Glad i deg uansett Vi husker det selv, ungdomstiden med alle sine sterke følelser. Søken etter identitet. Hvem er jeg? Den store forelskelsen som setter blodet i brann, og som man har lyst til å dele med hele verden. For de fleste er ungdomstida både vakker og vanskelig. For noen kan den være enda litt mer komplisert. 2 Mange unge lesbiske, homofile, bifile, og transpersoner (lhbt) gruer seg til å fortelle om hvem de er hjemme. De bekymrer seg ofte for hvordan foreldre, foresatte, søsken og venner skal reagere. Vårt samfunn er kjønns- og heteronormativt. Det betyr at vi antar at alle er heterofile menn og kvinner inntil det motsatte er bevist. Vi vokser opp med heterofile fortellinger om rosa Noen generelle huskeregler som kan hjelpe litt på veien: jenter og blå gutter i eventyr, film og reklame. Dermed antar vi at barnet vårt er heterofil, selv om vi kanskje aldri har spurt eller fått det bekreftet. Vi tar det bare for gitt. Vi skiller ofte mellom seksuell orientering og kjønnsidentitet. For noen barn kan kjønnsidentiteten bli en utfordring. Kanskje stemmer ikke identiteten overens med det kjønnet de ble født med. Dette kan være merkbart allerede i tidlig barndom, men det er ikke sikkert at du som forelder dermed har tenkt at barnet ditt kan være en transperson (se side 13). Mange bruker ordet skeiv om en identitet som viker fra den heterofile kjønnsnormen. Kanskje må du som forelder spørre hva dette innebærer for ditt barn. Kanskje er ikke barnet ditt heller helt sikker. Å fortelle andre om disse tankene rundt egen identitet, og dermed bryte med hetero- og kjønnsnormen, kalles ofte for å «komme ut av skapet», eller bare «komme ut». Da har man gjerne gått en stund og fundert på disse følelsene, og ofte holdt dem hemmelig. Kanskje særlig for foreldrene. 1. 2. 3. 4. Hvis du som forelder tror eller lurer på om barnet ditt er lesbisk, homofil, bifil eller transperson er det lurt å ta det med ro. Ikke forsøk å presse det fram eller dytte det bort. Gutter blir ikke homo av å få lov til å leke med dokker, jenter blir ikke lesbiske av å klatre i trær, og ingen endrer kjønnsidentitet av å bli tvunget til eller nektet å ha på kjole. Forsøk å gi barnet ditt rom til å være seg selv. Ikke bruk tid på årsaker. Det er ingen som vet hvorfor noen blir lhbt. Du har ikke gjort noe galt. Mange foreldre er redde for at barna skal få vonde liv. Man hører om selvmord, psykiatri, rus, hiv og diskriminering og man blir redd for hva barna skal gjennom. Foreldre og foresatte har en unik mulighet til å være den støtten barnet trenger for å hanskes med slike utfordringer. Pass derfor på at du ikke selv blir den største belastningen ved å avvise eller tie det i hjel. Ta ansvar for at du er den voksne omsorgspersonen i forholdet til barnet. Dersom dette er vanskelig å håndtere for deg, må du be om hjelp. Ring gjerne til oss i LLH eller kontakt et familienettverk (se s. 15), fastlegen, familiekontoret eller andre som kan hjelpe deg og din familie. Foreldre kommer også ut Mange foreldre og foresatte forteller om sterke, sammensatte og motstridende følelser som de har slitt med når barnet deres kommer ut. Barnet ditt har kanskje brukt mange år på sin komme-ut-prosess. Da er det helt naturlig at du også kan trenge tid på å forstå og akseptere. At foreldre og foresattes aksept og bekreftelse har mye å si for barnas livskvalitet, kan det ikke være tvil om. HUSK: Barnet ditt har ikke gjort noe galt. Dette handler om identitet, tiltrekning og kjærlighet. Håndterer du dette på en god måte kan det bety en ny nærhet i forholdet mellom deg og ditt barn. Du kan ikke gjøre noe for å endre den barnet ditt er, du kan bare velge å akseptere det eller ikke. 3 Sagt av foreldre «Jeg ble sint da du fortalte at du var bifil, tenkte på hva naboene og vennene våre ville si. Det tok noen måneder før jeg skjønte at dette ikke handla om meg, men om ditt liv og din rett til å leve lykkelig.» Mor «Først opplevde jeg det som om sønnen min rotet til livet for meg, nå synes jeg han har gjort det rikere.» «Jeg satt fast i det jeg var opplært i, at homofili var synd. Jeg oppdaget etter hvert at jeg hadde mange fordommer, og at jeg visste svært lite om hva homofili var. Jeg trodde at homofili var en sykdom som kunne helbredes. Men etter å ha hørt om min sønns kamp, og selv bedt i lengre tid, skjønte jeg at homofili ikke var et overgangsfenomen.» Far Mor «Jeg tenkte: Det er hennes liv, hun bestemmer over det, og hun velger nå å stå frem med hvordan hun har det. Så kjente jeg gleden over tilliten hun hadde vist meg ved å fortelle meg det, og over at hun stolte på meg og regnet meg at jeg ville prøve å forstå og godta.» Mor «Jeg var redd for at andre skulle dømme deg og se på deg som en utkledd person, men både venner og familie er bare nysgjerrige og spørrende. De dømmer deg ikke.» «Jeg hadde nok vært inne på tanken om at min sønn kunne være homofil tidligere, men våget ikke spørre. Jeg tenkte at jeg ville såre ham hvis det var slik, men mest av alt ville jeg nok egentlig ikke vite…» Mor Mor «Det tok mange år før datteren min var klar til å fortelle meg at hun var skeiv. Det var vondt å ta innover seg hvor tøft hun hadde hatt det i tiden før hun sto fram. Var det noe med oss som foreldre som gjorde at hun ikke våget? Noen ganger følte jeg at jeg hadde sviktet som mor som ikke hadde sett og forstått tidligere.» Mor «Det tar tid å venne seg til det, men det blir lettere etter hvert. Jeg kan jo ikke bestemme hvem barna mine skal bli glad i.» Far «Jeg sørget lenge over den flotte datteren jeg mistet, men jeg fikk jo en sterk og flott sønn. Jeg beundrer deg for at du står fram og forteller din historie.» Mor 5 6 «Hvorfor akkurat mitt barn? Har jeg gjort noe feil?» «Det er nok bare en fase og kommer til å gå over» En del foreldre kjenner skyld når barnet deres kommer ut, og tenker at barnet har blitt sånn på grunn av svikt i oppdragelsen, eneforsørgeransvar eller dårlig relasjon med foreldrene. Slik er det ikke. Det går ikke an å oppdra et barn til å bli lhbt, like lite som man kan oppdra et barn til å bli heterofil. Akkurat som resten av befolkningen kommer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner fra alle typer familier. En vanlig forsvarsreaksjon når vi får en nyhet som sjokkerer oss er fornektelse for å slippe å forholde oss til det som er vanskelig. Et menneske velger ikke sin egen kjønnsidentitet eller hvem det forelsker seg i. Eksperimentering i ungdomsårene er helt normalt, og følger også trender. Dette har ikke nødvendigvis noe med Spørsmål mange foreldre stiller seg identitet å gjøre. Når barnet ditt endelig tør å fortelle deg om sin identitet er det gjerne etter lang tid i skapet. Hvis det var en fase, hadde barnet sannsynligvis ikke hatt behov for å komme ut. Det går ikke an å kurere lhbtpersoner, men det går an å endre sine holdninger. Heldigvis. «Kommer jeg ikke til å få barnebarn?» Hvis ditt barn ønsker det, er det mange måter å få barn på. Lesbiske par har rett til assistert befruktning i Norge. Det er også flere homofile og lesbiske par som går sammen om å bringe et barn til verden. Lhbt-personer kan også være fosterforeldre, beredskapshjem og adoptere barn fra Norge. «Hvorfor måtte jeg få vite det? Det hadde vært bedre om jeg ikke visste» Du er en av de viktigste personene i ditt barns liv. Hvis ikke du hadde visst, hadde en stor del av ditt barns identitet og liv blitt holdt skjult for deg. Det kunne betydd at du aldri ble skikkelig kjent med barnet ditt, eller med en kommende svigerdatter eller svigersønn. «Kommer mitt barn til å bli trakassert?» Det finnes ingen garantier for at ditt barn ikke kan bli utsatt for trakassering på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk, sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Flere har fordommer mot de som bryter med heteronormen, og gir uttrykk for dette både verbalt og fysisk. Men det er ikke gitt at det kommer til å bli sånn. Det er lettere å leve åpent som skeiv i dag, og vi har også et diskrimineringsvern i det norske lov- verket. Et liv i åpenhet og et kjærlighetsliv i overenstemmelse med den man er, gir også styrke og tilfredsstillelse som i de fleste tilfeller oppveier de problemene man møter. Med støtte fra deg og de andre i familien, vil ditt barn stå mye sterkere rustet til å møte eventuelle fordommer i sin hverdag. ? Vanlige reaksjoner Foreldre og foresatte kan reagere veldig forskjellig på at barnet deres kommer ut. Noen synes det er helt uproblematisk, mens andre synes det er veldig vanskelig. Mange kan imidlertid kjenne på noe av dette: • Tristhet og uro over at framtida ikke blir som man hadde tenkt. • Tristhet fordi man ikke klarer å identifisere seg med sitt barn og ikke forstår hvordan det er å være lhbt. • Usikkerhet fordi man ikke kan påvirke situasjonen. • Skuffelse over kanskje ikke å få barnebarn eller at det ikke blir et tradisjonelt kirkebryllup. • Skuffelse over å ikke ha fått vite om barnets følelser langt tidligere. • Redsel og uro for barnets framtid, trakassering og utestenging. • Redsel for omverdenens reaksjoner. • Forvirring over sine egne reaksjoner og over for dommer man ikke trodde man hadde. • Mange foreldre forteller om hvor ensomme de kjente seg inntil de kom i kontakt med andre foreldre i samme sitasjon. Det er ikke uvanlig å kjenne på både sorg og sinne. Husk likevel at det er du, og bare du, som har ansvaret for dine reaksjoner. Barnet ditt trenger din aksept, respekt og bekreftelse, og hvis du trenger noen å snakke med for å få det til må du be om hjelp. 7 Kjære Hege Eg begynte på brev til deg fleire gonger for ei tid sidan. På seine kveldar sat eg og skreiv. Eg følte det var tvilsamt om breva kom til å bli sende. Men det kjendest nyttig og godt å sitja og «prata» med deg, sjølv om det berre vart monolog, og om det berre vert ord festa til papir. Ja, eg må berre vedgå at meldinga frå deg gjorde meg nokså lamslegen: du sat nokså spikra fast i hovudet heile tida. Det var spørsmålet om kvifor eg reagerte så sterkt som eg gjorde, eg prøvde å finne svar og forklaring på i desse avslutta breva. Gode svar fann eg ikkje, men kanskje var skrivinga litt nyttig likevel: du vart liksom flytta ut til ein litt mer normal plass i tankar og kjensler. Eg vil begynna litt meir i din ende av saka før eg går litt vidare på meg sjølv. Eg er skikkelig imponert over at du hadde mot og styrke til å fortelja folk som står deg nær om det du hadde komi fram til om deg sjølv. Noko av det viktigaste i mellommenneskelege relasjonar, må væra at ein er ærleg overfor seg sjølv og andre. Du har altså gjort det rette. Med utspelet ditt har du lagt forholda til rette for at vi framleis kan ha eit nært og godt forhold til kvarandre. Eg må altså bare spørre meg sjølv kvifor ei slik positiv handling, eller det at du fortalte om deg sjølv, fekk meg til å reagera så sterkt som eg gjorde. Eg må vedgå at eg har streva med å få eit nokonlunde greitt forhold til dette (og strevar vel framleis). Likevel føler eg at det går den rette vegen i denne prosessen. Tankemessig og logisk har dette vori nokså greit frå første stund. Hadde eg vori sikker på at du har det bra med deg sjølv og ser nokonlunde lyst på framtida, ville nok mageog kroppskjennsla og komi enda litt meir etter. Kvifor vart reaksjonen så sterk? Mykje fordi dette kom så heilt uventa sjølvsagt. Eg kunne ha ønskt no at eg hadde kunna plukka opp eit eller anna forvarsel nokon gong. Kanskje tenkt nokre tankar som kunne dempa sjokkket litt no. Sjølvsagt er det fåfengt å tenkja slik. Verken du eller andre kunne gjevi noko slikt signal. Dernest er nok grunnen at homofili er et tema eg har hatt eit nokså avstandsprega forhold til. Eg har nok heilt sikkert vori i kontakt med mange homofile, men i og med at eg ikkje har visst noko om det har emnet vorti liggande på det abstragte tankemessige planet. Eg har vel aldri hatt grunn til å bli særleg engasjert og involvert kjenslemessig. På ein måte er det farsrolla som brått blir annleis og mer vanskeleg. Vi foreldre har vori gjennom og prøvd såpass mykje gjennom dei 25-30 åra vi har levd lenger enn dykk, at vi trudde kanskje vi kunne vera rådgjevarar og støttespelarar for dykk ut frå erfaring og levde liv. Det du har fortalt om ditt eige kjensleliv no gjer at eg føler eg har lite å stilla opp med. Og for å halda fram litt i same sporet: tankar om at det nok ikkje vil bli berre enkelt for deg vidare framover, dukkar opp. Men du har ingen ting å skjemst over og du bør handla ut frå det. Same korleis du vel å orda deg og livet ditt framover trur eg du har styrke og ressursar til å møta eventuelle problem slik at du kan få det bra. Eg må prøva å koma lenger i den prosessen eg nemnde. Eg må få «hengt biletet ditt» på ein plass der det er godt å «sjå på». Det skal henge sentralt, som før, men ikkje stela så mykje merksemd som det har gjort den seinare tida. Det vart langt dette, og seriøst, men det måtte berre bli slik ut frå tankar og kjensler den siste månaden. Og no trur eg nesten eg vel og senda det og. Eg synest eg har ein slags plikt til det. Både overfor meg sjølv og overfor deg. Helsing pappa Noen begreper Folk definerer seg ulikt, og ingen er bare en kategori. Likevel gir vi her en kort presentasjon av sentrale lhbt-begreper. Lesbisk Lesbiske er kvinner som forelsker seg i og tiltrekkes av andre kvinner. Lesbiske kan også bruke betegnelsen lesbe. Typiske fordomsfulle uttalelser mot lesbiske er at de hater menn og er utpreget maskuline. Det er selvfølgelig ikke slik at man hater et kjønn bare fordi man elsker et annet. Lesbiske er like individuelle i sitt kjønnsuttrykk som andre, selv om det ofte kan være viktig for unge lesbiske å uttrykke tilhørighet gjennom for eksempel hvordan de kler seg. Du opplever kanskje en endring i uttrykk hos din datter. Dette kan bety at hun har funnet en stil hun er mer komfortabel med, eller det kan være et midlertidig stilskifte i en fase hvor identiteten er spesielt viktig. Uansett er det viktig at du som forelder støtter henne og viser at du setter pris på henne som hun er. Bifil Bifile forelsker seg i og tiltrekkes av mennesker uavhengig av kjønn. Hvis ditt barn er bifil vil det kunne ha kjærester som er både kvinner og menn gjennom livet. Noen ganger kan det være lange perioder med kun ett kjønn, uten at det betyr at barnet ditt er heterofil eller homofil. Hvem ditt barn kommer til å ende opp med til slutt er det ingen som vet. Mange homofile og lesbiske synes det er tryggere å først komme ut som bifil. Dette betyr ikke at bifilitet i seg selv er en fase. Dessverre er det likevel en del som tror det og omtaler bifile som ”de som ikke klarer å bestemme seg”. Dermed kan det være ekstra utfordrende å være bifil fordi man kan oppleve fordommer fra begge leire. En annen fordom mot bifile er at de ofte er utro og ikke klarer å bli hos en partner av ett kjønn fordi de stadig lengter etter et annet. Dette stemmer ikke. Bifile har de samme forutsetningene for å være monogame som resten av befolkningen, de har bare fått evnen til å forelske seg i flere kjønn. Det er viktig at du som forelder forstår dette og aksepter barnet ditt slik det er. Ikke press det til å velge det ene eller det andre. Begge kjønn er like riktig for ditt barn. 9 Homofile Lhbt med minoritetsbakgrunn Homofile forelsker seg og tiltrekkes av samme kjønn. Homofil eller homo brukes om begge kjønn, men forbindes ofte med menn. Homofile menn kalles også homser. Typiske fordommer mot homofile er at de er feminine menn som er opptatt av interiør og kler seg i dameklær. Media bidrar gjerne til å opprettholde disse fordommene. Det finnes selvfølgelig homofile menn som passer inn i stereotypen, men homofile er like forskjellige som alle andre. Din sønn kan ha behov for å uttrykke sin identitet gjennom en mer stereotyp framtoning, men det kan også være at dette er sider ved ham som har blitt undertrykt og nå får frihet til å utfolde seg. Uansett er det viktig at du vet at homofili handler om hvem man forelsker seg i, ikke om hvordan man kler seg, og at du støtter din sønn uansett uttrykk. Det kan ofte være mer utfordrende å komme ut som lhbt i en familie med minoritetsbakgrunn. Levekårsundersøkelser tyder på at lhbt-personer med minoritetsbakgrunn har dårligere psykisk helse og er mer utsatt for vold enn andre ungdommer i Norge. Som dobbeltminoriteter opplever mange både rasisme og homofobi. På samme måte som rasisme, skyldes homofobi ofte mangel på kunnskap. Hvis du er opplært til at homofil praksis er syndig, unaturlig og kriminell, er det slett ikke rart at det kan være ekstra vanskelig å akseptere barnet ditt. Det finnes ikke noen enkle svar på dette, men som forelder har du makt og mulighet til å gjøre en stor positiv forskjell i ditt barns liv. I Norge har vi alle rett til å tro på det vi vil, men religionsfriheten gir oss ikke rett til å diskriminere eller utøve tvang overfor andre, heller ikke våre egne barn. Husk også at et ekteskap ikke kan forandre ditt barns seksualitet eller identitet. Født sånn eller blitt sånn? Vi vet ikke hvorfor noen er lhbt, akkurat som vi ikke vet hvorfor mange er heterofile. Varia-sjon i seksualitet og kjønnsuttrykk finnes i alle kulturer, og vi finner homo- og biseksualitet hos mange ulike dyrearter. Vi er alle oppdratt i et kjønns- og heteronormativt samfunn som gjør at det forventes at vi er heterofile kvinner eller menn. På tross av dette er det mange som kommer ut som noe annet. Dette tyder på at seksualitet og identitet er en sterk drivkraft i oss mennes-ker. Vi vet i alle fall at en avklart identitet og støtte rundt dette er avgjørende for å kunne leve et godt liv. Barn vil gjerne gjøre foreldrene sine stolte, men for mange lhbtpersoner med minoritetsbakgrunn kan det bli vanskelig å leve et godt liv uten å bringe skam over familien. Det er mulig å verne om sin egen kultur samtidig som man åpner opp for nye måter å forstå sitt barn på. Hvis ditt barn opplever fordømming i deres miljø, kan din støtte som forelder være ekstra viktig. Foreldre kan ikke forandre barnas seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, men du kan bidra til å forandre holdningene i din familie og ditt miljø. Ingen andre kan bringe skam over deg hvis du er stolt! Skeiv Verden er en gruppe som jobber med å forbedre levevilkårene for lhbt-personer med kulturell eller religiøs minoritetsbakgrunn i Norge. De tar imot alle henvendelser og har taushetsplikt: www.skeivverden.no eller [email protected] 11 Transpersoner Transperson er en samlebetegnelse på personer med et utseende eller en identitet som helt eller delvis uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Å være transperson handler altså ikke om seksualitet, men om kjønnsidentitet. Flere transpersoner opplever manglende samsvar i sin kjønnsidentitet allerede som barn. Noen kommer først ut av skapet som homofile eller bifile før de erkjenner at det er kjønnsidentiteten som er nøkkelen til den de er. Mange transpersoner ønsker å få diagnosen transseksualisme på Rikshospitalet. Dette er en lang prosess som tar flere år, og mange opplever diagnosekriteriene som snevre. Hvis man får diagnosen har man rett på hormoner, kjønnsbekreftende operasjon og dernest juridisk endring av kjønn i pass og personnummer. Det er viktig at du vet at ikke alle får denne diagnosen, og at det kan være veldig tøft å få avslag. Du kan være en god støtte og veileder for ditt barn i denne prosessen. hen i stedet for han eller hun. Kanskje ønsker det ikke å bruke noe pronomen i det hele tatt, kun navnet sitt. Bare ditt barn vet hva som er rett for seg. Det beste du kan gjøre er å la barnet ditt definere seg selv og så respektere og støtte det valget barnet har tatt. Dette gjør du blant annet gjennom å bruke det navnet eller det pronomenet barnet ønsker, også i samtale med andre. Det kan være svært krevende å forholde seg til slike nye ideer som sprenger rammene for alt vi er opplært til når det kommer til kjønn. Som forelder føler du kanskje at du mister sønnen eller datteren du en gang hadde. Det er helt naturlig å kjenne på den sorgen. Men husk at barnet ditt er den samme selv om kjønnsuttrykk eller identitet har endret seg. Hvis du trenger noen å snakke med om dette, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss i LLH. Operasjon er ikke nødvendigvis den riktige løsningen for alle. Noen transpersoner ønsker da heller ikke diagnosen transseksualisme. Kanskje vil de ikke gjennomgå en så omfattende behandling, eller kanskje ønsker de ikke å definere seg som hverken mann eller kvinne. Det finnes flere som uttrykker begge kjønn, enten på forskjellige tidspunkt eller samtidig. Kanskje ønsker barnet ditt å bli omtalt som 13 Har ditt barn nettopp kommet ut? Noen foreldre opplever dette som dramatisk, og selv de som på forhånd synes de har hatt et helt greit forhold til lhbt får plutselig dette veldig nært. Den første reaksjonen er gjerne at livet tar en ny vending. Fremtiden kan føles usikker, og vi blir tvunget til å ta stilling til saker som tidligere ikke angikk oss. Samtidig som vi skal støtte vår sønn eller datter, må vi forholde oss til våre egne reaksjoner og bekymringer. Vi kan også bli konfrontert med reaksjoner fra slekt og venner, og fra naboer og kolleger. De fleste «komme-ut-foreldre» ønsker å ha noen å dele tankene med, men ikke alle kjenner noen som har opplevd det samme. Hva gjør jeg hvis jeg tror mitt barn er lhbt? Vi i foreldre- og familienettverkene mener det er viktig at ditt barn selv får anledning til å fortelle når tiden er moden for det. Vær forsiktig med å spørre barnet ditt direkte. Det kan virke mot sin hensikt og få barnet til å lukke seg. Skeive barn går gjerne med «følerne» ute for å sjekke om omgivelsene vil ta nyheten på en god måte. Send heller ut signaler om at du stiller deg positiv til lhbt. Da vet barnet at det er trygt å komme til deg. Hvis barnet ditt har delt nyheten med deg, og du synes dette er vanskelig, prøv å fortelle barnet ditt at du trenger tid til å forholde deg Foreldre og familienettverkene til den nye situasjonen. Forklar at hvis du oppfører deg annerledes enn før så har det ikke noe å gjøre med at du ikke aksepterer barnet ditt, men at tanken trenger tid til å modnes. Søk informasjon om tema på nettet (llh.no) eller biblioteket. Hva er en nettverksgruppe? Det finnes flere foreldre- og familienettverksgrupper i landet som enten ligger under LLH eller Åpen kirkegruppe. Nettverkene møtes regelmessig og hensikten er å ha noen å dele erfaringer med på godt og vondt. Hvordan omgivelsene håndterer og møter barna våre, både innenfor «miljøet» og utenfor, er også et viktig tema. Vi er helt vanlige foreldre som møtes for å dele tanker om det å ha skeive barn. Vi ønsker også å bidra til at våre barns kjærlighetsliv skal aksepteres som likeverdig med alle andres. Har du lyst til å delta i en nettverksgruppe? For å få bearbeidet tanker og følelser slik at du kan være en god støtte for ditt barn, kan det være godt å snakke med noen som er i samme situasjon. Du er velkommen til å delta i en nettverksgruppe. Ta kontakt med LLH eller Åpen kirkegruppe. Foreldre- og familenettverkene er åpne for alle, uansett livssyn. Hvis du ønsker å starte en gruppe der du bor, hjelper vi deg gjerne i gang. Familienettverket i Oslo og Akershus (LLH) Facebook: «Familienettverket: foreldre til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner» E-post: [email protected] Foreldrenettverket i Åpen kirkegruppe Nett: apenkirkegruppe.org 15 Denne brosjyren er utviklet av LLH, Familienettverket i Oslo og Akershus og Transpolitisk utvalg i samarbeid med Skeiv verden og Foreldrenettverket i Åpen kirkegruppe. Takk til alle skeive og deres foreldre som har bidratt med tekst og stilt opp på bilder. Ønsker du mer informasjon? Ta gjerne kontakt med oss. LLH 2013 Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Llh.no [email protected] VATNE design Trykk-service as Foto: Beathe Schieldrop, Trond Isaksen (baksiden) og LLH (s. 2 og s. 11)