Oslo kommune
Elev- og lærlingombudet
Rapport 1/2015
Årsrapport 2014
Sammenfatning
Administra*vt
-‐ Elev-‐ og lærlingombudet har arbeidet for en samlokalisering med elev-‐ og lærlingombudet i Akershus
-‐ Samlokalisering er planlagt primo 2015
Utadre.et virksomhet 2014
-‐ 33 skolebesøk ved 22 videregående skoler i Oslo. Innhold er foredrag om reDgheter og ansvar, seminar om elevrådsarbeid og/eller samtale med skoleledelse. -‐ Godt samarbeid med ﬂere aktører i Oslo, spesielt Utdanningsetaten.
-‐ Foredrag om lærlingers reDgheter og ansvar på lærlingsamlinger i regi av Utdanningsetaten
-‐ Stor og økende bruk av neKressurser (www.elevombud.no). NeKsiden ble mobilPlpasset i mai 2014
Henvendelser
-‐ 157 konkrete henvendelser om opplæringsforhold i 2014 -‐ det høyeste antallet som er registrert
-‐ Alle henvendelser utgjør totalt omtrent 500
-‐ Ingen påfallende mønstre i henvendelsene
-‐ Henvendelser fra lærlinger utgjør 37 %, henvendelser fra elever utgjør 32 %
-‐ 70 % av henvendelsene gjelder opplæringsreK. 20 % gjelder arbeidsreK. 10 % gjelder øvrige områder
-‐ Mange henvendelser gjelder manglende underveisvurdering og dårlig opplæringskvalitet i lærebedriXer
-‐ Henvendelsene fra lærlingene er som regel mer alvorlige enn henvendelsene fra elevene
Erfaringer
-‐ ReDghetene Pl elever og lærlinger i all vesentlighet godt ivaretaK
-‐ For stor elevteKhet ved enkelte skoler
-‐ KriPkkverdig vurderingskultur ved enkelte skoler
-‐ Flere u[ordringer knyKet Pl vikarbruk
-‐ TeKere oppfølgig av lærebedriXer er nødvendig
-‐ Forbedringspotensiale hva gjelder elevdemokraP
-‐ Eventuelt mobbeombud må sees i sammenheng med elev-‐ og lærlingombudet
Vedlegg
-‐ Mandat
-‐ Handlingsplan 2012 -‐ 2016
-‐ Et mindreforbruk på 38 005 kroner fra budsjeKet på 1 168 000 kroner.
Publisert dato: 17.03.2015
Utgiver:
Elev-‐ og lærlingombudet i Oslo
Schweigaardsgate 10
0185 Oslo
www.elevombud.no
[email protected]
1
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Innhold
Innledning!
3
Elev- og lærlingsombudsordningen!
4
2.1 Administrativt!
4
2.2 Arbeidsområde og metoder!
4
Utadrettet virksomhet!
6
3.1 Skolebesøk og opplæring av elevråd!
6
3.2 Samarbeid!
7
3.3 Lærlingsamlinger!
9
3.4 Nettressurser!
10
3.5 Distribsjon av årsmeldingen!
10
Henvendelser!
12
4.1 Oppsummering!
12
4.2 Vurderingsproblematikk!
13
4.3 Kvaliteten på opplæringen!
14
4.4 Diverse!
14
Utfordringer!
18
5.1 Elevtetthet!
18
5.2 Kritikkverdig vurderingskultur og karakterdifferanse mellom offentlig og privat skole!
21
5.3 Vikarbruk!
22
5.4 Kvaliteten på opplæring i bedriftene!
23
5.5 Elevmedvirkning og elevdemokrati i Osloskolen!
26
5.6 Mobbeombud!
28
5.7 Andre saker, i kortform!
30
Vedlegg!
34
6.1 Mandat!
34
6.2 Handlingsplan 2012-2016!
36
6.3 Regnskap!
38
6.4 Oversikt over avvik ved karaktersetting!
39
2
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Kapittel 1
Innledning
Bystyrets ombud for elever og lærlinger avleverer med deIe sin årsmelding for 2014. Rapporten redegjør for ombudets akPviteter i Qor. Elev-‐ og lærlingombudet i Oslo ble oppreIet ved bystyrevedtak 25.mai 2005, i første omgang som en prøveordning. Prøveordningen ble gjennomført i perioden 2005-‐2010. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av ordningen, og bystyret vedtok 16. juni at ordningen skulle gjøres permanent f.o.m. 1. januar 2011. Undertegnede er eIer utlysning PlsaI i sPllingen for den første ordinære åremålsperioden, seks år fra 21. august 2013. Rapporten redegjør for elev-‐ og lærlingombudets virksomhet i 2014.
Elev-‐ og lærlingombudets mandat, vedtaI av bystyret, er trykket som vedlegg 6.1. Den ﬁreårige handlingsplanen, utarbeidet av elev-‐ og lærlingombudet, er videreført fra Pdligere år og trykket som vedlegg 6.2. Regnskap er trykket som vedlegg 6.3, og viser et mindreforbruk på 38 005 kroner fra budsjeIet på 1 168 000 kroner. Ombudets rolle er å være bystyrets ombud for elever og lærlinger: en uavhengig aktør, frikoblet fra poliPsk og administraPv ledelse, som skal bistå elever og lærlinger i reWghetsspørsmål, lære opp Pllitsvalgte for elever og lærlinger, spre informasjon og verktøy om regelverk og medvirkning, selvstendig bidra Pl økt grad av medvirkning på skoler og lærebedriXer, og rapportere Pl bystyret om Plstanden og oppfølgingen av bystyrets vedtak. Denne årsrapporten er ombudets vikPgste rapporteringsPltak Pl bystyret. Ombudet er ikke et Plsynsorgan, og bedriver derfor ikke formelle Plsyn med skolene og lærebedriXene. Vurderingene som gis i denne rapporten baserer seg på helhetsinntrykk, moIaIe henvendelser, oﬀentlig Plgjengelig informasjon og egne undersøkelser. God lesning!
Oslo, 16.mars 2015
Anders Gram Giskemo
elev-‐ og lærlingombud
3
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Kapittel 2 Elev- og lærlingsombudsordningen
2.1 Administra.vt
Elev-‐ og læringsombudet er ansaI på åremål og har én sPllingsressurs i 100 % sPlling. Ombudet har siden 2009 leid kontorlokaler av Helse og sosialombudet i Oslo, i Lille Grensen 7. Ombudet har eget budsjeI og koststed. Personaloppfølging og økonomisk-‐administraPv oppfølging, herunder regnskapsføring og budsjeIering, ivaretas av bystyrets sekretariat. Ordføreren har oppfølgingsansvar ovenfor ombudet, og har delegert myndigheten for det daglige personalansvaret Pl direktøren i bystyrets sekretariat i notat av 24. september 2012. MerkanPle funksjoner knyIet Pl post, it-‐infrastruktur, kontormaskiner og kontorhold kjøpes av Helse-‐ og sosialombudet. Ombudsordningen er, i henhold Pl mandatet, uavhengig av poliPske og adminstraPve myndigheter.
Ombudet har gode erfaringer med lokaliseringen, som ivaretar ombudets behov uten å bidra Pl for sterk kollegialitet mellom ombudet og de etater og funksjoner ombudet skal kontrollere. Ombudet har saI i gang en samlokaliseringsprosess med elev-‐ og lærlingombudet i Akershus, grunnet prakPske og faglige årsaker, som antas å fullføres Pdlig 2015. 2.2 Arbeidsområde og metoder
Elev-‐ og lærlingombudets mandat omfaIer videregående opplæring, både i private og oﬀentlige skoler. Voksenopplæringen og skoler godkjent eIer privatskolelova kapiIel 6A (videregående skoler som gir yrkesreIet opplæring som ikke blir giI ved videregående oﬀentlige skoler) dekkes ikke av ombudets mandat.
Ombudet arbeider først og fremst med informasjonsPltak, Pltak for å styrke medvirkningen i opplæringen, og med konkret veiledning Pl enkeltelever, lærlinger og lærekandidater. Ombudet er ikke Pllagt noen beslutningsmyndighet. Ombudet legger stor vekt på å være synlig ved skolene, og har også denne året prioritert å gjennomføre skolebesøk. Det er vikPg og naturlig for ombudet å være i nær kontakt med elever, lærlinger og lærekandidater. Ombudet veileder elever og lærlinger inn i normale klageprosesser med tanke på ordinære konﬂiktløsningsmekanismer på lavest mulig administraPve nivå. Uten egen beslutningsmyndighet er det en fare for at ombudet blir en «blindvei» for elevene og lærlingene. I Pllegg er det et mål for 4
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
ombudet å sPmulere Pl at forvaltningsorganene (skolene, bedriXene og opplæringskontorene) styrker sin behandling av klager og andre henvendelser. Når ombudet velger å gå direkte inn i en sak er fordi to kriterier er oppfylt; de ordinære behandlingsmekanismene er uIømt; og det fremstår for ombudet at regelverket er uklart eller bruI.
Ombudet blir regelmessig kontaktet av elever i grunnskolen, som regel gjennom deres foreldre. Så lenge det ikke går på bekostning av kvaliteten på ombudets øvrige virksomhet velger ombudet å besvare konkrete spørsmål om grunnskolen, uten å gå for dypt inn i sakene. Den vikPgste årsaken Pl at ombudstjenesten er avgrenset Pl videregående er historisk; den har sin opprinnelse i andre fylkeskommuner som ikke har ansvar for grunnskolen. Ved enkelte Plfeller opplever ombudet at det er unaturlig med deIe skillet i Oslo kommune. Hvorvidt ombudets virksomhet skal utvides Pl også å omfaIe elever i grunnskolen som målgruppe kan vurderes på sikt.
5
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Kapittel 3
Utadrettet virksomhet
SPkkord Pl kapitlet:
-‐ 33 skolebesøk ved 22 videregående skoler i Oslo. Innhold er foredrag om reDgheter og ansvar, seminar om elevrådsarbeid og/eller samtale med skoleledelse. -‐ Godt samarbeid med ﬂere aktører i Oslo, spesielt Utdanningsetaten.
-‐ Foredrag om lærlingers reDgheter og ansvar på lærlingsamlinger i regi av Utdanningsetaten
-‐ Stor og økende bruk av neKressurser. NeKsiden ble mobilPlpasset i mai 2014
3.1 Skolebesøk og opplæring av elevråd
I løpet av 2014 har ombudet gjennomført 33 skolebesøk ved 22 videregående skoler i Oslo. Av disse er 13 oﬀentlige skoler1 og 9 private skoler. 2 Ombudet prioriterte de private videregående skolene i 2014 eIersom det hadde vært få besøk Pl disse i Pdligere år. Alle de private videregående skolene moIok et besøk fra ombudet i 2014. 14 skoler har ikke moIaI besøk i 2014. Av disse er 9 oﬀentlige skoler3, 1 privat skole 4 og 4 spesialskoler5. Grunnen Pl at det ikke er gjennomført skolebesøk ved alle skoler er hovedsaklig at 2014 overlapper med to skoleår, alle skolene ble besøkt i 2013, og de ﬂeste skal besøkes i løpet av våren 2015. I løpet av et skoleår får alle skolene besøk av ombudet. Innholdet i skolebesøkene varierer eIer skolens behov, prakPske forhold og Pdspunkt på året. Hovedsaklig gjennomfører ombudet en av to: reWghetsforedrag eller elevrådsseminar. ReWghetsforedraget passer best for elevråd, klasser, hele trinn eller andre større elevgrupper. Innholdet i foredraget er elevenes reWgheter i opplæringen, men også ansvaret elevene har som elever og medelever. Ombudet bruker Pd på å gjøre Pllitselevene oppmerksom på ansvaret de har jamfør det psykososiale miljøet på skolen. Ombudet opplever at elevene har en god grunnleggende innsikt i reWghetene sine og at de oXe har gode spørsmål Pl deIe temaet. De ﬂeste elevene ombudet møter har også et bevisst forhold Pl ansvaret siI. Elevrådseminaret gjennomføres med mindre elevgrupper, som regel elevrådsstyret. Seminaret tar sikte på å gjøre elevene mer bevisste på medvirkningsmulighetene de har gjennom elevrådet. 1 Bjerke, Bjørnholt, Blindern, Elvebakken, Foss, F21, Hartvig Nissen, Hellerud, Hersleb, Oslo Handelsgymnasium, Oslo Katedralskole, Perbråten og Stovner vgs.
2 Akademiet, Heltberg, Kristelig gymnasium, Natur, Noroﬀ, Oslo Private Gymnas, Oslo by Steinerskole, Sonans vgs og Treider vgs.
3 EIerstad, Holtet, Kongshavn, Kuben, Lambertseter, Manglerud, Nydalen, Ullern og Ulsrud vgs. 4 Wang toppidreI. 5 Eikelund, Kirkeveien, Kongsskogen og Nordvoll skole. 6
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Ombudet bruker Pd på å arbeide med moPvasjonen for elevrådsarbeid, strukturen i elevrådsarbeidet på skolen, bistår elevene i prosessen med å ﬁnne frem Pl konkrete, gjennomførbare og vikPge elevrådssaker og hjelper de å ﬁnne metoder for å oppnå disse målene. Ombudet opplever at disse Pdkrevende seminarene som regel er svært fruktbare, og at det får en umiddelbar eﬀekt på kvaliteten. Ombudet anbefaler at de ﬂeste skoler gjennomfører et slikt seminar med ombudet i forbindelse med oppstarten av elevrådsarbeidet hvert år. Seminarene spesielt, men også foredragene, er gode Pltak for å styrke elevenes medvirkning i opplæringen.
Ombudet har også haI samtaler med adminstraPv ledelse ved de aller ﬂeste videregående skolene, og har opplevd disse som posiPve og konstrukPve. Gode relasjoner Pl skoleledelse mener ombudet er vikPg, eIersom en svært vikPg suksessfaktor for et vellykket elevdemokraP over Pd er en posPv og engasjert ledelse. Ombudet vil trekke frem ledelsen ved Bjerke vgs, Blindern vgs og Hellerud vgs for å vist innsats og vilje Pl å satse på elevdemokraPet, samt for å involvere ombudet i prosessen. Ombudet vil også rose arbeidsmetodene Pl assisterende rektor Inger Johansen ved Oslo Handelsgymnas som særledes gode; ﬂere elevrådskontakter burde oppsøke Johansen for å få en innføring i hvordan man kan løse denne rollen på en fruktbar måte. Det har vært noe krevende å få Pl skolebesøkene. Noen skoler svarte ikke på ombudets henvendelser, og det har vært nødvendig med ﬂere purremeldinger for å få i stand skolebesøk. Ombudet har forståelse for at skolehverdagen er travel, men håper at blir mindre krevende å avtale skolebesøk i kommende år. På den annen side har det store ﬂertallet av skolene vært svært samarbeidsvillige og imøtekommende.
3.2 Samarbeid
Ombudet har jevnlig kontakt og samarbeid med ulike aktører i miljøet rundt videregående opplæring. Fra 2014 vil ombudet særlig trekke frem følgende aktører:
3.2.1 Utdanningsetaten
Utdanningsetaten er en av ombudets aller vikPgste samarbeidspartnere. SamPdig som ombudet skal holde et øye med hvordan Utdanningsetaten opererer, jamfør elevenes og lærlingenes interesser og reWgheter, er det stort rom for samarbeid knyIet Pl opplæring i både skole og lærebedriX. Ombudet har god kontakt med områdedirektør for videregående opplæring, Patrick Stark, og gjennomfører kontaktmøter når det er nødvendig å diskutere eller oppklare ulike saker eller uklarheter. Ombudet opplever at samarbeidet med avdeling for fag-‐ og yrkesopplæring er godt. Sakene som ombudet videreformidler Pl avdelingen blir i de aller ﬂeste Plfeller ordnet opp i på en god og eﬀekPv måte. Det er ombudets erfaring at veilederne er tydelige og tar lærlingenes 7
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
opplæringsreWgheter på alvor. Ombudet hjelper mange lærlinger å komme i kontakt med rikPg veileder i avdelingen, samPdig som avdelingen følger opp lærebedriXer som ombudet mener behøver oppfølging. Mange henvendelser ombudet får fra lærlinger videreformidles nærmest direkte Pl avdelingens veiledere, og ombudet har stor Pllit Pl at veilederne rydder opp i eventuelle problemer og upordringer ved en lærebedriX. Ombudet har sågar vært med på besøk Pl lærebedriXer sammen med veileder fra avdelingen for fag-‐ og yrkesopplæring. Ombudet er også fast foredragsholder på Utdanningsetatens samlinger for førsteårslærlinger. DeIe er ombudets desidert beste mulighet Pl å møte lærlinger i stort antall, og gir ombudet muligheten Pl å treﬀe alle lærlingene i Oslo kommune. Ombudet seIer stor pris på samarbeidet med avdelingen.
3.2.2 Elev-‐ og lærlingombudet i Akershus
Ombudet hadde et godt samarbeid med elev-‐ og lærlingombudet i Akershus i 2014. Ved siden av å utveksle erfaringer og råd, dekker ombudene for hverandre ved ferieavvikling og lignende. I løpet av høsten 2014 har begge ombudene har arbeidet for en samlokalisering. Ombudene samlokaliseres i lokalene Pl Akerhus fylkeskommune i januar 2015. 3.2.3 Samarbeidsorganet for elev-‐ og lærlingombudene i Norge (ELON)
Elev-‐ og lærlingombudene i Norge samarbeider på mange måter, i hovedsak gjennom utveklsing av erfaringer, arbeidsmetoder og Plnærminger Pl ombudsrollen. Ombudene korresponderer ﬂiWg med hverandre, og samarbeidet er en vikPg ressurs for ombudet i Oslo. Ombudene samles noen ganger i løpet av året Pl en lengre samling, hvor aktuelle upordringer, problemsPllinger og videre samarbeid diskuteres. To samlinger ble avholdt i 2014, hvorav ombudet deltok på en. Ombudet siIer i arbeidsutvalget for samarbeidsorganet. 3.2.4 Elevorganisasjonen
Elevorganisasjonen er åpenbart en vikPg samarbeidspartner for et elev-‐ og lærlingombud. Ombudet har jevnlig kontakt med leder for Elevorganisasjonen Oslo, Nicholas Solem. Ombudet møter Solem sammen med representanter fra Utdanningsforbundet Oslo Pl konstrukPve møter, omtrent annenhver måned. Ombudet ser at det er potensiale for yIerligere samarbeid, og sikter mot et teIere samarbeid i 2015. DeIe gjelder i hovedsak samarbeid med Elevorganisasjonen Oslo om elevrådsskoleringer og reWghetsforedrag, men også hyppigere dialog med Elevorganisasjonen sentralt. 3.2.5 Utdanningsforbundet Oslo
Utdanningforbundet Oslo inviterer jevnlig ombudet og Elevorganisasjonen Oslo Pl kontaktmøter. DeIe er møter som ombudet seIer stor pris på. Aktuelle problemsPllinger og upordringer i Osloskolen diskuteres, og partene er oXere enig enn uenig. Flere kontaktmøter skal avholdes i 2015. 3.2.6 Barne, ungdoms-‐ og familiedirektoratet
8
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Ombudet besvarer spørsmål om utdanningsreWgheter i Barne-‐ ungdoms-‐ og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom, www.ung.no. 3.2.7 «ElevmedvirkningsneIverket»
Ombudet deltar så oXe det lar seg gjøre i det uformelle «elevmedvirkningsneIverket», som består av mange ulike aktører som arbeider med ungdom, utdanning og medvirkning, blant annet Barneombudet, Foreldreutvalget for Grunnutdanningen, Redd Barna, UngOrg, Voksne for barn, Elevorganisasjonen og UNICEF. 3.2.8 UngOrg og UngInfo
Ombudet har kontakt med UngOrg og UngInfo. I 2014 deltok ombudet på Ungdommens bystyremøte. Ombudet ser at det er potensiale for yIerligere samarbeid, og sikter mot et teIere samarbeid i 2015.
3.2.9 Yrkesopplæringsnemnda
Ombudet deltar så oXe det lar seg gjøre på møter i Yrkesopplæringsnemda. 3.2.10 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Ombudet har sammen med elev-‐ og lærlingombudet i Akershus haI kontaktmøter med Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2014. 3.2.11 Øvrige
Ombudet har også kontakt med ﬂere aktører i utdanningsfeltet i Oslo, som ulike opplæringskontor og lærebedriXer, kommunerevisjon og forskjellige arbeidstakerorganisasjoner. 3.3 Lærlingsamlinger
Ombudet deltar på Utdanningsetatens samlinger for førsteårslærlinger. På samlingene orienterer ombudet om hvilke reWgheter og plikter lærlingene har i en opplæringssammenheng. DeIe er ombudets beste mulighet Pl å gjøre seg kjent blant lærlingene i Oslo, og uInyIes godt Pl egenreklame. Ombudet gjør det klinkende klart hvilke forhold ved opplæringen lærlingene ikke skal akseptere, og gjentar Pl det kjedsommelige at de må ta kontakt dersom opplæringen ikke er god nok. Antallet henvendelser Pl ombudet fra lærlinger øker naturligvis i eIerkant av samlingene. Det er posiPvt at førsteårslærlinger allerede ved begynnelsen av lærePden sier i fra når de opplever kriPkkverdige forhold ved lærebedriXen, slik eventuelle problemer kan reIes opp uten at det går på bekostning av den langsikPge opplæringen Pl lærlingene. Samlingene er en svært vikPg kommunikasjonskanal for ombudet ut mot lærlingene, og ombudet satser mot å delta på samlingene også i 2015. 9
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
3.4 Ne?ressurser
Ombudet har en omfaIende neIvirksomhet, som er abosluI nødvendig som kommunikasjonskanal ut mot elever og lærlinger i Oslo. Hovedkanalen er neIsiden www.elevombud.no, som skal være en nyWg ressurs for elever og lærlinger. NeIsiden inneholder informasjon om reWgheter og plikter i opplæringen for elever og lærlinger. Den tar for seg reWghetene temavis, og førsøker å gjøre innholdet i lovtekstene Plgjengelige for elever og lærlinger. Det er en krevende oppgave å holde innholdet på neIsiden oppdatert, og ombudet planlegger en gjennomgang av innholdet for å sikre at det er korrekt. NeIstedet er i hyppig bruk, med 63 291 besøk fra 38 985 unike gjester i løpet av 2014. DeIe er en økning fra Pdligere år, som Figur 3.1 og 3.2 viser. I løpet av 2014 ﬁkk ombudet mobilPlpasset neIsiden, eIersom mange bruker smarIelefoner. Prosentandelen av gjester som forlater neIsiden innen 30 sekunder har falt eIer mobilPlpassingen, noe som tolkes i den retning at neIsiden er mer oversiktlig og interakPv enn Pdligere. De mest brukte ressursene på siden er oversikten over reWghetene Pl elever og lærlinger, klageveileder og brevmaler. Kontaktskjemaet som gir besøkende muligheten Pl å ta kontakt med ombudet er en av de vanligste kanalene som ombudet blir kontaktet gjennom. 3.5 Distribsjon av årsmeldingen
Årsmeldingen blir distrubuert Pl ledelsen, kontaktlærer for elevrådet og elevrådet ved de videregående skolene i Oslo. I Pllegg distribueres den Pl Utdanningsetaten, byrådsavdeldingen for kunnskap og utdanning, Elevorganiasjonen i Oslo, Elevorganisajonen i Norge, Utdanningsforbundet i Oslo, Barneombudet, Kunnskapsdeptartementet, Utdanningsdirektoratet, Ung.no (Bufdir), UngOrg, elev-‐ og lærlingombudene i Norge og øvrige interesserte.
Figur 3.1: Antall besøk, 2008 -‐ 2014
70000
52500
35000
17500
0
2008
2009
2010
2011
2012
Antall besøk
10
2013
2014
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Figur 3.2: Antall gjester, 2008 -‐ 2014
40000
30000
20000
10000
0
2008
2009
2010
2011
2012
Antall gjester
11
2013
2014
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Kapittel 4
Henvendelser
SPkkord Pl kapitlet:
-‐ 157 konkrete henvendelser om opplæringsforhold i 2014 -‐ det høyeste antallet som er registrert
-‐ Alle henvendelser utgjør Pl sammen omtrent 500
-‐ Ingen påfallende mønstre i henvendelsene
-‐ Henvendelser fra lærlinger utgjør 37 %, henvendelser fra elever utgjør 32 %
-‐ 70 % av henvendelsene gjelder opplæringsreK. 20 % gjelder arbeidsreK. 10 % om øvrige områder
-‐ Mange henvendelser gjelder manglende underveisvurdering og dårlig kvalitet på opplæring i lærebedriXer
-‐ Henvendelsene fra lærlinger er som regel mer alvorlige enn henvendelsene fra elever
4.1 Oppsummering
Ombudet tar imot henvendelser fra elever og lærlinger, og deIe er grunnlaget for mye av ombudets arbeid. Varsling om forhold på skoler og bedriXer har ved ﬂere anledninger saI i gang et videre arbeid for å oppklare praksis og regelverk. Ombudet griper sjelden direkte inn i saker, men fungerer som en rådgiver og kompetent samtalepartner for lærlinger og elever som er usikre på regelverk og behandling de møter i hverdagen. Ombudet registrerer innkomne henvendelser når de omhandler konkrete fakta eller refererer Pl Pl konkrete forhold i opplæringen, i motsetning Pl hypotePske spørsmål. Den siste kategorien er det mange av i muntlig kontakt med elever og lærlinger, men også per e-‐post. Henvendelsene som er registrert her, er altså henvendelser Pl ombudet som omhandler et konkret forhold i en opplæringssituasjon.
I 2014 registrerte ombudet 217 henvendelser,6 hvorav 60 Plhørte andre fylker. 7 Antallet henvendelser fra Oslo var 157, som er det høyeste antallet som er registrert og en klar økning i fra Pdligere år, som Figur 4.1 illustrerer. Ombudet antar at økningen i antall henvendelser henger sammen med økt kjennskap Pl ombudets tjenester, samt økt neIbruk. Ombudet merker at antallet henvendelser øker fra skoler som ombudet besøker gjentaIe ganger, og deIe viser hvor vikPg det er for ombudet å være Plstede og synlig ved skolene, og taler for en enda mer akPv skolebesøk-‐
praksis. Henvendelser fra lærlinger øker også merkbart i eIerkant av ombudets deltakelse på Utdanningsetatens lærlingsamlinger. Ombudet tror ikke at økningen i antall henvendelser betyr at upordringene er større i Osloskolen i 2014 enn Pdligere år, men tenker derimot at deIe er en 6 Om vi tar med alle hypotePske og mindre omfaIende spørsmål ombudet moIar er det totale antallet henvendelser sannsynligvis nærmere 500. 7 På grunn av domenenavnet www.elevombud.no blir mange elever og lærlinger fra andre fylker sluset inn i ombudets henvendelsessystem.
12
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
naturlig økning og en konsekvens av ombudets satsing på skolebesøk de siste skoleårene. Figur 4.2 viser henvendelsene eIer rapportør.8 Henvendelsene faller inn i samme kategorimønster som Pdligere år, da de omfaIer omtrent alle områder og aspekter ved elevenes og lærlingenes opplæring. Se Tabell 4.1 under for en oversikt over henvendelsene eIer kategori. Omtrent 20 % av henvendelsene gjelder arbeidsreI, og disse kommer utelukkende fra lærlinger. Det er egentlig ikke innenfor ombudets mandat å bistå lærlinger med slike spørsmål, men så langt det er mulig så hjelper ombudet Pl. Blir sakene for omfaIende eller kompliserte videresender ombudet lærlingene med slike henvendelser Pl andre aktører med mer kompetanse på feltet. Det er likevel noe bekymringsfullt at såpass mange lærlinger tar kontakt for å fortelle om lærebedriXer som ikke har det formelle i orden, gjerne spørsmål knyIet Pl arbeidsPd, lønn og ferie. Noen ganger får ombudet inntrykket av relaPvt amatørmessige lærebedriXer, og spør seg selv hvordan bedriXer som ikke klarer å overholde enkle bestemmelser fra arbeidsmiljøloven er i stand å Plby lærlingene god nok opplæring. Hva annet er det disse lærebedriXene ikke har orden i? Aldri opplever ombudet at deIe omhandler Plfeller hvor lærebedriXer er ute eIer å «utnyIe lærlingene for deres billige arbeidskraX», slik det blir hevdet av enkelte, men det dreier seg om lærebedrXer som reI og sleI ikke har orden i sakene. Og neIopp orden i sakene er en forutsetning for å kunne fungere som lærebedriX. Ombudet vurderer å innføre en praksis hvor Utdanningsetaten får beskjed om alle lærebedriXer som roter med slike forhold, slik at de kan føre ekstra godt Plsyn med opplæringsPlbudet Pl disse lærebedriXene.
Rundt 70 % av henvendelsene gjelder opplæringsreI, og disse kommer naturligvis fra både elever og lærlinger, men også fra foreldre og andre. Figur 4.2 viser fordelingen av henvendelser eIer rapportør. En overraskende liten del av henvendelsene gjelder «typiske tema» som fysisk og psykisk arbeidsmiljø, fraværsproblemaPkk og spørsmål knyIet Pl inntak Pl videregående skole. Enda færre henvendelser gjelder tema som elevdemokraP, utstyr og egenbetaling, rådgivnings-‐ og oppfølgigstjenesten eller forhold knyIet Pl elever med spesielle behov. Noen ﬂere henvendelser gjelder disiplinærforhold og lærlingers spørsmål vedrørende det å skaﬀe seg læreplass, men det er henvendelser knyIet Pl vurdering og kvaliteten på opplæringen det er ﬂest av. Ombudet tror det er vikPg å se disse to i sammenheng.
4.2 Vurderingsproblema.kk
Disse henvendelsene omfaIer alle klager på eksamenskarakterer, standpunktkarakterer, fag-‐ eller svenneprøver og ordens-‐ og aperdskarakterer, men også klager på enkeltvurderinger i løpet av skoleåret. Det er åpenbart at elever og lærlinger i Oslo er prestasjonsbevisste og opptaI av opplæringen de moIar. De ﬂeste henvendelsene gjelder klager på hvordan lærer, skole og lærebedriX organiserer vurderingene sine. OXe gjelder deIe skolene og særlig lærebedriXene sine 8 58 lærlinger (37 % av alle henvendelser) har taI kontakt med ombudet om en konkret sak i 2014. Det utgjør ca 1,5 % av alle lærlinger i Oslo. 52 elever (33 % av alle henvendelser) har taI kontakt med ombudet om en konkret sak i 2014. Det utgjør ca 0,3 % av alle elever i Oslo.
13
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
manglende ruPner for underveisvurdering. Mange elever og lærlinger savner konstrukPve Plbakemeldinger gjennom hele undervisningsåret. Ombudet er sikker på at det ﬁnnes et forbedringspotensiale for deIe blant skolene. Blant lærebedriXene er det absoluI ingen tvil om at det ﬁnnes forbedringspotensiale. Antallet lærlinger som ønsker å klage på manglende faglig oppfølging er urovekkende. I noen Plfeller har ikke lærebedriXen noen plan for hvordan de skal gi Plbakemeldinger Pl lærlinger i løpet av lærePden. OXe oppstår det kommunikasjonssvikt og uenighet rundt vurderingssPtuasjoner mellom elever/lærlinger og lærer/instruktør, og de ﬂeste av disse dreier seg om mangelen på underveisvurdering. Et typisk eksempel er at en lærling kontakter ombudet eIer å ha fåI beskjed fra lærebedriXen at de ikke er fornøyd med innsatsen og den faglige utviklingen Pl lærlingen. Så viser det seg at lærebedriXen ikke gir konstrukPve Plbakemeldinger Pl lærlingen, som gjør at lærebedriXen selv er delskyldig i lærlingens manglende faglige utvikling. 4.3 Kvaliteten på opplæringen
Henvendelser i denne kategorien dreier seg om hvordan undervisning og opplæring organiseres, herunder klage på lærer. Denne kategorien kunne også omfaIet vurderingskategorien, da vurdering er en vikPg del av opplæringen. Antall henvendelser som omhandler kvaliteten på opplæringen, ved siden av vurdering, er altså mange. For elever dreier deIe seg om misnøye med hvordan læreren underviser på eller hvordan skolen organiserer opplæringen. Typisk er kriPkk av undervisningsmetoder og manglende elevmedvirkning. I enkelte Plfeller handler det om at elever er misfornøyd med hvordan skolen håndterer elevens reI Pl Plpasset opplæring. DeIe gjelder både for elever som ønsker mer oppfølging, større faglige upordringer og variasjon i undervisningen og elever som sliter med å følge den ordinære undervisningen. For lærlingene dreier det seg om hvordan opplæringen i lærebedriXene organiseres. I de mest kriPkkverdige sakene mangler lærebedriXen en intern plan for opplæring, eller svikter i måten de organiserer opplæringen på. Dessverre har ombudet moIaI mange henvendelser om deIe det siste året, spesielt fra lærlinger. Heldigvis er det bare en brøkdel av elevene og lærlingene som tar kontakt med ombudet. Det er ingen grunn Pl å tro at disse henvendelsene er representaPve for den generelle kvaliteten på opplæringen i skole eller lærebedriX. 4.4 Diverse
Ved siden av henvendelsene fra elever og lærlinger moIar ombudet henvendelser fra foreldre Pl barn i grunnskolen. Disse omhandler oXe ønsker om hjelp Pl å rydde opp i situasjoner hvor skolen ikke tar grep i mobbesituasjoner eller hvor enkeltvedtak om Plpasset opplæring ikke følges opp i praksis. Jeg skriver mer om hvordan et eventuelt mobbeombud kunne fungert i slike situasjoner i underkapitel 5.6. De siste 10 % av henvendelsene ombudet moIar omhandler diverse områder, som forbrukerreWgheter for elever i private skoler, personvern eller forvaltningsreI. 14
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Figur 4.1: Årlig utvikling i antall henvendelser
200
150
100
50
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Antall henvendelser
Figur 4.2: Henvendelser etter rapportører
8 %1 %
37 %
21 %
33 %
Lærling
Elev
Forelder
15
Publikum
Lærer
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Figur 4.3: Henvendelser etter kanal
11 %
55 %
34 %
E-‐post
Telefon
Personlig kontakt
Figur 4.4: Henvendelser etter måned 32
24
16
8
0
Jan
Feb
Mars
April
Mai
Juni
Juli
Aug
Antall henvendelser
16
Sept
Okt
Nov
Des
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Tabell 4.1: Henvendelser eIer kategori
Kategori
Antall
Arbeidsrett totalt
32
Ansettelsesforhold
6
Arbeidstid, lønn og feriepenger
22
Medbestemmelse
1
Oppsigelse/permitering
3
Opplæringsrett totalt
115
Arbeidsmijø
5
Disiplinærforhold
11
Fraværsproblematikk
3
Inntak
9
Kvaliteten på opplæringen
26
Læreplass
13
Elevdemokrati
3
Spesielle behov
6
Utstyr og egenbetaling
6
Rådgivningstjenesten
1
Vurdering
30
Øvrige områder totalt
11
Forvaltningsrett
3
Strafferettslige forhold
3
Personvern
1
Forbrukerrettigheter
2
Totalt
157
17
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Kapittel 5
Utfordringer
SPkkord Pl kapitlet:
-‐ ReDghetene Pl elever og lærlinger i all vesentlighet godt ivaretaK
-‐ For stor elevteKhet ved enkelte skoler
-‐ KriPkkverdig vurderingskultur ved enkelte skoler
-‐ Flere u[ordringer knyKet Pl vikarbruk
-‐ TeKere oppfølgig av lærebedriXer er nødvendig
-‐ Forbedringspotensiale hva gjelder elevdemokraP
-‐ Eventuelt mobbeombud må sees i sammenheng med elev-‐ og lærlingombudet
I henhold Pl mandatet skal ombudet «kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine reWgheter ivaretaI, og gi Plbakemelding Pl poliPske og administraPve myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev-‐ og lærlingperspekPv». DeIe kapiIelet i årsrapporten er eI av ombudets virkemidler for å gjøre denne rapporteringen. I deIe kapiIelet trekker ombudet frem erfaringer med saker som berører elevenes og lærlingenes reWgheter. I all vesentlighet virker det åpenbart at reWghetene og interessene Pl elever og lærlinger er godt ivaretaI i Oslo kommune. Det ﬁnnes likevel områder hvor ombudet mener at Osloskolen kan forbedre seg, basert på erfaringene fra 2014.
5.1 Elevte?het
Ombudet er bekymret for gruppestørrelsene ved enkelte videregående skoler. Problemet er at det kan være så mange elever i hver klasse Pl at det går utover lærings-‐ og arbeidsmiljøet. Flere elever fra forskjellige videregående skoler har taI kontakt med ombudet og giI uIrykk for sin misnøye angående deIe. I Pllegg ytrer også Utdanningsforbundet i Oslo og noen av lærerne ombudet har vært i kontakt med misnøye med den generelle utviklingen mot større elevgupper. Ombudet mener det er vikPg å være oppmerksom på utviklingen. Først og fremst er det lærings-‐ og arbeidsmiljøet i den enkelte klasse og for den enkelte elev deIe går utover. DereIer kan utviklingen også føre med seg noen uheldige økonomiske ringvirkninger for videregående skoler med lavere søkertall, som indirekte og over Pd vil gi enkelte elevgrupper et dårligere opplæringsPlbud. 5.1.1 Upordringer knyIet Pl lærings-‐ og arbeidsmiljø
Det ﬁnnes ikke noe tak for hvor mange elever det kan være i en klasse, det skal være en individuell vurdering for hvert enkelt Plfelle. 9 DeIe gir skolene frihet Pl å Plpasse klassestørrelsene eIer skolens fysiske uporming. Skoler med store og moderne klasserom har muligheten Pl å operere 9 Det er veileder Pl forskriX om miljøreIa helsevern i barnehager og skole som omtaler deIe.
18
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
med relaPvt store elevgrupper uten at det oppstår trengsel, eller at det går ut over elevenes fysiske miljø. DeIe, sammen med søkertallene, gjør at det er variasjon i hvor store elevgruppene er mellom skoler. Grupper med faglig sterke elever har oXe et lynne som gjør gruppene enklere å undervise enn grupper med mindre faglig sterke elever. Skoler med med høyt inntakssniI, og dermed sannsynligvis også en generelt seI faglig sterk elevgruppe, kan bli fristet Pl å dra nyIe av deIe, og legge opp Pl større elevgrupper enn andre skoler. DeIe kan få konsekvenser for elevenes arbeids-‐ og læringsmiljø. Bekymringene knyIet Pl arbeidsmiljø dreier seg om de fysiske forholdene fakPsk er gode nok på enkelte skoler som fyller opp klasserommene Pl randen. Elever siIer svært teI, læreren har begrenset område å undervise på og luXkvaliteten kan være dårlig. I enkelte Plfeller tviler ombudet på at normen fra veileder Pl forskriX om miljøreIa helsevern i barnehager og skole om 2,5 kvadratmeter per elev blir overholdt. Akkurat disse bekymringene er knyIet Pl skoler med høyt inntakssniI som opererer i eldre undervisningsfasiliteter. Elever fra blant annet Oslo Katedralskole og Foss videregående skole har taI kontakt med ombudet og fortalt om slike forhold. Bekymringene knyIet Pl læringsmiljø dreier seg om læreren fakPsk har mulighet Pl å oppfylle kravene eIer lovverket når elevgruppene blir så store som de fakPsk er på enkelte skoler. Flere vil hevde at lærerteIhet ikke påvirker kvaliteten på opplæringsPlbudet, og viser Pl forskning som støIer opp om deIe synspunktet.10 Det er ingen bred enighet om deIe i forskningsfeltet på læringsutbyIe, tvert imot ﬁnnes mye forskning som viser Pl at økt lærerteIhet forbedrer kvaliteten på opplæringen. Ombudet og elevene i Oslo har store krav Pl opplæringen og lærerne i Osloskolen. MiI argument er at med de lovfestede reWghetene elevene i Norge har knyIet Pl opplæring og vurdering er det for det første lite gunsPg med veldig store elevgrupper, og for det andre seIer det umenneskelige krav Pl arbeidet en enkelt lærer skal gjennomføre. Det er reI og sleI ikke realisPsk at en lærer skal klare å gi så mange elever den Plbakemeldingen de har reI på. Rent prakPsk er det mulig å organisere elever i så store grupper, men jeg tviler ikke på at deIe går utover Plbakemeldingene elevene får, altså påvirker det reWghetene deres i negaPvt forstand.11 § 3-‐2 i forskriX Pl opplæringsloven slår fast vikPgheten av underveisvurdering, altså Plbakemeldingene elevene får i løpet av skoleåret, for elevenes læring. Videre slår paragrafen fast at underveisvurdering skal brukes både som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for Plpasset opplæring og bidra Pl økt kompetanse for den enkelte elev. For læreren kan vi si at oppgavene 10 I svært mange Plfeller John HaWe (2013) Visible learning: A synthesis of over 800 meta-‐analyses relaPng to achiement
11 De lærerene med elevgrupper på over 30 elever som ombudet har vært i kontakt med forteller at de synes deIe går OK. De sier at det ikke er en umulig oppgave, men at det er svært avhengig av «lynnet» Pl elevgruppen. Samtlige lærere var enig i at antallet elever gikk ut over deres mulighet Pl å følge opp hver enkelt elev. 19
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
knyIet Pl underveisvurdering er ﬁredelt.12 For det første skal læreren seIe elevene i stand Pl å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. For det andre skal læreren gi Plbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres. For det tredje skal læreren gi råd om hvordan elevene kan forbedre seg. Til sluI skal lærerne involvere elevene i siI eget læringsarbeid, ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Det er åpenbart at lærerens oppgaver knyIet Pl deIe er omfaIende. I hvor stor grad en lærer fakPsk er i stand Pl å oppfylle alle disse kravene avhenger direkte av hvor mange elever det er i klassen. Dersom man forventer at lærerne organiserer opplæringen i tråd med hva lovverket forplikter dem Pl, slik ombudet og elevene i Oslo fakPsk gjør, fremstår det tydelig at antallet elever i hver klasse må reduseres i enkelte Plfeller og på enkelte skoler. Større lærerteIhet vil gi lærerne det handlingsrommet de behøver for å gi elevene den opplæringen de trenger og har krav på. Ombudet har hentet inn info om hvor store elevgruppene er for Vg1 studiespesialiserende blant de syv videregående skolene med høyest inntakssniI. DeIe er 1512 elever fordelt på 48 klasser, som gir en gjennomsniIlig klassestørrelse på 31,5. Merk at deIe er den gjennomsniIlige størrelsen, det ﬁnnes ﬂere klasser med oppPl 34 elever i, samt at 32 og33 elever er langt i fra uvanlig på disse skolene. Ombudet vil anbefale at man begynner å operere med en norm med maksimal gruppestørrelse på 31 elever. DeIe burde vært det absoluIe maksimale antallet elever i en elevgruppe. Ombudet mener at man burde gå bort fra praksisen at man går ut i fra et giI frafall av elever når man beregner hvor mange skoleplasser man skal Plby, slik at gruppestørrelsen ikke oversPger 31. På sikt burde også deIe tallet reduseres Pl under 30. Utdanningsetaten burde ta ansvar for å implementere en slik inntaksnorm blant skolene.
5.1.2 Fordelingsmessige upordringer ved fulle klassrom
Dersom bekymringen knyIet Pl store klasser på kort sikt dreier seg om lærings-‐ og arbeidsmiljøet Pl elevene i slike klasser, dreier bekymringene seg på lengre sikt om fordelingsmessige upordringer skolene imellom, giI ﬁnansieringsmodellen som benyIes. Ombudet ønsker å gjøre bystyret oppmerksom på denne uheldige ringvirkningen. Utviklingen kan oppstå som en uheldig konsekvens om konkurransen skolene imellom om elevene, som i stor grad er et nullsumspill. Antallet elever skolene konkurrerer om er giI. Dersom en skole med mange søkere tar inn stadig ﬂere elever er det færre elever å konkurrere om for de andre skolene. I praksis betyr deIe at alle skoler har et insenPv Pl å øke antallet elever i hver klasse, som kan gi en negaPv utvikling for elevenes reWgheter som jeg har omtalt ovenfor. En videre konsekvens er at skolene, ved å øke klassestørrelsene og antall elever de tar inn, vil karre Pl seg en større andel av de økonomiske midlene. Ombudet vil legge Pl at det er ikke selve konkurransen om 12 Fra Utdanningsdirektoratets «ﬁre prinsipper for god underveisvurdering». 20
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
elevene ombudet er kriPsk Pl, men noen av ringvirkningene. Det skal være mulig for en skole å Pltrekke seg ﬂere elever basert på et godt faglig Plbud. Ombudet er mer kriPsk Pl at «populære» skoler øker sine inntekter ikke gjennom et bedre faglig Plbud, men ved å øke antallet elever i hver klasse. DeIe vil gå på bekostning av elevenes opplæring, som omtalt over, men det vil også gå utover opplæringsPlbudet Pl skolene med lavere inntakssniI som taper på at disse skolene øker antallet elever de tar inn. Mer Pl en skole betyr, gjennom en dominoeﬀekt, mindre Pl en annen skole. Ombudet kjenner Pl at enktelte av de mest polulære skolene utnyIer seg av deIe Pl å skaﬀe seg større inntekter. RikPgnok brukes oXe disse inntektene Pl å gi elevene et bedre faglig Plbud, men i enkelte Plfeller goder som kan omtales som «frynsegoder». DeIe inkluderer blant annet utvekslingsturer Pl utlandet. Det koker ned Pl hvor store forskjeller man kan godta mellom de ulike videregående skolene innad i Oslo kommune. Ombudet mener fast at Plbudet burde være Plnærmet likt innenfor det samme utdanningsprogrammet. Små forskjeller og sunn konkurranse om elever er én Png. Store forskjeller i opplæringsPlbudet og systemaPsk skeiv konkurranse er noe ganske annet.
Ombudet vil oppsummere ved at det er negaPvt for elevenes læringsmiljø med store elevgrupper, og at muligheten skolene har Pl å fylle opp klasserommene kan føre Pl større forskjeller i opplæringsPlbud, på grunn av ﬁnansieringsmodellen som ligger Pl grunn. Det er vikPg at man er oppmerksom på denne utviklingen, selv om det kanskje ikke ﬁnnes noen enkle løsninger for å reIe opp i utviklingen. 5.2 Kri.kkverdig vurderingskultur og karakterdiﬀeranse mellom oﬀentlig og privat skole
NIFU-‐rapport 24/2014 er en analyse av eksamens-‐ og standpunktkarakterer i norsk og matemaPkk og ruPner for standpunktvurdering i oﬀentlige og private videregående skoler.13 Rapporten omtaler tendensen ved at enkelte videregående skoler gir for gode karakterer på standpunkt. Det vil si at disse skolene har har en gjennomsniIlig større diﬀeranse mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer enn diﬀeransen hos øvrige videregående skoler, eller at diﬀeransen er større enn det gjennomsniIlige avviket. Rapporten melder at deIe oXe gjelder private videregående skolene som «driver eIer proﬁI», ikke de innen et religiøst eller alternaPvt pedagogisk retning. Generelt seI er eksamenskarakterene lavere enn standpunktkarakterene, og det er med svært få unntak omtrent allPd en diﬀeranse mellom disse to esPmatene på kompetanse.14 Problemet oppstår når enkelte skoler systemaPsk gir høyere karakterer enn andre. Det kan vitne om at skolene gir karakterer som ikke reﬂekterer elevenes fakPske kompetanse, noe som ville vitne om en uakseptabel vurderingskultur som burde ryddes opp i. En undersøkelse gjennomført av Norsk 13 Hovdhaugen, Seland, Lødding, Priøitz og Vibe (2014) Karakterer i oﬀentlig og private videregående skoler
14 Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt det er hensiktsmessig å sammenligne disse to esPmatene på kompetanse.
21
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Lektorlag blant 1300 medlemmer viser at 57 % av lektorene føler et press Pl å seIe det de anser som uforsvarlige standpunktkarakterer.15 Hele 9 av 10 lektorer sier at deIe presset kommer fra rektorene. DeIe kan vitne om at skoleledelsens jag eIer gode resultater i en konkurransesammenheng fører Pl en usunn vurderingspraksis.16 Det er vikPg at man er oppmerksom på deIe. Enkelte vil kunne hevde at de private skolene har et rykte på seg for å være «snille» i karakterseWngen, og Pl og med at deIe er en bevisst stategi blant disse skolene for å oppnå høyere søkertall. OXe blandes «karaktergaranPen», som enkelte skoler opererer med for sin privaPstordning, inn i deIe. Selv om denne «garanPen» åpenbart ikke gjelder for den ordinære videregående opplæringen som disse skolene Plbyr, kan man spørre seg om det ﬁnnes fellestrekk ved vurderingskulturen mellom disse to opplæringsPlbudene, som oXe er samlet under samme organisasjonsparaply. Det at private videregående skoler systemtaPsk gir høyere karakterer er poliPsk kontroversielt, eIersom man i praksis kan «betale seg Pl» bedre karakterer, og i eIerkant av NIFU-‐rapporten oppstod det en kortvarig oﬀentlig debaI om temaet.
Ombudet har gjennom en egen undersøkelse kartlagt karakterdiﬀeranse Pl alle videregående skoler i Oslo i skoleårene 2008/2009 Pl 2012/201317, og resulatene kan sees som vedlegg 6.4. Enkelte videregående skoler i Oslo skiller seg ut med et stort avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. GjennomsniIsavviket for oﬀentlige skoler i Oslo er 0,43 karakterpoeng, mens det Plsvarende tallet for private skoler er 0,59 karakterpoeng. Det betyr at oﬀentlige skoler bommer i sniI med 0,43 karakterpoeng for hver elev i denne perioden, mens de oﬀentlige skolene bommer med 0,59 karakterpoeng, som er et betydelig høyere avvik. To av de private skolene utmerkerer seg med et svært store avvik, Akademiet vgs (0,97) og Sonans (1,19). Ombudet kjenner Pl at diﬀeransen har bliI merkbart mindre de siste årene, som kan tyde på at skolene har taI grep i vurderingskulturen. På generelt grunnlag vil ombudet at Oslo bystyre skal være oppmerksom på at enkelte aspekt ved vurderingskulturern i Osloskolen er uheldig, og at det må arbeides forløpende med denne. Ombudet eIerlyser mer samarbeid mellom de oﬀentlige og private videregående skolene rundt temaet vurdering. 5.3 Vikarbruk
Henvendelsene ombudet moIar fra elever angående vikarbruk kan deles inn i tre typer. 15 hIp://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-‐2014/presses-‐Pl-‐a-‐seIe-‐standpunktkarakter-‐pa-‐sviktende-‐grunnlag-‐
arPcle1335-‐268.html
16 hIp://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-‐og-‐utdanning/seks-‐av-‐P-‐lektorer-‐presset-‐Pl-‐aa-‐seIe-‐uforsvarlige-‐
karakterer/a/23315648/
17 Ombudets undersøkelse tok for seg karakterer i standpunkt og eksamen i norsk hovedmål eIer vg3 på alle skolene i Oslo. Undersøkelsen tar for deg gjennomsniIlig karakteravvik per elev for skoleårene 2008/2009 Pl 2012/2013.
22
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
- For det første er det Plfeller hvor skolen ikke er i stand Pl å oppdrive undervisningspersonell, hvor elevene har eIerlyst vikarer og klaget Pl ombudet når deIe ikke faller på plass. Elevene har reI Pl opplæring, og mangel på undervisningspersonell er en alvorlig svikt fra skolenes side og vitner om dårlig orden. Heldigvis er denne typen henvendelser sjeldne og enkle å reIe opp i for skolene. EIer det ombudet erfarer rydder skolene raskt opp når slike situasjoner oppstår. - For det andre moIar ombudet ﬂere henvendelser fra irriterte og bekymrede elever knyIet Pl vikarer som åpenbart ikke er faglig eller pedagogisk kompetente. Ombudet viser Pl kapiIel 14 i forskriX Pl opplæringslova om «krav Pl kompetanse ved PlseWng i undervisningssPlling». Selv om deIe ikke gjelder for bruk av vikarer burde skolene være svært nøye med hvilket undervisningspersonell de velger å benyIe seg av. Ombudet sPller spørsmålstegn ved enkelte skolers ruPne for rekruIering av vikarer.
- For det tredje; hvordan går det med opplæringen Pl elever i klasser hvor det blir brukt en eller ﬂere vikarer over Pd? Det virker åpenbart for ombudet at utstrakt og langvarig bruk av vikarer går på bekostning av kvaliteten i opplæringen. DeIe gjelder i særlig grad i de Plfeller hvor en fast ansaI gjentaIe ganger blir sykemeldt i korte perioder, eIersom deIe fører Pl at stadig nye vikarer blir saI inn som erstaIere. Det fører oXe Pl en mangel på konsistens i opplæringen som er svært lite gunsPg for både for læringsmiljøet og det sosiale miljøet i klassen. Flere innspill Pl ombudet fra elever, gjerne i den siste delen av opplæringsåret, kan tyde på at vikardominerte klasser ikke får den opplæringen de skal, ved at større deler av læreplanen ikke blir gjennomgåI, enten på grunn av dårlig organisering eller på grunn av uroligheter i de klassene. Man kan av og Pl få inntrykket av at vikarene ikke kjenner Pl eller har mindre ansvarsfølelse for en overordnet plan for gjennomføringen av opplæringen. Ombudet har vært i kontakt med elever der vikPge deler av fag ikke har bliI gjennomgåI overhodet, som for eksempel sannsynlighetsregning i matemaPkk. DeIe ble problemaPsk når elevene kommer opp i matemaPkkeksamen ved sluIen av skoleåret. Ansvaret ligger hos skolene, og igjen eIerlyser ombudet gode vikarruPner.
5.4 Kvaliteten på opplæring i bedriJene
Ombudet har merket seg at vikPgheten av fag-‐ og yrkesopplæringen og upordringene knyIet Pl denne stadig oXere trekkes frem i den oﬀentlige debaIen. DeIe er en posiPv utvikling, eIersom det er tvingende nødvendig å forstå hvor vikPg fag-‐ og yrkesopplæringen blir for Oslo og Norge i et mer langsikPg samfunnsperspekPv. Ombudet håper Oslo bystyre forstår deIe og satser på gode Pltak som styrker fag-‐ og yrkesopplæringen, som blant annet en innstramming i læringklausulen. Ombudet vil trekke frem enkelte upordringer man burde være oppmerksom på i arbeidet med å forbedre deIe utdanningssegmentet.
5.4.1 VikPgheten av gode faglige ledere i lærebedriXene
Helt avgjørende for en vellykket opplæring i bedriX er at faglige ledere, veiledere og instruktører er dykPge pedagoger og fagfolk, og at de evner å integrere lærlinger i det sosiale miljøet på 23
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
arbeidsplassen. Videre er det vikPg at man blant lærebedriXene har god kjennskap Pl kravene loven sPller Pl hvordan opplæringen skal gjennomføres og hvilke opplæringsreWgheter lærlingene har. Svært mange av de Plfellene hvor ombudet blir koblet inn i en lærlingsak dreier deIe seg om mangel på kunnskap om det formelle regelverket fra lærebedriXen sin side. Det er en krevende oppgave å etablere et godt læringsmiljø, med alle kravene Pl intern opplæringsplan, god vurderingspraksis og et system for å dokumentere den opplæringen som blir giI. Det er avgjørende at lærebedritene, faglige ledere, veiledere og instruktører får god oppfølging, slik at fagopplæringen blir god og i tråd med lærlingenes reWgheter. Ombudet vil fremheve den gode innsatsen som veilederne i avdeling for fag-‐ og yrkesopplæring i Utdanningsetaten gjør. Likevel kan henvendelser ombudet har moIaI det siste året kan tyde på at man har et forbedringspotensiale. Henvendelsene fra forvirrende, misfornøyde og frustrerte lærlinger dreier seg om hele spekteret ved opplæring i bedriX: faglige, pedagogiske, sosiale og formelle aspekt ved opplæringen.18 Antallet henvendelser er heldigvis ikke avskrekkende, man kan tyde på at man må intensivere innsatsen opp mot lærebedriXene, faglige ledere, veiledere og instuktører, slik at alle aspektene av lærlingenes opplæringsforhold bedres. Utdanningsetaten Plbyr kurs for faglige ledere, veiledere og instruktører, men deltakelse på disse er frivillig. EIer det ombudet kjenner Pl skulle Utdanningsetaten ønske at deltakelsesraten var høyere på disse kursene, at man ser noen fordeler ved å gjøre deltakelse obligatorisk og at man har vurdert deIe ﬂere ganger. Per dags dato er ikke Utdanningsetatens kurs obligatoriske, da de heller satser på frivillig deltakelse på kurs hvor innholdet er skreddersydd eIer de forskjellige fagretningenes behov og interesse. Ombudet tenker at slike kurs er et svært godt Pltak for å bedre fag-‐ og yrkesopplæringen, men mener man kan ta et yIerlige steg ved å gjøre kursene obligatoriske. Ombudet mener alle som har et faglig, pedagogisk eller sosialt ansvar for lærlinger i en bedriX må delta på et kurs i regi av Utdanningsetaten. Det burde ikke være et krav om deltakelse hvert år, men ambisjonen bør være at alle som er involvert med læringer deltar på kurset på et eller annet Pdspunkt. Ombudet forslår at deIe gjøres Pl et krav for å oppreIholde godkjennelsen av eksisterende lærebedriXer. 5.4.2 Oppfølging når lærebedriXer byIer faglige ledere
Påfallende mange av henvendelsene Pl ombudet som gjelder kriPkkverdige forhold ved opplæringen i lærebedriX knyIer seg Pl et byIe av faglig leder, eller andre personer som er ansvarlige for opplæringen. I enkelte Plfeller har ikke de nye faglige lederne hverken kunnskap, interesse eller kompetanse nok Pl å fungere som ansvarlig for den opplæringen som blir giI i lærebedriXen. Ved byIe av personell som er sentrale i opplæringen kan mye av grunnlaget som i utgangspunktet gav lærebedriXen status som godkjent lærebedrit falle bort. Utdanningsetaten har ruPner for byIe av faglig leder ved en lærebedriX, og ombudet har Pllit Pl deIe systemet. 18 I Pllegg kommer henvendelser knyIet Pl lærlingenes arbeidslivsreWgheter, som arbeidsPd, ferie, lønn osv. 24
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Ombudet foreslår likevel at det innarbeides et krav om at nye faglige leder må delta på kurs i regi av Utdanningsetaten dersom bedriXen skal beholde sin status om godkjent lærebedriX. DeIe vil heve og sikre kvaliteten på opplæringen som gis i lærebedriXene, og man unngår uheldige situasjoner hvor utdanningen Pl lærlinger seIes i fare. ByIe av eller anseIelse av nye veiledere eller instuktører i lærebedriXer er det lærebedriXen selv som har ansvaret for. Ombudet mener at man også kan vurdere hvorvidt disse burde delta på et obligatorisk kurset av Utdanningsetaten, for å sikre opplæringskvaliteten. 5.4.3 KvanPtet forann kvalitet: Det er svært vikPg at det legges inn en solid innsats i å sikre at antallet lærebedriXer og læreplasser er stort nok Pl å dekke dagens, og fremPdens, eIerspørsel. Ombudet kjenner Pl at det arbeides ﬂiWg for å sikre deIe. Selv om antallet lærebedriXer er vikPg, kan vi ikke glemme at kvaliteten på opplæringen som gis må være god nok. Det hjelper ikke med å sende lærlinger ut Pl lærebedriXer som ikke har kompetanse eller kunnskap om opplæring, noe ombudet frykter kan skje dersom man godkjenner lærebedriter i stort monn. Ombudet kjenner Pl at det ﬁnnes et bestemt poliPsk press for å øke antallet lærebedriter, og at deIe tolkes som et esPmat for hvor vellykket fagopplæringen er. I seg selv er deIe et feilspor, for fokuset må først og fremst være på kvaliteten i opplæringen. Et problem kan være godkjenning av lærebedriXer som gir mangelfull opplæring, et annet problem kan være vegring for å Qerne godkjenningen Pl allerede eksisterende lærebedriXer som åpenbart gir for dårlig opplæring. Det er ikke allPd enkelt å Qerne statusen Pl bedriXene som godkjent lærebedriX, men ombudet frykter at i ekstreme Plfeller vil avdeling for fag-‐ og yrkesopplæring vegre seg fra å trekke godkjenningen Pl enkelte lærebedriter for å kunne oppreIholde et poliPsk ønsket antall lærebedriXer. DeIe vil gå ut over lærlingene som ender opp i disse lærebedriXene, som ikke får den opplæringen de har krav på. En måte å sikre at nye lærebedriXer Plbyr god nok opplæring er, som Pdligere nevnt, å seIe krav Pl deltakelse på kurs av Utdanningsetaten for å kunne bli godkjent som lærebedriX. 5.4.4 LærebedriXer som ikke kan Plby nok arbeid
Ombudet bliI kontaktet av lærlinger enkelte faggrupper som har for lite å gjøre eller blir saI Pl å gjøre de samme oppgavene gjennom store deler av lærePden. LærebedriXene sliter med å kunne Plby en fullverdig opplæring innen faget, og ﬂere kompetansemål sees bort i fra, mens andre kompetansemål blir det overfokusert på. DeIe gjelder blant annet innen sikkerhetsfaget. Grunnen Pl deIe er nok at enkelte lærebedriXer tar inn for mange lærlinger i forhold Pl hvor mye arbeid de kan Plby. Lærlingene får derfor en mangelfull opplæring, som ikke gjør de i stand Pl å bestå fagprøve eIer to år. Ombudet eIerlyser strengere kontroll over hvilke lærebedriXer som moIar lærlinger med tanke på hvor mye av opplæringsplanen bedriXen fakPsk kan bedrive opplæring innen. SamPdig er deIe et dilemma. Det er negaPvt at lærebedriXene ikke kan Plby god nok 25
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
opplæring, samPdig så er det negaPvt dersom de tar inn færre lærlinger, fordi man ønsker at alle skal få læreplass. Det kan virke som om interessene Pl den enkelte lærling går på bekostning av interessene Pl lærlingene som gruppe.
5.5 Elevmedvirkning og elevdemokra. i Osloskolen
Utdanningsdirektoratet har slåI fast at elevmedvirkning er et de såkalte «prinsippene for opplæring» og har inkudert elevmedvirkning som et eget punkt på læringsplakaten. Blant annet så skal elevmedvirkning gi elevene kunnskap og forståelse om demokraP, forberede elevene på å delta i demokraPske prosesser, situmlere Pl samfunnsengasjement og gi elevene erfaring med ulike former for deltaking og medvirkning i representaPve organ. Videre skal medvirkning gjøre elevene oppmerksomme på egne læringsprosesser og elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Det er åpenbart at elevmedvirkning er et (opplærings)mål i seg selv, og at vi har store ambisjoner og tydelige intensjoner om rollen Pl elevmedvirkning i norsk skole. DeIe reﬂekteres også i at man oXe trekker frem at Norge scorer svært bra i internasjonale undersøkelser innen demokraPforståelse. Hvor gode vi er på elevmedvirkning er altså noe man er stolt over i norsk skole. Elevmedvirkning blir oXe nevnt som en vikPg verdi, et satningsområde og en del av visjonen om den gode Osloskolen, både poliPkere, Utdanningsetaten og de enkelte videregående skoler og lærebedriXer. Hvordan stemmer ambisjonene og intensjonene overens med som fakPsk gjøres i Osloskolen?
5.5.1 Medvirkning i klasserommet
Tilbakemeldinger ombudet har fåI fra elever samt egne undersøkelser og intervjuer, tegner et posiPvt, men delt bilde av elevenes muligheter Pl å medvirke i klasserommet. DeIe reﬂekteres i stor grad av elevundersøkelsen, hvor de videregående skolene i Oslo scorer middels godt, men noe under det nasjonale sniIet. Det er fullt mulig å bli bedre på elevmedvirkning i Osloskolen, dersom det er målet. Den gjennomsniIlige Osloeleven oppgir at han medvirker i noen fag på skolen. Elevene har eIer opplæringsloven reI Pl å medvirke i alle fag. Om man skal ta lovverket og de uIalte ambisjonene om elevmedvirkning på alvor burde man vurdere å iverkseIe Pltak som styrker elevenes medvirkningsmuligheter, ikke bare på papiret, men også i praksis. Om ambisjonen er reell elevmedvirkning burde det kanskje tas grep for å gjøre lærerne i Osloskolen i stand Pl å innarbeide deIe i undervisningen i større grad enn idag. Man kan sPlle seg selv spørsmålet om reell elevmedvirkning fakPsk er i elevenes beste interesse. Ombudet leser for eksempel med interesse boken Pl lektor Karl-‐Eirik Kval, «Det store skolesviket». Uten at ombudet kan gjengi argumentene Pl Kval på en måte som yter forfaIeren eller innholdet reyerdighet her, så seIes det spørsmålstegn ved hvorvidt elevmedvirkning kun gagner et mindretall av elevene, altså de ressurssterke. Kval viser Pl et interessante poeng. Det er ingen tvil om «elever» er en svært sammensaI befolkningsgruppe. Det er en ekstremt krevende (eller 26
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
nyIeløs) øvelse å forsøke å idenPﬁsere «en enkelt interesse» som alle elever har Pl felles, og det er nok relaPvt udramaPsk å trekke den slutningen at forskjellige elevgrupper er best tjent med forskjellige opplæringsmodeller. Ut i fra elevenes jurdiske reWgheter er det ingen tvil om at elevmedvirkningen må styrkes i norsk skole. Ut i fra elevenes «interesser» anerkjenner ombudet at økt elevmedvirkning kanskje ikke for alle elevgrupper er det som skal Pl for å forbedre læringsmiljøet, og at det i enkelte Plfeller ikke burde prioriteres. Kval skriver at «Elevombud rundt om i det ganske land kjemper en innbiI kamp for de ﬂinkeste elevene, de som tar ansvar, de som er egendrevet og har gode læringsstrategier som bagasje fra sine høyt utdanna foreldre. Da blir spørsmålet: Skal norsk oﬀentlig skole være Plpassa den Qerdedelen av elevene som elevombudet representerer-‐ eller de tre Qerdedelene andre?» Jeg kan åpenbart ikke svare for Pdligere elevombud eller elevombud i andre fylker, men jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen. Foruten at Kval Pllegger elevombudet større påvirkning enn hva som fakPsk er Plfellet, så har jeg ingen vansker med å anerkjenne at det er fullt mulig at reWgheter og interesser ikke allPd sammenfaller, og når det gjelder elever sin reI Pl medvirkning så er deIe muligens et slikt Plfelle. I slike Plfeller er det vanskelig for et ombud å trekke noen enkle slutninger, eIersom ombudet både skal arbeide for elevenes reWgheter og interesser. At ombudet derimot kjemper en innbiI kamp for de ﬂinkeste elevenes sine reWgheter tror og håper ombudet ikke er rikPg. 5.5.2 Medvirkning på skolen
Ombudet har gjennomført en større undersøkelse om elevdemokraPet ved de videregående skolene høsten 2014, og vil gi ut en kort rapport om deIe i løpet av 2015. Rapporten skal forhåpentligvis belyse temaet og gi skolene noen Pps for hvordan man kan legge Pl reIe for et godt elevdemokraP. Undersøkelsen tok for seg suksessfaktorer ved elevdemokraPet på skoler hvor man antar at elevdemokraPet er vellykket og fungerende, samt hvilke upordringer elevdemokraPet møter på skoler hvor man antar at elevdemokraPet ikke fungerer. Intervjuene ble gjennomført med elevrådsledere, elevrådsrepresentanter, elever, skoleledelse og annet skolepersonell blant 10 videregående skoler. Ut i fra denne undersøkelsen og besøk Pl alle elevrådene ved de videregående skolene i Oslo kan ombudet slå fast at det gjøres utrolig mye godt arbeid for elevdemokraPet. Mange skoler kan vise Pl et meget velfungerende elevdemokraP, hvor elevene arbeider seriøst med velferdsmiljø, fysisk arbeidsmiljø, psykososialt miljø og læringsmiljø ved skolen. Organiseringen og strukturen av elevdemokraPet er ved enkelte skoler imponerende. Andre skoler har større problemer med å få elevdemokraPet Pl å fungere. Elevundersøkelsen viser at Osloskolen scorer middels, men såvidt under det nasjonale gjennomsniIet, på faktorer som omhandler elevrådsarbeid. Oslo scorer godt på hvorvidt skolene legger Pl reIe for at et elevråd skal få Pd og mulighet Pl å fungere, som resten av Norge. At det ﬁnnes et elevråd og at deIe 27
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
samles regelmessig, regnes som en mekanisk og enkel forståelse av elevdemokraP, som mange skoler sier seg fornøyd med eller ikke makter å utvikle videre Pl mer reell elevmedvirkning. På faktorer som måler med reell medvirkning scorer Oslo lavere, som Norge for øvrig. Det er naturlig, siden deIe er en overraskende krevende oppgave. Det er også ombudets erfaring at mange skoler ikke klarer å få Pl et godt fungerende elevdemokraP. I noen Plfeller tenker ombudet at deIe skyldes manglende ambisjoner, men i de ﬂeste Plfeller strekker skolene seg langt for å elevdemokraPet Pl å fungere. På enkelte skoler er bePngelsene for å få Pl deIe reI og sleI ikke Pl stede.
Det ﬁnnes ingen enkle Pltak som kan gjennomføres på en hvilken som helst skole for å forbedre elevdemokraPet, men ombudet har noen forslag:
a) Ombudet mener kommunen må seIe krav Pl skolene om at minst en person ved skolen har øremerket Pd Pl arbeide med elevårdsarbeid, og at deIe slås fast i beskrivelsen av den ansaIes arbeidsoppgaver. Man burde avklare tydelig hvilke oppgaver deIe omfaIer, men deltakelse på alle elevrådsmøter er et absoluI minstekrav. Ombudet foreslår at en giI prosentandel av arbeidsPden Pl vedkommende skal være øremerket Pl arbeid knyIet Pl elevdemokraP. For å sikre og eﬀekPvisere oppfølgingen av elevrådet anbefaler ombudet at elevrådskontakteten burde være rektor, assisterende rektor eller en annen fra skoleledelsen. b) Skolene er forpliktet Pl å gi elevene Pd og mulighet Pl å arbeide med elevrådsarbeid. Ombudet mener deIe burde innebære en skolering i elevrådsarbeid og opplæring av Pllitsvalgte i regi av skolen, i samarbeid med elev-‐ og lærlingombudet. Ombudet eIerlyser at ﬂere skoler benyIer seg av elev-‐ og lærlingombudets tjenester på deIe feltet. Ombudet Plbyr alle videregående skoler i Oslo å gjennomføre opplæring av Pllitselvene samt et oppstartseminar for elevrådsstyrene, men ikke alle skoler velger å benyIe seg av Plbudet. DeIe er et enkelt og Plgjengelig Pltak, som ikke krever mye innsats fra skolene. DeIe gjelder især et oppstartsseminar for nyvalgte elevrådsstyrer. 5.6 Mobbeombud
Mobbeombud ﬁnnes allerede i noen fylker som prøveordninger, og ombudet kjenner Pl at enkelte poliPske grupper også ønsker en lignende prøveordning i Oslo. Et mobbeombud vil generelt seI fokusere på elevenes psykososiale miljø, ved å arbeide forebyggende, bidra med kompetanse på området, følge opp skolenes arbeid med handlingsplaner mot mobbing og bidra i saker som ikke lar seg løse lokalt. Først og fremst; elev-‐ og lærlingombudet skal ikke mene noe om hvorvidt Oslo bystyre burde eller ikke burde forsøke en prøveordning med mobbeombud. Dersom Oslo bystyre skulle vurdere gå inn for en prøveordning med et mobbeombud er elev-‐ og lærlingombudet posiPv Pl deIe, og ønsker å gjøre bystyret oppmerksom på noen vikPge elementer som må vurderes i den sammenheng. 28
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Det er nødvendig at mandatet og rollen Pl et eventuelt mobbeombud i Oslo sees i sammenheng med en allerede eksisterende tjeneste på området, altså elev-‐ og lærlingombudet. Et mobbeombud vil hovedsaklig ta utgangspunkt i og arbeide med opplæringslovens § 9a. Elev-‐ og lærlingombudet tar utgangspunkt i alle opplæringsreWghetene Pl elevene, og det inkluderer selvfølgelig også § 9a fra opplæringsloven. I praksis ivaretar elev-‐ og lærlingombudet allerede ﬂere av funksjonene som et eventuelt mobbeombud ville ivaretaI. Forskjellen er at et eget mobbeombud kan arbeide fokusert og målreIet med elevenes psykososiale miljø, mens et elev-‐ og lærlingombud ikke har Pd eller ressurser Pl deIe grunnet et mandat som favner svært bredt. Mandatet og rollen Pl et eventuelt mobbeombud må derfor sees i sammenheng med mandatet og rollen Pl elev-‐ og lærlingombudet. Innfører man en prøveordning med mobbeombud vil det være fornuXig å endre mandatet Pl elev-‐ og lærlingombudet, slik at mandatene upyller og komplementerer hverandre, heller enn å overlappe hverandre. Det er ombudets mening at dersom en prøveordning med mobbeombud først skal prøves ut så er Oslo kommune er det desidert beste stedet å gjøre deIe på. De andre prøveordningene med mobbeombud er fylkeskommunale Pltak og gjelder kun for videregående opplæring. Oslo er således i en særsPlling, eIersom mandatet Pl et mobbeombud kan og bør omfaIe elever i grunnskolen, hvor det utvilsomt er størst behov for en slik tjeneste.
Ombudet lurer på om det kan være mer hensiktsmessig å endre mandatet Pl elev-‐ og lærlingombudet, og eventuelt utvide ordningen Pl å omfaIe en større sPllingsprosent enn å forsøke en prøveordning med mobbeombud. Ombudet antar at det er en poliPsk symbolverdi ved å innføre en tjeneste som kalles «mobbeombud», all den Pd mobbing dessverre er en stadig like aktuell upordring i norsk skole. Det er imidlerPd et feilspor å henge seg opp i selve navnet, eIersom deIe gir inntrykk av at mobbeombudet er en ny tjeneste. Oslo kommune har allerede et slags mobbeombud, i kraX av elev-‐ og lærlingombudets mandat. Om man ønsker yIerligere innsats reIet mot elevenes psykososiale miljø og mobbeproblemaPkk kan man utvide elev-‐ og lærlingombudsordningen ved endre mandatet Pl å omfaIe grunnskolen og avklare tydeligere at innsatsen skal reIes mot elevenes psykososiale miljø. En slik utvidelse og spissing av elev-‐ og lærlingombudets mandat vil ha nøyakPg samme eﬀekt som å innføre et mobbeombud, men det vil være ryddigere og styrke en allerede eksisterende tjenester på feltet, dog uten den poliPske symbolverdien som kommer av å innføre et «mobbeombud». I utgangspunktet er det uvesentlig hvilket navn selve tjenesten får, poenget er at en yIerligere ombudstjeneste innen deIe området uanseI må sees i sammenheng med elev-‐ og lærlingombudet, da et samarbeid mellom disse er en selvfølge. Ombudet mener at å innføre en prøveordning med et mobbeombud som har overlappende mandat med elev-‐ og lærlingombudet, slik man har gjort i andre fylker, ikke er den beste løsningen 29
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
dersom man ønsker en prøveordning med en tjeneste som reIer seg mot psykososialt miljø og mobbeproblemaPkk. Ombudet foreslår heller en av to løsninger:
a) Et nyI ombud, uavhengig av PIel, arbeider med grunnskolen, inklusive et særlig fokus på psykososialt miljø. Det eksisterende elev-‐ og lærlingombudet arbeider med videregående skole, som nå. Vi får da et elev/mobbe-‐ombud i grunnskolen, og et elev-‐ og lærlingombud for videregående skole. b) Et nyI ombud, uavhengig av PIel, arbeider med elevenes reWgheter i grunnskolen og i videregående skole, inklusive et særlig fokus på psykososialt miljø. Man endrer mandatet Pl det eksisterende elev-‐ og lærlingombudet Pl å reIe seg mot lærlingenes reWgheter og upordringer knyIet Pl yrkesfagutdanningen. Vi får da et separat elevombud for alle elever og et lærlingombud i Oslo kommune. 5.7 Andre saker, i korOorm
Under følger en oppsummering av andre saker som ombudet er opptaI av, og oppføliging av saker fra Pdligere år. 5.7.1 GraPsprinsippet
Opplæringslova slår fast at videregående opplæring i skole eller lærebedriX skal være graPs. DeIe er et svært vikPg prinsipp i norsk utdanningspoliPkk, som bidrar Pl å gjøre utdanning Plgjengelig for alle. Selv om det store bildet er at prinsippet overholdes blant de videregående skolene og lærebedriXene i Oslo, erfarer ombudet i enkelte Plfeller at regelen feiltolkes eller brytes. Ombudet baserer deIe på henvendelser fra elever og lærlinger, og gjennom diskusjoner med ansaIe ved skoler, opplæringskontor og lærebediXer. Ombudet erfarer at det spesielt blant enkelte opplæringskontor og lærebedriXer ﬁnner sted en praksis som ikke overholder graPsprinsippet. a) Skoleturer og samlinger: Ombudet har bliI kontaktet av elever som må betale for skoleturer, gjennom indirekte innbetalinger. b) Digitale og tryke læremidler: Blant noen opplæringskontor hersker det forvirring hvorvidt lærlingene skal betale for digitale eller trykte læremidler. OXe henvises det Pl at innkjøp av disse læremidlene er frivillig, selv om det i praksis viser seg å være absoluI nødvendig for lærlingene å skaﬀe seg læremidlene for å kunne delta i opplæringen. Innkjøpene kan dreie seg om ﬂere kostbare lærebøker eller dataprogrammer. Det posiPve er at ombudet ikke har moIaI noen henvendelser angående deIe fra de videregående skolene. c) Verneutstyr: Enkelte lærlinger blir av lærebedriXen pålagt å kjøpe inn verneutstyr som er nødvendig for å upøre arbeid. d) Innsamlingsaksjoner: De ﬂeste skoler gjennomfører en eller annen slags innsamlingsaksjon, enten som en del av Operasjon Dagsverk eller eIer eget iniPaPv. I noen Plfeller har elever måIe legge ut mellomlegget dersom de ikke har samlet inn «minstebeløpet». DeIe er et lite 30
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
dramaPsk, men likevel klart brudd på graPsprinsippet. Elever kan delta i innsamlingsaksjoner, men aldri pålegges å betale et giI beløp. Det burde ryddes opp i lovbruddene knyIet Pl graPsprinsippet, og at det gis en opplæring Pl de ansvarlige i insPtusjoner hvor man er usikker på eller feiltolker lovverket
5.7.2 Lærlingklausulen
Tanken bak den mye omtalte lærlingklausulen er svært godt og vikPg, og er deﬁniPvt et steg i rikPg retning hva gjelder å sikre en god og eﬀekPv yrkesopplæring. Det er imidlerPd mye som tyder på at lærlingklausulen i liten grad har bidraI Pl ﬂere læreplasser. En rapport utarbeidet av NIFU og Fafo på oppdrag fra NHO19 viser at klausulen rikPgnok blir brukt i utlysningen av oppdrag, men at den har liten eﬀekt for antall læreplasser eller fakPsk bruk av lærlinger. En av forklaringene at det ikke blir saI krav Pl å ha lærlinger på prosjektene, men kun at den aktuelle bedriXen er godkjent lærebedriX. Det har kommet signaler om at man ønsker å stramme inn prakPseringen av lærlingklausulen i Oslo, og ombudet ser svært posiPvt på deIe. GiI at det er juridisk mulig å innføre strengere krav Pl bedriXene må klausulen også følges opp poliPsk og økonomisk fra kommunens side.
5.7.3 Bruk av egenvurdering
Det er enighet innen det pedagogiske fagmiljøet at elevenes egenvurdering har stor eﬀekt på læringsutbyIe. Et vikPg prinsipp i norsk skole er at elevene skal delta i vurdering av siI eget arbeid. Ombudet spør hvor utbredt bruken av egenvurdering og egenreﬂeksjon fakPsk er? Elevundersøkelsen viser at Osloskolen ligger på det nasjonale gjennomsniIet. Her kan man prioritere yIerlige innsats, særlig innen spesielt egnede fag. Ved enkelte skoler benyIer realfagslærere egenvurdering med stort hell, uten at deIe er et særlig krevende Pltak å iverkseIe. Ombudet ønsker at det satses på denne vurderingsformen, ved å følge opp lærere i matemaPkk og realfag for øvrig og oppmuntre disse Pl å implementere egenvurdering mer ﬂiWg i undervisningen. Ombudet viser Pl at de lærerene som allerede benyIer seg av metoden med leIhet kan videreformidle den prakPske kunnskapen om deIe. 5.7.4 «LæreraudiPon»
Enkelte skoler benyIer seg av prøveundervisning eller «læreraudiPon» ved PlseWng av nye lærere. Ombudet mener deIe er et posiPvt Pltak for å sikre pedagogisk kvalitet blant lærerne i Osloskolen, først og fremst fordi deIe øker beslutningsgrunnlaget Pl skoleadministrasjonen forut for en PlseWng. Noen vil hevde at det er en kunsPg situasjon for prøvelæreren, og at man ikke kan måle kvaliteten Pl en lærer på bakgrunn av en enkelt undervisningsøkt, eIersom relasjoner Pl elever bygges opp over Pd. Det er i all hovedsak hule argumenter, da man ved en vanlig PlseWngsprosess skaﬀer seg ingen kjennskap Pl en lærer sin evne Pl å bygge relasjoner eller pedagogiske Plnærming 19 hIp://www.fafo.no/images/pub/2014/20383.pdf
31
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
i praksis. DeIe handler heller ikke om overføring av makt Pl elever, da det er skoleadministrasjonen som tar avgjørelsene, og elevene deltar kun i prosessen ved å være elever som blir undervist. At elever skal involveres i større grad, blant annet slik Elevorganisasjonen mener, tenker ombudet er urealisPsk, lite hensiktsmessig og bryter med ﬂere vikPg krav man sPller Pl arbeidsgiver i en anseIelsesprosess, som hensynene Pl ansvarlighet og personvern. Om man ønsker å arbeide som lærer gjennomfører man noen økter med prøveundervisning på strak arm, og lignende praksis er vanlig ved høgskole og universitet. Ombudet håper at ﬂere skoler ser fordelene av en slik praksis og innarbeider prøveundervisning som en del av PlseWngsruPnene. 5.7.5 «Låst dør»-‐problemtaPkk
Ombudet omtalte «låst dør»-‐praksisen ved enkelte skoler i Qorårets årsrapport. Ombudet kjenner ikke Pl hvorvidt de skolene som benyIet seg av praksisen i forrige skoleår har sluIet med deIe i inneværende skoleår, men ombudet har ikke moIaI nye henvendelser om deIe siden 2013. 5.7.6 PsykPske helsetjenester
Ombudet vil gjenta meldingen fra Qorårets årsrapport angående elevenes voksende behov for psykiske helsetjenester. De aller ﬂeste skoleledelser ombudet har vært i kontakt med melder om et økt behov for psykiske helsetjeneseter som en følge av en økning av elever med psykiske problemer. Ombudet vil understreke vikPgheten av å være i forkant av denne utviklingen ved å prioritere et bredere Plbud av psykiske helsetjenester Pl elevene ved de videregående skolene i kommunen.
5.7.7 NarkoPkaproblemaPkk og forebyggende aksjoner med narkohunder
I Pdligere år har forebyggende aksjoner med narkohunder ved skolene opptaI ombudet. Saken ligger foreløpig inne Pl vurdering i Pl JusPsdepartementet. Ombudet avventer videre utvikling i saken, og er foreløpig Plfreds med at det ikke foregår ulovlige aksjoner i Oslo kommune. NyI i 2014 var at ombudet moIok henvendelser fra elever som ville fortelle om salg, kjøp og bruk av narkoPka ved enkelte videregående skoler. Det er heldigvis snakk om et lite antall henvendelser. Likevel er ombudet bekymret på bakgrunn av disse henvendelsene for miljøet ved enkelte videregående skoler. Ombudet kjenner Pl at skole selv er kjent med problemene, og har Pllit Pl at det arbeides ﬂiWg med å løse problemene. 5.7.8 ReWghetssituasjonen på lengre sikt Ombudet ønsker også å gjenta budskapet fra Qorårets årsrapport angående Osloskolens ﬁnansieringsmodell og hvordan denne påvirker elevenes reWghetssPuasjon på sikt: «Basert på samtaler med sentrale aktører i Osloskolen må ombudet ut i fra et elevperspekPv få uIrykke sin bekymring over den langsikPge eﬀekten av enkelte aspekt ved skolepoliPkken i Oslo 32
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
kommune. Kildene Pl ombudet forteller at ﬁnansieringsmodellen i videregående opplæring kan føre Pl større forskjeller i opplæringsPlbudet mellom skolene og en forringelse av opplæringskvaliteten ved de skolene med få søkere. Dersom konkurransen skolene imellom ikke skjer på like vilkår vil skoler med et mindre posiPvt rykte gjentaIe år komme mindre heldig ut. Forskjellene vil øke systemaPsk og ramme elevene ved enkelte videregående skoler. Den negaPve trenden vil kunne føre Pl en befesPng av ryktene og en påfølgende vond spiral. Ombudet mener poliPkken kan være problemaPsk seI fra et elevperspekPv og bekymrer seg for kvaliteten Pl opplæringsPlbudet fremPdige elever i Osloskolen får.»
33
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Kapittel 6
Vedlegg
6.1 Mandat
Bystyret oppreIet ordningen med elev-‐ og lærlingombud i Oslo i sak 203/05, i møte den 25. mai 2005. Ordningen med elev-‐ og lærlingombudet ble gjort permanent f.o.m 1. januar 2011. Elev-‐ og lærlingombudets mandat ble vedtaI 15. desember 2010 av Oslo bystyre, i sak 426/2010. I denne saken ble ombudets mandat giI som følger:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Ombudet er bystyrets ombud for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Ombudets virksomhet skal omfaIe både oﬀentlige skoler og skoler godkjent eIer privatskoleloven. Ombudets virksomhet skal ikke omfaIe skoler eIer § 6A i privatskoleloven og voksenopplæringen.
Ombudet skal samarbeide med alle parter i videregående opplæring. Ombudet skal skape møteplasser for å diskutere medvirkning og dykPggjøre elever, lærlinger og lærekandidater Pl akPv medvirkning i læringsarbeidet.
Ombudet skal være en informasjonsressurs og veileder for elever, lærlinger, lærekandidater og andre som ønsker informasjon og hjelp knyIet Pl reWgheter og plikter i videregående opplæring.
Ombudet skal gjennomføre opplæring og gi støIe Pl elevPllitsvalgte i elevråd og elevorganisasjoner.
Ombudet skal kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine reWgheter ivaretaI, og gi Plbakemelding Pl poliPske og administraPve myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev-‐ og lærlingperspekPv.
Ombudet skal være organisert som en egen enhet og upøre siI arbeid på friI og selvstendig grunnlag, uavhengig av administraPv og poliPsk ledelse i kommunen.
Ombudet skal legge frem en årlig rapport for sin virksomhet og utarbeide en handlingsplan med mål og Pltak over ﬁreårsperioder.
I kultur-‐ og utdanningskomiteens behandling av saken i møte 11. mai 2005 ble følgende merknader vedlagt saken, og ﬂertallsmerknadene ansees derfor også som styrende for ombudets virksomhet:
«Komiteens ﬂertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF er glade for at et enstemmig bystyre bevilget penger Pl å oppreIe en ombudsordning for elever og lærlinger i Oslo kommune fra høsten 2005. EIer at parPene A, SV, V og KrF i ﬂere år har vært pådrivere for å få oppreIet en slik ordning, ser disse medlemmer ser frem Pl at deIe blir en realitet fra og med denne høsten.
Disse medlemmer ønsker å gi honnør Pl Elevorganisasjonen som også har vært pådrivere for at Oslo Kommune skal prøve ut en ordning med ombud for elever og lærlinger. Tilsvarende ordning har eksistert i bl.a. Nordland og Akershus fylkeskommune og giI gode resultater.
Disse medlemmer ﬁnner det naturlig at det nye ombudet også blir ombud for elever ved de private videregående skolene.
Disse medlemmer mener at oppreIelsen av et ombud for elever og lærlinger vil klare å seIe fokus på elevenes læringsmiljø og elevdemokraP ved den enkelte skole. Til tross for at Utdanningsetaten har arbeidet med å styrke elevdemokraPet, er det fortsaI ﬂere skoleledere i Oslo som ikke i Plstrekkelig grad tar på alvor at elevene skal kunne påvirke sin egen hverdag og utvikling.
34
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Disse medlemmer er opptaI av at Oslo kommune i sterkere grad enn i dag vektlegger elevenes reWgheter i skolen. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å oppreIe en ordning med elev-‐ og lærlingombud i Oslo, og at ombudet skal være fullt operaPvt fra og med skolestart høsten 2005.
Disse medlemmer vil peke på at det allerede er oppreIet egne elevombud i ﬂere av landets fylker. Det er således ubePnget posiPvt at et elev-‐ og lærlingombud nå etableres i Oslo, og at det blir samlokalisert med ombudet i Akershus.
Disse medlemmer vil understreke at det allerede eksisterer et omfaIende lovverk som er ment å sikre reWghetene Pl lærlinger og elever. Skolene og utdanningsetaten følger imidlerPd ikke allPd opp siI ansvar knyIet Pl ivaretakelse av elevenes reWgheter, og disse medlemmer mener derfor at et ombud vil kunne bidra Pl å sikre elevenes og lærlingenes reWgheter enda bedre enn i dag.
Disse medlemmer mener at det er hensiktsmessig at forretningsutvalget får arbeidsgiveransvaret for elev-‐ og lærlingombudet, for dermed å styrke inntrykket av å være bystyrets ombud for elever og lærlinger.
Disse medlemmer synes det er naturlig at ombudet årlig legger frem rapport om sin virksomhet, og støIer Elevorganisasjonen i at ombudet i Pllegg utarbeider en handlingsplan med satsningsområder og konkrete Pltak. I tråd med deIe fremmes det forslag om en endring i byrådets forslag Pl vedtak på deIe punkt.
Komiteens ﬂertall, medlemmene fra A, SV, RV og KrF registrerer at mange av arbeidsoppgavene Pl ombudet overlapper med Elevorganisasjonens oppgaver, og synes det er naturlig at det blir nevnt i mandatet at ombudets rolle ikke er å ta over elevorganisasjonenes rolle, men holde fokus på elevene og lærlingene i samarbeid med elevorganisasjonene.
Komiteens ﬂertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF ser med Plfredshet at byrådet har valgt å legge ved høringsuIalelsene Pl denne sak, slik at komiteens medlemmer kan se hvilke innspill som er kommet fra de berørte parter. Det er også gledelig å se at ﬂere av innspillene er taI inn i byrådssaken, som bl.a. at ombudet er giI PIelen «Elev-‐ og lærlingombud».
Komiteens ﬂertall, medlemmene fra A, SV, V og RV har i Pllegg merket seg at Elevorganisasjonen har noen interessante synspunkter på hvilke kvaliﬁkasjoner et elev-‐ og lærlingombud bør ha.
Komiteens ﬂertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF viser Pl at Utdanningsetaten og Elevorganisasjonen understreker at ombudet både skal samarbeide og være brobygger mellom alle parter, det vil si for skolene, elevorganisasjonen, poliPkere og administrasjonen. Disse medlemmer mener at det også er vikPg å ivareta Elevorganisasjonens ønske om at ombudet skal være i spesielt nær kommunikasjon med dem for å få en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV konstaterer at Elevorganisasjonen ønsker at ombudet også skal gjelde for ungdomsskoleelever. Disse medlemmer ser at det kan bli meget omfaIende og støIer byrådet i at ombudsordningen, i alle fall i denne omgang, kun skal omfaIe elever i videregående skoler. Byrådet bes imidlerPd vurdere om det er hensiktsmessig å utvide ordningen.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV viser Pl at byrådet innsPller på at det skal oppreIes en referansegruppe i Plknytning Pl ombudet. Disse medlemmer mener at det er vikPg at elevorganisasjonene selv oppnevner sin representant i denne gruppa.
Komiteens ﬂertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF vil understreke at et elev-‐ og lærlingombud skal ivareta ﬂere ulike funksjoner, herunder bidra Pl kunnskap og informasjon om elevenes 35
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
reWgheter i skolen. Ombudet skal også fungere som en brobygger mellom elever, poliPkere og skoleledelse.
Komiteens mindretall, medlemmene fra V og KrF vil imidlerPd påpeke at ombudet normalt ikke skal engasjere seg i enkeltsaker, men gi nødvendig bistand slik at elever kan få avklart ulike problemsPllinger med reIe instans.»
Ombudet har konkrePsert mandatet ut i fem funksjonsområder. Disse ﬁnnes i handlingsplanen Pl ombudet.
6.2 Handlingsplan 2012-‐2016
I henhold Pl mandatets pkt. 7 har elev-‐ og læringombudet utviklet en handlingsplan for perioden 2012-‐2016. Basert på mandatet, har ombudet fem sentrale funksjoner:
1.
2.
3.
4.
5.
Spre kunnskap og informasjon om reWgheter og plikter i videregående opplæring.
Være en hjelp Pl selvhjelp og veileder for elever, lærlinger og lærekandidater som opplever reWghetsproblemer under videregående opplæring.
Styrke elev-‐ og lærlingmedvirkning i videregående opplæring.
Gjennomføre opplæring og gi støIe Pl elevPllitsvalgte i elevråd og elevorganisasjoner
Kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine reWgheter ivaretaI, og gi Plbakemelding Pl poliPske og administraPve myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev-‐ og lærlingperspekPv.
A -‐ Spre kunnskap om reAgheter og plikter
Mål: Elever, lærlinger og lærekandidater skal være informerte om reWgheter og plikter i videregående opplæring.
Tiltak:
1.
2.
Vedlikeholde et oppdatert register over aktuelle reKskilder på området.
Samarbeide med øvrige ombud, Elevorganisasjonen, Utdanningsetaten, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Utdanningsdirektoratet for å sørge for korrekt og enhetlig informasjon.
3. Besvare spørsmål om reWgheter og plikter fra elever, lærlinger, lærekandidater og andre.
4. Utvikle og videreutvikle neIbasert materiell som formidler kunnskap om reWgheter og plikter på et nivå Plpasset ungdom.
5. Produsere et månedlig nyhetsbrev med informasjon om aktuelle regler og saker.
6. Bruke lokal-‐ og regionalmedia Pl å markedsføre ombudets tjenester og bidra Pl allmenn oppmerksomhet om elevers, lærlingers og lærekandidaters reWgheter.
7. Samarbeide med andre instanser som driver svartjenester og informasjonsarbeid reIet mot ungdom, f.eks. rådgivere i skolen, ung.no, Barneombudet og Elevorganisasjonen.
8. Gi alle lærlinger i Oslo anledning Pl å møte ombudet, ved å delta på eller arrangere lærlingsamlinger.
9. Tilby skolene skolebesøk for å spre informasjon om reWgheter og plikter.
10. Videreutvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å understøIe de øvrige målene, med særlig vekt på sosiale medier og teknologiløsninger.
B – Hjelp .l selvhjelp og bistand i enkeltsaker
36
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Mål: Tvistesaker i den videregående opplæringen skal løses på en konstrukPv måte i lærebedriXer og på skoler.
Tiltak:
1.
2.
3.
4.
5.
I sin kommunikasjon søke å oppnå at saker blir løst på lavest mulig nivå, og bistå elever, lærlinger og lærekandidater med «hjelp Pl selvhjelp». Ordinære kanaler for Plbakemelding skal være uIømt før ombudet eventuelt griper inn i saken.
Når ombudet griper inn, skal deIe foregå ved at ombudet kontakte instansen det gjelder for å avklare praksis, oppklare misforståelser eller bidra Pl en løsning. Slik kontakt skal aldri foretas uten informert samtykke fra den som har kommet med henvendelsen.
Bistå med å PlreIelegge for løsninger i saker der deIe er nødvendig, f.eks. ved å ta iniPaPv Pl møter for å diskutere problemsPllingen.
Bistå direkte med ombudets vurderinger i saker av spesiell, prinsipiell karakter.
Prioritere å besvare henvendelsen raskt, men ikke på bekostning av korrekthet.
C – Styrke medvirkningen
Mål: Læringsprosessen og reIssikkerheten for elever, lærlinger og lærekandidater skal styrkes gjennom mer og bedre medvirkning.
Tiltak:
1.
2.
3.
4.
Jevnlig møte relevante organisasjoner for å drøXe aktuelle problemsPllinger i videregående opplæring.
Ta iniPaPv Pl å arrangere, alene eller i samarbeid med andre, et eget seminar om medvirkning i skolen.
Se arbeidet med å styrke medvirkningen i sammenheng med punkt D, om opplæring av elevPllitsvalgte. ElevPllitsvalgte skal mobiliseres Pl å arbeide for bred, akPv medvirkning, ikke bare påvirkning gjennom elevrådet.
Ombudet skal prioritere å møte på Elevorganisasjonens elevforsamlinger og andre møter mellom elevrådene.
D – Opplæring av .llitsvalgte
Mål: Elevrådene og elevorganisasjonene skal Plføres den kompetansen som kreves for å upøre sine oppgaver på en god måte.
Tiltak:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Ombudet skal Plby alle elevPllitsvalgte opplæring innen reWgheter, organisasjons-‐ og Pllitsvalgtarbeid, problemløsning og PlknyIede felter, og skal være en leI Plgjengelig rådgiver og støIespiller for elevråd og elevorganisasjoner i Oslo.
Arrangere skoleringsseminarer for elevråd, alene eller i samarbeid med andre.
Arrangere egne kurs for elevrådsledere, alene eller i samarbeid med andre, dersom elevrådene rapporterer behov om deIe.
Tilby skolene skoleringspakker for elevråd, og i den utstrekning det lar seg gjøre bidra på skolenes skoleringsPltak for elevråd.
Utarbeide og spre et kvalitetssystem for elevråd. DeIe arbeidet skal ses i sammenheng med målene på område E.
Møte elevrådene sammen med skoleledelsen hver vår for å dele erfaringer og få innspill på skolens og elevrådets upordringer i Pden fremover.
37
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
7.
Sørge for at Elevorganisasjonen og ombudet framstår som to atskilte virksomheter; ombudet som oﬀentlig instans under bystyret, Elevorganisasjonen som interessepoliPsk aktør. Ombudet skal gi Elevorganisasjonen nødvendig hjelp og støIe.
E – Kontrollere reWghetssituasjonen og gi .lbakemeldinger .l bystyret
Mål: Ombudet skal fungere som en uavhengig kontrollmekanisme med sikte på å gi innspill Pl og understøIe beslutninger på poliPsk og administraPvt nivå som berører den videregående opplæringen.
Tiltak:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
SystemaPsk innhente og dele informasjon om eﬀekter av bystyrets vedtak og reWghetssituasjonen i den videregående opplæringen.
Rapportere for hvert kalenderår i årsrapport Pl bystyret.
Føre detaljert staPsPkk over innkomne henvendelser for å avdekke eventuelle mønstre og upordringer i sektoren.
Ha jevnlige møter med etatssjef i Utdanningsetaten og ledelsen i byrådsavdelingen.
Følge arbeidet Pl Kultur-‐ og utdanningskomiteen, og avgi høringsinnspill i saker der det er naturlig.
Følge arbeidet Pl Yrkesopplæringsnemnda, og bidra med innspill Pl nemnda.
Upøre egne undersøkelser om Plstanden i sektoren eIer behov.
BenyIe kvalitetssystemet for elevråd (D.5) som en kilde Pl informasjon om status på skolene.
6.3 Regnskap
Art
Art(T)
10100
Lønn i faste stillinger (HR)
10170
Påløpte feriep.av lønn artene
010-015 (HR)
10900
Budsjett 2014
Regnskap 2014
Avvik
% forbruk
462 000,00
458 820,96
3 179,04
99
62 000,00
55 058,51
6 941,49
88
Pensjonsinnskudd Oslo
pensjonsforsikring AS (HR)
151 000,00
140 402,84
10 597,16
92
10920
Kollektive ulykkes- og
gruppelivsforsikringer (HR)
0,00
1 209,96
-1 209,96
0
10990
Arbeidsgiveravgift av lønn mv.
(HR)
65 000,00
65 483,65
-483,65
100
10991
Arbeidsgiveravgift av
pensjonsinnskudd (HR)
21 000,00
19 796,84
1 203,16
94
10997
Påløpt arbeidsgiveravgift pr.
31.12.xx
0,00
430,76
-430,76
0
10998
Arbeidsgiveravgift av påløpte
feriepenger (HR)
0,00
7 763,28
-7 763,28
0
0
0 Lønn og sosiale utgifter
761 000,00
748 966,80
12 033,20
98
11001
Forbruksmateriell,
kontorrekvisita
87 000,00
0,00
87 000,00
0
11031
Abonnementer, aviser/
fagtidsskr.
0,00
380,00
-380,00
0
11032
Kjøp av faglitteratur og
kartverk
0,00
338,00
-338,00
0
11040
Annet kontormateriell
0,00
519,00
-519,00
0
38
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
11260
Utgiftsdekn egne ans. (ikke
oppgavepliktig) (HR)
0,00
5 695,13
-5 695,13
0
11261
Hotellopph./diett/seminarmv.
(fakt)
0,00
2 195,33
-2 195,33
0
11340
Elkomm (telefon/bredbånd),
ikke oppgavepl (HR)
0,00
441,69
-441,69
0
11341
Elkomfakturaer (mobil/telefon/
bredbånd)
0,00
1 291,05
-1 291,05
0
11349
Motkonto Elkomm (HR)
0,00
-4 392,00
4 392,00
0
11370
Datakommunikasjon, linjeleie,
sambandsleie, etable
0,00
1 188,00
-1 188,00
0
11560
Annet vedr. opplæring,
kursseminar
0,00
12 490,00
-12 490,00
0
11649
Påløpt kostgodtgj./diett pr.
31.12
0,00
3 055,00
-3 055,00
0
11650
Avg.pl. godgj. (verktøy-/fri avis
mv) (HR)
0,00
4 392,00
-4 392,00
0
11752
Flyreiser
0,00
2 845,82
-2 845,82
0
11851
Motkonto koll ulykkes- og
gr.livsforsikringer (HR)
0,00
-1 209,96
1 209,96
0
12050
PC, printere mv. (under 50
000)
0,00
4 799,20
-4 799,20
0
12061
Annet vedr. IT
0,00
22 000,00
-22 000,00
0
12940
Andre internkjøp
350 000,00
325 000,00
25 000,00
92
1
1 Kjøp av varer og tj. som
inngår i egenprod
437 000,00
381 028,26
55 971,74
87
14290
Merverdiavgift utenfor mvaloven
0,00
11 725,68
-11 725,68
0
4
4 Overføringsutgifter
0,00
11 725,68
-11 725,68
0
17290
Kompensasjon moms påløpt i
driftsregnskapet
-30 000,00
-11 725,68
-18 274,32
39
7
7 Refusjoner
-30 000,00
-11 725,68
-18 274,32
39
1 168 000,00
1 129 995,06
38 004,94
96
50164 ELEVOMBUD
6.4 Oversikt over avvik ved karakterseWng
Tabell 6.1: Oversikt over skolenes avvik ved karakterseWng av norsk hovedmål ved eksamen og standpunkt.
Offentlige skoler
Avvik
Avvik
Offentlige skoler - Oslo
0,43
0,59
Private skoler - Oslo
Berg vgs
0,45
0,97
Akademiet vgs
Bjerke vgs*
0,65
0,77
Heltberg vgs
Bjørnholt vgs
0,23
0,42
Kristelig gymnasium
Elvebakken vgs
0,38
0,48
Oslo Private gymnas
39
Private skoler
Elev- og lærlingombudet i Oslo, Årsmelding 2014
Offentlige skoler
Avvik
Avvik
Private skoler
Fagerborg
0,55
0,60
Otto Treider vgs
Foss vgs
0,36
1,19
Sonans vgs
F21 vgs*
0,34
0,38
Wang toppidrett
Harvig Nissen
0,36
Hellerud vgs
0,45
Lambertseter vgs
0,50
Manglerud vgs
0,52
Nydalen vgs*
0,71
Oslo Handelsgymnas*
0,37
Oslo Katedralskole
0,23
Persbråten vgs
0,47
Stovner vgs
0,41
Ullern vgs
0,51
Ulsrud vgs
0,47
* På grunn av endringer i utregning er ikke disse tallene nødvendigvis helt korrekte. 40
Elev- og lærlingombudet i Oslo
Telefon 918 04 304
[email protected]
Bilde forside: Oslo kommune Omslag/print: Grafisk senter, fylkesadministrasjonen, Akershus fylkeskommune Mars 2015