Når vanskelige følelser utfordrer skole – hjem samarbeidet
Når vanskelige følelser utfordrer skole – hjem-samarbeidet Mestring, verdighet og anerkjennelse Stjørdal okt 2016 Elin Kreyberg Du kan velge Fokus den neste timen • Lunsj Skole- hjem samarbeid – Lærer og spesialpedagog (Levanger, Nordmøre, Trondheim, Oslo) – Spesialist i klinisk pedagogikk (BUPA-Trondheim, Tøyen (Oslo) og Nic Waals Institutt) – Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Ø&S «Psykisk helse i skolen» (Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland Universitetsforlaget 2016) • Hjem til tacofredag Når psykiske helseplager tåkelegger læringsprosessen og samarbeidet, kreves kompetanse, trygghet og TID Jeg vil gå gjennom • • Forskning skole-hjem samarbeid Tre begrep som knagger for vanskelige samtaler og for å bidra til å forstå foreldre og barn «innenfra» AK Ruud; Hvorfor spurte ingen meg? • Mening • Verdighet • Anerkjennelse Som rektor, faglig leder og arbeidsgiver har du ansvar for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for eleven og for dine ansatte. Du har dessuten ansvar for å legge til rette for god kommunikasjon mellom skolen og hjemmet og for budsjett, bygningsmasse, rapportering…. I forståing og samarbeid… en utfordring når tåka ligger tjukk! • Noen ganger er det nødvendig å bistå eleven og foreldrene med å få hjelp fra andre instanser eller å melde bekymring til barnevernet. Dette fritar ikke skolen fra opplæringsansvaret • Skolen har en forpliktelse til å legge til rette for samarbeid med et hvert hjem • Vanskelige følelser kan utfordre samarbeidet • Både foreldre og barn kan ha (psykiske helse)utfordringer som tåkelegger! oppvarmingsøvelse • Tenk på en elev du (eller lærer) er/har vært urolig for der kommunikasjonen med hjemmet er/var utfordrende (umulig? vanskelig?) • Skriv fort ned noe (stikkord, tegn…) knyttet til dilemma/bekymringer /utfordringer for deg i denne «saken». Hva sier forskning? S&E Skaalvik – Lærerrollen sett fra lærernes ståsted, 2013 Unn Doris Karlsen Bæck - Foreldreinvolvering i skolen, 2007 Solveig Holen & Erica Waagene Psykisk helse i skolen, 2014 Borg m fl Et lag rundt læreren, 2014 • • • Nesten alle lærere og skoleledere mener skole – hjem-samarbeid er viktig og opplever foreldre som en ressurs Foreldre vurderer samarbeidet skole-hjem som svært viktig Norge i en særstilling; «enhetsskolen» heterogen foreldregruppe, en utfordring for samarbeid og påvirkning Foreldre mener utdanning er viktig og ønsker å samarbeide med skolen Unn Doris Karlsen Bæck Foreldreinvolvering i skolen Systematiske forskjeller • Utdanningsnivå er den viktigste variabel • Egne skole-erfaringer, selvstendig variabel • Minoritetsforeldre, mangler kunnskap om norsk skole, om fagene, hva som forventes av dem og hvilke rettigheter de har. Språket er en barriere for mange. • Mødre er mer involvert i skoleaktiviteter enn fedre Foreldre til barn som sliter på skolen opplever samarbeidet med skolen som problematisk • …i mindre grad enn andre foreldre inntrykk av skolen ønsker innspill fra dem • …opplever at kontakten med skolen og samarbeidet med skolen er mindre bra • … opplever at de har for dårlig kjennskap til det som skjer på skolen • … er redde for å si hva de mener • … ønsker å være mer involvert • … er usikre på hva som forventes av dem. • … opplever avmakt i relasjon til skolen • Foreldre til barn med støtteundervisning er mer fornøyde, mer delaktig og opplever seg mer trukket inn i samarbeid om barnas skolegang og læring enn andre foreldre. Lynkurs Barn og unge psykisk helse • • • • • • Psykiske helseplager kommer «in all shapes and sizes» (5-8% psykisk lidelse - 15-20% psykiske vansker) De hyppigste plagene; Depresjon, angst og atferdsvansker Økning i depressive plager, nedgang i atferdsvansker Kontinuum - glad – deprimert Bio-psyko-sosial forståelse -Årsak - lete etter mønster i sårbarhet, resurser og «hendelser» forstå sammenhenger – ikke jakt på den skyldige Eksponering er anbefalt terapi for angst (og tvang) Eksponering på hverdagsarenaer – Foreldresamarbeid er en vesentlig del av behandlingen Vanskelige følelser smitter • Uro kan skape uro • Angst kan skape angst (for angsten) • Aggresjon kan skape aggresjon(angrep er det beste forsvar) eller angst • Tristhet kan skape tristhet (eller aggresjon) Svarte-Per Når vi ikke lykkes i å gi tilstrekkelig utviklings-støtte, kan vi ofte føle oss skamfulle, avmektige, inkompetente, urolige, redde, provoserte… Vi leter tilsynelatende etter en forståelse, men det handler fort om å forsøke å finne en årsak som «frikjenner» oss Hvis bare… skolen, foreldrene, BUP, barnevernet… Bom-kræsj-pang…krigen er i gang Vi kan komme til å miste barnet av synet Vi, som er profesjonelle, må ta ansvar for å stoppe Svarte-Per-spillet Veien fra vanskelig til godt samarbeid er skreddersøm Vi må legge til rette for at foreldre (og eleven) opplever at • deres bidrag blir lyttet til • de er velkommen på skolen For å lykkes med det må vi (i en periode)være villige til å slippe taket i egen forståelse og være genuint interessert i deres bidrag og deres forståelse. (Safran: Negotiating the alliance) Endring skjer innenfra og sjelden som resultat av lange forklaringer på hvorfor vi tar feil Tre knagger for vanskelige samtaler for eksempel når psykiske helseplager tåkelegger samarbeidet Anne Kirsti Ruud; Hvorfor spurte ingen meg? • Mening • Verdighet • Anerkjennelse Vi må forhandle frem en allianse, fortjene hverandres tillit. Vi må forvente brudd og reforhandle alliansen (Safran; Negotiating the alliance) Mening Meningen med møtet må «forhandles frem» (Safran 2000). Ruud; «å hjelpe barnet til å forstå det han eller hun har opplevd» (s19). • Gi møtet mening. – – – – – Hvorfor er vi her? Hva skal vi snakke om? Hvor lenge skal vi sitte sammen? Hva skal til for at vi skal være fornøyde med møtet i dag? Hvilke forventninger har vi til hverandres bidrag? mening • Hvilke mening vi knytter til selve «saken»? – Felles forståelse – Mønster av sårbarhet og ressurser, risiko og beskyttelse – Forskjeller på ulike arenaer og gjensidig avhengighet – Enkle årsaksforklaringer blir uhensiktsmessige og kan (implisitt) innebære en anklage (om ikke å være gode nok foreldre eller god nok lærer). mening • Det er viktig å være godt forberedt til møtet. – Beskriv din egen uro. – Belegg denne uroen med en beskrivelse av atferd, handlinger du har observert. Bruk loggbok. Noter dato og hendelse. – Ikke definer «problemet». – Det er din uro som er utgangspunkt for møtet, ikke elevens problemer. – Hold tilbake tolkninger av hensikt eller motiv. Gi møtet mening – Hold fokus, vi er her for å forsøke å forstå. Målet er at eleven skal gjenoppta sin gode utviklingsprosess, få bedre læring. – La foreldrene gi sitt bidrag til å skape forståelse før du gir din forståelse. – Det kan ofte være mer hensiktsmessig å spørre enn å forklare. – Det er ikke alltid vi kan komme frem til samme forståelse, men når alle meningene har vært utforsket åpent og med den samme seriøsiteten, er grunnlaget for videre samarbeid likevel ofte tilstede. Øvelse Skreddersøm og mening I den saken du tenkte på: Hvordan tror du foreldrene vil beskrive barnet sitt? Hvilke mening skaper de til situasjonen? Hvis de forstår det som at skolen ikke forstår eleven, eller opplever barnet helt annerledes enn dere gjør på skolen; Hvordan kan du anerkjenne deres forståelse og samtidig spørre frem en mer kompleks forståelse? Verdighet Ruud; «Å la barnet/ungdommen beholde sin verdighet, selv om livssituasjonen er vanskelig» (s 19) • Det er viktig aktivt og bevisst å støtte, finne frem til eller la den andres verdighet komme til syne. • Når foreldre inviteres til et samarbeid fordi lærer bekymrer seg for barnet, vil de fleste foreldre oppleve seg sårbare. • Den profesjonelle har et særlig ansvar for å gi foreldrene myndighet og kompetanse, og derved også verdighet (tilbake). verdighet • • • • Spør etter unntakene. Lytt mer enn du snakker. Lytt aktivt etter utsagn du kan bekrefte. Ikke snakk dem etter munnen Øvelse Skreddersøm og verdighet Tilbake til saken du har tenkt på: Sett deg i foreldrenes sted. Er det sannsynlig at de opplever sin verdighet truet? Hvordan kan du bidra til å gi dem verdighet? Anerkjennelse å vaske gull Ruud «det vil si å godkjenne eller akseptere den måten barnet presenterer seg selv på, og den måten hendelsen eller situasjonen framstilles på.» • Det er innlysende viktig, men like fullt vanskelig, å la parallelle «sannheter» eksistere side om side. • Å vise anerkjennelse handler like mye om en holdning som om noe vi gjør (Schibbye 2009). • Når forståelsen er at vi skaper hverandre i møtet og at dialogen utvikler og utvider forståelsen av «saken» og mening til situasjonen, gis det rom for en anerkjennende holdning. anerkjennelse gi verdighet og invitere til en likeverdig relasjon • Anerkjenn komplementariteten. • Unngå at kommunikasjonen preges av angrep (bebreidelser) og forsvar, underkastelse og dominans. • Påpek at eleven oppfører seg annerledes hjemme og på skolen. • Spør foreldrene om hvordan de forstår denne forskjellen. Å posisjonere foreldrene som kompetente samarbeidspartnere og anerkjenne deres forståelse. Øvelse Skreddersøm og anerkjennelse Tenk på saken igjen og forestill deg at du planlegger et nytt møte med foreldrene Hva blir din selv-instruksjon før du går inn i møtet? Hvordan kan du anerkjenne foreldrene (og eleven) uten å «skryte» eller prate dem etter munnen og samtidig ta vare på din egen verdighet? Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger læringsprosessen og samarbeidet • «Alle» foreldre er eksperter på egne barn • «Alle» foreldre vil barnets beste • Tåke gjør kart og kompass helt nødvendig • Ta opp uroen, ikke vent å se, tåka letter ikke av seg selv • Tilpass språk og form etter antatt «svakeste» ledd, ikke snakk «over hodet» på noen • Ta kontakt med foresatte før du involverer andre eller setter i gang «tiltak» • Tommelfingerregel; eleven er den det gjelder og bør (oftest) være med på møtet (ta stilling, rådfør deg med foreldre). Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger læringsprosessen og samarbeidet • Hold fokus på saken: Det handler om hvordan eleven kan få bedre utviklingsmuligheter og forbedre læringsresultatene og hvordan dere kan arbeide sammen for å nå målet. • Forbered deg godt, skriv logg. Vær konkret, skill handling/situasjon fra person/egenskap. • Ta styring; gi møtet innhold, retning (målsetting) og struktur. Drøft strategi med foreldrene – Hvem skal være med på møtet? – Hvordan skal vi se at vi er på rett vei? – Hvor snart skal vi forvente endring? Nb DELMÅL Oppsummer møtet før det avsluttes. Vær konkret; hvem skal gjøre hva før neste møte? Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger … • Mening, verdighet og anerkjennelse. • Still spørsmål som utvider forståelsen fremfor å forklare eller overbevise. • Gi foreldrene en reel mulighet til å hjelpe deg å forstå, la dem fylle ut din beskrivelse, lytt med genuin oppmerksomhet, la forståelsen bli resultat av samskaping (hvis dere ikke kan bli enige om forståelsen, beskriv forskjellene, bli enige om hva dere forstår forskjellig). • Tillit kommer ikke automatisk av posisjon, la den få tid til å gro frem. Gi deg selv tid til å utvikle tillit til foreldrene (selv når foreldre strever/ikke evner å være gode nok, er det alltid noe du kan anerkjenne). • Som skoleleder bør du involvere deg. Du har ansvar både for elevens og personalets arbeidsmiljø. Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger … • Det kan være utfordrende å møte mennesker som strever med livet og vanskelige følelser. • Skaff deg hjelp til å strukturere din egen uro (kollega, ansatte i skolehelsetjenesten, PPT…). • Ta din egen bekymring på alvor. • Etabler rutiner for å ta opp uroen og samarbeide om å finne løsninger. • Samarbeid krever respekt for forskjeller og vilje til å arbeide seg sammen. • Vis respekt for ulike tjenesters kjerneoppgaver, kompetanse, lover og regelverk. • Et samarbeid er bare mulig med «bruker» i sentrum og felles fokus på oppgaven som skal løses. • Mange samarbeidsvansker kan forebygges ved avklaring av forventninger og tydelig oppgavefordeling. • TING TAR TID (men å virre uten retning i tåka tar enda mer tid og er spill av krefter) Når tåka letter og stormen legger seg kan det dukke opp et landskap med imponerende broforbindelser men det e itj nå som kjæm tå sæ sjøl! Takk for meg og god lunsj og god helg! referanser • • • • • • • • • • • • • • • • http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/samarbeidet-mellom-hjem-ogskole/ https://www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning/kvalitet-i-osloskolen/skole-hjem-samarbeid/ 2014/15 Borg E, Drange I, Fossestøl K & Jarning H, 2014 Et lag rundt læreren , AFI-rapport 8/2014 Brandtzæg I, Torsteinson S og Øiestad G, 2016; Se eleven innenfra, Gyldendal Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland, 2016; Psykisk helse i skolen Universitetsforlaget Bæck U-D, 2007; Foreldreinvolvering i skolen Rapport 06/207 NORUT Bæck U-D, 2010 Parental involvement practices in formalized home-school cooperation, Scandinavian Journal of Educational Reasearch 10 - 2010 Drugli, MB & Onsøien R, 2010; Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger cappelen Damm Akademisk Holen S & E Waagene, 2014; Psykisk helse i skolen NIFU rapport9/14 Laura Fruggeri, 2011; Families and schools: A network of independent agencies, i R Harris, S Rendall, S Nashat; Engaging with complexity, Karnac books Helland M J & Mathiesen KS, 2009; 13-15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse Folkehelseinstituttet rapport 2009:1 T Nordahl, 2007; Hjem og skole Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget AK Ruud, 2011; Hvorfor spurte ingen meg? Universitetsforlaget Skaalvik& Skaalvik – Lærerrollen sett fra lærernes ståsted NTNU Rapport 2013 J Safran & JC Muran, 2000; Negotiating The Therapeutic Alliance, New York: Guillford Press Denise Taylor, 1986; The child as og-between: consulting with parents and teachers, Journal og Family Therapy ; Volume 8, Issue 1
© Copyright 2024