Sylvia Day Gjenspeilt i deg EN CROSSFIRE-ROMAN Oversatt av Svein Svarverud Bastion Originaltittel: Reflected in You - A CROSSFIRE NOVEL © 2012 by Sylvia Day Published by agreement with Sylvia Day c/o Trident Media Group, New York, NY 10010 USA Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Bastion forlag Boks 21 Vinderen 0319 Oslo ISBN 978-82-90583-60-1 ISBN 978-82-90583-42-7 (trykk) Oversetter: Svein Svarverud Omslagsdesign: Sarah Oberrender/Edwin Tse/Shutterstock Tilrettelagt for ebok: eBokNorden as www.bastion.no 1 Jeg elsker New York med den slags avsindig lidenskap jeg reserverer for én eneste annen ting i livet mitt. Byen er et mikrokosmos av den nye verdens muligheter og den gamle verdens tradisjoner. Konservative står skulder ved skulder med bohemer. Merkverdigheter eksisterer side om side med dyrebare sjeldenheter. Byens pulserende energi gir næring til internasjonale forretningsnettverk og trekker til seg mennesker fra hele verden. Og selve legemliggjørelsen av all denne livfullheten, jagende ærgjerrigheten og verdenskjente makten hadde nettopp knullet meg frem til to tåkrøllende heftige orgasmer. Idet jeg tasset bort til den enorme garderoben, kikket jeg på Gideons sexherjede seng og grøsset av minnene om nytelse. Håret mitt var fortsatt fuktig etter dusjen, og håndkleet jeg hadde pakket meg inn i var det eneste jeg hadde på. Nå var det en og en halv time til jeg måtte være på jobb, så jeg hadde dårligere tid enn godt var. Jeg ville åpenbart bli nødt til å sette av tid til sex i morgenrutinene mine for å unngå alltid å være på etterskudd. Gideon våknet hver dag klar til å erobre verden, og jeg var den første han ville underlegge seg. Heldige meg. Ettersom New York var på vei inn i juli og temperaturen var stigende, valgte jeg et par smale lerretsbukser og en ermeløs poplinstopp i en myk gråfarge som matchet øynene mine. Siden jeg ikke eier talent for håroppsatser, satte jeg det lange, blonde håret mitt opp i en enkel hestehale før jeg begynte å sminke meg. Da jeg til slutt var presentabel, forlot jeg soverommet. Jeg hørte Gideons stemme straks jeg kom ut i gangen. Det gikk et lite grøss gjennom meg da jeg skjønte at han var sint. Stemmen hans var lav og knapp. Han lot seg ikke lett bringe ut av fatning … med mindre han var irritert på meg. Jeg kunne få ham til å heve stemmen og banne, til og med rive seg i det utsøkte, skulderlange, beksvarte håret. Men i det store og hele var Gideon et bilde på behersket styrke. Han hadde ingen grunn til å rope når han kunne få folk til å skjelve i buksene bare med et blikk eller et bryskt ord. Jeg fant ham på kontoret, stående med ryggen til døren og en Bluetooth-mottaker i øret. Han sto med armene over kors og stirret ut av vinduene i takleiligheten på Fifth Avenue. Inntrykket han ga var av en svært ensom mann, et individ som var helt atskilt fra verden omkring seg, men fullt i stand til å herske over den. Jeg lente meg mot dørkarmen og nøt synet av ham, overbevist om at min utsikt over bylandskapet var enda mer overveldende enn hans. Fra der jeg sto tårnet han over de ruvende skyskraperne, like mektig og imponerende som dem. Han hadde gjort seg ferdig i dusjen før jeg maktet å kravle meg ut av sengen. Nå var den alvorlig avhengighetsskapende kroppen hans iført to deler av en kostbar, skreddersydd tredelt dress – et antrekk som jeg gladelig innrømmer at jeg tenner på. Sett bakfra viste han frem en perfekt rumpe og en sterk rygg innhyllet i en vest. På veggen hang en enorm collage av bilder av oss to sammen, samt ett svært intimt bilde han hadde tatt av meg mens jeg sov. De fleste av bildene var tatt av paparazziene som fulgte etter ham hvor han gikk. Han var Gideon Cross, eier av Cross Industries, og i den latterlig unge alder av tjueåtte var han blant verdens tjuefem rikeste mennesker. Jeg var ganske sikker på at han eide en solid porsjon av Manhattan, og jeg var ikke i tvil om at han var den heiteste mannen på kloden. Og han hadde bilder av meg overalt hvor han arbeidet, som om jeg skulle kunne være like fin å se på som han. Han snudde seg grasiøst for å fange meg med det isblå blikket sitt. Selvsagt hadde han visst at jeg sto der og så på ham. Det lå en elektrisk ladning i luften når vi var nær hverandre, en følelse av forventning lik den spente stillheten før et tordenskrall. Antakelig hadde han bevisst ventet et øyeblikk med å snu seg for å gi meg anledning til å glo litt, siden han visste at jeg likte å se på ham. Mørk og Mystisk. Og bare min. Gud … Jeg klarte ikke å venne meg til hvor slående ansiktet hans var. De meislede kinnbena, de mørke øyenbrynene, de blå øynene med de tykke vippene, og disse leppene … perfekt tegnet til å være både sensuelle og freidige. Jeg elsket å se det seksuelt inviterende smilet, og jeg grøsset når de strammet seg til en brysk strek. Og hver gang han trykket disse leppene mot kroppen min, satte han meg i brann. Herrejesus, hør på deg selv. Munnvikene mine dro seg nedover idet jeg husket hvor irritert jeg pleide å bli når venninnene mine ble lyriske over hvor flotte kjærestene deres var. Men her var jeg altså, i konstant ærefrykt overfor den kompliserte, frustrerende, ødelagte, syndefullt sexy mannen jeg forelsket meg mer og mer i for hver dag som gikk. Han ble ikke mindre bister mens vi stirret på hverandre, og han sluttet heller ikke å snakke med stakkaren i den andre enden, men blikket hans gikk fra kjølig irritasjon til brennende hete. Jeg burde ha rukket å bli vant til måten han endret seg på når han så på meg, men den traff meg fortsatt med tilstrekkelig styrke til å få meg ut av fatning. Det blikket viste akkurat hvor hardt og dypt han hadde lyst til å knulle meg – hvilket han gjorde ved enhver anledning – og det ga meg også et innblikk i den rå, ubønnhørlige viljestyrken hans. Denne kjernen av styrke og autoritet preget alt Gideon gjorde. «Sees lørdag klokken åtte,» avsluttet han før han dro av seg ørepluggen og slengte den på skrivebordet. «Kom hit, Eva.» Jeg grøsset på nytt av måten han sa navnet mitt på, med den samme autoritære tonen han brukte når han sa Kom, Eva mens jeg lå under ham … full av ham … desperat etter å komme for ham … «Det har vi ikke tid til, kjekken.» Jeg rygget ut i gangen fordi jeg var så altfor svak for ham. Jeg var nær ved å få orgasme bare av å lytte til den myke raspingen i den glatte, kultiverte stemmen hans. Og hver eneste gang han rørte ved meg, ga jeg etter. Jeg skyndte meg ut på kjøkkenet for å lage kaffe til oss. Han mumlet for seg selv og fulgte etter meg. Med de lange stegene sine tok han meg lett igjen. Brått var jeg presset opp mot veggen av 188 centimeter hardt, hett mannfolk. «Du vet hvordan det går når du stikker av, engel.» Gideon nappet i underleppen min med tennene og lindret smerten med tungen. «Da fanger jeg deg.» Noe inne i meg sukket av lykkelig overgivelse, og kroppen min ble slapp av fryd over å være presset så tett inntil ham. Jeg hadde konstant lyst på ham, så inderlig at det gjorde fysisk vondt. Det jeg følte var begjær, men det var også noe langt mer. Noe så dyrebart og intenst at Gideons begjær etter meg ikke satte i gang de reaksjonene jeg ville ha fått av en annen mann. Dersom en annen hadde forsøkt å underkue meg med vekten av kroppen sin, ville det ha skremt vettet av meg. Men dette hadde aldri vært et problem med Gideon. Han visste hva jeg trengte og hvor mye jeg tålte. Det plutselige smilet hans fikk hjertet mitt til å stanse. Jeg kjente at jeg ble en anelse mo i knærne av å bli konfrontert med det slående ansiktet innrammet av glinsende, mørkt hår. Han var så polert og urban, bortsett fra den dekadente lengden på de silkemyke lokkene. Han gned nesen sin mot min. «Du kan ikke smile slik til meg og så bare gå din vei. Fortell meg hva du tenkte på mens jeg sto i telefonen.» Jeg smilte skjevt. «Hvor herlig du er. Jeg tenker så ofte på det at det er direkte kvalmende. Jeg må se til å komme over det.» Han grep rundt baksiden av låret mitt, dro meg tettere inntil seg og ertet meg med en dreven hoftebevegelse. Han var skandaløst dyktig i sengen. Og han visste det. «Det får du faen meg ikke lov til.» «Å?» Varmen spredte seg smidig gjennom årene mine. Kroppen min var altfor grådig etter å kjenne hans. «Du kan da ikke mene at du vil ha enda en blåøyd romantisk kvinne hengende over deg, herr HaterOverdrevne-Forventninger?» «Det jeg vil,» kurret han mens han la hånden rundt kjeven min og gned underleppen min med tommelen, «er at du skal være for opptatt med å tenke på meg til å kunne tenke på noen annen.» Jeg trakk pusten langsomt og skjelvende. Jeg ble fullstendig forført av det ulmende blikket, det provoserende stemmeleiet, varmen fra kroppen hans og den uimotståelige lukten av huden hans. Han var mitt rusmiddel, og jeg følte ingen trang til å kvitte meg med avhengigheten. «Gideon,» sukket jeg henført. Med et mykt stønn la han den skarpskårne munnen sin over min og jaget vekk alle tanker på hvor mange klokken var med et saftig, dypt kyss … et kyss som nesten fikk meg til å overse usikkerheten han nettopp hadde avslørt. Jeg presset fingrene inn i håret hans for å holde ham i ro, kysset ham tilbake og lot tungen min gli og stryke over hans. Vi hadde vært et par i så kort tid. Mindre enn en måned. Verre var det at ingen av oss visste hvordan vi skulle ta vare på et forhold av den sorten vi forsøkte å bygge – et forhold der vi nektet å late som om ikke begge to var alvorlig ødelagte. Armene hans la seg rundt meg og strammet grepet grådig. «Jeg hadde lyst til å tilbringe helgen sammen med deg nede i Florida Keys – nakne.» «Mmm, høres fint ut.» Mer enn fint. Om det var aldri så stas å se Gideon i tredelt dress, var han langt å foretrekke i bare nettoen. Jeg unnlot å påpeke at jeg ikke kom til å være tilgjengelig denne helgen … «Nå blir jeg nødt til å tilbringe helgen med å ta hånd om forretninger,» mumlet han helt inntil munnen min. «Forretninger du har utsatt for å være sammen med meg?» Han hadde begynt å gå tidlig fra jobb for å tilbringe tid med meg, og jeg visste hva det måtte koste ham. Mor var nå i sitt tredje ekteskap, og samtlige ektemenn var vellykkede, velstående moguler av det ene eller andre slaget. Jeg visste at svært lange arbeidsdager var prisen man måtte betale for ærgjerrighet. «Jeg betaler høye lønninger til andre mennesker så jeg kan være sammen med deg.» Godt parert, men jeg merket glimtet av irritasjon i blikket hans og forsøkte å distrahere ham. «Tusen takk. La oss få oss litt kaffe mens vi rekker det.» Gideon strøk med tungen langs underleppen min og slapp taket i meg. «Vi bør være i luften innen åtte i morgen kveld. Pakk kjølige, lyse klær. Det er tørt og hett i Arizona.» «Hva?» Jeg glippet med øynene mot ryggen hans idet den forsvant inn på kontoret. «Er forretningene i Arizona?» «Ja, dessverre.» Øh … vent nå litt. Heller enn å gå glipp av kaffen, utsatte jeg krangelen og fortsatte til kjøkkenet. Jeg passerte gjennom Gideons rommelige leilighet med dens oppsiktsvekkende førkrigsarkitektur og smale buevinduer mens hælene mine vekselvis klikket mot parkettgulv eller ble dempet av Aubussontepper. De luksuriøse rommene var innredet i mørkt tre og stoffer i nøytrale farger, med juvelbesatte forsiringer som lyste opp her og der. Selv om hele leiligheten luktet av velstand, var den fortsatt varm og innbydende, et behagelig sted der man kunne slappe av og føle seg dullet med. Straks jeg kom inn på kjøkkenet, skyndte jeg meg å sette et termokrus under kaffemaskinen. Gideon kom etter med jakken over armen og mobiltelefonen i hånden. Jeg satte inn et annet termokrus til ham før jeg gikk bort til kjøleskapet etter kaffefløte. «Det er kanskje ikke så dumt likevel. Jeg bør ta et ordentlig oppgjør med Cary denne helgen.» Gideon slapp mobilen ned i innerlommen på jakken og hengte plagget over ryggen på en av barkrakkene ved kjøkkenøyen. «Du skal være med, Eva.» Jeg pustet kraftig ut og helte fløte i kaffen min. «For å gjøre hva? Slenge omkring naken og vente på at du blir ferdig med arbeidet så du kan knulle meg?» Han holdt blikket mitt fast mens han tok kruset sitt og nippet altfor rolig og veloverveid til den dampende kaffen. «Har du tenkt å krangle med meg?» «Har du tenkt å gjøre deg vrang? Vi har snakket om dette. Du vet godt at jeg ikke kan dra fra Cary etter i går kveld.» Haugen av sammenfiltrede kropper jeg hadde funnet i stuen vår ga ny mening til begrepet møljeknull. Jeg satte kartongen tilbake i kjøleskapet og kjente hvordan viljestyrken hans dro meg ubønnhørlig mot ham. Det hadde vært slik helt fra begynnelsen. Når han ville det, kunne Gideon få meg til å føle kravene sine. Og det var svært, svært vanskelig å ignorere den delen av meg som tryglet om å få gi ham alt han ville ha. «Du skal ta hånd om forretninger og jeg skal ta hånd om bestevennen min, og deretter kan vi fortsette å ta vare på hverandre.»
© Copyright 2024