Gjengangeren
24 HELG GJENGANGEREN Lørdag 7. mars 2015 GJENGANGEREN HELG Lørdag 7. mars 2015 FOTO: PRIVAT MANN OG KONE: Steven Robert Norfolk og Wenche Marie Bekken på bryllupsdagen. MINNESTUND: Venner og dykkerkolleger minnes Steven Robert Norfolk etter ulykken ved Løvøya, 1. juni 2014. ULYKKESDAGEN: 29. mai 2014. FOTO: JAN BROMS 25 FOTO: PRIVAT FOTO: TRUDE BRÆNNE LARSSEN Det siste dykket Han var godt likt. Han hadde kone, barn og en hobby han elsket. Så forsvant Steven Robert Norfolk (39) i havet. CAÏSSA GJØLBERG Steven har en sønn fra før, Wenche Marie har tre. Etter seks måneder tar hun et vanskelig valg. Hun flytter til Horten, for at de to skal tilbringe resten av livet sammen. Hennes tre sønner blir boende hos pappaene sine. De har livet sitt der. Wenche Marie ønsker ikke å rive dem vekk fra venner, familien og miljøet sitt. [email protected] Stor lidenskap 2008. De treffer hverandre på internett. Etter flere måneder med tastaturet som kommunikasjonsverktøy, tar Wenche Marie Bekken turen fra Kristiansund til Horten. Hun må treffe mannen bak profilen på Nettby. Det er klaff med en gang, og Wenche Marie og Steven blir kjærester nærmest umiddelbart. Hun har funnet mannen i sitt liv, aldri møtt en slik mann som ham. 2010. Steven tar på seg våtdrakt, dykkermaske og oksygen på ryggen for første gang. Dykking har han ønsket å prøve siden han var ung. Endelig skal drømmen bli virkelig, mens Wenche Marie mener det er en tidlig førtiårskrise. Steven blir hekta på livet under vann. Han dykker hver helg. Fornyer sertifikatene sine. Kan dykke dypere og dypere. Wenche er alltid med på turene, men trygt plassert på land. 29. mai 2014. Moder jord gir oss en forsmak av sommeren vi har i vente. Både Wenche Marie og Steven har fri. Etter en god og lang frokost blir de sittende sammen å se på TV. Benjamin (3), parets felles barn, leker og koser seg, han trives best når både mamma og pappa er hjemme. Steven, som alltid er i godt humør, bobler nesten over av glede. Han gleder seg til dagens dykk. Første øvelsesdykk på kurset for å kunne dykke ned til 100 meter. En stor drøm er å kunne dykke ned til vraket av «Blücher», som ligger ved Askholmene, på 90 meters dyp. Den lille familien skal avslutte Kristi himmelfartsdag på Løvøya, 10 minutter i bil fra hjemmet i Horten. En liten perle langs Vestfold-kysten. Steven bærer ut dykkerutstyret i bi- len. Wenche Marie legger Benjamin for hans formiddagslur. – Vi kommer så fort Benjamin har sovnet, sier Wenche Marie. Ulykken Etter litt søvn reiser Benjamin og mamma til Løvøya. På den smale veien som deler hyttene fra stranda står bilene tett i tett. Det kan virke som hele Horten bruker fridagen i vannkanten. Wenche Marie ser ikke Steven, han er allerede i vannet, tenker hun, og rigger seg til på stranda sammen med treåringen. De nyter sola, kjenner på vannet. Fremdeles litt for kaldt for et bad, men det er behagelig å vasse, synes Wenche Marie. Benjamin finner skjell, bader og kikker etter pappa. Så snart Steven er ferdig med dykkingen skal de grille og kose seg sammen. De deilige sommerlydene kommer fra hele Løvøya. Barnelatter, vannskvulp og begeistrede hyl. Plutselig blander sirener seg inn i sommerlatteren. En sykebil i utrykning kommer mot Løvøya. Wenche Marie får en ekkel følelse. Flere sykebiler sammen med politibiler og brannbiler skimtes i det fjerne. Wenche Marie tar med seg Benjamin og går opp på veien. Sommeridyllen svinner hen med politiet som beordrer alle til å flytte bilene sine. «Det har vært en dykkerulykke. Vi må gjøre plass for luftambulansen som snart skal lande». Folk reagerer kjapt. Men det står en bil igjen. Stevens store hvite Mitsubishi Pajero. Den ekle følelsen i magen til Wenche Marie fortsetter å vokse. Det er en liten trøst at han døde mens han gjorde det han elsket mest. " WENCHE MARIE BEKKEN Enken etter Steven – Mannen min er her og dykker. Det er hans bil som står der, forteller hun til politiet, og peker på bilen. Hun er rolig. Hun må være rolig der hun står med Benjamin på armen. Hun går opp på en liten fjellknaus for å få oversikt. Kikker seg rundt. Over en liten bru, på det militære området, er det stor aktivitet. Politi, ambulanse og badegjester om hverandre. De virker stresset. Hun ser en dykker som bryter vannflaten. Han er livløs. Hun kjenner den blå dykkerhansken. Stevens dykkerhanske. Han er dekket i dykkerutstyr, men det er ham. Hun er sikker. Det er alt hun rekker å tenke. Han blir dratt på land, og det settes i gang hjerte- og lungeredning. En dame fra ambulansen kommer mot henne. – Det er best du går unna, sier hun. Wenche Marie går tilbake til bilen nærmest mekanisk. Tårene triller. Hun forstår, men samtidig forstår hun ikke. – Han hadde ingen rytme da han kom opp. Men mirakler har skjedd, sier damen fra ambulansen. Et ambulansehelikopter lander, mens et Sea King-helikopter svever over dem. Ned fires en båre og en redningsmann. Damen fra ambulansen spør om Wenche Marie kan ringe Stevens foreldre. Hun klarer det ikke. Hva skal hun si? Ambulansedamen ringer for henne, forteller svigerforeldrene om ulykken. Wenche Marie ser at båra med Steven blir heist opp i helikopteret. Hun kjenner det i hjertet, dette kommer ikke til å gå bra. Det eneste hun klarer å tenke er at hun må forholde seg rolig. For Benjamins skyld. Han spør etter pappa. – Pappa er syk og må på sykehuset, svarer hun. Treåringen aksepterer svaret. – Han fraktes til Ullevål. Du kan dra inn dit, men du får ikke reise alene, får Wenche Marie høre. Hun plasserer gutten i barnesetet i bilen, og styrer bilen mot huset deres. Den trange veien er ikke like trang lenger, de fleste bilene er flyttet. Sommervarmen kjennes som en kald høststorm. Hun skifter klær, alt går på kommando. Tårene triller fremdeles, men hun kan ikke knekke sammen nå. 26 HELG Lørdag 7. mars 2015 GJENGANGEREN GJENGANGEREN HELG Lørdag 7. mars 2015 LYS FOR PAPPA: Benjamin og mamma tenner lys for pappa. Stevens søster og mamma kommer. De spør om hva som har skjedd. Wenche Marie kan ikke svare. Hun vet ikke. Sammen kjører de inn til Ullevål. De får et privat venterom. – Det er et stort team som prøver å få liv i ham, blir de fortalt. Det blir selvfølgelig tøft å leve resten av livet uten mannen jeg elsker, men jeg merker at jeg faktisk er en sterk person. " WENCHE MARIE BEKKEN Enken etter Steven Det som føles som en evighet, er egentlig 30 minutter, før en lege kommer. – Jeg har dårlige nyheter, sier han. Mer klarer ikke Wenche å få med seg av det han sier. Selv om hun egentlig var forberedt, hun kjente det på seg da hun kjørte fra Løvøya, raser verden sammen. – Hva skjer nå? Hvordan skal vi klare oss? Hva med økonomien? Vil jeg klare å beholde leiligheten?, tenker hun. Wenche Marie, søsteren og mammaen til Steven er alle inne for å ta farvel med Steven på sykehuset. Det gjør både vondt og godt. Forferdelig sommer De neste dagene er som et fjernt mareritt. Politiet spør om de kan offentliggjøre navnet til Steven. Kommunens kriseteam kontakter Wenche Marie flere ganger. Hun føler ikke behovet for å prate. Tiden står stille samtidig som alt går så fort. Benjamin spør stadig etter pappa. – Pappa er død. Han kommer ikke tilbake, sier mamma. Hun har blitt anbefalt av en i barnehagen å være ærlig. Wenche Marie arrangerer syning av Steven. Både venner og familie får se ham og ta farvel. Hun er usikker på om Benjamin skal få være med. – Hva er det riktige valget for en treåring, underes hun. Valget faller på at han får bli hjemme. Steven ligger så fredfull og vakker i kisten. Hun tar bilder, både for hennes egen del, men også for Benjamin, som ikke var med under syningen. Hun er usikker på valget. Savn i lokalsamfunnet Steven Robert Norfolk var en mann som var godt likt av de fleste. Wenche Marie beskriver ham som en veldig omgjengelig, snill og omtenksom mann. Han var en erfaren dykker, og har sertifikat til å dykke ned til 60 meter. Ingen vet helt hva som skjedde under ulykken, det finnes ingen god forklaring på hvorfor han omkom. Men Steven druknet etter å ha ligget rundt 20 minutter under vann. Savnet etter Steven er stort både hos familie, venner og i dykkermiljøet. Han blir beskrevet som en omgjengelig og omtenksom mann, som alltid hadde godt humør. Horten undervannsklubb, som Steven var en del av, satt ned et minnesmerke for Steven. Under vann ved Løvøya, der Steven omkom, er det festet en plate med bilder av ham. Han har satt spor etter seg mange steder. I 2012 hørte han om en familie fra Vestfold, som var midt i oppussing da de fikk et alvorlig sykt barn. Uten å kjenne familien, banket han plutselig på døra FOTO: CAÏSSA GJØLBERG BORGERTOGET: 17. mai 2013. FOTO: CAÏSSA GJØLBERG til familien. «Trenger dere hjelp til å sparkle», spurte han. I to netter sto Steven og sparklet hjemme hos den ukjente familien. – Hvem gjør slikt? Jeg blir helt rørt, sier pappaen til barnet i dag. Ser framover Sorgprosessen tar Wenche Marie og Benjamin litt etter litt. Godt gjemt på en harddisk ligger bildene fra syningen. Hun har ikke våget å kikke på dem. Men de er der, og en dag tror hun at hun vil. Enken er ikke sikker på om tapet av mannen har gått hundre prosent opp for henne ennå. Hele sommeren ble hektisk. Alt som måtte ordnes av papirer etter at Steven døde. Først i august fikk hun skifteattesten. – Jeg fikk alt kastet i fanget. Som for eksempel at jeg nå sitter med tre biler, den ene har jeg ikke lov til å kjøre en gang, smiler hun matt. I en boks samler hun minner om Steven. Bilder, avisutklipp og andre viktige ting som minner om ham. Boksen skal Benjamin få når han blir større. – Skal vi besøke pappa, spør hun sønnen hver søndag. En del av Steven lever videre i Benjamin. " WENCHE MARIE BEKKEN Enken etter Steven Han svarer alltid ja, før de reiser til Stevens grav med blomster. Sakte, men sikkert jobber Wenche Marie seg tilbake til hverdagen. Hun er tilbake i full jobb som butikkmedarbeider. Hun må leve videre uten mannen 27 FOTO: JESPER NORDAHL FINSVEEN hun elsker, men for Benjamins skyld velger hun å fokusere på det positive. Benjamin og de tre andre guttene hun har fra tidligere. – Jeg tar en dag av gangen, og vi skal klare oss. Det blir selvfølgelig tøft å leve resten av livet uten mannen jeg elsker, men jeg merker at jeg faktisk er en sterk person, sier Wenche. Sommeren 2014 ble ikke slik Wenche Marie hadde forestilt seg. Det kommer ikke lenger en ektemann hjem etter jobb og roper på «elskling». – Han sa alltid at hvis han skulle dø, skulle han dø med dykkerutstyret på. Det er en liten trøst at han døde mens han gjorde det han elsket mest, sier Wenche Marie. Hun planlegger nå livet som alenemor. Det er tøft. I februar kjøpte hun seg et lite rødt hus i Kristiansund. Rett ved MINNES UNDER VANN: Minnesmerket etter Steven. FOTO: PRIVAT Benjamins besteforeldre og hennes tre andre sønner. I april pakker hun bilen og reiser fra Horten. – Det har vært et vanskelig valg å ta, men det er det rette valget for oss nå. Der har jeg den hjelpen jeg trenger som alenemor, forklarer Wenche. – Jeg tror jeg alltid vil kjenne på savnet, men det er godt å tenke på de flotte turene og livet vi hadde sammen. En del av Steven lever videre i Benjamin. Jeg ser framover mot de nye minnene jeg og Benjamin skal skape sammen.
© Copyright 2024