Helsesekretæren nr. 5-2015

// INFO FRA NHSF
// FRA LABEN
Hva er PT- INR,
fra nettet blir fulgt opp med nødvendige
oppdateringer av software.
Ønsker du informasjon om hvilke
instrumenter som oppnår disse kravene, ta
kontakt med laboratoriekonsulenten i ditt
fylke.
og hva er forskjellen på
metodene som finnes?
Deltakere i Noklus får tilgang til skriftlige
prosedyrer via www.noklus.no og tilbud om
ekstern kvalitetsprogram til de mest brukte
instrumentene i primærhelsetjenesten. Riktig
bruk av instrumentene er viktig for å få
korrekt svar på pasientprøver. Deltakelse
på ekstern kvalitetsprogram og jevnlig
analysering av interne kontroller er viktige
faktorer for å dokumentere legekontorets
analysekvalitet.
Måling av PT-INR er en av de mest brukte og viktigste
analysene som utføres i primærhelsetjenesten. Det
utføres flere PT-INR målinger på legekontor og sykehjem
enn i de store laboratoriene.
Av laboratoriekonsulentene Karina Hill Bjerkestrand og Guri Andersen Gulstad
Foto: NOKLUS
OPPSUMMERING
•
•
GJØR MAREVAN BLODET TYNNERE?
På folkemunne sies det at Marevan gjør blodet
tynnere, men det korrekte er at Marevan
hemmer koagulasjonsfaktorene slik at det tar
lengre tid før blodet koagulerer. INR-analysen
måler effekten Marevan har på blodets
koaguleringsevne. Koagulasjonssystemet er en
kaskade av reaksjoner, mange reaksjoner som
skjer etter hverandre, og som er avhengig av
hverandre. Måling av INR er ikke måling av
ett enkelt stoff, men av en reaksjonstid.
INR står for Internasjonal Normalisert Ratio
og er egentlig en benevnelse. Analysen heter
ProTrombintid (PT) som blir målt i INR.
En INR-verdi på ca 1,0 tilsvarer
koagulasjonstiden hos friske, ubehandlede
personer.
INR = 2 betyr at det tar dobbelt så lang tid
for pasientens blod å koagulere i
forhold til en person som ikke går
på Marevan
INR = 3 betyr tre ganger så lang tid
Personer med økt risiko for hjerneslag, dyp
venetrombose, lungeembolier og andre
embolier får ofte Marevan for å hindre dette.
Det kan være store individuelle forskjeller på
dosering av Marevan.
Virkestoffet i Marevan er warfarin. Warfarin
hemmer produksjon av K-vitaminavhengige
koagulasjonsfaktorer, slik at koagulasjonstiden
forlenges.
METODER TIL MÅLING AV PT-INR
Det er to analyseprinsipp for måling av PTINR, basert på Owrens eller Quicks metoder.
Per i dag er det to instrument i bruk på
legekontor som er basert på Owrens
metode. Prøven fortynnes i reagens tilsatt
20 //
tromboplastin, kalsium, fibrinogen og
koagulasjonsfaktor V. Ettersom reagenset
er tilsatt kalsium kan blod og plasma tatt på
Na-citratrør benyttes i tillegg til kapillærblod.
Reagenser til det ene av disse to instrumentene
er i ferd med å gå ut av produksjon.
Instrumenter registrert i bruk på legekontor
per mai 2015 basert på Quicks metode,
benytter reagens i tørket form. Dette er da
i strimmel, chip eller lignende. Reagenset
er tilsatt tromboplastin men ikke kalsium
eller koagulasjonsfaktorer. Her benyttes
kapillærblod tatt rett fra finger.
PRØVETAKING TIL INR
Korrekt prøvetaking og behandling av
prøvene er viktig for å få riktig svar både ved
kapillær og venøs prøve.
Noen momenter ved venøs
prøvetaking til INR:
• Na-Citrat røret skal tas først og fylles helt
opp til merket. Dette for at det skal bli
riktig fortynningsforhold mellom blod og
citrat.
• Riktig stasebruk. Stasebåndet skal stå på
i maks 1 minutt og slakkes opp med en
gang blodet fylles i røret.
• Prøvetakingen skal være uten
komplikasjoner slik at røret fylles raskt.
• Røret vendes med en gang etter fylling.
• Ikke bruk rør etter utløpsdato, da
vakuumet i røret reduseres slik at det
trekker for lite blod.
Noen momenter ved kapillær
prøvetaking til INR:
• Pasientens fingre må være varme
• Til noen instrumenter skal den
første bloddråpen benyttes, til andre
•
•
•
•
FINGERSTIKK
PT-INR analysen er styrende for dosering
av Marevan
Riktig prøvetaking og analysering er
viktig for riktig svar.
Vær oppmerksom på at de ulike metodene
kan gi litt forskjellige svar.
Den nasjonale INR komiteen har definert
kvalitetskrav til instrumenter i Norge.
Vurder bruksområde og kvalitet før dere
går til innkjøp av nytt instrument.
Noklus anbefaler analysering av interne
og eksterne kontroller for å dokumentere
legekontorets analysekvalitet.
.VENØS BLODPRØVETAKING.
LAPPING AV RØR.
instrumenter skal det benyttes 2. eller
3.bloddråpe.
• Vær oppmerksom på at personer
med Lupus antikoagulans,
antiphosfolipidantistoffer, kan få falsk
for høye INR-verdier på enkelte Quickbaserte instrumenter. Uventet høy INR
verdi bør kontrolleres med å sende venøs
prøve til samarbeidende laboratorium.
For å lese mer om prøvetakning og behandling
av blodprøver til INR, se prosedyrer for de
ulike instrumentene.
HVORFOR FINNES DET IKKE FLERE INSTRUMENTER PÅ DET NORSKE MARKEDET?
Per i dag finnes det få INR-instrumenter
på markedet i Norge. Noklus får jevnlig
spørsmål fra legekontor om det er greit å
kjøpe instrumenter på nettet fra utenlandske
firmaer. Det er viktig å være klar over
at de fleste INR-instrumentene på det
norske markedet har vært gjennom en
leverandøruavhengig utprøving. Hvilke
instrumenter det er finner dere informasjon
om på www.skup.nu.
I 2004 ble det opprettet en nasjonal INR
komite. De ble enige om kvalitetskrav til INRanalysen. Komiteen anbefaler:
• Instrumenter som benyttes på sykehus
og større laboratorier bør standardiseres
på samme måte. Dette for at pasientene
skal få tilsvarende like svar uansett hvor
prøvene sendes for analysering.
• Pasienten bør følges opp med en og
samme metode fordi de ulike metodene
kan gi litt forskjellige svar.
•
Alle PT-INR-metoder i
primærhelsetjenesten bør utprøves av
leverandøruavhengig instans (SKUP),
oppfylle mål for analysekvalitet
med CV < 5 % og totalfeil <±20
%, være brukervennlige og kunne
kvalitetskontrolleres.
Vær oppmerksom på at instrumenter
som kjøpes via nettet ikke nødvendigvis
tilfredsstiller de norske kvalitetskravene.
Det er også usikkert om instrumenter bestilt
REFERANSER:
Stavelin, Anne Vegard: Analytical quality
control of INR measurements in primary care.
Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen,
2013. http://hdl.handle.net/1956/7607.
Stavelin, Anne Vegard: Protrombintid i
primærhelsetjenesten. Bioingeniøren 2006;
1:6-8.
Noklus (2015): Protrombin-tid rapport, PT115
mai 2015, produsert av Noklus.
Noklus: Laboratorieprosedyrer på «min side»,
www.noklus.no.
//
21