1. No category

Nr. 4, desember 2014
YGGDRASIL
__________________________________________
Rebekkaloge nr. 37
1
Hilsen fra vår Overmester
Kjære alle mine søstre!
Nå er det snart jul, og roen skal senke seg over oss. I skrivende stund ser jeg ut
over grønne jorder og ingen snø. Kanskje det blir hvitt til jul! Høsten har gått
usedvanlig fort, også i logesammenheng. Vi fikk dessverre ingen ny søster i
høst, det var leit. Men gledelig er det at søster Tove Fevang har blitt gjenopptatt
i logen. Hjertelig velkommen tilbake! Jeg håper og tror at vi skal få flere søstre
til opptakelse til våren. For søstre-rekruttering er viktig, og vi har alle et felles
ansvar for det.
Minneloge sammen med Gaia er og blir et vakkert møte, og vi var 70 søstre i
salen. Vi har hatt grads-passering av to søstre, Elin Samuelsen Lundeby og
Tove Berg Gallaher. Da hadde vi også besøk av Storkaplan Dag Virik, som
overvar seremonien sammen med oss. Jeg må si jeg var så stolt av
embedsmennene, skuespillerne og ikke minst de nye søstrene for en flott
opplevelse.
Arbeidsmøter har vi hatt flere av, og noen ganger er det bra. Vi har fått
diskutert, og søstrene har fått uttale seg. Nå står bare julemøtet igjen, og da
mine søstre, tar vi fri fra juleforberedelsene, senker skuldrene og koser oss med
god og tradisjonell julemat.
Jeg vil minne dere om juletrefesten som loge Færder arrangerer 4. januar
kl. 17.00, og om nyttårsloge 6. januar, som vi skal ha sammen med loge 28
Margret Skulesdatter. Dette er et terminfestet møte, og jeg håper at riktig
mange vil være med til Tønsberg denne gang.
Til slutt vil embedsmennene og jeg ønske dere alle en riktig GOD JUL OG ET
GODT NYTT ÅR!
Hilsen i V. K. og S., Elisabeth Skaara Wendt OM
2
Loge Gry i Frederikshavn
I Yggdrasil nr. 3 skrev OM Elisabeth S. Wendt litt om turen til Frederikshavn.
Her kommer noen glimt fra den vellykkete turen til loge Gry.
Fotograf i Danmark: Randi Johnsen
Søster Erna Margrethe Torstensen
3
-
minneord
Str. Erna Margrethe Thorstensen, medlem av vår loge, avgikk ved døden den
8. oktober. Hennes ordensvita er som følger:
Loge 37 Verdande:
Innvielse 01.09.1972
3. grad 19.04.1974
40 års Ve. Ju 21.11.2012
Oms høyre ass. fra 01.08.1979 til 21.07.1977
Skattmester fra 01.08.1979 til 31.07.1981
Leir nr. 6 Tunsberg:
Innviet 28.05.1983
3. grad 29.05.1983
Skattmester fra 01.08.1985 til 31.08.1991
Str. Erna Margrethe Thorstensen, født 08.02.1924, sovnet stille inn tidlig onsdag
8. oktober, 90½ år gammel.
Det var med overraskelse jeg mottok meldingen om hennes død, da jeg bare
noen få dager før hadde hørt stemmen hennes over telefonen.
Str. Erna Margrethe Thorstensen var en trofast søster gjennom mange år. De
siste årene var hun bare sporadisk på møtene. For to år siden var hun utsatt for
en forferdelig ulykke. Hun kjempet seg tilbake til livet, og fikk bo hjemme helt til
det siste.
Hun ble gravlagt i Sandar kirke 16. oktober, med mange av søstrene til stede.
Vi lyser fred over str. Erna Margrethe Thorstensens minne.
OM Elisabeth Skaara Wendt
Logemøte 16. september.
OM Elisabeth Skaara Wendt takket Eks DSS Ingebjørg Nesje Jonassen for hennes
innsats som DSS, og overrakte henne blomster og bokpakke. OM Elisabeth sa
bl.a. «Jeg er glad for at du er den du er, for meg en guru som kan svare på alt.»
4
Etter at vi hadde spist bondeomelett med salat og brød, ble det spennende
utlodning, med mange gevinster. Vi fikk inn kr. 8.740,-.
Foto: TBG
Berit Olsen, Ingebjørg Nesje Jonassen, Turid Gro Åberg
Logemøte 7. oktober.
Vi hadde besøk av Henning Aasen fra loge 48
Færder, som fortalte morsomt og engasjert om sin
far, Leif Aasen, født Olsen i 1914, og hans firma.
Henning Aasen er medlem av Sandefjord
lokalhistoriske senter, og er en «samler», ikke bare
av historier, men også ting fra gamle dager. Farens
firma, «Norsk leketøy», ble etablert nederst på
Torvet i Larvik i 1942. Firmaet ble utvidet da
lampebutikken ved siden av ble kjøpt, og på slutten
av 40-tallet ble butikken i Larvik solgt, og Leif Åsen
flyttet til Sandefjord. (Navnet ble senere endret til
Aasen.) Han utviklet ei blikklampe til bruk på
hvalfangst, og etter hvert også lampa Gloria, type
TR-1, i tillegg til mange, mange andre ting. Mange
av dere kjente kanskje til Leif Aasens firma i Peder
Bogens gate, der det nå er hybelhus.
Foto: Tove Gallaher
Fuglekasse
Sagføreren
Lekebil
5
Logemøte 21. oktober
Quiz er alltid populært. På logemøtet den 21/10 ble vi igjen engasjert, denne
gang skulle vi gjenkjenne logoer. Hvor observante er vi i det daglige? Var det
noen som klarte alle? Vårt lag gjorde det ikke!
Berit Nordby og Elin S. Lundeby
Maria Löffellehner, Guri-Mari Ydse
og Kjersti H. Ask
Foto: TBG
Logemøte 4. november
Minneloge sammen med Rebekka-loge nr. 120 Gaia, hvor loge Verdande hadde
ansvaret for seremonien.
Logemøte 18. november
Søstrene Elin Samuelsen Lundeby og Tove Berg Gallaher ble innviet i Det Gode
Vennskaps Grad.
Logemøte 2. desember
6
Søster Tove Fevang ble gjenopptatt i vår loge.
Vi hadde besøk av Stor Kap Dag Virik, og etter middag holdt han foredrag om
Thomas Wildey, briten som emigrerte til USA og startet den første Odd Fellowloge der, Washington Lodge no 1, den 26. april 1819. Dag Virik har jobbet med
«puslespillet» Thomas Wildey i mange år, og har etter hvert skaffet seg stor
kunnskap om ham, hvem han var, hvor han bodde, reisene hans og hans
logearbeid. Ennå er ikke alle brikker på plass, så det er nok ikke umulig at Dag
Virik kommer på besøk til oss igjen når han har funnet ut mer.
Søster Sonja Lausch-Liseth
Hun fylte 70 år lørdag 20. september,
og ble hyllet av norske og danske søstre
under logeturen til Frederikshavn.
Bursdagssangen ble sunget på flere
språk, og Sonja var dypt rørt.
Foto og tekst: Randi Johnsen
Søster Rose Holtet
Fylte 85 år 23. oktober. Hun fikk overrakt en vakker oppsats med tre rosa
nelliker av Overmester Elisabeth.
Foto og tekst begge bilder: Randi Johnsen
Førjulsbesøk
Vi lar dette bildet av vår kjære søster
Nancy Thuve (92) representere søstre
som fikk hyggelig førjulsbesøk av Irene
Slyngstadli og Turid Gro Åberg. De satte
alle stor pris på hyggelig besøk og en
liten blomsterhilsen. Nemnd for omsorg
7
gjør på denne måten en fin innsats. Besøk og telefoner varmer for de som av
ulike grunner ikke lenger kan komme i logen.
Glede kan du finne overalt
hvis du kan se det.
Småting rundt omkring deg
blir som perler i et kjede.
Snøfnugg og juleglitter
stjerneskinn og smil som smitter,
glanspapir som skjønn safir,
vennskapslenker som du smir.
Den kan veldig sjelden kjøpes for penger,
hvis du gir den bort, så eier du den lenger.
(Per Tveit)
I en travel førjulstid er det lett å glemme dem som kanskje ikke har så mye å
fylle dagene med. Vi, i "Nevnd for Omsorg" har de siste årene gjort det til en
tradisjon å besøke eldre søstre som av forskjellige grunner ikke kan møte så ofte
i logen. Vi lager et adventskort der vi skriver litt om hva vi har gjort i logen i
høstterminen, og om hvilke møter som skal være i desember. Så tar vi med en
liten blomst og går på et lite besøk.
Vi får en koselig samtale om logen og hva den har betydd for den enkelte søster.
Det er fint å se hvor mye dette betyr for den som får besøk, og det gir også mye
til den som får lov å gå på besøk.
Vi sender også adventskortet til yngre søstre som vi ikke har sett i logen på en
stund, for å minne dem på at vi tenker på dem, og at vi savner dem på møtene
våre.
Med hilsen i V. K. og S., Irene Slyngstadli
8
Tidlig en juledags morgen
av Pearl S. Buck
Han våknet brått og var lys våken med det samme. Klokken var fire, det var på
den tiden faren hadde pleid å vekke ham for å få hjelp til melkingen. Merkelig
hvordan den gamle vanen fremdeles hang ved. Faren hadde vært død i 30 år,
likevel fortsatte han å våkne klokken fire. Han hadde lært seg til å snu seg over
på den andre siden og sovne igjen, men akkurat denne morgenene prøvde han
ikke på det. For dette var første juledag. Skjønt, hva var det egentlig som var
så spesielt ved julen nå? Hans egne barn var voksne og hadde flyttet
hjemmefra, og han og konen var alene igjen. I går hadde hun sagt: «La oss
heller pynte treet i morgen, Robert, jeg er så trett.» Han hadde gått med på
det, og treet ble stående ute i gangen.
Hvorfor følte han seg så
fremdeles natt, stjerneklar
men stjernene lyste med en
det, virket stjernene alltid
nå så han at én stjerne var
av de andre. Han syntes
akkurat som den natten for lenge siden.
våken i natt? For det var
natt. Ingen måne, selvfølgelig,
utrolig kraft! Når han tenkte på
store og klare på julenatten. Og
større og mer funklende enn noen
nesten at den beveget seg også,
Han var 15 år gammel og bodde fremdeles hjemme på farsgården. Han elsket
faren sin. Det hadde ikke helt gått opp for ham før en dag oppunder jul, da han
overhørte en samtale mellom foreldrene.
«Mary, jeg skulle ønske jeg slapp å vekke Robert om morgenen. Han vokser så
fort, og trenger all den søvnen han kan få. Du skulle se hvordan han sover når
jeg kommer inn for å vekke ham! Om jeg bare kunne klare meg alene.»
«Men det gjør du ikke, Adam.» Morens stemme var litt skarp. «Dessuten er han
ikke noe barn lenger. Det er på tide at han tar sin tørn.»
«Jo,» sa faren langsomt. «Men det er fælt å måtte vekke ham.»
Ordene vekket noe i ham: Faren var glad i ham! Han skulle aldri somle om
morgenen mer, så faren måtte vekke ham på nytt. Etter den dagen sto han opp
med det samme. Søvndrukken og med lukkede øyne dro han klærne på seg,
men han kom seg opp.
Da han hadde gått til sengs kvelden før første juledag det samme året, ble han
liggende en stund og tenke på neste dag.
Bare han hadde hatt en finere presang til faren! Han hadde kjøpt et billig slips,
slik han pleide, og hadde vært ganske fornøyd med det. Men nå som han lå der
og tenkte, ønsket han at han hadde hørt moren og faren snakke sammen litt før,
så han kunne ha rukket å spare til noe finere.
Han lå på siden med hodet på albuen og så ut gjennom loftsvinduet. Stjernene
var så klare, han syntes aldri han hadde sett dem lyse slik. En av dem var så
klar at han tenkte det måtte være Betlehemsstjernen.
«Far, hva er en stall?» hadde han spurt engang han var liten. «Det er ikke noe
annet enn et fjøs,» hadde faren svart. «Akkurat som vårt.»
9
Så hadde altså Jesus kommet til verden i et fjøs, og det var til et fjøs hyrdene og
de tre vise menn hadde kommet med julegavene sine!
Da slo det ham. Hvorfor ikke gi faren også en helt spesiell gave der ute i fjøset?
Han kunne stå tidlig opp, før fire, og snike seg ut og få unna melkingen. Gjøre
det alene, melke og rydde opp, sånn at når faren gikk inn for å melke, ville han
se at det alt var gjort. Og skjønne hvem som hadde gjort det.
Han lo for seg selv og så opp på stjernene igjen. Det ville han gjøre. Han fikk
passe på å sove lett.
Han våknet sikkert 20 ganger, og hver gang strøk han av en fyrstikk for å se på
den gamle klokken sin - midnatt, halv to, to.
Kvart på tre sto han opp og kledte på seg. Han listet seg nedenunder, og prøvde
så godt han kunne å unngå de knirkende trappetrinnene. Så smatt han ut. Den
store stjernen han lavere over fjøstaket og lyste med et rødgyllent skinn. Kuene
gløttet på ham i søvnig forundring - det var tidlig for dem også.
Han hentet litt høy til hver av dem og tok melkebøtta og de to store spannene.
Han smilte mens han tenkte på faren, og melket med stø hånd så to kraftige
stråler skummet varmt og friskt i bøtta. Aldri hadde arbeidet gått så lett: For
første gang var ikke melkingen et ok. Tvert imot, den var en gave til en far som
var glad i ham. Han gjorde seg ferdig. De to melkespannene var fulle, og han
dekket dem til og lukket omhyggelig døren til melkeboden. Så satte han krakken
på plass ved døren, hengte opp den rene melkebøtte, og gikk ut av fjøset og
satte slåen for døren.
Da han var tilbake på værelset sitt, rakk han så vidt å rive av seg klærne i
mørket og hoppe til sengs, før han kunne høre at faren var oppe. Han la dynen
over hodet for å dempe lyden av den raske pusten. Døren ble åpnet.
"Rob!" ropte faren. "Vi må stå opp, gutten min, selv om det er jul."
"OK," svarte han søvnig.
"Jeg går ut og gjør det klart," sa faren. Døren ble lukket, og han lå helt stille og
lo for seg selv. Om en liten stund ville faren oppdage det.
Etter noen endeløse minutter - han ante ikke hvor mange - hørte han igjen
farens skritt. Døren gikk opp, og han lå urørlig.
"Rob?"
"Ja, far."
"Du, din..." Faren lo en merkelig, hulkende latter. "Nå lurte du meg godt."
Faren sto ved siden av sengen hans og famlet i mørket.
Han dro dynen til side. "Det skulle være en julepresang, far!"
Han fant faren og trykket seg inntil ham. Det var mørkt, og
de kunne ikke se ansiktene til hverandre.
"Takk, gutten min. Det er det fineste jeg noen gang har fått."
"Far, jeg vil bare at du skal vite at..." Ordene bare kom av
seg selv. Han visste ikke hva han skulle si. Hjertet hans
holdt på å sprenges av kjærlighet.
"Da kan jeg vel bare gå og legge meg igjen," sa faren etter en
stund. "Nei, forresten - de minste er våknet. Når jeg tenker
meg om, har jeg faktisk aldri vært sammen med dere barna når dere fikk se
juletreet. Jeg har alltid vært i fjøset på den tiden. Kom, så går vi ned!"
Han sto opp og kledte på seg igjen, og så gikk de nedenunder og så på juletreet.
Litt etter kom solen krypende opp dit hvor stjernen før hadde blinket. Å, for en
jul! Enda en gang kjente han at hjertet nesten ville briste av stolthet og sjenert
glede da faren fortalte moren og småsøsknene om hvordan han, Rob, hadde
stått opp på egen hånd.
10
«Det er den beste julegaven jeg noen gang har fått, og jeg kommer til å tenke
på den, gutten min, hver eneste juledags morgen så lenge jeg lever.»
Utenfor vinduet dalte den store stjernen langsomt. Han sto opp, tok på seg
tøfler og slåbrok, listet seg opp på loftet og fant frem esken med juletrepynt.
Han tok den med ned i dagligstuen. Så hentet han treet. Det var et lite tre - de
hadde ikke hatt et stort tre siden barna flyttet hjemmefra - men han satte det på
juletrefoten. Så begynte han varsomt å pynte det. Det var fort gjort, tiden fløy,
akkurat som den morgenen i fjøset for lenge siden.
Han gikk inn i arbeidsværelset sitt og hentet den litte esken med julegaven til
konen, en diamantstjerne, ikke så stor, men vakkert formet. Han bandt gaven
fast til treet og trådte et par skritt tilbake. Den var nydelig, og hun kom til å bli
overrasket.
Men, han var ikke fornøyd ennå. Han måtte fortelle henne - si henne hvor høyt
han elsket henne. Det var så lenge siden han virkelig hadde sagt det til henne,
enda han elsket henne på en helt spesiell måte nå, mye inderligere enn den gang
de var unge. Det var dette som var lykken, det å kunne elske. Han var sikker
på at enkelte mennesker ikke var i stand til å elske noen. Men i ham selv var
kjærligheten fremdeles levende.
Det slo ham plutselig at den levde fordi den var blitt født i ham en gang for lenge
siden, da han skjønte hvordan hans egen far elsket ham. Slik var det: Bare
kjærlighet kan vekke kjærligheten i en annen.
Og det var en gave han kunne gi igjen og igjen. Denne morgenen, denne
velsignede juledags morgen, ville han forære den til sin elskede hustru. Han
skulle nedtegne den i et brev som hun kunne lese og gjemme for bestandig.
Han gikk til skrivebordet sitt og begynte på sitt kjærlighetsbrev: Min elskede
venn.
Foto: Tove Gallaher
Utmelding
Søster Gunn Brattås Rekkum har meldt overgang til loge 120 Gaia fra
31.12.2014.
Hyggestund på Solvang eldresenter søndag 30.november.
Jeg vil få takke alle de søstrene som var med å hjelpe til på Solvang. Tusen takk
for at dere var med på å gjøre denne ettermiddagsstunden så hyggelig for
beboerne.
11
Det var sang av bror Kjell Aas, og pianospill av bror Tore Eriksen. Det var kjente
julesanger i en ny vri, og julestemningen tok et lite tak. Så var det bespisning
med smørbrød og mange lekre hjemmebakte kaker. Toppen er jo alltid
utlodning, og det var fine gevinster og mange blomster til utlodning. Vi fikk inn
kr. 3.300,- som vil bli levert Solvang i nærmeste framtid, slik at pengene kan
brukes til noe riktig koselig for beboerne.
Det var 14 søstre, 5 brødre, 4 gjester og 22 beboere tilstede, til sammen 45.
Hilsen i V. K. og S., OM Elisabeth
Julehilsen fra redaksjonen
Avis nr. to er ferdig til trykking, vi rakk fristen vi hadde satt om å få ut Yggdrasil
nr. 4 på siste møte før jul. Det er ikke vanskelig å lage avis når mange bidrar!
Takk til dere alle som har fotografert og skrevet! Vi håper dere vil hygge dere,
ikke minst når dere leser julefortellingen av Pearl S. Buck.
Vi har alltid et valg. Nå nærmer jula seg med stormskritt. Skal vi mase og stime,
handle mat og pakker, (mer enn vi trenger,) eller heller roe ned, tenne lys, høre
musikk, lese og kose oss? En mellomting går også an!
Vi ønsker alle dere søstre en fredelig jul og et godt nytt år!
Varme hilsener i V. K. og S.,
Turid og Tove
I redaksjonen:
Tove Berg Gallaher
Vestvangveien 25
3212 Sandefjord
Turid Braavold Johansen
Orelund 11
3216 Sandefjord
Mobil: 922 88 897
E-Post: [email protected]
Mobil: 958 37 684
e-Post: [email protected]
12