Møteinnkalling med saker
Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 26.01.2015 Møtested Møtedato Tid Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Rom 275 26.01.2015 14:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Valg av leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda 2/15 Klagebehandling fag og svenneprøver 3/15 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen 2015-2018 4/15 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret 2014-2015 5/15 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014 Orienteringsnotater 1/15 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 14. november 2014 til 8. januar 2015 2 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 1/15 03.10.2014 2011/14695-21 Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 26.01.2015 Valg av leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda Innstilling … velges som leder av Yrkesopplæringsnemnda fra dags dato og ut fylkestingsperioden. … velges som nestleder av Yrkesopplæringsnemda fra dags dato og ut fylkestingsperioden. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Yrkesopplæringsnemnda valgte i sitt møte 15. november 2012 ny leder og nestleder av nemnda: Leder: Kari Hauge (LO) Nestleder: Trygve Trygstad (NHO) Trygve Trygstad søkte høsten 2014 om fritak fra sitt verv i nemnda og fikk innvilget dette i fylkestingets møte 15. desember 2014. I Opplæringslovens § 12-3, 3 ledd heter det: ”Nemda vel sjøv leiar og nestleiar”. Det er vanlig praksis i yrkesopplæringsnemnda at LO og NHO deler på lederskapet i fylkestingsperioden. På denne bakgrunn anbefales det at Yrkesopplæringsnemnda i møtet 26. januar 2015, foretar valg av leder og nestleder som kan fungere ut fylkestingsperioden til oktober 2015. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at yrkesopplæringsnemnda i møte 26. januar 2015 foretar valg av leder og nestleder for resten av fylkestingsperioden. Oslo, 16.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme 3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 2/15 05.01.2015 2015/77-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 09.02.2015 27.01.2015 26.01.2015 Klagebehandling fag- og svenneprøver Innstilling Nytt pkt. 1.6.8 i delegasjonsreglement skal lyde: Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov eller klagebehandlingen er lagt til karakterklagenemnda. Klagenemnda skal ikke behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkesutvalget eller fylkestinget. Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven §§ 28 og 34. Nytt pkt. 1.6.9 i delegasjonsreglement skal lyde: Karakterklagenemnda skal behandle klager på standpunktkarakter, muntlig eksamen, fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Pkt. 4.1 nr. 3 endres til: oppnevne medlemmer til karakterklagenemnda Sammendrag Klage på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-14 femte ledd. Ved klage på kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemnd med nødvendig fagkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-14 annet ledd. 4 Etter forvaltningsloven § 28 er kompetansen til å være klageorgan lagt til fylkestinget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens kompetanse til å være klageinstans etter forskrift til opplæringsloven § 5-14 legges til karakterklagenemnda. Saksutredning Klageinstans for klage på bedømming av fag – og svenneprøver er en klagenemnd oppnevnt av departementet. Klage på bedømming av fag- og svenneprøve som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke- faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-14 femte ledd. Forvaltningsloven § 28 annet ledd regulerer hvem som skal være klageorgan i fylkeskommunen: «For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.» Klageinstans for bedømming av kompetanseprøver skal oppnevnes av fylkeskommunen, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-14 annet ledd. Ved klage over en kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemndnemnd med nødvendig fagkompetanse. Kompetansen til å opprette slike nemnder er videredelegert fra fylkesrådmann til fylkesdirektør for videregående opplæring, jf. vedlegg 1 til delegasjonsreglementet pkt. 4. Akershus fylkeskommune har til nå ikke mottatt klager på bedømming av kompetanseprøver. Saksbehandlere hos fylkesdirektøren for videregående opplæring har til nå behandlet klager på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke faglige forhold. I henhold til forvaltningsloven § 28 ser fylkesrådmannen behov for at fylkestinget delegerer myndighet til en klagenemnd for å behandle ovennevnte klagesaker. Fylkesrådmannens anbefalinger I Akershus fylkeskommune har fylkestinget opprettet to særskilte klagenemnder, jf. forvaltningsloven § 28. Dette er karakterklagenemnda og Akershus fylkeskommunale klagenemnd. Sist nevnte klagenemnd behandler klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov. Karakterklagenemnda behandler klager på standpunktkarakterer og muntlig eksamen. 5 Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at behandling av klage over fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke-faglige forhold legges til en av de eksisterende klagenemndene. Det er en hensiktsmessighetsvurdering om klagebehandlingen bør legges til klagenemnda eller karakterklagenemnda. Klage over formelle feil ved gjennomføringen av fag- eller svenneprøve kan gå ut på at reglene for gjennomføringen av prøven ikke er fulgt og at den er avviklet på en slik måte at kandidaten ikke har fått muligheten til å vise sin faglige kompetanse. Det kan også dreie seg om manglende informasjon om prøven, ufullstendig oppgave eller andre forhold som berører prøvenemndas arbeid. Dersom klageinstansen kommer til at det er gjort formelle feil som kan ha hatt avgjørende virkning for prøveresultatet, skal prøven annuleres og klageren skal få anledning til å gjennomføre ny prøve så snart som mulig. Vurderingstemaet ved klage over fag- og svenneprøve på bakgrunn av ikke faglige forhold har likheter med vurderingen som karakterklagenemnda foretar ved klage over muntlig eksamen. Ved klage over muntlig eksamen er også spørsmålet om det har vært formelle feil ved eksamen som kan ha hatt innvirkning på resultatet, jf. forskrift til opplæringsloven § 5-10. Dersom klagen gis medhold, annulleres eksamen og klageren har rett til å gå opp til ny eksamen. Den alminnelige klagenemnda har bred erfaring for å vurdere ulike forvaltningsmessige spørsmål, herunder saksbehandlingen i forkant av at vedtak er truffet. Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at alle klager over karakterer, eksamener, fag- og svenneprøver behandles i samme klagenemnd. Det er til dels sammenfallende vurderinger ved klage over muntlig eksamen og klage over fag- og svenneprøver på ikke faglig grunnlag. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunens kompetanse til å være klageorgan etter forskrift til opplæringsloven § 5-14 annet ledd legges til karakterklagenemnda. Oslo, 16.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Aina Berntsen 6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 3/15 13.08.2014 2014/18647-1 Utvalg Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 27.01.2015 26.01.2015 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen 2015-2018 Innstilling Handlingsplanen tas til orientering. Sammendrag Handlingsplanen for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune tar for seg opplæringen som gis ved de to fengslene i Akershus: Ila fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud. Disse er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. Det er i Akershus fylkeskommune utarbeidet «Plan for videregående opplæring 2015». Planen gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert 07.11.08 Akershus fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen ble bedt om å 7 initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. Akershus fylkeskommune satt høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til handlingsplan, basert på fylkesplanen i Oppland. Handlingsplanene ble vedtatt politisk av Fylkestinget i Akershus fylkeskommune som skoleeier desember 2012. Våren 2014 ble det nedsatt en gruppe bestående av aktuelle aktører for å revidere planen som nå foreligger. Problemstillinger og alternativer Det er varslet en del endringer i kriminalomsorgen den kommende perioden som vil ha innvirkning på opplæringen som blir gitt i fengslene. Noe av dette omtales i handlingsplanen, men da det meste er i startfasen på et overordnet nivå omtales det ikke i selve planen, det vil eventuelt komme senere når mer konkrete planer er på plass lokalt. Vi velger allikevel å gi en oversikt over de viktigste sakene. Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet i 2014, og i løpet av 2015 skal regionsnivået avvikles. I «Ny strategisk plan for arbeidsdrifta i kriminalomsorga» som er ventet tidlig i 2015 vil det trolig legges opp til mer samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Kriminalomsorgsdirektoratet bestemte høsten 2014 at alle enheter med IFI (internett for innsatte) skal konvertere til DFS (Desktop for skolen) i 2015. Dette betyr at skolene må forberede en slik konvertering. Det vil blant annet være nødvendig med innkjøp av nytt IKT utstyr godkjent av kriminalomsorgen. Etableringen av nytt skoleadministrativt system (SAS) skal også omhandle opplæring innen kriminalomsorgen. I St.prop. 1 2014-2015 («Statsbudsjettet»)ble det varslet at kriminalomsorgen skal etablere en ungdomsenhet i Akershus i løpet av 2015. Akershus fylkeskommune vil da få ansvar for opplæring også i denne institusjonen. Arbeidet med denne planlegging av opplæring i ungdomsenheten vil settes i gang våren 2015 i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland og kriminalomsorgen. På Ila fengsel og forvaringsanstalt etableres en ny enhet for «særlig høy sikkerhet». Innsatte på denne avdelingen vil ha rett til aktivitet og opplæring på lik linje med andre innsatte, men organiseringen av dette vil kreve ekstraordinære tiltak. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen imøteser handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen, hvor Akershus står som ansvarlig for opplæringen til de innsatte. Det er positivt at mål definert i styringsdokumentene til Akershus fylkeskommune også gjenspeiles i planer som gjelder opplæring i ulike institusjoner hvor fylkeskommunen har overordnet ansvar. Utviklingen fremover vil kreve tett oppfølging fra avdeling for videregående opplæring, særlig med tanke på opprettelse av ny ungdomsenhet lokalisert på Eidsvoll. Samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift vil kreve lokale planer som konkretiserer oppgavefordeling og ansvar. Oslo, 9.1.2015 Tron Bamrud 8 fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen 2015-2018 9 Handlingsplanforopplæringinnenkriminalomsorgen Akershus2015-2017 Innhold Innledning................................................................................................................................... 1 Organisering ............................................................................................................................... 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter ......................................................................................... 3 Opplæringsloven .................................................................................................................... 3 Lov om gjennomføring av straff ............................................................................................ 3 Sentrale styringsdokumenter .................................................................................................. 3 Rammebetingelse ....................................................................................................................... 4 Tildeling av ressurser ............................................................................................................. 4 Ila fengsel og forvaringsanstalt .................................................................................................. 5 Rud videregående skole ......................................................................................................... 5 Ila fengsel- og forvaringsanstalt ............................................................................................. 5 Forvaring ............................................................................................................................ 5 Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole................................... 6 Skoletilbud i dag (2014-2015): .............................................................................................. 6 Rådgivningstjenesten ............................................................................................................. 7 Særlige utfordringer ved Ila ................................................................................................... 7 Ullersmo fengsel ........................................................................................................................ 8 Jessheim videregående skole.................................................................................................. 8 Ullersmo fengsel .................................................................................................................... 8 Kroksrud avdeling .................................................................................................................. 8 Skoletilbudet ved Ullersmo:................................................................................................... 8 Skoletilbudet ved Kroksrud:................................................................................................. 10 Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud.................................................................. 10 Utenlandske innsatte: ....................................................................................................... 10 Spesielt fokus på ungdom under 25 år ............................................................................. 10 Felles utfordringer for planperioden......................................................................................... 11 Oppsummering: ........................................................................................................................ 12 Innledning Akershus Fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og 1 10 kriminalomsorgen, handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene. Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i fylkestinget desember 2012, og gjelder for perioden 2015-2017. Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus Fylkeskommune og det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har fire strategiske hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig. Dette målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt opplæring/lærekandidater. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Ledestjernen som skal prege den daglige opplæringen i Akershus kan formuleres slik: Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 13-3. Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesmannen i Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdanningsdirektoratet det landsdekkende ansvaret for opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøksog utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. 2 11 Lovgrunnlagogstyringsdokumenter Opplæringsloven De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven. Lovomgjennomføringavstraff I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid (§ 18). Det påpekes videre i § 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven § 4: ”Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet”. Retningslinjene til lovens § 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Sentralestyringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen for Kunnskapsløftet) I tillegg har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag; -- å kunne uttrykke seg muntlig -- å kunne lese -- å kunne uttrykke seg skriftlig -- å kunne regne -- å kunne bruke digitale verktøy En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 (2004-2005). Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) som vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet. 3 12 Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts innsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. Akershus fylkeskommune har utarbeidet et strategidokument for høyere kompetanseoppnåelse 2011-2014. Strategidokumentene gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Rammebetingelse Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Tildelingavressurser Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland. Ressurstildelingen til Akershus fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminalomsorgen har de siste årene vært: Regnskap fengselsundervisning årene 2008-2013 Ila Innt. Utg. Netto 2008 -7 814 676 7 606 746 -207 930 2009 -8 063 278 8 005 278 -58 000 2010 -8 756 714 8 437 958 -318 756 2011 -8 863 311 8 831 311 -32 000 2012 -8 141 000 8 163 000 22 000 2013 -9 327 350 9 327 348 -2 Ullersmo Innt. Utg. Netto -8 276 649 8 155 359 -121 290 -9 579 572 -10 274 864 9 709 243 10 404 377 129 671 129 513 -9 866 253 9 784 253 -82 000 -9 270 000 9 267 000 -3 000 -11 469 706 11 469 657 -49 4 13 Tabellen over viser regnskap for opplæringen innenfor kriminalomsorgen for årene 2008-2012. Merk at beløpene inkluderer prosjektmidler. Årsaken til merforbruket i 2012 og relative høye utgifter er at det er tapsført manglende innbetaling fra staten pga. omlegging av måten utbetalingen ble gjort på. Ilafengselogforvaringsanstalt Rudvideregåendeskole Rud videregående skole har 6 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Rud har og tre studietilbud innen fagskoleopplæring: verkstedledelse, aldring og demens samt rehabilitering. Skolen har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker og rettigheter. Antall elever: ca.750, samt rundt 220 på voksenopplæring og rundt 80 fagskolestudenter. Ilafengsel- ogforvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens § 39). Ila ble utpekt som landsdekkende hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen. Forvaring Forvaring kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet. Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tids ubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut. Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte. Forvaring er en inngripende reaksjon. Reaksjonens varighet skal blant annet vurderes i forhold til om domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen. Reaksjonen skal likevel ikke vare lenger eller være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til 5 14 sikkerheten. En viktig forutsetning er at forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i tradisjonell forstand og at innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Dette krever fagkompetanse på mange ulike områder og et omfattende samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Tiltak som atferdstrening, arbeidstrening, lovbrudds relatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter vil være viktige elementer i gjennomføringen av straffen. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet. Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig. Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt har egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling. Disse høyrisikoplassene skal kun benyttes i særlige tilfeller der det er nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak. I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetekts innsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende atferd omfattes. Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgsdirektoratet har mottatt. Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler. Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole. Skoleavdelingen har over 50 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid, 17 lærere i ca 9-10 årsverk. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. Skoletilbudidag(2014-2015): Studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Vg1 og 2 Vg 1 Vg2 Vg 1 Vg 2 Vg 3 Vg 1 Vg 2 Vg 1 Vg2 Fellesfag yrkesfag Restaurant og matfag Kokk og servitørfaget Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Tømrerfaget Teknikk og industriell produksjon (TIP) CNC- sveis-platearbeider Design & håndverk Smedfaget, Design- og tekstilarbeid, Design- og gullsmedhåndverk 6 15 Høgskole og universitetsstudier (selvstudie med veiledning). Kurs: Norsk og engelsk for fremmedspråklige, spansk – nivå 1 og 2 (europeisk standard), , kunstmaling, filosofi med støtte for studenter som tar ex phil. og ex fac., religionshistorie, historie, musikk, IKT (VOX` kompetansemål), datakortmoduler, basiskurs norsk- engelsk-matte (grunnskolenivå). Skolen har utstrakt samarbeid med driftsavdelinger og kjøkken i fengselet som praksisarena for yrkesfag, og NAV i spørsmål vedr. karriereveiledning. Skolen bidrar til dokumentasjon av kompetanse i fengselets verksteder, dette utstedes som kompetansebevis. Rådgivningstjenesten Rådgiver har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere realkompetansevurderinger. De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer. Rådgiver deltar i et tverrfaglig team på innkomstavdelingen for forvaringsdømte. SærligeutfordringervedIla Forvaringsdømte er en gruppe innsatte med særlige behov, det avspeiles i ressursene kriminalomsorgen setter av til denne gruppen . Det ligger som et krav i forvaringsinstituttet om rehabilitering og endringsarbeid hos den enkelte innsatte. Fengselet har spesielt pekt på utfordringer knyttet til innsatte som har manglende skolegang og lærevansker. 1. Mål; Utrede behovet for tilbud om spesialundervisning til elever som har rett til dette. Tiltak: Inngå samarbeid med Veiledningssenteret i Asker og Bærum, for å synliggjøre hvordan det faktisk ligger an med behov for spesialundervisning for elever ved Rud vgs avd. Ila. PP- rådgiver skal tilbringe tid på skoleavdelingen og observere og kartlegge et eventuelt utvidet behov for spesialundervisning hos oss, samt hjelpe til med rutiner, saksgang og annet arbeid i dette feltet. Samarbeid med driftens verksteder er viktig for å skape et fullstendig opplæringsløp med teori og praksis frem mot delkompetanse og full kompetanse. 2. Mål, utarbeide modell for opplæring i avdeling for byggfag ved fengselet for å ivareta elever i alle faser av et utdanningsløp innenfor dette fagområdet – også de som har delkompetanse som mål eller de som er ferdige med fagbrev og har lang tid igjen av soningen. Tiltak; Styrking av byggfaglig avdeling ved fengselet, gir stor mulighet for å optimalisere samarbeid fengsel og skole i tråd med føringer i dokumentet «Forslag om ny strategisk plan for arbeidsdrift» (utarbeidet av Kriminalomsorgen og Fylkesmannen i Hordaland). Se på muligheten for en egen opplæringsansvarlig (for alle løp) ved Ila fengsel siden anstalten er en stor bedrift med 5-10 lærlinger til enhver tid. 7 16 Utnytte bruken av byggfagavdeling til beste for elever og innsatte i arbeid. Avklare arbeidsoppgaver, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, mellom skole og drift. Sette opp plan for egne samarbeidsmøter. Skolen har til nå hatt lite samarbeid med gartneriet, dette er et arbeidtiltak utenfor fengselets murer. Et samarbeid gir oss mulighet for større bredde i vårt opplæringstibud. 3.Mål; samarbeid med gartneriet for å tilrettelegge for opplæringsløp innenfor Naturbruk. Tiltak; Ha møtevirksomhet med gartneriet og lage en fremdriftsplan. Følge opp dokumentasjonskrav gjennomførte kompetansemål Ta kontakt med fagopplæringen for godkjenning av gartneriet som opplæringsbedrift i samarbeid med fengselet. Ullersmofengsel Jessheimvideregåendeskole Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo. Skolen på Jessheim har 8 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, og studiespesialisering (3 retninger: formgivingsfag, realfag, og språk, samfunnsfag og økonomi). I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Den har også en grunnskoleavdeling, samt ansvar for opplæringen i fengslene på Romerike. Antall elever: ca. 1150. Antall ansatte: 241. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene. Jessheim vgs har skoleavdeling ved Ullersmo fengsel (høy sikkerhet, 190 plasser) og Kroksrud avdeling (lav sikkerhet, 62 plasser). Skoleavdelingen har i alt 15 ansatte som dekker opplæringen i begge fengslene. Ullersmofengsel Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er 190 innsatte. Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig domslengde pr. september 2014 er ca 6 år. Kroksrudavdeling Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud avdeling, med mannlige domfelte, forvaringsdømte og varetektsdømte. Kroksrud ligger ca 2 km fra Ullersmo og har en kapasitet på 62 innsatte. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år. SkoletilbudetvedUllersmo: Skoleavdelingen har 65 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også språkkurs og kompetansegivende kurs. Alle deltakere på videregående utdanningsprogrammer får tilbud om tilpasset opplæringsløp. Det er inntak hele året. 8 17 Tilbud ved skolen i dag Grunnskolekurs og grunnleggende ferdigheter (etter behov) Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Yrkesrettede kurs (i samarbeid med arbeidsdriften) Andre kurs Selvstudie Norsk (2 nivåer), engelsk (4 kurs, nivå A0-B2/C1), matematikk og data Skrivetrening (etter behov) Vg1-Vg2 fellesfag yrkesfag Vg1 programfag teknikk og industriell produksjon (TIP) Vg2 programfag kjøretøy Vg1 programfag restaurant- og matfag Vg2 programfag kokk- og servitørfag Vg1 programfag bygg- og anleggsteknikk Vg2 programfag byggteknikk Veiledning innen fordypning i realfag (etter behov) Det arbeides med å klargjøre for flere etterspurte tilbud, som igangsettes etter behov: Salgsfaget, Kontor/administrasjonsfaget, Logistikk, CNC-operatør, innen mur/forskaling, og maler. Sveising Bruk av sveiseutstyr Murerarbeid Ganggutt (renhold og mathygiene) (Det arbeides med flere yrkesrettede kurs) Alle yrkesrettede kurs vurderes opp mot Prosjekt til fordypning (PTF), eller andre læringsmål fra videregående opplæring. Grunnleggende data (på norsk og engelsk) Datakortmodulene (internett, word, excel osv.) på norsk og/eller engelsk Engelsk for ikke-engelsk språklige utlendinger (etter behov) Teori mot Vg3 eksamen for praksiskandidater Andre videregående studieprogram eller fag via fjernundervisning/støtteundervisning Høgskole/universitet og fagskole (enkeltfag/emner eller hele studieprogram), også mot utenlandske institusjoner etter kapasitet og tillatelse Andre studieopplegg Fengselet er godkjent som opplæringsbedrift innen flere yrker, blant annet innen mekaniske fag, tømrer, og institusjonskokk. Flere av skolens deltakere har gått i lære og bestått fag/svenneprøve. Skolen tilbyr veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen, og hjelper til med gjennomføring av fag- / svenneprøver for disse. Samarbeidet med arbeidsdrift inneholder også mulighet for alle å få aktivitet godkjent opp mot Vg1/Vg2 prosjekt til fordypning. All aktivitet i arbeidsdrift (trevare og mekanisk) skal derfor være definert opp mot kompetansemål innen Vg2/Vg3 i aktuelle fag, og resultere i et kompetansebevis. 9 18 Selvstudieplassene benyttes til videregående opplæring innen fag skolen i dag ikke kan tilby opplæring i, samt til studenter på fagskole, høgskole og universitet. Alle studenter/deltakere har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr. SkoletilbudetvedKroksrud: Skoleavdelingen har 24 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid Tilbudet er stort sett er det samme som på Ullersmo, men med noe begrenset tilbud innen programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon, kurs innen dekkomlegging og avbalansering (igangsettes høsten 2014), og gangguttkurs. SærligeutfordringervedUllersmoogKroksrud Utenlandskeinnsatte: Det er en stadig større andel av utenlandske innsatte i fengselet (nå ca. 63 % mot under 50% i 2011). Av disse er det mange med utvisningsvedtak. Mange av disse har heller ikke språkkunnskaper innen norsk eller engelsk. - Skolen får da færre søkere til videregående opplæring, samtidig som det alltid er noen som har rettighet til dette. Det betyr at vi ikke får fulle grupper, men bruker likevel omtrent like store ressurser som tidligere på dette. - Samtidig øker behovet for språkopplæring. Mange klarer ikke å kommunisere med fengselsbetjeningen. Dette er en stor utfordring for fengselet, og skolen er bedt om å gi opplæring i engelsk for disse. - Videre er det mange som er på svært lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. De som skal være i Norge etter soningsavslutning må få opplæring innen norsk, engelsk og matematikk slik at de etter hvert kan ta videregående opplæring og ta fag-/svennebrev for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. De som skal sendes tilbake til hjemlandet har behov for relevante yrkesrelaterte kurs for å øke muligheten til arbeid. Spesieltfokuspåungdomunder25år MÅL: Alle med ungdomsrett skal så sant mulig få sine rettigheter oppfylt Alle andre under 25 år skal prioriteres inn i et ønsket og planlagt opplæringsløp. - MÅLEPARAMETRE: Registrere alle med ungdomsrett, med ønsker og årsak til at ønsket eventuelt ikke ble etterfulgt. DETTE OPPNÅS VED Å - Planlegge et løp Ved ankomst skal hver enkelt informeres om mulighetene ved skolen. De som er i et pågående opplæringsløp skal kunne fortsette på dette, og de som ønsker å ta en 10 19 - utdanning skal få en opplæringsplan for dette. Alle under 25 år prioriteres dersom kapasitet forårsaker at noen må vente. Samarbeide med Veiledningssentrene i Akershus Ved behov for utredning skal veiledningssentrene benyttes for å sikre at riktige tiltak settes i verk. Gjennomføre dette ut fra muligheter Selv om skolen i fengselet ikke har fagkompetanse i ønsket fag, kan man til en viss grad benytte eksterne veiledere/lærer i kombinasjon med brevkurs/nettstøttet opplæring. Dokumentere for nye instanser For best mulig å sikre at en person som flyttes til en ny instans får det tilbudet han trenger, er det viktig at den oppnådde kompetanse og progresjon dokumenteres godt. Oppfølging/involvering ved flytting/løslatelse Skolen er den beste av de involverte instanser til å vurdere videre opplæringsløp ved løslatelse eller overføring. Det er derfor viktig at skolen tas med i planleggingen av videre løp etter flytting eller løslatelse. Skolen kan også vøre behjelpelig med råd om ny soningsplass ut fra kjennskapen til ønsket opplæring og tilbud i ny instans. Fellesutfordringerforplanperioden Manglende oppfølgingsordning i Akershus. En oppfølgingsordning i Akershus ville hjelpe de som skal fortsette et utdanningsløp i Akershus etter soning. I dag henvises disse til Oslo, hvor tilbud om plass avhenger blant annet av kapasitet. Målet er at alle som er i et opplæringsløp under soning skal kunne fortsette med dette etter løslatelse. Implementering og bruk av nytt skoleadministrativt system fra høsten 2016 Fra høsten 2016 skal nytt nasjonalt skoleadministrativt system tas i bruk i Akershus. Dette skal bidra til at dokumentasjon og opplæringshistorikk rundt den enkelte er tilgjengelig for de med rett klarering i avgiver og mottaker institusjon. Implementering av nye systemer er krevende, ikke minst når det er to ulike forvaltningsnivåer som skal komme til enighet. Rusproblematikk Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær ungdomsopplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er jo læringsutbyttet vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne løses helt av skolen alene. Psykiatri Denne utfordringen er delvis sammenhengende og delvis parallell med rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og løsningen er sammenfallende med rusproblematikken. Lokaler til opplæring Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasiliteter i institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode opplæringsfasiliteter. 11 20 Oppsummering: Opplæring innen kriminalomsorgen står foran en endring og er i stadig utvikling. Fange sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon etter endt soning, kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser. 12 21 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 4/15 20.10.2014 2011/22167-4 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 09.02.2015 27.01.2015 26.01.2015 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret 2014-2015 Innstilling «Statistikk over inntak og formidling – skoleåret 2014-2015» tas til orientering. Oslo, 16.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret 2014-2015 22 Statistikk over inntak og formidling skoleåret 2014-2015 1 23 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret 2014-2015. I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2014. Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2015 Pål Riis fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 2 24 Innhold Side Forord..................................................................................................... 1 Innhold ................................................................................................... 3 1 Innledning ........................................................................................ 4 2 Søkere, tilbud og inntak .................................................................... 6 2.1 Søkere per 1. mars ............................................................................................................................6 2.2 Opplæringstilbudet ..........................................................................................................................6 2.3 Inntak ................................................................................................................................................ 7 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling........................ 16 4 Minoritetsspråklige søkere ............................................................. 19 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler ........................................................... 21 6 Voksne søkere ................................................................................. 22 7 Søkning og formidling til læreplass ................................................. 25 8 Tabeller........................................................................................... 28 3 25 2 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret 2014-2015. Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2014. Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak 01.09. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Vg2 Vg3 Videregående trinn 1 Videregående trinn 2 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP AO* Beskrivelse Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter § 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens § 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 4 26 sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter § 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens § 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 5 27 3 Søkere, tilbud og inntak 3.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03. Skoleår 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Søkning totalt 19876 21197 22410 22887 22970 23194 23147 23572 24002 24087 24135 Søkning til skoleplass 18751 20068 21190 21764 21793 21998 21909 22276 22736 22874 22888 Søkning til læreplass 1125 1129 1220 1123 1177 1196 1238 1296 1266 1213 1247 Fra skoleåret 2004-2005 til 2014-2015 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret 2004-2005 var det 122 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 3.2 Opplæringstilbudet For skoleåret 2014-2015 er det tatt i bruk 22 918 elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før 2010-2011 22377 21611 +92 2011-2012 22665 21949 +338 +1,7 2012-2013 22869 22038 +89 +0,4 2013-2014 23117 22565 +527 +2,4 2014-2015 23274 22918 +353 +1,6 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret 2012-2013 er elevkull antall 16-18 åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 6 28 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 Vg2 Vg3 Sum 2009-2010 101,9 94,1 76,0 90,8 2010-2011 109,8 88,8 73,5 90,8 2011-2012 2012-2013 2013-2014 110,3 109,0 107,9 91,7 91,5 91,0 71,7 74,9 74,7 91,4 92,0 91,5 2014-2015 106,1 91,4 76,5 91,4 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret 2014-2015 enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret 2014-2015 Trinn Vg1 Vg2 Vg3 Sum Samlet 106,1 91,4 76,5 91,4 Asker og Bærum 93,6 93,9 81,1 89,5 Follo 107,0 82,7 71,9 87,0 Romerike 114,5 94,3 75,8 95,0 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. 3.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 7 29 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2014 Rettsgruppe U V F I Sum Egne søkere Andre søkere Sum søkere Egne inntatte Andre inntatte Sum inntatte 21296 24 25 528 21873 27 0 0 47 74 21323 24 25 575 21947 20794 14 10 353 21171 29 0 0 49 78 20857 14 10 402 21283 Antall søkere til skoleplass har økt med 374 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 218. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske 2006-2007 90,8 6,3 3,0 2007-2008 91,0 6,0 3,1 2008-2009 92,2 5,2 2,6 2009-2010 91,8 5,6 2,5 2010-2011 91,4 5,8 2,7 2011-2012 91,4 5,7 2,9 2012-2013 92,5 5,2 2,3 2013-2014 93,4 5,0 1,6 2014-2015 94,1 4,6 1,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2014-2015, har 94,1 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per 01.09.2014 1. ønske Trinn 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg1 8 235 7386 89,7 641 7,8 208 2,5 Vg2 7 004 6729 96,1 231 3,3 44 0,6 Vg3 5 555 5 453 98,2 85 1,5 17 0,3 Sum 20 794 19568 94,1 957 4,6 269 1,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret 2014-2015 på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,2 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,7 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 8 30 Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2014 Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte 600 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 518 86,3 68 11,3 14 2,3 MD 242 232 95,9 10 4,1 0 0,0 ST 3592 3420 95,2 147 4,1 25 0,7 BA 296 246 83,1 35 11,8 15 5,1 DH 242 201 83,1 23 9,5 18 7,4 EL 537 474 88,3 54 10,1 9 1,7 HS 744 635 85,3 83 11,2 26 3,5 MK 588 485 82,5 75 12,8 28 4,8 NA 145 133 91,7 9 6,2 3 2,1 RM 237 203 85,7 21 8,9 13 5,5 SS 476 369 77,5 68 14,3 39 8,2 TP 397 334 84,1 45 11,3 18 4,5 8096 7250 89,6 638 7,9 208 2,6 ID Sum fylket Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske ønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker 2006-2007 84,3 15,7 2007-2008 85,0 15,0 2008-2009 85,8 14,2 2009-2010 86,2 13,8 2010-2011 85,7 14,3 2011-2012 85,2 14,8 2012-2013 86,6 13,4 2013-2014 86,4 13,6 2014-2015 88,2 11,8 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er nesten to prosentpoeng høyere dette året sammenlignet med forrige år. 9 31 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2014 Skolenavn Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum Fylket Inntatt 681 73 423 422 419 512 753 727 690 411 486 815 534 607 535 620 597 1056 637 531 591 523 867 790 991 545 145 627 346 686 1141 469 727 817 20794 Primærønske Antall Prosent 674 99,0 64 87,7 340 80,4 334 79,1 351 83,8 495 96,7 661 87,8 654 90,0 614 89,0 379 92,2 463 95,3 695 85,3 486 91,0 576 94,9 453 84,7 584 94,2 520 87,1 914 86,6 560 87,9 472 88,9 513 86,8 415 79,3 840 96,9 682 86,3 854 86,2 433 79,4 128 88,3 441 70,3 312 90,2 602 87,8 1 024 89,7 414 88,3 662 91,1 729 89,2 18 338 88,2 Alle andre ønsker Antall Prosent 7 1,0 9 12,3 83 19,6 88 20,9 68 16,2 17 3,3 92 12,2 73 10,0 76 11,0 32 7,8 23 4,7 120 14,7 48 9,0 31 5,1 82 15,3 36 5,8 77 12,9 142 13,4 77 12,1 59 11,1 78 13,2 108 20,7 27 3,1 108 13,7 137 13,8 112 20,6 17 11,7 186 29,7 34 9,8 84 12,2 117 10,3 55 11,7 65 8,9 88 10,8 2456 11,8 Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 10 32 Egne inntatte til Vg1 med ungsdomsrett per 01.09.2014, prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Alle andre ønsker 10 Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket 0 Ledige plasser og oppfylling Av 22 918 elevplasser er det registrert 1635 ledige elevplasser per 01.09.2014. Dette gir en oppfylling på 92,9 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Plasser 15610 16130 16963 18060 19217 20277 21207 21398 21519 21611 21949 22038 22565 22918 Ledige plasser 1076 1061 953 902 989 1215 1632 1553 1374 1267 1376 1007 1355 1635 Oppfylling i prosent 93,1 93,4 94,4 95,0 94,9 94,0 92,3 92,7 93,6 94,1 93,7 95,4 94,0 92,9 Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart 2014-2015 var oppfyllingen 94,8 prosent. 11 33 Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Oppfylling Plasser i prosent 19292 94,5 20217 92,6 20384 93,1 20459 93,8 20658 94,1 20669 94,3 20823 95,6 21342 94,3 21661 93,1 Skoleår 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Tilrettelagt opplæring Oppfylling Plasser i prosent 985 84,1 990 86,0 1014 86,0 1060 90,2 953 94,1 1280 83,8 1215 91,8 1223 89,4 1257 88,9 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Vg1 Vg2 Vg3 Sum 2013-2014 Plasser Ledige plasser 7 884 373 7 502 504 5 956 348 21342 1225 Oppfylling 95,3 93,3 94,2 94,3 2014-2015 Ledige plasser 638 471 420 1529 Plasser 7 897 7 532 6 232 21661 Oppfylling 91,9 93,7 93,8 93,1 Oppfyllingen har gått ned for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest ned. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per 01.09.2014 Utdanningsprogram ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum Plasser 659 222 3 671 255 225 556 702 610 111 159 406 321 7897 Ledige plasser 61 5 222 36 53 34 64 72 9 14 55 13 638 Oppfylling 90,7 97,7 94,0 85,9 76,4 93,9 90,9 88,2 91,9 91,2 86,5 96,0 91,9 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Design og håndverk (DH). 12 34 Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2014 Utdanningsprogram ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum Antall 664 319 3931 286 227 594 743 575 155 228 414 385 8521 Søkere Kvinner Prosent 36,9 65,8 54,2 3,5 79,7 3,2 81,0 46,6 54,2 52,2 31,4 7,5 47,3 Menn Antall 602 242 3 597 298 245 544 755 590 146 247 485 406 8157 63,1 34,2 45,8 96,5 20,3 96,8 19,0 53,4 45,8 47,8 68,6 92,5 52,7 Inntatte Kvinner Prosent 38,9 67,4 54,5 3,7 79,2 3,1 81,6 46,3 53,4 47,8 33,0 7,1 47,3 Menn 61,1 32,6 45,5 96,3 20,8 96,9 18,4 53,7 46,6 52,2 67,0 92,9 52,7 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,0 og 79,7 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 96,9 og 96,3 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn 100 90 80 Prosent 70 60 Kvinner 50 Menn 40 30 20 10 0 HS DH MD ST NA RM MK 13 ID SS TP BA EL 35 Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2014-2015, og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2014-2015, hadde 333 elever gått samme programområde skoleåret 2013-2014. Den største gruppa er de som går Vg3 om igjen, med 137 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å ta opp fag. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 106 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2014-2015, er det 609 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2014-2015 ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret 2013-2014 Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg1 284 54 9 347 Trinn skoleåret 2014-2015 Vg2 Vg3 63 103 13 17 66 120 142 Sum 347 170 92 609 Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (70 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (70 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 142 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. 14 36 Det er 103 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 66 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går Påbygging til generell studiekompetanse. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2014-2015, er det 472 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var like mange som hadde et hvileår før skoleåret 2014-2015 som året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Nivå/trinn Vg1 Vg2 Vg3 Sum 2010-2011 244 202 188 634 2011-2012 187 206 138 531 Skoleår 2012-2013 154 228 158 540 2013-2014 177 173 121 471 2014-2015 193 127 152 472 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2387 443 329 141 2069 510 234 273 1689 401 797 197 1575 433 394 203 1417 376 364 322 335 1592 237 5464 290 1485 247 5108 198 1133 315 4730 236 1543 286 4670 280 1511 253 4523 Tabellen viser at ca. 2500 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i 2014-2015. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har opplæringsrett, altså til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 15 37 4 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleåret 2014-2015 ble gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Dette innebærer at tallene som gjelder inntak av elever med særskilte behov, ikke vil være sammenlignbare med tallene for skoleåret 2013-2014. Det er bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter individuell behandling blitt mer differensiert. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter § 615. Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter § 6-17 og til Vg2/Vg3 etter § 6-30. Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven § 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter § 6-19 og til Vg2/Vg3 etter § 6-32. Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter § 6-18 og til Vg2/Vg3 etter § 6-31. Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, § 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, § 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, § 6-25 og § 638 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. For skoleåret 2014-2015 ble disse søkerne tatt inn i forbindelse med det ordinære inntaket, jf. § 6-14 og § 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. 16 38 Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret 2014-2015 ble det tatt inn 881 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 339 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 542 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 77 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 18 til et 5. år. Av de 881 elevene ble 275 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 606 ble tatt inn til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram disse elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum Sum 4 29 86 82 76 25 126 54 45 106 146 102 881 2014-2015 Kvinner 1 15 36 5 37 0 86 15 13 53 36 6 303 Menn 3 14 50 77 39 25 40 39 32 53 110 96 578 35 av de inntatte takket nei til den tilbudte plassen. Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 24 av disse ble tatt inn til et særskilt utdanningsprogram etter § 6-15 i forskrift til opplæringsloven, 6 ble tatt inn på bakgrunn av sterkt nedsatt funksjonsevne etter § 6-17, og 24 ble tatt inn på bakgrunn av behov for utvidet tid etter § 6-19. Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre Vg1. 17 39 Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 27 elever med fortrinnsrett på bakgrunn av behov for utvidet tid etter § 6-32, 16 av dem ble tatt inn til Vg2 og 11 til Vg3. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter § 6-19 eller § 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 489 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 257 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 99 ble tatt inn til Vg2 og 133 til Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 14 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. 18 40 5 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. I 2014 – 2015 var det 3379 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 160 flere enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 467 slike søknader innen 1. februar 2014 og fram mot juli 2014. Tilsvarende tall for i fjor var 450. Med bakgrunn i endringen av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven fra høsten 2013, er det søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven § 6-13 c). 16 søkere tilhørte denne kategorien i 2014. 10 av disse oppfylte ikke kriteriene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 70 søkere gjennomførte i april 2014 en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 58. Etter denne prøven ble 28 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. 12 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 6 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. 19 41 Totalt ble 413 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass etter saksbehandling i det minoritetsspråklige inntaket i 2014 mot 390 i 2013. 21 søkere har takket nei/ikke besvart tilbudet de fikk og ble derfor overført oppfølgingstjenesten. Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde 2013-2014 2014-2015 162 149 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 48 72 Ordinære Vg1 83 107 293 328 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 56 33 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 41 52 390 413 Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Sum Vg1 Sum Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var polsk, tigrinja, somali, thai og litauisk. De inntatte fordelte seg på 49 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Aldersfordeling De inntatte fordelte seg slik aldersmessig: Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe 16 år 17-19 år 20 år og eldre Sum 2013-2014 95 203 92 390 2014-2015 83 225 105 413 20 42 6 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per 01.10.2014 Grunnskole 11 Bråten skole, på Bråten Bråten skole, på Lurud Holmen skole, grunnskole Jessheim vgs avd grunnskole Jessheim vgs avd Furukollen Jessheim vgs, fengselsundervisning Nesodden vgs, på Sunnaas Solberg skole, på Solberg Solberg skole, på sykehusene A/B og MH Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien Vestby vgs, på Sole Vestby vgs, på Catosenteret Skedsmo vgs, grunnskoleavdeling Lørenskog vgs, avd AHUS Lørenskog vgs, avd UK Rud vgs, fengselsundervisning Sum 13 5 10 21 5 18 8 2 9 22 4 1 8 137 Videregående skole 7 11 Opplæring organisert for voksen 52 3 13 0,5 11 1 2 5 2 6 18 119,5 12 Antall elever er helårselever per 01.10.2014 Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende. I tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs samt tilrettelegging for studier på universitet- og høyskolenivå. 21 43 7 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Disse tallene kommer i tillegg til tallene for søkning og inntak foran. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dageller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per 01.10. Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10 2013 2014 Søkere med voksenrett/fullføringsrett 650 953 Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne 872 1110 67 48 1589 2111 751 902 Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per 01.10 I perioden 01.10.2013-30.09.2014 var det 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en økning fra 2013, da det var 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2012 var tallet 1383 søkere. 03.09.2013 trådte § 6-13, i forskrift til opplæringsloven i kraft. I henhold til denne bestemmelsen skal kommunen realkompetansevurdere søkere som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Søkere til videregående opplæring for voksne som ikke har dokumentert fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, ble henvist til hjemkommunen for å bli realkompetansevurdert. Av de som har blitt henvist, har 48 søkere ikke sendt inn 22 44 dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per 01.10 2013 2014 Asker og Bærum 11 13 Follo 17 20 Romerike 51 55 Sum 79 88 Per 01.10.2014 var det 88 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2013 da 79 søkere ble realkompetansevurdert. I 2012 ble det gjennomført 371 realkompetansevurderinger. Nedgangen fra 2012 kan ses i sammenheng med at man nå har vært mer kritisk til hvem som kan nyttiggjøre seg en realkompetansevurdering. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret 2014-2015 ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per 01.04.2014. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per 01.10.2014, fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per 01.10.2014 ST* Asker og Bærum Rud Stabekk Follo Ski Ås Romerike Jessheim Nannestad Strømmen Lørenskog Totalt i Akershus HS BA 54 15 EL RM SS TIP 9 149 85 52 90 183 559 50 40 27 99 8 17 8 17 24 270 15 24 9 *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 829 av 902 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Helse- og oppvekstfag. Dette utgjør 91,2 prosent av alle 23 45 inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. 24 46 8 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2014. Innen fristen var det kommet inn 1 247 søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene. Disse er også i år stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Søkere fra andre fylker er ikke med i antall søkere under. Det ble bestemt at man i årets formidling kun skulle formidle søkere med opplæringsrett videre til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1 084 søkere med ungdomsrett og 1 søker med fullføringsrett så det til sammen ble 1 085 søkere med rett. Av søkerne var det 16 søkere til opplæringskontrakt og 2 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 5 færre søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere med rett ble dermed 1 204 personer per 1. oktober. I 2014 ble det sendt brev til 655 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i 2014. 48 bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 34 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Til sammen takket 92 av de 655 godkjente bedriftene nei til inntak av lærlinger. Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År 2012 2013 2014 Søkere til læreplass med rett per 01.03 1 061 1 090 1 085 Søkere til læreplass med rett per 01.10 1 216 1 177 1 204 890 857 888 Formidlet til læreplass med rett per 01.10 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Resultat av formidlingen Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 888, og det er 4,3 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor 857 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en 25 47 prosentandel formidlede på 73,6, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2013 og 0,4 prosentpoeng høyere enn i 2012. I 2012 og 2013 var henholdsvis 73,2 og 73,1 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 7.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak 2012 2013 2014 Skole; påbygg eller omvalg 55 83 81 Takket nei til tilbud 75 56 * Søker har trukket søknaden 60 36 27 190 169 108 Sum * Det er ikke avholdt møter med søkere uten læreplass i år, og det er ingen tilbakemelding om at noen har takket nei til tilbud om læreplass fra bedriftene. Istedenfor møter for søkere uten læreplass har gjenstående søkere fått tilbud om læreplasskurs i 13 uker. Av søkerne som ikke er formidlet, har 81 enten valgt påbygging til generell studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 50 av de 81 valgte påbygging til generell studiekompetanse. I 2012 valgte 77 av 83 å starte på påbygging. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Tabell 7.3 Antall elever i alternativ Vg3 i skole i stedet for læreplass Antall 2010 3 Skoleår 2012 2 2011 3 2013 46 2014 5** **Det er ennå ikke satt i gang noen alternativ Vg3-klasser for årets søkere. Dette på grunn av læreplasskurs som ikke er avsluttet. Det er kjøpt fem plasser på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget i Oslo. Søkere til full opplæring i bedrift Ved søknadsfristen var det 2 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift eller full opplæring i bedrift etter Vg1. I 2013 var antall søkere 16. Det inngås imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av opplæringen i bedrift gjennom hele året. Lærekandidater 16 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar 2014. Per 01.12.2014 er det 119 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er inngått 55 opplæringskontrakter i 2014, som er en nedgang på 8 kontrakter fra året før. Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region Asker og Bærum Follo Romerike Sum 2013 41 28 61 130 26 2014 36 20 63 119 48 Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum 2013 27 7 1 23 1 7 16 30 18 130 2014 24 10 1 22 10 7 36 9 119 Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av utdanningsprogrammene. Det er kun Medier og kommunikasjon vi ikke har lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 20 kontrakter. Salgsfaget ligger som en god nummer to med 13 opplæringskontrakter. 27 49 9 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per 01.09.2014 Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås Frogn Sum Follo Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum Romerike Sum fylket Plasser 682 79 511 514 454 542 827 791 781 455 488 893 Klasser 24 0 27,8 19,5 18 20 37 35 45 18 18 39 Primærsøkere totalt 769 74 416 353 393 646 763 832 741 423 522 799 Tatt inn totalt 687 74 456 428 423 514 757 770 705 425 487 820 Solgte plasser 0 0 1 1 0 0 0 10 0 0 0 0 Ledige plasser -5 5 55 86 31 28 70 21 76 30 1 73 7017 301,3 6731 6546 12 471 599 675 615 662 703 1 164 716 5134 600 646 580 882 797 1 124 614 153 683 422 760 1 273 583 800 850 10767 22 918 30 29 24 26 33,8 56,5 24 223,3 28,5 28 28,5 35 33 51 44,5 5,5 27 23 34 56,5 27 37 36 494,5 1 019,10 620 610 481 745 585 1145 599 4785 541 532 453 1144 836 1110 659 147 493 364 653 1276 471 784 968 10431 21947 556 620 560 622 601 1 081 638 4678 542 592 530 880 810 1 078 550 147 632 358 688 1 185 503 746 818 10059 21 283 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 6 0 1 0 0 0 8 20 43 55 55 40 102 83 78 456 58 54 50 2 -13 46 64 6 51 64 72 88 80 54 32 708 1 635 28 50 Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn 1 Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn 2 Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn 3 Sum fylket Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte Ledige plasser plasser 663 254 3 826 339 298 579 823 669 156 262 550 423 163 9005 23 8 132,8 17 15 38 47 34 8,5 11 24 23 13,5 394,8 664 319 3931 286 227 594 743 575 155 228 414 385 140 8661 602 242 3 597 298 245 544 755 590 146 247 485 406 141 8298 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 61 12 229 41 53 35 68 79 10 15 65 17 22 707 571 222 3 623 287 172 484 625 574 90 144 497 320 7609 20 8 129,5 21,5 12,5 37 42 32 7 10 31 24,5 375 511 216 3512 277 137 462 623 534 74 118 482 292 7238 515 216 3 480 263 141 431 604 533 74 116 436 280 7089 3 0 0 1 0 0 8 0 1 0 1 1 15 56 6 143 24 31 53 21 41 16 28 61 40 520 546 239 3 559 19,5 8,5 126 485 202 3505 484 201 3 452 1 0 0 62 38 107 1277 47 39 3 104 8,3 81 6 400 27 59 4 6304 249,3 22 918 1 019,1 1309 31 54 69 346 47 6048 21 947 1180 27 84 66 357 45 5896 21 283 0 0 0 2 0 1 4 20 97 12 20 15 43 14 408 1 635 29 51 Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn 1 Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn 2 Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn 3 Sum Asker og Bærum Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte Ledige plasser plasser 172 97 1 421 79 68 117 169 225 21 60 78 82 36 2625 6 3 50 4 3 8 12 12 1 2 3 4 3 111 187 103 1381 73 45 111 151 181 16 51 68 76 28 2471 150 89 1 282 62 58 108 158 191 17 57 71 75 26 2344 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 22 8 139 17 10 9 11 34 4 3 7 7 10 281 144 79 1 371 48 60 92 157 198 15 30 81 51 2326 5 3 50 4 5 7 11 11 1 2 5 4 108 132 76 1370 51 46 88 150 189 13 20 76 45 2256 131 76 1 343 48 46 86 156 189 13 20 68 47 2223 0 0 0 0 0 0 8 0 0 0 1 0 9 13 3 28 0 14 6 1 9 2 10 13 4 103 126 98 1 340 4,5 3,5 47,5 115 78 1355 116 77 1 335 0 0 0 10 21 5 298 12 23 36 118 15 2066 7017 12 1 1,8 3 8 1 82,3 301,3 287 9 16 29 101 14 2 004 6 731 279 10 16 27 105 14 1979 6546 0 0 0 2 0 0 2 12 19 2 7 9 13 1 87 471 30 52 Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn 1 Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn 2 Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Sum videregående trinn 3 Sum Follo Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte Ledige plasser plasser 148 56 811 74 77 133 218 187 55 158 97 43 2057 5 2 27,8 4 4 8 10 9 3 7 5 3,5 88,3 121 58 882 55 50 145 196 159 48 105 95 38 1952 130 53 775 67 55 132 198 166 50 114 97 40 1877 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 18 3 36 7 22 1 20 21 5 44 0 3 180 118 56 778 87 30 93 108 148 30 130 72 1650 4 2 28 6 2 7 7 8 2 8 5 79 99 53 725 75 28 94 109 126 22 126 70 1527 98 53 723 76 30 88 101 128 19 124 66 1506 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 3 55 11 0 5 7 20 11 6 6 144 115 56 787 4 2 28 99 50 747 98 50 744 0 0 0 17 6 43 304 15 15 15 120 1427 5134 11 1 1 1 8 56 223,3 276 6 8 17 103 1306 4785 269 5 8 15 106 1295 4678 0 0 0 0 0 0 0 35 10 7 0 14 132 456 31 53 Tabell 8.5 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Romerike per 01.09.2014 Trinn og utdanningsprogram Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn 1 Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn 2 Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn 3 Sum Romerike Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte Ledige plasser plasser 343 101 1 594 186 153 329 436 257 134 147 314 244 85 4323 12 3 55 9 8 22 25 13 7,5 6 14 14 7 195,5 356 158 1668 158 132 338 396 235 138 129 241 214 75 4238 322 100 1 540 169 132 304 399 233 128 140 300 234 76 4077 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 21 1 54 17 21 25 37 24 6 7 14 10 9 246 309 87 1 474 152 82 299 360 228 75 84 286 197 3633 11 3 51,5 11,5 5,5 23 24 13 6 6 18 15,5 188 280 87 1417 151 63 280 364 219 61 76 280 177 3455 286 87 1 414 139 65 257 347 216 61 77 244 167 3360 3 0 0 1 0 0 0 0 1 0 0 1 6 23 0 60 13 17 42 13 12 14 7 42 30 273 305 85 1 432 11 3 50,5 271 74 1403 270 74 1 373 1 0 0 35 11 59 675 12 66 30 162 44 2811 10767 24 1 5,5 2 11 3 111 494,5 746 16 30 23 142 33 2738 10431 632 12 60 24 146 31 2622 10059 0 0 0 0 0 1 2 8 43 0 6 6 16 13 189 708 32 54 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 5/15 09.01.2015 2015/253-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 09.02.2015 27.01.2015 26.01.2015 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014 Innstilling Årsmelding 2014 fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus tas til orientering. Saksutredning Vedlagt følger årsmeldingen fra elev- og lærlingeombudet for 2014. Oslo, 16.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme Vedlegg 1 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014 55 OMBUDET FOR ELEVER OG LÆRLINGER ÅRSMELDING 2014 56 Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen 3.1 Bakgrunn 3.2 Ombudets plassering 3.3 Økonomi 7 7 7 7 4. Informasjonsarbeid 4.1 Utadrettet informasjonsarbeid 4.2 Webside 4.3 Sosiale medier 4.4 Plakater og foldere 4.5 Årsmeldingen 8 8 8 8 8 8 5. Samarbeid 5.1 Avdeling for videregående opplæring (AVO) 5.2 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) 5.2.1 Ombudet i Oslo 5.2.2 Ombudet i Møre og Romsdal 5.2.3 Ombudene i Nord- og Sør-Trøndelag 5.2.4 Setteombud for lærlinger i Norwegian 5.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) 5.4 Fylkeselevrådet 5.5 Annet samarbeid 5.6 Deltakelse ved kurs og konferanser 9 9 10 10 10 10 10 10 10 10 11 6. Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk 6.2 Elevrådsskolering 6.3 Tema ved elevrådsskolering 6.3.1 Elevmedvirkning 6.3.2 Vurdering og fravær 6.3.3 Elevenes skolemiljø – fokus på § 9a-1, 2 og 3 6.3.4 Andre tema 6.4 Lærlingene 12 12 12 12 12 13 13 13 13 7. Henvendelser og saker 7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 7.2 Henvendelser fra lærlinger 7.3 Henvendelser som berører «annet» 14 15 15 16 8. Ombudets vurderinger og anbefalinger 8.1 Elever 8.2 Lærlinger 8.3 Elevrådene 8.4 Skolene 8.5 Utvidelse av ombudsrollen 17 17 18 18 18 19 Vedlegg: Retningslinjer for ombudet Stillingsbeskrivelse for ombudet Besøk på de videregående skolene 2013 20 21 22 Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 3 57 1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Akershus avgir sin årsmelding for 2014. Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar 2002. Nåværende ombud ble tilsatt 15. august 2010. Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: • • • • besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Den viktigste oppgaven i 2014 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn 22 500 elevplasser, over 2500 løpende lærekontrakter fordelt på ulike opplæringskontor (ca. 55 % av kontraktene) samt selvstendige lærebedrifter. Elev- og lærlingombudet er en etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan ta kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes svært sjelden om positive forhold. Oslo 8. januar 2015 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 4 58 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 2014 har i likhet med tidligere år, vært et år med høy aktivitet, og en stor økning i antall henvendelser og saker. Ombudet registrerer, dette til tross, at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses 1 disse internt på skolen eller i bedriften – av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en godt læringsmiljø, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Det har de siste årene vært en trend at antallet henvendelser fra lærlingene øker, men er stabilt fra elever. Det økende antallet henvendelser fra lærlingene viser at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingene sine rettigheter. Det er fortsatt slik at flere bedrifter ikke tar inn over seg det ansvar det innebærer å ha lærlinger. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle henvendelser til ombudet er bemerkningsverdig. Ser man på antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. I løpet av 2013 har man omorganisert AVO og blant annet flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte om at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får beroende på hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne om situasjonen. Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO. Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første henvendelse. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. , Elevundersøkelsen som kun er obligatorisk på VG1, viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, av avdeling for videregående opplæring, utsettes fler enn 300 elever på VG1 nivå ukentlig for noen form for mobbing eller krenkelser (Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at politikerne må vurdere nye tiltak for å minske dette problemet. Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene blant annet kan det virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet møtt som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. 1 Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 5 59 På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger: 1. Ombudet ber politikerne på nytt om å vurdere om ombudsrollen skal utvides, slik at det kan jobbes mer målrettet mot elever, elevråd og lærlinger, se avsnitt 8. 2. Ombudet anbefaler en gjennomgang, i regi av Avdeling for videregående opplæring, av skolenes praksis vedrørende oppfyllelse av forskriftens krav om elevens rett til å vite hva som er målet med opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingssituasjoner (forskrift § 3-1, 4. avsnitt) i løpet av 2015. 3. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter dem i arbeidslivet, fortrinnsvis av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, se avsnitt 8.5. 4. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. 5. Ombudet mener at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med mobbing og krenkelser, se avsnitt 8.1 Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 6 60 3. Ombudsordningen 3.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater, etter anmodning, i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av, og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er siden vedtaket i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år. 3.2. Ombudets plassering og mandat Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og saker. Det er i 2014 lagt opp til et tettere samarbeid med administrasjonen, gjennom HR-avdelingen og det er for første gang siden ombudet tiltrådde stillingen gjennomført en medarbeidersamtale med HRdirektøren. Mandatet (retningslinjer og stillingsbeskrivelse), fastsatt 2004, og språklig oppdatert i 2013, følger som vedlegg 1 og 2. 3.3. Økonomi Budsjettet for 2014 var på kr. 721 000. Foreløpig regnskap for 2014 viser et forbruk på kr. 698 983. Hvilket gir et forbruk på 97 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 7 61 4. Informasjonsarbeid 4.1 Utadrettet informasjonsarbeid I løpet av året har ombudets utadrettete informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av fire deler. Det har vært skolebesøk, der ombudet møtt elevrådet eller elevrådsstyret, presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling for videregående opplæring og møte med lærlinger på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentrene, det har vært utsendelse av informasjonsmateriell, herunder ”Elevrådskokebok”, veileder for elevrådskontakten, informasjonsplakater, flyers og en informasjonsfolder rettet mot lærlinger. Ombudet har også informert om rollen ved den årlige «elevrådskonferansen» og vært med og arrangert oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet har i løpet av året også holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved kurs for nye instruktører i lærebedrifter som arrangeres av AVO. 4.2 Webside Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens hjemmeside. Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på www.elevombudene.no, en samlingsside for alle elev- og lærlingombud i landet. Det har blitt foretatt en del endringer på denne siden i løpet av 2013. Om man nå klikker på «Akershus», så rutes man direkte videre til akershus.no/ombud. Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skoler sine nettsider. Her finner elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. 4.3 Sosiale medier Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (Elev- og lærlingombudet i Akershus). Det er også knyttet en Twitter-konto (ElevombudAFK) til siden på Facebook. 4.4 Plakater og foldere Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. 4.5 Årsmeldingen Årsmeldingen vil som tidligere bli distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Fylkeskommunens videregående skoler får tre eksemplarer. Videre vil den blant annet bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på www.akershus.no/ombud. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 8 62 5. Samarbeid 5.1 Avdeling for videregående opplæring (AVO). Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO. Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første henvendelse. Et konkret eksempel, er en sak som ble meldt inn 25. mars. Her kom første skriftlige tilbakemelding først etter 6 måneder og da avventet man er juridisk vurdering og lovte at den var rett «rundt hjørnet». Denne vurderingen foreligger fortsatt ikke, hva ombudet er kjent med. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Fylkesdirektøren har ved flere anledninger i 2014 bedt om ombudets innspill i saker som omhandler elever og lærlingers hverdag. Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet oppfatter at det er fokus på elevdemokrati i Akershus, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres. Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon og ombudet tar enkelt kontakt når det er behov for dette. Veiledningssentrene Da det i 2014 vært en kraftig økning av antallet henvendelser fra lærlinger har ombudet vært ekstra opptatt av lærlinger, og har et veldig godt samarbeid med AVO på dette området. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger og fått dens tillatelse til å ta opp saken videre med rådgiverne på veiledningssentrene har de raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av høst 2014 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentret på Romerike, lokale samlinger for førsteårslærlinger i regionen. Ombudet deltok ved disse og gjennomgikk, sammen med rådgiverne ved avdelingen, lærlingers rettigheter og plikter. 5.2 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet for å møtes og diskutere felles problemstillinger er veldig nyttig. Ombudene hadde i 2014 to samlinger. Disse samlingene inkluderte faglig påfyll og diskusjon om ulike temaer, som f.eks.: fraværstak i videregående, tolkninger av den nye inntaksforskriften, samarbeid med mobbeombud, dypere samarbeid med elevorganisasjonen, skolenes selvråderett, spesialundervisning og rutiner ved heving av lærekontrakter. Samlingen i Bergen var lagt opp i to deler, en intern med diskusjoner mellom ombudene og der var også satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen, både sentralt og lokalt. Vi møtte også representanter fra Ungdoms fylkesutvalg i Hordaland og diskuterte deres ønske om opprettelsen av et elev- og lærlingombud i Hordaland. Ombudet i Akershus sendte sammen med 15 av de andre ombudene inn høringssvar på «Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om skolebytte i mobbesaker». Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 9 63 5.2.1 Samarbeid med ombudet i Oslo I løpet av 2014 har det vært et godt samarbeid med ombudet i Oslo. Blant annet har ombudene dekket over for hverandre ved ferieavvikling og det har også gjennom høsten vært jobbet med en samlokalisering av ombudene. Dette er arbeidet er nå i sluttfasen og ombudene i Oslo og Akershus samlokaliseres i Akershus fylkeskommunes lokaler fra og med januar 2015 5.2.2 Samarbeid med ombudet i Møre og Romsdal Basert på erfaringene fra elevrådslederkonferansen i 2012 og 2013 fortsatte samarbeidet i 2014. Ombudet deltok blant annet ved elevrådslederkonferansen 2014, gjennom diskusjonsforedrag rundt § 9a og forvaltningsloven. Evalueringene fra årets elevrådslederkonferanse viser at dette ble veldig godt mottatt av deltakerne og i tilbakemeldingen mente mange av deltakerne at disse punktene var det beste på hele seminaret. 5.2.3 Samarbeid med ombudene i Sør- og Nord-Trøndelag Med bakgrunn i de positive tilbakemeldingene fra de siste årenes elevrådslederkonferanser i Møre og Romsdal, ble ombudet hentet inn for å holde samme foredrag for alle elevrådsledere, nestledere og en del elevrådskontakter under «Elevrådslederseminar» i Stjørdal 26. september. Dette var ett veldig godt likt foredrag med tilbakemeldinger som: «Jeg syntes foredraget om psykososialt miljø var et veldig inspirerende og rørende foredrag, som flere burde høre.» «Meget gode foredragsholdere. Andreas Nilsson spesielt dyktig.» 5.2.4 Setteombud for lærlinger i Norwegian, Ombudet i Hedmark Det ble en del støy rundt forandringer i Norwegian i løpet av våren 2014 og mange lærlinger tok kontakt med ombudet. Siden ombudet lever sammen med en ansatt i selskapet, valgte ombudet og tre til side for at det ikke skulle bli stilt spørsmål rundt hans habilitet. Etter avtale med ombudskollega i Hedmark har han tatt rollen som setteombud for alle lærlinger i Norwegian, og ev. underselskap. 5.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og på møter mellom fylkesdirektøren og Elevorganisasjonen i Akershus gjennom året. Ombudet har også vært behjelpelig når EOA og EO så ønsket. Ved ombudssamlingen i Bergen var det satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen. Her møtte bl.a. leder og politisk nestleder for EO, og dagen ble brukt til diskusjoner og samtaler om ulike samarbeidsområder. 5.4 Fylkeselevrådet Fylkestinget fattet 24. september 2012, sak nr. 92/12 vedtak om å opprette et fylkeselevråd og fastsatte vedtekter 6. mai 2013, sak nr. 36/13. Ombudet ser veldig positivt på at politikerne valgte å opprette et medvirkningsorgan for ungdom i Akershus. Ved innføring av denne ordningen har man oppnådd at ungdom i fylket på enklere måte har muligheten til å komme med innspill til saker på det politiske kartet. Og videre en mulighet til å fremme saker som de er opptatt av for politikerne. Ombudet var i 2014, som i 2013, med og arrangerte oppstartsseminaret for fylkeselevrådet, sammen med avdeling for videregående opplæring. Ombudet har også de ganger det vært anledning, deltatt på fylkeselevrådsmøtene. 5.5 Annet samarbeid Ombudet har i løpet av året fortsatt samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført to heldagskurs, «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kursene var bygget opp med både forelesinger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer i løpet av læretiden. Begge kursene var fullsatte og tilbakemeldingene var utelukkende positive. Ombudet har i tillegg holdt foredrag for blant annet lærlinger organisert i Fellesforbundet, og innlegg på en konferanse i regi av LO Oslo/Akershus. Ombudet har også, etter invitasjon fra LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet), vært deltaker ved en debatt under EuroPride i Oslo 2014, på temaet «Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen». Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 10 64 I forbindelse med deltakelse ved Yrkes-NM i Trondheim deltok ombudet på halvdagsmøte med Arbeidstilsynet. Hovedtemaet ved møtet var tilsynets prosjekt «Ny i arbeidslivet», i tillegg til diskusjoner rundt samarbeid mellom tilsynet og ombudene. 5.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne arrangementer i 2014: • • • • • • • • • • • • • • • • 14. februar 25. mars 23-25. april 14. mai 22. mai 21. juni 8. august 23.-24. september 25. september 26. september 30. sept - 1. okt 9. oktober 22. oktober 27.-29. oktober 12.-14. november 25. november Samling for alle lærlinger på AHUS, Lørenskog Byggeplasser uten lærlinger? Oslo håndverk- og industriforening Ombudssamling, Geiranger Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo Samarbeidsmøte med fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen, LDO, Pridehouse, Oslo Heldagsmøte med mobbeombudet i Buskerud, Drammen Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Skedsmo Regelverkssamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo Elevrådslederseminar, Stjørdal Elevrådslederkurs, Molde Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka Yrkes-NM for lærlinger, Trondheim Ombudssamling, Bergen Konferanse for lærlinger i regi av LO Oslo og Akershus, Oslo Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 11 65 6. Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk Ombudet sendte i mai måned ut en henvendelse til alle videregående skoler i Akershus med ønske om å møte elevrådene. Henvendelsen har senere blitt fulgt opp med e-posthenvendelser. Antallet skoler som fått besøk i 2014 er lavere enn i 2013, da ombudet var sykemeldt i september, og det var da 8 skolebesøk som ble avlyst. Ombudet har i løpet av høsten besøkt en av skolene som var planlagt i september men det har ikke vært mulig å besøke de andre. Ombudet fikk allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene ved oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. 6.2 Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2014 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyrene, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse, se vedlegg 3. Metodikken som i hovedsak har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner, og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene ofte opp saker som berører egen skolehverdag og disse blir da diskutert opp mot regelverket. Alle skoler er i følge opplæringsloven pålagt å ha et elevråd. Når skolen er ansvarlig for dette er det for ombudet naturlig at skolen også tar hovedansvaret for skolering, slik at elevrådet gis kompetanse til å fungere godt. For at elevrådet skal få bedre utbytte av elevrådsskoleringen er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver et målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Ikke minst er det viktig at elevrådsarbeidet støttes av skolens ledelse. Ombudet mener fortsatt det er veldig viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Elevrådet bør også få et beløp over skolens budsjett som de kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft. 6.3 Temaer ved elevrådsskolering 6.3.1 Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som mulig. Ombudet gir på skoleringene generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 12 66 Det er viktig at elevrådene har informasjon om dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner. 6.3.2 Vurdering og fravær Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Det er viktig at elevene har kunnskap om hvordan vurdering foretas slik at de selv kan ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler. Ved skoleringene har de viktigste punktene i forskrift til opplæringsloven blitt gjennomgått og diskutert med elevene. Ombudet har gjennom diskusjonene fått tilbakemeldinger på at egenvurdering og underveisvurdering ikke alltid fungerer slik det er tenkt i loven. Ombudet opplever likevel basert på diskusjonene med elevene at dette nå gjennomføres på en bedre måte enn tidligere år. Det skal bemerkes at elevenes opplevelser varierer fra skole til skole. Det er også viktig at skolene involverer elevene i arbeidet rundt vurdering, som beskrevet i forskrift til opplæringsloven, slik at alle parter er innforstått med kriteriene og hvordan denne skal gjennomføres. I forbindelse med vurdering er det naturlig å ta opp fravær, da det fortsatt er en del forvirring rundt hvilke regler som gjelder ved fravær og vurdering. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen. 6.3.3 Elevenes skolemiljø – opplæringsloven § 9a-1, 2 og 3 Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Det er viktig at elevene har god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra elevene, og får høre om ulike mobbeepisoder ved de enkelte skolene. Ombudet merker ved skoleringen at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Som en praktisk oppfølging av dette har ombudet bedt elevrådene om å sende klager på feil og mangler skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å håndtere dette i henhold til gjeldende regelverk. 6.3.4 Andre tema som blir tatt opp ved elevrådsskoleringen - Reglene i henhold til forskrift til opplæringsloven § 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for mangle vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd. - Skolens og elevens ansvar om de oppdager mobbing, herunder retten til å varsle anonymt og rektors plikt til å undersøke, agere og fatte enkeltvedtak. - Skolereglementet og IKT-reglementet. - Klage på vurdering og annen klageadgang. 6.4 Lærlingene Ombudet har i løpet av året deltatt på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentret på Romerike. Disse samlingene ga ombudet en mulighet til å møte en gruppe som det ellers kan være vanskelig å komme i kontakt med. Ved disse samlingene har ombudet sammen med rådgiverne ved avdelingen gått gjennom rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven under læretiden. Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres. Alle lærlingene i Akershus mottar dessuten også en informasjonsfolder med informasjon om rettigheter og plikter under læretiden fra ombudet sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av AVO. Etter tilbakemeldinger fra lærlinger i fylkeskommunale virksomheter har ombudet sammen med HRavdelingen i fylkeskommunen satt i gang et prosjekt for å undersøke arbeidsmiljøet for alle lærlinger i fylkeskommunale virksomheter. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 13 67 7. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, foresatte og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men en del av henvendelsene er komplekse saker som det må jobbes med over lengre tid. I 2014 mottok ombudet totalt 279 henvendelser, hvorav 38 ble registrert som saker. Dette er en kraftig økning av antallet henvendelser fra tidligere år, da antallet har ligget stabilt rundt 210-215 henvendelser per år. Den store økningen er på lærlingesiden med totalt 165 henvendelser. Dette tilsvarer ca. 6 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen. Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken. Henvendelser 2010-2014 300 250 200 150 100 50 0 2011 2012 2013 2014 Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og veiledning om det er anledning til dette. Fordeling henvendelser 2014 18 % 23 % Elever Lærlinger Annet 59 % At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever i Akershus mener ombudet også kan være positivt. Dette kan tyde på at det er få problemer for elever som ikke blir løst ute på den enkelte skole. Ulike spørreundersøkelser for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 14 68 opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende – et bilde som ikke blir svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene. At antallet henvendelser har økt kraftig fra lærlinger er noe som ombudet ser som urovekkende. Fra 2013 til 2014, har økningen vært på drøyt 74%. Det er også viktig å tenke på at det i perioden 20102013 vært en økning i antallet henvendelser og saker på 30%. Ser man på økningen fra 2010 har det frem til 2014 vært mer enn en dobling av antallet henvendelser og saker. Dette gjør at ombudet mener at man må øke fokuset ytterligere på lærlingene og om mulig legge dette inn som en viktig del av det politiske vedtatte økte fokuset på lærlinger. Totalt ble 38 av henvendelsene registrert som saker, 18 av disse gjelder elever eller grupper av elever og 20 av disse gjelder lærlinger. En indikator på at ombudsrollen er godt kjent i fylket er antallet henvendelser som omhandler andre ting enn det ombudet kategoriserer som direkte relevant ut ifra mandat og stillingsbeskrivelse. Det har i 2014 vært et antall henvendelser på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans. 7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 64 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand i bestemte saker eller situasjoner. Ombudet har registrert 18 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: • Manglende vedlikehold av lokaler • Individuell oppfølgingsplan (IOP) • Karakterer og vitnemål • Manglende opplæring, manglende vikarer og manglende vurdering • Vurderingsrutiner generelt • Mobbing • Bortvisning fra skolen • Fraværsføring og unntak fra fraværsføringen • Klagerett på halvårsvurdering og standpunktkarakterer • Misnøye med lærer De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. 7.2 Henvendelser fra lærlinger Henvendelser fra lærlingene har i 2014 økt kraftig sammenlignet med 2013. I 2014 var det 165 henvendelser fra lærlinger. Ser man tilbake til 2010 har det vært en økning på 127%. Antallet registrerte saker er i 2014 20. Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2014 har det tatt veldig lang tid å løse. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: • Trussel om heving av lærekontrakt • Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør • Trussel fra faglig leder • Hjelp til å finne læreplass • Bytte av læreplass • Mobbing og trakassering • Dårlig opplæringsmiljø • Heving av lærekontrakt • Halvårssamtaler • Frykt for represalier ved varsling om dårlige forhold • Tilpassing ved lese- og skrivevansker Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 15 69 Rundt 15 % (tilsvarende som i 2013) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller under arbeidsmiljøloven. Mange ganger er det likevel slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn, overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter Det har i løpet av året vært mange henvendelser om manglende oppmelding til fagprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen blitt meldt opp, men aldri fått avviklet fagprøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen, og som ombudet har meldt videre til avdeling for videregående opplæring. Ombudet forventer at avdelingen rydder opp, slik at dette unngås i fremtiden. 7.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år en del henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 50 henvendelser, har blitt kategorisert som annet. • • • • • • • • Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / stipend Privatisteksamen Inntak til høyere utdanning i Norge Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker Hvordan får man godkjenning som lærebedrift? Studentbevis for lærling som gir rabatt på kollektivreiser Fagbrev som voksen / Praksiskandidat Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 16 70 8. Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften – av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har det bra, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 8.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososialt skolemiljø Det er etter ombudets mening viktig at skolene jevnlig gjøres oppmerksom på de konsekvenser unnfallenhet med å agere mot ulike former av mobbing kan innebære. Ombudet mener, blant annet på bakgrunn av en tidligere dom i Høyesterett, at fylkeskommunen skal politianmelde alle tilfeller av mobbing i tillegg til skolens egen utredning og eventuelle refsingstiltak. 2 Elevundersøkelsen viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, fra avdeling for 3 videregående opplæring, utsettes ukentlig fler enn 300 elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing eller krenkelser. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at «peer education» (ungdom lærer av hverandre), kan være en mulig måte å minske problemet. Politikerne må derfor på alvor vurdere en utvidelse av ombudsordningen, slik at den kan være forebyggende og hjelpe ungdommene med dette. Ombudet mener videre at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med problemet. Vurdering Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene. Blant annet kan det virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet har møtt, som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. Under møtene med elevrådene er det alltid en diskusjon rundt vurderingspraksisen på den enkelte skole. 2 3 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1. Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014 Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 17 71 Ombudet er av oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle skoler når helt frem. 8.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet opplever at samarbeidet med AVO på dette området, er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger svært nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle henvendelser til ombudet er bekymringsfullt. Sammenligner man antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. Ombudet har derfor følgende forslag til ulike tiltak: 1. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter i arbeidslivet, gjerne av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, (se avsnitt 8.5). 2. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. 3. Ansatte i fylkeskommunen skal pålegges å melde bedrifter til Arbeidstilsynet om man oppdager tvilsomt arbeidsmiljø I løpet av 2013 omorganiserte man AVO og flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får avhengig av hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne om situasjonen. Dessverre opplever ombudet, på bakgrunn av henvendelsene gjennom året, at det fortsatt finnes en del «useriøse lærebedrifter». En slik «ukultur» innvirker på læremiljøet, og her har fylkeskommunen et stort ansvar for å få bukt med problemet. Ombudet ser derfor positivt på fylkeskommunens satsing på yrkesfag, men synes det er beklagelig at ombudet ikke er invitert med i dette arbeidet hverken av administrasjonen eller politikerne. Ombudet ber derfor politikerne å vurdere om ombudet skal inviteres med i prosjektets referansegruppe. 8.3 Elevrådene Ombudet har erfart, som tidligere år, at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og det er særlig positivt at mange av elevrådene har faste møter med ledelsen på skolen. Det er allikevel dessverre ikke slik at alle fylkeskommunens skoler har en slik ordning og ombudet foreslår at dette innføres på alle skoler. Oppfølging av elevrådene Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere, og her har elevrådskontakten en veldig viktig rolle. Ombudet er av den oppfatning at et velfungerende elevråd har samfunnskompetanse og er et praktisk eksempel på et samhandlende (skole)demokrati. Dette skjer ikke automatisk ved alle skoler, og aktiv voksenhjelp, blant annet gjennom elevrådskontakten, er til tider både nødvendig og ønskelig. Videre må man se dette i sammenheng med elevenes lovfestede rett til medvirkning og om denne skal være reell må de i innledningsfasen av hvert skoleår få nødvendig opplæring og oppfølging. Dette skjer ikke uten at det faktisk er avsatt tid til dette. 8.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet opplever at det hos disse er vilje til samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Ombudet er av den oppfatning at de fleste skolene i fylket ikke lenger ser det som truende når ombudet tar kontakt angående en henvendelse, men at de ønsker å gi god informasjon og samarbeide om saken. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 18 72 Dialog skole – ombud Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Her har ombudet i løpet av året sendt ut informasjon rettet til forskjellige nivåer på den enkelte skole. Fysisk skolemiljø Ombudet merker ved elevrådsskoleringene at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Ombudet har tidligere kommentert fylkeskommunens ordning med investerings- og rehabiliteringsplan og elevens maktesløshet ovenfor denne. At man nå har organisert seg med delt ansvar for investeringer og rehabilitering og vedlikehold av skolene mellom AFK eiendom og AVO, har ikke gjort saken enklere. Ombudet ber derfor politikerne vurdere om dette er hensiktsmessig, og om man eventuelt skal innføre en kontaktperson i AVO eller AFK eiendom dit elevrådene kan henvende seg for å melde fra om manglende vedlikehold på den enkelte skole. 8.5 Utvidelse av ombudsrollen Det økende antallet henvendelser og saker viser at det kan være hensiktsmessig å utvide ombudsrollen. Gjennom en utvidelse av ombudsrollen kan man gå fra å være en brannslukkende funksjon til en forebyggende funksjon innom mange områder. Ombudet ser mulige arbeidsoppgaver for de to ombudene: Ombud med hovedansvar for elever: - Rådgivning ved henvendelser og saker. - Skolere elevråd i rettigheter og plikter på lik linje med dagens ordning. - Skolere elevrådsstyrer i ansvar for elevrådsarbeid og elevmedvirkning. - Jobbe aktivt med elevrådene, skolene og administrasjonen (elev, skole og systemrettet) i forebygging av mobbing og krenkelser ute på skolene. - Dekke opp ved fravær av ombudskollega. Ombud med hovedansvar for lærlinger: - Rådgivning ved henvendelser og saker. - Møte alle yrkesfagelever i samband med overgangen fra skole til lærebedrift og forberede dem på hva som venter dem i det første møtet med arbeidslivet. - Delta på samlinger i regi av de ulike opplæringskontorene og administrasjonen rettet mot lærlinger som er i begynnelsen av sin læretid. - Være med på bedriftsbesøk i regi av Avdeling for videregående opplæring. - Jobbe aktivt med administrasjonen og opplæringskontorene i forebygging av mobbing og krenkelser ute på bedriftene. - Bistå ombudet med hovedansvar for elever med å gjennomføre elevrådsskoleringer i september og oktober. - Dekke opp ved fravær av ombudskollega. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 19 73 Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget 01.04.2004 § 1. Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. § 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 20 74 Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget 01.04.2004 § 1. Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. § 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. 2.2. Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste. 2.3. Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. § 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. 3.2. Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus. 3.3. Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter. 3.4. Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (§§ 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt. 3.5. Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet. 3.6. Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra 01.07.04. Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 21 75 Vedlegg 3 Besøk på de videregående skolene 2014 Skole Dato/aktivitet Vår 2014 Dato/aktivitet Høst 2014 6/2 – elevrådsstyret 4/11 – elevrådet Asker vgs Bjertnes vgs Bjørkelangen vgs Bleiker vgs 3/9 – elevrådet 14/10 – verneombud Drømtorp vgs Dønski vgs Eidsvoll vgs Eikeli vgs 8/4 - elevrådet Frogn vgs Holmen vgs Hvam vgs Jessheim vgs 23/1 – elevrådsstyret Kjelle vgs Lillestrøm vgs Lørenskog vgs 5/9 – elevrådet Mailand vgs Nadderud vgs Nannestad vgs 11/2 – elevrådsstyret Nes vgs Nesbru vgs 29/1 – elevrådet Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Rosenvilde vgs Rud vgs 14 /1 – elevrådsstyret 11/9 – elevrådet 10/9 – elevrådet 4/9 – elevrådet Rælingen vgs Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 22 76 Sandvika vgs Skedsmo vgs Ski vgs 26/3 - elevrådet 17/12 – elevrådet Stabekk vgs Strømmen vgs Sørumsand vgs Valler vgs 5/9 - elevrådet Vestby vgs 1/9 - elevrådet Ås vgs 21/1 – elevrådsstyret Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding 2014 23 77 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: 22 05 50 00 [email protected] www.akershus.no Elev- og lærlingombudet Tlf: 22 05 54 26 / Mob: 979 81 437 [email protected] Bilde forside: Istockphoto Layout omslag/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen Januar 2015 78 Orienteringsnotater 79 Notat til behandling Dato: Arkivref: 05.12.2014 2013/19171-11 Saksnr 1/15 Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 26.01.2015 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 14. november 2014 til 8. januar 2015 Vedlagt følger oversikt over nye lærebedrifter i Akershus fylkeskommune i perioden 14. november 2014 til 8. januar 2015 Oslo, 5. desember 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Gry Nordahl Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 14. november 2014 til 8. januar 2015 80 Godkjente lærebedrifter i perioen 14.11.2014-08.01.2015 Navn på bedrift Haug Entreprenørservice AS Glød Lillestrøm AS Salong Chic AS Mono byggservice ORAS AS Yssen AS Per Guldahl AS BW Rør AS Metro Rørleggerservice AS Aages Bakeri og Konditori AS Malergutta og Frøken Perstuen AS Trygg Omsorg AS Skedsmo kommune Asker Bilistsenter Hent AS MotorForum AS Asker Elektro AS Rørleggermester Jensen AS Installatøren AS Smedstadtoppen barnehage SA Tamek AS Hallingdal Entreprenør AS Rørlegger Teknikk AS Holmen vgs Nitor AS NMBU Nettbuss Øst AS, avd. Bjørkelangen Nettbuss Øst AS, avd. Eidsvoll Adam og Eva avd. Fornebu Kutt Frisør avd. Fornebu Fag Anleggsmaskinfører Frisør Frisør Tømrer Elektriker Anleggsmaskinmekaniker Anleggsmaskinfører Rørlegger Rørlegger Konditor Maler Helsefagarbeider Hest Salg IKT-service Salg Elektriker Rørlegger Elektriker Barne- og ungdomsarbeider CNC-maskinering Anleggsmaskinfører Rørlegger Kokk Institusjonskokk Byggdrifter Yrkessjåfør Yrkessjåfør Frisør Frisør Bedriftens adresse/region 1450 Nesoddtangen/Follo 2000 Lillestrøm/Romerike 1400 Ski/Follo 1555 Son/Follo 1338 Sandvika/Asker og Bærum 2016 Frogner/Romerike 2006 Løvenstad/Romerike 1395 Hvalstad/Asker og Bærum 1363 Høvik/Asker og Bærum 1940 Bjørkelangen/Romerike 2070 Råholt/Romerike 1430 Ås/Follo 2000 Lillestrøm/Romerike 1383 Asker/Asker og Bærum 1366 Lysaker/Asker og Bærum 1396 Billingstad/Asker og Bærum 1395 Hvalstad/Asker og Bærum 2010 Strømmen/Romerike 1412 Sofiemyr/Follo 2008 Fjerdingby 2017 Frogner/Romerike 1482 Nittedal/Romerike 2005 Rælingen/Romerike 1396 Billingstad/Asker og Bærum 1470 Lørenskog/Romerike 1430 Ås/Follo 1940 Bjørkelangen/Romerike 2080 Eidsvoll/Romerike 1346 Fornebu/Asker og Bærum 1346 Fornebu/Asker og Bærum Selvstendig lærebedrift (=S) eller medlem av opplæringskontor (=M) M S M M M M M M M S M S S M M M M M M S S M M S S S M M M M 81 Navn på bedrift Solhaugen bygg AS Jernmalm Stangeskovene Fetsund Oppegård kommune Azur Frisør AS Fag Tømrer Smed Salg Anleggsgartner Frisør Opplæringskontor Opplæringskontoret i Bilfag Østfold AS Reservedel Antall opplæringskontor Antall medlemsbedrifter Antall selvstendige bedrifter Totalt antall godkjente lærebedrifter Bedriftens adresse/region 2005 Rælingen/Romerike 1353 Bærums Verk/Asker og Bærum 1900 Fetsund/Romerike 1411 Kolbotn/Follo 1440 Drøbak/Follo Selvstendig lærebedrift (=S) eller medlem av opplæringskontor (=M) M M M M S 1 25 10 36 82
© Copyright 2024