000
300000000
200000000
100000000
0
Fast
Flytende
7
Fremover i tid ser man at den delen av gjeldsporteføljen som er på faste rentekontrakter er
forholdsvis beskjeden. Dersom det ikke inngås nye fastrentekontrakter vil renterisikoen bli
uforsvarlig stor mot slutten av perioden. Derfor må det hele tiden være en løpende
vurdering av behovet for rentesikring. Nytt finansreglement bør innarbeide en rettesnor om
hvilke handlingsrom administrasjonen skal ha når det gjelder rentesikring av
gjeldsporteføljen fremover.
 Noen nøkkeltall
Under følger noen nøkkeltall med hensyn til fastrenteandelen:
Fastrentekontrakter i Røyken er knyttet til 2 Swap-avtaler som går ut i 2023 og 2018. Disse
avtalene trappes årlig ned med 3,2 mill.kr og dermed er det en gradvis overgang til flytende
rente før disse tidspunktene. I oversikten over går det frem at durasjonen pr. 31.12.2014
bare er 1,65 år. Dette har sammenheng med at en stor del av andelen med fast rente ligger
innenfor korte horisonter. Durasjonen er et vektet gjennomsnitt for rentebindingstiden og
bør normalt ligge i intervallet 1 – 5 år med en benchmark på 3 år.
 Rentenivå
Ved siden av markedssituasjonen påvirkes gjennomsnittlig rentesatsnivå av kombinasjonen
fast og flytende rente. Under følger en oversikt over rentesats gjennom 2014. På slutten av
8
2014 falt markedsrentene og dette vises tydelig i grafen under. Gjennomsnittsrenten ved
årets utgang var på 3,27 %.
Gjennomsnittlig rentesats på lån
gjennom 2014
0,039
0,038
0,037
0,036
0,035
0,034
0,033
0,032
0,031
0,03
Rentene viser fortsatt fallende tendens frem mot 2016 og standard markedsforventing
anslår slik renteutvikling frem mot 2025.
Renteutvikling NOK
0,03
0,025
0,02
0,015
0,01
0,005
1.1.2025
7.1.2024
1.1.2024
7.1.2023
1.1.2023
7.1.2022
1.1.2022
7.1.2021
1.1.2021
7.1.2020
1.1.2020
7.1.2019
1.1.2019
7.1.2018
1.1.2018
7.1.2017
1.1.2017
7.1.2016
1.1.2016
7.1.2015
1.1.2015
0
Hensyntas dette i forholdt til kommunens gjeldsportefølje med dagens fordeling mellom fast
og flytende rente, vil gjennomsnittlig rentenivå være dette frem mot 2025 for Røyken sitt
vedkommende:
9
Rentesatsforløp frem mot 2025
0,03
0,025
0,02
0,015
0,01
0,005
0
Dersom det ikke inngås nye fastrentekontrakter vil kommunens rentesatsforløp tilnærmet
sammenfalle med markedsrentene ved utløpet av perioden påplusset en margin. Det
innebærer da en renteeksponering som må vurderes opp mot krav til budsjettmessig
forutsigbarhet.
Selv om vi trolig får et rimelig lavt rentenivå 1-2 år fremover i tid, er det usikkerhet knyttet
til renteutviklingen. Grafen under illustrerer dette med en såkalt usikkerhetsvifte:
10
Usikkerheten øker naturlig nok med hvor langt ut på kurven man er. For kommunens
gjeldsportefølje vil dette utgangspunktet gi slike utslag hva gjelder rentesensitivitet
fremover:
Viften vil få noe mindre spredning grunnet eksisterende fastrentekontrakter, men det er
likevel stor usikkerhet til fremtidens rentekostnader dersom man ikke går inn i nye avtaler
om gjeldsporteføljens rentevilkår .
Grafen under viser nivå på antatte rentekostnader for Røyken kommune de neste 10 årene.
Dette ut fra dagens fastrenteandel. Dersom rentenivået øver med 1 % utover det som nå er
standard markedsforventning, viser søyle nr. 2 at rentekostnadene vil påvirkes i ikke
uvesentlig grad.
11
Rentekostnader 2015 - 2024
25000000
20000000
15000000
10000000
5000000
0
Standart markedforventning
Forwardrente + 1 %
 Rentesikring
Dagens rentesikring er som allerede nevnt gjennom 2 Swap-avtaler i Danske bank. Vilkårene
knytt til disse avtalene går frem av oversikten under:
MOTTA
Hovedstol
Halvårlig
Rente-
Avdrag
regulering
BETALE
Fast/
Antall %
Kvartalsvis
Endelig
Fast/
Kvartalsvis
Flytende
Terminer
Kupong
Forfall
Flytende
Kupong
60 125 000
1 625 000
01.10.2014
Flytende
4
1,76 %
01.01.2023 Fast
60 125 000
1 625 000
01.10.2014
Flytende
4
1,76 %
01.01.2018 Fast
4,180%
4,384%
Med dagens rentenivå er disse avtalen dyre og gjør at gjennomsnittllig rentesats for
låneporteføljen kommer over 3 % på tross av lave markedsrenter.
 Långiver
Røyken kommune har alle sine lån i Kommunalbanken til flytende rente. Av dette er 8 lån
knyttet til 3 mnd. NIBOR pluss en margin på 0,4 %. De resterende lånene er knyttet til p.t.
Ved årskiftet var p.t.rente noe over Nibor-rente. Under følger en oversikt over de ulike
lånene med restgjeld pr. 31.12.2014 og sluttdato:
12
Navn
Form ål
Långiver
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Investeringer
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Utestående gjeld
i NOK
31.12.2014
Utestående gjeld
i NOK
31.12.2015
Sluttdato
9 529 492,00
8 372 325,60
11 224 070,00
9 499 760,00
15 511 520,00
32 013 150,00
27 649 600,00
44 203 600,00
51 081 333,32
76 273 058,16
53 227 220,00
8 338 305,50
7 442 067,20
10 662 866,50
9 047 390,48
14 806 450,90
29 550 600,00
25 921 500,00
37 888 800,00
47 151 999,98
71 430 324,32
50 462 169,60
15.11.2022
07.07.2023
15.09.2034
17.12.2035
17.11.2036
15.12.2027
01.11.2030
01.07.2021
20.07.2027
05.07.2030
27.03.2034
338 585 129,08
312 702 474,48
Kredittgruppe A
KB 20020784
Komba 20030547
Komba 20040859
Komba 20050752
Komba 20060489
Komba 20070612
Komba 20100644
Komba 20110323
Komba 20120394
Komba 20130336
Komba 20140179
Sum gjeld
Røyken kommune har en samlet gjeldsportefølje på nesten 338,6 mill.kr på
rapporteringstidspunktet.. Det største enkeltlånet er på 76,3 mill.kr og utgjør 22,5 % av
samlet lånemasse. Men Røyken kommune hefter for en større gjeldsforpliktelse enn dette.
Boligstiftelsen har nemlig en samlet lånportefølje på 25,6 mill.kr. I tillegg kommer REAS –
jamfør under.
5. RØYKEN EIENDOM AS
En stor del av kommunens eiendomsverdier ligger i dag i Røyken Eiendoms AS (REAS).
Selskapet står selv for egen finansforvaltning, men gjennom kommunale garantier er også
dette en del av Røyken kommunes lånegjeld. Noen korte kommentarer til REAS sin
gjeldportefølje:
Til sammen utgjør REAS sin gjeldsportefølje 825 mill.kr fordelt på 784 mill.kr i
Kommunalbanken og 40,9 mill.kr i Husbanken. Største enkeltlån er på 287,8 mill.kr og er
nedbetalt i 2043. Alle lån har flytende rentebetingelser tilknyttet NIBOR.
13
Rentekostnader REAS 2015 - 2024
40000000
35000000
30000000
25000000
20000000
15000000
10000000
5000000
0
Fast
Flytende
En stor del av REAS sin gjeldsportefølje er sikret gjennom SWAP-avtaler. I Nordea Markets er
det tegnet 2 avtaler som på rapporteringstidspunktet har en samlet hovedstol på 340,8
mill.kr. For begge avtaler mottas flytende rente (NIBOR) 1,75 % og det betales fast rente på
4,09 % og 3,46 %. Avtalene går ut i henholdsvis 2022 og 2017. I tillegg er det inngått 6 SWAPavtaler med DnB Markets hvorav 3 er løpende og 3 starter opp i henholdsvis 2015, 2016 og
2017. De 3 løpende avtalene er på henholdsvis 186 mill.kr, 130 mill.kr og 100 mill.kr. På
løpende kontraktene betales det henholdsvis 4,01%, 3,4675% og 4,39 % i fast rente og det
mottas 3 mnd NIBOR på alle 3 som på rapporteringstidspunktet tilsvarer 1,75 %. Disse
avtalene går ut i 2017 og 2021. De fremtidige kontrakter beløper seg til 400 mill.kr og har
en løpetid på 10 år, 8 år og 5 år.
Gjennomsnittlig rente REAS
0,045
0,04
0,035
0,03
0,025
0,02
0,015
0,01
0,005
0
14
Gjennomsnittlig rente som betales i REAS ligger en del over kommunens gjennomsnittlige
rente og det har sammenheng med at det er inngått langt flere rentesikringsavtaler enn for
kommunens vedkommende. Merk øvrig at når det gjelder REAS, er det ikke lagt inn
fremtidige lån slik at tallene over tar utgangspunkt kun i eksisterende lånekontrakter.
_____________
En sluttkommentar til passiva-siden: Husbanklån er ikke tatt med i denne rapporten. Årsaken
er at alle lån i Husbanken knytter seg til låneformidlingsordningen (Startlån) som må sees på
som en ren formidlingstjeneste overfor nærmere definerte brukergrupper. I så måte er den
ikke direkte omfattet av Finansforskriftens rapporteringskrav .
6. STRESSTEST
Finansforvaltningen går i hovedsak ut på å fremskaffe best mulige rammevilkår for de til
enhver tid gjeldende aktiva -og passivaposter. Rammevilkårene må ikke bare vurderes ut fra
nåsituasjonen, men også hva som vil være sannsynlig utvikling fremover. Usikkerhetsviftene
viser at renteutviklingen fremover er høyst usikker. Med en etterhvert omfattende
gjeldsportefølje vil økte renter bety budsjettmessige utfordringer fremover. Samtidig vil økte
renter bety økte inntekter på aktivasiden. Under er det satt opp en enkel stresstest for hva
som blir nettoeffekten av en renteøkning på 2 % når man ser aktiva og passiva sett under
ett:
Alle tall i mill. med utg.punkt i bokførte verdier 31.12.14
Gjeld med p.t. rente
Gjeld med flytende rente (Nibor)
Gjeld med fast rente
Finanspassiva
Innskudd i bank og korte pengem.
Anleggsobligasjoner
Norske omløpsobligasjoner
Utenl. omløpsobligasjoner
Fast eiendom
Norske aksjer
Utenl. aksjer
Netto valutaeksponering
Finansaktiva
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva
Mulig tap vil utgjøre :
%
MNOK parameter
32%
101
2,00%
33%
118
2,00%
35%
120
100%
339
100%
194
2,00%
0%
0
0%
0
0%
0
0%
0
0%
0
0%
0
0%
0
100%
194
tap
2,0
2,4
4,4
-3,9
-3,9
0,0
0,5
15
Tapet for Røykens vedkommende ville ikke være nevneverdig når også rentene fra innskudd
regnes med. Men det understrekes at dette er med utgangspunkt i fordeling mellom fast og
flytende rente pr. 31.12.2014. Utover i tid reduseres fastrenteandelen rimelig raskt slik som
vist til over. Dessuten er det ganske mye innskudd i banken ved årets slutt. Dersom rentene
faller tilsvarende vil også effekten være den samme, men da med en liten gevinst på bare 0,5
mill.kr. Dette på tross av en rentereduksjon på hele 4,4 mill.kr.
7. ENDRINGER I LØPET AV 2014
 Aktiva
Det har ikke skjedd noen endring på aktiva-siden siden forrige rapportering.
 Passiva
Kommunestyret har en vedtatt låneramme for 2014 på 55,3 mill.kr til kommunale
investeringer. Lånet (serie) ble hentet inn 28.03.2014 og rentevilkåret er flytende rente 3
måneders NIBOR + 0,40 %. Nedbetalingstiden er satt til 20 år.
16
Sak 22/15
Saksnummer: 15/3432
Saksbehandler: Jan Erik Lindøe
Sommerbåt på vestsiden av Oslofjorden - Finansiering av
prøveordning
Møtesakstype/nr. Utvalg
Møtedato
PS PS 22/15
19.03.2015
Formannsskapet
Rådmannens forslag til vedtak:
Formannskapet i Røyken kommune stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det
foreslåtte rutetilbudet Aker brygge – Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og
Slemmestad, som en prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå
over 2 år, men med evaluering av erfaringer etter hver sesong.
Det settes av 200.000 kr til å dekke kommunens andel av kostnadene ved å
realisere tiltaket i 2015. For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk
av avsatte midler til hurtigbåtsatsing. For 2016 vil finansieringen innarbeides i
rådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det
nødvendig med bidrag fra kommunene Asker og Akershus fylkeskommune på
samlet 500.000 kr, slik at sommerbåten blir fullfinansiert.
Vedlegg:
Brev av 27.02.2015 fra Akershus fylkeskommune
Ruteplan 602 (utkast)
Finansiering
Sammendrag og konklusjon:
Røyken kommune har blitt invitert til å delta i prøveordning for et sommerbåttilbud på Oslofjorden. Tilbudet vil kunne betjenes i skolens sommerferie og vil gi
publikum adgang til nye turopplevelser enten mot hovedstaden eller Håøya /
Oskarsborg og Drøbak. Rådmannen er postiv til at Røyken kommune deltar i
prøveordningen for å gi publikum et godt fritidstilbud i helgene samt styrke
Slemmestad posisjon som anløpssted og destinasjon.
Bakgrunn for saken, saksopplysninger:
Et sommertilbud som kan bidra til å bringe turister fra Oslo ut til Vollen og til
andre besøksmål på vestsiden av fjorden har vært etterspurt, spesielt blant
næringsliv og andre aktører i Vollen. Også Asker og Røyken kommuner har
engasjert seg i forhold til å få etablert et slikt tilbud.
Administrasjonen har selv gått inn i arbeidet, og høsten 2014 har det vært møter
og dialog med Ruter, Asker kommune og Akershus fylkeskommune, samt lokale
interessenter i Vollen og Akershus Reiselivsråd, for å drøfte mulige modeller for
en sommerrute med hurtigbåt på vestsiden av fjorden samt finansiering av et
slikt tilbud.
Side 9 av 50
Sak 22/15
Parallelt med vurderingen av en prøveordning med sommerrute til Vollen, har er
det også igangsatt utredning av mulighetene for et fast utvidet hurtigbåttilbud på
Oslofjorden. En rapport fra dette arbeidet vil foreligge i første del av april.
Dagens tilbud:
Linje 201 (Vollenbåten) kjøres morgen og ettermiddag på hverdager på
strekningen Aker brygge – Vollen – Slemmestad. Linjen er innstilt seks uker midt
på sommeren.
Linje 602 er Ruters tilbud på fjorden helgene i sommerhalvåret. Driftsperioden
har vært fra påske til skolens høstferie med to avganger. Helgene har vært hele
perioden og hverdagene i skolens sommerferie (8 uker). Ruten går langs
østsiden av fjorden og helt ut til Filtvedt/Son i skolens sommerferie, for øvrig kun
mellom Aker brygge og Drøbak.
Forslag til nytt tilbud til Vollen og videre til Drøbak
I etterkant av et møte mellom partene 13.11.2014 har Akershus Reiselivsråd
med utgangspunkt i reiselivspotensialet, utarbeidet et forslag som innebar en
justering av linje 602, slik at denne også ville anløpe Fornebu, Vollen og
Hvitsten. Forslaget innebar samtidig at flere av dagens stopp på linje 602 på
Nesodden fjernes.
I et brev av 02.02.2015 har Ruter vurdert forslaget fra Reiselivsrådet. Ruter
legger vekt på at det ikke bør fjernes stopp fra dagens linje 602 uten at det først
gjøres en mer grundig vurdering av konsekvensene av dette. Ruter har derfor
foreslått en alternativ løsning. Dette forslaget innebærer at linje 602 går som i
dag, men at det basert på bruk av beredskapsbåten som uansett må holdes klar,
i sommerferieukene også kjøres en rute på vestsiden av fjorden med stopp på
Aker brygge, Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya, Oscarsborg og Drøbak.
Denne nye ruten til Drøbak vil kunne ha to daglig avganger, samt en kortere tur
midt på dagen der båten snur i Vollen (se vedlegg). I 2015 forutsettes tilbudet å
være fra uke 25 til uke 33, dvs 9 uker.
Ruter har anslått at merkostnadene ved å benytte beredskapsbåten til et slikt
nytt tilbud vil være 0,7 mill. kr pr. år.
Ruters foreslåtte rutetilbud er drøftet med Akershus fylkeskommune, Asker og
Røyken kommuner og lokale interessenter i møte 26.02.2015, og signalene er at
det forslaget som Ruter har lagt fram oppfattes svært positivt i forhold til å
imøtekomme behovet for et tilbud på vestsiden av fjorden i sommerhelgene.
Problemstillinger og alternativer
Fylkeskommunen har ansvar for lokal kollektivtransport. Hovedfokuset er på
arbeidsreiser til og fra Oslo og byene i Akershus, der gode kollektive løsninger er
nødvendig for å ivareta framkommelighet og klima- og miljøhensyn. I tråd med
dette er også Ruters fokus først og fremst arbeidsreiser. Som regional
utviklingsaktør ønsker imidlertid Akershus fylkeskommune også å bidra overfor
næringsliv og kulturaktører når forholdene ligger til rette for dette. Dagens rute
602 er et eksempel på at det allerede leveres tjenester til fritidsmarkedet når
tilgjengelig materiell og ressurser gjør dette mulig.
Side 10 av 50
Sak 22/15
Markedsgrunnlag for et nytt tilbud på vestsiden av fjorden er usikkert, men
Akershus Reiselivsråd har pekt på spesielt Fornebu og Vollen kan antas å ha
potensial som besøksdestinasjoner på vestsiden av fjorden. I tillegg påpekes at
fjordturer i gråvær og regn, med opplegg for selv-guideing (nettbasert og
fjordkart), vil kunne være en del av markedsgrunnlaget. Usikkerheten omkring
etterspørselen tilsier at det er naturlig at det nye rutetilbudet etableres som en
prøveordning. Det må forventes å ta noe tid å innarbeide et nytt tilbud i
markedet, og det bør derfor legges opp til at prøveordningen i utgangspunktet
varer to år. Samtidig, i og med at det nye rutetilbudet kun vil være i
sommersesongen, bør erfaringene evalueres allerede etter første driftsåret, dvs i
løpet av høsten 2015. Ruter vil i denne forbindelse kunne legge fram tall for
antall av- og påstigende ved hvert anløpssted.
Fylkesordførereni Akershus har bedt om at man ser på mulige modeller for
eventuelt å kunne etablere et samarbeid med andre aktører om å finansiere et
slikt prøveprosjekt. Fra Askershus fylkeskommune og Asker kommune er det
signalisert vilje til å delta med finansiering for å realisere det tilbudet Ruter har
foreslått. Røyken komune har henvendt seg til Buskerud fylkeskommune /Brakar
om de kunne bidra med medfinansiering til en sommerrute. Foruten at det er vist
til at det er et positivt tiltak vil man ikke bidra med midler nå. Røyken kommune
må da selv finne midler til tiltaket.
Fra næringslivet har signalene vært at man ikke ser det som naturlig å bidra
finansielt. Reiselivet gjennom Akershus Reiselivsråd er imidlertid positive til å
bidra i markedsføringen av tilbudet gjennom å utvikle brosjyrer etc.
Estetiske/miljømessige konsekvenser:
Ingen.
Økonomiske konsekvenser:
Kommunen har avsatt midler til å forbedre hurtigbåtsatsningen i Slemmestad,
for budsjettåret 2015 er det satt av kr. 500000,-. Tiltaket vil kreve kommunal
medfinansiering på kr. 200000,- fra hver av kommunene Asker og Røyken og kr.
300000,- fra Akershus fylkeskommune.
Rådmannens vurdering:
Rådmannen stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det foreslåtte rutetilbudet
Aker brygge – Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som en
prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over 2 år, men med
evaluering av erfaringer etter hver sesong.
Det settes av 200.000 kr til å dekke kommunens andel av kostnadene ved å
realisere tiltaket i 2015. For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk
av avsatte midler til hurtigbåtsatsing. For 2016 vil finansieringen innarbeides i
rådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det
nødvendig med bidrag fra kommunene Asker og Akershus fylkeskommune på
samlet 500.000 kr, slik at rutetiltaket er fullfinansiert.
Side 11 av 50
Fra: Seksjon samferdsel [[email protected]]
Til: Postmottak Royken [/O=D-IKT/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP
(FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=PosPos]
Kopi: [email protected] [[email protected]]
Sendt: 27.02.2015 13:57:39
Emne: Prøveordning sommerbåt på vestsiden av fjorden - finansiering
Vedlegg: Prøveordning sommerbåt på vestsiden av fjorden - finansiering.DOCX; Vurdering
av justeringer av linje 602. Brev fra Ruter datert 2.2.2015.PDF; Rutetabell for linje 602.
Foreløpig utkast.XLSX; Saksframlegg til fylkestinget. Prøveprosjekt sommerbåt (helgerute)
til Vollen .DOCX
Vedlagt oversendes henvendelse fra Akershus fylkeskommune til Røyken kommune vedr.
finansiering av prøveordning sommerbåt på vestsiden av Oslofjorden.
Henvendelsen vil også bli sendt med vanlig post.
Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet.
Click here to report this email as spam
FYLKESADMINISTRASJONEN
Røyken kommune
Katrineåsveien 20
3440 RØYKEN
Vår saksbehandler
Theis Juell Theisen
Vår dato
27.02.2015
Vår referanse (oppgis ved svar)
2011/23802-140/34209/2015 EMNE N02
Telefon
Deres dato
Deres referanse
Prøveordning sommerbåt på vestsiden av fjorden - finansiering
Det vises til administrativ kontakt vedr. initiativ for å få etablert en helgerute med båt som i
sommerferien kan gå på vestsiden av Oslofjorden med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad.
Dialogen har munnet ut i et forslag fra Ruter der linje 602 – som går på østsiden av fjorden – ved
bruk av beredskapsbåten suppleres med et tilbud på vestsiden av fjorden, fra Aker brygge til
Drøbak, via Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya og Oscarsborg. Denne nye ruten vil kunne ha to
daglig avganger, samt en kortere tur midt på dagen der båten snur i Vollen. Forslaget fra Ruter er
drøftet administrativ med Asker og Røyken kommuner og lokale interessenter i møte 26.02.15, og
det synes å være bred enighet om at forslaget på en positiv måte imøtekommer behovet for et
helgetilbud til Vollen og Slemmestad. Utgangspunktet har vært at tilbudet bør etableres som en
prøveordning over to år, men med evaluering etter hver sesong. I 2015 forutsettes tilbudet å gå fra
uke 25 til uke 33, dvs 9 helger. For nærmere beskrivelse av tilbudet vises til vedlagt brev fra Ruter
av 02.02.15 samt utkast til rutetabell.
Ekstrakostnaden ved å etablere det foreslåtte tilbudet er av Ruter anslått til kr. 700.000,- pr. år.
Med utgangspunkt i at både Asker og Røyken kommune har vært pådrivere for å få etablert et slikt
tilbud, og at det i den forbindelse er gitt signaler om at det kan være aktuelt å bidra økonomisk til at
dette realiseres, foreslås med dette et spleiselag der Asker og Røyken kommuner årlig bidrar med
kr. 200.000,- hver, mens fylkeskommunens årlige bidrag er kr. 300.000,-.
Akershus fylkeskommune legger opp til politisk behandling i mars av sak om etablering av et
supplerende båttilbud på vestsiden av fjorden. Fylkesutvalget vil behandle saken i sitt møte
16.03.15, og fylkestinget i møte 23.03.15. Det vil være av stor verdi for fylkeskommunens
behandling av saken dersom Røyken kommune innen fylkestingets møte kan behandle denne
henvendelse og gi tilbakemelding på om man ønsker å delta i spleiselaget som beskrevet over for å
få realisert det nye rutetilbudet. Saksframlegget til fylkestinget er vedlagt.
Med vennlig hilsen
Arnhild Danielsen
fylkesdirektør seksjon samferdsel og
transport
Theis Juell Theisen
spesialrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent.
Postadresse
Postboks 1200 sentrum
0107 OSLO
E-post
[email protected]
Besøksadresse
Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo
Telefon
(+47) 22055000
Org. nr - juridisk
NO 958381492 MVA
Fakturaadresse
Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo
Telefaks
(+47) 22055055
Org. nr - bedrift
NO 874587222
Vedlegg
1 Vurdering av justeringer av linje 602. Brev fra Ruter datert 2.2.2015
2 Rutetabell for linje 602. Foreløpig utkast
3 Saksframlegg til fylkestinget. "Prøveprosjekt sommerbåt (helgerute) til Vollen"
2
Ruter#
Akershus
fylkeskommune,
Postboks
1200
Seksjon
Saksbehandler
samferdsel
Kjersti Midttun
Telefon
[email protected]
Sentrum
Deres
0107 OSLO
Vurdering
ref 2011/23802-131
Vår ref 2009/2394 - 865/2015
Dato
av justeringer
av linje 602 etter forslag
02.02.2015
fra Akershus
Reiselivsråd
Viser til forslag om utvidelse av linje 602 sommeren 2015 «602 - Oslofjorden rundt» fra
Akershus Reislivsråde.
Dagens
ruteplan
Rådhusbrygga
den lldjernet,
for linje 602 går fra slutten av april til begynnelsen
til Nesoddtangen.
Ommen,
Fjellstrand,
Deretter
Oscarsborg og Drøbak. I sommerferien
denne ruteplanen
på vestsiden
kommer
og etablere
av fjorden.
følger den Nesoddlandet
Søndre
en ringrute
Dette forslaget
Langåra,
Lågøya,
av oktober.
Båten går fra
mot Son. På veien anløper
Fagerstrand,
Aspon,
Håøya,
går den til Son, Akershus Reiselivsråd foreslår å endre
slik at det er mulig også å anløpe
innebærer
Fornebu
og Vollen
også å fjerne 2 stopp på Nesodden.
I tillegg
nytt stopp i Hvitsten.
Ruter jobber med å se på alternativt ruteopplegg på linja som også inkluderer bruk av
beredskapsbåten _ Forslaget gjelder kun seilinger på lørdager og søndager i sommerferien. Å
seile på ukedagene er ikke mulig i ukene 26 og 33, da det ikke er nok båter. Norled har også
behov for å vedlikeholde
båtene,
og sommerferien
uten at det får altfor store konsekvenser
for å seile dette i ukedagene,
er da det eneste tidspunktet
for ruteplanen.
Det er også tvilsomt
dette kan gjøres
om det er grunnlag
selv om det er sommerferie.
I Ruters forslag legges det opp til de to “rundturene" slik som seilt i tidligere år (1000 og 1500 fra
Aker brygge, 1210 og 1710 fra Son). I tillegg tenkes det å benytte båten som eri beredskap
lørdager og søndager (fra og med lørdag 20/6 til og med søndag 16/8) i rutetrafikk. Den
foreslåtte
ruteplanen innebærer to turer fra Aker brygge (kl. 1000 og 1630) via Fornebu,
Slemmestad,
Håøya og Oscarsborg til Drøbak. I motsatt retning er de samme bryggene
Vollen,
tenkt
anløpt, med avgang fra Drøbak kl. 1120 og 1750. I tillegg til disse turene er det tenkt en tur Aker
brygge - Fornebu
- Vollen kl. 1300 med retur fra Vollen
Første og siste avgang
som nevnt i forslaget
derfor ivareta beredskapsfunksjonen
Ruter As Kollektivtrafikk
Bankgiro 5081.08.21946
går omtrent
l
kl. 1400.
til samme
på de erfaringsmessige
tid som “hovedbåten”,
og vil
kritiske avgangene.
for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum
Foretaksregisteret NO 991 609 407 MVA www.ruter.no
NO-0104 Oslo Telefon: +47 400 06 700
I - n- ulllllllllll
Dette
forslaget
opprettholde
forutsatt
imøtekommer
langt på vei ønsket fra Akershus
reiselivsråd,
I nu
lI
men vi vil fortsatt
alle anløp på bryggene på Nesodden. I forslaget fra Akershus Reiselivsråd er det
at to anløp lang Nesoddlandet
konsekvensene
Nytt ruteopplegg
fjernes.
rundt dette. Hvis slike endringer
må formelt
godkjennes
Det står i forslaget
at det er ikke vurdert
skal gjennomføres
i Ruters Iedermøte
før det kan etableres.
lagt frem for Iedermøtet i første halvdel av februar.
Med vennlig hilsen
Ruter As
-x
Hanne Norli
Kjersti Mi ttun
Utviklingsdirektør
Trafikkplansjef
Side 2 —Vurdering avjusteringer av Iinje 602 etterforslag
fra Akershus Reiselivsråd
må dette utredes
først.
Saken blir
Linje 602 og "602x" - Sommeren 2015
Aker brygge
Fornebu
Vollen
Slemmestad
Nesoddtangen
Flaskebekk
Sjøstrand
Ildjernet
Ommen
Fjellstrand
Søndre Langåra
Lågøya
Fagerstrand
Aspon
Håøya
Oscarsborg
Drøbak
Filtvet
Son
M-F
602
10:00
|
|
|
10:15
10:18
10:21
10:25
10:35
10:40
10:50
10:55
11:00
11:05
11:10
11:15
11:25
…
…
M-To
602
…
…
…
…
17:00
17:03
17:06
17:10
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
F
602
…
…
…
…
17:00
17:03
17:06
17:10
17:20
17:25
17:35
17:40
17:45
17:50
17:55
18:00
18:10
…
…
L+S
602x
10:00
10:15
10:35
10:45
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
11:00
11:05
11:15
…
…
L+S
602
10:00
|
|
|
10:15
10:18
10:21
10:25
10:35
10:40
10:50
10:55
11:00
11:05
11:10
11:15
11:25
11:35
11:50
L+S
602x
13:00
13:15
13:35
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
L+S
602
15:00
|
|
|
15:15
15:18
15:21
15:25
15:35
15:40
15:50
15:55
16:00
16:05
16:10
16:15
16:25
16:35
16:50
L+S
602x
16:30
16:45
17:05
17:15
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
17:30
17:35
17:45
…
…
Son
Filtvet
Drøbak
Oscarsborg
Håøya
Aspon
Fagerstrand
Lågøya
Søndre Langåra
Fjellstrand
Ommen
Ildjernet
Sjøstrand
Flaskebekk
Nesoddtangen
Slemmestad
Vollen
Fornebu
Aker brygge
…
…
12:40
12:50
12:55
13:00
13:05
13:10
13:15
13:25
13:30
13:40
13:43
13:46
13:50
|
|
|
14:05
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
18:15
|
|
|
18:30
|
18:35
|
|
18:50
|
|
19:00
|
|
|
19:15
…
…
11:20
11:30
11:35
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
11:50
12:00
12:20
12:32
12:10
12:20
12:40
12:50
12:55
13:00
13:05
13:10
13:15
13:25
13:30
13:40
13:43
13:46
13:50
|
|
|
14:05
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
14:00
14:20
14:32
17:10
17:20
17:40
17:50
17:55
18:00
18:05
18:10
18:15
18:25
18:30
18:40
18:43
18:46
18:50
|
|
|
19:05
…
…
17:50
18:00
18:05
x
|
x
x
|
|
|
|
|
x
18:20
18:30
18:50
19:02
x = Kjører innom hvis rutebåten "sprekker".
Gråskarverte avganger er nye turer som å betjene vestsiden av fjorden!
Sak 23/15
Saksnummer: 15/644
Saksbehandler: Thea Chiodera
Molnar
43/575 og 43/576 Detaljregulering - Nærsnes Syd 2 felt
B1 - B2
Møtesakstype/nr. Utvalg
Møtedato
PS 23/15
19.03.2015
Formannsskapet
Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til detaljert reguleringsplan for Nærsnes Syd 2 felt B1 - B2 med
tilhørende plankart datert 01.02.2013 og reviderte bestemmelser datert
04.03.2015, med vedlegg 3 Oversiktskart turvei datert 04.03.2015 og vedlegg 4
Illustrasjonsplan datert 18.11.2014, vedtas i hht pbl § 12-12.
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Forslag til plankart, datert 01.02.2013
Forslag til reguleringsbestemmelser revidert 04.03.2015
Oversiktskart turvei datert 04.03.2015
Illustrasjonsplan datert 18.11.2014.
Planbeskrivelse 20.11.2014
Merknader etter offentlig ettersyn.
1. Sammendrag og konklusjon:
Saken gjelder 2. gangsbehandling av detaljregulering for Nærsnes Syd 2 felt B1
og B2. Planforslaget er utarbeidet som detaljert reguleringsplan i tråd med ny lov
om planlegging og byggesaksbehandling (LOV 2008-06-27 nr. 71) der det
framgår at bebyggelsesplan er utgått som planbegrep.
Detaljert reguleringsplan for Nærsnes Syd 2 legger opp til bygging av inntil 49
boenheter. Boligfeltet er inndelt i tre felt BKS1-3. For felt BKS1-2 er det foreslått
rekkehus eller leilighetsbygg i to plan, med %BYA=30%. For BKS3 er det
foreslått rekkehus eller leilighet/ lavblokk i tre plan med % BYA=40%.
Den foreslåtte bebyggelsen ønskes som tradisjonelle utformede rektangulære
rekkehus. I illustrasjonsplanen og 3D illustrasjonene vises forslag ved at
enhetene kan parallellforskyves med ønske om å skape sprang i fasadene. Videre
er det et ønske om at boligene skal tilpasses terrenget. For å sikre
terrengtilpassning og forslagstillers intensjoner om variert fasadeutformning og
på bakgrunn av at ikke alle koter er fastsatt i plankartet, er det foreslått å vedta
Side 12 av 50
Sak 23/15
Illustrasjonsplanen datert 18.11.2014, vedlegg 4, sammen med plankart og
reguleringsbestemmelser. Dette er i tråd med rådmannens vurdering til 1. gangs
behandling, men ble ikke framsatt tydelig i forslag til vedtak.
Planbestemmelsene datert 04.03.2015, er oppdatert i tråd med vedtak i
formannskapet den 04.12.2014.
Bidrag til infrastrukturtiltak, rekkefølgebestemmesle:
I forrige rullering av kommuneplanens arealdel ble det fremmet ønske om å
styrke gangforbindelse i begge retninger, fra Nærsnes til Torvbråten og
idrettsanlegget der, og fra Torvbråten og til fjorden og bademuligheter. På
bakgrunn av dette ble det vedtatt i 1. gangsbehandlingen en
rekkefølgebestemmelse vedrørende opparbeidelse eller sikring av turvei mellom
planområdet og Torvbråten skole. For å sikre at denne bestemmelsen blir
entydig og klar er det nå gjort presiseringer i bestemmelsene. Presiseringen er
illustrert i vedlegg 3 datert 04.03.2015 og foreslås vedtatt sammen med
plankartet og reviderte reguleringsbestemmelser datert 04.03.2015.
Det legges opp at det inngås utbyggingsavtale mellom kommune og
forslagsstiller der fordeling av kostnader mv i forhold til gjennomføring.
Konklusjon:
Rådmannen har vurdert at planforslaget i tilstrekkelig grad ivaretar de rammer
og føringer som er nødvendig for en detaljregulering. Det er ikke mottatt
merknader som medfører at det er nødvendig å gjøre endringer i planforslaget
etter offentlig ettersyn. I tråd med merknader fra fylkesmannen oppfordrer
rådmannen til at det velges miljøvennlige løsninger ifht oppvarming av boligene
og vedrørende byggematerialer. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas
med de presiseringer som foreslås.
2. Kort beskrivelse av planforslaget
Forslagsstiller BoKlokt AS har på vegne av AS Hamang Papirfabrikk fremmet
forslag til detaljregulering av Nærsnes Syd 2 (felt B1-B2).
Hensikten er å tilrettelegge for konsentrert bebyggelse i form av rekkehus eller
leilighetsbygg i to plan med tillhørende anlegg. Planforslaget skal vektlegge
bokvalitet og barnas oppvekstvilkår.
Det tilrettelegges for inntil 49 boenheter, med en utnyttelse på 30% og 40%.
Underliggende flateregulering åpnet for 40 boenheter. Det er økt med 9 enheter i
planen som nå behandles. Planforslaget legger opp til at boligene skal tilpasses
terrenget.
Planforslaget legger til rette for felles parkeringsanlegg, samt lekeplasser sentralt
plassert i planområdet.
Side 13 av 50
Sak 23/15
For ytterligere beskrivelse av planforslaget vises det til planbeskrivelsen vedlegg
5.
3. Innkomne merknader etter offentlig ettersyn:
1. Statens vegvesen, 29.01.2015.
”Vi forutsetter at Fo2 med nødvendige tiltak for gangveg og frisikt i kryss med
Fv. Er ferdig opparbeidet i samsvar med vedtatt Reguleringsplan for Nærsnes
Syd II”. ”Vi viser til overnevnte forhold som vi ber kommunen ta hensyn til, men
har ikke innsigelser mot planforslaget”.
Røyken kommune, rådmannens vurdering;
Planforslaget er utarbeidet som detaljert reguleringsplan i tråd med ny lov om
planlegging og byggesaksbehandling (LOV 2008-06-27 nr. 71) om at
bebyggelsesplan er utgått som planbegrep. På bakgrunn av dette er felt B1- B2
utarbeidet som en detaljert reguleringsplan. Planforslaget genererer ikke mer
trafikk enn hva som er påregnelig i forhold til gjeldende plan. Antall enheter er
satt til kun 9 boenheter mer enn i gjeldende plan for området B1- B2.
2. Fylkesmannen i Buskerud, 09.02.2015.
”Vi minner derfor kommunen på at det gjennom reguleringsbestemmelsene kan
settes krav til at området skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme,
jfr. PBL § 12-7 nr. 8”
”I forslag til bestemmelser er det krav til oppfølging av disse eiendommene og at
støygrensene overholdes. Vi har ingen spesielle merknader til denne løsningen”.
”Vi mener derfor det er positivt at det er tatt inn bestemmelse om at arten skal
bekjempes og at graving, transport og mottak av masser skal sikres at
svartelistede arter ikke skal spres.”
”Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser anses med dette å være
tilstrekkelig ivaretatt.”
”Kommunen må ellers se til at ny bebyggelse i tilstrekkelig grad ivaretar
hensynet til estetikk og landskapsforhold.”
”Etter Fylkesmannens vurdering vil denne saken ikke ha negative konsekvenser
for nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknyttet våre ansvarsområder.”
Røyken kommune, rådmannens vurdering;
Kommentarer tas til etterretning.
3. Buskerud Fylkeskommune, 09.02.2015.
”Vi mener at hensynet til kulturminneverdiene knyttet til automatisk fredete
kulturminner er tilstrekkelig ivaretatt i planen, og har følgelig ingen merknader til
planforslaget”.
Røyken kommune, rådmannens vurdering;
Kommentarer tas til etterretning.
Side 14 av 50
Sak 23/15
4. Energi 1 Follo – Røyken AS, 15.01.2015.
”Alle nye, elektriske forsyningsanlegg skal bygges ihht Energi 1 Follo-Røyken AS
sine spesifikasjoner. Energi 1 Follo- Røyken AS bestemmer plassering/sted for
utbyggers tilknytningspunkt for stømforsyningen”. ”Vi ber om at arealer,
forutsetninger for bygging av stømforsyningsanlegg og annleggsbidrag, samt
nødvendige rettigheter for fremføring strømforsynsingsanlegg, stadfestes
sammen med reguleringsplanen”.
Røyken kommune, rådmannens vurdering;
Merknad er oversendt til utbygger. Forutsetninger for bygging av
strømforsyningsanlegg og anleggsbidrag, nødvendige rettigheter for fremføring
av stømforsyningsanlegg, anses som privatrettslig og kan ikke stadfestes i denne
reguleringsplanen.
4. Rådmannens anbefaling:
Rådmannen anser at planen i tilstrekkelig grad ivaretar de rammer og føringer
som er nødvendig for en detaljert reguleringsplan. Det er ikke mottatt
merknader til planforslaget som medfører at det er behov for å endre på
forslaget etter offentlig ettersyn. Rådmannen har likevel valgt å gjøre
presiseringer i bestemmelsene som berører opparbeidelse av turvei (§§ 5 og 6)
for å sikre at disse er entydige og klare. Av denne grunn foreslår rådmannen
også at det vedtas et dokument som mer detaljert viser dette, vedlegg nr. 3 i
saken. Det foreslås at dette vedtas sammen med kart og bestemmelser og
gjøres juridisk gjeldende.
Det tilrettelegges for at det inngås utbyggingsavtale som bla. skal avklare
fordeling av kostnader ved gjennomføring av tiltak knyttet til turveien.
Som fylkesmannen påpeker er det i planforslaget ikke lagt føringer for
miljøvennlige løsninger utover det som stilles som krav i plan- og bygningsloven.
Planen åpner for muligheten til å velge alternative løsninger, men det er ikke stilt
krav om at området skal tilrettelegge for forsyning av vannbåren varme.
Rådmannen ser at det foreligger mulighet for å stille slike krav som også er i tråd
med kommuneplanens krav. Slikt krav var ikke stilt ved 1. gangs behandling og
rådmannen anser det som problematisk å stille krav utover det som framgår av
plan- og bygningsloven nå ved vedtak av planforslaget.
Side 15 av 50
583897
583950
584000
584050
584100
584150
584200
584250
584300
584350
en
ei
llv
ta
ys
6624935
584400 584418
43/ 375
6624935
43/ 377
43/ 517
6624900
6624900
43/ 641
43/ 518
43/ 519
43/ 524
43/ 377
43/ 520
6624850
6624850
43/ 523
43/ 522
43/ 380
43/ 574
SV
SV G4
G3
H1
90
_
c+
50
.00
f
71-S1GT
m²1
H190
_
R8
6624750
43/ 576
43/ 467
BLK2
249 m²
TEGNFORKLARING
4
4 BKS3
3
2502 m²
%-BYA=40%
43/ 635
PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL
4
43/ 594
43/ 592
43/ 593
43/ 579
4
c+55.00
43/ 578
R3
Grense for sikringsoner
43/ 581
f_R1
c+ 28 m²
58
00
8 6 .SVG7
R
LINJESYMBOLER Juridiske linjer
Nr. 2 – SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK
INFRASTRUKTUR
43/ 599
43/ 580
43/ 577
43/ 602
6624650
Byggegrense
Kjøreveg
Regulert senterlinje
Gatetun
Frisiktlinje
Annen veggrunn - grøntareal
Regulert støttemur
Måle- og avstandslinje
Parkeringsplasser
R5
0
PUNKTSYMBOLER Juridiske punkt
Nr. 3 – GRØNNSTRUKTUR
Sokkabekkveien
Avkjørsel
Friområde
f-SPP5
RegulertHøyde
651 m²
SONE MED SÆRLIG ANGITTE HENSYN
43/ 605
43/ 586
43/ 585
Bevaring kulturmiljø
d
rin
sg
c+
63
.0
0
43/ 582
n
Jo
0
.0
58
c+
5
c+
Grense for angitt hensynsoner
43/ 591
43/ 634
00
9.
Grense for arealformål
Renovasjonsanlegg
Lekeplass
43/ 634
4
Plangrense
Boligbebyggelse
6624700
H190_
SVG5
6624650
STREKSYMBOLER MV.
Nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG
2
GT ²
f_S70 m
4
5
R3
43/ 387
R100
4
43/ 386
43/ 516
f-SPP4
436 m²
BLK3
43/ 575
1478
m²
8
BKS2
4169 m²
%-BYA=30%
f-SPP2
0
647
9.0m²
c+4
4
f-SP3
280 m²
KM1
KM1
0
.0
c
00
9.
4
+
4
f-GF
43/ 634
1875
m²
t
re
fa
a
k
7
3
R1
15
6624700
f_R2
28 m²
49
c+
7
H190_
6624750
56.00
c+
c+58.00
05
R1
f-SPP1
297 m²
H190_
H190_
7
.00
50
c+
BLK1
183 m²
6624800
7
k
So
BKS1
3375 m²
%-BYA=30%
43/ 379
43/ 515
4
0
7.0
43/ 521
4
c+
48
.0
0
6624800
4
c+
2
G2
V
V
K
0
G1 S48S.0
H1
SV
H140_
c+
40
_
0
R5
4
c+
R8
00
4.
SVG6
6624600
6624600
43/ 583
SIKRINGSONE
Frisikt
43/ 606
43/ 587
Basiskart levert av:
Andre sikringssoner
Ordre dato:
43/ 634
43/ 584
Målestokk 1: 1000
Ekvidistanse = 1m
43/ 607
43/ 588
43/ 590
6624550
RØYKEN KOMMUNE
6624550
43/ 589
Detaljeplan for Nærsnes Syd 2 felt B1 - B2
Med tilhørende bestemmelser
Plan, bygg og oppmålingsenheten
Ordfører Rune Kjølstad
Rev.
A
6624500
6624500
Dato:
02.12.2014
Tekst:
Sign.
Påskrift av radius og avstand. Fjernet linjer utenfor planområdet
Saksbehandling i flg. PBL §27-1:
Kunngjøring av oppstartet planarbeid:
Dato:
Sign.
Planen er utarbeidet av:
31.01.2014
1. gangs behandling i formannskapet:
Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet:
2. gangs behandling i formannskapet:
Prosjektnr.:
Prosj. leder:
Tegn. av:
Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet:
3. gangs behandling i formannskapet:
Dato:
Godkjent i kommunestyret:
01.02.13
Saksnr.
6624449
6624449
583897
583950
584000
584050
584100
584150
584200
584250
584300
584350
584400 584418
13/3687
Arkiv
Planid
0627-20130303
Tegn. nr.:
Kom. saksbeh.:
Rev.
Saksnr: 13/3687
Journalpost:
Plan datert: 25.11.2014
Revidert: 04.03.2015
BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR NÆRSNES SYD 2, FELT B1
- B2, gbnr 43 /575, -576, samt deler av -634,”
PLANID 20130303
Planbestemmelser er utfyllende i forhold til kommuneplanens bestemmelser,
reguleringsplan for Nærsnes Syd 2, plan- og bygningsloven og andre gjeldende
lovverk, retningslinjer mv som forvaltes av andre myndigheter. Rettsvirkninger
av reguleringsplan følger av pbl § 12-4.
§ 1 Hensikt
§ 1.1 Planen skal legge til rette for oppføring av boligbebyggelse med tilhørende
anlegg. Det skal legges særlig vekt på bokvalitet og barns oppvekstvillkår.
§ 2 Arealformål og hensynssoner
§ 2.1 Bebyggelse og anlegg
– boligbebyggelse BKS1-BKS3
- Renovasjonsanlegg R1, R2
- Lekeplass BLK1-BLK3
§ 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
- Kjøreveg SKV
- Gatetun f_SGT1, f_SGT2
- Annen veggrunn - grøntareal SVG1-SVG7
- Parkering f_SPP1-f_SPP5
§ 2.3 Grønnstruktur
- Friområde F_GF
§ 2.4 Sikrings-, støy- og faresoner
- Båndlegging etter lov om kulturminner H730 KM1
- Frisiktsone H140
Overvannsanlegg H190
REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR FOR TILTAK (PBL. § 12-7 NR. 10)
§ 3 Før rammetillatelse gis
§ 3.1 Før rammetillatelse for samferdsels- og teknisk infrastrukturanlegg gis
- Skal godkjent plan for fartsreduserende tiltak foreligge.
- Skal plan for tekniske anlegg for hele planområdet foreligge.
- Skal belysningsplan for alle samferdselsanlegg foreligge.
- Skal støyrapport som omfatter Sokkabekkveien 6 og 8 foreligge, som
også anbefaler støytiltak dersom trafikkøkningen fra plantiltaket fører til at
offentlige støykrav overskrides.
§ 3.2 Før rammetillatelse for bebyggelse gis
- Skal rammetillatelse for samferdsels- og infrastrukturanlegg foreligge.
-Skal geoteknisk prosjektering av fagkyndig med ansvarsrett være
gjennomført, inkludert prosjektering av sikringstiltak mot ras, steinsprang
1
og skred.
- Skal utomhusplan foreligge.
§ 4 Før igangsettingstillatelse gis
§ 4.1 Før igangsettingstillatelse for samferdsels- og teknisk infrastrukturanlegg
gis
- Skal beskyttelsestiltak rundt kulturminne være etablert.
- Skal godkjent miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466 foreligge.
- Skal trafikksikkerhetsplan for anleggsfasen foreligge.
§ 4.2 Før igangsettingstillatelse for bebyggelse gis
- Skal igangsettingstillatelse for samferdsels- og infrastrukturanlegg
foreligge.
- Skal godkjent fagkyndig plan for overvannshåndtering foreligge.
- Skal prosjektering av overvannshåndtering være gjennomført.
§ 5 Før brukstillatelse/ ferdigattest gis
§ 5.1 Før brukstillatelse/ferdigattest for bebyggelse gis
- Skal all teknisk infrastruktur og samferdselsanlegg være etablert.
- Skal alle sikringstiltak og støyreduserende tiltak være gjennomført.
- Skal overvannshåndtering være gjennomført.
- Skal lekeplass BLK3, utearealer og parkering være ferdig opparbeidet i
tråd med godkjent utomhusplan.
- Skal turveien beliggende mellom planområdet og Torvbråten skole (jf.
vedlegg 3) være opparbeidet i samsvar med beskrivelsen i § 6.6.
Alternativt skal opparbeidelsen være sikret.
§ 5.2 Før brukstillatelse/ferdigattest for BKS1 og BKS2 gis
- Skal vei SKV være ferdig opparbeidet.
- Skal gatetun f_SGT1 være ferdig opparbeidet og fartsreduserende tiltak
være etablert i tråd med godkjent plan.
- Skal sykkelparkering og parkeringsplass innenfor det enkelte felt være
ferdig opparbeidet i tråd med godkjent utomhusplan.
- Skal renovasjonsanlegg f_R2 være ferdig opparbeidet.
- Skal lekeplass innenfor det enkelte felt være ferdig opparbeidet i tråd
med godkjent utomhusplan.
§ 5.3 Før brukstillatelse/ferdigattest for BKS3 gis
- Skal sykkelparkering samt parkering f_SPP5 være opparbeidet.
- Skal renovasjonsanlegg f_R1 være opparbeidet.
FELLESBESTEMMELSER
§ 6 Fellesbestemmelser for hele planområdet
§ 6.1 Grenseverdier i retningslinjer T – 1442/2012 (retningslinjer for behandling
av støy i arealplanleggingen) skal legges til grunn både i anleggs- og
driftsfasen.
§ 6.2 Arter som står på Norsk svarteliste 2012 skal bekjempes innenfor
planområde. Ved graving, transport og mottak av masser må det sikres at
svartelistede arter ikke spres.
2
§ 6.3 Bekker tillates ikke lukket. Dersom vei krysser bekk skal dette løses ved
kulvert.
§ 6.4 Terrenget skal planeres i henhold til nye koter på plankart, med tillatte
avvik på 1,0 meter.
§ 6.5 Miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466 som viser miljøstyring skal
utarbeides. Slik plan skal også omfatte trafikksikkerhetsplan og miljøplan
for anleggsfasen.
§ 6.6 Turveien beliggende mellom planområdet og Torvbråten skole (jf. vedlegg
3) skal opparbeides. Opparbeidelsen skal skje ved å oppgradere
standarden i form av grusing (i en bredde på min. 2,5 m) av
Baardsrudveien fram til Baardsrudvannet (ca. 1 km), planere, legge duk
og gruse (i en bredde på min. 2,5 m) en strekning på ca. 600 m mellom
Baardsrudvannet og lysløypetraséen, samt lyssette strekningen på ca. 1,6
km med stolper for hver 35 m. Noe grusing av lysløypetraséen fram til
Torvbråten skole kan også påregnes
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL. § 12-5 NR. 1)
§ 7 Fellesbestemmelse for boligbebyggelse felt BKS1 – BKS3
§ 7.1 Det tillates oppført konsentrert småhusbebyggelse.
§ 7.2 Leilighetsstørreser, fordeling:
Inntil 25% av bebyggelsen kan være fra 60-80m2.
Inntil 50%av bebyggelsen kan være fra 80m2 til 100m2
Minimum 25% av bebyggelsen skal være over 100m2
§ 7.3 Sammen med søknad om tillatelse skal det legges ved utomhusplan i
målestokk 1:200. Planen skal vise følgende:
 Bebyggelsens plassering i plan og høyde.
 Bebyggelsens plassering i terreng (kotehøyde) målsatt ved
inngangspartiet.
 Trafikkforhold som felles atkomstvei, internt kjøremønster, snuplasser og
parkeringsløsning for bil, sykkel og gående.
 Terrengforhold med eksisterende koter, prosjekterte koter, nødvendige
punkthøyder og terrengplaneringer.
 Plassering av terrengforstøtning, gjerder og terrengtrapper samt evt.
avskjerminger.
 Eksisterende vegetasjon og markdekke som skal ivaretas.
 Opparbeidelse av uteområdene. Det skal vedlegges planteliste for
fellesområdene.
 Tekniske installasjoner, belysning for vei, gatetun og parkering.
 Utforming av lekeplass med lekeutstyr, sittemuligheter og beplantning.
 Biloppstillingsplasser på terreng.
 Sykkelparkering.
 Plassering av og type oppsamlingsutstyr for avfall i henhold til
renovasjonsforskriftene og helseforskriftene.
 Snølagring.
 Prinsipp for overvannshåndteringen, plassering av fordrøyningsbasseng
mv.
 Sikring av kulturminne.
§ 7.4 Bebyggelse skal innenfor hvert felt innbyrdes tilpasses med hensyn til
arkitektonisk uttrykk og materialbruk. Bebyggelsen skal plasseres og
tilpasses terreng slik at unødig terrenginngrep unngås. Bebyggelse, anlegg
3
§
§
§
§
§
§
§
§
§
og utearealer skal gis en estetisk utforming slik at hensynet til god
fjernvirkning ivaretas.
Hovedmateriale på fasaden skal være trekledning. Innslag av mindre felter
med murpuss tillates. Synlig sokkeletasje tillates med trekledning eller
tradisjonell murpuss. Bygningene skal fargesettes med jordfarger.
7.5 Bygninger plasseres ihht regulert kotehøyde med tillatt avvik på +/- 1m.
Bebyggelse, terreng og utearealer skal plasseres og utformes etter
prinsippene som vist på illustrasjonsplanen datert 18.11.2014.
7.6 Maks tillat takvinkel er 40 grader.
7.7 Det tillates ikke kvist eller takoppløft på bebyggelsen.
7.8 Utvendig bod i tilknytning til boligene kan oppføres med tilsvarende
takløsning som hovedbygning eller med flatt tak, maks gesims 2,8m målt
fra gjennomsnittlig planert terreng.
7.9 Det skal avsettes minimum 100 kvm egnet uteareal (MUA) for hver
boenhet. Fellesarealer som lekeplass og gatetun skal ikke medregnes i
MUA.
7.10 Det tillates oppført forstøtningsmur/skjæring på inntil 5 m ved
opparbeidelse av felles parkeringsplass. Mur skal utføres enten som
fjellskjæring, stein eller tildekkes helt med planter. Det skal foreligge en
estetisk redegjørelse med materialvalg, utforming /avtrappinger.
7.11 Fyllinger og skjæringer skal tilsåes eller beplantes.
7.12 Det skal tilrettelegges for senere etablering av biogasspeis og solfanger på
tak.
7.13 Automatisk fredete kulturminner
Dersom det under anleggsarbeid skulle fremkomme automatisk
fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i
fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminnelovens § 8.2.
§ 8 Boligbebyggelse, felt BKS1 og BKS2
§ 8.1 Bebyggelsen kan oppføres over 2 plan som rekkehus eller leilighetsbygg.
§ 8.2 Bebyggelsen skal oppføres med saltak. Mindre volumer (utvendig bod mv)
kan oppføres med flatt tak.
§ 8.3 Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 30%.
§ 8.4 Maks tillat mønehøyde er 8,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng.
§ 9 Boligbebyggelse, BKS3
§ 9.1 Bebyggelsen kan oppføres 3 plan som rekkehus eller leilighetsbygg/
lavblokk.
§ 9.2 Bebyggelsen skal oppføres med saltak eller flatt tak.
§ 9.3 Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 40%.
§ 9.4 Maks tillat mønehøyde er 9,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng.
§ 9.5 Det tillates oppført forstøtningsmurer med inntil 4 meters høyde som
angitt på reguleringsplan. Mur skal utføres enten som fjellskjæring, stein
eller tildekkes helt med planter.
§ 10 Lekeplass, BLK1, BLK2, BLK3
§ 10.1 Alle lekeplassene skal være tilgjengelige for barn med nedsatt
funksjonsevne, utstyres med gode sittemuligheter, opparbeides med egnet
beplantning og tilstrekkelig belysning ihht kriminalitetsforebyggende tiltak.
Hver lekeplass skal dekke alle følgende funksjoner: Klatrelek, ballanselek,
rollelek, huske og terrengformer.
§ 10.2 BLK1 tilhører felt BKS1.
4
§ 10.3 BLK2 tilhører felt BKS2.
§ 10.4 BLK1 og BLK2
- Skal utformes som småbarnslekeplasser og felles tun.
- Skal inneholde lekeutstyr/ elementer som er utfordrende for de yngste
barna.
§ 10.5 Lekeplass BLK3
- Er felles for hele planområdet.
- Skal utformes som nærlekepass.
- Skal inneholde lekeutstyr som er utfordrende for både de yngste og de
eldste barna. Terreng skal bevares som en del av lekearealet.
§ 11 Renovasjonsanlegg R1, R2
Renovasjonsløsninger skal avklares med renovasjonsselskapet med
ansvar for renovasjon knyttet til planområdet.
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 2)
§ 12 Kjørevei
SVG-1skal være adkomst til hele planområdet samt til offentlig areal
(barnehage)regulert i reguleringsplan for Nærsnes Syd 2, vedtatt 17.06.2010
(plan-ID 191).
§ 13 Gatetun f_SGT1, f_SGT2
§ 13.1 Gatetun f_SGT1 og f_SGT2 skal være atkomstvei til boligene.
§ 13.2 Gatetun f_SGT1 og f_SGT2 skal ha skiltet fartsgrense på 15 km/t. Det
skal etableres fartsdempende tiltak med maksimalt 50 meters avstand og
utformes med vekt på fotgjengernes premisser. Det skal lages detaljert
plan for utforming av gatetun med fartsreduserende tiltak.
§ 13.3 Gatetun f_SGT1skal ha min. asfaltert bredde på 3,5m.
§ 13.4 Gatetun f_SGT2 skal ha min. asfaltert bredde på 4m.
§ 13.5 Overgang mellom kjørevei og gatetun markers med kantstein eller felt
med for eksempel gatestein.
§ 13.6 Større biler, som renovasjonsbiler, brannbiler eller flyttebiler, skal ha
mulighet til gjennomkjøring.
§ 14 OvervannsanleggH190
Prosjektert løsning skal vise overvannshåndtering og løsninger for hele
planområdet. Vannmengde som føres over til tilstøtende tomter skal ikke
være større enn hva de ville vært uten at byggetiltaket ble gjennomført.
§ 15 Parkering, f_SPP1 - f_SPP5
§ 15.1 Felt f_SPP1 og f_SPP3 skal være felles for felt BKS1.
§ 15.2 Felt f_SPP2 Og f_SPP4 skal være felles for felt BKS2.
§ 15.3 Felt f_SPP5 skal være felles for BKS3.
§ 15.4 Carporter i fellesanlegg skal oppføres med flatt tak. Maks gesimshøyde for
carport og garasje er 2.8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng.
§ 15.5 Det skal etableres min 2 parkeringsplasser per boenhet.
Av disse skal 1 parkeringsplass være i garasje eller carport og tinglyses
den enkelte bolig.
Parkeringsplasser utover dette skal løses i fellesanlegg. I fellesanleggene
5
skal minimum 0,2 plasser pr enhet være gjesteparkeringsplass.
Min 1 plass per felt skal reserveres forflyttningshemmede.
§ 15.6 Det skal avsettes min. to sykkelparkeringsplasser på terreng pr bolig.
§ 15.7 Det tillates oppført sportsbod med BRA 5 m2 i tilknytning til hver carport.
Bod i tilknytning til carport kan oppføres utenfor byggegrense, inntil 2 m
fra regulert vei.
Maks gesimshøyde 2,8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng.
GRØNNSTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 3)
§ 16 Friområde, f-GF (pbl § 12-7 nr.1, 2, 9 og 14)
Jfr § 12 Grønnstruktur – felles friområder FF1 – FF3 i reguleringsplan for
Nærsnes Syd 2, vedtatt 17.06.2010 (plan-ID 191).
HENSYNSSONER (PBL. § 11-8)
§ 17 Båndlegging etter lov om kulturminner (H730), KM1 (pbl. § 12-7nr 6
Innenfor hensynssonen tillates ingen form for fysiske inngrep eller andre
tiltak som kan skade, tildekke eller skjemme kulturminnene.
§ 18 Frisiktsone H140
Frisiktsonene utarbeides i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende
veinorm.
6
Forslag til detaljreguleringsplan for gnr 43 bnr 575, 576, samt deler av
634, ”Detaljregulering Nærsnes syd 2, felt B1 og B2”
Forslagsstiller:
Bo Klokt AS
Oppdragsgiver:
AS Hamang Papirfabrikk
Fakturamottaker:
AS Hamang Papirfabrikk
1
Innholdsfortegnelse
1
SAKSOPPLYSNINGER
3
1.1
Bakgrunn for saken
3
1.2
Planstatus og rammer
3
1.3
Beskrivelse av planområdet
4
1.4
Beskrivelse av planforslaget
6
1.4.1
Beskrivelse av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget med
illustrasjoner, perspektiver m.m.
6
1.4.2
Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv)
9
1.4.3
Atkomst og trafikkløsninger
10
1.4.4
Bebyggelse (typer, høyder, antall enheter, utnyttelsesgrad, parkering mv) 12
1.4.5
Grønnstruktur og uteoppholdsarealer
15
1.4.6
Vernehensyn (kulturminner, biologisk mangfold, landskap)
16
1.4.7
Estetikk og terrengtilpasning
16
1.4.8
Universell utforming / tilgjengelighet for alle
17
2
ANALYSER OG UTREDNINGER
17
3
KONSEKVENSER
18
3.1
Konsekvensutredning
18
3.2
Risiko- og sårbarhetsanalyse
18
4
MEDVIRKNING
4.1
Kunngjøring og varsler
4.2
Forhåndsuttalelser
4.2.1
4.2.2
4.2.3
5
Liste over innkomne forhåndsuttalelser
Resymé av innkomne forhåndsuttalelser
Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene
DOKUMENTASJONSKRAV
18
18
18
19
20
21
2
1
Saksopplysninger
1.1
Bakgrunn for saken
Planområdet er regulert i henhold til reguleringsplan for Nærsnes Syd 2. I
nevnte regulerings § 3 kreves det detaljregulering før videre utvikling av
området.
Planutkastet har til hensikt å legge til rette for utbygging av boliger i
henhold til formål i gjeldende regulerings- og kommuneplan.
Det er likevel lagt opp til en annen type boligbebyggelse og noen flere
enheter enn gjeldende regulerings- og kommuneplan legger opp til.
Våre undersøkelser viser at markedet ønsker mindre boenheter i
området. Området preges per i dag av eneboligbebyggelse.
Dagens familiestrukturer gir behov for variasjon av
enhetsstørrelser for boliger innenfor samme område. Mindre
enheter kan gi muligheter for at foreldre som ikke tilhører samme
husstand likevel kan bosette seg i nærheten av hverandre innenfor
barnas skolekrets osv. Mindre enheter er og attraktivt for eldre. I
tillegg vil boligtypen kunne hjelpe unge i etableringsfasen å komme
inn på et presset boligmarked.
1.2
Planstatus og rammer
1. Nasjonale og regionale rammer og føringer
RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.
Planforslaget vektlegger å ivareta gode lekeområder som passer de
forskjellige aldersgruppene. Det er i planforslaget satt av arealer til både
småbarnslekeplass og lekeplass for større barn. Lokalisering av
lekeplassene gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.
Det er også vektlagt å ivareta tilgangen til de tilliggende
utmarksområdene. Dette gir muligheter til ulike typer lek til ulike årstider.
Videre er det foreslått et gatetun som vil bidra til trygge
uteoppholdsarealer og gode muligheter for sykkel med mer.
RPR for samordnet areal og transportplanlegging.
Det er i gjeldende reguleringsplan lagt opp til god fremkommelighet ved
hjelp av gang- og sykkelveg. Ved dette planforslaget viderefører man
denne tanken ved å regulere inn et gatetun innenfor selve planområdet.
Dette vil i tillegg til å sikre den interne trafikkhåndteringen på en trygg
måte, også bidra til at gående og syklende har tilrettelagte forhold.
Planområdet ligger ikke i nærheten av infrastrukturknutepunkter i Røyken
kommune. Det legges derfor opp til at det skal være parkeringsplasser for
bil for hver enhet. Det er foreslått en parkeringsnorm på 1,8 plasser pr.
boenhet. Dette er noe mindre enn det kommuneplanens legger opp til for
området. Man har valgt denne løsningen da enhetene som reguleres inn er
mindre enn det som er intensjonen ved høyere parkeringsbehov. Det er
videre et miljøaspekt å redusere krav til antall parkeringsplasser på disse
mindre enhetene.
RPR for universell utforming.
3
50% av boligene skal oppfylle tilgjengelighetskravene i TEK.
Hensiktsmessige deler av uteområder utformes universelt. Det skal være
mulighet for barn med nedsatt funksjonsevne å benytte seg av deler av
lekeplassutstyret.
2. Kommuneplan
Tiltaket er i all hovedsak i tråd med gjeldende kommuneplan. Området er
avsatt til boligbebyggelse. Det er likevel foreslått å regulere inn en annen
type boligbebyggelse enn det som er lagt opp til i kommuneplanens
arealdel.
3. Kommunedelplan
Det foreligger ingen kommunedelplan for området.
4. Reguleringsplan
Området er omfattes av reguleringsplan ”Nærsnes Syd 2”. Formålene i
gjeldende regulering er ”Samferdselsanlegg – privat kjøreveg”,
”Friluftsformål”, ”Hensynssone – bevaring kulturmiljø”. Planforslaget
ivaretar og viderefører gjeldende reguleringsformål.
5. Skolekapasitet
Planområdet ligger innenfor oppvekstsenter Slemmestad Nærsnes.
Planområdet blir tilhørende skolekretsen til Nærsnes skole (barneskole) og
Slemmestad ungdomsskole. Det er per i dag god skolekapasitet ved både
barneskolen og ungdomsskolen. Utbyggingstakt tilpasses den til enhver tid
aktuelle skolekapasitet og ivaretas gjennom utbyggingsavtale med Røyken
kommune.
1.3
Beskrivelse av planområdet
1. Eierforhold
Planområdet eies i sin helhet av AS Hamang Papirfabrikk.
2. Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service,
off. kommunikasjon)
Deler av de tilstøtende arealene er regulert og omfattes av samme
områderegulering som planområdet. Inntil planområdet på sidene nordøst, sør-øst og øst er det regulert til LNFR-friluftformål. Inntil planområdet
på sidene vest og sør-vest har området LNFR-formål i kommuneplanens
arealdel. Dette området omfattes av kommuneplanens §10.2 ”Sone med
særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap,
bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse”.
Området har benevnelsen H560_12 og har ingen skravering i
kommuneplanen som indikerer særlig angitt hensynssone.
3. Eksisterende bebyggelse
Selve planområdet består per i dag av nedhugget skog. Det er ingen
eksisterende bebyggelse innenfor selve planområdet.
4. Kulturminner
Det er gjort funn av kulturminner innenfor planområdet. Funnet har
opprinnelse fra steinalderen og er regulert inn i gjeldende
4
områderegulering.
5. Naturmangfold
Skog på eiendommen er hugget ned. Det er i forbindelse med gjeldende
regulering gjort en naturtypekartlegging. Det fremkommer av
kartleggingen at det finnes flere interessante bekker og bekkedrag som
bør hensyntas i planleggingen.
6. Andre vernehensyn
Det er ingen spesielle vernehensyn utover det som er nevnt i pkt 1.3.4 og
1.3.5.
7. Topografi, vegetasjon, solforhold
Tomten heller i hovedsak mot nord. Store deler av tomten er egnet for
småhusbebyggelse (se helningsanalyse).
Det er lite eksisterende vegetasjon igjen på tomta. Men noe av
markdekket og enkelte trær er bevart på kollen i vest.
5
Illustrasjonsplanen viser at de bratte områdene (rødt i helningsanalysen)
bevares i stor grad. Det samme gjelder for vegetasjonen i disse områdene.
8. Grunnforhold
Tomta består av fjell.
9. Trafikkforhold
Det er foretatt en trafikkanalyse i forbindelse med gjeldende regulering.
10.
1.4
1.4.1
Forhold knyttet til fare og sikkerhet
Det er ingen spesielle forhold knytte til fare eller sikkerhet i området.
Beskrivelse av planforslaget
Beskrivelse av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget
med illustrasjoner, perspektiver m.m.
Gjeldende regulering gir anledning til å bygge 40 boliger innenfor
planavgrensningen. I planforslaget legges det opp til å kunne bygge
omkring 50 boenheter uten å endre gjeldende BYA og byggegrenser.
Planforslaget viser boligbebyggelse med 50 boenheter fordelt på 10
rekkehus og 2 mindre leilighetsblokker på Sokkafaret i Nærsnes.
Øvrige kvaliteter ved boligene og uteområdene ivaretas. Det er
forslagsstillers intensjon at BYA skal være førende for bebyggelsen, og ikke
et låst antall boenheter. Dette er i tråd med byggesaksavdelingens
signaler. På denne måten kan man redusere/øke antall boenheter etter
hva markedet og/eller tekniske løsninger krever.
Tomten ligger sør for Sokkabekkveien og har skog mot vest og sør, mens
6
det i nord og øst grenser mot eksisterende småhusbebyggelse. Tomten har
en relativt variert topografi, med en helning fra sørlig grense på ca.+ 64
ned mot nordlig grense på ca.+ 40. Det er kort vei til Nærsnes skole, ca.
500 meter. Det er ikke mye bevaringsverdig vegetasjon på tomten, selve
planområdet består i dag for det meste av nedhugget skog. Boligene får
gode sol- og lysforhold.
Skisseoppdrag - boligkvaliteter
Det har vært et ønske fra forslagsstiller å utvikle idéer og vurdere ulike
alternativer tidlig i utviklingsprosessen. Planstudiene skal synliggjøre
områdets muligheter gjennom illustrasjoner av bebyggelsesplan,
utomhusplan, leilighetsplaner, parkeringsdekning med atkomst for
området, solstudier og 3D modell.
Følgende moment har vært viktige i denne prosessen:
- bygningsstruktur og bygningstyper; der bygg og landskap spiller sammen
og understreker områdets kvaliteter
- gode utsikts-, orienterings-, sol- og lysforhold
- gode og store uteoppholdsarealer på bakken
- atkomst og parkering
I løpet av prosessen ble det også avholdt et møte med Plan- og
Bygningsetaten for å avklare løsningsforslaget. Plangrepet er valgt fordi
bebyggelsesstrukturen integrerer byggeområdet i et bratt terreng, og
skaper en rolig og helhetlig bebyggelsesplan som gir gode sol- og
lysforhold. Strukturen gir mulighet for store og varierte
uteoppholdsarealer.
Bebyggelsen er plassert slik at den i størst mulig grad tilpasses
eksisterende terreng, og at unødvendige terrenginngrep unngås.
Fyllinger/skjæringer tilsås og/eller beplantes
7
Illustrasjonsplan
8
1.4.2
Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv)
9
1.4.3
Atkomst og trafikkløsninger
10
I henhold til kommunens vegnorm skal det reguleres inn veg med
benevnelse B2. Dette gjør at kommunen kan overta vegen. Planforslaget
legger imidlertid opp til å regulere inn veg med benevnelsen B1 og beholde
vegen i et fremtidig sameie. Grunnen til dette er at forslagsstiller vurderer
det som mere hensiktsmessig å bygge et gatetun. I gatetun oppnås økt
sikkerhet ved å redusere farten til biltrafikken sterkt. Formålet med
gatetun er å gi beboerne et sikkert og attraktivt utemiljø, uten at
tilgjengeligheten til boligen blir for mye redusert. Gatetun er et tiltak som
fortrinnsvis er ment å fremme opphold og lek på steder hvor trafikk med
kjøretøyer har begrenset omfang. Gatetun er blanding av trafikk på
fotgjengernes premisser. Gatetunet utstyres med beplantning, bord og
benker, alt etter behov. Kjørebanen skal ikke være rettlinjet, og skal ikke
markeres med kantstein eller annet som gir høydeforskjell mellom
kjørebane og øvrige arealer. Gatetunet skal ikke ha gjennom-gangstrafikk.
Inn- og utkjøring av gatetunet skal skje over kantstein eller annen
markering i belegg
Behovet for interne gangveier mellom boligene og gang- og sykkelveg
bortfaller. Gatetunet vil besørge alle nevnte funksjoner og sørge for
forutsigbar og sikker trafikkhåndtering for området. Det er forslagsstillers
vurdering at ved å holde farten på internveien lav vil man få en sikrere
situasjon enn ved oppføring av gang- og sykkelveg.
Det reguleres kjøreveg frem til innkjøring for tomt med formål ”offentlig
område”. Nevnte tomt omfattes ikke av planforslaget, men man ønsker å
sikre evt fremtidig adkomst for denne eiendommen. Planforslaget legger
derfor opp til kjøreveg inn til og med mulig avkjørsel til barnehagetomt.
Videre inn i området er det lagt opp til gatetun. Dersom det en gang i
fremtiden skulle etableres barnehage er arealer til utvidelse sikret som
annet vegareal. Bredden på annet vegareal i dette området er ca. 3,5
meter. Dette skulle gi tilstrekkelig areal for å utvide veien fra 3,5 til 5,0.
Forslagsstiller mener det er best å sikre arealet på denne måten. Dette gir
mer fleksibilitet i forhold til detaljplanlegging av en eventuell barnehage.
11
Når det gjelder adkomst til øvre rekke er denne planlagt noe brattere enn
det som i utgangspunktet er normen. Vi har valgt å utelate disse boligene
fra tilgjengelighetskravet da det gir muligheter for å begrense inngrep i
terreng. Ved å bygge en noe brattere bakke oppnår man vesentlig mindre
terrenginngrep. Dette gjelder særlig for parkeringsplass som skal betjene
felt B3.
Veisystemet er lagt mest mulig skånsomt i terrenget for å redusere
støttemurer og skråningsutslag til et minimum.
1.4.4
Bebyggelse (typer, høyder, antall enheter, utnyttelsesgrad,
parkering mv)
Boligprosjektet legger opp til 50 boliger av stor variasjon. Samlet BYA på
B1 og B2 er 25%, og 40% på felt B3. Boligenes størrelser spenner fra
mindre leiligheter på 67 m² til rekkehus på 96 m² og 120 m². Boligene vil
bestå av 2-etasjes rekkehus med maks. gesimshøyde på 7 meter, og
rekkehus + underetasje med maks. gesimshøyde på 11 meter.
Der hvor terrenget er brattest er boligene lagt parallelt med terrengkotene
og inntil atkomst-veiene for å bedre terrengtilpasningen. Der hvor
terrenget er flatest orienterer husene seg optimalt i forhold til solen.
Bygningsvolumene vil forskyves for å skape en mindre skala for det
enkelte hus.
12
Form, volum og bebyggelsesmønster
Boligene får en variasjon husene imellom men med en overordnet
samlende karakter. Husene får både saltak med takstein og flate tak med
takterrasser. Alle hus får liggende trekledning på fasader. Boder og
carporter er integrert i boligstrukturen der hvor denne tillater det, og på
parkeringsplassene forbeholdt de enkelte husrekker. Det er innpasset
underetasje i noen av boligene for å tilpasse bebyggelsen til eksisterende
terreng.
13
Parkering
Boligene får bilatkomst fra Sokkafaret fra nordøst. Biltrafikken ledes inn til
boligfeltet via private atkomstveier. Disse blir blindveier tilrettelagt for
blandet trafikk. Parkeringsbehov for hvert hus skal ivaretas delvis på egen
tomt og delvis på fem fellesparkeringsplasser i forbindelse med de enkelte
hus.
Parkeringen er i hovedsak løst som felles oppstillingsplasser på terreng.
Det er lagt til grunn 2 parkeringsplasser per boenhet. Ingen har lengre
gangavstand til parkering enn 90m. Det er tenkt at internveiene til
boligene er bilfrie, men at det skal være mulig å kjøre fram til boligen. Ved
noen av boligene er det lagt opp til biloppstilling på egen tomt. Det er
avsatt 4 HC plasser (4,8 x 6m).
Vann og avløpsanlegg
Det er allerede bygget hovedledningsanlegg for vann og avløp (ø150, ø200
OV og 160 SP) i vei PV1. Vegen er bygget. Det er utarbeidet en
prinsippskisse for vann- og avløpsløsning frem til planlagte boliger.
Overvannshåndtering
Overvann håndteres via åpen grøft gjennom området, samt bruk av
kulvert ved kryssing av veg. Det er i illustrasjonsplanen vist plass for evt
fordrøyningsmagasin dimensjonert for å betjene hele feltet. Et evt anlegg
vil være skjult under bakken og beplantes.
1.4.1
Energiforsyning
Kommuneplanens arealdel legger opp til at det skal nyttes vannbåren
varme. Dette fremstår ikke som en hensiktsmessig eller kostnadseffektiv
løsning for feltet. Et fjernvarmeanlegg vil ha alt for store kostnader og alt
for stort distribusjonstap. Det siste er årsaken til at det er svært vanskelig
å lage boliger med energiklasse A dersom boligen skal tilknyttet
fjernvarme.
14
Luft-vann-varmepumpe med en synlig viftemotor på utvendig vegg vil
skape støyproblemer. Luft-vann-varmepumpe vil ha svært lav
virkningsgrad dersom utetemperaturen faller under -15 grader. Det betyr
at da all oppvarmning vil skje via elektrisitet, og belastet strømnettet
maksimalt på et tidspunkt da det allerede er presset kapasitetsmessig.
Det foreslås derfor tilrettelagt for biogasspeis og solfangeranlegg på tak.
Da vil hver beboer kunne anskaffe biogasspeis med termostat. Denne vil
kunne besørge termostatstyrt og automatisk oppstartet hoved oppvarming
i boligen, i tillegg til at den har en merverdi som peis. Solfanger på kan
forvarme tappevann og bidra til vesentlig reduksjon av elforbruk til
tappevann.
1.4.2
Grønnstruktur og uteoppholdsarealer
Planområdet er omkranset av skog i sør og vest, mens det i nord og øst
grenser mot eksisterende bebyggelse. Vest i planområdet ligger et
friområde som ligger inne i gjeldende regulering med en hensynssone for
kulturminne. Denne videreføres i forslaget. Syd for friområdet ligger en
kolle som foreslås bevart og knytter seg til et lekeområde. Lekeområdet
ligger sentralt i området i tilknytning til gatemiljøet og med kobling mot
friområdet. Utover denne lekeplassen er det nærlekeplasser i tilknytning til
boligene.
Uteoppholdsarealer
Boligene har private uteoppholdsareal mot syd og vest.
Det har vært en målsetning å optimalisere uteoppholdskvalitetene i
prosjektet. Forslagstiller mener man har klart å oppnå dette med den
valgte bygningsstrukturen, der uteoppholdsarealene på bakken får mest
mulig soleksponering og utsyn. Det skapes utearealer med mulighet for
stor variasjon, godt tilpasset ulike brukere og aldersgrupper.
Krav til uteareal vil ivaretas med tilfredsstillende fellesarealer.
Beliggenheten gjør at det store deler av dagen blir direkte sollys på
uteoppholdsarealene, noe som vil gi utearealer av høy kvalitet
Det er i forslaget lagt opp til uteoppholdsareal på 100 kvm per boenhet. I
dette arealet har man ikke tatt med fellesarealer som lekearealer. Det er
heller ikke medtatt arealer med stigning brattere enn 1:8. Det er verdt å
merke at kommuneplanens arealdel omtaler fellesarealer under
”uteoppholdsareal”. Uteoppholdsarealet blir da i praksis 100 kvm per bolig
i tillegg til lekeareal, friarealer og tilliggende utmark. Dette gir meget gode
muligheter for uteopphold. Kommunens bestemmelser om stigning 1:8 må
også sies å være relativt restriktiv. Det er åpenbare områder innenfor
reguleringsplanen som i praksis vil komme til å fungere som
uteoppholdsareal, men som har brattere helning enn 1:8. Det er derfor
forslagsstillers vurdering at det er tilstrekkelig med uteoppholdsarealer på
området.
Lek
Grendelekeplass anses ivaretatt ved at det ligger skole med fotballbane og
15
annet lekeareal i nærheten.
Det settes av 1480 kvm til nærlekeplass. Kommuneplanens arealdel sier
1500 kvm på inntil 150 boliger. Planlagte må derfor å være forholdsmessig
i tråd med føringene i kommuneplanen.
Fra kommuneplanens bestemmelser: «Småbarnlekeplass skal planlegges i
områder med tett (konsentrert) bebyggelse. Størrelse skal være minimum
150m2, og ligge i tilknytning til annet grøntareal hvis mulig. Lekeplassen
skal ikke ligge lenger unna boligen enn 50 meter og betjene 1-10
boenheter.» Alle enhetene i planforslaget har en lekeplass innenfor en
avstand på 50 meter. Planforslaget legger opp til 49 enheter. I plankartet
er det regulert inn tre småbarnslekeplasser på henholdsvis 104, 105 og
183 m² i tillegg vil det være tilrettelagt for de minste barna på den store
felleslekeplassen, som ligger i direkte tilknytning til felles friområde. Den
nordvestlige delen av B1 vil også være bra egnet for frilek. Her er det blant
annet fine akemuligheter og direkte kontakt mot friområder. Store deler av
planområdet grenser til friområder samtidig som alle boliger i tillegg vil ha
egen privat hage med mulighet for lek for de minste barna. På bakgrunn
av dette mener forslagsstiller at kravet til nærlekeplass er tilfredsstilt, til
tross for at arealet i henhold til bestemmelsen ikke er fullstendig.
1.4.3
1.4.4
Vernehensyn (kulturminner, naturmangfold, landskap)
Funn av lokalitet fra steinalderen reguleres inn i detaljreguleringen i tråd
med gjeldende reguleringsplan.
Estetikk og terrengtilpasning
Planlagt bebyggelse er tradisjonelt utformede rektangulære rekkehus.
Enhetene kan parallellforskyves og høydeforskyves for på den måten å
skape sprang i fasadene.
Boligene skal tilpasses terreng. Det er likevel planlagt noe
terrengbearbeiding for å gi en funksjonell bebyggelse og en mest mulig
hensiktsmessig utnyttelse av planområdet. Dette fører til at visse arealer
vil ha en større fylling/skjæring enn 1,5 meter.
Husenes varierende høydeplassering og små forskyvninger på tomten vil
myke opp inntrykket av hele boligkomplekset, samt bidra til det visuelle
samspillet med omgivelsene og romdannelsene mellom husene.
Fasadeutformingen tar sikte på å skape variasjon, kontrast og rytme i
bebyggelsen.
16
Materialer
Boligenes fasader får en enhetlig fargebruk, og det vil bli valgt mørke
jordfarger for å tilpasse fargene til skogsterrenget. Takstein blir holdt i en
mørk rødfarge og beslag/taknedløp får tilsvarende mørke farger.
1.4.5
Universell utforming / tilgjengelighet for alle
50% av boligene skal oppfylle tilgjengelighetskravene i TEK. Uteområder
for lek og lignende vil bli universelt utformet der det er hensiktsmessig.
2
Analyser og utredninger
Cowi har i samarbeid med Sweco utarbeidet en revidert
trafikkstøyvurdering. Det er ikke utarbeidet andre nye analyser i
forbindelse med detaljreguleringen. Sweco har gjort en vurdering av de
øvrige analysene som lå til grunn ved områdereguleringen.
17
2.1
Naturtypekartlegging
Naturtypekartlegging – notat fra COWI datert 03.10.2008:
Notatet er svært enkelt. Det er ingen ting som tyder på at en økning fra 40
til 49 boenheter vil ha noen som helst betydning i forhold til dette notatet.
2.2
Trafikkstøyvurdering
Vurdering av trafikkstøy datert 26.03.09 fra COWI, revidert 04.03.2014:
Total trafikkmengde (ÅDT) er øket som følge av flere boliger i delfelt B1 og
B2 enn det som lå inne i opprinnelig rapport. Rapporten viser at denne
økningen ikke vil være av avgjørende betydning for det totale støybildet i
området.
2.3
Planbeskrivelse rev. 25.03.10 fra COWI
Ingen spesielle anmerkninger.
3
3.1
3.2
Konsekvenser, forslagets virkninger for omgivelsene
Konsekvensutredning
Tiltaket faller ikke inn under forskriftens omfangskriterier og skal derfor
ikke konsekvensutredes.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det foreligger en ROS-analyse fra COWI datert 2009-03-04. Denne er
brukt som grunnlag for gjeldende regulering. Revidert trafikkstøyvurdering
tilsier at ÅDT fra Søndre Nærsnes II vil bli ca. 700 mens det i opprinnelig
utgave av vurderingen var beregnet en ÅDT på ca. 500. Denne økningen
vil ikke vesentlig endre ROS-analysens konklusjon med hensyn på trafikk.
Det er i forbindelse med denne detaljreguleringen foretatt en ny ROSanalyse av Grindaker AS. Det fremkommer ikke nye momenter av
betydning for saken i denne.
4
4.1
4.2
4.2.1
Medvirkning
Kunngjøring og varsling
Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort 29.01.14, i Aftenposten.
Grunneiere og rettighetshavere er varslet ved brev av 29.01.14.
Overordnede myndigheter (se vedlagt liste over hvem som er varslet) er
varslet ved brev av 29.01.14.
Forhåndsuttalelser
Liste over innkomne forhåndsuttalelser
Det er i alt kommet inn 4 uttalelser til planforslaget.
Nummer
1
Gnr/bnr
Navn
AS Søndre Nærsnes
Dato
06.02.2014
18
2
3
4
5
4.2.2
Kystverket
Fylkesmannen i Buskerud
Jernbaneverket
Buskerud Fylkeskommune
25.02.2014
14.02.2014
13.02.2014
24.02.2014
Resymé av innkomne forhåndsuttalelser
AS Søndre Nærsnes
Det vises til at deler av det planavgrensede området ikke eies av AS
Hamang Papirfabrikk og det bes om at man holdes orientert når det
gjelder planer som omfatter
- veien inn til Sokkafaret
- deler av barnehagetomta
- deler av Krystallveien
- arealer hvor det er registrert oldtidsminner
Kystverket
Kystverket har ingen merknader i forbindelse med varsel om oppstart.
Fylkesmannen i Buskerud
Det bes om at det som en del av planarbeidet vurderes om det er aktuelt
med tiltak for å ivareta støykravene for støyfølsomme bruksformål.
Fylkesmannen ber om at miljøvennlige energiløsninger utredes og at det
vurderes hvorvidt det skal stilles krav til at byggeområdet tilrettelegges for
forsyning av vannbåren varme. Fylkesmannen minner videre om Teknisk
Forskrifts krav til at minst 60% av varmebehovet skal kunne dekkes av
alternative varmeløsninger for bygninger over 500 kvm.
Fylkesmannen ber om at det legges vekt på trafikksikker adkomst for
gående og syklende. De ber videre om at kommunen vurderer behovet for
tilretteleggingstiltak for å sikre god tilgjengelighet til kollektive
transportmidler.
Det vises videre til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges
interesser i planleggingen. Det påpekes at en vurdering av
lekemulighetene i planområdet og i nærmiljøet for øvrig, skal følge
planforslaget. Videre påpekes det at tilstrekkelig med ler for lek må sikres.
Det vises til krav om erstatningsarealer dersom arealer av betydning for
barns lekemuligheter blir berørt og det anbefales at skoleveien for barn
vurderes ut fra eventuelle behov for trafikksikkerhetstiltak.
Det settes krav om en nærmere redegjørelse for natur- og
landskapsforhold.
Som en del av planarbeidet må det redegjøres for hvordan de
miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i
Naturmangfoldloven s §§8-12 er vurdert og fulgt opp i saken med mindre
dette allerede er gjort.
Det bes om at man i planleggingen vektlegger prinsippene om en
universell utforming og at dette redegjøres for i saken og følges opp
19
gjennom egne reguleringsbestemmelser.
Jernbaneverket
Jernbaneverket har ingen kommentarer
Buskerud Fylkeskommune
Fylkeskommunen påpeker at det er automatisk fredete kulturminner på
området. Det påpekes at det bør etableres en sikringssone rundt disse.
4.2.3
Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene
Når det gjelder innspill fra Jernbaneverket og Kystverket har vi naturligvis
ingen kommentarer.
AS Søndre Nærsnes
As Søndre Nærsnes vil holdes orientert i henhold til gjeldende regelverk.
Fylkesmannen i Buskerud
Når det gjelder støy er dette vurdert i planarbeidet og man har per i dag
ikke funnet det nødvendig å iverksette tiltak. Se planforslag 3.2.
Det er ikke planlagt bebyggelse med over 500 kvm oppvarmet BRA. Det er
ikke noe fjernvarmeanlegg som kan knyttes til området og vannbåren
varme er ikke kostnadsbærende i prosjektet. Boligene prosjekteres etter
de til enhver tid gjeldende tekniske krav til isolasjon, tetthet, reduksjon av
varmetap osv.
Vegen sikres gjennom gatetun opparbeidelse og knyttes til hovedveg med
tilhørende gang- og sykkelveg (jf 1.2 pkt 1 og 1.4.3).
Når det gjelder lekemulighetene i planområdet og nærområdet for øvrig
viser vi til 1.2 pkt 1 , 1.4.5 og 1.4.8)
Det er foretatt en naturtypekartlegging i forbindelse med
områdereguleringen i 2008. Denne var grunnlaget for at området ble
regulert til boligområde. Dette planforslaget for detaljregulering er i all
hovedsak i tråd med nevnte ”flateregulering”. Prinsippene i
Naturmangfoldloven §§ 8-12 er ivaretatt gjennom kartlegging og
ivaretakelse av større områder i gjeldende regulering. Dette videreføres i
dette planforslaget. Det knyttes videre konkrete reguleringsbestemmelser
til tema. Natur og landskapsforhold er redegjort for i 1.3 pkt 6 og 7, samt
2.1.
Prinsippene vedørende universell utforming er vektlagt i planleggingen. Det
foreligger konkrete reguleringsbestemmelser vedrørende dette og tema er
kommentert i planforslagets 1.2 pkt 1 og 1.4.8.
Buskerud Fylkeskommune
Dette er ivaretatt i gjeldende plan og videreført inn i detaljreguleringen i
1.3.4 og 1.4.6. Det er og tatt inn særskilte bestemmelser for dette i forslag
til reguleringsbestemmelser.
20
5
Dokumentasjonskrav
Til saken skal vedlegges:
1. Forslag til plankart, datert 18.11.14
2. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 20.11.14
3. Kopi av varslingsbrev og annonse
4. Kopi av forhåndsuttalelsene
5. Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 04.03.09 rev 04.03.14
6. Illustrasjoner/analyser/utredninger
7. Tverr- og lengdeprofiler veg og parkeringsplass
8. Ny ROS-analyse, datert 04.06.2014
9. Vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven
10. Notat vedrørende energileveranse, 06.10.2014
21
Vår dato:
Vår referanse:
Arkivnr.:
Deres referanse:
Saksbehandler:
Innvalgstelefon:
09.02.2015
2014/764
421.4
13/3687
Britt Falmår
32 26 66 46
Røyken kommune
3440 Røyken
Røyken kommune - Nærsnes syd 2 - felt B1 og B2 - gnr 43/575 - 43/576 43/634 - uttalelse til forslag til reguleringsplan
Vi viser til brev av 12. desember 2014.
Miljømessige forhold:
Planforslaget legger til rette for oppføring av konsentrert småhusbebyggelse med totalt 49
boenheter i form av rekkehus og leilighetsbygg som kan oppføres i 2 og 3 plan. Videre er det
lagt til rette for opparbeidelse av 3 lekeplasser som har fått en sentral plassering i det nye
boligfeltet.
Fylkesmannen har i brev av 14. februar 2014 avgitt uttalelse ved varsel om oppstart av
planarbeid. Vi ba om at forhold knyttet til støy, klima og energi, naturmangfold, barn og
unges interesser, grøntstruktur, landskap og universell utforming ble tilstrekkelig ivaretatt i
tråd med nasjonale føringer.
Det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St. meld. nr. 21
(2011-2012) Norsk klimapolitikk. Videre stiller plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav g krav
om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. Et viktig
tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, for eksempel varmepumpe,
fjernvarme eller bioenergi. I saken følger det med et kort notat hvor det går frem at
oppvarmingen av de nye boligene vil baseres på elektrisk oppvarming. I tillegg vil det legges
til rette for solfanger på tak og biogasspeis for de som ønsker å benytte dette. Vi mener det er
bra at det legges opp til alternative oppvarmingsmåter, men dette vil kun bli en valgfri løsning
for hver huseier. Vi minner derfor kommunen på at det gjennom reguleringsbestemmelsene
kan settes krav til at området skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme, jfr. PBL §
12-7 nr. 8.
For ny støyømfintlig bebyggelse må støyhensyn ivaretas i tråd med Klima- og
miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Det fremkommer
av saken at boligområdet ikke vil bli belastet med trafikkstøy i nevneverdig grad. Det er
imidlertid to eksisterende eiendommer langs adkomstveien som ligger i grenseland til å
overstige de gjeldende grenseverdiene på grunn av økt trafikk. I forslag til bestemmelser er
det krav til oppfølging av disse eiendommene og at støygrensene overholdes. Vi har ingen
spesielle merknader til denne løsningen.
Når det gjelder hensynet til viktig naturmangfold er det dokumentert gjennom en egen rapport
at det ikke er arter eller naturtyper innenfor området som har spesielle verdier som det må tas
hensyn til. Det er derimot avdekket svartlistede arter. Kanadagullris er en av disse og i
Telefon sentralbord: 32 26 66 00
Fax: 32 89 32 36
E-post: [email protected]
Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen
Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen
Internett: www.fmbu.no
Organisasjonsnr.: 946 473 111
Side 2 av 2
rapporten står det at arten har fått godt fotfeste og er i ferd med å spre seg i storparten av
planområdet. Vi mener derfor det er positivt at det er tatt inn en bestemmelse om at arten skal
bekjempes og at det ved graving, transport og mottak av masser skal sikres at svartlistede
arter ikke skal spres.
På plankartet er det avsatt flere lekeplasser, og det er utarbeidet en bestemmelse om
opparbeidelse. Videre er det i følge saken kort vei til barnehage og barneskole, samt
ungdomsskole i overkommelig avstand. Planområdet er også omkranset av et skogsområde
med turområder i nær tilknytning til det nye boligfeltet. Rikspolitiske retningslinjer for barn
og unges interesser anses med dette å være tilstrekkelig ivaretatt.
Kommunen må ellers se til at ny bebyggelse i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til estetikk
og landskapsforhold. Vi viser til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1.
mars 2004.
Etter Fylkesmannens vurdering vil denne saken ikke ha negative konsekvenser for nasjonale
eller regionale miljøinteresser tilknyttet våre ansvarsområder.
Landbruks- og næringsmessige forhold:
Det framgår at formålet med planen er detaljregulering av områdene B1 og B2 i gjeldende
plan for Nærsnes Syd 2.
Vi anbefaler at det legges opp til vannbåren oppvarming av bygg og anlegg. Denne må gjerne
varmes opp med klimanøytral bioenergi. Bruk av mest mulig tre som byggematerialer vil også
være klimamessig gunstig.
Etter fullmakt
Eli Kristin Nordsiden
fung. avdelingsdirektør
Britt Falmår
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift
Saksbehandler miljøvernavdelingen: Brede Kihle
Saksbehandler landbruks- og næringsavdelingen: Otto Galleberg
Kopi til:
Buskerud fylkeskommune
Statens vegvesen
Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør
Postboks 3563
Serviceboks 723
Postboks 2124
3007
4808
3103
Drammen
Arendal
Tønsberg
UTVIKLINGSAVDELINGEN
Røyken kommune
Att. Thea Chiodera Molnar
Rådhuset
3440 Røyken
Vår dato:
09.02.2015
Deres dato: 12.12.2014
Vår referanse:
Deres referanse:
2014/421-8
Vår saksbehandler:
Lars Hovland, tlf. 32808664
Nærsnes syd 2 - felt B1-B2 - Røyken kommune - detaljert
reguleringsplan - offentlig ettersyn - uttalelse om kulturminner
Vi viser til brev av 12.12.2014 angående offentlig ettersyn av detaljert reguleringsplan for Nærsnes syd
2, felt B1-B2 i Røyken kommune. Høringsfristen er satt til 9.2.2015.
Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligutbygging i området.
Fylkeskommunen uttaler seg her om forholdet til kulturminner.
Automatisk fredete kulturminner
Ovenfor nevnte planområde er tidligere registrert av oss. Det er registrert et automatisk fredet
kulturminne innenfor plangrensen. Dette kulturminnet er underlagt en hensynssone for bevaring av
kulturmiljø. I planens reguleringsbestemmelser opplyses det om at det "innenfor hensynssonen tillates
ingen form for fysiske inngrep eller andre tiltak som kan skade, tildekke eller skjemme kulturminnene".
Vi mener at hensynet til kulturminneverdiene knyttet til automatisk fredete kulturminner er
tilstrekkelig ivaretatt i planen, og har følgelig ingen merknader til planforslaget.
Med vennlig hilsen
Lars Hovland
Arkeolog/rådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur
bfk.no
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE
Postadresse:
Postboks 3563
NO-3007 Drammen
Side 1 av 2
Besøksadresse:
Hauges gate 89, Drammen
E-postadresse
[email protected]
Telefon
+47 32 80 85 00
Telefaks
Bankkonto
2200.07.13523
Foretaksregisteret
NO 964 951 373
Kopi til:
Fylkesmannen i Buskerud
Postboks 1604
3007
Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808
Drammen
Arendal
Side 2 av 2
Til
Røyken Kommune
Plan, bygg og oppmåling
Att: V/ Thea Chiodera Molnar
Deres ref.: 13/3687-56
Vår ref.: 15/00001-1
Behandles av: K. Orheim
Dato: 15.01.2015
Reguleringsplan for Nærsnes Syd2, felt B1 – B2. I Røyken kommune
Uttalelse fra Energi 1 Follo-Røyken AS
Vi viser til Deres oversendelse av 12.12.2014
Situasjon
I aktuelt reguleringsområde har Energi 1 Follo-Røyken AS høyspenningskabel langs Sokkabekkveien. Vi har
og en nettstasjon langs denne veien i området øst for reguleringsområdet. Denne nettstasjonen med vår
driftsmerking R4194 har installert en transformator på 630kVA størrelse. Denne forsyner 400V
sekundærspenning. Det er maksimalt plass til en 1000kVA transformator i denne nettstasjonen.
Denne nettstasjonen er bygget og dimensjonert etter den forrige reguleringsplanen for området og er ment å
skulle forsyne de tilliggende tomtene langs Sokkabekkveien og Sokkafaret. Det er og etter første regulering
etablert ett lavspennings kabelnett med kabel-fordelingsskap i reguleringsområdet.
Ved ytterligere fortetting utover det som først ble regulert, så kan det bli behov for ytterligere forsterking av
nettstasjon og kabelnett.
Avstand til høyspenningsanlegg
Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF 2006) regulerer bygging ved el-anlegg. For byggeavstand se
vedlagte dokument.
Avstand til lavspenningsanlegg
I reguleringsområdet er det lavspenningskabler (400V). Disse vil kunne komme i konflikt med planlagt
bebyggelse.
Kostnader ved omlegging av nett
Dersom kabler over utbyggingsområdet ønskes omlagt til annen trase, kan dette gjøres på bestilling og etter
nærmere avtale. Bestiller må dekke alle kostnader i forbindelse med en slik eventuell omlegging.
Eventuelle omlegginger av eksisterende lavspenningsnett i området må likeledes bekostes av bestiller.
Nye strømforsyningsanlegg
Generelt
Alle nye, elektriske forsyningsanlegg skal bygges iht. Energi 1 Follo-Røyken AS sine spesifikasjoner. Energi
1 Follo-Røyken AS bestemmer plassering/sted for utbyggers tilknytningspunkt for strømforsyningen.
Post-/besøksadresse:
Postboks 103/Kveldsroveien 3
1407 VINTERBRO
Telefon:
02179
E-post:
[email protected]
Org. nr. 982 560 713 MVA
C:\Users\d-ikt.service\AppData\Local\Temp\TMP1295.DOCX
Områdets høyspenningsnett skal ha driftsspenning 22 kV, lavspenningsnettet skal ha 400V TN-C og
transformatorers størrelse vil dimensjoneres etter utbyggers dokumenterbare behov. Tomtplassering, evt.
romplassering, skal på forhånd godkjennes av Energi 1 Follo-Røyken AS.
Veibelysning og strømforsyningen til dette blir betraktet som ett forbruk og abonnement på lik linje med andre
strøm abonnement. Selve gatebelysnings anlegget vil ikke bli tatt med i vår leveranse.
Ber om at det i forkant blir oversendt beregnet effektbudsjett og planlagt overbelastnings-vern for den
planlagte bebyggelsen. Og en fremdriftsplan for prosjektet.
Ledningsanlegg
For strømforsyning av ny bebyggelse i området, må det etableres nytt strømforsyningsnett. Normalt blir
veigrunn brukt til fremføring av strømnettet til de enkelte kunders bygg.
Ledningsanlegg for strømforsyning kan bare etableres på arealer der det er mulig å erverve evigvarende
rettigheter til Energi 1 Follo-Røyken AS for plassering, bygging, drift og vedlikehold av anleggene. En
forutsetning for etablering av strømforsyningsanlegg er at disse anleggene gis fullt rettsvern på den grunn
der de etableres. Rettighetene skal dokumenteres i egne overenskomster som tinglyses.
Dersom Energi 1 Follo-Røyken AS ikke kan erverve rettigheter på veigrunn, må det avsettes egne arealer
parallelt med veier, for fremføring av ledningsanlegg for strømforsyningen med fullt rettsvern.
Anleggsbidrag
Kostnader for nødvendig kapasitetsøkning av strømnettet, slik at nye kunder kan tilknytes nettet, må dekkes
av den som utløser tiltaket, i henhold til Energi 1 Follo-Røyken AS sine gjeldende retningslinjer for
praktisering av anleggsbidrag.
Se også standard nettleieavtale under elektrisk kraft på www.forbrukerombudet.no
Vi ber om at arealer, forutsetninger for bygging av strømforsyningsanlegg og anleggsbidrag, samt
nødvendige rettigheter for fremføring av strømforsyningsanlegg, stadfestes sammen med reguleringsplanen.
Med hilsen
Energi 1 Follo-Røyken AS
Kjetil Orheim
Nettplanlegger
Vedlegg:


Ren byggeavstander
Graving ved kabelanlegg
Post-/besøksadresse:
Postboks 103/Kveldsroveien 3
1407 VINTERBRO
Telefon:
02179
E-post:
[email protected]
Org. nr. 982 560 713 MVA
C:\Users\d-ikt.service\AppData\Local\Temp\TMP1295.DOCX