Tekstutdrag Til tittelen: Gjenspeilt i deg

Sylvia Day
Gjenspeilt i deg
EN CROSSFIRE-ROMAN
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion
Originaltittel: Reflected in You - A CROSSFIRE NOVEL
© 2012 by Sylvia Day
Published by agreement with Sylvia Day c/o Trident Media Group, New
York, NY 10010 USA
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloven eller
avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for
rettighetshavere til åndsverk.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til:
Bastion forlag
Boks 21 Vinderen
0319 Oslo
ISBN 978-82-90583-60-1
ISBN 978-82-90583-42-7 (trykk)
Oversetter: Svein Svarverud
Omslagsdesign: Sarah Oberrender/Edwin Tse/Shutterstock
Tilrettelagt for ebok: eBokNorden as
www.bastion.no
1
Jeg elsker New York med den slags avsindig lidenskap jeg reserverer for
én eneste annen ting i livet mitt. Byen er et mikrokosmos av den nye
verdens muligheter og den gamle verdens tradisjoner. Konservative står
skulder ved skulder med bohemer. Merkverdigheter eksisterer side om
side med dyrebare sjeldenheter. Byens pulserende energi gir næring til
internasjonale forretningsnettverk og trekker til seg mennesker fra hele
verden.
Og selve legemliggjørelsen av all denne livfullheten, jagende
ærgjerrigheten og verdenskjente makten hadde nettopp knullet meg frem
til to tåkrøllende heftige orgasmer.
Idet jeg tasset bort til den enorme garderoben, kikket jeg på Gideons
sexherjede seng og grøsset av minnene om nytelse. Håret mitt var
fortsatt fuktig etter dusjen, og håndkleet jeg hadde pakket meg inn i var
det eneste jeg hadde på. Nå var det en og en halv time til jeg måtte være
på jobb, så jeg hadde dårligere tid enn godt var. Jeg ville åpenbart bli
nødt til å sette av tid til sex i morgenrutinene mine for å unngå alltid å
være på etterskudd. Gideon våknet hver dag klar til å erobre verden, og
jeg var den første han ville underlegge seg.
Heldige meg.
Ettersom New York var på vei inn i juli og temperaturen var stigende,
valgte jeg et par smale lerretsbukser og en ermeløs poplinstopp i en myk
gråfarge som matchet øynene mine. Siden jeg ikke eier talent for
håroppsatser, satte jeg det lange, blonde håret mitt opp i en enkel
hestehale før jeg begynte å sminke meg. Da jeg til slutt var presentabel,
forlot jeg soverommet.
Jeg hørte Gideons stemme straks jeg kom ut i gangen. Det gikk et lite
grøss gjennom meg da jeg skjønte at han var sint. Stemmen hans var lav
og knapp. Han lot seg ikke lett bringe ut av fatning … med mindre han
var irritert på meg. Jeg kunne få ham til å heve stemmen og banne, til og
med rive seg i det utsøkte, skulderlange, beksvarte håret.
Men i det store og hele var Gideon et bilde på behersket styrke. Han
hadde ingen grunn til å rope når han kunne få folk til å skjelve i buksene
bare med et blikk eller et bryskt ord.
Jeg fant ham på kontoret, stående med ryggen til døren og en
Bluetooth-mottaker i øret. Han sto med armene over kors og stirret ut av
vinduene i takleiligheten på Fifth Avenue. Inntrykket han ga var av en
svært ensom mann, et individ som var helt atskilt fra verden omkring
seg, men fullt i stand til å herske over den.
Jeg lente meg mot dørkarmen og nøt synet av ham, overbevist om at
min utsikt over bylandskapet var enda mer overveldende enn hans. Fra
der jeg sto tårnet han over de ruvende skyskraperne, like mektig og
imponerende som dem. Han hadde gjort seg ferdig i dusjen før jeg
maktet å kravle meg ut av sengen. Nå var den alvorlig
avhengighetsskapende kroppen hans iført to deler av en kostbar,
skreddersydd tredelt dress – et antrekk som jeg gladelig innrømmer at
jeg tenner på. Sett bakfra viste han frem en perfekt rumpe og en sterk
rygg innhyllet i en vest.
På veggen hang en enorm collage av bilder av oss to sammen, samt
ett svært intimt bilde han hadde tatt av meg mens jeg sov. De fleste av
bildene var tatt av paparazziene som fulgte etter ham hvor han gikk. Han
var Gideon Cross, eier av Cross Industries, og i den latterlig unge alder
av tjueåtte var han blant verdens tjuefem rikeste mennesker. Jeg var
ganske sikker på at han eide en solid porsjon av Manhattan, og jeg var
ikke i tvil om at han var den heiteste mannen på kloden. Og han hadde
bilder av meg overalt hvor han arbeidet, som om jeg skulle kunne være
like fin å se på som han.
Han snudde seg grasiøst for å fange meg med det isblå blikket sitt.
Selvsagt hadde han visst at jeg sto der og så på ham. Det lå en elektrisk
ladning i luften når vi var nær hverandre, en følelse av forventning lik
den spente stillheten før et tordenskrall. Antakelig hadde han bevisst
ventet et øyeblikk med å snu seg for å gi meg anledning til å glo litt,
siden han visste at jeg likte å se på ham.
Mørk og Mystisk. Og bare min.
Gud … Jeg klarte ikke å venne meg til hvor slående ansiktet hans var.
De meislede kinnbena, de mørke øyenbrynene, de blå øynene med de
tykke vippene, og disse leppene … perfekt tegnet til å være både
sensuelle og freidige. Jeg elsket å se det seksuelt inviterende smilet, og
jeg grøsset når de strammet seg til en brysk strek. Og hver gang han
trykket disse leppene mot kroppen min, satte han meg i brann.
Herrejesus, hør på deg selv. Munnvikene mine dro seg nedover idet
jeg husket hvor irritert jeg pleide å bli når venninnene mine ble lyriske
over hvor flotte kjærestene deres var. Men her var jeg altså, i konstant
ærefrykt overfor den kompliserte, frustrerende, ødelagte, syndefullt sexy
mannen jeg forelsket meg mer og mer i for hver dag som gikk.
Han ble ikke mindre bister mens vi stirret på hverandre, og han sluttet
heller ikke å snakke med stakkaren i den andre enden, men blikket hans
gikk fra kjølig irritasjon til brennende hete.
Jeg burde ha rukket å bli vant til måten han endret seg på når han så
på meg, men den traff meg fortsatt med tilstrekkelig styrke til å få meg
ut av fatning. Det blikket viste akkurat hvor hardt og dypt han hadde
lyst til å knulle meg – hvilket han gjorde ved enhver anledning – og det
ga meg også et innblikk i den rå, ubønnhørlige viljestyrken hans. Denne
kjernen av styrke og autoritet preget alt Gideon gjorde.
«Sees lørdag klokken åtte,» avsluttet han før han dro av seg
ørepluggen og slengte den på skrivebordet. «Kom hit, Eva.»
Jeg grøsset på nytt av måten han sa navnet mitt på, med den samme
autoritære tonen han brukte når han sa Kom, Eva mens jeg lå under ham
… full av ham … desperat etter å komme for ham …
«Det har vi ikke tid til, kjekken.» Jeg rygget ut i gangen fordi jeg var
så altfor svak for ham. Jeg var nær ved å få orgasme bare av å lytte til
den myke raspingen i den glatte, kultiverte stemmen hans. Og hver
eneste gang han rørte ved meg, ga jeg etter.
Jeg skyndte meg ut på kjøkkenet for å lage kaffe til oss.
Han mumlet for seg selv og fulgte etter meg. Med de lange stegene
sine tok han meg lett igjen. Brått var jeg presset opp mot veggen av 188
centimeter hardt, hett mannfolk.
«Du vet hvordan det går når du stikker av, engel.» Gideon nappet i
underleppen min med tennene og lindret smerten med tungen. «Da
fanger jeg deg.»
Noe inne i meg sukket av lykkelig overgivelse, og kroppen min ble
slapp av fryd over å være presset så tett inntil ham. Jeg hadde konstant
lyst på ham, så inderlig at det gjorde fysisk vondt. Det jeg følte var
begjær, men det var også noe langt mer. Noe så dyrebart og intenst at
Gideons begjær etter meg ikke satte i gang de reaksjonene jeg ville ha
fått av en annen mann. Dersom en annen hadde forsøkt å underkue meg
med vekten av kroppen sin, ville det ha skremt vettet av meg. Men dette
hadde aldri vært et problem med Gideon. Han visste hva jeg trengte og
hvor mye jeg tålte.
Det plutselige smilet hans fikk hjertet mitt til å stanse.
Jeg kjente at jeg ble en anelse mo i knærne av å bli konfrontert med
det slående ansiktet innrammet av glinsende, mørkt hår. Han var så
polert og urban, bortsett fra den dekadente lengden på de silkemyke
lokkene.
Han gned nesen sin mot min. «Du kan ikke smile slik til meg og så
bare gå din vei. Fortell meg hva du tenkte på mens jeg sto i telefonen.»
Jeg smilte skjevt. «Hvor herlig du er. Jeg tenker så ofte på det at det
er direkte kvalmende. Jeg må se til å komme over det.»
Han grep rundt baksiden av låret mitt, dro meg tettere inntil seg og
ertet meg med en dreven hoftebevegelse. Han var skandaløst dyktig i
sengen. Og han visste det. «Det får du faen meg ikke lov til.»
«Å?» Varmen spredte seg smidig gjennom årene mine. Kroppen min
var altfor grådig etter å kjenne hans. «Du kan da ikke mene at du vil ha
enda en blåøyd romantisk kvinne hengende over deg, herr HaterOverdrevne-Forventninger?»
«Det jeg vil,» kurret han mens han la hånden rundt kjeven min og
gned underleppen min med tommelen, «er at du skal være for opptatt
med å tenke på meg til å kunne tenke på noen annen.»
Jeg trakk pusten langsomt og skjelvende. Jeg ble fullstendig forført av
det ulmende blikket, det provoserende stemmeleiet, varmen fra kroppen
hans og den uimotståelige lukten av huden hans. Han var mitt
rusmiddel, og jeg følte ingen trang til å kvitte meg med avhengigheten.
«Gideon,» sukket jeg henført.
Med et mykt stønn la han den skarpskårne munnen sin over min og
jaget vekk alle tanker på hvor mange klokken var med et saftig, dypt
kyss … et kyss som nesten fikk meg til å overse usikkerheten han
nettopp hadde avslørt.
Jeg presset fingrene inn i håret hans for å holde ham i ro, kysset ham
tilbake og lot tungen min gli og stryke over hans. Vi hadde vært et par i
så kort tid. Mindre enn en måned. Verre var det at ingen av oss visste
hvordan vi skulle ta vare på et forhold av den sorten vi forsøkte å bygge
– et forhold der vi nektet å late som om ikke begge to var alvorlig
ødelagte.
Armene hans la seg rundt meg og strammet grepet grådig. «Jeg hadde
lyst til å tilbringe helgen sammen med deg nede i Florida Keys –
nakne.»
«Mmm, høres fint ut.» Mer enn fint. Om det var aldri så stas å se
Gideon i tredelt dress, var han langt å foretrekke i bare nettoen. Jeg
unnlot å påpeke at jeg ikke kom til å være tilgjengelig denne helgen …
«Nå blir jeg nødt til å tilbringe helgen med å ta hånd om
forretninger,» mumlet han helt inntil munnen min.
«Forretninger du har utsatt for å være sammen med meg?» Han hadde
begynt å gå tidlig fra jobb for å tilbringe tid med meg, og jeg visste hva
det måtte koste ham. Mor var nå i sitt tredje ekteskap, og samtlige
ektemenn var vellykkede, velstående moguler av det ene eller andre
slaget. Jeg visste at svært lange arbeidsdager var prisen man måtte betale
for ærgjerrighet.
«Jeg betaler høye lønninger til andre mennesker så jeg kan være
sammen med deg.»
Godt parert, men jeg merket glimtet av irritasjon i blikket hans og
forsøkte å distrahere ham. «Tusen takk. La oss få oss litt kaffe mens vi
rekker det.»
Gideon strøk med tungen langs underleppen min og slapp taket i meg.
«Vi bør være i luften innen åtte i morgen kveld. Pakk kjølige, lyse klær.
Det er tørt og hett i Arizona.»
«Hva?» Jeg glippet med øynene mot ryggen hans idet den forsvant inn
på kontoret. «Er forretningene i Arizona?»
«Ja, dessverre.»
Øh … vent nå litt. Heller enn å gå glipp av kaffen, utsatte jeg
krangelen og fortsatte til kjøkkenet. Jeg passerte gjennom Gideons
rommelige leilighet med dens oppsiktsvekkende førkrigsarkitektur og
smale buevinduer mens hælene mine vekselvis klikket mot parkettgulv
eller ble dempet av Aubussontepper. De luksuriøse rommene var innredet
i mørkt tre og stoffer i nøytrale farger, med juvelbesatte forsiringer som
lyste opp her og der. Selv om hele leiligheten luktet av velstand, var den
fortsatt varm og innbydende, et behagelig sted der man kunne slappe av
og føle seg dullet med.
Straks jeg kom inn på kjøkkenet, skyndte jeg meg å sette et termokrus
under kaffemaskinen. Gideon kom etter med jakken over armen og
mobiltelefonen i hånden. Jeg satte inn et annet termokrus til ham før jeg
gikk bort til kjøleskapet etter kaffefløte.
«Det er kanskje ikke så dumt likevel. Jeg bør ta et ordentlig oppgjør
med Cary denne helgen.»
Gideon slapp mobilen ned i innerlommen på jakken og hengte plagget
over ryggen på en av barkrakkene ved kjøkkenøyen. «Du skal være med,
Eva.»
Jeg pustet kraftig ut og helte fløte i kaffen min. «For å gjøre hva?
Slenge omkring naken og vente på at du blir ferdig med arbeidet så du
kan knulle meg?»
Han holdt blikket mitt fast mens han tok kruset sitt og nippet altfor
rolig og veloverveid til den dampende kaffen. «Har du tenkt å krangle
med meg?»
«Har du tenkt å gjøre deg vrang? Vi har snakket om dette. Du vet godt
at jeg ikke kan dra fra Cary etter i går kveld.» Haugen av sammenfiltrede
kropper jeg hadde funnet i stuen vår ga ny mening til begrepet
møljeknull.
Jeg satte kartongen tilbake i kjøleskapet og kjente hvordan
viljestyrken hans dro meg ubønnhørlig mot ham. Det hadde vært slik
helt fra begynnelsen. Når han ville det, kunne Gideon få meg til å føle
kravene sine. Og det var svært, svært vanskelig å ignorere den delen av
meg som tryglet om å få gi ham alt han ville ha. «Du skal ta hånd om
forretninger og jeg skal ta hånd om bestevennen min, og deretter kan vi
fortsette å ta vare på hverandre.»