1. No category

9. JUNI 2015
Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen
«To be taken seriously as a human being»
- A qualitative study on dignity in dementia care.
v/Førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad
Disposisjon
–
–
–
–
Demensomsorgen i Norge
Verdighet som fenomen og begrep
Inkludering av personer med demens i forskning
Hva opplever beboere med demens som verdighetsfremmende eller
krenkende?
– Hva opplever pårørende som verdighetsfremmende eller krenkende?
– Hva gjør ansatte i sykehjem for å ivareta verdigheten til beboere med
demens?
– Oppsummering
09.06.2015
Bakgrunn:
Demens i norske sykehjem
– 70 000 lider av demens i Norge (kun et anslag) (Strand m.fl. 2014) og 44
millioner med demens på verdensbasis
– 40 000 beboere i norske sykehjem, 80% av disse beboerne lider av demens
(Selbaek m.fl. 2007).
– Antall personer med demens vil dobles de neste 40 årene (Hjort og Waaler,
2010)
09.06.2015
Politiske føringer for demensomsorgen som s
noe om verdighet
–Demensplan 2015 (2012-2015)

Sikre verdig tjenestetilbud
–Verdighetsgarantien
(Fastsatt ved kgl. res 12. november 2010 )
 Bidra til en verdig, trygg og meningsfull alderdom
Foto: Thomas Skaug
Verdighet – en grunnleggende etisk verdi i
sykepleien (Gastmans, 2013, Yrkesetiske
retningslinjer)
09.06.2015
Teorier om verdighet
Edlund (2002)
Nordenfelt (2004)
Jacobson (2009)
Menneskets
iboende
verdighet –
knyttet til
menneskeverdet
•
Absolutt
verdighet –
knyttet til det
eksistensielle
•
Verdighet knyttet
til
menneskeverd
•
Menneskelig
verdighet
Opplevd
verdighet
•
Relativ
verdighetknyttet til kropp
•
Verdighet knyttet
til identitet
Verdighet knyttet
til fortjeneste
Verdighet knyttet
til sosial status
og rang
•
Sosial verdighet
•
•
09.06.2015
Problemstilling
–Hva opplever beboere med demens og deres
pårørende som henholdsvis fremmende eller
hemmende for verdighet i sykehjem?
–Hvordan kommer ivaretagelse av verdigheten
fram i samhandling mellom beobere og
ansatte i sykehjem?
Metode
Deltagende
observasjon
Kvalitative
intervjuer
med 5
beboere og
7 pårørende
Demensforskning
– En sårbar gruppe i forskning
– Eksklusjon fra forskning kan bidra til at mennesker med demens blir enda mer
sårbare (Hellström m.fl., 2007, NEM, 2009)
Muligheter og utfordringer ved å intervjue personer
med demens
– Tidligere forskning viser at personer med demens kan delta i intervjuer
(Beuscher og Grando, 2009 og Moore og Hollett, 2003).
– Viktig å få fram beboernes stemme
– Mennesker med demens kan uttrykke følelser og opplevelser
– Ingen grunn til å ekskludere personer med demens
Hva sier beboere med demens at
verdighet handler om? Heggestad AK, Nortvedt P
& Slettebø Å (2013): "Like a prison without bars" - dementia and
experiences of dignity. Nursing Ethics
Hovedfunn:
Verdig omsorg handler om
•
•
•
Medbestemmelse
Frihet
Bekreftelse av identitet
Det som truer verdigheten i sykehjem
•
•
•
Opplevelse av fangenskap
Umyndiggjøring
Hjemlengsel og institusjonalisering
Mangel på medbestemmelse
–AK: Men det var det, om du opplever at du
får bestemme selv over din egen hverdag?
–J: Det gjør man vel ikke. Man må pent følge
opp reglementet og være tro mot systemet.
09.06.2015
Opplevelse av umyndiggjøring
–Jeg setter meg ned med Dagny. Hun er forvirret, lurer på
hvorfor hun er her, og hvordan hun kan komme seg hjem.
Hun sier hun føler seg ”innestengt”, at hun er blitt
”tvangssendt” hit, og at hun er ”umyndiggjort” –”hvis ikke
det blir bedre fantegår jeg snart”.
09.06.2015
Verdighet knyttet til frihet
–”Jeg har det jo godt materielt. Jeg får jo mat og drikke,
rent tøy på sengen, men du vet, det er som et fengsel
uten gitter (…) Nei, jeg føler meg som en fange, jeg
gjør det (…) Ja, det er ikke frihet, det er ikke det… Vi
mente vi var uten frihet under krigen, så ble vi så
sjeleglad når krigen var slutt, så trodde vi at nå var vi
fri, men vi som bor på et hjem sånn og sånn, blir aldri
fri.” (Grete, sykehjem 1)
09.06.2015
Hvordan kan vi ivareta pasientens autonomi og
frihet i sykehjem
– Ikke bare se begrensningene ved sykdommen – se etter pasientens
kompetanse!
– Ikke bare la rutinene styre
– Spørre beboer hvordan hun/han ønsker å ha det
– Involvere pårørende
– Kartlegge hvilke begrensninger vi skaper i miljøet/konteksten rundt pasienten
09.06.2015
Hjemlengsel og institusjonalisering
kan true verdigheten
09.06.2015
Institusjon/sykehjem
Hjem
Omsorg fra pleiere som ikke er din
familie
Omsorg fra familie og venner
Rutiner styrer hverdagen
Du styrer hverdagen din selv
Man må ta hensyn til andre beboere
Man må kun ta hensyn til seg selv –
og familien
Verdighet knyttet til identitet og hjem
–Eli: «Et hjem er et sted hvor du prater og går hvor
du vil, og vil du ha et stykke brød eller et glass
melk, så går du… sånn gjør jeg hjemme. Eller et
eller annet. Går ut og rusler i hagen eller noe
sånn.»
09.06.2015
Pårørendes opplevelser
(Heggestad AKT, Nortvedt P & Slettebø A (2013c): Dignity and care for
people with dementia living in nursing homes. Dementia (London,
England).
–Betydningen av å få dekket relasjonelle behov
–Trygghet viktigere enn frihet!
–Pasientens autonomi ikke så viktig
–En oppgavesentrert omsorg truer verdigheten
–Betydningen av å kjenne pasientens livshistorie
–Betydningen av tid og ressurser
09.06.2015
Betydningen av relasjonelle behov
AK: Men er det noe du kunne blitt bedre på, tenker du?
M: Ikke, nei ikke i den bemanningssituasjonen de er i. Det måtte i det
hele tatt vært at de måtte være flere ansatte, slik at de hadde hatt bedre
tid. For det er det det går på, altså ikke tid til selve pleiesituasjonen og
stell og sånne ting, det føler jeg fungerer bra, men jeg tenker mer på det,
kanskje de kunne hatt mer tid til det å sitte med en og en. Nå vet ikke jeg
hvor stort behov det er, men jeg vet at mamma har et stort behov for det
Hvordan personalet ivaretar beboernes
verdighet (Heggestad AKT, Nortvedt P & Slettebø A (2013c): Dignity
and care for people with dementia living in nursing homes. Dementia
(London, England).
– Betydningen av å kjenne beboerens livshistorie
– Betydningen av tid
– «Ankerene» i avdelingen
09.06.2015
Betydningen av å kjenne livshistorien
– Videre begynner Helene (hjelpepleier) som sitter sammen med
beboerne på det største bordet, å snakke om ”puttiser”, at vi skulle hatt
puttiser på oss når vi går ute nå. Så henvender hun seg til Dagny og
sier, ”Ja du vet jo hva ”puttiser” er Dagny. Vi som jobber her visste ikke
hva det var før, det er noe vi har lært her”. Så forklarer Dagny hva
puttiser er, hun har ikke sagt så mye under frokosten før hun får denne
henvendelsen, men når hun får begynne å forklare hva ”puttiser” er, er
det tydelig at hun gleder seg over å kunne forklare noe som jeg ikke vet
hva er. Det er visst en slags ”leggvarmere” ”Vi måtte alltid ha puttiser på
oss når vi gikk til skolen”, forklarer Dagny smilende.
09.06.2015
Felles for beboere og pårørende:
Verdighet handler om å bli tatt på alvor som
menneske – å bli behandlet som et menneske
–J: «Hovedsaken er at betjeningen skjønner at de har
med mennesker å gjøre» (Jon, beboer sykehjem 2)
«Å bli tatt på alvor som mennesker, å bli tatt på alvor,
altså ”jeg er den jeg er, og den jeg en gang i tiden var”.
(pårørende til Eli, sykehjem 1)
09.06.2015
Oppsummering
Å bli tatt på alvor
som et
medbestemmende
og deltagende
menneske
Å bli tatt på alvor i
forskning
Verdighet =
Å bli tatt på
alvor som
menneske
Å bli tatt på alvor
som et relasjonelt
menneske
Å bli tatt på alvor
med sin identitet og
livshistorie
Anna’s historie (fra sykehjem2)
«Jeg tror jeg har vært her i 3-4 måneder nå – nei, jeg er ikke helt sikker, men jeg har
vært her en stund. Jeg skal være her resten av livet. Jeg har slått meg til ro med det
nå. Jeg er 89 år gammel, tenk på det! Allikevel sier alle at jeg ikke ser så gammel ut.
Jeg var turner, vet du. Jeg har vært aktiv. Jeg vil ikke skryte, men jeg har vært aktiv.
Jeg sang mye også. Jeg brukte å synge på den utendørsrestauranten. Alle ville høre
på meg. «Kom og la oss høre på henne», sa de. Jeg var der lenge. Alle spurte etter
meg. Hele restauranten var full av folk, og det var på grunn av meg. Eieren av
restauranten fikk masse penger da jeg var der, og de fikk mange gjester. Jeg pleide
også å synge i familieselskaper, til jul og på 17.mai og sånn. Jeg spilte orgel også. Vi
hadde et stort orgel hjemme. «Du spiller på orgelet, Anna, spill for oss!» sa de. Og de
danset og hadde det moro, mens jeg spilte på orgelet. Jeg var litt stolt, jeg var
populær, vet du. Når jeg ikke reiste rundt og sang og spilte mer, ble det slutt. Det var
sånn det endte. Nå kan jeg ikke spille piano eller orgel lenger. Nå når jeg er blitt så
gammel, jeg er gammel vet du, jeg har vært gammel i flere år. Nå er jeg ingen steder
lenger, nå er jeg bare her. Jeg har hatt et morsomt liv. Og det med sangen var det
morsomste jeg hadde!»
TAKK FOR MEG!
09.06.2015