1. No category

PROOF
MONOLOG KVINNE
CATHERINE
Jeg levde med han. Jeg brukte hele
livet mitt på han. Jeg matet han.
Snakket med han. Prøvde å høre
etter når han pratet. Pratet med
folk som ikke var der. Så han
vandre omkring som et spøkelse. Et
veldig skittent spøkelse. Jeg
måtte passe på at han dusjet. Min
egen far. Etter at mamma døde var
det bare meg igjen. Jeg prøvde å
gjøre han glad uansett hvilket
idiotisk prosjekt han holdt på
med.
Han pleide å lese hele dagen. Han
krevde flere og flere bøker. Jeg
lånte dem fra biblioteket, fylte
opp hele bilen.
Han hadde hundrevis av dem på
loftet. Så forsto jeg at han ikke
leste: han trodde at romvesener
sendte han beskjeder gjennom
numrene på bøkene. Han prøvde å
løse kodene. Vakker matematikk. De
mest elegante bevisene, perfekte
bevis, bevis som musikk. og
motetips. bank bank vitser - jeg
mener - det var sykt, okei. Senere
kom skrivefasen, typ nitten, tjue
timer i døgnet. Jeg bestilte han
en kasse skrivebøker og han skrev
ut alle sammen.
Jeg droppet ut av skolen. Jeg er
glad han er død.