Presseklipp_files/BT artikkel portett Siv .pdf

20
BERGENS TIDENDE MANDAG 10. DESEMBER 2012
byen
REDDET HENNE: Øvsthus tror sykehusklovnen Trude-Litt har reddet henne fra å bli
en skamfull og grå voksen.– Når jeg er Trude-Litt kvitter jeg meg med Siv, men
personligheten hennes ligger veldig tett bakom teatermasken, sier hun.
–Klovneriet
reddet meg
Som seksåring danset
Siv Elisabeth Øvsthus
ballett på plenen i
Øyjorden med Byfjorden
som kulisse og naboer
som publikum. I dag får
hun utløp for energien
ved å klovne for syke og
gamle.
SOLRUN DREGELID
RUNE M. BERENTSEN (foto)
[email protected]
Nysnøen er borte. Isen ligger
igjen. Det er ikke stas å være
gammel og dårlig til beins
dersom man skal gå opp eller
ned den bratte bakken til øvre
Øyjorden. Slik var det ikke for
45 år siden. For da bodde Siv
Elisabeth Øvsthus her med foreldrene sine.
– Før
jeg
begynte
på
skolen, pleide jeg ofte å henge
på busstoppet. Kom noen forbi
og skulle opp bakken med
handleposene sine, slo jeg følge
helt til vi kom på toppen. Jeg
pratet hele veien. Ofte fikk jeg
kommentarer «tusen takk for
at du fulgte meg. Dette var ikke
kjedelig i dag», sier Øvsthus.
Utløste fantasien
Det var altså her i bakken
hun først fikk utløp for det.
Behovet for å underholde,
hjelpe og skape glede. I dag
kommer behovet til uttrykk
gjennom karakteren TrudeLitt. Hun er en av sykehusklovnene ved Stiftelsen Helseklovner Bergen. En stiftelse som
Øvsthus leder og som mottok
prisen
«Rampeløkten»
fra
Bergen
teaterforening
1.
desember. De fikk prisen for å
bringe teater på døren til syke
og eldre.
Mye av inspirasjonen til
klovneriet hentet Øvsthus fra
søndagsturene med faren. De
gikk stort sett fra barndomshjemmet til Munkebotn der
LOKALPROFILEN
NAVN: Siv Elisabeth Øvsthus
ALDER: 52
BOR: Munkebotn
SIVIL STATUS: Samboer, to voksne
barn
KJENT SOM: Daglig leder i
Helseklovner
5 KJAPPE
– Bil eller buss?
– Jeg har stort sett mange
ting med meg, så det blir
nok bilen.
– Nærbutikk eller
kjøpesenter?
– Så absolutt nærbutikk.
Jeg hater kjøpesentre.
– Forhold til naboene?
– Jeg liker veldig godt
naboene mine. Vi har et
Munkebotn vel og det er
veldig kjekt.
– Favorittsted i Bergen?
– Sandviksfjellet. På grunn
av barndommen og minnene. Det er jo så vakkert
og så kjenner man lukten
av skog.
– Favorittutested?
– Det er veldig sjelden jeg
er ute, maks tre ganger i
året. Men jeg ender som
oftest opp på Wesselstuen/
Logen eller på en restaurant. Jeg liker å prøve
forskjellige restauranter.
Jeg har ingen favoritt.
OPPDAGET SKAMMEN: Her på plenen, på toppen av Øyjorden, oppdaget Siv Elisabeth Øvsthus skammen for første gang som syvåring.
besteforeldrene bodde. Som
oftest med en liten avstikker til
Sandviksfjellet, men av og til
helt til Ulriken.
– Pappa hadde syn for troll
og hekser i steiner og ur. Uren
løp vi nedover i rasende fart.
Kroppen
ble
vektløs i svevet
mellom
steinene. Faren
min
lærte
meg
kroppsbeherskelse
og
å
bruke
fantasien, sier Øvsthus som
fortsetter å prate.
– Surklingen
i
mosen,
kvekkingen fra froskene, fargene på trærne og ikke minst
den fantastiske utsikten over
byen, utløste musikalitet i meg.
Naturen ga meg så mye inspirasjon og fantasi! Det gjør den
fortsatt.
utsikten. Her åpner hele Byfjorden seg.
Om det er soloppgangen
over Byfjorden som vekker
henne er usikkert, men plutselig holder 52-åringen en
ballettfremvisning på platået.
Kroppen
går fra femteposisjon
til
andre
posisjon til
helt
udefinerbare
posisjoner.
Ansiktet følger med som en
gummimaske. Hun referer til
en sommerdag da hun var syv
år.
– Akkurat her danset jeg
ballett til toner jeg hørte inni
hodet. Jeg var fullstendig
fri og helt inne i min egen
verden. Plutselig ropte en
nabo fra altanen «Så flink du
er å danse Siv!». Da jeg så at
absolutt alle naboene satt ute
og så på meg, oppdaget jeg hva
skam var, sier hun.
Jeg var fullstendig
fri og helt inne i
min egen verden
Show på toppen av Øyjorden
Akkurat som for 46 år siden har
Øvsthus gjort det igjen. Hun
har «pratet» oss opp hele bakken. Vi befinner oss nå ved det
Øvsthus kaller «gråbeinsblokken». Her bodde hun de første
fire årene av sitt liv. Blokken
er kanskje litt grå ja, men ikke
Klovnen reddet henne
De neste årene, spesielt i tenårene, skulle hun kjenne på
følelsen mange ganger. Hun
klarte jo ikke å holde munn!
Hele tiden fikk hun beskjed
om å oppføre seg. Til slutt fant
hun utløp for pratemakeriet
gjennom kunsten. Det ble
klovneskole i Stockholm og
Paris.
Vi har beveget oss fra
Øyjorden til området hvor hun
i dag får utløp for spilloppene
sine. Barneklinikken på Haukeland sykehus. Bak røde roser i
kinnene, maskara og rød nese
forsvinner Siv. Trude-Litt står
klar for å styrke barns immunforsvar. For ja, det viser seg at
klovneriet hjelper nettopp på
dette.
– For å være en helstøpt klovn
som barna tror på, må man
kunne skuespill. Når jeg er
Trude-Litt kvitter jeg meg
med Siv, men personligheten
hennes ligger veldig tett bakom
teatermasken. Det er antakelig
klovneriet som har reddet meg
fra å bli en skamfull og grå voksen, sier Øvsthus før hun – vips
– er Trude-Litt igjen.
|
BERGENS TIDENDE MANDAG 10. DESEMBER 2012
MAJ-BRITT DAHL
ELISABETH L. MATRE ANNE-GRETHE DAHL ELIN ELVSÅS
byen
21
Tips oss om smått og stort som skjer i byen.
Send en e-post til [email protected]
14
UNDER
JULE TREET
LESER
BILDE
DAGER
IGJEN
FØRE VAR: Med alle kuldegradene i det siste,
kan det etter hvert bli en utfordring for fuglene
å finne åpne råker på sine faste plasser. Her
koser endene seg så lenge de kan.
FOTO AV: CIELITO JOHANNESSEN
DAGENS JULEANBEFALING
LES GAMLE JULEKORT: Er du av typen som
sender håndskrevne julekort, er tiden inne for
å sette seg ned med penn og årets julebilde
nå. Inspirasjon pleier jeg å hente på loftet. Der
ligger julekortene fra 2011, 2010, 2009,
2008, ja du skjønner tegningen, i hver sin fine
pose. Det er en høytidsstund å sette seg godt til rette i sofaen
og lese gamle hilsener fra venner og familie. Og hvert år oppdager vi minst en vi har glemt å føre på årets liste. De fineste
minnene henger vi opp på en rød snor i stuen, i påvente av at
ferske julekort forhåpentligvis skal dumpe ned i postkassen.
ELISABETH LANGELAND MATRE, JOURNALIST I BERGENS TIDENDE
– Det er antakelig klovneriet som har reddet meg fra å bli en skamfull og grå voksen, sier hun.
2400
Antall tonn julepynt som
ble importert til Norge i
2009.
KILDE: STATISTISK SENTRALBYRå
Verner Espeland fangeleir
Espeland fangeleir blir vernet, og sivilforsvaret må ut. Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap og Justisdepartementet har nemlig vedtatt å selge eller gi bort leiren,
skriver Bygdanytt. Det 64 mål store området skal deles i to: Et
vernet og et uvernet område. Selve leieren med brorparten av
bygningene skal avhendes for seg. – Vi vet ikke hvem det skal
avhendes til, men vi hadde blitt svært skuffet om vi ikke var
med i de videre planene, sier Reidar Trefall, nestleder i Stiftelsen Espeland fangeleir til lokalavisen. Han ser på vedtaket som
en seier for stiftelsens mangeårige innsats for å ta vare på
krigshistorien på Espeland. Drømmen er at de får overta bygningene. Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk lager i løpet
av våren forvaltningsplan og tilstandsanalyse for leiren.
HAVNEN
SKOLTEN: «Bergensfjord» kommer kl. 08.00
fra Hirtshals og går i retur kl. 13.00.
HOLBERGSKAIEN: «Utvær» går ut kl. 08.00.
HURTIGRUTETERMINALEN: «Richard With» kommer
PRATET MED ALLE: Som førskolebarn hang Øvsthus ofte på busstoppet i Øyjorden. Her «hektet» hun seg på gamle damer som
skulle opp bakken med tunge poser. Mens hun bar posene for dem, «pratet» hun damene helt opp bakken.
kl. 14.30 fra Kirkenes og går i retur kl. 22.30.
JEKTEVIKEN: «Trans Carrier» kommer kl. 08.00
fra Amsterdam og går videre til Haugesund i morgen kl. 10.00.
«Rheintal» kommer kl. 14.30 fra Rotterdam og går videre
kl. 18.30.
DOKKESKJÆRSKAIEN: «Baltic Bright» kommer kl. 10.00 fra Immingham og går videre til Karmøy i morgen kl. 19.00. «Stril Herkules»
kommer kl. 13.00 og går ut onsdag kl. 16.00.
FRIELENESKAIEN: «Nordjarl» går til Kirkenes kl. 15.00. «Nordvåg»
kommer kl. 23.00 fra Tromsø og går videre til Polen.
MØHLENPRISKAIEN: «Vestfrakt» går kl. 13.00 til Askvoll.
KILDE: BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN