Når vanskelige følelser utfordrer
skole – hjem-samarbeidet
Mestring, verdighet og anerkjennelse
Stjørdal okt 2016
Elin Kreyberg
Du kan velge
Fokus den neste timen
• Lunsj
Skole- hjem samarbeid
– Lærer og spesialpedagog
(Levanger, Nordmøre,
Trondheim, Oslo)
– Spesialist i klinisk pedagogikk
(BUPA-Trondheim, Tøyen (Oslo)
og Nic Waals Institutt)
– Regionsenter for barn og unges
psykiske helse (RBUP) Ø&S
«Psykisk helse i skolen»
(Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara
Øverland Universitetsforlaget 2016)
• Hjem til tacofredag
Når psykiske helseplager tåkelegger
læringsprosessen og samarbeidet,
kreves kompetanse, trygghet og TID
Jeg vil gå gjennom
•
•
Forskning skole-hjem
samarbeid
Tre begrep som knagger for
vanskelige samtaler og for å
bidra til å forstå foreldre og
barn «innenfra»
AK Ruud; Hvorfor spurte ingen meg?
• Mening
• Verdighet
• Anerkjennelse
Som rektor, faglig leder og arbeidsgiver har du ansvar
for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for eleven
og for dine ansatte.
Du har dessuten ansvar for å legge til rette for god
kommunikasjon mellom skolen og hjemmet
og for budsjett, bygningsmasse, rapportering….
I forståing og samarbeid…
en utfordring når tåka ligger tjukk!
• Noen ganger er det nødvendig å bistå eleven og
foreldrene med å få hjelp fra andre instanser eller
å melde bekymring til barnevernet. Dette fritar
ikke skolen fra opplæringsansvaret
• Skolen har en forpliktelse til å legge til rette for
samarbeid med et hvert hjem
• Vanskelige følelser kan utfordre samarbeidet
• Både foreldre og barn kan ha (psykiske
helse)utfordringer som tåkelegger!
oppvarmingsøvelse
• Tenk på en elev du (eller lærer) er/har vært urolig for
der kommunikasjonen med hjemmet er/var
utfordrende (umulig? vanskelig?)
• Skriv fort ned noe (stikkord, tegn…) knyttet til
dilemma/bekymringer /utfordringer for deg i denne
«saken».
Hva sier forskning?
S&E Skaalvik – Lærerrollen sett fra lærernes ståsted, 2013
Unn Doris Karlsen Bæck - Foreldreinvolvering i skolen, 2007
Solveig Holen & Erica Waagene Psykisk helse i skolen, 2014
Borg m fl Et lag rundt læreren, 2014
•
•
•
Nesten alle lærere og skoleledere mener skole –
hjem-samarbeid er viktig og opplever foreldre
som en ressurs
Foreldre vurderer samarbeidet skole-hjem som
svært viktig
Norge i en særstilling; «enhetsskolen» heterogen
foreldregruppe, en utfordring for samarbeid og
påvirkning
Foreldre mener utdanning er viktig og ønsker å samarbeide
med skolen
Unn Doris Karlsen Bæck Foreldreinvolvering i skolen
Systematiske forskjeller
• Utdanningsnivå er den
viktigste variabel
• Egne skole-erfaringer,
selvstendig variabel
• Minoritetsforeldre, mangler
kunnskap om norsk skole,
om fagene, hva som
forventes av dem og hvilke
rettigheter de har. Språket
er en barriere for mange.
• Mødre er mer involvert i
skoleaktiviteter enn fedre
Foreldre til barn som sliter på skolen opplever samarbeidet
med skolen som problematisk
• …i mindre grad enn andre foreldre inntrykk av skolen ønsker innspill
fra dem
• …opplever at kontakten med skolen og samarbeidet med skolen er
mindre bra
• … opplever at de har for dårlig kjennskap til det som skjer på skolen
• … er redde for å si hva de mener
• … ønsker å være mer involvert
• … er usikre på hva som forventes av dem.
• … opplever avmakt i relasjon til skolen
• Foreldre til barn med støtteundervisning er mer fornøyde, mer
delaktig og opplever seg mer trukket inn i samarbeid om barnas
skolegang og læring enn andre foreldre.
Lynkurs
Barn og unge psykisk helse
•
•
•
•
•
•
Psykiske helseplager kommer «in all shapes and
sizes» (5-8% psykisk lidelse - 15-20% psykiske
vansker)
De hyppigste plagene; Depresjon, angst og
atferdsvansker
Økning i depressive plager, nedgang i
atferdsvansker
Kontinuum - glad – deprimert
Bio-psyko-sosial forståelse -Årsak - lete etter
mønster i sårbarhet, resurser og «hendelser» forstå sammenhenger – ikke jakt på den skyldige
Eksponering er anbefalt terapi for angst (og tvang)
Eksponering på hverdagsarenaer –
Foreldresamarbeid er en vesentlig del av
behandlingen
Vanskelige følelser smitter
• Uro kan skape uro
• Angst kan skape angst
(for angsten)
• Aggresjon kan skape
aggresjon(angrep er det
beste forsvar) eller
angst
• Tristhet kan skape
tristhet (eller aggresjon)
Svarte-Per
Når vi ikke lykkes i å gi
tilstrekkelig utviklings-støtte,
kan vi ofte føle oss skamfulle,
avmektige, inkompetente,
urolige, redde, provoserte…
Vi leter tilsynelatende etter en
forståelse, men det handler
fort om å forsøke å finne en
årsak som «frikjenner» oss
Hvis bare… skolen, foreldrene,
BUP, barnevernet…
Bom-kræsj-pang…krigen er i gang
Vi kan komme til å
miste barnet av synet
Vi, som er profesjonelle,
må ta ansvar for
å stoppe Svarte-Per-spillet
Veien fra vanskelig til godt
samarbeid er skreddersøm
Vi må legge til rette for at
foreldre (og eleven) opplever at
• deres bidrag blir lyttet til
• de er velkommen på skolen
For å lykkes med det må vi (i en
periode)være villige til å slippe
taket i egen forståelse og være
genuint interessert i deres bidrag
og deres forståelse. (Safran:
Negotiating the alliance)
Endring skjer innenfra og sjelden
som resultat av lange forklaringer
på hvorfor vi tar feil
Tre knagger for vanskelige samtaler
for eksempel når psykiske helseplager tåkelegger samarbeidet
Anne Kirsti Ruud; Hvorfor spurte ingen
meg?
• Mening
• Verdighet
• Anerkjennelse
Vi må forhandle frem en
allianse, fortjene
hverandres tillit. Vi må
forvente brudd og
reforhandle alliansen (Safran;
Negotiating the alliance)
Mening
Meningen med møtet må «forhandles frem»
(Safran 2000).
Ruud; «å hjelpe barnet til å forstå det han eller hun har opplevd»
(s19).
• Gi møtet mening.
–
–
–
–
–
Hvorfor er vi her?
Hva skal vi snakke om?
Hvor lenge skal vi sitte sammen?
Hva skal til for at vi skal være fornøyde med møtet i dag?
Hvilke forventninger har vi til hverandres bidrag?
mening
• Hvilke mening vi knytter til selve «saken»?
– Felles forståelse
– Mønster av sårbarhet og ressurser, risiko og
beskyttelse
– Forskjeller på ulike arenaer og gjensidig avhengighet
– Enkle årsaksforklaringer blir uhensiktsmessige og kan
(implisitt) innebære en anklage (om ikke å være gode
nok foreldre eller god nok lærer).
mening
• Det er viktig å være godt forberedt til møtet.
– Beskriv din egen uro.
– Belegg denne uroen med en beskrivelse av atferd,
handlinger du har observert. Bruk loggbok. Noter dato
og hendelse.
– Ikke definer «problemet».
– Det er din uro som er utgangspunkt for møtet, ikke
elevens problemer.
– Hold tilbake tolkninger av hensikt eller motiv.
Gi møtet mening
– Hold fokus, vi er her for å forsøke å
forstå. Målet er at eleven skal
gjenoppta sin gode
utviklingsprosess, få bedre læring.
– La foreldrene gi sitt bidrag til å
skape forståelse før du gir din
forståelse.
– Det kan ofte være mer
hensiktsmessig å spørre enn å
forklare.
– Det er ikke alltid vi kan komme
frem til samme forståelse, men når
alle meningene har vært utforsket
åpent og med den samme
seriøsiteten, er grunnlaget for
videre samarbeid likevel ofte
tilstede.
Øvelse
Skreddersøm og mening
I den saken du tenkte på:
Hvordan tror du foreldrene vil beskrive barnet sitt?
Hvilke mening skaper de til situasjonen?
Hvis de forstår det som at skolen ikke forstår eleven, eller
opplever barnet helt annerledes enn dere gjør på skolen;
Hvordan kan du anerkjenne deres forståelse og samtidig
spørre frem en mer kompleks forståelse?
Verdighet
Ruud; «Å la barnet/ungdommen
beholde sin verdighet, selv om
livssituasjonen er vanskelig» (s 19)
• Det er viktig aktivt og bevisst å støtte, finne frem til
eller la den andres verdighet komme til syne.
• Når foreldre inviteres til et samarbeid fordi lærer
bekymrer seg for barnet, vil de fleste foreldre oppleve
seg sårbare.
• Den profesjonelle har et særlig ansvar for å gi
foreldrene myndighet og kompetanse, og derved også
verdighet (tilbake).
verdighet
•
•
•
•
Spør etter unntakene.
Lytt mer enn du snakker.
Lytt aktivt etter utsagn du kan bekrefte.
Ikke snakk dem etter munnen
Øvelse
Skreddersøm og verdighet
Tilbake til saken du har tenkt på:
Sett deg i foreldrenes sted.
Er det sannsynlig at de opplever sin verdighet truet?
Hvordan kan du bidra til å gi dem verdighet?
Anerkjennelse
å vaske gull
Ruud «det vil si å godkjenne eller akseptere den
måten barnet presenterer seg selv på, og den
måten hendelsen eller situasjonen framstilles på.»
• Det er innlysende viktig, men like fullt vanskelig, å la
parallelle «sannheter» eksistere side om side.
• Å vise anerkjennelse handler like mye om en holdning
som om noe vi gjør (Schibbye 2009).
• Når forståelsen er at vi skaper hverandre i møtet og at
dialogen utvikler og utvider forståelsen av «saken» og
mening til situasjonen, gis det rom for en anerkjennende
holdning.
anerkjennelse
gi verdighet
og invitere til en likeverdig relasjon
• Anerkjenn komplementariteten.
• Unngå at kommunikasjonen preges av angrep (bebreidelser)
og forsvar, underkastelse og dominans.
• Påpek at eleven oppfører seg annerledes hjemme og på
skolen.
• Spør foreldrene om hvordan de forstår denne forskjellen.
Å posisjonere foreldrene som kompetente samarbeidspartnere
og anerkjenne deres forståelse.
Øvelse
Skreddersøm og anerkjennelse
Tenk på saken igjen og forestill deg at du planlegger et
nytt møte med foreldrene
Hva blir din selv-instruksjon før du går inn i møtet?
Hvordan kan du anerkjenne foreldrene (og eleven) uten å
«skryte» eller prate dem etter munnen og samtidig ta vare
på din egen verdighet?
Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger
læringsprosessen
og samarbeidet
• «Alle» foreldre er eksperter på egne barn
• «Alle» foreldre vil barnets beste
• Tåke gjør kart og kompass helt nødvendig
• Ta opp uroen, ikke vent å se, tåka letter ikke av seg selv
• Tilpass språk og form etter antatt «svakeste» ledd, ikke snakk «over
hodet» på noen
• Ta kontakt med foresatte før du involverer andre eller setter i gang «tiltak»
• Tommelfingerregel; eleven er den det gjelder og bør (oftest) være med på
møtet (ta stilling, rådfør deg med foreldre).
Kommunikasjon når vanskelige følelser
tåkelegger
læringsprosessen og samarbeidet
• Hold fokus på saken: Det handler om hvordan eleven kan få bedre
utviklingsmuligheter og forbedre læringsresultatene og hvordan dere kan
arbeide sammen for å nå målet.
• Forbered deg godt, skriv logg. Vær konkret, skill handling/situasjon fra
person/egenskap.
• Ta styring; gi møtet innhold, retning (målsetting) og struktur. Drøft strategi
med foreldrene
– Hvem skal være med på møtet?
– Hvordan skal vi se at vi er på rett vei?
– Hvor snart skal vi forvente endring? Nb DELMÅL
Oppsummer møtet før det avsluttes. Vær konkret; hvem skal
gjøre hva før neste møte?
Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger …
• Mening, verdighet og anerkjennelse.
• Still spørsmål som utvider forståelsen fremfor å forklare
eller overbevise.
• Gi foreldrene en reel mulighet til å hjelpe deg å forstå, la
dem fylle ut din beskrivelse, lytt med genuin
oppmerksomhet, la forståelsen bli resultat av samskaping
(hvis dere ikke kan bli enige om forståelsen, beskriv
forskjellene, bli enige om hva dere forstår forskjellig).
• Tillit kommer ikke automatisk av posisjon, la den få tid til å
gro frem. Gi deg selv tid til å utvikle tillit til foreldrene (selv
når foreldre strever/ikke evner å være gode nok, er det
alltid noe du kan anerkjenne).
• Som skoleleder bør du involvere deg. Du har ansvar både
for elevens og personalets arbeidsmiljø.
Kommunikasjon når vanskelige følelser tåkelegger …
• Det kan være utfordrende å møte mennesker som strever med livet og
vanskelige følelser.
• Skaff deg hjelp til å strukturere din egen uro (kollega, ansatte i
skolehelsetjenesten, PPT…).
• Ta din egen bekymring på alvor.
• Etabler rutiner for å ta opp uroen og samarbeide om å finne løsninger.
• Samarbeid krever respekt for forskjeller og vilje til å arbeide seg sammen.
• Vis respekt for ulike tjenesters kjerneoppgaver, kompetanse, lover og
regelverk.
• Et samarbeid er bare mulig med «bruker» i sentrum og felles fokus på
oppgaven som skal løses.
• Mange samarbeidsvansker kan forebygges ved avklaring av forventninger
og tydelig oppgavefordeling.
• TING TAR TID (men å virre uten retning i tåka tar enda mer tid og er spill av
krefter)
Når tåka letter og stormen legger seg kan det dukke
opp et landskap med imponerende broforbindelser
men det e itj nå som kjæm tå sæ sjøl!
Takk for meg og god lunsj og god helg!
referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/samarbeidet-mellom-hjem-ogskole/
https://www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning/kvalitet-i-osloskolen/skole-hjem-samarbeid/ 2014/15
Borg E, Drange I, Fossestøl K & Jarning H, 2014 Et lag rundt læreren , AFI-rapport 8/2014
Brandtzæg I, Torsteinson S og Øiestad G, 2016; Se eleven innenfra, Gyldendal
Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland, 2016; Psykisk helse i skolen Universitetsforlaget
Bæck U-D, 2007; Foreldreinvolvering i skolen Rapport 06/207 NORUT
Bæck U-D, 2010 Parental involvement practices in formalized home-school cooperation, Scandinavian Journal of
Educational Reasearch 10 - 2010
Drugli, MB & Onsøien R, 2010; Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger cappelen Damm Akademisk
Holen S & E Waagene, 2014; Psykisk helse i skolen NIFU rapport9/14
Laura Fruggeri, 2011; Families and schools: A network of independent agencies, i R Harris, S Rendall, S Nashat;
Engaging with complexity, Karnac books
Helland M J & Mathiesen KS, 2009; 13-15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse
Folkehelseinstituttet rapport 2009:1
T Nordahl, 2007; Hjem og skole Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget
AK Ruud, 2011; Hvorfor spurte ingen meg? Universitetsforlaget
Skaalvik& Skaalvik – Lærerrollen sett fra lærernes ståsted NTNU Rapport 2013
J Safran & JC Muran, 2000; Negotiating The Therapeutic Alliance, New York: Guillford Press
Denise Taylor, 1986; The child as og-between: consulting with parents and teachers, Journal og Family Therapy ;
Volume 8, Issue 1