1. No category

Nr. 2-2015
Årgang 23
pilgrimen
Organ for vekkelseskristen tro og forkynnelse
Kom
til
Jesus!
Jesus – Den levende Guds Sønn
Lederartikkel av Jan Egil Hafsahl (Side 2-4)
«Jeg glemmer det aldri!»
Carl Ole Jenssen forteller om sin frelsesopplevelse (Side 14-15)
Jesus er svaret! Men hva er spørsmålet?
Samuel Hafsahl om menneskets store problem (Side 20-23)
JESUS
Den levende Guds Sønn
«Vi har hatt filosofer,
tenkere, religiøse ledere – tusener av gode
menn og kvinner –
men bare én Kristus.»
vår jord: «...at han (Gud) ga sin Sønn,
den enbårne...»
Et produkt av sin samtid
LEDERARTIKKEL
JAN EGIL HAFSAHL
Organ for Menigheten
Pilgrimsfolket.
Ansvarlig utgiver:
Jan Egil Hafsahl
Redaktør: Paulus Eliasson
I redaksjonen: Michael
Hafsahl, Camilla Eliasson
Utgis 4 ganger per år.
Utgis gratis. Send navn og
adresse til redaksjonen for
å få ditt abonnement. (Se
kontaktinformasjon over)
Trykk: Eget hustrykkeri.
Bankgiro: 7251 20 17429
KONTAKT
Bruk følgende måter for
å kontakte Pilgrimen,
Forlaget Pilgrimen,
Pilgrim Music, Barnebladet Høst og Menigheten
Pilgrimsfolket:
Adresse: Trondheimsvegen
71b, 2072 Dal
Telefon: 63 96 12 20
E-post:
[email protected]
Hjemmeside:
www.pilgrimsfolket.no
2
I
ngen er – eller kan forbli – nøytrale til de spørsmål Jesus stiller
rundt sin egen person.
«Hva mener dere om Kristus?»
(Matt 22,42)
«Hvem sier folk at Menneskesønnen
er?» (Matt 16:13)
«Hvem sier dere at jeg er?» (Matt
16,16)
Svarene som gis er oftest mange – og
blottstiller vår identitet og indre verden på den mest avslørende måte.
Et litterært produkt
Mange har villet forklare Jesus som et
litterært produkt – en idealistisk karakterskikkelse oppfunnet og formet
av det første århundrets forfattere
– evangelistene. Den mest navnkundige blant den litterære Jesus-historiens
tilhengere er uten tvil unitaristen
Theodore Parker (1810-1860). Mot
slutten av sitt liv fikk Parker selv derimot flere tankeproblem ved sin egen
teori: «...et tankemessig problem er
alikevel dette: Hvordan kunne noen
stakkars fiskere og en svikefull toller
skape en slik Jesus-figur? enkle og
ulærde som de var. Kanskje har mine
meningsmotstandere et argument,
når de hevder at bare en Kristus
kunne skape en slik Kristus...»
En evolusjonens krone
Mange – eksempelvis Ernest Renan
(1823-1892) – har forklart Jesus som
en evolusjonismens krone. Han var
et menneske av fullkommen godhet,
men han var bare et menneske. Han
var det samlede produkt av menneskehetens beste. Frukten av generasjonenes beste og edleste – evolusjonismens fremste bevis.
Renans svar leder oss derimot til et
ennå vanskeligere spørsmål: Om Jesus er et produkt av evolusjon – hvorfor har ikke utviklingen fortsatt å
utvikle lignende kvalitetsmennesker?
Hvorfor har ikke de etterfølgende
generasjoner nådd de samme høyder
som Jesus eller, som naturlig ville
være, kunnet vise på noe ennå bedre
eller fullkomment? Hva kan grunnen være at vi i dag ikke har en hel
rekke Jesus-gestalter, utøvende sine
gjerninger?
Vi har hatt filosofer, tenkere, religiøse ledere – tusener av gode menn
og kvinner – men bare én Kristus.
Johannes gir oss et direkte svar, da
han underviser om Jesu komme til
En tredje gruppe – som Julius
Wellhausen (1844-1918) – forklarte
Kristus som et produkt av sin samtids
spesielle forhold.
Som en profeti-student ble Jesus
overbevist om at tiden var inne
for at noen måtte påberope seg en
Messias-tittel. Folkets kamp mot okkupasjonsmakten behøvde en samlende faktor – og han påtok seg selv
oppdraget. Med andre ord: Jesus var
en velmenende, godlynnet figur som
i alt ville sitt folks beste – men som
velgjører måtte han tilta seg selv rollen som den lovede Messias – og var
derfor ikke noe annet enn en simpel
bedrager – en religionens illusjonist
og sjarlatan.
Spørsmålet som umiddelbart stilles
etter en slik tanke, er dette: Hvordan
kunne Jesus være et produkt av sin
Spørsmålet
som reiser seg,
er allikevel dette: Hva skal vi
gjøre med det
største av alle
under: Jesu
egen karakter?
Theodore Parker
tid, når tidens høyeste ideal var rettet
mot makt og verdslig velde; i en æra
der soldaten representerte idealmannen og keiseren ble sett på som Gud?
Jesus søkte ingen militær ære eller
politisk makt, men dedikerte sitt liv
til barmhjertighet, og han ble en felles lidelsesvenn og sympatisør med
de fattige og svake.
En undergjører uten under
Bibelens lære om Jesu under har
for mange vært en anstøtssten. Det
skulle tilfredstille alle kritikere om vi
derfor fikk avvist, bagatellisert eller
myteforklart den undergjørende
siden av Jesu person. Mange – med
Rudolf Bultmann (1884-1976) i spissen – har forsøkt. Med boka «Jesus
Christ and Mythology» forklarer
Bultmann Jesu under som falsarier,
tankefoster, humbug og speilfekteri –
uten rot i virkeligheten.
Spørsmålet som reiser seg, er allikevel dette: Hva skal vi gjøre med
det største av alle under: Jesu egen
karakter?
Fiender har søkt hans liv med alle
tenkbare middel, men ingen av dem
har vendt tilbake for å meddele en
eneste flekk på hans feilfrie karakter
og plettfrie liv. «Han er prøvet i alt...»,
sier Skriften – og summen er alltid
den samme: «Hvem av eder kan
overbevise meg om synd?» Alle er
kommet til kort i den oppgaven.
Kanskje skulle man kunne tvile
om Jesu påståtte undergjerninger
var skjedd i det skjulte, bak lukkede
dører og uten nærværende vitner –
men han handlet i full offentlighet,
til skarenes forundring – uten én
Ernest Renan
Julius Wellhausen
Rudolf Bultmann
3
gang å misslykkes. Måten han utførte
sine mirakler er formodentlig like
oppsiktsvekkende som selve gjerningene. Her fantes ingen magikeres
selvsentrerte utøvelse av kraft. Hans
mirakler var alltid for andres beste –
uten en gang å falle for fristelsen til å
opphøye seg selv. Aldri heller benyttet han sin makt til å frigjøre eller
frelse seg selv fra sine fiender, men
selv i de hårdeste stunder ber han om
at Guds vilje må skje, ikke sin egen.
Avgjørende bevis
Ingen hendelse, ingen begivenhet eller under har forårsaket så mye skepsis og tvil som Jesu oppstandelse – og
hyllemeter av bøker er blitt skrevet
for å motbevise dens eksistens.
Et banebrytende forsøk på å motbevise oppstandelsens realitet ble
igangsatt av den da kjente advokaten
Gilbert R. West (1703-1756). Som
selvutnevnt aktor førte West en
spektakulær rettssak for å knuse og
motbevise Bibelens påstander.
Resultatet ble at advokaten selv ble
overbevist om oppstandelsens realitet
– og ble siden forfatter av boka «The
Ressurection and Jesus Christ», som
fremdeles selges i stadig nye opplag.
«Oppstandelsen – det klimateriske
beviset på Kristi guddommelighet»,
skriver West i sin bok.
Den levende Guds Sønn
Hvem er han så, denne Jesus? Han
var født jøde – i Orienten – av Juda
stamme, og som sådan kunne man
kanskje forvente at han skulle dele
andre jøders hatefulle følelser der de
led under tapet av land og territorier.
Ingen slike følelser farget Jesu
karakter – og ingen rebulistiske
fordommer forvrenger hans undervisning – der han forkynner om
broderkjærlighet, refser religionens
koldhjertethet og taler vel om de
I en tid der modighet var synonymt med å
tilintetgjøre sine
motstandere,
underviste Jesus om å elske
sine fiender.
forhatte samaritanere. All ekskludering på grunn av sosial status mister
sin rot i ham.
I en tid av polyteisme tilber han
den éne Gud – i en tid av formalisme
avdekker han hemmeligheten bak
åndelig fellesskap. Blant lovprisende
skarer blir han aldri oppblåst av smiger – og forbannet av sine fiender slår
han aldri av på sannheten.
Jesus opprettet et rike som har levd
lenger enn de egyptiske, greske eller
romerske verdensriker – og hans
navn er kjent og tilbedt i dag, der
disse mektige rikenes konger aldri
er blitt nevnt eller hørt om. Hvordan
gjorde han det? Ved manifest og
slogans innprentet i menneskesinnet,
der frykt for represalier for annerledes tenkende ivrer bak neste sving?
Nei!
I en tid da ordet ydmykhet knapt
eksisterte, løftet Jesus de fattige i
ånden. I en tid da enhver idé om hva
som var stort besto i å heve seg over
sine samtidige, lærte Jesus at storhet
er barn-likhet, og at målene for det
perfekte menneske er summen av
de ydmyke tjenester man utfører til
andres beste.
I en tid der modighet var synonymt
med å tilintetgjøre sine motstandere,
underviste Jesus om å elske sine
fiender – samtidig som han er sin
egen posisjon bevisst: «Jeg er verdens
lys.» «Jeg er den gode hyrde.» «Ingen
kommer til Faderen uten ved meg.»
Han annonserer seg selv som verdens
Frelser – og kaller alle mennesker av
alle samfunnslag til å akseptere ham
som en leder i livet og en redningsmann for deres sjel. Uten å slå blikket
ned kaller han seg selv for «Jeg er»,
og forkynner seg selv lik Gud, selve
grunnen for hans motstandere til å
overgi ham til døden: «Han har gjort
seg lik Guds Sønn.»
Jesus hevder å være alle-steds nærværende gjennom ordene «Hvor to
eller tre er samlet i mitt navn, der er
jeg midt iblant dem» – og allmektig
gjennom ordene «Meg er gitt all
makt i himmel og på jord».
Da Tomas blir fri fra sin tvil, faller
han ned for Jesu føtter og utroper
«Min Herre og min Gud!» og går inn
i den åpenbaringskunnskap som til
alle tider har vært den kristne menighets grunn og sannhetskilde: «Du
er Messias, den levende Guds Sønn»,
en åpenbaring som ikke har sin rot i
kjød og blod, men i Jesu himmelske
Fader.
Siste Månedens CD
Jeremias – Kalt til tjeneste
Kristi sinn
Kraft til tjeneste
Bibelstudium i to deler av
Michael Hafsahl
Bibelstudium i tre deler
av Yngve Stenfeldt
Bibelstudium av Samuel
Hafsahl
Pris: 60,- + porto
Pris: 90,- + porto
Pris: 35,- + porto
Bestill disse og andre CD-er, eller abonnement for bare 250,-/år. Se kontaktinfo på side 2.
teltmøter i Oslo
29. juli – 2. august 2015
«Hva mener dere om Kristus?» spør
han religionen, men får intet svar.
«Hvem sier folk at Menneskesønnen
er?» spør han mannen i gata – og får
et konglomerat av diffuse og ubestemmelige forslag. «Hvem sier dere
at jeg er?» spør han sine disipler og
etterfølgere – og svaret er bestemt,
kontant og utvetydig:
«...og jeg har sett det, og jeg har
vitnet at han er Guds Sønn:» (Joh
1,34) n
«Resultatet ble at advokaten selv ble
overbevist om oppstandelsens realitet.»
Vi reiser teltet på Youngstorget i Oslo for noen dager med evangeliets forkynnelse.
Onsdag til lørdag kl. 19.00 Søndag kl. 15.00 & 18.00
Venner fra Sverige og Norge medvirker. Evangelisasjon på torget hver dag.
Du vet vel
at alle
numrene av...
4
...finnes på vår
hjemmeside
pilgrimsfolket.no?
5
Krykkene
ble stående
igjen i
gangen
Et jodisk ektepar
finner Messias
ARTIKKEL
STIG ANDREASSON
H
err og fru Ghenassia var et
jødisk ektepar bosatt i Paris.
De var strengt ortodokse
i sin religiøse overbevisning. De
trodde med andre ord fullt og fast
på det Gamle Testamente, men ikke
i det hele tatt på budskapet i det Nye
Testamente. Spesielt mannen hadde
et meget negativt syn på kristendommen og betraktet Jesus Kristus som
en bedrager. Dette hadde han helt
åpent deklarert da han ved noen
tilfeller hadde vært i diskusjon med
kristne. Fruen var bevegelseshemmet og kunne gå bare ved hjelp av
krykker.
En dag skjedde noe som kom til å
snu hele deres tilværelse opp ned. En
venninne inviterte Fru Ghenassia til
en sammenkomst i et lite møtelokale
et sted i Paris. I dette møte ble evangeliet forkynt og i avslutningen ble
det praktisert forbønn for syke. Den
jødiske fruen hadde ikke tatt særlig
sterke inntrykk av forkynnelsen, og
hun hadde heller ikke så mye tro
på at forbønn kunne gjøre noe med
hennes handikap. «Men hjelper det
ikke, så blir det vel i hvert fall ikke
verre», tenkte hun.
6
Ikke et eneste av
mannens vanlige argument
mot kristendommen var
brukbart i dette
tilfelle. Men da
han var et
ærlig menneske
besluttet han
seg for å gå til
bunns med
saken.
Sammen med noen andre gikk
hun derfor frem for å bli gjenstand
for forbønn. At bønnen var rettet til
Jesus Kristus virket selvsagt uvanlig
for henne, som var en ortodoks jødinne, men hun ble grepet av varmen
og ektheten i bønnen. Etterpå gikk
hun tilbake til sin plass ved hjelp av
sine krykker, og på samme måte tok
hun seg hjem igjen etter sammenkomsten, uten at noe spesielt hendte.
Men underveis tenkte hun hele tiden
på denne uvanlige bønnen som var
rettet til Jesus.
Da hun var kommet utenfor døren
til sin leilighet, stilte hun som vanlig
krykkene i hjørnet, lente seg mot
dørkarmen og vridde om nøkkelen i låsen. Men da hun skulle gå
inn «glemte» hun å ta krykkene fra
hjørnet og spaserte inn i leiligheten
med spenstige skritt. Krykkene ble
stående igjen der ute i gangen, helt
enkelt fordi hun i tankene fortsatt var
igjen i det lille møtelokalet, med den
spesielle atmosfære som rådet der og
den for henne uvanlige Kristus-bønnen. Hun rakk å gå omkring en stund
i leiligheten, før hun selv oppdaget
at hun måtte være helbredet, for hun
kunne jo gå uhindret uten krykker!
Oppdagelsen utløste spontan jubel.
Hva hun egentlig ropte ut vet jeg
ikke, men kanskje var det «halleluja.»
Det er jo et hebraisk gledesuttrykk,
som kan oversettes med «lovet være
Gud.» Fru Ghenassias gledesrop
var så sterke at naboene straks kom
løpende for å se hva som stod på.
Ble disse naboene forbauset, så ble
mannen det enda mer da han kom
hjem litt senere på kvelden. Hvordan
hadde et slikt mirakel kunnet skje?
Jo, noen enkle kristne hadde bedt til
Jesus Kristus for hustruen og hun var
blitt helbredet! Hvilken bombe!
Ikke et eneste av mannens vanlige argument mot kristendommen
var brukbart i dette tilfelle. Men da
han var et ærlig menneske besluttet
han seg for å gå til bunns med saken.
Han kjøpte et eksemplar av det Nye
testamente og begynte å lese. Han
stengte seg inne på sitt rom og ba til
Gud: «Herre, hvis Jesus Kristus er
den Messias og Frelser som du lovet
å sende til verden, så vis meg det
tydelig. Da vil jeg også tro på Ham og
tjene Ham.»
Evangeliets budskap og miraklet som hustruen hadde opplevd
forvandlet den ortodokse jøden til
en overbevist kristen. Da han litt
senere selv våget å gå til en kristen
sammenkomst, stod noen opp midt i
forsamlingen og bar frem et spesielt budskap med en meget tydelig
adresse: «Du som en gang kalte meg
en bedrager, hør, nå kaller jeg deg
til å vitne om meg for ditt eget folk.»
Visst husket han at han hadde kalt Jesus en bedrager. Hvordan kunne han
som bar fram budskapet i møtet vite
det? Det måtte være Herren selv som
talte gjennom denne personen! Fra
den dagen ble det jødiske ekteparet
brennende og frimodige vitner om
Jesu frelsende makt.
Da vi ble kjent med dem hadde
broder Ghenassia åpnet et lite møtelokale et sted i Paris. Der prøvde
han å forkynne evangeliet både for
jøder og for mennesker av andre
nasjonaliteter, som befolket verdens-
Paul Ghenassia
byen. Da vi for første gang kom til
denne nystartede menighet møtte oss
et gripende syn. Noen nyomvendte
jøder satt ved siden av noen likeså
nyomvendte muslimer fra arabiske
land. Sammen sang de lovsanger
til Frelseren Jesus Kristus. Ved et
nådens under var jøder og muslimer
blitt brødre i Kristus. Da forsto vi at
det bare kunne finnes en vei til fred i
Midtøsten. Det var ved troen på Jesus
og hans evangelium.
Denne menigheten vokste og måtte
senere flytte til et større lokale. Også
i Brussel i Belgia grunnla broder
Ghenassia en menighet.
Han fikk også en spesiell gave fra
Gud til å forklare forbildene i det
Gamle testamente. Han mestret jo
også det hebraiske språk. Han gjorde
Jesus og frelsen stor ved å vise til
innholdet i den Gamle Pakt. Både
vi og alle andre som lyttet hadde
følelsen av at vi kunne sitte å høre på
dette i ubegrenset tid. Ingen tenkte
på klokken. Det var jo så fantastisk
levende og interessant! Den strenge
ortodokse jøden, som lenge betraktet
Jesus som en bedrager, ble et redskap
som førte mange til tro på Jesus som
Frelser og Messias. I dag er både broder Ghenassia og hans kone hjemme
hos Herren, men fruktene av deres
gjerning består. n
Møter i Oslo og Akershus
Oslo:
Onsdag 19.00 Bibelstudie
Lørdager 18.00 Vekkelsesmøte
Råholt:
Søndager 18.00 Evangelisk møte
Adresse: Stålverksvn. 2, T-banestasjon Ensjø
Adresse: Kroken 2, vis-à-vis Råholt kirke
i Eidsvoll kommune.
Antikvariat
Norges største kristelige
Mange tusen nye bøker siden
forrige nummer av Pilgrimen!
pilgrimen.no l tlf. 63 96 12 10
Antikvariatet Pilgrimen
7
Så kom dagen da fangen skulle
henrettes.
-Er det noe du har lyst til å si før du
dør? spurte de ham.
-Ja, sa fangen. -Fortell Amerikas
unge menn at jeg ikke dør på grunn
av min forbrytelse. Jeg dør ikke fordi
jeg er en morder. Guvernøren ga meg
benådning, og jeg kunne ha fått leve.
Si til dem at jeg dør, fordi jeg ikke
ville høre på guvernørens tilbud.
Min venn, hvis du går fortapt, så er
det ikke på grunn av dine synder.
Gud sendte sin sønn, Jesus Kristus
for å dø for dine synder, og det gjorde
han. Nå er det opp til deg om du vil
ta imot benådningen fra Gud. Det
gjør du gjennom å tro på han som
forsonet deg med Gud, Jesus Kristus.
«For så har Gud elsket verden at
han ga sin Sønn, den enbårne, for at
hver den som tror på ham, ikke skal
fortapes, men han evig liv. For Gud
sendte ikke sin Sønn til verden for å
dømme verden, men for at verden
skulle bli frelst ved ham. Den som tror
på ham, blir ikke dømt. Den som ikke
tror, er allerede dømt, fordi han ikke
har trodd på Guds enbårne Sønns
navn. Og dette er dommen, at lyset
er kommet til verden, og menneskene
elsket mørket framfor lyset, for deres
gjerninger var onde.» (Joh. 3:16-19)
Teksten er omarbeidet fra
boken «Veien til frelse» av
Oswald J Smith.
I
en av USA’s vestre stater mistet
en gang en ung mann besinnelsen ved kortspillbordet og skjøt
sin motspiller ihjel. Han ble dømt til
døden ved henging.
Før han ble dømt, hadde den
unge mannen levd et uklanderlig liv
og aldri vært i konflikt med loven.
Hans familie og venner sørget over
den katastrofen som hadde skjedd
i mannens liv, og på grunn av hans
tidligere plettfrie vandel, skrev de en
søknad til guvernøren om å benåde
mannen.
Mange fikk høre om mannens
ulykke, fikk medynk med ham og
skrev villig sine navn på søknaden.
Guvernøren ble rørt til tårer da
han så søknaden med de mange
underskriftene, og han bestemte seg
for å benåde fangen. Han kledte seg
8
Troen
UTDRAG
OSWALD J. SMITH
i prestedrakt og dro selv til fengselet
for å fortelle de gode nyhetene til den
dødsdømte.
Men den unge mannen hadde fått
mange besøk av prester under sitt
opphold i fengselet.
-Ut herifra! skrek han da han så
guvernøren i prestedrakt. – Jeg orker
ikke mer religionssnakk!
-Vent litt, unge mann! sa guvernøren. -Jeg har gode nyheter til deg. La
oss snakke sammen!
-Forsvinn! sa fangen.
-Men kjære deg! ropte guvernøren.
-Jeg har de aller beste nyheter til deg!
Vil du ikke la meg fortelle deg dem?
-Hørte du ikke hva jeg sa? svarte
fangen. -Om du ikke går med en
gang, roper jeg på vakten.
-Javel, sa guvernøren, og forlot
fengselet med sorg i hjertet.
En liten stund senere kom fangevokteren.
-Jeg hørte at du hadde besøk av
guvernøren, sa han.
-Hva? ropte fangen. -Var det guvernøren som var her, kledd i prestedrakt?
-Ja, det var han, svarte vokteren,
– og han hadde et frihetsbrev til deg
i lommen sin. Men du ville jo ikke
høre på ham.
-La meg så få penn og papir, sa fangen, og så satte han seg ned og skrev
et brev til guvernøren og ba om nåde.
Når guvernøren mottok brevet, vendte han på det og skrev på baksiden:
«Ikke lenger interessert i denne sak.»
Har du noen gang lært deg å flyte i
vannet? Husker du at svømmelæreren din sa:
- Vannet kan bære deg! Alt du skal
gjøre er å la vannet bære deg. Legg
deg på ryggen og flyt!
Og du husker kanksje at du la deg
på ryggen – og sank mot bunnen.
-Hvorfor spente du musklene? spur­
te læreren din. -Hvorfor holdt du
pusten? Hvorfor våget du ikke å stole
på vannet? Det bærer jo store skip, så
hvorfor skulle det ikke kunne bære
deg?
Og enda en gang gjorde du et forsøk og mislyktes.
For tredje gang gjentok læreren
instruksjonene og ba deg å ikke være
urolig, men stole på vannets bærekraft. Og denne gangen fløt du til din
store overraskelse og glede.
Slik er det også med den frelsende
troen. Du må slutte å anstrenge deg
og kjempe! Stol på Herren Jesus.
Hans forsoningsverk holder for din
frelse.
La meg illustrere hva jeg mener med
enda en historie.
Det er den 30. juni 1858; en fantastisk morgen på grensen mellom
USA og Kanada. Niagaras mektige
vannfall dundrer nedover klippene.
Et 330 meter langt tau er strukket
Charles Blondin
over Niagarafallene; fra den ene
siden til den andre. Charles Blondin,
verdens fremste linedanser, skal gå
på linen over den gigantiske fossen.
Store folkemengder har kommet for å
se stuntet.
Med sin atten kilo tunge stang
balanserer Blondin på linen. Ikke
en lyd høres fra tilskuerne før han
setter sin fot på den andre siden. Da
overdøver jubelropene Niagarafallenes voldsomme brøl. Da kommer
Blondin med et spennende forslag til
tilskuerne. Han tilbyr seg å balansere
over fossen med en mann på ryggen.
Tilskuerne diskuterer ivrig. Hvem vil
la seg bære?
- Tror du at jeg kan bære deg over
Niagarafallene? spør Blondin til
slutt en mann.
- Ja, det gjør jeg!
svarer han.
-Vil du la meg bære
deg? spør Blondin.
-Om jeg vil? Ikke tale
om! roper mannen.
-Tror du jeg er villig å risikere livet?
-Hva sier du da? spør Blondin sin
manager, Henry Colcord. – Tror du
at jeg kan bære deg over?
-Javisst gjør jeg det. Jeg tviler ikke
i det hele tatt på den saken! svarer
Colcord.
-Stoler du på meg?
-Ja!
Og så får den store folkemassen
forskrekket og fascinert se på hvordan linedanseren tar sin manager
på ryggen og begynner å balansere
over Niagarafallene. Det tykke tauet
svaier under vekten, men steg for
steg balanserer Blondin videre. De
er halvveis over. Fossen brøler under
dem, men de er ikke redde. De fortsetter. Når de nærmer seg den andre
siden hender det plutselig noe. Noen
har skåret over støttelinen og tauet
svinger urovekkende. Blondin sier
til Colcord at han skal komme ned.
Snart står manageren med den ene
foten på linen og hendene på Blondins skuldre.
-Henry, sier Blondin – du er ikke
lenger Colcord. Du er nå Blondin.
Bli en del av meg. Om jeg svinger, så
sving med meg. Om du forsøker å
balansere på egen hånd, kommer vi
begge til å dø.
Linen svinger voldsomt, men
Blondin fortsetter å gå. Hvordan han
kan holde balansen, er det ingen som
forstår. Til slutt er de over og setter
føttene sine på marken. Tilskuerne
jubler. Ferden over Niagarafallene er
over.
Min venn, frelsens line er strukket
over gapet mellom tiden og evigheten. Den har aldri røket. Bare Jesus
kan ta deg over. Du kjenner til hans
seier og tror at han kan bære deg
over. Du kommer ikke over til den
andre siden før du tar de avgjørende
skrittene og overlater deg til ham. Du
må stole fullt og helt på ham. n
Tro er
tillit!
9
LIVSSYN
s
u
s
ver
VIRKELIGHET
«Det er en vei som synes rett for en
mann, men enden på det er dødens veier.
Selv under latter har hjertet smerte, og
enden på gleden er sorg.»
(Salomos Ordspråk 14,12-13)
ARTIKKEL
PAULUS ELIASSON
A
t verden de siste 100 årene er
blitt mindre og mindre er det
ingen tvil om. At vi har større
utbytte mellom verdens alle hjørner
er også kjent. I dag spiser vi indisk,
klær oss italiensk, kjører tysk og har
teknisk utstyr fra Japan. Ikke minst
har globaliseringen hatt effekt på
menneskers livssyn. Man ønsker ikke
lenger å hevde eksklusivitet, men
mangfold. Man plukker seg selv en
miks av tankegods fra Konfucius til
Steve Jobs, og ve den som hevder seg
å ha funnet sanningen. «Sannheten
har like mange ansikter som de som
sier at de kjenner den», påstår en
norsk sangerinne.
Da er det interessant å se at kong
Salomo, som har skrevet bibelsitatet
i ingressen til denne artikkelen, har
noe å si til alle som smir sin egen
lykke: Du kan godt synes at din vei
er den rette – men den kan allikevel
lede til døden. Du kan gå gjennom
livet med latter og glede – samtidig
som du ignorerer hjertets smerte.
To sjøer
Hva er det da som sier om vår vei –
vår filosofi og syn på livet – er den
rette? Jo, den må stemme med virkeligheten. I en av sine bøker gir den
kristne forkynneren Francis Schaeffer
et bilde. Han beskriver et fjell med en
sjø på hver side. Ikke ulikt Besseggen
i Norge, med sjøene Bessvatnet og
Gjende nedenfor (se bilde til venstre). Jeg skal benytte meg av Besseggen som eksempel på det Shaeffer
fortalte. Gjende ligger nemlig 400
meter lavere enn Bessvatnet – og
har sin karakteristiske grønnfarge.
Grunnen til dette er at det ikke finnes
noen forbindelse mellom de to sjøene. Man trenger ikke å dykke eller
grave for å forstå det; hadde sjøene
vært i forbindelse, så hadde de vært i
samme høyde.
På samme måte er det med et
menneskes livssyn. Det må være i
forbindelse med virkeligheten. Så fort
Den som går uten Gud, går
også uten håp, sier Bibelen –
rett og slett fordi det ikke finnes noe endelig «Derfor».
vi ser en nivåforskjell mellom livssyn
og virkelighet vet vi at noe er feil.
Sannhet og virkelighet er sentrale
temaer i Bibelen; til tross for vår tids
antikristne forsøk på å få det til å
se ut som det omvendte var faktum.
Bibelen er ikke interessert i fred som
hviler på selvbedrag, eller fiktiv frihet.
«Får da Sønnen frigjort dere, da blir
dere virkelig fri.» (Joh 8,36) sier Jesus,
og legger inn adjektivet «virkelig», for
å poengtere at han ikke tilbyr fabler
og skrøner som skal trøste lettlurte
mennesker – men at han står som
representant for sannheten.
Hva er da sant og virkelig? Hvilke
fakta er det som et hvert livssyn må
forklare? Jeg skal her fokusere på et
eneste av dem, og hvorfor troen på
Jesus Kristus som frelser er det eneste
som kan gi en fullgod forklaring til
dette faktum.
Mening uten Gud?
Spørsmålet om meningen med livet
stiller et hvert menneske seg – og
det finnes utallige hypoteser. Hector
Avalos, en ateistisk professor på Iowa
State University som tidligere var en
forkynner innenfor pinsebevegelsen,
prøvde i en debatt i 2004 å svare på
spørsmålet om hva som var meningen med livet. Han svarte med stor
overbevisning at det var å omgås
venner, skaffe seg ektefelle og få barn.
Høres hyggelig ut – helt til man da
konfronteres med det faktum at men-
Så fort vi ser en nivåforskjell
mellom livssyn og virkelighet
vet vi at noe er feil.
10
nesker uten venner og familie altså
per konsekvens er mislykkede og
savner mening med livet. Noe som
selvsagt ikke kan være tilfelle.
Andre filosofer, som Richard
Dawkins, har mer eller mindre gitt
opp. I sin bok «River out of Eden» fra
1995, skriver han:
«I et univers av blinde fysiske krefter
og genetisk reprodusering, vil noen
mennesker lide, andre er heldige, og
du vil ikke finne noen tanke og mening i det, heller ingen rettferdighet.
Universet som vi ser det, har akkurat
de attributtene som vi kan forvente
oss dersom det i bunn ikke finnes noen
design, ingen mening, ingen ondskap,
ingen godhet, ingenting annet enn
blind og nådeløs likegyldighet (...)
DNA vet ikke og bryr seg ikke. DNA
bare er. Og vi danser til dens musikk.»
(min oversettelse)
Spørsmålet er om dette måler seg
med virkeligheten, eller om påstandene – likt Gjende – ligger minst 400
meter under overflaten. For å svare
på det, må vi se på de absurde konsekvensene det vil få om livet er uten
opphav og uten mening.
For det første er da den sult som
finnes i ethvert menneske uten svar.
Vi lengter etter mening. Alle barn er
eksperter i spørsmålet «Hvorfor?», og
det er ikke før vi enten finner et svar
eller gir opp innfor påstanden at det
ikke finnes noe «Derfor» at vi slutter
å spørre. Den som går uten Gud, går
også uten håp, sier Bibelen – rett og
slett fordi det ikke finnes noe endelig
«Derfor».
For det andre ville en verden uten
mening være uutholdelig å leve i.
Ingen kan sette grenser for hva som
er rett og feil. Ingen kan si at voldtekt
og mord er verre enn kjærlighet og
medmenneskelighet – bare at det er
annerledes. Mening og moral byttes
11
ut med sosiale tabuer og vaner. Men
ingen kan si at det ene er bedre enn
det andre.
For at man skal kunne hevde at et
livssyn gir mening – så er det noe
som må oppfylles. Jeg vil gjerne se litt
på dette.
Skaper
At universet er et resultat av ingenting – og at ingenting skapte noe
– er det overraskende få som setter
spørsmålstegn ved. Den ateistiske
propagandaen gjør at ingen tør å si at
keiseren ikke har noen klær, av risiko
for å bli latterliggjort eller diskriminert. Men sannheten er den at uten
en Skaper med stor S, så mister vi
meningen. Om det ikke var noen
som skapte oss med et mål – og vi
bare er resultatet av «blind, nådeløs
likegyldighet», så kan vi gi opp vår
søken etter mening med en gang. Det
kan ikke finnes noen mening uten en
Skaper.
Noen sier da at «Jeg skaper min
egen mening». Men da har man misforstått argumentet. Man kan godt si
at «Meningen med at jeg spiser mat,
er at jeg ikke skal dø.» eller «Meningen med at jeg fikk barn, er at mine
gener skal leve videre.» Problemet
er bare at det ikke er den endelige
meningen. For endelig mening må
enhver fortelling begynne med: «I
begynnelsen skapte Gud himmel og
jord...» (1. Mos 1,1)
Det Gamle testamentets Job sa: «Når
jeg roper til graven: Du er min far!
– og til makken: Du er min mor og
min søster! – hvor er da mitt håp?
Hvem kan se noe håp for meg?» (Job
17,14-15) Det er bare den som har en
Skaper som kan tale om mening.
Gjenløser
«Men er ikke Kristus reist opp, da har
dere en unyttig tro, og da er dere ennå
i deres synder. Da er også de fortapt
Like lite som ateismen kan gi
oss en skaper – kan den gi oss
en gjenløser. Alt vi har gjort
feil vil stå der til alle tider.
som er sovnet inn i Kristus.» (1. Kor
15,17-18)
Det er Apostelen Paulus som sier
disse ordene i sin argumentasjon i
spørsmålet om Jesu oppstandelse.
Han sier at dersom det ikke er sant
at Jesus døde for våre synder – og
sto opp igjen fra de døde – da er hele
den kristne troen verdiløs. Men ikke
bare det – da er vi også fortsatt i våre
synder. Da er alle fortapt – selv de
som tror på Gud.
Hvorfor det? Jo, om det finnes en
Skaper, så er han ikke bare opphavet
til materien og tiden – men også til
moral. Det er Gud som ved sin natur
definerer hva som er riktig og galt.
Og at vi mennesker feiler, er uten tvil.
Ikke engang våre egne moralske lover
klarer vi å følge, men vi lyver, bedrar,
stjeler osv. Hvor mye mindre klarer
vi da å følge Guds perfekte lov.
Om vi nå står skyldige innfor Skaperen – så må vi ha en gjenløser. En
gjenløser er en som kan betale skylden, og sette den skyldige fri. Uten en
slik gjenløser kan ikke sann mening
med livet oppnås. Da ville vi fortsatt
være i våre synder.
Like lite som ateismen kan gi oss
en skaper – kan den gi oss en gjenløser. Alt vi har gjort feil vil stå der til
alle tider. Ingenting kan rettes opp og
ingen redde oss. Men Bibelen sier:
«For dere vet at det ikke var med
forgjengelige ting, med sølv eller gull,
dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd
som var arvet fra fedrene, men med
Uten et fellesskap vil vårt liv
bare være for oss selv, og det vil
begynne og slutte med oss selv.
12
Kristi dyrebare blod, som blodet av
et feilfritt og lyteløst lam.» (1. Pet
1,18-19)
Fellesskap
Om det nå finnes en Skaper (Gud
Faderen) og en Gjenløser (Gud
Sønnen), så må det også finnes et
fellesskap. Uten et fellesskap vil vårt
liv bare være for oss selv, og det vil
begynne og slutte med oss selv.
I Bibelen presenteres vi for et annet
bilde. Gjennom at Gud gir oss av
sin Ånd, skapes et fellesskap mellom
mennesket og Gud.
Da Jesus holdt sin siste samtale
med sine disipler, forklarte han for
dem om det fellesskap som han
skulle ha med dem etter at han var
gått til Faderen:
«Og jeg vil be Faderen, og han skal
gi dere en annen talsmann, for at han
skal være hos dere for evig, sannhetens
Ånd, som verden ikke kan få, for den
ser ham ikke og kjenner ham ikke.
Dere kjenner ham, for han blir hos
dere og skal være i dere. Jeg skal ikke
etterlate dere farløse, jeg kommer til
dere.» (Joh 14,16-18)
Gjennom Den hellige Ånd kommer
Jesus til oss. Vi har fellesskap med
himmelens Gud, og det skaper mening. Men ikke bare det; gjennom at
det er mange som tar imot Ånden, så
skapes et nytt fellesskap også her på
jorden:
«For med én Ånd ble vi alle døpt til
å være ett legeme, enten vi er jøder
eller grekere, treller eller frie.» (1. Kor
12,13)
Det finnes et nytt legeme – der mennesker av alle slag hilses velkommen.
Sosiale og kulturelle forskjeller slås
ut; etniske og økonomiske grenser
viskes ut – fordi det er noe sterkere
som fører oss sammen:
«Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere óg ble kalt med ett håp i
deres kall. Det er én Herre, én tro, én
dåp, én Gud og alles Far, han som er
over alle og gjennom alle og i alle.» (Ef
4,4-5)
I vår tid tales det ofte om fellesskap.
Tidligere nevnte jeg professor Avalos
som ønsket at familie og venner
skulle gi livet mening. Mennesker strever etter samfunn – og det
nærmeste man kommer er å prøve å
skape relasjoner med sine medmennesker. Dette taler Bibelen godt om,
men advarer også:
«Det finnes venner som skader
hverandre, men en sann venn er mer
trofast enn en bror.» (Ordsp. 18,24)
En sann venn. Det finnes én venn
som er sann. Det er Jesus, som sa:
«Jeg kaller dere ikke lenger tjenere,
for tjeneren vet ikke hva hans herre
gjør. Men dere har jeg kalt venner, for
alt det jeg har hørt av min Far, har jeg
kunngjort dere.» (Joh 15,15)
Evig liv
«Vårt livs dager er sytti år, og når
styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er
strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr
av sted.» (Sal 90,10)
Selv om et livssyn kan gi mening på
alle de nevnte punktene – så må det
finnes enda en ting: Døden må beseires. Mot døden som fiende har alle
filosofier ingenting å stille opp. Hva
er meningen med økologi, etikk, sosiologi og dyrevern – om alt tar slutt
innen noen år? Jeg talte med en ung
arbeidskollega om trusselen fra den
globale oppvarmingen; han svarte
med et fnys og sa: «Det spiller ingen
rolle, for den dagen er jeg ikke her.»
Om sådd ikke får noen høst – om
all vår streben leder til ingenting – da
er alt, med Salomos ord, «tomhet og
atter tomhet». Da får vi spise, drikke
og være glade, «alle dager i ditt
tomme liv», sier samme forfatter.
Det som løser dette menneskehetens
enigma, sier Bibelen, er Jesus selv.
«Jeg er kommet for at de skal ha liv
og ha overflod.» (Joh 10,10)
Da Jesus kom, begynte han å tale om
evig liv; om å få være sammen med
den treenige Gud i all evighet. Når
det perspektivet åpnes for et menneske – da blir mening og hensikt
plutselig åpenbare. Vi skal for evig
få være sammen med den evige Gud.
Vi skal få nyte av de uendelige goder
som alle tings skaper har å tilby.
Det gir ikke bare en fremtid – men
det gir også mulighet å ta seg igjennom både hverdagsliv og ekstraordinær nød og sorg. Kristne har opp
igjennom historien fått lide uendelig
for sin tro på Jesus. Hele tiden har
det evige livet gjort nåtiden levbar.
Med evigheten som perspektiv, blir
nåtiden satt på riktig plass. Tiden blir
viktig, fordi det er nå og bare nå som
mennesker kan vinnes for Gud. Samtidig blir tiden uviktig – «For jeg er
overbevist om at den nåværende tids
lidelser ikke er for noe å regne mot
den herlighet som skal åpenbares på
oss.» (Rom 8,18)
Veis ende
Når man har kommet til veis ende,
uten Gud, så ser man at det ikke
finnes noe sluttelig håp eller noen
fremtid. En manns veier kan synes
rett for ham, men til slutt kan de lede
til døden.
Derfor er det godt at det finnes
en troverdig mann, som for 2000 år
siden sa det så tydelig: «Jeg er veien
og sannheten og livet» (Joh 14,6)
Francis Schaeffer, som jeg nevnte
tidligere, fortalte om de to sjøene i de
Sveitsiske alpene. En dag kom et stort
jordskjelv – og noe brast i jordens
indre, for neste morgen så man at
de to sjøene var i samme høyde. En
kobling hadde oppstått.
Jeg skulle ønske at en slik kobling
ville skje i ditt liv. At et himmelsk
jordskjelv fikk bryte i stykker alt
som holder deg borte fra han som
er Sannheten med stor S. Jeg vil
anbefale deg Jesus av hele mitt hjerte.
Han er den eneste som kan gi ditt liv
mening! n
Med evigheten som perspektiv,
blir nåtiden satt på riktig plass.
teltmøter på eidsvoll
14. – 16. august
For andre året på rad arrangerer vi teltmøter på Skjoldnestangen på Eidsvoll. Sang, vitnesbyrd og forkynnelse
hver kveld!
Dessuten deltar vi på «Vanvittige dager» i Eidsvoll sentrum
7. og 8. aug. Sjekk annonser og hjemmesiden for info.
utstilling på seljord l 11. – 13. september
Nok en gang stiller vi ut på Dyrskun’! Salg av bibler, bøker, CD’er m.m. Dessuten har vi torgmøter
på messeområdet. Sjekk hjemmesiden for mere info.
13
«Jeg glemmer
det aldri!»
«Jeg sprang inn mens jeg ropte på Jesus!
Jeg ropte at jeg måtte bli frelst!»
Carl-Ole Jenssen
forteller om sin
frelsesopplevelse
INTERVJU
CAMILLA ELIASSON
«Jeg ble veldig kalt
av Gud» sier Carl-Ole
Jenssen. Men hva er
egentlig et kall? Og
hvordan merker man
det? «Jesus er livet»
fortsetter han. Betyr
det at et liv uten Jesus ikke er noe virkelig liv? Dette er noen
av de spørsmålene
jeg gjerne ville ha
svar på når jeg ringer
og intervjuer CarlOle Jenssen om hans
frelsesopplevelse.
Carl-Ole vokste opp på
Gibostad på Senja, som er
Norges nest største øy og
ligger i Troms fylke. «Jeg
vokste opp i et kristent
hjem,» forteller han, «der
14
både mamma og pappa var
troende. Vi var mye med
på møter, og jeg husker at
vi hadde møter hjemme
hos oss. Dette var jo i
Nord-Norge, og det var ingen store menigheter, men
mest husmenigheter. Men
det var mye som skjedde
der.»
Carl-Ole måtte reise fra
Senja for å ta en utdannelse, og som 16-åring
forlot han foreldrehjemmet og begynte på yrkesskole. Etterpå fortsatte han
utdannelsen sin i Tromsø
og flyttet inn på hybel. Det
ble nye venner og et helt
nytt miljø. «Det ble vanskelig,» forteller Carl-Ole,
«jeg glemte på en måte
Jesus. Jeg trodde fortsatt
på Gud, for respekten for
ham og alt man har lært
fra barndommen blir ikke
borte. Men jeg kom bort
fra troen.»
I 1971 flyttet familen
Jenssen fra Senja til Sarpsborg, men Carl-Ole hadde
fått nye familieforbindelser
og dro tilbake til NordNorge. Det ble en turbulent tid. «Jeg kom i en livskrise,» forteller han «men
gjennom den begynte Gud
å kalle meg på nytt.»
Carl-Ole Jenssen
Kan du forklare mer konkret hva det betyr?
«For meg ble det slik at
jeg mistet lysten til det jeg
hadde drevet med før, kan
du si. Jeg husker en gang
at jeg var på en militær
repitisjonsøvelse utenfor
Narvik, og mine kamerater
ville inn til sentrum for
å feste. Men jeg fikk det
ikke til, jeg greide det ikke,
jeg ble liggende i teltet å
tenke. Jeg var veldig kalt
av Gud. Jeg opplevde at
jeg måtte vende tilbake til
Gud, for hvis ikke kom det
til å gå helt galt med meg.
Jeg så tydelig at det er to
veier - en til frelse og en til
fortapelse.»
Ting ble vanskeligere og
vanskeligere for Carl-Ole.
Han forsøkte å reparere
et forhold som holdt på å
rakne, men det endte i en
dyp livskrise. «I september
1974 dro vi til Tromsø i
arbeidsøyemed,» forteller
Carl-Ole, «men en tanke
kom for meg: ’Du må
reise hjem!’ Jeg hadde ikke
planlagt det, men jeg dro
ned til flyplassen i Tromsø
og sjekket om jeg kunne få
plass på et fly sørover. Det
var to plasser ledig. Jeg hev
meg på flyet og dro til Fornebu i Oslo. Jeg var livredd
og i stor nød. Derfra tok
jeg taxi hjem til Sarpsborg,
og jeg husker at jeg hadde
akkurat nok penger til å
betale turen. Det var ganske spesielt for jeg hadde
ikke planlagt noe av dette.»
Taxien tok Carl-Ole
med til foreldrenes hjem
i Sarpsborg. Farens hans
jobbet som malemester og
satt på kontoret og jobbet.
«Jeg sprang inn mens jeg
ropte på Jesus,» forteller
Carl-Ole. «Det var veldig
sterkt. Jeg ropte at jeg
måtte bli frelst!»
Telefonene begynte å
ringe fra Nord-Norge, og
Carl-Oles bror og far måtte
steppe inn for å hente bilen
han hadde forlatt i Tromsø.
«Det var en veldig livskrise,
altså,» sier Carl-Ole tankefullt, «jeg forlot alt. Det var
forferdelig. Men jeg ropte
hele tiden på Jesus.»
Carl-Ole begynte å
lese i Bibelen og lete etter
møter der han kunne treffe
kristne som hadde opplevd
det samme. På et enkelt
møte i en lokal menighet i
Fredrikstad tok han imot
Jesus som sin frelser. «Jeg
satt på bakerste benk og
hørte på det som foregikk
på møte. Det var ingen
spesiell atmosfære eller
innbydelse eller noe. Men
da møtet var over gikk jeg
frem og bøyde mine knær.
For meg var det slik at jeg
bare måtte bli frelst.»
Vi kristne snakker så mye
om at vi får fred når vi
blir frelste. Fikk du fred?
Ble det en forandring?
«Ja,» sier Carl-Ole tankefullt. «Ja, det ble fred. Jeg
hadde vært i store vanskeligheter, også psykisk, og
prosessen med å bli bra
igjen tok tid. Men Gud
arbeidet i meg.»
Carl-Ole hadde gode
foreldre rundt seg, og var
på mange måter et svar
på deres bønner. «Jeg var
et bønnebarn,» sier han
og legger til at foreldrene
var lykkelig over at han
var blitt frelst. Faren døde
bare et år etter at Carl-Ole
kom tilbake, men han var
glad over å ha sett sønnens
liv bli forandret. «Du som
var så langt borte,» brukte
moren hans og si, «du kom
tilbake og ble frelst.»
«Den opplevelsen jeg
hadde kan ingen ta fra
meg,» sier Carl-Ole, «frelsen sitter så dypt i meg. Vi
kan være så som så som
mennesker, men frelsen
har jeg aldri tvilt på. Jesus
er alltid trofast. Selv om vi
ikke alltid er trofaste, så er
han det.»
Carl-Ole legger vekt på å
fortelle at livet hans med
Jesus ble veldig godt. Han
ble velsignet med en fin
familie og mange søsken
i det kristne fellesskapet.
Carl-Ole har vært en støtte
og tilgang i Menigheten
Pilgrimsfolket i en årrekke,
og forteller gjerne om sin
sterke frelsesopplevelse.
«Man må leve i fornyelsen
dag for dag,» sier han. Aldri glemme Golgata. Alltid
leve i forsoningsverket.
«Jeg vil oppfordre alle
til å ta imot Jesus,» sier
Carl-Ole. «Opplevelsene
kan være så mange, men
det finnes bare to veier ut
av dette livet - en til evig
liv og en til fortapelse. Man
må velge rett, velge livet,
velge Jesus.» n
15
!
t
e
r
a
v
s
r
e
s
u
?
s
t
e
l
å
Je
m
ørs
p
s
r
e
a
v
Men h
Jesus er svaret for verden
i dag. Men hvilke spørsmål
er det vi behøver et svar på?
Hva er det som behøver en
løsning i Jesus. Og i så fall,
hva kan denne mannen gjøre
for å løse vårt problem?
Vi synes vel ganske ofte at vi er nokså
gode, snille og hyggelige mennesker.
Her i Skandinavia har vi det så godt,
vi har så mye. Vi ser ikke på oss selv
som så verst onde mennesker. Vi ser
en utvikling, en oppadgående evolusjon i det meste. Sosialt, kulturelt,
vitenskaplig og teknologisk, alt som
vi utvikler og forsker oss fram til som
gjør livet lettere og bedre å leve. Man
kan vel si at denne tidens akselererende gudløshet fører med seg en
oppadgående trend til det bedre for
mennesket. Vi blir mer fokusert på
oss selv og vårt eget liv. Vi utvikles,
blir våre egne guder og vi fører oss
ennå lengre inn i vårt egenskapte
paradis.
Det finnes alltid en medaljens
bakside. For vi ser også en verden
utenfor vår dør som tiltar i vold og
urettferdighet, der avstanden mellom
rike og fattige blir alt større. I vårt
arbeid i Romania ser vi daglig nøden
og fattigdommen. Mennesker som
lever under umenneskelige forhold.
Mange fryser til døde under vinteren, da de ikke har varme i sine hjem
med jordgulv og tak som ikke er tette.
16
ARTIKKEL
SAMUEL HAFSAHL
Dette er vår nabo, bare et steinkast
ned i Europa. Gudløsheten fører til
urettferdighet. Man behøver ikke bibelen for å fortelle oss dette. Det holder å ta en kikk ut av vinduet. Verden
er ikke noe godt sted for de fleste av
jordens befolkning. Vi ser krig og
hungersnød og menneskeskapte miljøkatastrofer. Bak vår rikdom ligger
menneskers dype fattigdom. Vi går
over lik for å nå vår velstand.
Men vi føler oss ikke som noen onde
mennesker. Vi elsker våre venner. Vi har vel inderlig kjærlighet
til vår familie og vi stiller opp for
våre nærmeste. Vi ser ikke dette at
godheten bor i oss? Bibelens ord om
ondskapen som bor i mennesket kan
vel ikke være helt riktig? Jesus ber oss
å elske våre fiender og gjøre godt mot
de som hater oss. Forsøk det, så skal
du se. Hvor har kjærligheten da tatt
veien, og hvor forsvant godheten som
vi berømmer oss av? Selv det verste
menneske elsker sine venner, men
det viser vel knapt godheten i det
mennesket? Se på verden! Hadde alle
vært gode mennesker så ville det ikke
eksistert krig og vold. Døm selv. Men
vi er vel ikke noe dårligere enn andre
mennesker. Vi er bare et produkt av
vår samtid og den verden vi lever i.
Jeg kan vel ikke endre verden? Nei,
kanskje kan vi ikke det, men det er
min urettferdighet som rettferdigheten vil dømme, og det er fra meg den
kommer til å kreve ut sin rett.
I det siste har vi lest i nyhetene om
hvordan tiggerne har kommet inn i
vår by. Hvordan de utnytter Norge,
som er et rikt land. Hvordan de har
innrettet seg oppe i skogholtene, og
det ser ut som en svinesti der de
er. Og vi nikker vel ofte litt samtykkende med hodet og holder med om
at dette vil vi ikke, slik skal det ikke
være i vår by. Vi kan jo tenke selv på
hvordan vi ser på tiggerne som sitter
på alle gatehjørner og som med gråt
og klager eller påtrengende frekkhet ønsker våre penger, som vi har
arbeidet for så hardt. Hvordan er det
med kjærligheten og godheten i ditt
og mitt hjerte? Det er nøden som
roper imot oss. Den nød som vi i vår
gjerrighet har skapt.
Fattigdommen skriker ut sitt bud-
skap, men, og jeg siterer dagspressen:
Vi må jakte bort tiggerne så de ikke
får et feste i vår by og trives her. Vi
må statuere et eksempel, så ikke alle
tiggere kommer hit. Vi vil for alt i
verden få det bort, så vi slipper å se
det. Så vi slipper å ha det så nært
innpå oss. Så vi slipper å hele tiden
bli påminnet om den andre verden,
det som ikke hører hjemme i vår perfekte verden. Vi kan se det på tv, dersom det er langt, langt borte, og det
ikke berører meg eller har kontakt
med min verden. Vi synes synd på
mennesker og vi gir våre bidrag slik
at vår samvittighet roer seg ned og vi
er fortsatt gode mennesker. Bare det
ikke kommer hit til oss.
Vi ruster opp vår militære makt for
å trygge vårt land. Vi gir det navn så
vi kan rettferdiggjøre vår krig imot
fiendene. Vi har lansert navn som
antiterror- og fredsbevarende styrker.
Det er det onde og farlige der ute
som må nøytraliseres, så det ikke
kommer inn over oss og truer vår
fred. Men så forstår vi kanskje ikke at
det er nøden som roper. Mennesker
uten håp som kjemper mot urettferdigheten. De har sluttet å håpe på en
bedre verden og da finnes bare hatet
igjen. Men vi må trygge vår lykke, sikre vårt rike og bygge opp våre murer
mot alt omkring oss som kan ta fra
oss det vi har bygget opp.
Vi kan gjerne prate om våre innsamlinger for å hjelpe mennesker der
nøden herjer, og gi villig med den
ene hånden og utarmer landet med
den andre og tar landets rikdommer.
Vi vil ikke forandre oss.
Jeg leste for en tid siden om en
organisasjon som kalte seg «Hvit
vinter.» Det var mange profilerte
skiløpere i Norge som hadde samlet seg sammen for å kjempe for å
beholde snøen i Norge. De pratet
om miljøforurensningen som skjer
i vår tid, om det varme klimaet og
om snønivået som så drastisk hadde
sunket i Norge. Vi har snart ikke snø
igjen. Så sto det der i intervjuet med
?!
t
Det finnes inte
n vi
svar på hvorda
ttkan skape en re
i
ferdig verden. V
igbærer urettferd
n
heten i vårt vese
og i vår natur.
disse forkjemperne for snø: Vi må
gjøre det på en slik måte at vi ikke
må forandre på noe i vårt liv. Så vi
ikke må forandre på hvordan vi lever,
for det vil vi jo ikke. Organisasjonen
ville gi støtte og inspirere ny forsking
på hvordan man kan bruke ny teknologi for å gjøre vår livsstil mindre
miljøfarlig. Ikke at vi skal slutte å fly,
men hvordan flyet kan bli mer miljø-
vennlig. Vi vil jo ikke forandre på vår
livsstil, men vi vil ha en hvit vinter.
Det finnes ikke noe svar på hvordan
vi kan skape en rettferdig verden. Vi
bærer urettferdigheten i vårt vesen
og i vår natur. Det finnes så mange
kloke menn som opp gjennom historien har forsøkt å skape en rettferdig og god verden. Problemet er
ikke i første hånd idéene og tankene.
Problemet er deg og meg, vi vil ikke
forandre våre liv. Det finnes ikke noe
håp for denne verden. Den er på vei
mot sin undergang og vi kommer til
å dras med den.
I romerbrevet skriver Paulus om
Guds vrede som åpenbares fra
himmelen over all ugudelighet og
urettferdighet hos mennesker som
holder sannheten nede i urettferdighet. Finnes det urettferdighet, må det
nødvendigvis også finnes rettferdighet. Det man sår vil man komme
til å høste. Rettferdigheten vil alltid
kreve ut sin rett. Gud er rettferdigheten. Det er hans egennavn. Han
gjør ikke bare rettferdighet, men
han er rettferdigheten personifisert.
Det finnes ikke urettferdighet i han,
og nå åpenbares hans vrede over
menneskers urettferdighet. Det er
en straff som venter for denne tiden.
Paulus fortsetter og skriver om at vi
ved vår hardhet og vårt ubotferdige
hjerte opphoper oss vrede på vredens
dag, den dag da Guds rettferdige
dom åpenbares, han som skal betale
enhver etter hans gjerninger.
Vi kan gripes av dette. Vi kan se
nøden og urettferdigheten og tenke
at vi må gjøre noe. Komme ut av
det, begynne å leve et annerledes
liv. En har sagt: Stopp verden, jeg vil
av. Men verden kommer ikke til å
stoppe, den vil ikke stanse ved neste
holdeplass for at du kan stige av. Vi
kommer til å dras med den mot dens
forderv. Dette er ikke sagt for at vi
skal få en akutt dårlig samvittighet,
eller for at vi skal rykke oss selv i
kragen og begynne å kjempe for en
bedre verden. Kanskje gi en pengegave eller reise til et fattig land og støtte
et hjelpearbeid, selv om det er verdt
berøm, og mange mennesker gjør
en stor innsats for fattige mennesker. Gud kommer til å dømme med
17
rettferdighet, men vi kommer alltid
til kort og kanskje er det oss selv vi
tjener mest, da vi ikke orker med den
dårlige samvittigheten. Vi gir våre offer for å gi samvittigheten fred, for så
å gå tilbake til våre liv med oppløftet
blikk, til neste gang vi blir påminnet
om urettferdigheten.
Men kristne mennesker er vel ikke
noe bedre, man har da lest og hørt
hvordan de er. Kristendom som
moral frelser ingen. Det gjør oss bare
til egenrettferdige mennesker og
?!
r
Men hva hjelpe
e
det meg om all
eandre ikke er b
og
dre, vi vil hver
en dømmes for
t
hva vi har gjor
ar
og hvordan vi h
handler
bibelen har samme dom over disse:
De er under Guds vrede. Gud gjør
ikke forskjell på folk. Men hva hjelper
det meg om alle andre ikke er bedre,
vi kommer hver og en til å dømmes
for våre gjerninger, ikke i forhold til
hvordan andre mennesker er. Gud
dømmer med rettferdighet.
Hvordan kan vi frelses? Finnes det da
ikke noe svar eller en løsning? Jo, Jesus er svaret! Men, Jesus, hva kan han
gjøre for å frelse meg? Jesus er ingen
religion. Jesus er ingen -isme. Jesus
er ingen ny og bedre filosofi eller
tankebygning som vi kan slutte oss til.
Jesus er et nytt liv. En ny begynnelse.
Vi har ikke noe svar å gi til deg som
lever i din lykkeboble og for alt i
verden ikke vil ut derifra. Som er
fornøyd med ditt liv og tingenes
tilstand. Men til deg som har sett
virkeligheten og blitt grepet av skam
og fortvilet forsøker å komme ut av
boblen, men som oppdager at fordervet i ditt eget vesen gjør det umulig.
Vi har blitt så ett med vår gjerrighet
og ha-begjæret at vi ikke formår å
rive oss løs fra velferdskarusellen. Vi
18
vil, vi har prøvd gang på gang, men vi
klarer det ikke. Vi må bare konstatere
at vi ikke lenger er Herre over eget
skip. Vi har blitt fange av et system vi
selv har vært med å skape.
Til deg med et fortvilet hjerte. Til
deg som bare har et rop om hjelp, en
inderlig bønn fra dypet av ditt hjerte
om frelse fra ditt forderv. Til deg vil
vi fortelle om Jesus, han som hørte
vårt rop og åpnet himmelens porter
og selv steg ned og løftet oss opp ifra
fordervets grav, fra det dype dynd vi
hadde sunket ned i.
Vi fikk en dag høre om Jesus, og budskapet om han som døde på et kors
for vår skyld skapte tro i vårt hjerte.
Et håp om frelse. Det var ikke noe
merkverdig i seg selv. Et enkelt, men
inderlig budskap fra mennesker som
hadde opplevd et møte med Jesus, og
i det møtet ble alt forvandlet. Det er
vel en dårskap å tro på en mann som
en gang i historien døde på et kors og
som nå skulle kunne hjelpe oss i vår
håpløse situasjon. Ingen kan overtales til å bli en kristen. Vi vil ikke
komme med kunnskapens overtalende ord, for at du skal hengi deg til vår
lære. Ordet om korset og vitnesbyrdet om Jesus kan ikke reduseres til en
intellektuell diskusjon. For mennesker er det dårskap og et anstøt, for vi
søker visdom og bevis. Men om du
fester din lit til Jesus, om du kommer
til han med et helt hjerte, ikke som
et alternativ, blant alle andre mulige
løsninger, ikke som et tillegg til alt
det andre, eller som en forsikring
mot noe som eventuelt ligger framfor,
men med et rop om hjelp i en umulig
situasjon, da blir ordet om korset en
Guds kraft til frelse for ditt liv. For til
den bønnen bøyer Gud selv sitt øre,
og så frelser han oss, tilgir oss vår
synd og skaper fred i våre hjerter.
Bibelens budskap er så enkelt og så
klart: Tro på Herren Jesus, så skal
du bli frelst. Gjennom troen blir vi
rettferdiggjort. Vi kan ikke gjøre oss
fortjent til rettferdighet, det vil alltid
være en gave til den som bøyer seg
innfor sannheten og tar imot ordet
om frelse gjennom tro. Troen er helt
suveren. Det vi i all vår visdom og
forstand ikke kunne gjøre, det gjorde
Gud ved sin dårskap. Han forvand-
ler vårt hjerte. Han skaper nytt liv i
oss, gir oss en ny natur, og tar selv
sin bolig i oss. Denne Jesus som ble
korsfestet for vår skyld, men som
oppsto igjen fra døden gjennom en
evig Ånd. Denne Ånd som oppvakte
Kristus fra de døde, han er den som
virker med sin kraft i våre liv. Vel,
dette er vel en dårskap for et intellektuelt menneske anno 2015, eventyr
og fabler? Troen er over fornuften,
da det rører seg ved det som ligger
utenfor vår forstand. Men for den
som griper troens håp, blir det en
opplevd virkelighet gjennom et forvandlet liv. Da blir troen erfaring og
visdom fra Gud. Forsøk, så skal du få
se at han også kan forvandle ditt liv,
?!
løste oss, men en ting vet vi, vi som
før var syndens treller er nå blitt frie.
Fra vårt hjerte vil vi si, ja, rope: Kom
til Jesus! Rop til han om hjelp, så skal
du få se at han kan forvandle ditt liv
og skape fred i ditt hjerte. Fred med
Gud, som resulterer i fred med deg
selv og fred med mennesker omkring
deg. Han som kan fylle tomheten i
vårt indre og gi livet mål og mening.
Bibelens frigjørende proklamasjon er
Dette er ikke et budskap om at du og
jeg kan få et bedre liv, et paradis på
jorden, der det fremdeles handler om
meg og mitt og min egen lykke. Men
det er et budskap om et annerledes
liv og en ny livsstil. Der vi ikke gjør
det gode som en straff fra vår dårlige
samvittighet eller som en slavisk plikt
som en trell under lover og bud, men
fordi Guds lov er skrevet i vårt sinn
og Guds kjærlighet er utøst i våre
hjerter. Der det finnes en mulighet til
forvandlig og en mulighet til å leve
et rettferdig liv, det som før var en
håpløs umulighet. Vi kan bare gi deg
dette vitnesbyrdet fra vårt hjerte, ikke
gjennom vår intellekt. Vi kan ikke
beskrive eller forklare hvordan han
kommer vi ikke som et resultat av
hva vi er i oss selv, men på grunn av
hva Jesus er og hva han har gjort og
hva han gjør. Så dypt må vi bøye oss.
Så helt må vi kaste av oss all vår stolthet og erkjenne vår egen tilkortkommenhet. Vi må erklære oss fallitt på
egne muligheter, men den som kaster
seg i frelserens armer reiser han opp
og gir verdighet. Ikke i første hånd i
menneskers øyne, men i Guds, og det
må da være en større ære verdt. n
Hjem
enBibelens frigjør
n er
de proklamasjo
en
ikke bare for no
sker.
spesielle menne
Det er ikke helfor
ler ett budskap
nden rike og et a
ige.
net for den fatt
som han har forvandlet våre. Denne
forvandlende tro kan ikke forringes
av mennesker, for den setter ikke sin
lit til deg og meg, men til han som er
troens subjekt, og det er Jesus Kristus,
og han formår!
ikke bare for noen spesielle mennesker. Det er heller ikke ett budskap for
den rike og et annet for den fattige.
Ikke ett for den kloke og et annet for
den som er enklere utrustet. Gud
har ikke lagt muligheten til frelse på
intellektets uoppnåelige nivå, men på
troens plan, så det finnes en mulighet
for alle å gripe det. Så annerledes enn
alt i tiden. Her teller bare hva vi kan,
formår og vet. Skolegang, utdannelse
og diplomer. Men inn i Guds rike
VITNESBYRD
ISABELLE LINDROOS
H
jem. Et kort ord satt
sammen av bare fire bokstaver, men som rommer
så utrolig mye.
Hvert menneske har sine tanker, følelser og opplevelser av hva
et hjem er. Men jeg tror også det
finnes en allmenn tanke om hjemmet. Om vi skal beskrive et godt
hjem vil vi bruke ord som trygghet,
kjærlighet, åpenhet, varme, tillit
og respekt. For mange er disse ord
som beskriver deres opplevelse av
hjemmet. Men for alt for mange
er det ord som beskriver lengselen
etter hvordan det skulle vært. Om
ikke hjemmet gir trygghet, om man
ikke finner kjærlighet i hjemmet –
hvordan skal man da kunne leve ut
noe man kanskje aldri selv har sett
og opplevd? Hvor er forutsetningen
for et trygt, omsorgsfullt menneske
om man aldri har mottatt trygghet
og omsorg selv?
Dette er nok en grunnleggende
tanke hos de aller fleste. Men jeg vender stadig tilbake til de samme spørsmålene, for selv om vi kan diskutere
forutsetninger og konstatere realitet,
så stopper det jo ikke der. Skaren av
lengtende, umettede sjeler – hvor
søker de sin tilflukt? Til hvem kan de
sette sin lit? Vet de om at tomheten
og lengselen kan fylles og mettes av
vår skaper som kjenner alle behov?
Vet de om at det fins trøst, at det fins
håp og at det fins glede i Gud som
også kan bli dem til del?
Vi som har tatt imot Guds nåde og
funnet frelse i Jesus, vi bærer alle det
samme vitnesbyrd. Uansett hvilke
forhold og situasjoner vi kommer fra,
uansett hva jordelivet har bydd på
kan vi alle stemme i at vi har funnet
hjem. Hjem i dets fullkomne betydning! Og jeg takker Gud for at han i
sin grenseløse nåde og kjærlighet har
tatt meg inntil seg og gitt meg det
himmelske hjem til del!
Må så Gud vekke oss hver enkelt
så vi ikke slår oss til ro ved vår egen
frelse, men at vi kan høre nødropene fra dem som ennå søker. Vi
som har opplevd Jesu omsorg, må
vi forstå å dele den videre – til
Guds ære. Må vårt hjem bli som en
oase – et vannrikt og fruktbart sted
i verdens ørken.
Jesus sier i Joh 4,14:
«Men den som drikker av det
vann jeg vil gi ham, skal aldri mer
tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal
bli en kilde i ham med vann som
veller fram og gir evig liv.»
Og vi leser i Salme 34,9:
«Smak og se at Herren er god,
salig er den som søker tilflukt hos
ham.»
Jeg har smakt og jeg har sett at Herren er god! Til deg som fremdeles
vandrer i denne verdens tørke; Våg
å smake! Påkall Herren av et oppriktig hjerte og ta imot det liv som
Jesus gjennom sin død på korset
har gitt for deg og til deg. Vit at han
venter og lengter etter å få omslutte
deg med sin omsorg som rekker så
mye dypere enn vi kan forstå.
Kom til Jesus – kom hjem! n
19
v
e
r
b
e
s
i
e
R
a
i
n
a
m
o
R
a
fr
MISJONSRAPPORT
KARIN LINDROOS
J
n og skriver, det er
eg sitter ved datamaskine
til Norge igjen. Her i
på tide med noen rader
mer etter en ganske
Romania er det full som
re. Nå har vi hatt et par
kald vår for Romania å væ
p til 30 grader.
uker med temperaturer op
klærne på lageret.
Vi har delt ut det meste av
litet område i nærheten
Sist delte vi ut klær på et
familier som bruker å
av Alfa i Arad der et par
vårt i Micalaca, bor.
ringe på og tigge ved huset
r, men vi må pakke noen
De ble glade for å få klæ
e sto på lista, fordi de
sekker til for noen som ikk
der for å skrive opp
ikke var hjemme da vi var
gledelig å se at de
navn på familiene. Det var
e sine siden sist vi var
hadde fått vinduer i husen
fått hjelp med, men de
der, muligens noe de har
der i Arad for å samle
går fortsatt sine tiggerun
sine barn.
mat og penger til seg og
p navn på familiene,
Da vi var der og skrev op
år utenfor et hus der
var et par tvillinger på to
e. «Hvem passer på
foreldrene ikke var hjemm
det var oppgaven til et
dem, da?» spurte jeg. Jo,
je ti år. Mamma og
av de eldre barna på kansk
mat og penger til å leve
pappa var ute for å skaffe
barna som vokser opp
for. Det er ikke så greit for
i en så utrygg hverdag!
r å komme på møte, høre
Unge og eldre gleder seg ove
d.
undervisningen og prise Gu
20
m blant våre venner i
Vi møter jo mye fattigdo
t er beklemmende å se
menigheten her også. De
de bor i ser ut, og hvor
hvordan noen av husene
s. Jeg tenker spesielt på
mange som bor i hvert hu
en elendighet som vi har
barna som vokser opp i
.
vanskelig for å tenke oss
har tatt imot Jesus
som
de
at
se
å
t
Det er fin
nytt håp og glede midt
som sin frelser, har fått et
på barna at de har fått
i hverdagen, og man ser
n vi må be for dem at
del av den gleden også. Me
de blir bevart og kommer
videre
på troens vei, for de bor
midt i en
elendighet med mye kra
ngling og
ufred!
Møter og barnemøte
Jan Egil Hafsahl har hatt
noen veldig interessante bibelstud
ier om tabernaklet. Han har gjort
det enkelt,
tegnet på tavla og forkla
rt sånn at
det har blitt forståelig for
alle. Alle i
Țipari vet nå at det hebra
iske ordet
for «å bo» er mishkan. Gu
d vil bo
iblant oss. Nå i det siste ha
r han talt
om Peter, «Du er Simon,
men du
skal bli Peter – en klippe!»
Gud har Fest etter bryllup og barnevelsignelse i Sân
toma.
en tanke og en plan for hv
er og en som har tatt
lille Alesia og foreldrene
imot ham til frelse, det gje
hennes. Det unge paret
lder bare å våge å gå
gikk på møter i en menig
når han kaller, akkurat som
het i Arad der mannen
Peter gikk på vannet
hadde blitt frelst, men nå
da Jesus sa «Kom!» Vil vi
da de hadde fått barn
være med? Vil vi gjøre
før de var gift kunne de ikk
Guds vilje i vår tid?
e gå på møter der
lenger. De fikk ikke synge,
Lill Hafsahl og Jeg har ha
og
barnet kunne ikke
tt barnemøtene. Lill
velsignes så lenge de ikk
har fortalt om da Jesus ka
e
var
gift
. De vil veldig
lte disiplene og om
gjerne gifte seg, men hun
kvinnen ved Sykars brønn
er
for
ung; de får ikke
. På barnemøte i Adea
lov for myndighetene før
fortalte hun om Jesu him
hun blir 18 år i høst.
melfart, og så hadde
Tenk, sånn kan man hjelpe
vi fest med is, kjeks og bru
de nyfrelste i mes. Vi satt alle rundt et
nig
heten... med regler og bu
bord for å illustrere felles
d. Og skal man ikke
kapet i menigheten som
kunne be for barna fordi
venter på at Jesus skal ko
foreldrene har gjort feil
mme tilbake. Det sa jo
i livet? Vi har i alle fall hil
englene da han for opp til
st dem velkomne på
himmelen. Det var en
møtene i Sântoma for å læ
fin samling!
re dem mer om Jesus
og hans vei.
Jeg har avsluttet fortellin
gen om Josef, fortalt
De hadde invitert tanter,
om da Peter gikk på van
onkler og venner;
net og nå sist om Tabita,
plu
ss at mange fra Sântoma
hun som sydde klær til en
var med på møtet.
kene. Jeg synes at hun
Hele salen var full og Jan
er en fasinerende person
Egil talte om bruden
i Bibelen, og jeg husker
og brudgommen som et
henne fra jeg var liten og
bilde på menigheten og
leste om henne i en
kjærligheten til Jesus, vår
billedbok. Jeg tenkte en stu
brudgom. Han som
nd på hvordan jeg
elsker oss til tross for alt
skulle framstille henne sån
.
Ett
erpå sang de unge
n at det ikke skulle
foreldrene sammen med
bli «gjerningslære» – Gu
un
gd
ommene i menigd liker deg fordi du er
heten. Det var enkelt og
så god. Jeg tror faktisk at
fint, og jeg tror at alle i
det gikk ganske bra, jeg
salen kjente atmosfæren
ble i hvert fall velsignet sel
da de sang: «Hai luptă,
v. Tenk hva Gud kan
fra
te, luptă!», og alle som ku
gjøre i et menneskes hjerte
nne sang med. «Vi
hvis han får fylle det
har en strid å utkjempe –
med sin kjærlighet!
bare hold fast, ikke gi
opp!»
Jeg tenkte også på hennes
død som et bilde
på selvlivets død. Kanskje
det var vitnesbyrdet
som gjorde at så mange
mennesker ble frelst
i Joppe den gangen? Etter
at hun ble frelst
tenkte hun ikke på seg sel
v, men på menneskene rundt seg, og Gud op
pvakte henne fra
de døde som for å vise at
det var han som var
hennes liv. Det handlet ikk
e om hva Tabita
fikk til, men om hva Gud
kunne gjøre. Hva
kan Gud gjøre hvis han bli
r vårt liv?
Barnevelsignelse i Sânto
ma
En søndag hadde vi barnv
elsignelse i Sântoma. Det var et veldig fint
møte, med bønn for
Klesutdeling i Timișoara.
21
d å lese om da Jesus
JanEgil avsluttet møtet me
for Mădălina, Valentin
velsignet barna, og vi ba
og deres lille jente.
n til Mădălina stelt
Etter møtet hadde familie
le komme. De hadde
til en fest for alle som vil
fikk servert «sarmale»,
satt opp langbord der vi
selig med god mat og
kaker og brus. Veldig ko
rett og slett veldig fint
hyggelig stemning! Det var
e å se hvordan familie og
gjort, og det var gripend
å lage en fest for den
venner hadde stilt opp for
ndtantene til Mădălina
unge familien! Det var gra
rmale» i en stor kjele
som hadde laget masse «sa
toma, og de hadde også
utenfor et av husene i Sân
bakt kaker.
I Adea og Țipari
vi bygget det nye,
I Adea er det fem år siden
er mange på møtene.
større lokalet, og det komm
t helt fullt i lokalet. Folk
Da vi feiret påske var de
brus som de satte på
hadde med seg kaker og
vi hadde forberedt, og
bordet sammen med det
fest.
det ble en skikkelig påske
Stockholm, som var
fra
n
Emanuel Johansso
n med familien sin,
med oss en måned samme
i Țipari, og siden ble det
talte på slutten av møtet
begynte med møter
et underbart ettermøte. Vi
dem var påskefesten
der forrige sommer, så for
! Alle spiste kaker
noe helt nytt. De frydet seg
t var gripende å høre
og brus, sang og jublet. De
e venner!
gleden i Gud fra nyfrelst
te med oss også, hver
mø
Vi ber om at Jesus må
og der hjemme; at vi
og én, både her i Romania
n at hans verk må få
må bli grepet av Jesus, sån
frukt hver og én av oss!
framgang og at han får se
Veksthus og hjelpearbeid
og kreftene her i RoMøtene tar mye av tiden
a, men det er også mye
mania, med ni møter i uk
ea går det framover
annet som må gjøres. I Ad
to stykker satt opp. De
med veksthusene. Nå er
er det plass til en god
er 60 meter lange, så der
nnsaker. Nå er det
del tomater og andre grø
planting av tomater
bearbeidning av jorda og
hva vi rekker denne
som skal gjøres. Vi får se
t skal bli noe som vi
sommeren. Vi håper at de
kunne fortsette å hjelpe
kan tjene penger på for å
t ville vært helt
mennesker her nede. De
måten kunne
utrolig fint om vi på den
det, sånn at
gi jobb til de som trenger
sin! Be for det
de kan forsørge familien
kes!
prosjektet, at det kan lyk
b både på
I Sântoma er det mye job
tikken som
bu
g,
lageret for klær og tin
tiden, og
le
he
skal ha påfyll av varer
det å eie en
d
mye annet som følger me
som er bebodd
landsby med ni blokker
av ca. 200 personer.
22
ste gaten i Țipari.
Over: Barn fra den fattig
t i Adea.
ut i balleken utenfor lokale
rkt
Under: Sebastian går ste
trenger prakEllers er det mange som
. Et eksempel
tisk hjelp på mange måter
tt som hadde
er en mamma med en gu
et. Etter å
fått en vond kul i kneledd
og tilbake
ha reist flere ganger fram
fryktet de
til legen for undersøkelser
for at det var kreft. Vi kjø
rte gutten og moren
hans til et sykehus i Tim
ișoara – ca to timer fra
Țipari. Han måtte opere
res, og det var visst ingen
enkel operasjon. Jeg spu
rte en av våre rumenske
medarbeidere om hva mo
ren ville ha gjort hvis vi
ikke hadde hjulpet dem.
«Ingenting», sa hun. De
ville ikke hatt noen mulig
het til å gjøre noe.
Dessuten snakker moren
veldig lite rumensk,
de snakker ungarsk i Țip
ari til daglig, og hun har
ikke lært seg noe særlig
rumensk som er landets
språk. Da er det ikke lett
å forstå og gjøre seg
forstått på et sykehus.
Crișul Repede, der tre kv
inner og to menn ble
døpt til Kristus. Det er de
t største som kan skje,
når et menneske omvende
r seg og lar seg døpe!
Etter at jeg har vært i Ro
mania har betydelsen
av dåpen blitt enda klarer
e for meg. De fleste
der tror på Gud, og den
ortodoxe kirken er den
offisielle religionen der, me
n om du døper deg,
da er du en omvendt kri
sten og hører ikke lenger
til den ortodoxe kirkens
religion. Det er et sterkt
vitnesbyrd, og det er ikk
e noe du gjør uten å ha
tenkt deg nøye for.
Det kan jo være fristend
e å fortsette å bare
tro på Gud og tenke at de
t er nok,
men det er viktig å bekje
nne for
alle at mitt gamle liv er be
gravet, og
nå har jeg oppstått til et
nytt liv i
Jesus Kristus! Det er begy
nnelsen
til noe nytt, og det er un
derbart! Nå
behøver disse vennene my
e forbønn
for å fortsette å gå på den
veien, for å
vokse til i troen og ta de
l i arbeidet i
Guds menighet.
Det var et lite innblikk i
arbeidet her
nede. Fortsett å be for mi
sjonsarbeidet i Romania, og for de
som forkynner evangelium, både i an
dre land og
hjemme i Norge.
Uansett hvor vi er eller hv
En broder blir døpt i Sân
a vi gjør,
nicolau Român. Jan Egil
be
at Jesus må velsigne det
døper og Marius fra
den lokale menigheten bis
vi
gjør for
tår.
ham, at mennesker kan få
se
ha
m og
I Adea har vi en søster i
bli frelst! Det er vår oppg
menigheten som hadde
ave som kristne i denne
fått en sykdom på begge
tiden, å føre mennesker
øynene, hun kom inn
til Jesus. n
til oss en dag og gråt. De
t var mulig å operere
øynene, men det kostet to
tusen kroner, og det er
veldig mye penger for en
familie som så vidt har
nok til mat og det man tre
nger for å leve. Hun sa
at hun kunne klare seg ute
n mye, men hun var
livredd for å bli blind! De
t er mange som trenger
hjelp med penger, og det
var fint å kunne hjelpe
med den operasjonen!
Dåp i Sânnicolau Româ
n
Vi har hatt dåp også, på
en ny plass der vi har
vært noen ganger. Det er
en familie der som bruker å samle mennesker til
møter i hjemmet sitt.
De har gjort om stua til
møteslokale, og selv om
det er trangt kommer de
t mye folk som vil prise
Gud sammen. De kom til
oss i Adea på møte en
kveld, og ville siden gjern
e at vi skulle komme og
hjelpe dem i Sânnicolau
Român. Etter det har vi
vært der flere ganger på
møte, og nå var det noen
som ville bli døpt.
Vi hadde en underbar stu
nd nede ved floden
Simona hjelper til med dri
vhusene i Adea.
23
-Men hvordan
skal det gå til?
Bøker av Jan Egil Hafsahl
«Mot nye himler og en ny jord» Dette er den første i
en serie på tre studiebøker over Johannes’ Åpenbaring.
Denne tar for seg Kristus-åpenbaringen i kapittel 1,
sendebrevene i 2. og 3. kapittel, visjonen av himmelen i
kapittel 4 og bokrullen i kapittel 5.
Finnes som pocketbind og hardcover.
220 sider, illustrert
Pocketbind: 129,- + porto l Hardcover: 199,- + porto
VITNESBYRD
GERTRUD KARLSSON
J
eg har ikke levd med Jesus hele
livet, jeg visste ikke hvem han
var. Jeg bodde i Stockholm for
mange år siden, og da pleide vi
ungdommer å gå til et sted som het
Lorry. Vi var ute hele nettene og
drakk og herjet.
Jeg husker enn natt da jeg satt i
et hjørne. Dansen var over, og jeg
satt og gråt. Jeg tror det var da at
Jesus ønsket å tale til meg - men
jeg skjønte det ikke. Da kom en
mann forbi; han la armen rundt
meg og spurte hvorfor jeg gråt.
«Ja,» sa jeg «jeg lurer på om det finnes noen Gud.» Og han så på meg.
«Ja, om jeg visste det så hadde jeg
fortalt det, men jeg vet det ikke
selv», sa han. Og han gikk sin vei
og jeg gikk hjem.
24
På den tiden arbeidet jeg på et
sykehus, og jeg skulle opp tidlig på
morgenen og jobbe. Så gikk noen
måneder og jeg flyttet rundt på
forskjellige avdelinger på sykehuset.
Og jeg hadde glemt det ropet som
jeg bar på. Men så kom jeg på en avdeling, og der var det en sykepleier
som var frelst og var med i Filadelfiamenigheten i Stockholm. Hun tok
seg av meg - og en kveld da vi gikk
og så til alle pasientene, så hun på
meg og sa: «Gertrud, jeg har bedt
for deg lenge. Du må ta imot Jesus.»
Jeg bare så på henne, og jeg tenkte
«Men hvordan skal det gå til?» Det
var det samme spørsmålet som Nikodemus sa til Jesus når de møttes.
Han sa «Hvordan skal det skje?»
I hvert fall så spurte jeg: «Har
du virkelig bedt for meg?» «Ja», sa
hun - og hun inviterte meg hjem til
seg. Og der på kjøkkenet bad hun til
Gud sammen med meg. Og der fikk
jeg møte Jesus!
Nå bor jeg på et litet sted i Sverige
sammen med en søster i menigheten - og min største glede i livet er
at jeg får gå rundt med traktater. Jeg
synes det er så stort! Jeg legger dem
overalt og gir dem til mennesker.
Det er så viktig å ha en oppgave - og
jeg håper at jeg skal få drive på lenge
til. At jeg skal få tale med mennesker om Jesus. n
PILGRIM
MUSIC
«Menigheten sett i lys av Salomos Høysang» åpner for
Høysangens åndelige bildetale for derigjennom å kunne
øyne kjærlighetens dyp mellom Kristus og hans brud.
Bestill våre CD-album
med kristne sanger.
«Dåpen til Kristus» er en analyse av dåpens historie og
et studium i Bibelens undervisning.
Det skal bli
et herlig møte
Liveinnspilte vekkelsessanger. 16 sanger.
Pris: 99,- + porto
204 sider, pocketbind l Pris: 129,- + porto
35 sider, pocketbind l Pris: 29,- + porto
«Menigheten – Kristi hemmelighet» er en bibelstudiebok om Guds
menighet. og hvordan det er mulig å legemliggjøre evangeliet.
Norsk: 204 sider, innbundet l Pris: 198,- + porto
Engelsk og rumensk: 204 sider, pocketbind Pris: 129,- + porto
Funnet i deg, Jesus
Liveinnspilte vekkelsessanger. 16 sanger,
Pris: 99,- + porto
Pilgrimssanger
Camilla Eliasson synger.
Studioinnspilling.
13 sanger, Pris: 129,- + porto
«Kirke- og vekkelseshistorie» belyser kirkenes historie parallelt med
de forskjellige vekkelsesbevegelsene. Rikt illustrert.
165 sider, pocketbind l Pris: 129,- + porto (Finnes også på svensk)
«Statsmakten og Guds rike» går på dypet av statsmaktens historie
og de lover som i dag er virksomme i vårt samfunn. Rikt illustrert.
91 sider, pocketbind l Pris: 79,- + porto
Navnet Jesus
blekner aldri
Menigheten Pilgrimsfolket
synger. Studioinnspilling.
16 sanger, Pris: 129,- + porto
I Herrens hender
Liveinnspilte vekkelsessanger. 22 sanger.
Pris: 99,- + porto
Bestillingsadresse: Se side 2.
BESTILLINGSADRESSE: SE KONTAKTRUTEN PÅ SIDE 2.
25
En fortelling om da en kvinne fra Samaria i Israel fikk
FORTELLING
SAMUEL THOMAS
T
il i dag trodde jeg at jeg ikke var
flink til å uttrykke meg selv. Vel,
jeg trodde ikke at jeg var god til
noe i det hele tatt. Så lenge hadde jeg
sett ned på meg selv. Jeg overså mitt
potentiale. Jeg hadde alltid prøvd å
tilfredstille alle rundt meg. Jeg kunne
se at mine forsøk var håpløse og at jo
mere jeg prøvde, jo mer, ironisk nok,
feilet jeg. Jeg skammet meg over meg
selv, fordi jeg var så sårbar. Det virket
håpløst.
Så møtte jeg Josva. Han syntes at jeg
var vakker, og jeg var så overveldiget
av hans interesse av meg. For første
gangen i mitt liv følte jeg meg vel
med meg selv. Jeg vet ikke om det var
kjærlighet, men jeg ble tiltrukket av
hans interesse. Vel, han fridde til meg
ganske snart etter at vi traff hverandre, og jeg sa ja. Jeg husker fortsatt
alt om den dagen vi giftet oss. Jeg var
så oppspilt og spent. Jeg hadde aldri
opplevd noe lignende da jeg vokste
26
opp. Det føltes alltid som om mine
foreldre så på meg som et misstak.
Jeg ble aldri akseptert i mitt hjem –
og her var jeg på vei til å gifte meg
inn i en annen sitt hjem.
Jeg kjente ikke Josva godt da vi giftet
oss. Etter hvert var ikke ekteskapet
så overveldigende lenger, for nok en
gang følte jeg meg ufullstendig og
ukapabel. Jeg elsket Josva og ønsket
å glede ham på alle måter jeg kunne.
Men jo mer jeg gjorde, jo mer følte
jeg at mine forsøk irriterte ham. Jeg
visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det
eneste jeg visste var at ingen i hele
verden skulle noensinne legge merke
til meg. Jeg ville ikke miste ham – og
jeg fortsatte mine anstrengelser.
Mine forsøk misslykkedes; og en
dag sa han at han ville skilles. Jeg
ble knust og ødelagt. Jeg har mange
ganger vendt tilbake til disse skammens tider, for å forstå hvorfor dette
skjedde med meg.
Jeg søkte desperat etter nærhet. Jeg
antar at jeg bare ønsket å bli akseptert. Så lenge hadde jeg vært et offer
for et partiarkalt samfunn. Min familie trodde på Gud, men omstendighetene jeg gikk igjennom fikk meg til å
tenke. Jeg var lei av å bli trykket ned
av dette mannlig dominerte samfunnet. I vår kultur har ikke kvinnene
noe de skulle ha sagt. Bare en mann
kan ta ut skilsmisse. Og i mitt tilfelle
erklærte Josva åpent at jeg var uren,
uelskbar og uegnet til å oppfylle mine
plikter som kone. Samfunnet foraktet
meg. Min familie hatet meg.
Søkenen etter denne såkalte «kjærligheten» gjorde meg gal – og til slutt
fikk jeg flere partnere. De fleste var
bare fysiske forhold. Jeg kunne ikke
gjøre noe med det. Jeg hadde mine
emosjonelle behov og de måtte fylles
på noen måte.
Jeg kunne ikke forstå hvor dypt
jeg var falt i dette nett av falskhet.
Ødelagte forhold ble gjengangere i
mitt liv. Jeg hatet det. Det førte med
seg hjertesorg og endeløs smerte.
Til tross for at jeg prøvde om igjen
i ethvert forhold, så kunne jeg ikke
forhindre meg fra å gjøre de samme
feilene. Jeg mistet selvrespekten.
Kvinnene i samfunnet nektet å
komme nær meg. Jeg var i sannhet
ensom, til tross for min lange liste av
påstått «intime partnere».
Jeg var lei av livet. Det hadde ingen mening. Jeg besluttet meg for å
avslutte det. Å ta mitt liv. Jeg hadde
tidligere hørt mennesker diskutere
livet etter døden. Alt jeg visste var at
jeg var lei av det nåværende livet. Jeg
gav opp.
Igår, da jeg våknet, hadde jeg allerede
bestemt meg for å ta mitt liv samme
ettermiddag, da ingen var til stede.
Alt var forberedt. Jeg var forutbestemt for døden. Mitt siste ønske var
å lage et måltid for mannen jeg levde
med for tiden. Jeg hadde alle ingrediensene – men hadde gått tom for
vann. Vanligvis gikk jeg til brønnen
tidlig på morgenen eller sent på kvelden, for jeg fryktet kontakten med
de andre kvinnene i byen, som så på
meg som en utstøtt.
Jeg måtte skyve på mine selvmords­
planer, siden jeg måtte hente vann
i brønnen – og den eneste tiden på
dagen jeg nå kunne gjøre det var ved
middagens hete, da ingen var der.
Fortellingen av Samuel
Thomas er en tolkning av
møtet mellom Jesus og
den samaritanske kvinnen,
hentet fra Johannes evangeliums fjerde kapittel. Her
kan du lese bibelteksten:
Jesus kom da til en by i Samaria
som heter Sykar. Den ligger i
nærheten av det jordstykket
Jakob ga sin sønn Josef.
Der var Jakobs brønn. Jesus var
trett etter vandringen, og satt nå
der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. Da kommer
en kvinne fra Samaria for å dra
opp vann.
Jesus sier til henne: Gi meg å
drikke! Disiplene hans var gått
inn i byen for å kjøpe mat.
Den samaritanske kvinnen sier
til ham: Hvordan kan du som er
jøde, be meg, en samaritansk
kvinne, om å få drikke? Jøder har
nemlig ikke omgang med samaritanere.
Jesus svarte og sa til henne:
Kjente du Guds gave, og visste
du hvem det er som sier til deg:
Gi meg å drikke – så hadde du
bedt ham, og han ville gi deg
levende vann!
Kvinnen sier til ham: Herre, du
har ikke noe å dra opp vann med,
Da jeg gikk mot brønnen merket jeg
meg en mann. Da jeg strakte meg
etter brønnen spurte han om vann
– og jeg hørte da at han var en jøde.
Jeg ble overrasket over at han spurte
meg om vann, til tross for at jeg var
Samaritaner. Jødene har høye tanker
om seg selv. For jødene blir Samaritanerne sett på som skyldige i deres
lands ødeleggelse. Så da han spurte
om vann, fanget han min oppmerksomhet. Jeg ble nysgjerrig på hvem
han var.
Vi begynte en samtale, og i den
fortalte han meg om mitt eget liv. Jeg
skjønte at han måtte være en profet.
Det føltes som om hans ord ga meg
liv. Jeg våknet opp fra en søvn jeg
ikke hadde merket at jeg var i. Jeg
følte meg gjenfødt. For første gang
var mitt liv i fred. Jeg følte ikke behov
av å bevise noe for noen. Jeg følte i
stedet glede boble frem!
Her var jeg, pratende med en jøde
og brønnen er dyp. Hvor har du da
det levende vannet fra? Du er da
vel ikke større enn vår far Jakob,
som ga oss brønnen og selv drakk
av den, og likeså hans sønner og
buskapen hans?
Jesus svarte og sa til henne: Hver
den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som
drikker av det vannet jeg vil gi ham,
skal aldri i evighet tørste, men det
vannet jeg vil gi ham, blir i ham en
kilde med vann som veller fram til
evig liv.
Kvinnen sier til ham: Herre, gi
meg dette vannet, så jeg kan slippe
å tørste og gå hit for å dra opp
vann!
Han sier til henne: Gå og rop på
mannen din, og kom så hit.
Kvinnen svarte: Jeg har ingen
mann.
Jesus sa til henne: Med rette sa
du: Jeg har ingen mann! For du har
hatt fem menn, og den du nå har,
er ikke din mann. Der talte du sant.
Kvinnen sier til ham: Herre, jeg
ser at du er en profet! Våre fedre
tilba på dette fjellet, og dere sier
at Jerusalem er stedet hvor en bør
tilbe.
Jesus sier til henne: Tro meg,
kvinne! Den time kommer da dere
verken skal tilbe Faderen på dette
fjell eller i Jerusalem. Dere tilber
det dere ikke kjenner. Vi tilber det
som mente at han var Messias og at
han kunne gi meg livets vann som
skulle stille min tørst. Jeg følte at
noe dypt i meg ble forandret. Jeg
ville dele med meg av min glede. Jeg
glemte min status som utstøtt og gikk
og fortalte om mitt møte med denne
mannen, uten skam for de andre
kvinnene i byen. De fleste av dem
ble overbevist av mitt vitnesbyrd og
trodde meg. De ønsket å møte og se
denne mannen selv.
Først hadde jeg ikke forstått betydningen av «levende vann». Men nå
forstår jeg og det er jeg glad for. Jeg
vet at han ga meg dette levende vann
og stillet min tørst etter aksept. Jeg
søker ikke lenger etter å bli akseptert
av menneskene rundt meg, for jeg vet
at Gud min skaper har tatt imot meg.
Jeg har frimodighet i Ham og Hans
kjærlighet. n
vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time
kommer, og er nå, da de sanne
tilbedere skal tilbe Faderen i
ånd og sannhet. For det er slike
tilbedere Faderen vil ha. Gud er
ånd, og de som tilber ham, må
tilbe i ånd og sannhet.
Kvinnen sier til ham: Jeg vet
at Messias kommer – han som
kalles Kristus. Når han kommer,
skal han forkynne oss alt.
Jesus sier til henne: Jeg er det,
jeg som taler med deg.
(...)
Kvinnen lot da vannkrukken
sin stå og gikk inn i byen. Og hun
sa til folket der: Kom og se en
mann som har sagt meg alt det
jeg har gjort! Han skulle vel ikke
være Messias?
De dro da ut fra byen og kom
til ham. (...) Det var mange av
samaritanerne fra denne byen
som trodde på Jesus på grunn av
kvinnens ord da hun vitnet: Han
har sagt meg alt det jeg har gjort.
Da nå samaritanerne kom til
ham, ba de ham å bli hos dem.
Og han ble der to dager. Og
mange flere kom til tro på grunn
av hans ord. Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på
grunn av det du sa. For nå har vi
selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser. n
27
Det ABSOLUTT
uforvEntede
Dikt av Michael Hafsahl
Når alt synes å være mørke
Ikke en dråpe vann – i en absolutt tørke
Når alt synes å være håpløst
Og alle muligheter bortsløst
Da skjer det absolutt uforventede.
I fortvilelse synker du dypere ned
Og byrden deg tvinger helt ned i kne
Men når allting er håpløst, da strekkes mot deg
En hjelpende hånd, du forventet det ei
Det var det absolutt uforventede.
At Guds sønn skulle avlegge seg sin herlighet
Og ikle seg ringe menneskelighet
At han, Guds ene sønn, skulle fødes i en stall
Og ikke som konge i palassets prektige hall
det er det absolutt uforventede
Ser du Guds lam, der han strever seg opp
På Golgata klippe, helt opp til dens topp
Se der han henger på korsstammens tre
For din synd det er, så se menneske, se
Du ser det absolutte uforventede
Hør røverens stemme på korset den gang
Der han ved siden av Mesteren hang
Og Jesu svar som en mild sommerbris
I dag skal du være med meg i mitt paradis
Du hører det absolutt uforventede
O evangelium, du utenkbare virkelighet
Nåde, for en fortapt menneskelighet
Tilbudet om evig frelse deg når
Budskapet om liv, igjennom hans sår
Det er det absolutt uforventede!