1. No category

muskel
skjelett

Nummer 3/2014 29. årgang
Utgiver: Manuellterapeutenes Servicekontor
Møter, kurs og seminarer
se side 3
➥ Javel, herr statsråd...
Autorisasjonssaken ruller
videre Side 6-9
➥ Historiske forhandlinger ga
primærkontakttakster Side
25
➥ Kollega- og fagseminar
12.-15. mars i Tromsø Side 16
– Ultralydmuren er
mulig å bryte Side 19-22
Sentrale blodverdier
og blodprøver, del 3
Se side 10-14
Manuellterapi mest
kostnadseffektivt
Se side 17
]
r
e
h
e
p
i
r
t
[S
ASPIT AS | Steinsrudvegen 1, 3840 SELJORD | Tlf.: 35 05 79 10 | Epost: [email protected] | www.physica.no
KURS, MØTER OG KONFERANSER
September
19.-20., Oslo. Manuellmedisinsk smertebehandling (MMS) for
fysioterapeuter, kurs 2, cervicale tilstander og overekstremiteter.
Kurskontakt: [email protected]. For mer info
og påmelding, se www.manuell.no.
Oktober
6.-8. Oslo. Kurs i trygdefaglige emner. Obligatorisk kurs for nye
manuellterapeuter. Arr.: Universitetet i Oslo, se manuellterapi.no
> kurs og seminarer
20.-24. Mahmutlar, Tyrkia. Manuellterapeutisk og osteopatisk
tilnærming til aktuelle kliniske problemstillinger. Kursledere:
Øyvind Segtnan, Jostein Ellingsen, Nils Elling Nupen. For mer
info, www.segtnan.no/ipub/pages/kursprogram/tyrkiakurs.php
24.-26., Oslo. Diagnostikk og behandling av muskulære triggerpunkter, trinn I, dry needeling/IMS. Arr.: Ullernklinikken. Info,
se www.ullernklinikken.no
31. oktober-1. november, Oslo. Kurs i muskel- og skjelettultralyd,
trinn I. Arr.: Servicekontoret i samarbeid med Ultralyd Trøndelag. Kurskontakt: [email protected]. For info
og påmelding, se www.manuellterapi.net/ultralyd.
Ny runde med ultralydkurs starter i månedsskiftet
oktober-november i Oslo.
November
7.-9, Tromsø. Idrettsmedisinsk høstkongress. Mer info, se www.
facebook.com/Imkongress
13.-15. november, Trondheim. NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Arr.: Norges Naprapatforbund. Mer
info, se www.naprapat.org > nocomm.
28.-30, Oslo. Kurs i diagnostikk og behandling av muskulære
triggerpunkter, trinn II. Kursleder: manuellterapeut Petter Bogsti,
[email protected]. Se www.ullernklinikken.no
2015
Mars
12. Tromsø. Kollegaveiledningsseminar for manuellterapeuter.
Tema: Primærkontaktoppgaver for terapeuter med og uten
driftsavtaler.
13.-15. Tromsø. Tverrfaglig fagseminar for manuellterapeuter,
fysioterapeuter, leger, kiropraktorer og annet helsepersonell.
Tema: Skulderplager og differensialdiagnoser. Arr: Manuellterapeutenes Servicekontor.
Agenda
Kollega- og fagseminarene 2015 arrangeres på det
nye The Edge-hotellet i Tromsø 12.-15 mars.
Oversikten over arrangementer er ikke fullstendig. Tips oss om aktuelle kurs,
kongresser og seminarer, slik at oversikten blir mest mulig komplett.
Kontakt redaksjonen, [email protected]. Tlf.: 913 00 403.
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 3
Innhold
muskel
skjelett

Aldri kjedelig
Norsk manuellterapi har vært i
begivenhetenes sentrum de siste
15 årene. Yrkesgruppen har vært
i forsøksprosjekt, gjennomført en
omfattende prosess for å endre
yrkesrolle og kjempet igjennom
utvidete fullmakter i helsetjenesten. Egen manuellterapiforening
er etablert og arbeid med å få egen
autorisasjon er startet.
Siste halvår har også vært
innholdsrikt: Først et vellykket
fag-seminar i Holmenkollen med
260 deltakere og god stemning.
Oppslutningen viser at manuellterapimiljøet er aktivt og følger med
både når det gjelder dokumentasjon og praktisk yrkesutøvelse. Så
var det takstforhandlingene hvor
manuellterapeutene for første
gang var representert via sin egen
organisasjon. Resultat: Takster for
viktige primærkontaktoppgaver
som henvisning og rekvirering
og tilknytning til Helsenett ble
etablert. I mai kom meldingen om
at staten overtar godkjenningen
av manuellterapeuter fra NFF.
Fredag før fellesferien kom meldingen om at helseminister Høie
har stanset arbeidet med å innføre
arbeidet med autorisasjon av manuellterapeuter. Ikke akkurat som
manuellterapeutene ønsket, men
saken stopper neppe her...
Manuellterapimiljøet er kanskje ikke så stort, men du verden
hvor mye som skjer!
Tidsskriftet
MuskelkSkjelett
Ansvarlig redaktør
Espen Mathisen
Nabbetorpveien 138
1636 Gml Fredrikstad
[email protected]
tlf.: 913 00 403
Utgiver
Manuellterapeutenes Servicekontor
Boks 797 , 8510 Narvik
3
Kalender med oversikt over
kurs og møter
5
Innhold
Leder
6
NMF fortsetter arbeidet
for autorisasjon
8
Kommentar:
Javel, herr statsråd...
10
10
Sentrale blodverdier
og blodprøver (del 3)
15
Vil forby paracetamol i butikk
Flere erstatningskrav
16
Fagseminar 2015 i
Tromsø
17
Manuellterapi mest
kostnadseffektivt
ved behandling av skulder
18
19
21
25
16
25
Tildelinger fra Fondet
Folkehelserapporten 2014
Ultralydmyren er
mulig å bryte
Ultralyd Trøndelag i spissen for
symbiose manuellterapi/ultralyd
Historiske takstforhandlinger
for manuellterapeuter
Redaksjonskomite
Gro Camilla Riis
[email protected]
tlf.: 907 45 055
Bjørn Runar Dahl
[email protected]
tlf.: 922 59 017
Harald Markussen
[email protected]
tlf.: 915 94 788
Annonser
[email protected]
Opplag
Ca. 1.200 eksemplarer
Abonnement
Tidsskriftet sendes ut fire
ganger i året til medlemmer av
Manuellterapeutenes Servicekontor. Andre kan tegne årsabonnement for 175 kroner.
Neste nummer
Ca. 25.11.2014. Manusfrist: 31.10.2014
Trykk
LO Media
ISSN 1503 6588
Internett
Les flere saker om muskel og skjelett
på www.manuellterapi.no
AKTUELT
Røyking dobler Bekhterevsrisiko
NMF fortsetter arbeidet for
– Helse- og omsorgsdepartementets brev endrer ikke vår holdning i autorisasjonssaken.
HUNT-data viser at røykere har
dobbel så høy risiko for å utvikle
Bekhterevs sykdom, skriver Dagens
Medisin.
Forskerne brukte data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
(HUNT). Data fra HUNT2 (19951997) og HUNT3 (2005-2008) ble
sammenlignet. Totalt var det 107
personer som hadde fått Bekhterevs
i løpet av årene mellom de to undersøkelsene. Disse ble sammenlignet
med resten av utvalget på ca. 35.000
personer.
– Fordi vi har en såpass stor undersøkelse kan vi oppdage sammenhenger som ellers ikke er så
lette å finne, sier professor i immunologi Vibeke Videm, hovedforfatter av studien.
Hovedfunnet var at aktiv røyking hadde sammenheng med utvikling av Bekhterevs.
– Vi så at dersom man røyket ved
HUNT2, hadde man nær dobbel så
høy risiko for å utvikle Bekhterevs
i tiden frem til HUNT3. Hvis man
hadde røyket tidligere i livet, men
sluttet, påvirket ikke dette risikoen
for å få sykdommen, sier Videm.
Hvor mye man røyket, eller hadde røyket, gjorde heller ingen forskjell.
Kilde
Videm V. et al.: Current Smoking is
Associated with Incident Ankylosing
Spondylitis — The HUNT Population-based Norwegian Health Study.
J Rheumatol published online before
print August 15, 2014, doi:10.3899/jrheum.140353
6 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
– Det er ingenting i departementets brev
som rokker ved vårt standpunkt om at
autorisasjon vil være den riktige offentlige godkjenningsformen for manuellterapeuter. Vi vil derfor arbeide videre
med saken, sier leder av Norsk Manuellterapeutforening Peter Chr. Lehne.
Han sier at autorisasjon vil:
(1) styrke pasientsikkerheten
(2) gi muskel- og skjelettpasienter økt
valgfrihet og
(3) bidra til å redusere samfunnets
kostnader ved sykefravær og uførepensjoneringer.
Lehne peker på at det også er verdt å
merke seg at en spesialistgodkjenningsordning for manuellterapeuter fortsatt
er i det blå.
– Departementet understreker at det
ikke er foretatt noen vurdering av om
manuellterapeuter bør omfattes av spesialistgodkjenningsordningen. Det vil
først bli et mulig tema etter at regjeringen er ferdig med stortingsmeldingen
om primærhelsetjenesten i 2015.
Pasientsikkerhet tillegges begrenset vekt
Etter at Stortinget vedtok at manuellterapeuter skal ha en yrkesrolle lignende
legenes på muskel- og skjelettområdet,
har yrkesgruppen blitt primærkontakter
og portvoktere i helsetjenesten.
– En sikker identifikasjon av yrkesgruppen vår er nødvendig for at publikum og samarbeidende helsepersonell
skal kunne vite hvilke fullmakter manuellterapeuter har. Misforståelser rundt
manuellterapeutenes fullmakter kan
føre til at pasientsikkerheten settes i fare.
I brevet fremkommer det for øvrig at
departementet ser at tittelbeskyttelse vil
kunne gjøre det tydeligere for pasienter
og brukere hva slags kompetanse utøveren har, men at dette bare kan «tillegges
begrenset vekt».
NMF-leder Peter Chr. Lehne
Ingen presedens
Departementet skriver videre at de ønsker en restriktiv praksis når det gjelder
å gi nye autorisasjoner til helsepersonellgrupper med videreutdanning som bygger på en autorisasjonsgivende grunnutdanning, og fortsetter: «Dersom man
skulle autorisere manuellterapeuter på
bakgrunn av den videreutdanning de
har gjennomgått, ville likebehandlingshensyn gjøre det vanskelig å senere
avslå ønske om autorisasjon fra andre
personellgrupper med videreutdanning
av tilsvarende omfang som manuellterapeutene.
– Begrunnelsen i den forrige regjeringens forslag om autorisasjon av manuellterapeuter var ikke utdanningens
omfang, men at den ledet fram til en endret yrkesrolle. Alle andre grupper med
primærkontakt- og portnerfunksjon har
allerede autorisasjon. Det er bare manuellterapeuter som ikke har en yrkestittel
som reflekterer rollen. En autorisasjon
på det grunnlaget som redegjort for i det
opprinnelige forslaget, vil ikke danne
presedens, sier Lehne.
Autorisasjonssaken
AKTUELT
autorisasjon av manuellterapeuter
Norsk manuellterapirolle er unik i verden
Departementet trekker i sin vurdering også fram at
manuellterapi internasjonalt defineres som en videreutdanning i fysioterapi, og at personellgruppen
ikke er autorisert som egen profesjon i noe sammenlignbart land.
Lehne påpeker at det er en åpenbar grunn til
dette, som departementet nå ser bort fra.
– Som det fremkom i høringsrunden er det heller
ikke i noen andre land slik at manuellterapeuter der
har en yrkesrolle som ligner legenes på muskel- og
skjelettområdet. Norge er således unik i internasjonal sammenheng. o
Fakta
Helse- og omsorgsdepartementet, HOD, fremmet i fjor høst sak om autorisasjon av manuellterapeuter.
3. juli 2014 ga den nye ledelsen i HOD beskjed
om at de likevel ikke vil følge opp forslaget.
Departementet opplyser samtidig at det ikke er
tatt ny stilling til spørsmålet om offentlig spesialistgodkjenning. Det vil tidligst kunne skje høsten
2015. Tidligere har HOD uttalt at en utvidelse av
den offentlige spesialistordningen ikke er aktuell.
– NFFs lobbykampanje førte til 39 negative høringssvar
NFF feirer departementets beslutning om ikke å følge opp forslaget om autorisasjon av manuellterapeuter som en «stor seier». Ifølge WCPT, fysioterapeutenes
verdensorganisasjon, skjedde dette «etter en lang lobby-kampanje fra NFF,
støttet av WCPT».
Lobby-kampanjen er beskrevet av WCPT i organisasjonens nyhetsbrev. Den er også omtalt i et brev
til statssekretær i HOD, Lisbeth Normann, sendt
22. april i år:
Marlene Haneborg of the Norwegian Physiotherapist
Association says the plan (forslaget om å innføre autorisasjon for manuellterapeuter, red. anm.) has been extremely controversial. “We have consulted legal experts and
had several meetings with politicians. The result of our
lobbying has been that 39 consultative bodies, including
doctors, nurses, patient organisations, hospitals, municipalities, universities and colleges have all been negative
about the government proposal.”
Som Muskel&Skjeletts gjennomgang av høringsrunden i nr. 1/2014 viste, inneholdt de fleste av de
negative høringssvarene samme argumenter og
formuleringer som NFFs uttalelse. Opplysningene
Informert om negativkampanje. Statssekretær Lisbeth Normann er
tidligere nestleder i Unio,
NFFs hovedorganisasjon.
fra WCPT bekrefter inntrykket at de som utarbeidet
høringssvarene opptrådte som NFFs tillitsvalgte,
ikke som representanter for høringsinstansene.
De fleste uavhengige høringsinstansene støttet
forslaget om autorisasjon av manuellterapeuter. o
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 7
KOMMENTAR
Autorisasjonssaken
Forvirringen rundt manuellterapeutenes rolle og fullmakter i helsetjenesten blir ikke mindre av
at statsråd Bent Høie uttaler at yrkesgruppen ikke er helsepersonell.
Javel, herr statsråd...
Dagensmedisin.
no 8. juli 2014.
KOMMENTAR
Av Espen Mathisen, redaktør
M
anuellterapeuter er ikke helsepersonell,
sier helseminister Bent Høie til dagensmedisin.no. Uttalelsen illustrerer den
fortsatte forvirringen rundt manuellterapeuters
fullmakter og rolle i helsetjenesten.
Bare for ordens skyld: Manuellterapeuter er selvsagt helsepersonell. De undersøker og behandler på
trygdens regning uten legehenvisning, sykmelder,
henviser til sykehus og fysioterapeut og rekvirerer
8 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
radiologiske tjenester. De utløser med dette sykepenge- og trygderettigheter for pasientene. Manuellterapeuter er underlagt Lov om helsepersonell
og er ved siden av leger og kiropraktorer, én av tre
portvoktergrupper i helsetjenesten.
Høies departement har likevel kommet fram til
at de ikke vil gå videre med autorisasjonssaken. Situasjonen er dermed:
• Stortinget bestemte i forbindelse med pasientrettighetsreformen av 2005 at betegnelsen manuellterapeut skal brukes om den gruppen helsepersonell som fikk utvidet ansvar, nye oppgaver og
fullmakter (Ot. prp. 28, 2005-2006, side 5).
• Samtidig er manuellterapeuter ikke helsepersonell, ifølge statsråden!
Autorisasjonssaken
KOMMENTAR
D
peuter. Fysioterapiforbundet ser nemlig at manuet verste med forvirringen – som statsråellterapeutene kan være nøkkelen for å få alle fordens uttalelser illustrerer så grundig – er
bundets mastergrupper inn i den offentlige spesiaat pasientsikkerheten og myndighetenes
listordningen. At spesialisttittel som fysioterapeut
muligheter til å gjøre fornuftig bruk av manuellteikke passer manuellterapeuters yrkesrolle, velger
rapeuter i kommunehelsetjenesten, svekkes.
NFF ikke å ta hensyn til. Spesialisttittel for alle er
Helse- og omsorgsdepartementet mener betegviktigere enn en offentlig godkjenning for den ene
nelsen «fysioterapeut» er tilstrekkelig. Alle som
gruppen. Denne ofringen er en viktig årsak til at
allerede har en offentlig autorisasjon som helseperhovedtyngden av manuellterapeutene ikke lenger
sonell må følge helsepersonelloven og er underlagt
er organisert i fysioterapeutforbundet.
helsemyndighetenes tilsyn og kontroll. – Dermed
Hvordan er utsiktene til å få alle NFFs spesialistvil hensynet til pasientsikkerhet være like godt ivagrupper inn i den offentlige spesialistordningen?
retatt uten å dobbeltautorisere manuellterapeutene,
De er ikke så veldig gode...
uttaler departementet.
For det første har departementet tidligere sagt
Det høres tilforlatelig ut, men stemmer dette?
nei til å utvide den offentlige spesialistordningen
En manuellterapeut som handler faglig uforsvarfordi det vil bli både kostbart og komplisert. Sliplig eller som har en atferd som ikke er forenlig med
pes fysioterapeutene inn, må også sykepleiere og
å være helsepersonell, kan miste autorisasjonen
andre bachelorutdannede med masterpåbygning
som fysioterapeut. Men som Statens autorisasjonsslippes inn. For det andre har den nye regjeringen
kontor påpeker i sitt høringssvar, vedkommende
allerede gått i gang
kan uten videre fortmed å redusere antall
sette virksomheten
som manuellterapeut.
Autorisasjonstitler innebærer noe mer spesialistgrupper. I
vinter fremmet den
Manuellterapeut er
nemlig ikke noen enn adgangen til å trekke tilbake autorisa- nye regjeringen en
sak om fjerne optibeskyttet tittel. Dette sjonen eller gi advarsler.
kerne som har treårig
svekker pasientsikbachelorutdanning,
kerheten.
fra den offentlige spesialistordningen. Bakgrunnen
Dernest, dersom det ikke spiller noen rolle hviler blant annet at optikernes spesialistutdanning er
ken autorisasjonstittel helsepersonell har, kan man
på et helt annet og lavere nivå enn legenes og tannlike gjerne droppe autorisasjonstitler i det hele.
legenes.
Man kan da i stedet skille mellom autorisert helsepersonell og de som ikke er det. Når dette likevel
ikke gjøres, er det selvfølglig fordi ulike autorisaFF organiserte en storstilt lobbykampanje
sjonstitler innebærer noe mer enn adgangen til å
for å få høringsinstanser til å skrive negatrekke tilbake autorisasjonen eller gi advarsler (gi
tive uttalelser i autorisasjonssaken (se sak
sanksjoner). Har man yrkestittelen «lege», «sykepå side 7).
pleier» eller «ambulansearbeider» osv., vet man at
Det var nok likevel ikke denne copy-paste-kamvedkommende har bestemte kvalifikasjoner, anpanjen som var avgjørende for at den politiske lesvarsområder og fullmakter i yrkesutøvelsen. Det
delsen i Helse- og omsorgsdepartementet nå ikke
gir pasientene informasjon, en varedeklarasjon, på
følger opp saken. Det var heller de mange profehva de kan forvente av behandling og rettigheter i
sjonsinteressene i og utenfor embetsverket, de som
helsetjenesten og trygdesystemet. Det gir dem muhele tiden har vært motstandere av at manuellteligheten til å velge, slik Forbrukerrådet helt korrekt
rapeuter skal ha en rolle som ligner fastlegenes på
påpeker i sin høringsuttalelse. Samarbeidende helmuskel- og skjelettområdet, som stoppet autorisasepersonell gis mulighet til å vite hvilket helsepersjonssaken denne gangen. Uten autorisasjon forblir
sonell som har fullmakter til å henvise og rekvirere
manuellterapeutene «usynlig» både for pasienter,
tjenester, og hvem som ikke har det. Myndighetene
helsetjenesten selv og myndigheter både på lokalt
får muligheter til å planlegge og organisere en helog sentralt plan. Og det passer motstanderne av pasetjeneste på en fornuftig måte.
sientrettighetsreformen av 2005 ganske bra.
Informasjonsverdien som ligger i yrkestitlene
Men forvirringen om manuellterapeutenes rolle
har derfor stor betydning både for pasientsikkerog fullmakter i helsetjenesten forsvinner ikke selv
heten, pasientrettighetene og kvaliteten på helseom departementet forsøker å gjemme autorisatjenesten.
sjonssaken inn i en skuff. Så lenge pasientbehandlingen rammes av denne forvirringen, vil den ligge
der som en uløst sak.
oen ord om Norsk Fysioterapeutforbund
Siste ord i autorisasjonssaken er nok dermed
er også på sin plass. NFF har siden 2005
ikke sagt! n n n
motsatt seg autorisasjon av manuelltera-
”
N
N
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 9
FAG
Blodverdier og blodprøver
Tredje del i serien om relevante blodverdier, blodprøver og laboratorietester omhandler prøver og verdier relevante i forbindelse med medikamenter våre pasienter benytter, samt sentrale fett-, sukker-, protein- og enzymverdier. Av praktiske
grunner fokuseres det på de medikamentene som er lettest å overdosere, skal
man tro legevaktstatistiske analyser.
Sentrale blodverdier og
blodprøver - del 3
Av manuellterapeut MSc,
Audun Smeby
Lorentsen
Medikamentelle verdier
Med økende alder øker komorbiditet og sjansen for
at relevant differensialdiagnostikk er til stede hos
våre pasienter. Tilsvarende finnes en rekke kroniske tilstander både nevrologisk, indremedisinsk og
pulm/cor-relatert som krever at man har kontroll på
som pasientens primærkontakt.
Hjerte-kar som hoveddiagnose eller bidiagnose
Hjertesvikt/atrieflimmer eller -flutter – eller paroksysmal
supraventrikulær takykardi
Digoksin/Digitoksin
Pasienter med lett svikt-tendens, atrieflimmer eller
atrieflutter behøver oftest medikamenter som kan
øke hjertets kontraksjonskraft. Gjennom negativ
kronotrop effekt kombinert med positiv inotrop effekt oppnås dette, og vanligste medisiner er således
digoksin (med synonymnavn Lanoxin). I praksis
fungerer Digoksin som et antiarytmikum, altså reduserer det arytmiene slik at kontraksjonskraften
til hjertet øker målt over tid. Overdosering forekommer relativt ofte, siden det terapeutiske vinduet er
relativt smalt. Det terapeutiske vinduet er på 0,6-1,3
nanomol/liter tilsvarende 0,5-1 ng/ml. Toksisk konsentrasjon for voksne inntreffer allerede ved 2 ng/
ml eller over 2,6 nanomol/liter.
Vanlige overdoseringstegn er at pasienten rapporterer om at han eller hun ser «gule flekker eller
ringer» rundt lys, objekter eller bokstaver, eventuelt
at verden generelt ser gul eller grønn ut. I tillegg
er kvalme, oppkast, markant vekttap, skjelvinger
og delir eller forvirring vanlige symptomer. Ved en
EKG-undersøkelse eller auskultasjon som vi også
kan gjøre, hører man gjerne bradykardi og tydelige
10 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
arytmier. Pasienter med slike symptomer henvises
på Ø-hjelp til legevakt.
Tilsvarende er digitoksiner brukt som antiarytmikum som også øker hjertets kontraksjonskraft
både direkte og indirekte (ref.: negativ kronotrop
effekt). Digitoksiner har et noe bredere terapeutisk
vindu som er lettere å holde stabilt og overdosering
sees noe sjeldnere. Symptomene er i stor grad de
samme som ved overdosering av digoksiner. Terapeutisk vindu: 8-15 nmol/liter.
Nitroglyceriner
Nitroglyceriner brukes primært som en smertedemper hos personer med hjerte-/karsykdom, da
effekten er en dilatasjon av blodårer, spesielt i årer
som tilfører hjertemuskelen blod. Vanlige medikamenter er Imdur, Monoket, Nitromex og Sorbangil.
Enkelte pasienter benytter langtidsvirkende tabletter eller plaster, mens majoriteten tar preparatene
forebyggende før fysisk aktivitet eller ved bryst- eller nakkesmerter referert fra hjertemuskelen. Vanligste bivirkning er tildels kraftig hodepine. Overdosering gir akutt svimmelhet, men fordi halveringstiden er kort vil ikke denne svimmelheten være
langvarig, og det å unngå å ta mer nitroglycerin gir
symptomlette på kort tid.
ACE-hemmere
ACE-hemmere gir en åredilatasjon tilsvarende
nitroglycerin-preparater, men oftest i mer langtidsvirkende form. Typiske ACE-hemmere er Ramipril,
Renitec, Enalapril og Triatec. I sum forbedrer ACEhemmere hjertets pumpefunksjon via direkte og
indirekte påvirkning. Selv i terapeutisk vindu er
det en del bivirkninger forbundet med bruk av
ACE-hemmere, herunder svimmelhet og overdre-
Blodverdier og blodprøver
FAG
Mange pasienter bruker medikamenter som kan gi ulike symptomer i muskel- og skjelettsystemet. Foto: Yaymicro.
vet trøtthet. En klassisk tørrhoste er svært vanlig.
Dersom pasientene i tillegg har redusert nyrefunksjon, kan refererte smerter til korsrygg økes betydelig og er noe vi må være observante på. Et godt tips
er å høre med fastlegen om pasientens kreatin- og
kreatininverdier, samt utføre banketest over nyrelosjene.
De pasientene som av en eller flere grunner ikke
får ACE-hemmere, kan få angiotensin II-hemmere.
Disse virker på samme måte som ACE-hemmere,
men har færre rapporterte bivirkninger og noe
mindre forekomst av lette bivirkninger. Typiske
angiotensin II-hemmere er Atacand, Cozaar, Losartan, Micardis og Teveten. Relevant for oss som
manuellterapeuter er at svimmelhet, hodepine av
«hjelm-format» og generelle muskelsmerter opptrer oftere ved lengre tids bruk.
Betablokkere
Betablokkere er hyppig brukt etter hjerteinfarkt,
hjertekramper, alvorlige rytmeforstyrrelser, hjertesvikt og enkelte ganger ved høyt blodtrykk som
ikke lar seg regulere på annet vis. Betablokkere
senker både puls og blodtrykk (pasienten «plomberes») og man kommer ikke opp i spesielt høy puls,
og heller ikke blodtrykket kommer spesielt høyt.
Vær oppmerksomme på at en del menn slurver
med bruken av betablokkere, da betablokkere ofte
gir impotens-tendenser fordi blodtrykket og pulsen
senkes. Kalde fingre og tær er hyppig rapportert,
tilsvarende også konsentrasjonsproblemer. Astmaog KOLS-pasienter må være varsomme med å benytte betablokkere. Overdosering sees oftest på redusert søvnkvalitet, svært lav puls, lavt blodtrykk,
arytmier, tydelig økt trettbarhet, «melkesyre» i
underekstremitetene av kun få trappetrinn og tilsvarende. Typiske medikamenter er Emconcor, Selozok, Sotalol, Tenormin og Bisoprolol.
Blodfortynnende midler
Blodfortynnende midler er svært vanlige i bruk og
har til hensikt å forebygge blodpropper. Albyl-e,
dispril og tilsvarende inneholder acetylsalisylsyre
som virker noe annerledes enn Marevan, og er ansett som et lettere blodfortynnende middel. Av de
«tyngre» stoffene er Marevan, Plavix og Xarelto for
å nevne noen. Bivirkninger er økt blødningstendens. Hos pasienter med samtidig spiserørsproblemer som øsofagushernieringer, tidligere magesår
(ulcus pepticum) og redusert funksjon av sphincmuskel&skjelett nr. 3. sept 2014 11
FAG
Blodverdier og blodprøver
ter-musklene mellom magesekk og spiserør spesielt
utsatte for ryggsmerter referert fra mage/ spiserør.
Dersom vi mobiliserer, nåler eller benytter oss av
metoder med litt «fart» i, og pasienten rapporterer
om svært mye blåmerker, bør vi sjekke INR-verdier
via fastlege og konferere i forhold til dette. Husk at
dersom pasienten øker sin fysiske aktivitet eller vi
får pasienten til å endre kostholdet sitt, kan dette
påvirke INR-verdiene betydelig. Derfor bør samtlige pasienter som går på Marevan/Warfarin oppfordres til jevnligere kontroller ved oppstart av et
behandlingsopplegg hos oss.
Kolesterolsenkende medikamenter/statiner
Få medikamenter har høstet flere lovord og blitt
gjenstand for mer kritikk enn statinene. Hovedfunksjonen er å senke det dårlige kolesterolet, LDL
(low-density-lipoproteins) og relativt sett øke HDL
(high-density lipoproteins). Typiske medikamenter
her er Lipitor, Simvastatin, Zocor, Lescol og Lovastatin.
Statinbehandling er nødvendig for å forebygge
hjerteinfarkt hos pasienter med høyt LDL og lavt
HDL som ikke lar seg regulere via kosthold eller
trening. Dersom pasientene har tydelige innsnevringer i coronararteriene, kan statinbehandling
forebygge ytterligere plager. Spesielt Lipitor og
Simvastatin har hyppig rapporterte bivirkninger
som sterke eller diffuse generelle muskel- og leddsmerter, stivhet i ledd, søvnproblemer, hodepine og
avføringsproblemer. Disse pasientene kontrolleres
ofte hos lege, og det er sjelden med alvorlig overdosering.
Diuretika
Diuretika er, som navnet tilsier, vanndrivende og
reduserer kroppens totalt væskeinnhold – noe som
indirekte gjør det lettere for hjertet å arbeide dersom pasienten har hjertesvikt. Overdosering forekommer hyppig, og tørste i mindre eller større grad
er første tegn på overdosering. Dette er altså tørste
som ikke lar seg slukke selv med en halvliter vann
på kort tid. Urinsyregikt er en vanlig komplikasjon
ved diuretika-behandling. Leddsmerter av ikkesymmetrisk eller symmetrisk karakter er svært
vanlig og hyppig rapportert. Vanlige medikamenter er Furix, Diural og Burinex.
Medikamenter ved angst, epilepsi og
psykiske lidelser
En rekke pasienter med langvarige smerter, kroniske muskel- og skjelettlidelser og nevrologiske sykdommer opplever hyppigere enn befolkningen ellers episoder der det er behov for medisinering for
psykiske plager samtidig. En rekke medikamenter
i denne kategorien har smale terapeutiske vinduer.
Man bør derfor følge opp disse ved å be dem ta med
seg utskrift av prøver fra laboratoriet eller be om
at pasienten bestiller seg en time hos fastlege for å
12 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
følge opp verdiene. Prevalens og insidens på psykiske lidelser er høy og dette betyr at vi opplever
å møte pasienter med slike plager og tilsvarende
medikamentelle behandlinger.
Psykofarmaka og en liten repetisjon på inndeling
av medikamentene
Psykofarmaka har tradisjonelt blitt delt inn i grupper etter hovedvirkningsmekanismer og hva de benyttes mot av diagnoser. Felles for samtlige medikamenter er at vanlige bivirkninger inkluderer
nevrologiske, humørmessige, bevegelsesmessige,
nerve-muskel-skjelettmessige og viscero-somatiske
utfall i større eller mindre grad. Sagt med andre
ord har de fleste psykofarmaka bivirkninger som
kan maskeres som symptomer vi kjenner fra nerve-muskel-skjelettapparatet. Det er sentralt å være
klar over disse, uten at det er så relevant for oss
manuellterapeuter å kunne de terapeutiske vinduene. Tyngre psykofarmaka administreres av spesialisthelsetjenesten, og disse går jeg ikke videre inn
på. Dersom noen ønsker en ytterligere innføring i
emnet, kan Malt og Retterstøl sine lærebøker innen
psykiatri anbefales. I det videre konsentrerer vi oss
om de «vanligste» medikamentene og virkninger/
bivirkninger uten å gå for detaljert til verks.
Anxiolytika, sedativa og hypnotika
Disse er alle medikamenter som sannsynligvis binder seg til benzodiazepinreseptorer, enten direkte
eller indirekte. Felles for medikamentene er at de
demper angst, tvangsmessig atferd, traumer og benyttes som innsovnings- eller sovetabletter. Kroppen utvikler raskt toleranse for slike medikamenter, og derfor er man i førstelinjetjenesten meget
restriktive med å skrive ut slike medikamenter. Det
er vist i flere studier at personer som lett utvikler
avhengighet vil være disponerte for misbruk av
enkelte av disse medikamentene. Vanlige eksempler på medikamenter er Diazopam og Lorazepam,
Oxazepam, Zopiklone og ulike Barbiturater. Foruten at kroppen raskt tilvennes bruken av disse, er
vanlige bivirkninger på høy dose trege bevegelser,
ataksier, sløv eller usammenhengende tale og rigide eller slappe bevegelser. Som primærkontakter
må vi særlig være oppmerksomme i anamnesen
i forhold til screening av medikamenter og søvnmønster.
Medikamenter med antidepressive egenskaper
Vi skiller her mellom de eldre TCA-medikamentene
og de nyere selektive serotonin- eller noradrenalinopptakshemmere, reversible hemmere av monoaminoksidase A og medikamenter med en blandet
virkningsmekanisme. Felles bivirkninger for medikamenter med antidepressive egenskaper er at de
psykiatriske bivirkningene ofte er alvorlige; selvskading, selvmordsrelatert atferd, sterke tvangsmessig handlinger, alvorlige humørsvingninger
Blodverdier og blodprøver
FAG
Målinger av sukker og fett kan være relevant for å avdekke komorbiditet.
og tilsvarende. Av somatiske plager er hyppige
bivirkninger problemer med å oppnå orgasme for
kvinner og sædavgang for menn, impotens eller frigiditet, søvnproblemer ved overdosering, trøtthet,
slitenhet som fatigue og ikke minst ustø gange og
støtlignende følelser i hele kroppen. Sistnevnte bør
være et hint om en grundig medikamentanamnese
eller ytterligere screening for gule og røde flagg.
Målinger av sukker og fett
Alle tilfeller der vi mistenker at metabolsk syndrom, begynnende eller uoppdaget diabetes, stoffskiftesykdom eller automimmun sykdom kan være
årsak til pasientens plager, bør sendes til fastlege
for en kontroll. En del sentrale prøver nevnes i det
følgende for å kunne teste differensialdiagnostiske
ferdigheter.
Nevroleptika
Ved tyngre psykiske lidelser som alvorlig bipolar
lidelse, schizofreni, psykose og alvorlige personlighetsforstyrrelser benyttes nevroleptika. De nyere
medikamentene har mindre alvorlige bivirkninger enn de eldre typene, men felles for de fleste er
parkinsonistiske trekk, ataktiske bevegelser, ustø
gange, munntørrhet og vektoppgang. I forhold til
prevalens og insidens er det muligens mest relevant
å være oppmerksom på pasienter med bipolare lidelser og personlighetsforstyrrelser. Disse pasientene er jevnt over godt medisinert og er til jevnlige
kontroller, men det er sentralt for oss å være klar
over bivirkningene av medisiner og ikke forveksle
disse med somatisk refererte smerter.
Glukose
Glukose er målet på andelen sukker i blodet. Høye
verdier sees selvsagt ved diabetes mellitus, glukoseintoleranse, levercirrhose, Cushings syndrom,
akromegali og enkelte andre sjeldne lidelser. Lave
verdier ser man ved faste, anorexia nervosa, insulomer og overdosering av insulin hos diabetikere
som er insulintrengende. Prøven tas av serum blod.
Verdier fastende: 4,0-6,0 mmol/Liter
Verdier tilfeldig måling (ikke fastende): 4,0-11,1
mmol/Liter
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 13
FAG
Blodverdier
og blodprøver
GlykoHb (Glykolysert hemoglobin)
GlykoHb er det legene refererer til som «langtidsblodsukker». Andelen GlykoHb er et anerkjent mål
på blodsukkernivåene de siste 6-8 uker før prøvetaking. Prøven analyseres av EDTA fullblod (ikke
serum). Verdien er relevant for diabetikere, men
ved mistanke om metabolsk syndrom, hemolytisk
anemi eller uoppdaget diabetes er prøven relevant.
Referanseverdi alle aldersgrupper: B-HbA1c < 6,1 %
av EDTA Fullblodsprøve
Kolesterol
Kolesterol deles inn i totalt kolesterol, LDL (low
density lipoproteins - «dårlig» kolesterol) og HDL
(high density lipoproteins - «bra» kolesterol). Fordelingen av LDL og HDL er viktigere enn den totale
kolesterolandelen, i alle fall om man skal vurdere
risikofaktoren som medvirkende til aterosklerose.
Høye verdier sees typisk ved familiær hyperkolesterolemi (arvelig), diabetes og hypothyreose. Lave
verdier sees typisk ved alvorlig leverskade, hyperthyreose samt rett etter hjerteinfarkt.
Referanseverdier kolesterol
< 30 år: 2,9-6,1 mmol/L
30-49 år: 3,3-6,9 mmol/L
> 50 år: 3,9-7,8 mmol/L
S-HDL menn: 0,8-2,1 mmol/L
S-HDL kvinner: 1,0-2,7 mmol/L
S-LDL < 30 år: 1,2-4,3 mmol/L
S-LDL 30-49 år: 1,4-4,7 mmol/L
S-LDL > 50 år: 2,0-5,3 mmol/L
Ideelle verdier er alt under 5 mmol/L på totalkolesterol, mens alt under 6 mmol/L er ansett som bra.
Det er alt totalkolesterol over 7 mmol/L som bør
behandles, fortrinnsvis ved trening, vektreduksjon
og endring av kosthold om mulig, deretter forsøkes
statiner ved uteblitt effekt av andre tiltak.
Enzymer
Det finnes en lang rekke enzymer som har relevans
for våre pasienter. Her har vi plukket ut noen av de
vanligste som er med på de fleste blodprøvespeil og
«EU-kontroller» av pasienter som er innom fastlegen for en årlig sjekk.
ASAT
Aspartat Aminotransferase finnes i svært mange
av kroppens organer og celler, og er på samme
måte som kreatinin lite spesifikt. Typiske feilkilder
ved målingene er menn med mye muskelmasse og
kvinner som går på p-piller, der begge deler gir forhøyet ASAT uten at det foreligger patologi. Vi må
uansett be om resultater på en slik prøve dersom vi
mistenker leveraffeksjon.
14 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
ALAT
Alanin Aminotransferase avspeiler skade av leverceller. Prøven sier dog ingenting om leverens
funksjon, men kan være forhøyet ved alkohol- eller stoffmisbruk. Tilsvarende vil en markant forhøyning av verdiene være tegn på en pågående,
langvarig affeksjon av leverceller, som eksempelvis
neoplasi eller hepatitt i en eller annen variant. Feilkilder er igjen at menn med mye muskelmasse kan
ha forhøyede verdier, samt at NSAIDs, antibiotika
og statiner som Lipitor kan gi forhøyede verdier.
CR-P
CR-P (C-Reaktivt Protein) er uttrykk for en pågående inflammatorisk prosess i kroppen; prøven er
sensitiv, men ikke spesifikk. Testen brukes for å påvise infeksjon i kroppen. Vanlig verdi er < 5 mg/L.
Alt over dette kan bety infeksjon, men lave verdier
indikerer enten en ubetydelig infeksjon eller virusmediert sykdom. Høyere verdier tyder på en betydelig inflammasjon eller bakteriell infeksjon.
CK
Kreatinin Kinase brukes som markør ved hjerteinfarkt eller mistanke om sådant (CK-MB), samt
differensialdiagnostisk ved muskelsykdommer,
muskelskade og degenerative muskel- og bindevevslidelser. Høye verdier sees ved hypothyreose,
muskelsykdommer, reumatiske- og degenerative
ledd- og muskellidelser, inflammatoriske sykdommer, autoimmune sykdommer og inflammasjoner.
Kreatinin
Kreatinin benyttes enten som mål på nyrefunksjon
i seg selv, eller omregnet til GFR (Glomeruli Filtrasjons Rate). En feilkilde er at hos eldre eller personer
med muskelatrofi kan lave verdier maskere nyreproblemer; man kan overvurdere nyrefunksjonen.
Høye verdier sees ofte hos menn og kvinner med
mye muskelmasse eller som går på lavkarbo- kosthold med mye inntak av proteiner fra kjøtt.
Kilder
Fahmy og Kndusen, «Blodprøver», 2011. Fagbokforlaget, ISBN: 9788245009767
Rodak, Keohane og Rodak, «Hematology» - Elsevier
Health Sciences, 2011, ISBN: 9781437706925
Siste artikkel i serien kommer i neste nummer av
Muskel&Skjelett: Differensialdiagnostiske vurderinger og relevante prøver for å avdekke lidelser/
sykdommer som ikke er nerve-muskel-skjelettrelaterte.
Nyheter
AKTUELT
Vil forby paracetamol i svenske butikker
Legemiddelverket i Sverige foreslår at reseptfri paracetamol
ikke lengre skal selges andre steder enn i apotek.
Bakgrunnen er at det har vært en økning i antall
paracetamolforgiftninger i Sverige de siste årene.
Legemiddelverket ser dette i sammenheng med
den økte tilgjengeligheten.
Salg av paracetamol utenfor apotek har vært tillatt siden november 2009. I 2006 ble det rapportert
om 2.500 tilfeller av paracetamolforgiftning. I 2013
var tallet nesten 4.400.
Paracetamol brukes svært ofte for å dempe muskel- og skjelettsmerter.
Legemiddelet paracetamol har vært kjent siden
tidlig på 1900-tallet. På 1950-tallet begynte det å bli
brukt som et smertestillende middel. I dag er det
først og fremst brukt til å lette smerter og feber.
Virkningsmekanisme av paracetamol er ikke helt
klarlagt.
Brukt riktig er paracetamol trygt å bruke for en
kort periode. Paracetamol forårsaker ikke mageproblemer slik som flere andre smertestillende legemidler gjør. Dette betyr at stoffet er spesielt egnet
for pasienter som har problemer med magesår, eller
som på annen måte ikke tolererer acetylsalicylsyre
eller andre smertestillende midler.
Ut av butikkene? Det svenske legemiddelverket
vil at paracetamol bare skal selges fra apotek.
Overdose av paracetamol kan imidlertid føre til
alvorlig livstruende skader på leveren. Store doser
av stoffet er spesielt skadelig i kombinasjon med
vedvarende høyt forbruk av alkohol eller ved nedsatt leverfunksjon.
Flere erstatningskrav i privat helsetjeneste
Rapport fra NPE viser økning i antall pasienter som søker erstatning etter
pasientskader i den private helsetjenesten.
Antall mottatte saker har økt med nesten 70 prosent
på fem år, men saksmengden i 2012 og 2013 er nesten
identisk. Økningen fra 2009 kan sannsynligvis
forklares med økt kjennskap til ordningen.
Nesten halvparten av de mottatte sakene gjelder
tannbehandling, mens kirurger står for en andel på
19 prosent. Omtrent halvparten av kirurgisakene
er plastikkirurgi, rundt 30 prosent er ortopedi
og gastroenterologisk kirurgi utgjør sju prosent.
Øvrige legespesialister og øyespesialister utgjør
henholdsvis åtte og sju prosent av sakene.
Manuellterapeuter
er
inkludert
i
helsepersonellgruppa «fysioterapeut». Det har
vært 28 klager, som omhandler flere former for
behandling av nakke og rygg, men også skuldre,
hofte og knær. Det er gitt medhold i fem saker. I tre
av sakene var det ikke grunnlag for behandlingen
som ble gitt, mens to saker ifølge NPE dreier seg
om forsinket diagnostisering av ryggprolaps og
avrevet sene.
De ortopediske inngrepene dekker et stort
spekter av saker fra ryggkirurgi til operasjon av
skjeve tær. Det er flest saker innenfor knekirurgi.
Omtrent halvparten av medholdssakene omhandler
infeksjon som følge av behandlingen. Ellers er
feil behandlingsteknikk og manglende grunnlag
for inngrepet vanlige begrunnelser for medhold.
Konsekvensene for pasientene er oftest smerter og
nerveskader.
Kilde: Norsk Pasientskadeerstatnings (NPE),
www.npe.no
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 15
AKTUELT
Fagseminar 2015 om skulder
Tromsø vertskap for neste års
tverrfaglige seminar
Seminarby. Tromsø er vertskap for kollega- og fagseminarene 2015.
Skulderplager og differensialdiagnoser er tema når Servicekontoret
inviterer til sitt årlige tverrfaglige seminar på The Edge Hotell i Tromsø
13.-15. mars 2015.
Gro Camilla Riis i arrangementskomiteen opplyser
at seminaret handler om skulderplager og
differensialdiagnoser i forbindelse med dette.
– Fredag vies til undersøkelse og diagnostisering,
mens oppmerksomheten lørdag dreies mot
behandling, både manuellterapeutisk og i form av
spesialisthelsetjeneste som kirurgi.
Riis forteller at manuellterapeut Øystein Skare
har sagt ja til å snakke om screeningtester ved
langvarige plager, og han skal også ha work-shop.
– Videre blir det besøk fra England ved
ortopedisk kirurg dr. Lennard Funk. Han har
professorat ved Salford University og University
of Bolton. I tillegg er han medarbeider ved Faculty
16 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
of Sports & Exercise Medicine UK. Lørdag holder
ortoped Kirsten Lundgren fra Lovisenberg sykehus
i Oslo foredrag om utredning og skulderkirurgiske
vurderinger ved akutte skader, mens Jørn Bjørnaas
foreleser om diagnostiske ultralydveiledete
injeksjoner.
Seminarkomiteen består foruten Riis, av Agnes
C. Mordt, Jan Henning Løken og Kjersti Strand. o
Kolleagseminar
nnn NB! Dagen før det tverrfaglige skulderseminaret arrangeres kollegaseminar for nye
og gamle manuellterapeuter.
Skulderbehandling
FAG
Manuellterapi mest kostnadseffektivt
ved behandling av skulder
Mest kostnadseffektivt. Manuellterapi gir like bra behandlingseffekt som kortikosteroidbehandling.
Manuellterapi er like effektivt som kortisoninjeksjon ved behandling
av impignement-syndrom i skulderen. Kortikosteroidbehandling er
imidlertid dyrere enn manuellterapi.
104 pasienter i alderen 18 til 65 år med skuldersmerter deltok i den amerikanske studien. Deltakerne
ble delt inn i to grupper. Den ene fikk manuellterapi to ganger i uka i tre uker. Den andre fikk tre
injeksjoner med kortikosteroider i løpet av et år. De
fikk også informasjon om øvelser de skulle gjøre
hjemme.
Resultatene etter ett år viste at begge gruppene
oppnådde signifikant forbedring etter en måned.
Pasientenes opplevelse av smerte og redusert funksjon ble redusert til det halve i begge gruppene.
De viste også at manuellterapigruppen forbrukte mindre av helsetjenestens ressurser.
I en redaksjonell kommentar skriver Brooke
Coombes og Bill Vicenzino at disse resultatene utfordrer tidligere studier som har konkludert med
at kortikosteroidinjeksjoner er den mest effektive
behandlingsmetoden. o
Rhon D. et al.: One-Year Outcome of Subacromial Corticosteroid Injection Compared With Manual Physical
Therapy for the Management of the Unilateral Shoulder
Impingement Syndrome: A Pragmatic Randomized Trial. Ann Intern Med. 2014;161(3):161-169. doi:10.7326/
M13-2199
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 17
FAG
Helsetjeneste
Tildelinger fra Fondet
Fond til etter- og videreutdanning har i første
halvår 2014 tildelt stipend for ca. 5,8 millioner
kroner fordelt på seks forskjellige kategorier.
Stipendene er gitt til fysioterapeuter som ønsker å
øke sin kompetanse og utvikle fysioterapifaget.
Det er tildelt flest utdannings- og reisestipend.
178 reisestipend på til sammen kr 900 000 og 51
utdanningsstipend på til sammen 1,2 millioner
kroner.
1. mars 2014 var det søknadsfrist til stipend
til forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt,
formidlingsprosjekt og stipend til arbeid med
prosjektbeskrivelse. Fondet fikk 27 søknader. 15
søknader fik tildelt stipend på til sammen 3,7
millioner kroner.
Mer informasjon om Fondets tildelinger i
2014 finnes på www.fysiofondet.no. Her får du
også tilgang til alle Fondets åpne utlysninger og
informasjon om kategorier og tidsfrister.
Reisestipend kan søke fortløpende senest tre
måneder etter at tiltaket er avsluttet.
Manuellterapeuter kan søke Fond til etterog videreutdanning om midler på lik linje med
fysioterapeuter. o
Muskel- og skjelettsykdommer
– et folkehelseproblem
Folkehelserapporten 2014 viser at muskel- og skjelettsykdommer
er et av de største folkehelseproblemene her til lands.
Ifølge Folkehelserapporten 2014 er muskel- og
skjelettsykdommer samlet sett den diagnosgruppen
som plager flest og koster mest. I Norge er
diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer
de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet.
ut til å ha betydning, samt at en del smertetilstander
oppstår som følge av skader i muskel og skjelett.
Arbeidstilsynet har publisert en egen veiledning
for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og
skjelettlidelser.
Rygg og nakke
Folkehelseinstituttet rapporterer at rygg- og
nakkesmerter fører til store subjektive helseplager
og redusert livskvalitet. Blant nye uføretrygdede
med muskel- og skjelettlidelser utgjør rygglidelser
den største undergruppen.
Lite aktivitet
Stillesittende arbeid, bilkjøring og mindre
krevende husarbeid bidrar til at den fysiske
aktiviteten har gått ned. Elektronikk, PCer, sosiale
medier og internett tar større plass i hverdagen og
byr på nye utfordringer også når det gjelder søvn
og stillesitting. Bare om lag 30 prosent av den
voksne befolkningen oppfyller anbefalingene om
fysisk aktivitet, og 30-åringene er minst aktive.
Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på
stillesitting. o
Risikofaktorer
Sett under ett har mange typer muskel- og
skjelettsykdommer og -plager sammenheng med
økende alder, stillesittende livsstil og til dels også
overvekt.
Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er
sammensatte og delvis ukjente. Både arbeidsmiljø,
psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser
18 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
Kilde
Folkehelserapporten 2014, kapittel om Muskel- og
skjelett.
Muskel- og skjelettultralyd
FAG
Ultralydmuren er mulig å bryte!
Av manuellterapeut MSc, Audun Smeby Lorentsen
Ultralyddiagnostikk er utvilsomt kommet for å bli,
og ikke minst i førstelinjetjenesten er man godt
hjulpet av ultralyddiagnostikk. Først og fremst for
å differensiere mellom tilstander som krever ulik
intervensjon, men også for å oppdage alvorlig patologi. Ultralyd seiler opp ved siden av MR som
gullstandard på en del undersøkelser, deriblant
skulder, rotatorcuff, senepatologi og neovaskulariseringer samt bløtdelspatologi. Det er nå over 100
personer som har tatt ett eller flere ultralydkurs
som Manuellterapeutenes Servicekontor har arranger. Der burde nå være godt skolerte innen ultralyddiagnostikk. Kanskje denne artikkelen kan
bidra til at flere ønsker å sette seg inn i emnet og
mulighetene som ligger i dette.
Bakgrunn
Ultralyd som diagnostisk virkemiddel har lenge
vært kjent, deriblant som gullstandard for fosterdiagnostikk og DVT for en del indre organer. De
siste årene har prober som egner seg for muskel-/
skjelettsystemet blitt videreutviklet, programvaren
har blitt tilpasset og maskinenes brukervennlighet
er tilpasset nerve-, muskel- og skjelettsystemet. I
Norge tilbys det flere mulige utdanninger innen ultralyddiagnostikk. Både PFF og Manuellterapeutenes Servicekontor tilbyr utdanningsrekker og kursrekker tilpasset manuellterapeutenes behov.
Samhandlingsreformen som bakgrunn for det
store bildet
Samhandlingsreformen har satt krav til økt bredde- og dybdekompetanse i førstelinjetjenesten i alle
landets kommuner. For å nå målene må helsetjenestene legges om sakte, men sikkert – og manuellterapeutenes rolle som primærkontakter blir bare viktigere. Flere diagnostiske og terapeutiske prosedyrer
skal utføres i førstelinjetjenesten, og det blir stadig
mer press på fastlegenes kapasitet, og ventelistene
til fysikalsk behandling blir ikke kortere av dette.
Flere toneangivende fagpersoner mener at ultralyd
slik sett kan være med på å befeste manuellterapeutenes rolle som førstevalget innen muskel- og skje-
lettbehandling og diagnostisering. Det er liten
tvil om at dersom man
ser verden under ett,
er sonografiske undersøkelser med ultralyd i
ferd med å integreres i
flere utdanninger. Kanskje må man ha motet
til å gå steget videre og
inkludere dette i utdanningen som manuellterapeut? Eller allerede i
grunnutdanningen som
fysioterapeut,
iallfall
som en innføring i emnet!
Diagnostiske og terapeutiske prosedyrer
En del tilstander i muskel-/skjelettapparatet
gir mer eller mindre
Ultralyd krever øvelse, men har aldri vært
identiske symptomer. I
enklere enn nå. Foto: yaymicro
klinisk praksis ser man
derfor hvorfor en del
kliniske tester er sensitive, men lite spesifikke. Enkelte ganger – når ingen kliniske tester eller testbatterier kan styre valget alene – er det billeddiagnostikk som kan avgjøre valg av diagnose og behandlingsmetodikk.
Ser man på diagnostiske blokkader, har manuellterapeutene en ideell mulighet til å ta sine testprosedyrer til et nytt nivå. Man kan teste, sette
en blokkade i det området man mener er primær
smertegenerator, reteste og evaluere. Ved smertefrihet under en slik testprosedyre kan man sikrere
enn noen gang konkludere før man iverksetter relevante tiltak. Videre kan man sette ultralydstyrte injeksjoner. Fra en treffprosent under blindinjeksjon
som ifølge forskningen varierer fra 14-41 % treff,
har man i mindre studier vist en treffprosent med
ultralyd på 96-98 %. I praksis betyr dette at tiden for
blinde injeksjoner snart er over.
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 19
FAG
Muskel- og skjelettultralyd
Servicekontorets ultralydkurs kan således være
en ypperlig mulighet til å bli kjent med dette verktøyet og de mulighetene dette innebærer - sjekk
kurstilbudet på www.manuellterapi.net/ultralyd.
Interaksjonen mellom ultralyd og diagnostikk
Norge er på mange måter er foregangsland innen
flere helseområder. Dette gjelder ikke ultralyddiagnostikk dersom man ser på andre lands oppbygning av radiologitjenester og særforbund som
styrer med ultralyddiagnostikk. Særlig interessant
er det å se at man i Danmark og USA har inkludert
sonografiske undersøkelser med ultralyd i radiografers og radiologers utdanning i vesentlig større
grad enn i Norge. Kanskje kan dette også være noe
av grunnen til at man ikke er så oppmerksomme
på muligheten dette gir?
En del av kritikken mot ultralyddiagnostikk i
førstelinjetjenesten er at man får en rekke falske
positive og nesten like mange falske negative svar.
Skal man bli god innen ultralyddiagnostikk må
man henge med og bruke det aktivt - men sånn er
det vel med de fleste aspekter i et fag: «Use it or
loose it». Men igjen er det litt annerledes i Norge.
Vi har som autorisert helsepersonell ansvar selv
for å bedrive yrkesutøvelsen innenfor egne kompetansegrenser, og dette skiller seg fra en del andre
land der man eksplisitt har delt inn i hva man skal
befatte seg med og ikke.
Man må heller ikke glemme at det er flere større
organisasjoner som fremhever betydningen av MR
som billeddiagnostisk gullstandard for «alt» – og
da har muligens ultralyd som diagnostisk hjelpemiddel blitt tonet noe ned.
Økonomisk vil det være besparende for både
stat og den enkelte pasient dersom flere undersøkelser kunne tas i førstelinjetjenesten med ultralyd
i steden for med MR. Flere studier har sett at for
senepatologi, skulderens rotatorcuff og for bløtdelspatologi er ultralyd minst like presist som MR
– da i trenede hender. Så hvor kommer vi inn som
manuellterapeuter? Jo, det er svært få som besitter
samme kunnskap om anatomi og biomekanikk
som oss. Kombinert med ultralyd, som gir oss det
lille ekstra, vil vi kunne øke presisjonsnivået vårt
enda mer – til det beste for pasienten, samfunnet
og oss selv.
Ultralyd vs. MR innen diagnostikk
Den nye programvaren, tilpassede prober og raske,
nøyaktige apparater gjør at ultralyd (heretter UL)
hevder seg like godt eller bedre enn MR. Ultralyd
gir høyere oppløsning og tynnere skivesnitt enn en
MR. Ergo vil UL være mer verdt klinisk i forhold til
en del lidelser som i utbredelse ikke har så store utfall. På bløtdelsforkalkninger er ultralyd en ideell
undersøkelsesmetode. For achilles- og patellarsene
samt plantarsenen gir ultralyd høyere oppløsning
og fordel med samtidig doppler-funksjon, for å undersøke neovaskularisering. I tillegg er man ikke
20 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
låst til diagonale, aksiale, coronale eller sagittale
snitt som på en MR. når MR først er gjennomført,
er snittene definert. Selv om man også i UL stort
sett benytter lengdesnitt og tverrsnitt, står man friere til å legge fokus, anteromediale gjennomganger
og definere egne snitt.
Klinisk praksis viser at UL er svært effektivt
på reumatiske leddlidelser da man enkelt og billig
kan finne grad av inflammasjon og irritasjon via
væskeøkning og hypersirkulering. På de vanligste
skulderlidelsene, herunder bursitter og senepatologi, er ultralyd minst like godt som MR – men
kanskje bedre for oss manuellterapeuter fordi vi
kan vurdere billeddiagnostikk under bevegelse eller provokasjonstesting, en ideell mulighet for å reprodusere pasientens plager mens man ser det hele
i sonografisk fremstilling!
Ultralyd benyttes nå av de fleste manuellterapeuter som foretar aspireringer og injeksjoner. Fordelen med UL i forhold til blind injeksjon er at man
kan gå spesifikt, bruke minst mulig medikamenter
fordi man er sikker på å treffe problemet - samt at
man eliminerer en del potensielle bivirkninger av
en injeksjon ved å være spesifikke.
Det bør også nevnes at ved DVT (Dyp VeneTrombose) er UL nå gullstandard. Man ser klinisk
at det å undersøke nerver ved eksempelvis Mortons neurom, karpaltunnelsyndrom og nerve-entrapments med ultralyd er i en klasse for seg. o
FAGTIPS
Noen tips om videre lesning for de som ønsker å fordype seg i emnet:
l About AIUM, The Association for Medical
Ultrasound:
http://youtu.be/VYTh5pheGgw
l Ultrasound First Overview:
http://youtu.be/WMeCWeZwiuA
l Musculoskeletal ultrasound-ultrasound
first: http://youtu.be/UbWRk6fKpG0
l Ultrasound first in sports medicine, med
Levon Nazarian
http://youtu.be/IIgquOQykwc
l Ultrasound First Forum panel discussion
http://youtu.be/Oj7oZzHsvas
l Nettsiden til Sonoworld, et godt nettsted
for ultrlydinteresserte
www.sonoworld.com
Muskel- og skjelettultralyd
FAG
Ultralyd Trøndelag i spissen for
symbiosen manuellterapi/ultralyd
Ultralyd Trøndelag ved Jørn Bjørnaas og Frode Garmannvik var de første i
Norge til å tilby kursing innen ultralyd og nerve-, muskel-/skjelettapparatet, rett før PFF startet sin kursrekke.
Jørn Bjørnaas (t.v.) og Frode Garmannsvik fra Ultralyd Trøndelag samarbeider med Servicekontoret
om ultralydutdanning av manuellterapeuter og annet helsepersonell. Foto: Espen Mathisen
Av manuellterapeut MSc, Audun Smeby Lorentsen
terapeutiske prosedyrer med ultralyd som vi kjenner i dag, sier han.
Siden begynnelsen av 2010 har over 100 kursdeltakere tatt eksamen hos disse karene som er pådrivere for økt oppmerksomhet rundt ultralyd i Norge,
særlig blant manuellterapeutene.
Manuellterapeut Jørn Bjørnaas forteller gjerne
om videre planer og vyer for symbiosen:
– Vi har nå samarbeidet med BodyExamination
om å lage forbedrede undersøkelses- og behandlingsregimer for manuellterapeuter, og dette blir
tilgjengelig innen kort tid. Når dette er klart vil
man kunne gå gjennom de fleste diagnostiske og
Enklere og bedre
– Hvorfor har ikke dette tatt av tidligere her i Norge?
– Vi har sett flere pådrivere de senere årene,
deriblant Per Sunde (medisiner, journ.anm.), uten
at det har nådd de store massene. Kanskje er det
utviklingen som har ført til at det nå er enklere å
oppdatere seg, at prosedyrene og bildene er bedre
og at presisjonen har økt ytterligere, som gjør at vi
nå ser en tendens til at det «tar av» som du nevner,
fortsetter Bjørnaas.
– Hva skjer så med arbeidet videre?
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 21
FAG
Muskelog skjelettultralyd
– Først og fremst skal vi ferdigstille arbeidet vi
har lagt ned sammen med Roar Syltebø i BodyExamination. Dernest skal vi i Ultralyd Trøndelag lage
en undervisningsleksjon på www.sonoworld.com
angående frozen shoulder (det er stort! journ.anm.)
og deretter fortsetter vi med kursing av manuellterapeuter som vi har gjort nå i flere år. Dette er god
reklame for oss som manuellterapeuter!
å kjenne til hvordan man bruker et ultralydapparat og hvordan man scanner før man skal begynne
med å sette injeksjoner, sier Bjørnaas.
– Utnytter man ultralydens potensiale tør jeg påstå at man ender opp med å bli en enda bedre og
mer komplett kliniker. Manuellterapeutene har således de beste forutsetninger for å bli best i klassen
også på diagnostisk ultralyd.
Øve, øve
– Tips dersom man ønsker å benytte ultralyd som diagnostisk redskap?
– Å bli god på noe, krever at man investerer tid
og krefter på det. Det tar lang tid å bli habil på ultralyd, men det har heller aldri vært enklere enn
nå, både med tanke på kursmuligheter og oppdateringsmuligheter. Moderne utstyr gjør det også
vesentlig enklere med tolkning og behandling.
Bjørnaas nevner at man helst bør ta ultralydkurs
før man tar injeksjonskurset for manuellterapeuter
ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Det er ingen tvil om at man må kunne sin anatomi, først og fremst. Men det er absolutt en fordel
Ny runde med ultralydkurs i Servicekontoret
Flere har henvendt seg til Servicekontoret for å
høre om muligheten for videregående kurs innen
ultralyddiagnostikk. Allerede til høsten starter Servicekontoret opp sitt samarbeid med Ultralyd Trøndelag igjen, og vil etterhvert kunne tilby videregående kurs for de som ønsker dette. o
For mer informasjon, se:
www.manuellterapi.no > kurs og seminarer > ultralydkurs,
eller send en e-post til [email protected]
Muskel- og skjelettultralyd og ultralydveiledete injeksjoner
Ny kursrekke starter
31. oktober 2014
Se www.manuellterapi.no
> Kurs og seminarer > Ultralydkurs
Manuellterapeutenes
Servicekontor
22 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
xxxx
FAG
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 23
FAG
Internasjonal
forskning
Effects of Cervical Spine Manual Therapy on
Range of Motion, Head Repositioning, and
Balance in Participants With Cervicogenic
Dizziness: A Randomized Controlled Trial.
apophyseal glides (SNAGs) with self-SNAG
exercises, passive joint mobilization (PJM) with
ROM exercises, or a placebo. Participants each
received 2 to 6 treatments over 6 weeks.
Reid SA, Callister R, Katekar MG, Rivett DA.
MAIN OUTCOME MEASURES: Cervical ROM,
head repositioning accuracy, and balance.
Arch Phys Med Rehabil. 2014 mai.
doi: 10.1016/j.apmr.2014.04.009. (Epub ahead of print)
SAMMENDRAG
OBJECTIVE: To evaluate and compare the effects
of 2 manual therapy interventions on cervical
spine range of motion (ROM), head repositioning
accuracy, and balance in patients with chronic
cervicogenic dizziness.
DESIGN: Randomized controlled trial with 12week follow-up using blinded outcome assessment.
SETTING: University School of Health Sciences.
PARTICIPANTS: Participants (N=86; mean age ± SD,
62.0±12.7y; 50% women) with chronic cervicogenic
dizziness.
INTERVENTIONS: Participants were randomly
assigned to 1 of 3 groups: sustained natural
RESULTS: SNAG therapy resulted in improved
(P≤.05) cervical spine ROM in all 6 physiological
cervical spine movement directions immediately
posttreatment and at 12 weeks. Treatment
with PJM resulted in improvement in 1 of the 6
cervical movement directions posttreatment and
1 movement direction at 12 weeks. There was a
greater improvement (P<.01) after SNAGs than
PJM in extension (mean difference, -7.5°; 95%
confidence interval [CI], -13° to -2.0°) and right
rotation (mean difference, -6.8°; 95% CI, -11.5° to
-2.1°) posttreatment. Manual therapy had no effect
on balance or head repositioning accuracy.
CONCLUSIONS: SNAG treatment improved
cervical ROM, and the effects were maintained
for 12 weeks after treatment. PJM had very limited
impact on cervical ROM. There was no conclusive
effect of SNAGs or PJMs on joint repositioning
accuracy or balance in people with cervicogenic
dizziness.
Husk
tverrfaglig
seminar
skulder mv. i Tromsø
13.-15. mars 2015
om
24 muskel&skjelett nr. 3. sept 2014
Takster
AKTUELT
Historiske takstforhandlinger
for manuellterapeutene
Manuellterapeutene nådde fram med viktige krav i takstforhandlingene.
Honorar for henvisning og helsenettilknytning innført 1.7.2014.
Årets
takstforhandlinger
var
av
den
historiske sorten. For første gang var en ren
manuellterapeutorganisasjon forhandlingspart da
driftstilskudd og takster skulle fastsettes. I fjor var
Norsk Manuellterapeutforening – sammen med
Norsk Fysioterapeutforbund og Privatpraktiserende
fysioteraeputers forbund – kun høringsinstans for
Helse- og omsorgsdepartementet.
– Som forhandlingspart har vi større mulighet
for å argumentere for våre krav, sier NMFs leder
Peter Chr. Lehne.
Lehne sier at NMFs inntreden i forhandlingene
har bidratt til viktige endringer i takstforskriften
for manuellterapeuter. Det gjelder spesielt arbeid
med henvisninger, rekvisisjoner og epikriser, samt
etablering av helsenett. De viktigste endringene
etter årets forhandlinger er:
•
•
•
•
•
•
A8-takstene øker med mer enn 5 %.
A1- og A8-takstene kan utløses for arbeid med
henvisninger, rekvisisjoner og epikriser når
pasienten er til stede
Egne takster på 130,- kr for tilsvarende arbeid
når pasienten ikke er til stede
Egen takst, H1, for tilknytning til Helsenett
(2x10.000,- kr) for alle som er eller i perioden
knytter seg til Helsenett
Den
nøyaktige
takstutviklingen
for
manuellterapeuter vil avhenge av uttaket
av H1 taksten, men gitt et høyt uttak her
vil totalrammen for oppgjøret innebære
takstøkninger på om lag 6,0 %
Et
oppgjør
generelt
på
linje
med
allmennfysioterapeutene.
Forslag om en sterkere prioritering av
gruppebehandling/trening ble ikke gjennomført. I
stedet ble behandlingstakstene prioritert.
Portnerfunksjoner
Skriving av henvisninger til spesialisthelsetjenesten
og rekvirering av radiologi er viktige oppgaver for
vår portvokterfunksjon. Etter krav fra NMF blir
det nå adgang til å kreve honorar for arbeid med å
skrive henvisninger og rekvisisjoner.
– Dette er vi svært fornøyd med, sier NMFs
leder, Peter Lehne.
NMF-lederen er også tilfreds med at det innføres
en takst for etablering av helsenett.
– Dette er noe vi har arbeidet for i flere år, og
som nå blir gjennomført. Helsenett er sentralt når
det gjelder rask og sikker kommunikasjon.
De som allerede er tilkoblet, eller kobler seg til
Norsk helsenett i perioden, kan nå to ganger utløse
en takst på 10.000 kroner, jamfør ny takst H1.
NMF eneste talerør for manuellterapeuter
Etter at rammen var fastsatt, ble det forhandlet om
fordeling av rammen på takstene.
NMF prioriterte manuellterapeutenes takster, og
begrunnet dette med behovet for et bedre tilbud for
muskel- og skjelettpasientene. Denne prioriteringen
hadde betydning for oppgjørets utfall.
NMF, NFF og PFF er nå likeverdige parter i det
som kalles «statsavtalen», tidligere benevnt som
ASA 4303.
Tilleggstjenester
Et forslag om å stramme inn på bruk av
tilleggstjenester ble ikke gjennomført. I stedet
ble det i takstmerknadene lagt inn presiseringer
vedrørende betaling for tilleggstjenester.
– For utviklingen av faget var det viktig å stoppe
denne innstramningen. o
Kollegaseminar
Primærkontaktoppgaver for terapeuter
med og uten driftsavtaler er tema for kollegaseminaret 12. mars 2015. Se kalender, side 3.
Materiell om takster og priser
Medlemmer av Servicekontoret har fått
tilsendt takstplakat og mal til pasientinformasjon om priser mv. til oppslag
på venterom. Ikke mottatt materiellet?
Kontakt [email protected]
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 25
RS
I
X-Porte setter nye standarder for bildekvalitet og brukergrensesnitt innenfor pointof-care ultralydskannere. Via den integrerte 12,1” Tablet er det utviklet et unikt
brukergrensesnitt som lett kan tilpasses
den enkelte bruker. Den 19” store skjermen viser ultralydsbilder i en oppløsning
som er “second to none”. Strømlinjeformede overflater sikrer enkel rengjøring.
Du har aldri prøvd en ultralydskanner som
X-Porte – nå har du muligheten
RAN T
I
G
A
GARA
NT
5Å
SonoSite X-Porte – Second to none
SONOSITE S MSK DET ENKLE ER OFTE DET BESTE
RS
I
RAN T
I
G
A
GARA
NT
5Å
Er den mest solgte ultralydskanneren til
MSK i Danmark og Sverige. Den utmerker
seg med god bildekvalitet og et svært enkelt
brukergrensesnitt.
RS
I
RAN T
I
G
A
GARA
NT
5Å
SONOSITE EDGE - KOMPAKT OG MOBIL
Stor skjerm og ikke minst det store 2D-bildefeltet,
kombinert med en høy bildekvalitet, gjør det enklere å
se detaljer. SonoSite Edge har et kompakt design, er
laget av robuste materialer hvilket gjør denne maskinen perfekt for deg som ønsker et virkelig mobilt
alternativ.
SONOSITE KJENNETEGNES VED APPARATENES
BRUKERVENNLIGHET, ROBUSTHET OG GODE
BILDEKVALITET. 5 ÅRS GARANTI ER INKLUDERT
I PRIS FOR BÅDE MASKIN OG TRANSDUSERE.
Secma representerer eksklusivt en rekke av verdens ledende produsenter av medisinske produkter til helsesektoren.
Vi fører utelukkende produkter som er klinisk godkjente, brukervennlige og av høy kvalitet. Secma setter sin ære i å
levere verdiskapende rådgivning til våre kunder for å oppnå et profesjonelt samarbeid. Secma kjennetegnes av kvalitet,
kunnskap og innovasjon, og det danner grunnlaget for alt vi foretar oss.
Kontakt oss gjerne på telefon 8151 0049 (sentralbord) direkte 474 87 822 (Frank) 467 83 201 (Tommy)
e-post [email protected]. Les mer på vår hjemmeside. www.secma.as
Annonse
Spiralis
Du kan ikke bytte rygg.
Bytt stol i tide.
SpinaliS har bevegelig sete og
ÝØEJRIBEKSØQXGGRSĦØ$ESØGIQØEMØTMIJØ
valgmulighet der du kan veksle
mellom aktiv arbeidsstilling uten
ĖØBQTJEØQXGGRSĦØNGØBEUEGEKIGØ
HUIKERSIKKIMGØIMMSIKØQXGGRSĦES
Kjernemuskulatur og sentrale ryggog magemuskler styrkes naturlig.
ØØBQTJEQEØIØ.NQGEØNGØAMSAKKESØ
ĦJEQØHUEQØDAGØ2EFEQAMREQØFQAØ
LAMGEØAUØ.NQGERØRSĦQRSEØ
selskaper/arbeidsplasser.
3OIMAKI3ØSIKBXQØTFNQOKIJSEMDEØ
OQĦUERISSIMGØIØØDAGEQ
Aktiv sitting®
Styrker kjernemuskulaturen.
Forebygger og utbedrer.
Flere modeller, for alle kropper og budsjetter
Kontakt:
[email protected]
4KFØØØØ
www.spinalis.no
Ultralydrevolusjonen er her nå!
Er du med?
Innen manuellterapi og fysioterapi har ultralyd forvandlet den diagnostiske hverdagen.
Den store forskjellen ligger i at teknologien har blitt mer presis, mer tilgjengelig
og rimeligere. Resultatet er brukervennlige apparater med topp funksjonalitet.
Under presenterer vi vår bestselger for muskel- og skjelettdiagnostikk.
MyLab® 25 Gold
18 MHz
lineærprobe
medfølger
En portabel MSK-ultralydscanner med
en 15.4” medisinsk skjerm. Denne
bestselgeren har en overlegen ytelse,
fantastisk bildekvalitet og ekstrem
brukervennlighet. Den kan tilpasses
klinikken og enkelt oppgraderes dersom
man ønsker å utvide bruksområder.
Den har to probetilkoblinger, leveres
med spesialiserte programpakker for
MSK, revmatologi, biopsi og injeksjoner.
Apparatet har fargedoppler og en 18 MHz
lineærprobe medfølger. Med andre ord,
en fullverdig maskin av høy kvalitet!
3 timers undervisningskurs medfølger
Funksjonalitet:
• 15,4” profesjonell medisinsk skjerm, ekstremt
bra bilde fra alle vinkler.
• Elegant design og tralle av meget høy kvalitet.
• Fargedoppler og powerdoppler.
• Ekstremt bra MSK-funksjonalitet og meget bra
bildeoppløsning.
• God software med spesialiserte programpakker.
• Stor harddisk og Dicom.
• Brukervennlig software med preprogrammerte
”pre-sets” for muskel/skjelett.
• Mulighet for en rekke høykvalitetsprober.
• 1 stk MyLab® 25 Gold ultralydmaskin.
• Prober tilpasset fysioterapi/kiropraktikk.
• M-View (compound imaging).
• X-view (speckle reduction).
Nytt utstyr kan leveres innen 24 timer – lager i Norge
Kontakt oss for demonstrasjon!
Tlf: 67 53 33 44
[email protected]
www.adcare.no
ProMed® Online
Sikker tilgang til ditt pasient
og journalsystem - alltid!
Med ProMed Online kan du få..
®
-
Tilgang til ProMed - overalt
Automatisk oppgradering og oppdatering av ProMed
Enklere support enn noen sinne
Tilgang til Libre Office (eller ditt eget Office-verktøy)
SMS-utsendelse
Online Booking
Mulighet for tilkobling til helsenettet
Drift av andre applikasjoner og systemer
Priser fra kun kr. 300,- pr mnd! (eks mva)
Med ProMed Online blir din programvare og database installert på en server som settes opp, administreres,
driftes og oppdateres av anerkjent leverandør, som også er partner med Norsk Helsenett.
For deg som bruker fremstår programmet på samme måte som ved en lokal installasjon, men man blir altså
tilgjengelig på mange ulike plattformer. Forskjellen ligger først i at dine data ligger installert sammen med ditt
program hos en profesjonell leverandør, som tar seg av sikker lagring, drift og oppgradering av ditt administrasjonssystem. Ideelt for deg som ønsker å bruke mer tid til dine pasienter!
Unisoft AS og Programvareforlaget AS er etablerte partnere med Norsk Helsenett, og arbeider kontinuerlig
med tilpasning av sine løsning til den enhver tid gjeldende norm for informasjonssikkerhet.
Programvareforlaget AS
www.pvf.no
[email protected]
Tlf. 22 62 72 40
AKTUELT
muskel&skjelett nr. 3. sept 2014 31
Aktørnummer: 3896560
Returadresse:
Manuellterapeutenes
Servicekontor
Nabbetorpveien 138
1636 Gml Fredrikstad
Sjekk på nett:
Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for
www.sjokkbolge.no
BEHANDLING MED
TRYKKBØLGE
Den innovative
håndpistolen har
integrert skjerm og
kontrollknapper, samt
“Skin Touch” AV/PÅ-sensor.
NYTT APPARAT – NY STANDARD
NY MASTERPULS ULTRA SERIE
LEVERINGSKLAR OG PÅ LAGER NÅ!
TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD!
utva lg
Se vårt storebenker på
beh andlings artner.no
www.fysiop
DUOLITH ULTRA SD1
MASTERPULS MP100
MASTERPULS MP200
Alt styres fra håndpistol
Mobil enhet
• Nytt elegant utseende
• Prisvinnende design
• Samme gode Sveitsiske kvalitet
•
•
DUOLITH SD1 T-TOP
DUOLITH ULTRA SD1
Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/
trykkbølgeterapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på www.sjokkbolge.no eller kontakt oss på [email protected]
Fysiopartner AS | Grenseveien 80 | NO-0663 Oslo | T: 23 05 11 60 | [email protected] | www.fysiopartner.no