Mortepumpen nr 4 2015

Informasjonsblad for eldre i Stavanger
NR. 4/2015
39. ÅRGANG
1
På redaktørkrakken:
Informasjonsblad for eldre i Stavanger
Utgitt av:
Stavanger kommune
Oppvekst og levekår
Redaktør:
Stein Hugo Kjelby
[email protected]
Redaksjonskomité:
Geir Bloch Johansen
[email protected]
Halvor Ingebrethsen
[email protected]
Anne-Grethe Thesen Godal
[email protected]
Stein Hugo Kjelby
[email protected]
Redaksjonens adresse:
«Mortepumpen»
Olav Kyrresgt. 23
Servicetorget
Postboks 8001
4068 Stavanger
Harald Sæther Paulsen
[email protected]
Tlf. 51 50 72 44/988 57 133
Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes
fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune
Neste nummer kommer ut 02.03. 2016
Stoff må være i redaksjonen 25.01. 2016
Forside: Julehjerter i Byparken.
Foto: Siv Egeli.
Opplag: 12.100 eksemplarer
Layout: Grafica Hundsnes
Trykk: Gunnarshaug AS
Kan det skje oss?
I forrige «På redaktørkrakken» berørte vi de store
folkevandringene som invaderte Europa. Det er ikke
mer enn tre måneder siden og vi så da «problemene»
fra en trygg avstand. Nå vet vi at mange av fylkets og
kommunens innbyggere har fått disse menneskene på
flukt, som sine naboer. Usikkerheten råder og relevante
spørsmål stilles. De er flyktninger, det forstår vi, men
hvem er de egentlig og kan vi stole på dem? Tiden vil vise.
Derimot må vi passe oss for forhåndsdømming, fordi det
kan føre galt av sted i forhold til og i behandling av flyktningene. Fra tidligere århundre er erfaringen fra folkevandringer at det også har fulgt mye positivitet med seg.
Julen nærmer seg og vi feirer Jesu fødsel. Men også den
«Hellige familie» fikk oppleve å måtte flykte fra sitt land
for å redde livet til det lille barnet da Herodes ville drepe
alle nyfødte guttebarn. Familiens flukt endte i Egypt.
Da Herodes var død og faren var over, kunne de trygt
returnere til sitt hjemland.
Dimensjonene i dagens flyktningestrøm kontra den lille
families flukt, kan ikke sammenlignes. Likevel er dramatikken for den enkelte på flukt like stor, uansett nasjonalitet og byrd. Kan det på denne bakgrunn også konkluderes
med at ingen har garanti for ikke noen gang å komme i en
fluktsituasjon?
Verdenssituasjonen kan forandre seg raskere enn
forventet. Vi kan komme i en situasjon vi slett ikke ønsker
eller aldri har drømt at vi skulle komme i. «Det du vil andre
skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot andre.» Er det et
godt motto å ta med seg? Hvis så, er vi på god vei til å
akseptere og ta imot de flyktninger som virkelig trenger
vår omsorg og beskyttelse.
Internett:
www.stavanger.kommune.no/mortepumpen
Annonsepriser:
Bakside
kr. 4.500.Hel side inni bladet
kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre
kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.
Redaksjonen vil ønske
leserne en riktig god jul,
takke for samarbeidet i
året som er gått og ønske
et riktig godt nytt år!
PROFILEN
Ove Sembsmoen:
«Det er smart å være nysgjerrig»
Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal
De mer enn 10 000 leserne av Mortepumpen er som regel
pensjonister. Som pensjonister har vi plutselig god tid og kan lett
begynne «å kjenne etter». Vi har litt vondt her og litt der – og vi kan
til og med bli mer selvopptatte enn godt er. Da kan det være smart
å framelske nysgjerrigheten, bli enda mer opptatt av verden rundt oss
enn vi var før, da vi ofte hadde mer enn nok med å være i yrkeslivet.
En av de nysgjerrige blant oss er Ove Sembsmoen. Profilen denne gangen skal handle om den
vitebegjærlige familiemannen, sivilingeni­øren,
friluftsmannen, speideren, musikeren, frivillighetsarbeideren og Rotarianeren. Han har noen
ganger reflektert over hvordan det kan ha seg
at han er som han er og alltid underveis, til og
med nå i en alder av 73 år.
Det kan hende at grunnlaget ble lagt da han
vokste opp. Foreldrene hans flyttet som nygifte
fra Kongsberg til Flekkefjord i 1941 fordi faren
skulle bli banksjef der. De hadde et vidt spekter
av interesser. Faren hans leste juridikum ved
­siden av jobben, var svært teknologiinteressert
og begge foreldrene engasjerte seg i kunst og
kultur, ikke minst i den boklige verden. Dette
var mulig i den lille Sørlandsbyen, kanskje takket være nærheten med andre som gikk inn og
ut av huset. Ikke bare var det et intellektuelt
hjem. Gjestfriheten og samværet med mange
forskjellige mennesker var en kilde til inspirasjon, kreativ tenking og ønsket om stadig å få
vite mer. Og i Flekkefjord startet både interessen for idrett (turn og friidrett), speideren og
musikkorps.
Da Ove var 15 år, flyttet de til Skien der han
gikk på realskole og
gymnas. Foreldrene som
var fra Kongsberg, tok
med Ove og den eldre
søsteren tidlig ut i skog
og mark. Slik lærte de å
bli glad i naturen. Naturinteressen ble viktig da Ove Sembsmoen.
han skulle bestemme seg
for utdanning og senere yrkesliv. Han tenkte på
bygnings-/anleggsingeniør. Tenk å kunne kombinere friluftsliv med en godt betalt jobb! Men det
var vanskelig å komme inn på bygningslinjen på
NTH i Trondheim og dermed ble det maskinlinjen. Faren, den teknologiinteresserte banksjefen, syntes dette var et godt valg, og det var helt
greit at kjæresten Gunn fra gymnastiden fulgte
etter til Trondheim et par år senere. Før ekteparet og deres førstefødte jente forlot Trondheim,
var det ikke tilfeldig at han som sivilingeniør ble
vitenskapelig assistent på Instituttet for industriell økonomi og organisasjon. Der arbeidet han
med Operasjonsanalyse og databehandling.
3
Å møte Vebjørn Tandberg da han som ferdig utdannet og fikk jobb på Tandbergs Radio­
fabrikk på Kjelsås i Oslo, var midt i blinken for
den nysgjerrige Ove. Bedriftslederen Tandberg
var en sjelden fargerik person, en sterk fagmann som lot de ansatte få utvikle sine talenter.
Bedriftsdemokratiet var godt utviklet og medbestemmelse var en viktig verdi. Og ikke minst
var Tandberg en av de første bedriftene i Norge
som innførte EDB. Ove ble etter et par år EDBsjef. Som 30-åring ble han deretter fabrikksjef for Tandbergs Radiofabrikk på Notodden.
Disse årene var i starten preget av optimisme
og nyvinninger, men konkurransen fra Japan og
lavkostland gjorde det etter hvert vanskelig å
få solgt de gode, men dyre produktene. Og ikke
hjalp det med myndighetenes noe firkantete
forsøk på inngripen for å samordne og rasjonalisere denne industrien. Ove forsto før Tandbergkonkursen at det var tid for å satse på et felt
han ikke kunne, men var nysgjerrig på, nemlig
oljeindustrien – og dermed flyttet familien som
nå var blitt 5 til Stavanger der Ove hadde fått
jobb i Statoil.
Det var ikke det at Statoil skulle bli noe
«ekte­skap» og Stavanger et blivende sted, men
her var det helt sikkert noe å lære og en mulighet for å bruke erfaringene og kunnskapen Ove
allerede hadde ervervet som 35-åring. Og slik
ble det. Konen Gunn forsto også fort at her ville
hun komme til å trives og lot mannen få utfolde
seg slik hun visste han gjerne ville. Hun og de 3
jentene ble ved basen på Stokka. Ove fikk reise
og lære – og tilfredsstille nysgjerrigheten sin.
Det ble et langt Statoil-eventyr, 28 år i inn- og
utland. Og i Statoils pionertid da det var rundt
350 ansatte, måtte læringen fra tid til annen
foregå et annet sted. Året i Exxon i USA for å
lære gass- og oljeproduksjon var sjelsettende.
Siden familien ikke var med og han hadde mye
fritid, fikk han anledning til å møte unge, inspirerende mennesker i speideren (en gang speider,
alltid speider!) og annerledes tenkende Rotaria4
Fra Kårstø.
nere (Rotarianer fra Notodden-tiden). Det ble et
fantastisk USA-opphold med masse impulser.
Impulser som gjorde at han våget mye senere,
fra å jobbe på plattform i Nordsjøen (Frigg), til
å lede prosjektering av rørledninger, utbygging
av gassteknologisk laboratorium på Kårstø,
avsvovlingsanlegg på Mongstad og ikke minst
lede ulike prosjektergjennomføringer både til
lands og til havs. Alltid noe nytt, alltid nye mennesker rundt som han kunne lære av.
Ove tok ut AFP i 2005. Som pensjonist gjelder
det å få greie på noe som han ikke visste særlig
mye om fra før. Først studerte han matematikk
(grunnfag). Deretter startet et studie i historie
som ledet fram til en Bachelorgrad ved UIS. Nå
vet han mer om de norsk/sovjetiske forhandlingene i perioden 1944 -50 om grenseoppgangen
mellom de 2 landene og garveri og skinnimport
fra Argentina til Flekkefjord i perioden 1945 –
1960. Han er i gang med masterstudie uten på
det nåværende tidspunkt å ha bestemt hva oppgaven skal dreie seg om. Valgmulighetene er store for den nysgjerrige og vitenbevisste mannen.
Som pensjonist meldte Ove seg umiddelbart
som leksehjelper i Røde Kors og underviste et
år som lektor på Bergeland videregående skole.
I tillegg til studiene dyrker han golf og hytteliv i Sirdalen og Langesund. Og et langt virke i
Da Ove var i Bangladesh og India i forbindelse med
Rotarys engasjement i bekjempelsen av polio. 3.
Gunn og Ove på familiebesøk i Yukon, Alaska i 2014.
­Stavanger Rotary har gitt mange venner, både
nasjonalt og internasjonalt. Sammen med legen
Olav Langaker dro Ove i 2007 til Bangladesh og
India. Der deltok de i en vaksinasjonskampanje
for bekjempelse av polio. Denne reisen åpnet
for han et nytt syn på «verden» og hvor viktig
fattigdomsbekjempelse og utdanning er.
Gunn og Ove har også sett det meste av verden gjennom utallige reiser. I sommer feiret de
gullbryllup med å ta det meste av familien på
en «Road trip» i USA. California, Nevada, Utah
og Arizona ble besøkt. Og snart går turen til
Sør-Afrika, for så å gå om bord i et cruiseskip
som skal ta dem over Atlanterhavet via Sankt
­Helena til Rio de Janeiro. Nysgjerrigheten og
gleden over å treffe både nye mennesker og
steder synes ikke å ta slutt. Han tenker nok at
dette er en drivkraft som gjør at han retter blikket utover og interesserer seg for alt og alle.
Slikt er helsebringende. Husk det!
«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og
innleveringsfrister 2016
Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2016 utgi 4 nummer av Mortepumpen,
informasjonsblad for eldre.
Utgivelsesplan 2016:
Mortepumpen
nr. 1
nr. 2
nr. 3
nr. 4
Innleveringsfrist
25. januar
28. april
29. august
3. november
Utgivelsesdato
2. mars
1. juni
26. september
1. desember
Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av
bladet kommer ut 2. mars 2016. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av
«Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.
5
Og plutselig var det
adventstid – igjen…
Bergeland Bydelssenter.
Julemåneden er her. Vi tenner opp i vedovnen,
stearinlysene brenner, knitring og god stemning
brer seg i «Stuå». Årets hyggeligste julemarked
ble avholdt på lørdag og huset er pyntet til jul.
Det er så koselig å komme på jobb, når vi møtes
av flotte julelys, som skinner i vinduene. Vi prøver å roe ned og nyte førjulstiden.
Det har vært en veldig god høst, her på Berge­
land Bydelssenter. Aktivitetene våre har vært
populære og vi får stadig nye deltakere til huset. Vi er også svært fornøyde med at vi har
fått i gang et nybegynnerkurs for spikkere og at
«Nye Bokpraten» har blitt en suksess.
I oktober var en liten gjeng fra «Bergelandsbølingen» på revy. Det ble en fin stund med påfyll på gledeskontoen. Kvammen og Bjerga fikk
fram smil og latter i 1 ½ time på Stavangeren,
da vi så «Født på solsiden». Ellers har vi hatt
tur til Bakerens Paradis, på Lauvik, med Håndarbeidsgruppen. Vi er så heldige at vi har fått
en bussjåfør blant damene, så vi hadde rett og
slett verdens beste privatsjåfør!
Gruppen «Maskemyldring» går sin vante
gang, den første tirsdagen i mnd. Interessante
6
temaer har blitt presentert og mange kreative
damer har delt av sin kunnskap og sine ideer. Vi
har fått oss en fast kjerne med hyggelige deltakere og ser gjerne at det kommer flere! Vi må
også nevne at: Å var jeg en sangfugl – timen
som flyr… er i gang igjen, etter en liten pause.
Dette er vår faste musikalske stund, med Frøydis Lehmann ved tangentene. Vi synger av hjertens lyst og med den stemmen vi har.
Verkstedet vårt et godt utstyrt og vi skulle gjerne sett at vi fikk fylt opp med treskjærere igjen.
I mange år hadde vi en god og velfungerende
treskjæringsgruppe, på tirsdager. Men nå har
treskjærerne våre fylt opp skuffer og skap – de
har ikke plass til mer, sier de. Vi savner sårt våre
tirsdagsvenner og håper det kan være noen som
vil dra i gang en ny treskjæringsgruppe på verkstedet vårt. Vi tar i mot dere med åpne armer!
Vi vil få takke alle som har vært innom Bergeland Bydelssenter i løpet av 2015 og bidratt til
gode stunder og kjekke dager. Håper vi ser alle
igjen i 2016 og at mange nye vil ta turen innom
til oss. Vi ønsker alle en riktig god jul og ser fram
til et godt nytt år, med mange treff, i 2016.
Årets pensjonist 2014
Tekst og foto: Anne Grethe Thesen Godal
En smilende Reidunn Gudbrandsen tar i mot meg
i Rødknapplia: «Dette hadde jeg aldri trodd. Tenk
at jeg er blitt årets pensjonist! Jeg er både glad og
stolt».
Mens Reidunn var på den årlige turen til Mallorca
med Slagforeningen i Rogaland, feiret Eldrerådet
den internasjonale eldredagen med bl.a. å utnevne
årets pensjonist. Hun visste ikke at i St. Petri kirken
ble hennes navn nevnt. Prisen som årets pensjonist
kom som en stor overraskelse. Men med dagens
teknologi ble det fort kjent der nede på Mallorca,
og det ble sammen med 34 turdeltakere feiret med
blomster og champagne.
Lederen for Slagforeningen i Rogaland forteller med stor entusiasme om utviklingen som har
skjedd når det gjelder fagkunnskapen om slag og
hvilken rolle hennes forening har hatt i de 25 årene
hun har vært styreleder. Det hele begynte med sjokket av å oppleve at mannen hennes fikk slag bare
52 år gammel. Den gangen var det ingen som straks
ringte 113. Mannen hennes ble hjemme i 3 uker før
han endelig fikk en time på sykehuset. De hadde
fått beskjed om at dersom de etter henvisning fra
legen ikke hadde hørt noe fra sykehuset innen 3
uker, måtte de ta kontakt. Etter 3 uker ble mannen
innlagt på SuS og senere overført til M4 på Stavanger sykehus. I de første 3 ukene hadde ekteparet
strevd med å trene venstresiden, uten de store
resultatene. Mannens arbeidsgiver engasjerte seg
ikke i mulige jobbalternativer, men Reidunn fortsatte i fulltidsjobben sin. Dette var for 27 år siden.
På Stavanger sykehus fikk Reidunn høre om Slagforeningen gjennom det flotte teamet av leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Når en i familien får en
kronisk sykdom, kan vi fort bli isolerte og føle oss ensomme. Da hjelper det å komme sammen med ­andre
som er i lignende situasjon. Å få snakket ut, kan være
en redning. Slagforeningen ble viktig både for Reidunns mann og henne selv. De forsto betydningen av
nettverket de hadde fått. Livet var fortsatt verdt å
leve. Det ble så tydelig at selv om en får slag, er vi
mennesker som ønsker å utfordre oss selv og bidra i
samfunnet, både sosialt og gjerne også i yrkeslivet.
Under Reidunns ledelse har Slagforeningen arbeidet med mange viktige saker, både alene og
sammen med andre, ikke minst helsepersonell med
spesialitet innen hjerneslag. Sakene har dreid seg
om retten til trygdeytelser, fysikalsk behandling
og ikke minst kampen om å få en egen slagenhet på
SuS. Slagenheten ble til virkelighet og åpnet i oktober 1994. Enheten er i dag en av de ledende i landet.
Et hjertesukk er den manglende kontakten med
NAV. Før visste foreningen hvem de kunne ta kontakt med på det gamle trygdekontoret. Nå virker
alt mindre oversiktelig. Kanskje betydningen av
brukergruppenes likemannsarbeid ikke er godt nok
kjent for NAV.
Som 77-åring ser Reidunn med takknemlighet
tilbake på de 27 årene etter mannen ble rammet
av slag. Ekteparet fikk 25 gode år sammen etter
slaget. De ga aldri opp, og engasjementet i Slag­
foreningen med medlemsmøter, de gode samtalene, dagsturer, weekendturer og ferieturer har helt
sikkert ført til Reidunns store entusiasme. Mange i
Rogaland har mye å takke Reidunn for.
7
Eldrerådets feiring
av Den internasjonale eldredagen
Tekst og foto: Anne Grethe Thesen Godal
Den internasjonale eldredagen ble markert i St
Petri kirke den 1. oktober. Grunnlaget for denne dagen er FNs prinsipper for eldre i verden,
vedtatt av generalforsamlingen 16. desember
1991, med mottoet «Å legge liv til årene som er
blitt lagt til livet».
Gunnar Roalkvam.
Eldrerådets leder
Kåre Walvik.
Eldrerådet sitt årlige arrangement ble åpnet
av rådets leder, Kåre Walvik med overskriften
«Bærekraftig byutvikling». Han la vekt på byens ansvar for å engasjere den stadig voksende
eldrebefolkningen med tanke på årene om kommer. Med andre ord: Det er viktig å legge liv til
årene. Mange av de frammøtte dro vi kjensel på,
gode samfunnsborgere som stadig engasjerer
seg uavhengig av alder. Alle vil vi så gjerne det
beste for innbyggerne i byen vår.
For å sette «Bærekraftig byutvikling» i perspektiv hadde Eldrerådet invitert lektoren, historikeren og forfatteren Gunnar Roalkvam til å
snakke om Stavanger før og nå. Fortellingene
hans om Stavanger fra ca 1808 da det bare
bodde 2000 mennesker og fram til i dag, handlet om veksten knyttet til sild, skipsfart, hermetisering av brisling, skipsbyggeri, samvirke og
endelig utvinningen av olje og gass. Naturressursene har vært på vår side. Om det har handlet om en bevisst bærekraftig byutvikling, er
8
mer usikkert. Først og fremst viser historien at
«lykken har vært bedre enn forstanden», og at
investorene gjennom tidene ofte har tatt ut for
stor gevinst til eget forbruk. Både i sildeepoken
og i hermetikkens storhetstid, var næringslivet
sesongpreget. Lønningene var lave og prisene
høye. Trangboddhet, arbeidsledighet, fattigdom og alkoholmisbruk skapte store problemer
for mange familier. Roalkvam snakket også om
betydningen av forbrukersamvirke som særlig i nedgangstider har spilt en stor rolle når
det gjelder bærekraft. Samvirkebevegelsen
gikk foran med reformer som 8-timers dagen,
pensjonsordninger, og medbestemmelse for
ansatte og medlemmer. Forbruksforeningene
distribuerte varer til arbeidsledige (forsorgen
var elendig), og ikke minst i mellomkrigstiden
skaffet de penger til Rosenberg verft sammen
med Norges bank. Finner vi slike initiativer i dag
Kari og Olav
Bjørgaas.
Bjørg Tysdal Moe
og Åshild Helgevold.
tro, hvor solidaritet og uegennyttig samfunnsansvar står sentralt?
På den årlige eldredagen er det blitt en tradisjon at eldrerådet deler ut en pris til årets
pensjonist. For året 2014 ble prisen delt ut
av varaordfører Bjørg Tysdal Moe til Reidunn
Gudbrandsen, lederen for Slagforeningen i
Rogaland gjennom mange år. Foreningen er en
støtteforening for slagrammede og deres pårørende. Sosiale nettverk blir utviklet gjennom
månedlige møter, dagsturer, weekendturer og
ikke minst en årlig tur til Mallorca. Og det var
nettopp Mallorca-turen som gjorde at Reidunn
Gudbrandsens søster Åshild Helgevold måtte
være stedfortreder og ta i mot prisen. Se for
øvrig eget intervju med prisvinneren.
Programmet for dagen ble knyttet sammen
med nydelige sanger sunget av Pernille Paulsen
og ved klaveret Eirik Fenstad Thorbjørnsen.
Formiddagstreff i Tjensvoll Kirke
Våren 2016
12. januar:
Inger Elisabeth Hansen; «Alfred Hauge».
26. januar:Torgunn Thorsen; «Livet – en vandring i vekslende vær».
  9. februar:Kristoffer Tran fra Flykningsseksjonen.
23. februar:Leif Jon Paulsen «Arne Garborg i Stavanger».
  8. mars:Margaret D. Telfer: «Vardenssenteret – møtested for kreftsyke og
pårørende».
12. april:Ola Skuterud: Tema kommer senere.
26. april:Torhild Larsson: Tema kommer senere.
10. mai:Reidun Dahl «Erfaringer fra Madagaskar og fra arbeid på døveskolen der».
24. mai:Knut Steinar Vindfallet: «Bilder og fortellinger».
  7. juni:Felles busstur med Bekkefaret menighet.
Formiddagstreff er for alle. Vi møtes kl 11.00-13.00 to tirsdager i måneden.
Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning.
Hjertelig velkommen!
9
Med Hinnasenteret til Sveits 2015
Tekst: Eva Skavhaug
Torsdag 20. august
Dette året går turen til Sveits med buss fra
Sverre Haga AS og med Ernst Magne Haga ved
rattet. Anne Lise Kvernsmyr er reiseleder. Vi
gleder oss. Første etappe går til Risavika. Der
finner vi vår plass i Fjord Lines Bergensfjord,
som skal ta oss videre til Hirtshals i løpet av
natten. Vi nyter god mat i buffetrestauranten.
Fin overfart.
Fredag 21. august
Vi ankommer Hirtshals 07:30 etter å ha spist
en deilig frokost. Her er sol og 17 grader. Videre
fortsetter ferden med buss gjennom Danmark,
grensa til Tyskland passeres. På autobanen
legger vi fort bak oss mil etter mil. Anne Lise
benytter «transportetappene» til å dele av sin
kunnskap om land og steder med oss. Hun har
også et «lager» av vitser og historier. Flere av
turdeltakerne bidrar også med sang, selvskrevne humoristiske historier, spørsmål og rebuser.
10
På Leonardo Hotel Tiergarten utenfor Hannover skal vi overnatte. Byen er kjent for CeBit,
verdens største datamesse og Oktoberfesten,
som er den største i verden.
Lørdag 22. august
Etter å ha kjørt gjennom Baden Würtemberg
kommer vi til Memmingen hvor vi skal overnatte
på Hotel Weisses Ross fra år 1510, som ligger i
Gamlebyen. Bygningen, som er renovert i 2014,
er moderne, romslig og har aircondition. Memmingen er en koselig by.
Søndag 23. august
Klokka 08:30 er vi på plass i bussen. Det er 10
mil til grensen. Foran oss ser vi de tyske alper.
Vi passerer store solcelleparker, fortsetter mot
Bodensjøen, krysser grensen til Østerrike og
grensen til Sveits. Bodensjøen ble dannet som
en bresjø under siste istid. Byene St. Gallen, Winterthür og Zürich passeres før vi kommer til Lü-
zern, en by som ligger i vakre omgivelser ved Vierwaldstättersjøen under fjellet Pilatus. Vi skal
se litt nærmere på byen og går over den kjente
broen Kapellbrücke fra 1333, en overbygd og
blomsterdekorert trebro over elva Reuss. Etter
en brann i 1993 ble broen bygd opp igjen som en
kopi. I taket på broen er det berømte malerier fra
1600-tallet med motiver fra byen og landets historie. Richard Wagner bodde her i perioder.
Vi skal over en fjellovergang før vi kommer til
Interlaken hvor vi skal bo 6 netter på Metropol
Hotel Interlaken i sentrum. Byen er omkranset
av høye fjell og ligger lunt til mellom Thunersee
og Brienzersee og er et av de mest besøkte turist- og kurstedene i Sveits.
Mandag 24. august
Vi skal besøke Wengen 1275 moh. , et av de
få bilfrie stedene i Europa. Etter at bussen er
parkert tar vi plass i toget, som tar oss de 400
høydemetrene oppover i bratt terreng. Wengen
kan dokumenteres tilbake til 1268. Det første
engelske skimesterskap ble arrangert her og
den første slalåmløypa ble også lagt her.
Etter Wengen besøkte vi Grindelwald i nabodalen, 1034 moh. Byen er et fjellklatrersentrum
på nordsiden av Bernalpene. Her er utsikten god
til de tre fjelltoppene Eiger, Mönch og Jungfrau
som rager fra 3970 til 4158. Vi spiste lunsj før
ferden fortsatte tilbake til Interlaken.
Tirsdag 25. august
Denne dagen skal vi på båttur på den store Brienzersjøen. Vi går i land i byen Brienz, en liten
by kjent for treskjæring. Videre skal vi ta Brienz
Rothornbanen 7,6 kilometer til fjellet Briez Rothorn 2350 moh. Toget er et første generasjons
damptog, som tar oss oppover fjellsiden på en
smalsporet, bratt bane med tuneller. Noen tåkedotter på toppene hindret ikke en fantastisk
utsikt nedover. Det ble også tid til lunsj i restauranten før vi satte oss på toget og begynte på
den bratte nedturen. Lokomotivet gikk bak vog-
nene oppover og foran nedover. Velberget nede
gikk vi om bord i båten, som tok oss tilbake til
Interlaken.
Onsdag 26. august
Klokka 09 er vi på plass i bussen. Gstaad står
på programmet denne dagen. Vi passerer Spiez
og tar veien vestover og kjører gjennom en dal
med landbruksområder. Her er det bebyggelse
med utskjæringer. Dalen er fin og velstelt. Det er
slåttonn nå. Vedstabler er lagret ved husene til
vinteren. Så kommer vi til «jetsetbyen» Gstaad,
en bilfri fjellandsby med mange fritidsaktiviteter
både sommer og vinter. Her er trivelige omgivelser og flott natur, som innbyr til vandring i fjellene
eller besøk i små landsbyer i området. Kongelige,
kjendiser, toppmodeller og megastjerner møtes
her, mange av dem har hytter i området. Neste
stopp er Gruyeres, middelalderbyen med sitt
1300-talls slott, som ligger på en isolert ås nord
i alpene. Vi får servert byens spesialitet, ostefondue. I det vi nærmer oss restauranten kjenner vi
en sterk, ubehagelig lukt av osten, men ostefonduen smakte godt. Etterpå forlater vi byen, som
også er kjent for kniplinger og keramikk. Vi kjører
i vakkert landskap mot Jaunpasset som ligger fra
800 – 1700 moh. før vi kommer til Interlaken.
Torsdag 27. august
Vi skal til Bern, hovedstaden og en av de vakreste byene i Sveits, grunnlagt i 1191. Den gamle
bydelen, som ligger på en halvøy, er omgitt av
elva Aare på tre sider. Byen har også fått pris
som Europas mest blomstrende by og står på
UNESCOs verdensarvliste. En lokal guide skal
vise oss byen. Noe av det første vi får se er Der
Berner Rosengarten, en park med 160 rosearter og flott utsikt over byen. Grunnleggeren av
byen felte en bjørn der byen senere ble bygd,
derfor navnet Bern, som betyr bjørn. Bjørnesymbolet finnes i byvåpenet, suvenirer og flagg.
Etter en brann i 1405 ble byen bygd opp igjen.
Bern har en unik arkitektur, en blanding av tysk,
11
fransk og sveitsisk arkitektur. Husene i gamlebyen har støttemurer, som skrår ut fra 1. etasje.
Innenfor er det plass til arkade med en 6 kilometer lang buegang hvor en finner butikker og
uterestauranter.
På en regnværsdag kan en gå tørrskodd gjennom hele gamlebyen. Ca. 40 meter over elva
fører flere broer over til nyere bydeler. Klokketårnet har både et astronomisk ur og et vanlig
urverk. Bevegelige dukker utfører pantomimer
før hvert klokkeslag, en viktig turistattraksjon.
Albert Einstein bodde i Bern noen år fra 1903.
Det var her han skapte den spesielle relativitetsteorien blant annet. Vi kjører over en gammel bro fra 1844. Münster kirke fra middelalderen er bevart i tillegg til et gammelt rådhus i
gotisk stil og flere middelalderkirker. De fleste
husene, som ligger i lange rekker i gamlebyen
er fra 1300- og 1400-tallet. Noen bygninger
er fra 1100- og 1200-tallet. I følge skriftlige
kilder var det bjørnehage her allerede i 1441.
Bärengrab bjørnehage er i dag en del av Berns
zoologiske hage. Lunsj inntok vi på en av de
mange uterestaurantene før vi tok fatt på veien
mot Interlaken. Utpå kvelden overvar vi Wilhelm
Tell spillet på en utendørs scene sør i Interlaken. 170 aktører spilte og sang historien om da
Sveits ble til, en flott forestilling i mørke omgivelser denne augustkvelden.
Fredag 28. august
Vi har dagen til egen disposisjon. De fleste av oss
vil se litt nærmere på byen Interlaken. Sveits er
kjent for sine klokker. Det er dyrt å handle i Sveits.
Tre av reisedeltakerne tok turen med tog opp til
Jungfraujoch på 3454 moh., den jernbanestasjonen som ligger høyest i Europa. Det var visst en
uforglemmelig tur og en ubeskrivelig utsikt.
Lørdag 29. august
Fra hotellrommet har vi nytt synet av det mektige Jungfraufjellet og den mektige naturen
nesten en uke. Det er 17 grader når bussen står
12
klar for å ta fatt på hjemveien. Vi kjører langs
Thunersjøen og kommer til jordbruksområder
med store maisåkrer. Bern og Basel passeres
før vi kommer til grensen mellom Sveits og
Tyskland. Videre kjører vi langs Rhinen og grensen til Frankrike. Vi får Schwarzwald (den svarte
skogen) på vår høyre side før vi kommer til NH
Hotel Heidelberg i sentrum av byen. Vi har god
tid og tar en tur ut. Det er varmt, vi har registrert opptil 35 grader. Det er mye folk i gatene.
Med sin vakre beliggenhet og gunstige klima er
Heidelberg et av Tysklands mest populære reisemål. På vår vandring kom vi til Julehuset, som
er åpent hele året. Her er litt for enhver smak. Vi
avslutter dagen med middag på hotellet.
Søndag 30. august
Avreise fra Heidelberg kl. 08:30. Det er 24 grader. Vi passerer Frankfurt am Main, den største
byen i delstaten Hessen. Det blir 45 minutters
stopp på grunn av en trafikkulykke. Trafikken
kommer i gang igjen og det blir tid for lunsj.
Ernst Magne finner alltid et sted hvor vi kan
innta medbrakt mat ute i det fri. Vi ankommer
Soltau hvor vi skal overnatte på Park Hotel Soltau i Lüneburger Heide. Hotellet består av flere
bygninger og ligger i landlige omgivelser. Soltau
betyr saltelv. Herifra ble det eksportert salt.
Mandag 31. august
Avgang fra Soltau kl. 08:25, sol og 18 grader.
Etter hvert begynner det å regne. Vi passerer Hamburg havn, en av de største havnene
i ­Europa med 13 000 anløp i året. Så kjører vi
gjennom en gammel flisbelagt kanal. Vi ankommer Hirtshals og går om bord i Bergensfjord.
Tirsdag 1.september
Etter frokost om bord kommer vi til Risavika kl.
06:30. Tilbake på Hinna er en innholdsrik reise
slutt. Ernst Magne, Anne Lise og Ole Kåre har,
sammen med hyggelige turdeltakere, sørget for
at vi fikk en trivelig tur.
Kirkens SOS i Rogaland
Nytt kurs i gang for frivillige medarbeidere
Den observante leser av Mortepumpen har
sikkert merket seg at Kirkens SOS i Rogaland,
gjennom annonser, har invitert frivillige medar­
beidere til telefontjeneste. Mange lurer kanskje
på om det har lykkes å få interesserte med i
tjenesten. Vi har derfor spurt konsulent Per
Inge Veggeland i Kirkens SOS i R
­ ogaland om
eventuelle resultater etter annonse­kampanjen.
Det er en oppglødd konsulent som kan fortelle
at 5. november startet de opp kurs for 15 nye
deltakere. Det er flott at noen velger å bruke
av sin fritid til dette viktige arbeidet. Å være et
lyttende medmenneske er en viktig oppgave
og mange mennesker har bruk for denne
«ventilen.» Et medmenneske som har tid til å
lytte betyr mye for innringere som opplever
ensomhet og fortvilelse. En telefonsamtale kan
være med å gjøre dagen lettere. Bare i Stavan­
ger besvarte telefontjenesten 1169 samtaler i
september. Som medarbeider er du ikke bare
med å gi. Våre medarbeidere opplever å få
mye igjen for dette selv også. Kirken SOS er
Norges største krisetjeneste på telefon og chat,
faktisk dobbelt så stor som de andre hjelpe­
telefonene til sammen.
Kirkens SOS har nå fått nytt telefonnummer.
Med det nye nummeret (22 40 00 40) er det
blitt mye billigere å ringe, noe de har fått
mange positive tilbakemeldinger på.
Vi trenger imidlertid stadig nye medarbeidere
til telefontjenesten. På nyåret kommer det nytt
kurs, så sjansen til å bli medarbeider er hele
tiden tilstede.
Interesserte kan ringe 51 88 45 15,
mobil 971 70 995 eller
e-post: [email protected],
forteller Per Inge Veggeland til Mortepumpen.
Formiddagstreff i Madlamark Kirke
60+ Onsdager kl. 11.00. Våren 2016
  6. januar:Juletrefest. Audun Erdal taler. Gang rundt juletreet. Juletradisjoner»
Opplesning v/Lars Otto Tveit.
20. januar:Tanja Rosså Øderard: Livet innenfor murene.
Anita Holstad Joa: «Bare føtter» Stell av føttene.
  3. februar:Silje Trym Mathisen: Hva er en dialogprest?
Jan Steinar Halås: Tilpasset konfirmantundervisning.
17. februar: Program ikke fastsatt.
  2. mars:Møyfrid Skrettingland: Om og av Torvald Tu.
16. mars:Fastegudstjeneste v/Stig Frafjord Syvertsen. En av våre egne forteller.
13
Solnedgang. Nord Fugløy.
Alpefjell i midtnattsol
Et rikt sommerminne
Tekst: Kristian Grønn. Foto: Magnus Grønn Reiten og Benny Didriksen
Det er grytidlig og en råkald sommermorgen i juli.
Jeg står og venter på en taxi som skal bringe meg
ut til Lufthavnen. Tanken og et aktuelt spørsmål
melder seg – vil reisen bli slik som planlagt at jeg
klokken 1945 i Skjervøy i Nord Troms går om
bord i sydgående hurtigrute, spiser en etterlengtet middag blant glade medpassasjerer og høy
solhimmel? Det er mange timer til, meget kan
skje. Jeg har i et par artikler i Mortepumpen gitt
uttrykk for min kjærlighet til Nord-Norge. Yrke i
unge år, ekteskap og turisme er årsaken til det.
Naturen, lyset – sommer og vinter, og gjestfrie
landsmenn holder kjærlig­heten vedlike.
Men nå reiser vi. Etter et kort opphold på Gardermoen med flybytte og tid til en «eye opener»
i nærmeste kaffebar, flyr vi nordover. Nøyaktig
1,5 time etter «avspark» lander vi i Tromsø med
sol, 21 gr., blank fjord og snødekte – kjente fjell14
topper i øst og vest. Værmannen holder hva han
lovet. Jeg skal videre med buss kl. 1600 og har
god tid til å bli nærmere kjent med byen. Bussrundtur og fjellheisen opp til Storsteinen (421
moh) hvor du får en flott utsikt over Tromsø
og omegn, er nok hovedattraksjonen. Videre
Polaria hvor norsk polarhistorie i fortid og nutid ­vises på en interessant måte. Museet med
akvarium gir meget for enhver smak.
Jeg har vært så mange ganger i Tromsø og har
tidligere besøkt bl. a. de ovenfor nevnte severdigheter at jeg fortrekker å studere folkelivet i
Storgt. og på Torvet, som har de samme salgsbodene som hjemme. Tørrfisken som snacks og
middagsmat så lekker ut. Livet på havnen med
anløp av nordgående hurtigrute og utsikt til
Ishavs­katedralen og Tromsdalstind, gjør timene
korte.
Handelsstedet Havnnes.
• Norge er et vakkert land. Reiser du i nord og syd,
øst og vest, finner du en flott natur med sine kvaliteter. Etter et langt liv med reiser trodde jeg å
ha fått med meg det meste, men nei. På nyåret
fikk jeg et godt tips. «Som en variant til å reise
opp og ned til Tromsø med Hurtigruten, ta turen
med buss til Indre-Troms gjennom det vakre og
ville Lyngen, opplev Lyngsalpene og den flotte
naturen med mere, så kan du gå om bord i Hurtigruten i Skjervøy og følge den sydover». Jeg
fulgte det gode råd og det ble en stor opplevelse
som jeg vil dele med leserne i Mortepumpen. Jeg
var på plass i bussen litt før kl. 1600 – komfortabel og god plass. Alta står det på den og sjåføren
forteller at med en overnatting under veis kan
du følge den like frem til Kirkenes. På bussturen
passerer vi kjente steder som Lyngseidet og Kåfjord, vi krysser 2 kjente fjorder, først Ullsfjord
og deretter den 85 km lange Lyngenfjorden
som skjærer seg innover i landet. Mellom disse
2 fjordene ser vi ett av Nord-Norges mest storslåtte og villeste fjellområder – som ved første
øyekast virker golde og utilgjengelige, men etter nærmere informasjon, inneholder snølagte
tinder, ville og trange daler og breer som går like
ned til fjæra. Dette har også fot- og skiturister
oppdaget, aktiviteten er stigende, sommer og
vinter. Turismen har slått en god rot i distriktet.
Ved stedet Rotsund og på andre siden av Rotsundet ser vi det gamle handelsstedet Havnnes.
Handelsmessig velplassert og vurdert som et
av landets vakreste handelsteder. Virksomheten daterer seg tilbake til 1868 og ledes i dag
av sjette generasjon Giæver. Tørrfiskproduksjon/eksport, fiske-turisme og vanlig handel er
­tidens næringsgrunnlag. «Kongen av Danmark»
er ikke lenger til stede i sin bolig – Kiellands
droppspann. Ruller med kjoletøy og tilbehør m. v.
er flyttet fra butikkhyllene og til andre hyller i et
museum hvor familien Giæver med sans for historiske verdier, i dag kan vise hvordan handelen
artet seg i tidligere tider. Ved besøket av «Sommeråpent» i juni ble handelstedet Havnnes ved
Einar Giæver tildelt Olavsrosa som en anerkjennelse «av formidling av norsk kulturarv».
Bussen skal etter ruten komme til Skjervøy kl.
1942 og Hurtigrute avgang 1945. Vi busspassasjerer er blitt beroliget at ved en forsinkelse
så venter skipet. Bussen var presis og der ved
kaien lå m/s Midtnattsol klar til avgang. Etter et
nødvendig besøk i lugaren ble det en etterleng15
Lyngsalpene.
tet middag sammen med reiseglade medpassasjerer. Smul sjø og høy aftensol gav forventninger til en fin sjøreise sydover.
Seilasen gjennom solfylte Vesterålen og
­Lofoten ble som vanlig en stor opplevelse.
Multe­syltetøy til salgs på torget i Svolvær, anbefales. Vi seiler sydover langs Helgelandskysten tredje dag og ser på de rare fjellene både på
land og sjø. Solen skinner og postflagget henger
slapt på stangen akterut. SÅ – «der e an» – kongen selv (havørnen) som på kort hold flyr med
tunge og sterke vingeslag, etterfulgt av 2 må16
ker som jager og plager. En fin opplevelse. Ventilluften fra kjøkkenet gir meg en spent venting
på at lunsjen ikke er langt unna. Når du tilbringer de fleste måltider hjemme alene, og hvor du
minnes lykkelige dager hvor vi var 5 ved bordet,
smaker det ekstra godt å gå til et dekket bord.
Måltidene var et av turens høydepunkter.
Fjerde dags morgen er vi i Trondhjem og for
avstigende passasjerer som skal til Værnes,
står bussen klar. Jeg blir med og etter 3 timer er
jeg hjemme igjen.
Takk for følget og God Jul.
Sirevaags fiskehandel i «Klinken»
Tekst: Gunnar A. Skadberg
INNLEDNING
Til min barndoms erindringsbilder hører besøk
i Sirevaags fiskeforretning i Klinkenberggaten
14. Der var jeg ofte innom når jeg i førskolealder
hadde vært med mor på bytur. Jeg var ikke like begeistret som mor for lukten i fiskebutikken, men
den røslige mannen bak disken møtte meg alltid
med smil, vennlighet og lystige kommentarer, så
det var få problemer med å få meg med inn i butikken bare resultatet av besøket ikke ble kokt torsk
til middag. For i min barndom var det ingen som
ikke likte middagen. I så tilfelle ble både maten og
gutten sendt til Afrika, eller koss det va.
Mannen bak disken i fiskebutikken kjente
mor, for hun hadde vært venninne med en av fiskehandler Reidar Sirevaags søstre i barndommen. Om dette var grunn til at mor alltid var for-
nøyd med kvaliteten på ferskvaren hun kjøpte,
vet jeg ikke, men tilfreds med fiskeinnkjøpene
hos «Sirevågen i Klinken» var hun i alle fall.
Det var Reidar Sirevaags far, Karl Sirevaag,
som etablerte fiskeforretningen i Klinkenberggaten 14, et hus som ble bygd tidlig på 1870-tallet. Karl Sirevaag kjøpte huset for 8500 kroner
i 1914, og han drev fiskehandel der fra 1915
med klausul fra 6. februar 1915 om ikke å bruke
kjelleretasjen, der fiskehandelen lå, til beboelse. Reidar Sirevaag, Karl Sirevaags yngste sønn,
fortsatte farens detaljhandel i Klinkenberggata
14. Reidar Sirevaag overtok også huset fra sine
medarvinger for 31 000 kroner gjennom skjøte
av 5. januar 1951, så Reidar Sirevaag var nettopp blitt innehaver av huset i «Klinken»da mor
og sønn Skadberg vanket der.
Familien Sirevaag. Bak: Jakob og Karen. I midten: Kornelius, Karsten og Agnes. Foran: Fru Grethe Sirevaag med Dagny
på fanget, Kristian, Gudrun, Ruth og Karl Sirevaag med Reidar på fanget. (Foto utlånt av Grethe Haugvaldstad)
17
Klinkenberggaten 14 der Karl Sirevaag etablerte sin fiske­forretning i underetasjen i 1915. (Foto: GAS)
KARL SIREVAAGS BAKGRUNN
Karl Sirevaag ble født på Haver i Ogna 5. juli
i 1873. Han var sønn av gårdbruker og fisker
Korne­lius Tollaksen Haver (1828-1882) og Karen
Elisabet Johannesdatter Haver (1828-1917).
Karl var bare 8 år da faren døde, og gutten ble
snart nødt for å vise at der bodde tó i ham. Han
slapp først til som hjelpegutt på fiske­båtene
i Sirevåg og viste seg snart å være en ivrig og
lærenem fisker. Ingen ble derfor overrasket da
han drog til sjøs etter konfirmasjonen. Selv om
han var bedre til å fiske enn til å tilberede mat,
takket han ja til hyre som stuert om bord i skuta
«Freia» under kommando av skipper Ole Hadland fra Egersund som noen år seinere ble invalid grunnet en ulykke.
SJØMANN SIREVAAG
Karl overlevde som stuert på tross av svidd mat
og mye erting og juling. Det som berget ham, var
18
den empatiske andre styrmann Oscar Todnem
som viste sympati for tenåringen fra Sirevåg
samtidig som Todnem forsvarte ungdommen og
tok vare på førstereisgutten. Todnem var født i
Egersund som sønn av lærer og gårdbruker Lars
Todnem på Årstad men med oppvekst i Randaberg. Oscar Todnem var bare tre år eldre enn
Karl, og han husket vel selv hvor tøft det hadde
vært å være yngstemann om bord.
Etter å ha gjort sine erfaringer som sjømann
om bord i «Freia», hyrte Karl seg på briggen
«Familjen» av Egersund som ble ført av kaptein
Nilsen fra Skadberg på Eigerøy. Da skuta kom
fra Arkhangelsk med trelast, sprang den lekk
utenfor Nordkapp. Etter fire døgn i stor usikkerhet, kom skuta likevel fram til Hammerfest der
den ble reparert. Siden fulgte Sirevaag barken
«Actie» av Egersund. I årene 1893-1894 fulgte
han «Marie Berner», en stavangerskonnert som
på denne tiden tilhørte redere i Farsund.
Karl og Grethe Sirevaag fotografert på sine eldre dager. (Foto utlånt av Grethe Haugvaldstad).
Denne skuta fulgte Karl Sirevaag blant annet
til Brasil der det var borgerkrig på denne tiden.
Det var ikke tilrådelig å gå i land, men flere norske sjømenn trosset advarselen og falt både
for opprørernes og regjeringssoldatenes kuler.
Skipperen om bord i «Marie Berner», Ole Bertinius Stava fra Skudeneshavn, våget til slutt ikke
å gå i land for å skaffe ferskt drikkevann, men
søkte i sin nød heller hjelp fra et amerikansk
marinefartøy. Kort etter ble flere av mannskapet rammet av gulfeber, og skipper Stava og
stuerten om bord døde mens Sirevaag ble brakt
til sykehus der han fikk den hjelpen han hadde
behov for.
Deretter fulgte Sirevaag en annen skute hjem
til Norge. Der hyrte han seg på et marinefartøy
i 1895. Det var en spennende tid, for det var
harde disputter om eventuell oppløsning av
unionen med Sverige, og Karl Sirevaag fulgt diskusjonen med spent interesse.
Etter fullført orlogstjeneste drog Karl Sire­
vaag til USA der han fikk bedre hyrer enn i hjemlandet. Under en krig mellom USA og Spania
hadde han hyre på en transportdamper som
gikk mellom USA og Europa. Deretter fulgte
han en amerikansk skute til Filippinene. Han
hadde også hyre på en lystyacht som tilhørt
en millionær i Baltimore, før han returnerte til
Norge i 1899.
KARL SIREVAAG SLÅR SEG NED I STAVANGER
Karl Sirevaag slo seg ned i Stavanger i 1899, og
der fikk han arbeid på den nye hermetikkfabikken til John Braadland på Strandkaien (siden
Mobil-bygget), men allerde året etter ble han
oppsagt.
Karl Sirevaag giftet seg i Ogna kirke i 1900
med Grete Malene Jakobsdatter Sirevåg. Hun
var født i 1875 og datter av Jakob Andreas
Johannesson (1843-1891) og Anna Maria
19
Familien Sirevaags feriested på Sirevåg fotografert sommeren 2015. (Foto: GAS)
Jakobs­datter Nygård (1853-1930). Det nygifte
paret slo seg ned som leieboere i Midtgate 2
(parallellgate nedenfor Møllegata) i Stavanger
der datteren Karen kom til høsten 1900.
FISKEHANDLER SIREVAAG
Karl Sirevaag ville ikke gå gjerandsløs, og han
var heller ikke rådløs. I 1900 fikk han arbeid i
et sjøhus, men snart begynte han å kjøpe opp
fisk fra Sirevåg som han omsatte på Torget i
Stavanger. Han opprettet sitt eget firma med
kontor i Skagenkaien 12 og med lager i Skagenkaien 8. Salteri og lager anskaffet han seg etter
hvert også på Engøy. På Engøy hadde han også
en skøyte som han brukte når han drog til Ryfylke for å kjøpe opp fisk hos øy- og fjordbøndene.
Siden utvidet han denne virksomheten og kjøpte fisk der den ble tilbudt, og klarte han ikke
å omsette all fisken på stavangermarkedet,
eksporterte han sine produkter til Tyskland,
England, Polen, Frankrike, Nederland, ­Belgia og
20
Danmark. Sirevaag begynte å kjøpe opp hele låser med sild og makrell, og han tok imot all den
hyse og flyndre som sirevågsfiskerne kunne
skaffe ham. Også fra Kirkehavn i Vest-Agder
kjøpte han store fiskekvanta. Sirevaag begynte
ogå å selge agn til hummerfisket. ­Etter hvert
­ledet Sirevaag byens største private fiskeforretning. Han bodde på denne tiden med sin
familie i Klinkenbergbakken 9 med kort vei til
havnen og byens sentrum.
I 1908 drog Karl Sirevaag til Nord-Norge der
han gjorde avtaler med fiskeleverandører i denne landsdelen, og i 1912 reiste han til Danmark
og Sverige for å lære mer om effektiv fiskeomsetning. Han startet nå også en spesialforretning for omsetning av fisk fra sin bolig i Klinkenberggata 14, som vi har hørt.
I 1930 (skjøte tinglyst 29.10) kjøpte Karl Johan Korneliussen Sirevaag (Karl Sirevaag) også
Løkkeveien (br. nr. 692 på Egenesløkke A2) av
dødsboet etter Erik og Grethe Eriksen for 8100
kroner. Det var Karl og Grethe Sirevaags sønn
Kornelius som fikk kjøpe dette huset for 19 000
kroner etter foreldrenes død i 1951.
I 1912 investerte Karl Sirevåg penger i hermetikkfabrikken Neptun Canning Co. A/S i Suldalsgata 89-93 – sammen med Hans Schrøder
Baade og Børre Laurentius Børresen. Avsetningen var god under fsørste verdenskrig, og den
nyoppførte fabrikken hadde 60-70 ansatte.
Men i 1918 trakk Sirevaag seg ut av dette sameiet.
Under første verdenskrig var Karl Sirevaag
medlem av statens makrellkomite, og i løpet av
denne krigen stanset han fra 1917 sin eksport
av fisk til Tyskland, mens eksporten fortsatte til
det engelske markedet dit han bl.a. solgte laks,
makrell og sild. «Hans hovedoppgave er dog at
holde det hjemlige marked godt assortert, og
det paastaar hans mange kunder at han er flink
til», skrev avisen Stavangeren i 1923.
SOMMERHUS PÅ SIREVÅG
Ekteparet Sirevaag har nok savnet kontakten
med Sirevåg under sitt byopphold. I alle fall
kjøpte paret i 1914 et mindre hus i Kalhammeren som ble flyttet til en flott utkikstomt i hjembygden. Sommerhuset er i dag flott rehabilitert
og eies av Sirevaagparets datterdatter Grethe
og hennes ektemann Egil Haugvaldstad.
EKTEPARET SIREVAAGS ETTERMÆLE OG
ETTERKOMMERE
I forbindelse med Karl Sirevaags 50 års dag i
1923 skrev avisen Stavangeren bl.a.: «Han er
dessuten en ’raklig kar’, som det er greit at staa i
forretningsforbindelse med. Men spør man ham
om hemmeligheten ved den fremgang hans forretning har hat vil han kunne svare, at de fleste
ordsprog indeholder en dyp sandhet – ikke
mindst dette: Enhver er sin egen lykkes smed.»
I 1920 bodde ekteparet Sirevaag fortsatt i Klinkenberggata 14 sammen med åtte av sine barn.
Karl og Grethe Sirevaag var medlemmer i
Meto­
distkirkens menighet i Stavanger. Karl
Sire­vaag døde 30. november i 1945 da han var
72 år gammel. I en nekrolog heter det: «Han
var en grei og gild mann med vennlige ord og
et godt smil. En traust skikkelse som likesom
var en sjølvskreven høvding i det riket han arbeidet. Han var overmåte godt kjent av folket i
Stavanger og i Rogaland. Han likesom tilhørte
Torjå og livet der. Støtt var han å se der nede og
i sjøhusdøren. Han tilhørte dette bybilledet og
var vokset fast inn i det – ’Sirevåg på Torjå’. Det
er med vemod vi hører at han nå er vekke for alltid. Det er som et stykke Stavanger forsvinner
med ham.» Grethe Sirevaag døde 75 år gammel
i 1950.
Etterkommerne beskriver Karl Sirevaag
som en redelig, selvbestaltet «konge på haugen» som satte opp regler og grenser for en hel
­familie. Kona, Grethe, beskrives som hans motsetning; snill, vennlig, omsorgsfull – og diplo­
matisk. Karl og Grethe Sirevåg hadde ti barn:
Karen (20.10-1900), Jakob (22.4-1902), Kornelius (1.5-1904), Karsten (12.5-1906), Agnes
(6.4-1908, gift Hansen), Kristian (20.4-1910),
Gudrun (17.7-1912, gift Nilsen), Ruth (30.81914, gift Askeland), Reidar (23.5-1916), Dagny (29.6-1918, gift Mällberg).
Ekteparet Sirevaags yngste sønn, Reidar
Sire­
vaag, overtok altså detaljhandelen fra
fiske­butikken i Klinkenberggaten mens brød­
rene Kornelius, Jacob og Karsten overtok engrosvirksomheten. Da Reidar døde, overtok
enken, Aslaug, butikken, og hun fikk en tid hjelp
av svigerinnen, Ruth som arbeidet som ekspeditrise. Da en «fin» dame fra Egenes spurte Ruth
om egg­ene hun skulle kjøpe, var rene, fikk hun til
svar. «Å, ja frue. De eggene vi selger er verpet av
høns som går med lakksko!»
Fra 1968 ble Sirevaags fiskeforretning utleid en kort periode før Reidars datter, Gunvor
(«Geten»), drev den fram til 1971 da virksomheten opphørte og et malerfirma overtok butikklokalene.
21
En fagmann å stole på
Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby
Den som har vært på et besøk i Rådhuset på publikum­galleriet
i bystyresalen har kanskje lagt merke til et usedvanlig pent og gammelt
møblement, en gedigen sofa, bord og åtte stoler. Stoler og sofa er dekorert
med byvåpenet. Av ren og skjær nysgjerrighet ble det spurt om hvem
som hadde laget møblene. Det var det ingen som kunne svare på,
men han som for lang tid tilbake hadde restaurert dem var
møbeltapetserer og holdt visst til på Hundvåg.
Kurt Eike i garasjeverkstedet der han nå
lærer opp datteren til
å trekke om en gammel
stol.
Gjennom Mortepumpens kanaler på by øyene
klarte vi å spore opp møbeltapetsereren. Han
heter Kurt Eike og er en kjent person på ­Hundvåg.
I 1956 startet han opp med egen butikk i Hundvågkrossen hvor han solgte møbler og tepper,
men hadde også møbeltapetseringsverksted.
Men han begynte i grunnen lenge før det. Først
hadde han verksted i kjelleren til ­moren. Så åpnet han en liten forretning i kjelleren til mor til
Kari Thu før han satset med større lokaler.
22
Svennebrev i møbeltapetsering
Født på Roaldsøy skulle han egentlig blitt fisker
slik familien både på mors- og farssiden hadde
vært. Det ble ikke slik. I 1948, som 14 åring, begynte han i lære i møbelfag hos møbeltapetserer Erevik i Madlaforen. Hver dag tok han båten
inn til byen og syklet så til Madla. Kurt Eike var
ung og eventyrlysten. Etter tre og et halvt år i
lære søkte han permisjon og dro til sjøs. I 1953
er han tilbake hos Erevik og fullfører utdannel-
sen. De neste 6 -7 år jobber han hos Erevik og
husker godt at det den gang var 48 timers arbeidsuke med en ukelønn på kr. 25.-.
Et spennende møblement
Så var det møblementet på Rådhuset. Hvordan
ble han involvert i det? Jo, de ringte fra kommunen og spurte om pris på restaurering. De hadde
tydelig forespurt en annen møbeltapetserer
tidligere og funnet ut at den prisen hadde ikke
kommunen råd til. Det var like før alt gikk på fyllingen. Kurt Eikes pris ble godtatt, men møblene
var i en så dårlig forfatning at det ble mer arbeid
enn han hadde forestilt seg. Denne gang var det
nok kommunen som trakk det lengste strået.
Kort fortalt ribbet han møblene, vasket, pusset, beiset og lakkerte treverket. Stolene hadde
ikke fjærer den gang så han anbefalte kommunen å sette i fjærer. Tilslutt satte han på nytt lær.
Sven Andersen var en kjent møbelfabrikk
i Stavanger, Norges største i sin tid. Den ble
startet i 1894 og holdt de fleste år til i Hillevåg. Kurt Eike gjorde en interessant observasjon ­under restaureringen av møblene. Etter
at trekket på stolene var fjernet kom der frem
en signatur fra den som hadde laget stolen. Det
viste seg å være bestefar til Knut Andersen,
siste disponent på møbelfabrikken. To av stolene var d
­ atert til før 1900. Altså representerer
møblene gammelt stavangerhåndtverk vel verd
å ta vare på.
Et utdøende fag?
Kurt Eike har også vært lærer i møbeltapetsering på Godalen og var med i prøvenemden
for svenneprøve. Den gang fikk kandidatene
til svennestykket 75 timer på en ørelappstol.
Dessverre er utdanningen på Godalen nedlagt
og faget er i ferd med å dø ut. I dag er det kun to
møbeltapetserere igjen i Stavanger.
Innenfor møbelfaget har han også mange
spesialiteter. Han har vært sterkt engasjert og
etterspurt av kirkevesenet i Stavanger og har
Sofaen slik den står i dag.
pusset opp både møbler og alterringer. Dette
var arbeidsområder han selv hadde stor glede
av. Også mange restauranter har vært hans kunder. Alt arbeid er preget av fagmannens profesjon. I 1986 fikk han mesterbrev.
Selv om Kurt Eike ikke ble yrkesfisker har fiskeinteressen fulgt ham hele livet. Han har vært
en ivrig laksefisker og Suldalslågen har vært en
av hans favoritter. Fra egen båt fisker han med
garn og teiner, men innrømmer at det har blitt
mindre aktivitet med årene. Han er nå 83 år og
kommer sannsynligvis til å selge båten. Han får
vie fritiden til litt puslearbeid i det lille verkstedet i garasjen og i Odd Fellow losjen som han har
vært medlem av i 43 år.
Ribbet stol med
nypusset treverk.
Nyrestaurert stol. Det er
åtte slike stoler.
23
Ein solide dose knekk, teknisk k.o, og
ett antatt møde med Vonnemaen
Tekst: Harald J. Endresen
Det va i begynnelsen av skoleferien. Ein av de
lune og varme dagene godt ude i juni. Eg meine
at det va ei goe stond før det grandiåsa så sko
skje oppe på himmelen. Joda, eg snakke om den
totale solformørkelsen i -54. Adle va voldsomt
opptatte av an, lang tid i forveien, og de fleste
så fram te det spektakulera så sko gjørr dag
te natt. Kan og ha vert omtrent på den tiå gadå
våres fekk besøk av ein forrektige udlending,
ein hollender me ein fjonge mustasje, så hadde
vonne hjerta te ei av kusinene mine.
Undertegnede (alias Olsenøren) skritta hastigt avgåre oppigjønå Steingadå, i «nyvaska» nikkers, og bleikkvide turnsko. Sugde inn omgivelsane, ett hallt aua på veien itte ein liten mynt eller
to. Konne aldri veda, kinopengar kom fra ymse
hold. Trenå og buskane på kjerkegåren va på sitt
grønnaste, fogglane kvitra og alt va såre vel.
Ronda Solbakkeveien, og tok fatt på Brønngadå. Ikkje ein kjende sjel å se, de fleste ongane
va nok på «fodballbanen» på Rudlå. Nogen få på
sommarferie, ofte hos slekt på «landet». Ingen
«misjonsongar» fra Solbakken heller. Tror Misjonsselskapet hadde merr eller mindre lagt ner
barnehjemmet itte -53. Eg visste at tyskerane
hadde innlosjert seg der onna krigen, men den
staselige bygningen va jo bare ein av mange
kor de tog seg te rette. Flærne av de store (og
voksne) i gadå delte gjerna «tyskerminner» fra
Solbakken og Rudlå.
Blikket mitt fanga inn lysthuset tronande
heilt øverst på Solbakkeiendommen, så staseligt så ett lysthus sko se ud. Muntre minner derifra, leg og moro så det holdt.
Då eg sko kryssa Kampensgadå, så eg det
24
fyssta motorkjøretøyet denne dagen. Ikkje ein
bil, men den digre motorsykkelen te far te Francissen. Den langlemma skikkelsen hadde nettopp satt seg opp på an, og strevde felt for å få
start. Omsider fekk an det te, og ein infernalsk
og hakkande knattring skar gjøna luftå. Folk må
sikkert ha hørrt an heilt ner te Lykkeveien. Me
ongane i gadå va nå helst litt stolte av at det va
ein sånn ein doning i gadå, heller skralt ellers me
noge så lagde ein heftige brummelyd.
Ein svage nordøstlige bris førte med seg den
umiskjennelige luktå fra hermetikkfabrikken
lenger ner mot Bjergsted. Brisling i olja, rikdom
te «heile» byen. Mor mi jobbde der av og te, raske så få, te å tre og pakka. Når me ikkje hadde
skolefri fra Kampen skole, sneig eg meg rett så
det va ein snartur ner i stora friminuttet, eller
itte skoletid. De hadde spisepause omtrent på
sama tiå, og eimen av kjokke tobakksrøyg parra me den velkjente odøren fra produksjonen,
satte seg godt fast i klenå. Radlingå eller «kaklingå» på spiserommet gjekk helst øve håve på
meg, men at adle kvinnfolkå så blide ud, mor mi
me, va jaffal det inntrykket eg hadde. Til og med
ei som sko ver spinngalen, men uhorveleg flinke
i jobben, så lykksalige ud. Langvarige freds- og
pågåande gjenreisingsiver vil nogen sikkert hinta på. Udsikt te ein snarlige lønningspåse hjalp
nok og.
Men det va nå te kameraten, an Lars Egil, eg
hadde satt kursen mod. Han bodde i Steingadå
41, ein tradisjonelle horisontaltdelt 2m bolig,
som nesten adle husene i nabolaget besto av.
Ikkje uvanligt at folk bodde trangt i de dager.
Boligmangelen va temmelig preker på den tiå.
An Lars Egil va blant mye aent ein racer te å
laga knekk. Ein liten knekk-konge va an. Hadde
nok fått lidegranna drahjelp i starten, men nå
konne me ballera i vei uden hjelp fra de voksne.
Morå og faren va ikkje hjemma, ingen andre så
bodde i fysste etasje heller, så me hadde kjykkenet for oss sjøl denne spesielle dagen.
Steikepannå sto klar på komfyren. Melk, fløde, ein slant sirup fant me og fram. Sukker, den
viktigaste ingrediensen, va det og nok av. Sukkerrasjoneringå va øve rondt -52, og kånene i
gadå, og heila kongeriket med, hadde nok sett
fram te den gladnyheten.
Med remediene klare, så satte me igang med
å laga knekk, så goe og søde så an konne bli. Adle
vett jo at knekken trenge å kjøla seg ner, men me
to gøyv nå laus på an, nesten før an va skikkelig
stivna. At me va sultefora på snop, e vel og tøy,
an litt langt, men va nok ikkje så langt fra sannheden. Hallstivna og heilstivna, me proppte oss
te de grader. Den intense søtsmaken slo k.o. på
tanken om hål i tennene, og seigpining med pedaldrevne tannlegeborr. Med salmesang i bakgrunnen fra ein litt skurrete radio i stuå, slikkte
me i oss de siste restane av knekken. «Ka ska
me gjørr nå? », Sa me i moen på kverandre. Ner i
kjellaren og trene litt boksing, fåreslo an Lars E.,
og sånn blei det.
Vel nere i den hallmørke kjellaren foran vaskegrydå, fant an fram 2 par hanskar. Ett av parå va
skikkeligt svere og slitte. Konne sikkert passt te
an Otto von Porat. Va nesten så eg kunne tredd
ein av de nerøve nyddå. Det andra paret va litt
nyare, mygare i skinnet, og de ville kompissen
ha. Sko nesten bare mangla, an va både eldre og
sterkare enn meg.
Me strippa oss for det me konne av klenå,
eg i «sommarnikkersen», og nesten nagen øvekropp. Kompissen i ein kvide onnik, eller det va
nok ei korte turnbuksa, singlet, og begge «høge»
på sukker. Me må ha vert litt av ett syn.
Før me sko begynna å dryla te kverandre,
måtte me finna ud kem me «sko ver». Vanligvis
va det nok å prøva å agera nogen av de store i
gadå, eller lokale legender, men der og då blei
me enige om å «heva terskelen». Gå opp te den
gjevaste klassen, tungvekt. Tror me va inne på
an Otto von Porat, men me visste jo begge at
me måtte «øve dammen» for å finna de beste av
de beste. An Jack Demsey va ett godt valg, sjøl
om an hadde steppa rondt på canvassen flerre
tiår tebage. Far min og andre sjøulkar i familien
hadde besøkt baren hans (i New York) i løbet av
30-årå, så navnet hans sto sterkt hos meg.
Ein aen, ikke follt så bleige i huden, va Joe
Louis, «the Brown Bomber». Va bare snaue 4-5
år siå siste kampen, og an va ein levande legende. Rett før me gjøyv laus, trakk an Lars E. fram
Rocky Marciano, ubeseira verdensmester heilt
te -56, og me ein slagkraft så nok kan sammenlignas med 80-årås Mike Tyson.
Ok, såen i huset blei «Rocky». Rart i groen,
ikkje så lenge siå, jaffal eg, brukte det hekkans
livstykke, ei sanne plaga, og nå sto eg her, klar te
å møde an «Rocky Marciano». Me konne ikkje ha
2 kvide, så eg blei «Joe Louis». Mange kampar
ende i ett antiklimaks, og det gjorde jaggu denne og. Itte knappe 3 minutts pusting og pesing,
fekk eg nok juling, og kasta inn håndkleet. An
«Joe Louis» fekk bank av an «Rocky», ikkje noge
å sei på det. Kan sei det va «reprise» på det som
skjedde i Madison Square Garden i -51.
Itte ein sånne økt med «finslepen» bokseteknikk, va det på tide å komma seg opp te Rudlå.
Der va sikkert mange i gadå (Sekkabanden).
Påkledde og nystrigla, for me opp Schiøtz gadå,
opp bakken, øve Stokkaveien, og rett bak murhuset te an Tore og Vidar, der fodballbanen lå.
Om an ikkje va så store, så va an goe nok for
oss. Ett par steinkast fra Kampen skole, og ikkje
mange metrane fra husene i Oddm. Viks vei. Fotball sto sterkt i gadå, ikkje bare kriging og sånn.
De fleste av oss hadde «fartstid» i å lura seg inn
på stadion, men det hende me blei sittande fast
på gjerdet, sånn va det bare.
Og rett nok, store og små ongar, omtrent hal25
la gadå holdt på. De hadde dreve på så lenge at
de va passe trøtte, så meg og an «Rocky» fekk
bare ett kvarters jobbing med beinå. Nesten
liga godt, ballen va svintunge.
Tror det va an Tore så dro igang ein drøs om
Vonnemaen. Uttrykket va velkjent i byen, og
mange bydelar meinte at an va ekstra aktive i
dis «baggård«, men fasiten, iflg. an Tore, va at
Vonnemaen va kjent for å bo unna Rudlåfjedlet.
At det konne ver mye skommelt der nere, va og
me yngste klar øve. Fomla rondt i tyskertunnellane va nå ein ting, Rottenikken ein aen. Vonnemaen sto nok fysst når det gjaldt å få nakkahåret te å reisa seg. At deler av Rudlå tidligare va
kjerkegård, spisste det heila litt te.
Se nå her, yttra an Tore, me blikket mod oss
yngste, dokker små legge håvene ner på bakken.
Hvis nogen hørre bankelydar, så e det sjølvaste
Vonnemaen. Te den så hørre an fysst, vanke det
ein fine premie. Eg og nogen av de andre onge
glimta te då premie blei nevnt. Flerre øyrer blei
hastigt trykkt ner mot fjedlet.
Det gjekk ei stond før ein av oss mumla, «synns
eg hørre an banke». Du må ver heilt sikker, inn-
skjøyd an Tore. Eg hørre og noge, Tore, spytta eg
ud. Sikker? Det banke og det banke der nere, an
bruge slegga hørres det ud som, fantasien min
jobbde på høygir. Hadde eg ikkje vert så fokusert
på den fele maen, og premien, ville eg nok ha sett
flirandre blikk, og lavmelt humring. Du vinne, Olsenøren, premien e din. Fram kom ei flaska Sisu,
nektar så godt så någe aent, gule så gyllent rav.
Korken va av, så eg heiv innpå det eg konne. Det
fysste så slog meg, va kor sabla lunken an va, og
kor inn i granskauen ringt det smakte. Der og då
forsto eg ka det va. Eg fortjente nesten latteren
fra de andre, så nauden og lettlurte, så eg hadde
vert. Ingen sure minner ittepå, men eg sjydde
Sisu i lang tid ittepå.
P.s. Ein i gadå, Jan Oliversen, har spelt inn ein
nydelig liten hyllest te nettopp Gadå våres, men
kan og stå som ein generell «mimrehyllest» te
adle gader på den tiå. Sangen ska ver levert inn
til NRK Rogaland, men tror ikkje de har spelt an
ennå. Det burde an bli!
Ny medarbeider i Mortepumpen
Redaksjonen ønsker Bente Hildeng Næss velkommen som ny medarbeider i Mortepumpen. Bente er utdannet innen realfag fra Universitetet i Oslo. Familien flyttet til Stavanger i 1971 der Bente har arbeidet
på ulike Stavangerskoler siden 1973. I denne tiden og frem til hun gikk
av med pensjon i 2010, har hun arbeidet på Revheim, Gosen, Tastaveden og Austbø skole både som lærer, rådgiver, inspektør og rektor.
Mange av Mortepumpens lesere vil sikkert kjenne henne igjen som
­lærer for noen av sine håpefulle.
Bente er 71 år, er gift, har to sønner og to svigerdøtre og fire barnebarn. Som pensjonist gleder hun seg over bedre tid til barnebarna. På Skipper Worse er
hun med i en trimgruppe og trives å være med i styret for Eiganes og Våland Historielag og
Stavangerlærernes Pensjonistlag. Nå også i Mortepumpens redaksjon.
Vi ønsker Bente Hildeng Næss velkommen til hyggelig samarbeid.
26
Kongsgaten 43
Tante Emmas hus for seniorer
10 årsjubileum, 16. juni 2015
Innlegg v/husstyrets leder Hilmar Egeli
Anna Kielland kjøpte i 1875 den resterende
delen av Steglebakken som i dag omfattes av
Konsgt. 41, 43 og 45. Anna Kielland var enke
etter Gabriel Schancke Kielland, som var
eldste sønn til Jacob Kielland (Handels­huset
­Jacob Kielland & sønn). Anna var født på
­Island med tilnavnet Schram. Fra panteregisteret er hentet følgende: August/september
1875 ble det inngått kjøpekontrakt for bebygging av hus i Steglebakken (Stiftelesesområdet) mellom enkefru Anna Kjelland og C.
Hauge Thiis for 960 spesidaler. En spesidaler
1872-74 myntverdi kr 4.-, sum kr 3840.
Kongsgt. 43 antas oppført i 1875/76.
C,J. Ellingsen kjøpte Kongsgt. 43 i 1879.
Fram til 1898 har det vært flere forskjellige
eiere. Etter at kapellan Pettersens arvinger
solgte Steglebakken, ble det i løpet av årene
1854-1877 bygget en rekke hus her. Denne
innfartsåren til Stavanger, tidligere Postveien, nå Kongsgt. som engang hadde vært
preget av gru og uhygge ble et moderne og
vakkert gateløp. Gaten var preget av arkitekttegnede hus for embetsmenn, kjøpmenn og
framtredende representanter for de frie profesjoner som f.eks arkitekter og sakførere.
Kongsgt. 43 ble Emma Nielsens eiendom i
1998 for kr 14000.- Huset ble tatt i bruk til
hennes voksende kristne virksomhet. Emma
Nielsen var født i Tønsberg og kom til Stavanger våren 1892 – hennes yrke var bibelkvinne.
Emma Øgreid.
Fra 1902 har Emma Nielsen og Halvor
Øgreid fått felles adresse i Kongsgt. 43.
­Halvor Øgreid ble enkemann i 1900 og giftet
seg med Emma Nielsen i 1901. Fra nå av omtales Emma som fru Emma Nielsen Øgreid.
Kongsgt. 43 var på den tiden en av byens
staseligste boliger m.h.t. størrelse, innbo og
beliggenhet. Den flotte tapeten i finstuen
mot Kongsgt henger fortsatt på veggene.
Emma og Halvor bygget på huset en andre
etasje. Første etasje ble nyttet som bolig,
og andre etasje til kontor og møtelokale kalt
­Arken. Her drev Emma i alle år kristen frimisjon virksomhet.
27
I tillegg kom arbeidet med syke, fattige,
søndagskole og andre møter.
Det var et hardt slag for Emma da Halvor
Øgreid døde i 1931. De hadde da vært gift
i 30 år. Kongsgt. 43 ble i Emmas eie til hun
døde i mars 1947. Huset ble etter hennes
ønske solgt til Stavanger kommune for en rimelig sum. Hun hadde et sterkt ønske på sitt
siste at Kongsgt. 43 i fremtiden skulle brukes
til aktiviteter for eldre.
Salgsummen kr. 70.000.- inngikk i et testamentarisk legat, Halvor Øgreid og Emma
Nielsen Øgreid s minne. Det ble opprettet for
bygging av eldreboliger ved Auklendsveien.
Fra 1947 til 1988 ble huset brukt til forskjellig aktiviteter. Kommunen hadde etter
krigen vansker med å skaffe lokaler til sine
behov. Det var kommunale kontorer i andre
etasje og i første etasje holdt bl.a. Elvigs frisørsalong til. Fra1988 til 2003 var første
etasje kafe og møtested for kommunale pensjonister.
Fra 2003 ble hele huset ledig. Undertegnede var da leder av eldrerådet, som ønsket å
få etablert Kongsgt 43 som Eldres hus. Saken
ble drøftet i et møte med ordfører Leif Johan
Sevland, som stilte seg meget positiv til tanken om et eldres hus i Kongsgt 43. Han var
også kjent med Emma Nielsen Øgreids ønske
om at huset i framtiden skulle brukes til eldre
aktiviteter. Rådmann Ole Hetland var også
meget positiv og ga Egil Rasmussen i oppdrag å utarbeide en sak til formannskapet.
Egil Rasmussen og undertegnede ble også
sendt til Trondheim for å bli kjent med hvordan Eldres hus der fungerte.
Den 13.11.03 vedtok formannskapet
etablering av Eldres hus i Kongsgt 43 med
vedtekter for driften og retningslinjer for
et husstyret. Medlemmer av husstyret var:
Hilmar Egeli, Kitty Janzon, Trygve Rødland,
28
Helge Carlsen og Arne Berglia som konsultativt medlem. Husstyrets oppgave var i førstningen å komme med innspill til organisering,
drift og aktiviteter i huset. Ombygningsarbeidene av Eldres hus startet først opp i august
2004 og var ferdigstilt 1 februar 2005.
I perioden fra formannskapets vedtak i
november til august 2004 ble det drevet
åpen kafevirksomhet for byens pensjonister
i h­ uset. Rådgivningskontoret for pensjonister
og kafeen startet sin virksomhet etter ombygningen i februar 2005.
Ut over våren 2005 ble det foretatt utvendige reparasjonsarbeider på huset og
gravingsarbeider i parken utenfor huset. Full
virksomhet av huset kom ikke i gang før juni
måned 2005.
Etter vedtektene av huset vedtatt
13.11.03 var opplegget at Eldres hus skulle
organiseres som eget resultatområde med
arbeidsgiveransvar. Det viste seg etter oppstart av virksomheten at det var behov for
nærmere avklaring av driften.
Rådmannen fremmet derfor sak til kommunalstyret for levekår om justering av vedtektene med forslag om kommunalvirksomhet
med denne begrunnelse:
– Ansatte kan enklere rekrutteres fra kommunen hvor omlegginger skaper behov for
alternative løsninger for de ansatte.
– Moms refusjon i forbindelse med ombygningsarbeidene av Kongsgt. 43.
– Drift som kommunal virksomhet sikrer kontinuitet i driften. Brukere og styret vil først
og fremst være pensjonister.
Kommunalstyret for levekår vedtok justering
av vedtektene i møte 31.05.05. Eldres hus
ble med dette kommunal virksomhet organisert under kommunalavdeling oppvekst og
levekår-hjemmebaserte tjenester Storhaug
med virksomhetsleder
som kontaktledd til
Eld­res hus.
Etter justerte retningslinjer for husstyHilmar Egeli orienterer
om historien til Kongs- ret skal styret sammen
gaten 43.
med virksomhetsleder
ha ansvaret for at driften av Eldres hus skjer i henhold til vedtektene herunder:
– Fastsette budsjetter og priser
– Ansvar for utleie av kontorer og møterom
– Fastsette ordensregler for Eldres hus.
I begynnelsen var det et hardt arbeid for husstyret og andre frivillige å gjøre huset driftsklar. Markedsføring av huset, inngåelse av
leieavtaler, sekretærarbeid, følge opp gjenstående vedlikeholdsarbeider, maling av dører, rydding av loft og lignende.
16. juni 2005 åpnet ordfører Sevland
­huset som kommunalt eldresenter under navnet Eldres hus. Emma Nielsen Øgreids ønske
om at huset skulle nyttes til eldre aktiviteter
ble dermed oppfylt.
Den 10. november 2011 ble huset reåpnet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe
­under navnet Tante Emma hus for seniorer.
Dette etter ønske fra bl.a. Øgreid familien,
men også fra husstyret som ønsket en bred­
ere målgruppe for huset.
Følgende er i dag medlemmer av husstyret: Hilmar Egeli, Trygve Rødland, Anne Marie
Waage, Randi Ørmen, Kåre Walvik og Kitty
Janzon som konsultativt medlem.
Kongsgt. 43 har heis til andre etasje. Det
er inngang til huset fra parksiden og Kongsgt. I underetasjen er Rådgivningskontor for
Tante Emmas hus.
pensjonister med møtelokale. I første etasje
kafe­lokaler, 27.08.07 ble Eldrestova v/Norsk
Folkehjelp etablert i Tante Emmas hus. De
driver kafeen mandag og onsdag med middagstilbud. Kafelokalene nyttes i tillegg til
kulturaktiviteter, til møter og utleie. I andre
etasje er det kontorer for pensjonistforeninger, bl.a. Pensjonistforbundets fylkeskontor.
Her er også et større møtelokale som nyttes
til ­møter og forskjellige aktiviteter. I tredje
­etasje loftsrom som kan nyttes til lager og
arkiv.
Jeg vil først og fremst takke kommunen
ved Kåre Reiten for den velvilje og interesse
som er vist for få etablert Konsgt 43 som
eldresenter, men også senere å holde huset
i vedlikeholdsmessig god stand. Så vil jeg
takke Magne Edland for godt samarbeid som
virksomhetsleder, og Brit Bjørkli som god og
leder av den daglige drift og alle aktiviteter,
men sist og ikke minst husstyrets medlemmer og alle 24 frivillige som har bidratt og
bidrar til at Tante Emmas hus for seniorer er
blitt så vellykket og godt møtested for pensjonister. I parentes kan jeg nevne at regnskapet hvert år er i samsvar med budsjett.
29
Ramslandsamlingen
En hittil ukjent kulturskatt
Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby
Daglig leder for stiftelsen, Jens Torolf Larsen
og professor emerita Hild Sørby i et hjørne
i Ramslandstuen.
Ramslandstuen sett fra en annen vinkel.
I år ble det utgitt en bok med tittelen «Ramslandsamlingen», skrevet av kunsthistoriker
professor emerita Hild Sørby og utgitt av Per E.
Ramslands stiftelse for musikk og billedkunst.
For 31 år siden mottok Rogaland Musikkonservatorium en storslått testamentarisk gave fra
Per E. Ramsland. Boken gir en kort innføring i
bakgrunnen for samlingen, en fyldig beskrivelse
av giverne og korte kommentarer til en del av
samlingens mange kunstverk.
Ramslandsamlingen består av rundt hundre
kunstverk som nå er katalogisert. Det dreier
seg fortrinnsvis om norsk kunst fra 1800-tallet
og tidlig 1900-tall, men det er også innslag av
europeisk kunst. Noe av samlingen er plassert
i Ramslandstuene i Bjergsted terrasse. Det var
foreldrene til Per E. Ramsland, Minna og Erling
Ramsland som hadde samlet kunsten. Erling
Ramsland var en kjent grosserer i Stavanger.
Minna var utdannet sangerinne. Begge to var
svært aktive i Stavangers musikk- og kulturliv,
usedvanlig samfunnsengasjerte og dypt religi­
øse. Per Erling var deres eneste barn. Han hadde
selv ingen etterkommere. Hans testamentariske
gave resulterte i «Per E. Ramslands stiftelse for
musikk og billedkunst», administrert av Roga­
land Musikkonservatorium og Per Ramslands
legat som administreres av Stavanger kommune.
30
Ramslandstuene
De testamenterte eiendommene ble realisert
og for summen ble det blant annet kjøpt flere
leiligheter i Bjergsted terrasse. Her ble inventar
og kunst fra Ramslands eiendom i Møllegaten
34 samlet. Som det kultur- og musikkelskende
par de var, holdt Minna og Erling Ramsland jevnlig intimkonserter i hjemmet sitt. De nyinnkjøpte
«Ramslandstuene» skulle videreføre denne tradisjonen. Lokalene viste seg å være velegnet til
seminarer, foredrag og intimkonserter, og ble innredet med flygel og møbler fra Ramslands hjem.
En hittil ukjent kulturskatt
Ramslandstuene og tilhørende kunstsamling
har ikke vært tilgjengelig for publikum. Lokalene har helst vært brukt internt av Musikkon-
Et av samlingens mest
interessante bilder av
den italienske maleren
Luca Carlevaris som
levde på 1700-tallet.
Et av de mange flotte maleriene:
Nicolai Ulfsten: Fiskere på Jæren 1885.
vering. Stiftelsen har nå reorganisert oppheng av
kunsten, for å få den bedre presentert. Videre vil
det bli arrangert flere konserter samt foredrag relatert til Ramslandsamlingene. Det vil også bli anledning for foreninger og lag å leie Ramslandstuene som håndterer grupper på 30 til 40 personer.
For interesserte kan boken «Ramslandsamlingene» kjøpes på Arkeologisk museum eller på
Institutt for musikk og dans på Musikkonservatoriet i Bjergsted til en pris av kr. 150.-.
servatoriet, som i dag er Institutt for musikk og
dans ved Universitetet i Stavanger. På intimkonserter har imidlertid publikum hatt anledning til å beskue kunsten, men der har ikke vært
faste åpningstider.
Åpner for publikum
Leder for stiftelsen, Jens Torolf Larsen, forteller
at en av stiftelsens oppgaver er at kunstsamlingen skal være samlet og at den skal vedlikeholdes.
I den forbindelse har de et nært samarbeid med
Arkeologisk museum, avdeling for malerikonser-
Forsiden
av boken
«Ramsland­
samlingen».
Maleri av Eilif
Peterssen. Fra
Sjølyst 1913,
utsnitt.
31
Stiftelse med sosial profil
Dagsenterbrukere får nye opplevelser på Natvigs Minde
Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby
Værgudene var ikke på turarrangørens side da
40 beboere fra ulike sykehjem og dagsenter
var på tur til Natvigs Minde med veteranbåten
Hundvåg 1. Bakgrunnen for turen var at de ansatte på Natvigs Minde tidligere hadde invitert
beboere fra Blidensol sykehjem ut til holmen
midt i Byfjorden, hvor de hadde fått omvisning
og servering av fiskesuppe. Tiltaket var så vellykket at de ville tilby samme opplegg til de
­andre institusjonene i byen. Dette må andre
også få oppleve! De søkte den kulturelle spaserstokk om midler til slike arrangementer, som
foreløpig er et prøveprosjekt. Eldrerådet i Stavanger engasjerte seg også og dekker i denne
forbindelse egenandelen for de besøkende fra
institusjonene.
Det er altså foranledningen til at vi 15. september kaster loss fra Tollbodkaien og setter
kursen mot Natvigs Minde, men først en liten
rundtur i havnebassenget.
Formidler vår kystkultur
Natvigs Minde er en del av Engøyholmen Kystkultursenteret som er en stiftelse og ble etablert i 1989 i to gamle sjøhus som ligger nesten
like under broen mellom Sølyst og Engøy. Målet
var å ta vare på og formidle vår lokale kystkultur med båter, redskap, hus og håndverk. Et annet og like vesentlig mål var å utvikle miljøet på
denne lille holmen slik at det kunne bli et godt
og lærerikt sted for unge i en vanskelig livs­
situasjon.
Praktisk arbeid i et maritimt miljø
Etter at de gamle sjøhusene på Natvigs Minde
brant ned i mai 2003, ble det bygget nytt sjøhus
32
Ketil Thu er daglig leder, med utdanning som barnevernspedagog og en rekke kurs og etterutdanning i
maritimrelaterte fag.
som ble innviet i desember 2008. En del av det
pedagogiske og praktiske arbeidet ble overført
hit. Hver uke tar de imot 25 skoletrette elever.
Her får de innføring i praktisk arbeid i et maritimt miljø. Blant annet får de lage sin egen krabbeteine og fisker sin egen krabbe. Denne dagen
spanderte de fangsten på gjestene. En av de
ansatte demonstrerte også baking av flatbrød.
Flatbrødet ble servert til en herlig hjemmelaget
fiskesuppe.
Kystkultursenteret har vært i drift i over 20
år. Det er et imponerende arbeid de har utført
gjennom disse årene. Mye arbeid er gjort på
dugnad. De fortjener absolutt honnør for virksomheten, særlig med tanke på deres sosial­
politiske profil og bevaring av vår kystkultur.
Med list og lempe og gode hjelpere kom de i rullestol
trygt om bord og i land fra Hundvåg 1.
Den gamle og den nye tid møtes i havnebassenget.
Noen av de forventningsfulle passasjerene på vei til
Natvigs Minde.
Hundvåg 1 ble restaurert i regi av Kystkultursenteret.
To karer som koste seg med krabbeklør. Harald
Hartvigsen til venstre og Harald Kvia.
33
Virksomhetsleder Kari Åmodt.
Sykehjem med åpen kafe
Kafe Bergåstjern har servering hver dag hele året
Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby
Etter hvert som tilbudet er blitt kjent, har flere
og flere benyttet seg av kafeen. Først og fremst
de som bor på Bergåstjern, men også pårørende
og beboere i området rundt. Grunnen til suksessen er kafeens gode tilbud. Åpningstidene er
alle dager mellom 10.30 og 16.30, onsdager
til kl. 18.30 forteller virksomhetsleder Kari
Åmodt.
Alt er hjemmelaget
Kafeens gode tilbud er det de to ansatte, Olene
Nilsen og Anne Liv Reilstad, som står for. Deres
visjon er at alt som serveres er hjemmelaget.
Du kan spise på kafeen eller du kan ta maten
med hjem. Skal du har selskap, kan du leie lokaler i kafeen og få den serveringen du ønsker. De
har utleie av lokaler for små grupper opp til 40
personer, med eller uten bevertning. Trenger du
for eksempel en kake til foreningen, så kan du
34
Olene Nilsen og Anne Liv Reilstad driver kafeen.
bestille den her. Det samme gjelder smørbrød,
koldtbord og salater.
Hver første torsdag i måneden serveres komlemiddag fra eget kjøkken fra klokken 12.00. En
svært så populær middagsrett. Sykehjemmet
har skjenkebevilling, så den som ønsker det kan
Kafeen var pyntet til fest.
få kjøpe øl eller vin til maten. Det har også blitt
en tradisjon at hver første søndag i advent serveres det ribbemiddag.
Varierte tilbud
Bergåstjern sykehjem er i den heldige situasjon
at de har meget gunstige lokaliteter. De kan derfor ha skiftende aktiviteter i kafeområdet som
konserter, bingo, film og fester. Her har de det
som trengs til ulike opptredener og midt i lokalet er det en peis som gir både kos og varme.
Kafe som alle kan benytte
Mortepumpen var innom dagen for den store
høstfesten. Over 100 personer var tilstede
både fra sykehjemmet, dagsenteret og omsorgsboligene. Også noen pårørende var møtt
fram. Konferansier var Lis Taksdal som ledet
festen og allsangen i tillegg til gode historier.
Reidar Jonassen stod for den øvrige underholdningen med kjente og kjære sanger, og inviterte
festdeltakerne til allsang.
«Trivsel og glede, Bergåstjern er stedet» lyder sykehjemmets parole. Høstfesten viste at
her trives alle. Og som tidligere nevnt, kafeen er
et sted som også du kan benytte deg av.
Lis Taksdal ledet høstfesten.
Reidar Jonassen underholdt med
sang og musikk.
35
Samuel Samuelsen Ledaal
Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 – 1868)
Tekst: Jan K. Torgersen, Tasta Historielag.
Foto: Alsvik, Jan: Tasta-bilder, Hafrsfjord Forlag
Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på
gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel
­Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte
Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av
Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allerede fra tiårsalderen gjorde
tjeneste som gjetergutt på gårdene Garborg og
Mossige i Time, hvor han passet buskapen mot
ulv og bjørn som da streifet omkring på Jæren.
Trolig ble han innkalt til marineflåten under
Napoleonskrigene, der han i følge Hetlands
historie deltok fra 1808 til 1814. Etter krigen
ble han værende sju år i København som gårdsbestyrer på en stor herregård i nærheten av den
danske hovedstad. (Sannsynligvis ble han innkalt allerede i 1807 da krigen startet).
Ledaal navnet er et oppkonstruert navn,
navnet er sammensatt av de siste bokstavene i byggherrens og hustruens navn: Gabriel
36
Schancke Kielland og Johanna Margaretha Bull.
Samuel Samuelsen Nesheim var derfor den
første person som bar etternavnet Ledaal.
Etter å ha vært borte fra barndomshjemmet
i 14 år, kom han omsider kom hjem fra Danmark
med båt til Egersund. Herfra spaserte han hjem
til Næsheim dit han kom om kveldingen. Da han
banket på, var familien hans begynt å gå til ro for
natten. Moren åpnet døren og trodde fremmedkaren søkte mat og losji. Hun henviste ham derfor til Søyland-gården «på hi sia åno, for der var
det gjestgjævari». Samuel fortalte hvor langt
han hadde gått og at han derfor var både trøtt
og sulten. Var det ingen mulighet at han kunne
få en matbit og en seng å sove i? Men moren
var ikke innstilt på å forlenge dagen med matlaging og reiing av gjestesengen. Hun avviste ham
på nytt. Pipen fikk imidlertid en annen lyd da
­Samuel sa: «Men om eg nå seie mor te deg, får
eg då bli her?» Først da gjenkjente fru Nesheim
sin sønn, og gjett om han fikk bli?
Allerede samme år han kom hjem, fikk han stilling som forvalter/gårdsbestyrer hos ­Gabriel
Schancke Kielland på herregården Ledaal
(Eiganes i Stavanger). Hans erfaring fra Danmark hadde nok ryktes! Kielland var alltid
opptatt av å skaffe dyktige tjenestefolk til sin
herre­gård og til det jordbruket som var knyttet
til Ledaal.
Samme år, 8. november 1821, giftet han seg
med Berta Søyland født på Søyland i Hå 26.
april 1801 som datter av Tjerand Isaksen Søyland (1770–1841) og Guri Olsdatter Nærland
(1774–1833) Det er interessant at Tjerand
bygslet jord av Gabriel Schancke Kielland fra
1796, for trolig var det denne forbindelsen som
åpnet for at Berta fikk ansettelse i tjenerskapet
på Ledaal, der hun møtte sambygdingen Samuel! De fikk i alt 9 barn: Johanne, Tine, ­Bertha,
Grethe, Samuel, Søren, Tomine Tjerand og Adolf.
Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte
seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i
1829 «med tilhørende udmarker der gikk lige til
bygrensen». (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han
bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr. 23
lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen
på Randabergveien).
Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte
seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i
1829 «med tilhørende udmarker der gikk lige til
bygrensen». (Grd.nr. 28, bruk nr. 23 og 24). Han
bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr. 23
lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen
på Randabergveien).
Navnet Ledaal er et oppkonstruert navn,
nemlig ved de siste bokstavene i hvert av navnene Gabriel Schancke Kielland og Johanna
Margareta Bull. Samuel Samuelsen Næsheim
var derfor den første personen som bar navnet
Ledaal! At Samuel fikk ta dette navnet, er det
flere «rykter» om. Blant annet ble det sagt at
Gabriel Schancke Kielland satte en av tjenestepikene i uheldige omstendigheter, og at Samuel
påtok seg farskapet. I takknemlighet ga Kielland ham rett til å ta navnet Ledaal og kjøpte
en gård til ham på Tasta. Dette er usikkert. Som
nevnt kjøpte Samuel gårdene på Tasta allerede
i 1829, ikke i 1841 som det står i Hetlands
Historie 1814–1914. Det rette er vel at da
han sluttet på Ledaal etter 15 års tjeneste, ga
sjefen, i takknemlighet, ham og hans etterkommere rett til å ta navnet Ledaal.
Gårdene hadde tidligere hatt flere eiere,
blant annet var de i «Pilt Olas» eie. (Da han kom
hjem fra Russland/Finnmark, hadde han med
seg en flokk tamrein. Han solgte disse og tjente en formue som han kjøpte de to gårdene på
Tasta for).
Samuels eldste sønn som også het Samuel,
ble gift med en rik enke på Hundvåg, Kristine
Husebø, enke etter Gabriel Watne og tok navnet
Husebø etter gården på Hundvåg. Han overlot
Ledaal til sin eldste sønn Gabriel.
Gården bak Shellstasjonen overlot Samuel
d.e. til sønnen Søren, som siden overlot den til
sin sønn Samuel.Da formannskapslovene trådte
i kraft i 1837, ble Samuel valgt til varaordfører
i Hetland Herred. Han satt også en periode etter
dette i formannskapet i Hetland Herred. (Periode
1847–1855). Han var også med i byggekomiteen
da Vår Frue Kirke (Hetlandskirken) ble bygget.
Da stavangerkjøpmannen Johan Mandius
­Køler i 1855 kjøpte «14 rykende skorsteiner»
(11 gårder og tre husmannsplasser) for å etablere mønsterbruket Næsheim etter dansk
mønster, støter vi igjen på Samuel Samuelsen
Ledaal. Fylkeskonservator Jon Bergsåker, som
har skrevet historien om Nærbø meieri, mener
at Samuel Ledaal var stråmann for Køler ved
oppkjøpet av disse bruka. Det er verd å merke
seg at Samuel var en av selgerne som solgte
det nest største av det som ble NæsheimBruket. Han har med andre ord hatt hjemmel
til en m
­ eget stor del av Næsheim så sent som
1855. Av skjøtet datert 28.02. 1855 går det
frem at kjøpesummen for den delen som ­Samuel
solgte, var 1.200 sp., og «skyld» for parten var
2 daler, 3 ort og 6 skilling.
Kilder:
Bergsåker Jon: Historien om Nærbø meieri.
Edland, Torgeir: Gards- og ættesoga for Nærbø.
Indrehus O., Revheim Tore, Rossavik Osmund:
Træk av Hetlands Historie 1814–1914.
Ledaal Sigurd: Private notater.
Næsheim, Alf: : I god drøs.
Skadberg, Gunnar: Alexander L. Kielland.
I slekt med hele byen.
Muntlige kilder:
Hagum, Ellen Bodil (Ledaal).
Ledaal, Leiv.
37
Skuespiller Erik Svendsen (1922-1987) var kjent i Stavanger for sitt engasjement for
eldre. Han gledet Mortepumpens lesere med artikler omkring våre ­juletradisjoner. Erik
Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater. Før det virket han i Bergen og var den
første i Norge som startet med kirkespill. Han utgav også sangboken «Kan du minnes»,
viser og sanger for eldre.
Følgende artikkel sto i Mortepumpen nr. 4 1985. Den gjengis nå til glede for nye lesere.
LEGENDER
– «Utsmykking» av historie
og virkelighet
Av Erik Svendsen
«Du forteller legender» sa vi ofte før når noen
berettet usannsynlige historier for oss. Det var
i de tider da vi sto i et annet og mer nært forhold
til historier og legender enn vi gjør det i dag. Det
er nettopp legendene vi skal se litt på. Men hva
er en legende? Herbarium er et begrep vi alle
kjenner. Populært kan vi si at det er en samling
med pressede blomster og planter. Legendarium er således en samling av legender og en
legende er ganske enkelt noe som skal leses.
Og hva er det da som skal leses? Fra tidens
morgen var det helst geistligheten som kunne
lese og skrive. Legender var opprinnelig betegnelsen på kirkens søndagstekster og også utdrag av martyr- og helgenkrøniker. I utspringet
var legenden historisk preget. Etter hvert ble
den utsmykket og tilført elementer som fjernet
dem langt fra den historiske virkelighet. Og for å
gjøre den berømte historie kort, hopper vi noen
år frem i tiden. I 1508 kom det i København ut
en bok med tittelen «Jesu Barndoms Bog». Den
forteller om hendelser i Jesu liv i tiden mellom
flukten til Egypt og frem til den dag Jesus står
frem som 12 års gutt i Tempelet. Blant annet
38
kan vi her lese om undere som Jesus utførte
som barn. Denne boken er bygget på Thomas
evangeliet som hører hjemme blant de apokryfiske (uekte) skrifter. Thomas kjenner vi som
den av Jesu disipler som fikk tilnavnet «den
vantro Thomas.»
Det er fra dette evangeliet Selma Lagerlöf
har hentet stoffet til sine berømte «Kristus legender». Jeg synes Ingvar Molaug uttrykker seg
så riktig der han i en artikkel i Stavanger Aftenblad av 23.12.77 skriver: «I legendene har det
kristne budskap hatt en trofast følgesvenn».
Går vi så langt tilbake i tiden som til de første
kristne århundrer, ble juleevangeliet omfattet
med stor interesse. Det ble formelig svøpt inn i
en krans av de mest fantasifulle legender. Juleevangeliet regnes jo den dag i dag av mange for
å være bare en legende.
Ut fra beretningen i Matheus 2:1-2 oppsto
legenden om «De hellige tre konger» Balthazar,
Melchior og Kaspar.
Ettersom leseferdigheten ikke sto høyt i
disse fjerne år, ble det Tiggermunkenes oppgave – vedsiden av å forkynne evangeliet, også
å berette legender. Disse Tiggermunkene må
ha vært flinke fortellere. Folk lyttet intenst til
deres fremstilling og fortalte videre, så godt de
maktet, hva de hadde hørt munkene fortelle.
På sin vandring forandret innhold og form
seg betraktelig. Meget ofte tok legenden farge
av det land der den ble fortalt. Som nevnt bød
det på vanskeligheter å bevare den originale og
enkle form gjennom denne muntlige tradisjon
gjennom århundrer.
Etter hvert tok middelalderens forfattere tak i stoffet og gav det
den kunstneriske form legenden trengte for å leve videre. Det synes helt riktig
at der finnes en legende om legenden. Den
er meget kort. Dan
Lindholm har overført den til norsk:
«Den gang evangeliene
skulle
nedtegnes, måtte
det farger til. For
bokstavene skulle
ikke bare stå svart
på hvitt. Store som
små skulle de skinne
i alle regnbuens farver.
Men hvor meget som ble
skrevet, så tok ikke farvene
slutt. Og da den siste prikk
var satt over i, var der ennå farver
igjen. Av de farvene ble legendene til».
Som et eksempel på en legende som tar
opp temaet omkring Jesu fødsel har jeg valgt
«Røver­barnet».
På flukt til Egypt hendte det en gang at den
hellige familie forvillet seg inn i en dyp skog.
Det var natt, men i mørket fikk de øye på en
ild. De gikk etter lysskjæret og kom til et bål –
en røver hadde nettopp tent det og skulle til å
steke kjøtt på et spidd. Konen hans satt like ved
og vugget et nyfødt barn i en meis av vidjer. Da
røveren ble var at noen nærmet seg, grep han
etter øksen. Men konen la hånden over armen
hans. «De er fattigfolk som vi», sa hun, «kanskje
de til og med er fredløse. La dem komme til ilden og varme seg.» Så skjedde og siden delte de
med hver­andre hva de hadde av mat.
Da røvermor fikk se Jesusbarnet ba hun
så vakkert om å få holde det i armene en liten
stund. Det fikk hun, og Barnet syntes henne
lettere enn fjær. Så ba hun om å få legge
det ved­siden av sitt eget barn i vidjemeisen. Hennes eget barn var ille
plaget av sår og stygge utslett,
men da morgenen kom var et
under skjedd. Barnet hennes var helbredet og sutret ikke lenger over all
verken.
Treogtredve år gikk.
Roma hersket over
verden.
Gladiatorer
kjempet i Colosseum,
skip seilte over hav og
karavaner tegnet stier
i ørken­sanden. Lykkens
og ulykkens terninger
ble kastet titusende ganger.
Så var det påske. Tre kors
sto reist – til høyre og venstre
en røver, i midten verdens Frelser.
Den ene av røverne spottet og sa: «Er
du ­Messias, da hjelp deg selv og oss.» Men
den andre gikk i rette med sin stallbror og sa:
«Vi lider som fortjent. Men Han er uten skyld.»
og vendt til vår Frelser sa han: »Kom meg i hu
når du er i Ditt rike!» Til denne røveren var det
Kristus k­ unne si: «Ennå i dag skal du følge meg
til Paradis.»
Hvem var han denne røveren? Ingen annen,
sier legenden, enn barnet i skogen, det som en
natt fikk ligge side om side med Jesusbarnet…
39
Sangbrødrene jubilerer
Gamle menn fyller 20 år
Tekst: Tore Tjøl Gjesdal
Slik startet det:
Nå avdøde Jan Skibeli var medlem av Studentsangerforeningen i Oslo. Han er
født i Stavanger men reiste til Oslo for en 3-års periode før han kom tilbake til
Stavanger i 1995. Jan var meget sang- og musikk interessert, og han tok initiativ
til å danne et lokalt sangkor for godt voksne menn over 60 år i Stavanger, da med
bistand av tidligere medlemmer av Stavanger Domkor (guttekoret). Interessen
var stor. Allerede den første kvelden kom det 12 interesserte til øving i Bekke­
faret bydelshus. Disse fikk i oppdrag å verve et nytt medlem hver som kunne
tenke seg å være med i det nye koret.
Pensjonistkoret. Første rekke sittende fra venstre: Lars Grassdal, Tormod Bryne, Eyolf Gundersen, Alexandra
O. Nielziela, Egil Boye Petersen, Leif Hess, Harald Gilje og Olav Walmsnes. Andre rekke: Einar Aagenes,
Bjørn Lorentzen, Henry Vigre Harald Skjelbreid, Arne Emil Nilsen, Per Ramsland, Ottar Larsen, Vilho Larikka,
Einar Sjøgren. Tredje rekke: Tjøl Gjesdal, Jan Magne Leiros, Øyvind Gilje, Odd Zakariassen, Odd Oftedal,
Brynjulv Hatteland, Tor Tønnessen, Svein Audun Thoresen og Stig Wärfors.
40
Korets formål ble definert slik:
Koret har som formål å engasjere mannlige pensjonister med korsang som interesse i et sangkor/venneforening. Koret skal så langt det er
mulig tilstrebe et faglig nivå som tillater sosial
virksomhet i form av konserter i alders- og sykehjem og i andre sammenlignbare institusjoner.
Korets sosiale siktemål er å bli oppfattet som
gledesspredere blant godt voksne mennesker
som foretrekker iørefallende gladsang.
Og slik fortsatte det:
Det hører med til historien at de første sangene
som ble innøvd var «No livnar det i lundar» og
«Kjæraste brøder». Bedre repertoar kan vel
knapt tenkes i et pensjonistkor av menn som
også etter hvert så verdien av det kameratskapet som oppstod innad i koret.
Den første dirigenten som satte sitt preg på
koret var Wenche Helgøy Kloster. Hun dirigerte
oss fram til 2001. Wenche brukte ikke lang
tid på å få kvalitet på koret, og spørsmål om å
underholde på alders- og sykehjem og i andre
sammenhenger kom opp etter kort tid. Medlemsantallet vokste raskt til ca. 25. Tiden var
inne til å markere seg tydelig, og en ble enig om
en «sangeruniform». Det ble hvit skjorte, svart
bukse og rødt slips med G–nøkkel på. En bekledning koret har den dag i dag.
Og slik er det blitt:
Koret har i dag 38 medlemmer. Gjennomsnittsalderen er 81 år. Ikke alle er like aktive, men vi
har et jevnt frammøte på øvelser og konserter
på rundt 25. Repertoaret er på 60 sanger.
Høsten 2001 kom Rannveig Westvik Skiri
inn som dirigent helt fram til høsten 2014. Og
som en av våre medlemmer sier det: Hun var en
inspirerende, humør- fylt og drivende god dirigent. Det var med stor uro vi så fram til et liv
uten Rannveig.
Jan Skibeli
Korets stifter
Eyolf Gundersen
Korets leder
i jubileumsåret
Dirigent fra «det store utland»
Men livet har gått videre, og høsten 2014 fikk vi
en ny og svært dyktig dirigent. Hun er polsk og
lyder navnet Alexandra Orzechowska-Niedziela.
Vi er jo litt stolte av å ha «hentet» dirigent fra
utlandet. Det blir litt internasjonalt over koret
på den måten, og hennes ønske er å fornye vårt
repertoar framover. Alexandra har ellers mange
jern i ilden, og er nylig tilsatt som organist i Tananger kirke.
Stor aktivitet:
Koret har hvert år mellom 30 og 40 konserter.
Alle sykehjemmene i Stavanger får besøk, de
fleste to ganger pr. år.
Utenom Stavanger har vi faste årlige konserter
i sykehjem både i Sola og Gjesdal. Av andre typer
konserter kan nevnes: Kilden kjøpesenter, Rosenberg pensjonist- forening, Folkeuniversitetet,
Frelsesarmeen, SR-bank, Natos hovedkvarter
m.m. Ellers har vi årlig turer til våre nærområder
men også til Danmark og Sverige. Alle steder med
innlagte konserter på alders- og sykehjem.
Hva betyr dette for oss?
Kameratskapet innad i koret er uvurderlig og
det gir oss stor glede både på de ukentlig øvelsene og på konsertene.
Det å prestere noe sammen og samtidig gi
andre glede, gir oss både mening med vår hobby
og samtidig en indre glede som løfter oss i hverdagen.
41
Kunstutstilling
– Gjensyn med Stavangerkunstnere
Tekst og foto: Brit Bjørkli
Tante Emmas Hus har som formål å være en
arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er
utøvere eller mottagere.
Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante
Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente
kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe
og å vekke nysgjerrighet og interesse for god
kunst.
I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med sta­
vangerkunstnere som er gått bort. Det vil bli
flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med
både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit
Wathne har det faglige ansvar og prosjektet
er støttet av den kulturelle spaserstokken i
Stavanger kommune.
De ble kalt «Stavanger-kolonien», kunstnerne som startet sin karriere i årene etter krigen.
Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjenne motivene, og vet også hvem kunstnerne
var.
Første kunstner som ble presentert (august –
oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober
– januar var det Gerd Eriksen (som var ett av
de første kvinnelige medlemmer i BKF) som ble
presentert.
42
Annalise Convad og Harald Stokkeland var
neste par ut i kunstutstillingsprosjektet
«Gjensyn med stavangerkunstnere», utstilling
i januar – april.
26. april – 28. juni var det utstilling av
Thoralf Gjesdal og Frank Wathne.
6. august – 14. oktober var det utstilling av
Nordahl Eide.
25. oktober – 16. desember ble kunst av
Georg Backer Berg utstilt.
17. januar – 26. mars ble arbeider av
Erling ­Hodne presentert.
18. april – 29. juni var det utstilling av
Oscar Sørreime og Jon Lea.
31. oktober åpnet vi siste utstillingen i
­prosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere»
og utstillingen heter «Byen vår» og presenterer
kunst fra Stavanger.
Hilmar Egeli åpnet utstillingen og det var
­musikalsk innslag av Evelyn Johansson som
spilte og sang stavangerviser.
I tillegg til kunst fra 11 kunstnere som vi alle­
rede har presentert har vi med Andreas Bøe,
Reidar Berge og Sverre Ivan.
Noen av bildene er på utstillingen og som har vært med på tidligere utstillinger:
Utkast til Vågen, 1940 – 1950, Georg Backer Berg.
Skagenkaien mot Tollboden
– 1950 årene, Gerd Eriksen.
Gamle Stavanger, Øvre Strandgate
– 1994, Frank Frantzen.
Breiavannet mot Kongsgård og
Byparken – 1955, Frank Wathne.
Torget i Stavanger – 1950 årene, Nordahl Eide.
Høst i Paradis – 1957, Thoralf Gjesdal.
43
Andreas Bøe, maler
Født 22.03. 1916 på Forus/­Stavanger. Bodde
og arbeidet i Musegt. i Stavanger med sommer­
hus og atelier på Renne­søy frem til sin død
12.09 2001.
Utdanning:
Elev av Georg Backer Berg 1935-36.
Hospitant ved Statens Håndverks- og Kunst­
industriskole under Per Krogh 1937-38.
Statens Kunstakademi under Jean Heiberg og
Aage Storstein 1945-46.
Elev hos professor Signorini ved Accademia
de Belle Arti, Ravenna 1956.
1947 og har siden deltatt på begge disse i en
årrekke frem til 1968.Oscar Sørreime hadde
flere separatutstillinger og gruppe og kollektivutstillinger.
Har vært representert på en rekke kollektive
utstillinger i Norge, Finland, Sverige, ­Danmark,
England (New Vision Gallery) ­London, Tyskland
(Hamburg) og Frankrike (Cagne -sur -Mer).
Innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet,
Norsk Kulturråd,Stavanger Faste Galleri/
Stavanger Kunstmuseum/Must , Bryne Kunstforenings Faste Galleri. Bergen Billedgalleri,
Nord-Jylland Kunstmuseum.
En rekke studiereiser/-opphold i Frankrike,
Italia og Spania.
Debuterte på Statens Kunstutstilling/Høstutstillingen 1945 og på Vestlandsutstillingen
1947 og har siden deltatt på begge disse i en
årrekke frem til 1968.
Debuterte på Statens Kunstutstilling/Høstutstillingen 1945 og på Vestlandsutstillingen
Året før Andreas Bøe gikk bort donerte han
en stor kunstsamling på 51 malerier til
Time Kommune der vi kan føle kunstnerens
­produksjon fra 1940-årene og frem til 2000.
Byen ved havet – 1979, av Andreas Bøe.
Fra Bjergsted – 1977, av Andreas Bøe.
44
Samlingen blir vist på Bryne Mølle der Bryne
Kunstforening i dag har sine lokaler.
Reidar Berge, maler og billedhugger
Født 11.12. 1922 i Stavanger. Bodde og
arbeidet på Blåsenborg i Stavanger hele sitt
liv med sommerbolig og atelier på Myklebust,
Sola kommune. Døde desember 2006.
Har sitt eget Reidar Berge Museum i Almenningsgt. 8, Mira som i dag drives av Reidar
Berges Stiftelse. (Åpnet 2006)
Utdanning:
Stavanger Tekniske Skole 1938-41.
Stavanger Tegneskole 1941-42.
Elev hos Thoralf Gjesdal i begynnelsen av
1940-årene og hos Magnus Vigrestad
i slutten av 1940-årene.
Statens Kunstakademi under professor
Reidar Auli 1961-1964.
Debuterte på Vestlandsutstillingen 1975,
var her representert i 1977 og 1979.
BKFR’s Vandreutstillinger 1974 og 1976.
Stavanger bys Kulturstipend 1962.
Flere studiereiser blant annet til Italia,
Frankrike, Hellas, Sverige, England.
Samt reiser i det fjerne Østen 1963 og 1972.
Velferdsoffiser i handelsflåten 1971.
Reidar Berge har hatt flere separatutstillinger
og har blitt Representert i Rogaland Kunst­
Petrikirken sett fra Fiskepiren – 1950, Reidar Berge.
museum/Stavanger Kunstmuseum Haugesund
Billed­galleri Sandnes, Stord og Flekkefjord
kunstforeningers faste samlinger Stavanger
kommune, Rogaland Fylkeskommune og
Stavanger Aftenblad.
Han har gått Sølvmedalje i den internasjonale
konkurransen, Mostra d’arte degli studenti for
akademi- Studenter i Roma 1962. Mention
­honorable i internasjonal portrettkonkurranse
arr. Av Institur de France, Academie des Beaux
Arts, Paris 1973 og 1977. Mottok Kongens fortjenestemedalje i gull 2006 like før han døde.
Utsyn fra Blåsenborg mot
Rosenberg, Reidar Berge.
45
Sverre Ivan, maler
Født 15.12. 1925 i Stavanger.
Bodde i Paradis og hadde senere sitt atelier
på Tasta frem til sin død 1994.
Utdanning:
Stavanger Tegneskole under Gunnar Sæther
og Sverre Madsen i 1940.
Elev av Henry Imsland, Thoralf Gjesdal og
Bjarne Hansen 1941 – 1943.
Elev av Birger Karlstad i Hensingfors
1940-årene.
Elev av Chrix Dahl og Thorbjørn Jørgensen
i Oslo 1945-46.
Statens Kunstakademi under Alexander
Schultz 1963-1964.
Tidegeilen – 1970 årene, av Sverre Ivan.
46
Havnen Østre Bydel mot Nordkronen – 1977,
av Sverre Ivan.
Jon Lea, maler, tegner og grafiker
Født 14.07.1904 i Brooklyn, New York.
Han kom til Stavanger sammen med sine for­eldre,
John Lea og Olga Nylund som 8-åring. ­Bosatt i
Nylundsgaten helt frem til sin død i 1998.
Utdanning:
Elev ved Bjarne Hansens malerskole
i Stavanger 1920-25.
Elev av Erik Haugland 1921-25.
Elev hos Pola Gauguin 1924-25.
Han har også en utdannelse i garderobe­
fargingens edle kunst fra Tyskland med
­svennebrev i farging og rensing.
Jon Lea hadde flere separatutstillinger og
gruppe og kollektivutstillinger.
Som tegner og grafiker hadde Jon Lea flere
illustrasjonsoppdrag bl.a.: O. Maxwell-Leas
artikler i avisen, Stavangeren i 1943 og
i Speideren, Oslo 1934. Han Mottok 1. premie
for illustrasjoner i Stavanger Aftenblads’
Tegnekonkurranser i 1934.
Utstillingen på Kafe Breiavatnet viser arbeider
fra 1920 og frem til år 1980. Bildene på ut­
stillingen er hentet fra familien.
Utstillingen varer til og med 29.juni.
Gjentatte studiereiser til København, London,
Paris og Amsterdam.
Jon Lea debuterte på Vestlandsutstillingen
1931 og på Høstutstillingen 1935 og han
del­tok aktivt på begge disse utstillingene i
1930-årene frem til 1941.
Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe
Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43,
Åpningstider: mandag – lørdag,
kl. 11.00 – 15.00.
Sommer i byen – Jon Lea.
47
«DAR KJEM DAMPEN»
Tekst: Jostein Woll
Fjordabåtene er forlengst borte og ny teknologi gjør at borerigger snor seg som meitemarker under stadig nye fjorder og etterlater
seg tuneller, stadig bedre, nå med to løp, mer
opplyst og trivelige å kjører gjennom. Dette
fører til at også bilfergene, som overtok etter
fjorda­båtene, snart blir sjeldnere å se. Nedenfor kan en se ruteplan fra 1922, for en del av
fjorda­båtene, hvor det også er tatt med noe av
datidens forskrifter, takster og bestemmelser,
verdt et studie. Jeg tror de fleste av innbyggerne i Stavanger, som mottar «Mortepumpen,
har en eller annen relasjon til fjordabåtane.
Noen har nok sine «røtter» i Ryfylke, levd sine
gutt og ungdomsdager her, og senere i livet
benyttet disse båtene til og fra hjemsted eller
sommerhus. Muligens vil noen tenke, var det
ikke litt drøyt å gå like tilbake til 1922 ? Det kan
48
jeg være litt enig i, men går en inn og leser, fra
den tiden, på nettet eller oppslags-verk, ser en
fort at utviklingen og fornyelser av rutebåtene
gikk veldig langsomt. Kan ta et eksempel med
«Øybuen «, bygd i 1894. satt inn i Rennesøyruten i 1919 og ble ikke skiftet ut for i 1959.
Skipper Worse
pensjonistforening Ledaal
er oppløst
Tekst: Hilmar Egeli
På foreningens årsmøte 9 april 2015 ble det
gjort følgende enstemmige vedtak:
«Mange av de tillitsvalgte i styret ønsker å
slutte, hovedgrunnen for flere er alder og
helse. I oktober 2014 døde også sekretæren.
Etter mye arbeid, annonsering på møtene og
direkte henvendelser til enkeltpersoner, har
det ikke lykkes å få nye tillitsvalget å stille til
valg i styret. Valgkomite til årsmøtet 2015
har det heller ikke vært mulig å få valgt.
­Antall medlemmer i foreningen blir stadig
mindre, og gjennomsnittsalderen er høy.
Styret foreslår nå at det sittende styret
fortsetter til september 2015. I perioden fra
nå til september gjøres nye forsøk (gjerne i
samarbeid med Nasjonalforeningen i Stavanger ), på å få valgt et nytt styre. Hvis dette ikke
skulle lykkes, ser styret ingen annen løsning
enn oppløsning av Skipper Worse pensjonistforening Ledaal, jfr foreningens vedtekter.
Styret får i så tilfelle fullmakt til å ferdigbehandle beretning og regnskap i samarbeid
med revisor.
Eventuelt overskudd i regnskapet over­
føres til Nasjonalforeningen i Stavanger/
Skipper Worse As.»
Etter årsmøtet er det lagt ned mye arbeid i
å finne nye tillitsvalgte til styret. Det har ikke
lykkes. Styrets leder har bl.a. møtt i styre-
møter i Stavanger Nasjonalforening 7. september og styremøte i Skipper Worse As 15
september. Det ble heller ikke i disse møtene
noen løsning på å finne tillitsvalgte til for­
eningens styre.
Konklusjon: Det finnes nå dessverre ingen
annen løsning enn oppløsning av foreningen.
Det vises til årsmøtets enstemmige vedtak
og til foreningens vedtekter, som krever 2/3
flertall på et medlemsmøte/årsmøte for
oppløsning.
Foreningens styre behandlet saken i møte
8. oktober og gjorde enstemmig vedtak om
oppløsning av Skipper Worse pensjonist­
forening Ledaal med virkning fra 1. november 2015.
Skipper Worse pensjonistforening ble
stiftet i 1975, og feiret på årsmøte d.å 40
årsjubileum. Foreningens vekst og virksomhet har vært betydningsfull. Den ble hurtig
byens og distriktets største pensjonist­
forening med et medlemstall på over 700.
Foreningens formål har vært å samle pensjonister for i fellesskap å verne sine sosialeøkonomiske-kulturelle og samfunnsmessige
interesser.
Med dette er det satt sluttstrek for Skipper
Worse pensjonisforening Ledaals virksomhet.
49
Odd Fellow-losjen engasjerer seg
i kreftsaken
Tekst: Halvor Ingebrethsen
Losjen «Odd-Fellow» har som så mange andre,
spesielle oppgaver gjennom sin virksomhet.
Skulle vi regne opp alle disse med spesifikasjon
over på hvilke områder de arbeider, ville nok listen bli lang. Det skal vi altså ikke gjøre. Vi vil heller orientere litt om en spesiell, som vi tør tro,
etter en del rundspørring, ikke er så kjent.
Losjen har sikkert mange kjente gjøremål.
Men vi tror ikke så mange er kjent med den virksomheten som gjøres innen kreftsaken. I alle fall
ikke den vi her vil trekke frem som eksempel
på et ukjent gjøremål, og som utføres frivillig
og uten kostnad for kreftsaken. Sikkert mange
av oss vet noe. Men det vi her vil orientere litt
om, er hva som ytes i det store venterommet
på selve poliklinikken ved Sentralsykehuset i
Roga­land for blod- og kreftsyke.
Venterommet er smakfullt innredet, med
bord og salongstoler og en lege- og pleier­
tjeneste som får både pasienter og pårørende
til å føle trygghet og ro. Så snart en ny pasient, med eller uten følge, observeres av «Odd
Fellow»-menn og kvinner tilbyr de straks sin
tjeneste. Med kaffekannen i hånden og tilbud på
nystekte vafler og annen bakst, blir den ankommende tilbudt et lite måltid dersom ventetiden
skulle bli for lang. Og når «måltidet» er over, tilbys igjen påfyll dersom behandlingen lar vente
på seg. Dette fører videre til et fellesskap, hvor
pasientene får kontakt med andre som er i samme situasjon. Og det hjelper på å understreke at
det finnes andre som er i samme situasjon. En
kreftbehandling tar lang tid. Dette fører også
til at pasienter som møtes daglig, får en slags
«famili­efølelse». Det nikkes og smiles og samtalen er i gang, mens «kelnerne» stadig tilbyr
påfyll.
I ventetiden blir man også på denne måten
kjent med «medpasienter». Mange av dem
­hører Stavanger til. Men svært mange er også
langreisefarende.
Slike tilbud finnes sikkert også utenfor Stavanger. Men denne gang gjelder det altså vi som
bor her. Vi vil i allefall berømme disse som på
denne måten gjør behandlingen lettere.
I denne sammenheng, må vi heller ikke glemme «Fellesgruppen for kreftrammede», som
steker vafler på sengepostene til dem som
trenger en oppmuntring i hverdagen.
i
r
e
d
i
s
s
n
o
j
as
m
r
o
f
In
Innenfor de neste sidene har
vi samlet det meste av nyttig
informasjon og annonser.
51
Har du nedsatt syn eller hørsel?
Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap
Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i
Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som
arbeider med tilrettelegging og formidling
av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til
personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i
samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.
For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man:
• være over 18 år.
• bosatt i Stavanger kommune.
• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller
nedsatt hørsel hos en spesialist.
Ressurssenter Sansetap holder til på
Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.
Tjenesten er gratis.
Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94
Mail: [email protected]
Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste
for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk
Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat
eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.
Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00
den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.
Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.
Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.
Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon
47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post
[email protected]
Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til
på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.
Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.
Bekymringstelefonen
Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å
få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.
Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre
pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.
Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.
52
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
– LHL Stavanger
Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og
har som motto å gjøre livs­kvaliteten best mulig for
våre medlemmer.
Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned
i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning
eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning.
Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus
siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000.
Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag
i hver måned kl. 1100–1300.
Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36.
første mandag i hver måned fra kl. 1730.
Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.
Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver
onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.
Kontaktperson: Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.
Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent
hver mandag og tirsdag mellom
kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51.
Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver
onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen.
Kontaktperson Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.
Blir du medlem får du tilsendt vårt blad
4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle
nødvendige opplysninger.
Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?
Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap
av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller
komme innom for en prat. 
TRYGGHETSAVDELINGEN
Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.
Kriterier:
Du ringer selv inn til avdelingen.
Du må være over 60 år.
Du må være bosatt i Stavanger kommune.
Egenandel: 290-435 kr/døgn
beregnes etter inntekt.
Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er
åpen mellom klokken 08:00-20:00.
VELKOMMEN 
53
BERGELAND BYDELSSENTER
Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00
Jelsagt. 2, 4012 Stavanger
Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653
E-mail: [email protected]
1234
Kafeteria
– Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!
60+
Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!
For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en
aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.
Aktiviteter våren 2016:
kurs våren 2016:
Mandager
Åpent verksted kl 09.00 – 13.00
Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30
Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00
Svømming kl. 15.45 – 16.45
(på St. Svithun skole)
Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45
(på St. Svithun skole)
START: januar
Et godt tilbud med helse i hvert
svømmetak.
Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og
sikkerhetsansvarlig.
15 ganger – Kr. 1000,-
Tirsdager
Åpent verksted kl 09.00 – 13.00
«Rank og glad» Styrke, yoga og pilates
kl. 09.15 – 10.15
Bingo kl. 11.00 – 13.00 (partallsuke)
Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden
kl. 14.00 – 16.00
Første treff: 2. februar
Onsdager
Boccia kl.10.30 – 13.00
Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00
(når det ikke er kurs)
Torsdager
Åpent verksted kl. 09.00 – 13.00
«Rank og glad» Styrke, yoga og pilates
kl. 09.15 – 10.15
Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00
Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30
Bridge kl. 15.00 – 18.00
54
Rank og glad – tirsdag og torsdag
kl. 09.15 – 10.15.
Instruktør: Ida Robberstad
START: 5. januar
God styrketrening, med elementer fra
yoga, pilates og dans.
Bedrer balanse og styrker kjerne­
muskulaturen. Fra 50 +
Bør absolutt prøves!
Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30
Instruktør: Irene Aa. Ølberg.
START: 19. januar
Vi lager gjenstander av både float(vindu)
og kunstglass.
5 ganger – Kr. 900,- (Utstyr kommer
i tillegg)
Spikkekurs for nybegynnere:
Mandag kl. 9.00 – 13.00
Instruktør: Ingve Holm
START: 4 januar.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,-
utstyrt og det er mulighet for veiledning
fra snekker hver mandag og torsdag.
Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.
Spesielt søkes treskjærere til
treskjæringsgruppe på tirsdager!
Spikkekurs for viderekomne:
Tirsdager kl. 9.00 – 13.00
Instruktør: Ingve Holm
START: 5. januar.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,-
UTENDØRS BOCCIABANE
I hagen vår, står dessverre bocciabanen
nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt dersom den ble tatt i bruk og vi oppfordrer
særlig menn, til å spille boccia i hagen.
Ønsket vårt er å få i gang en eller flere
grupper som kan møtes jevnlig, både på
dag- og kveldstid. Kom igjen!
Treskjæringskurs:
Onsdager kl. 10.00 – 13.00
Instruktør: Tor Anda
START: 6. januar.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00
START: 7. januar.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok
interesse:
Følg ellers med på våre nettsider og
i lokalaviser, for informasjon om det som
skjer på huset.
Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende.
Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter
for informasjon/brosjyre.
Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking ved
stor nok interesse.
Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/
vesker av kaffeposer. De blir knallstilige!
Tove-/filtekurs: Det brukes ulike teknikker
til å lage silke- og ullskjerf.
Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.
MASKEMYLDRING!
En kreativ ettermiddag – møt likesinnede
og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag
og informasjon fra aktuelle aktører. Vi
treffes til «spød og nest» med innslag
av foredrag. Har du en idé du kan dele?
Kanskje du kan få noen nye?
Velkommen første tirsdag i måneden
kl. 14.00 – 16.00.
VERKSTED
«Treneva» menn, søkes til verkstedet
vårt!
Menn (50+) som ønsker å møtes til
hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes
velkommen til oss! Verkstedet er godt
55
56
Tante Emmas Hus – for seniorer
Kongsgt. 43
Kafe Breiavatnet er åpen
Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00
Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen
har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.
Ny Meny:
Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag:
Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og
sjokolade
Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.
Smørbrød og kaker som før.
Varmretter: vi serverer suppe og grøt.
Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler
hver lørdag!
Frokostservering hver første tirsdag i måneden
kl. 10.30.
Rådgivningskontor:
Åpningstider: Mandag – fredag:
kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90,
mailadr:
[email protected]
Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning
for pensjonister og hjelper til med utfylling av
skjemaer, søknader, testamenter, osv.
Rådgivningskontoret for hørselshemmede:
Åpningstider: 1. torsdag: i mnd.,
kl. 11.00 – 13.00.
De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter
for personer med nedsatt hørsel.
(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)
Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og
onsdag m/middagsservering.
Mandag er det salt torsk og onsdag er det
kjøttkaker.
57
Aktiviteter i Tante Emmas Hus!
Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere
Tante Emmas Hus har som formål å være en
arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere
eller mottagere.
Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus
i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.
Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og
selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært
både å pynte opp i husets kafe og å vekke
nysgjerrighet og interesse for god kunst.
I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillingsprosjekt som har vært et gjensyn med
«Stavanger­kunstnere» som er gått bort. Det har
vært flere aktiviteter knyttet til hver utstilling,
med både foredrag og musikk.
Kunstformidler Berit Wathne har hatt det faglige
ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle
spaserstokken i Stavanger kommune.
Første kunstner som ble presentert august til
oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider
av Gerd Eriksen, en av de første kvinnelige
medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og
med 15. januar. Annalise Convad og Harald
Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» i
januar – april.
Lørdag 26. april 2014 åpnet utstilling av Thoralf
Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober
var det Nordahl Eide som ble presentert.
Georg Backer Berg var utstilt oktober –
desember. 17. januar 2015 åpnet utstilling av
Erling Hodne. 18. april åpnet utstilling av
Oscar Sørreime og Jon Lea.
Prosjektet avsluttes i høst med en utstilling kalt
Byen vår hvor flere av stavangerkunstnerne vil
bli presentert.
25. november vil Berit Wathne ha et kåseri
«Byen vår sett med kunstnerøyne». Utstillingen
varer til og med 31.12.
58
Tante Emmas Hus vil fortsette med kunstut­
stillinger i 2016, kom gjerne innom for å se våre
utstillinger.
Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus
Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan
delta på slektsgranskning og dataklubb.
Slektsgranskingskurs/klubb:
Mandager kl. 11.00 – 13.00
Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og
øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan
en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet,
bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i
kirkebøker via internett. Klubben ledes av fri­
villige med gode datakunnskaper som kan gi
støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt
for nærmere opplysninger og påmelding.
Dataklubb:
Onsdager kl. 11.00 – 12.30
Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus.
Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og
Ipad/nettbrett onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi
presenterer temaer er som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube.
Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.
Frivillig til Dataklubben
Dataklubben drives av frivillige pensjonister med
gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være
med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er
du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag
og se om dette kan være noe for deg.
Allsang: Første onsdag i mnd.
3. februar, 2. mars
Allsang med Gulli Nilsen og Jørgen Norås
Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 13.00
4. februar, 3. mars
Se vår hjemmeside for program
Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00
10. desember, 14. januar, 11. februar
Aktiviteter i Tante Emmas Hus!
Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd.,
kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og
kom. Åpen kafe!
Kulturlørdag:
Annenhver lørdag i mnd.
Frivillig arbeid
Vi ønsker kontakt med frivillige som har
interesse for data kan tenke seg å være med som
hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan
tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante
Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.
Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger
hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp
til servering og lignende. Kafeen har åpent fra
kl.11.00-15.00 på hverdager.
For info og påmelding til kurs, ta kontakt med
Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail:
[email protected]
Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!
Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.
Lokalet har teleslynge og internett.
Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71
eller [email protected] for nærmere opplysninger.
Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no
Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer
59
W
skipper worse
HVA SKJER – SMAKEBITER
TASTA: Tlf 51 54 13 47
Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro, start 13. januar
Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag, start 15. januar
Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss, start 8. januar
DESEMBER:
Fredag 4.
kl. 10.30
Tirsdag 8.
kl. 12.00
Fredag 11.
kl. 10.30
Mandag 14. kl. 14.00
– «Kva trenge egenlig dei då så har alt!»
Foredrag ved Tora Liv Thorsen.
– Lucia med barn fra Tastaveden barnehage, servering av risgrøt,
kaffe og julekaker, entre kr. 50,-.
– Syng med oss med Ledaal gruppen.
– Julemiddag med andakt ved Ola Ohm, underholdning.
Servering av deilig surstek med dessert og kaffe.
Påmelding, entre kr.
Skipper Worse Tasta har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside,
www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig
i avisen! Velkommen skal du være!
MADLA: tlf. 51 59 18 13
DESEMBER:
Onsdag 2.
kl. 12.15
Onsdag 9.
kl. 12.15
Torsdag 10.
kl. 10.00
Tirsdag 15.
kl. 13.00
Onsdag 16.
kl. 12.15
– Alf Prøysen-adventkonsert ved Patricia Florence Loe.
– Konsert med årets Lucia og hennes terner, opplesing av eventyr og
allsang barnesanger ved Torunn Haarr, Lions Club Sunniva.
– Førjulstur til Sørmarka med Njål Vadla. – Han tar med seg gløgg
og pepperkaker i sekken. Fremmøte på Madla bydelshus.
– Førjulsmiddag – Gløgg, surstek med waldorfsalat, grønnsaker,
risgrøt med mandel og kaffe. Underholdning ved Optimistene på
trekkspill og torader. Opplesing av Ajax ved Kari Svendsen.
Påmelding. Pris pr. pers. kr. 270,-.
Førjulskos med trekning av julelotteriet – vi koser oss med gløgg og
pepperkaker og spiller julemusikk
Skipper Worse Madla har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside,
www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig
i avisen! Velkommen skal du være!
60
W
skipper worse
HVA SKJER – SMAKEBITER
LEDAAL: tlf 51 56 43 40
DESEMBER:
Tirsdag 2.
kl. 13.00
ag Sandslett fra Skudeneshavn forteller om hjelpeprosjektet sitt:
D
«Barn hjelper barn» i Afrika og byr også på litt julemoro.
Fredag 11.
kl. 12.30
Tidligere dirigent for Song & Spelkorlaget, Erik Lindboe m. frue
inviterer til allsang + litt til.
Tirsdag 15.
kl. 12.30
Herlige unger fra Hannes Lekestue på Tjensvoll synger julesanger
for oss.
JANUAR:
Første «Syng med oss» etter juleferien blir tirsdag 5. januar
Tirsdag 12.
Tirsdag 19.
Fredag 22.
Fredag 29.
kl. 13.00
elge Molaug forteller om sine mange spennende besøk til det
H
hemmelighetsfulle landet Nord-Korea.
kl. 13.00
H.R. advokat em Pål Mitsem om utviklingen av Stavanger som
turistdestinasjon.
ca kl. 13.00 (endelig tidspunkt ikke bestemt) I samarbeid med Vintage Jazz blir
det svingende jazztoner. Entre.
kl. 12.30
Carsten O. Five om «Slik får du mer ut av pengene som pensjonist».
Entre.
FEBRUAR:
Onsdag 3.
kl. 12.45
Søndag 7.
kl. 18.00
Fredag 12.
kl. 12.30
Fredag 26.
kl. 12.30
I drettsprofessor Leif Inge Tjelta, kjent trener fra Stavanger Aftenblads «Sprek», holder foredrag om «Viktigheten av trening og helseeffektene av trening for voksne i aldersgruppen 60+»
Årets første Søndagsdans. Belg, Blås & Komp. spiller. Entre kr 100,-,
som inkluderer lett servering.
– Tidligere biskop Gunnar Stålsett om «Hva livet har lært meg om
toleranse». Entre.
Rolf Schreiner kåserer om «Sett og hørt – folk e løgne – og någen e
steingalne!» Festlige historier!
Skipper Worse Ledaal har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside,
www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig
i avisen! Velkommen skal du være!
61
W
skipper worse
ÅPNINGSTIDER
JUL OG NYTTÅR:
W
skipper worse
Skipper Worse Ledaal:
Julaften og nyttårsaften stengt.
28.-29.30. desember åpent 09.00-14.00.
Treningsstudio er også åpent
i dette tidsrommet.
Skipper Worse Madla:
Holder stengt f.o.m 24. desember 2015
t.o.m 2. januar 2016
Skipper Worse Tasta:
Holder stengt f.o.m 24. desember 2015
t.o.m 2. januar 2016
Skipper Worse Ågesentunet:
Holder stengt f.o.m 24. desember 2015
t.o.m 2. januar 2016
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SENIOR REISER
Reisemøte på Skipper Worse Ledaal
Tirsdag 8. desember kl. 13.00
Turer sommeren 2016:
Sveits 10. til 21. juni
Hardanger rundt 25. til 28 september
Program fås på reisemøte
Hjertelig velkommen
www.skipper-worse.no
62
SENIORDANS
Visste du at dans gjør deg klokere?
På Madla bydelshus kan du bli med og
danse SENIORDANS hver onsdag fra
kl. 12.30.
Forskning ved Albert Einstein College of
Medicine, New York har vist at bruk av
hjernen til koordinasjon og bevegelse øker
hjernekapasiteten med 75% og reduserer
faren for demens.
Dansene er nye – ikke avhengig av for­
kunnskap. Dette er for både par og single.
Vi skaffer partner i de fleste dansene og har
ingen aldersbegrensning opp eller ned.
Festlig musikk og god instruktør.
Kom å bli med. Vi starter opp igjen onsdag
10. februar 2016.
Mer om SENIORDANS finner du på
www.seniordans.no
Evt. spørsmål til Greta Gjestdal
tlf. 51 87 05 70/452 46 951.
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
TRESKJÆRING
Har du interesse for treskjæring? Da kan du
delta i vår aktivitetsgruppe hver torsdag
kl. 10.00 på Skipper Worse Tasta.
Ta kontakt for mer informasjon.
LYST TIL Å LÆRE NOE NYTT?
MEDISINSK YOGA:
Fokus på pust, enkle yogaøvelser, avspenning
og meditasjon. De fleste øvelsene kan gjøres
på stol.
LÆR Å SLAPPE AV:
Enkle avspenningsøvelser og meditasjon.
Kursene passer for alle. Egne kurs på dagtid
og kveldstid.
W
skipper worse
SERVICETILBUD
på sentrene
SKIPPER WORSE LEDAAL
51 56 43 30
Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag
kl. 09.00 – 15.00
Hud- og fotterapi: Mandag til fredag
kl. 09.00 – 15.00
SKIPPER WORSE MADLA
51 58 18 13
Frisør: Tirsdag og fredag
kl. 09.00 – 15.30
Fotterapi: Hver onsdag og torsdag
kl. 09.00 – 15.00
www.skipper-worse.no
Kursene går over 5 ganger og kursavgiften
er kr. 950,-.
SPIS DEG TIL BEDRE HELSE?
KOSTHOLD OG BLODSUKKER­
BALANSE:
Onsdag 20. januar kl. 18.00 – 20.00 holder
ernæringsfysiolog Eireen Linge Schwaiger
foredraget på Skipper Worse Ledaal.
Entrè kr. 250,-.
Foredraget passer for dem med og uten
diabetes.
For påmelding eller mer informasjon
ta kontakt på telefon 900 68 451 eller
e-post [email protected]
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
hyggelige lokaler
til leie
SKIPPER WORSE LEDAAL
– 51 56 43 30
og
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET
– 51 5814 57
Bryllup, konfirmasjon,
fødselsdager og minnestund.
Vi bistår med råd
www.skipper-worse.no
63
W
skipper worse
KURSAVDELINGEN:
TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS
Alle som har hatt førerkort i noen år har
opplevd at det har kommet nye trafikkregler
og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket
opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser
bilder tatt av blant annet aktuelle rund­
kjøringer, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerkinger i distriktet. Kurset er en hyggelig
måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er
ingen eksamen.
Kursholder: Trafikklærer Tone Arild
Sted: Tasta bydelshus
Undervisning: Mandager kl. 12.00 – 15.00
Kursavgift: Kr. 300,- inkluderer under­
visning, rundstykke og kaffe
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
ÅGESENTUNET
På Skipper Worse Ågesentunet finner du
«HVERDAGSGLEDE», et a­ ktivitetstilbud
for hjemmeboende personer som har
demens. Vi ønsker deg hjertelig velkommen
til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg!
Her finner du et sosialt møtested hvor du kan
treffe andre i samme situasjon, du kan holde
deg i form med turgruppa hver mandag og
på trimmen onsdag og fredag. Vi har treff
i kafeen, og samles hver fredag til Syng med
oss, en hyggelig samling rundt kjente og
kjære sanger. Vi har åpent man/ons/fre fra
kl 10-14. På Ågesentunet finner du også
­tilbud for deg som er pårørende. For nærmere informa­sjon om aktivitets­tilbudet,
se vår hjemmeside www.skipper-worse.no
eller ring oss på tlf. 51 58 14 577/
mob 41 54 57 81.
Velkommen til Ågesentunet – en liten perle
i Hillevåg!
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
DANSEGRUPPE
SKIPPER WORSE
MIDDAGSDISTRIBUERING
Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk
med sang og dans med beboerne og en kort
dansoppvisning med litt diktlesning.
Skipper Worse AS bringer middag hjem
på døren til de som ønsker eller trenger det.
Det er næringsrik og variert kost
ut fra valgfri meny.
Du finner den på vår hjemmeside
www.skipper-worse.no
Kontaktperson: Greta Gjestdal
tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51.
www.skipper-worse.no
Ring 51 56 43 30 for spørsmål
eller bestilling, eller e-post til:
[email protected]
En frivillig gruppe
med utspring i Senior Dans
64
Vil du få bedre balanse? Ønsker du å komme i form og bli sterkere? Gratis styrke-­‐ og balansetrening ledes av frivillige instruktører med instruktørkurs Storhaughallen hver tirsdag kl 10.30-­‐11.30 Vassøystuå hver torsdag kl 10.30-­‐11.30 Hetlandshallen hver torsdag kl 10.30-­‐11.30 Øyahuset hver torsdag kl 13-­‐14 Vi følger skoleruta Sosialt samvær med enkelt felles måltid etter trening Møt opp eller kontakt: Storhaughallen: Hanne Nøland tlf 907 42 035 Vassøystuå: Sølve Marie Jørgensen tlf 404 67 402 Hetlandshallen: Janet Eaton tlf 943 90 323/Gjertrud Holme tlf 902 03 389 Øyahuset: Toril Kjelstrup tlf 916 20 194 Velkommen til trening og en hyggelig møteplass! Fysioterapiavdelingen, frivillighetskoordinator og frivilligsentraler. 65
HaaTo privat hjemmehjelp
Vi tilbyr:
Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester
Frisørtjenester
Tid til din disposisjon
Allsidighet og fleksibilitet
Punktlighet og nøyaktighet
En person å forholde seg til
Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005
som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.
Kontakt oss:
Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523
E-post: [email protected] – www.haato.no
Hinna Sanitetsforening
Leder Borgny Opsahl
Gro Lofthus – utleie av Idun
Tlf 911 41 719
Postboks 6092, Hinna
4088 Stavanger
Velkommen til:
Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned
kl 19.00
Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned
kl 11.00
Seniordans hver onsdag kl 17.00
Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00
Turgruppa hver torsdag
kl 11.00-12.00
Dataklubb hver torsdag kl 10.00
Fredagstrim hver fredag kl 10.00
66
skipper worse sport
Skipper Worse Sport har vært aktiv i
30 år. Vi er en uavhengig forening av
voksne, glade kvinner og menn fra
60 til 80 år som liker å trimme. Hver
­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til
kl. 11.00 kan du spille badminton eller
bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00
er det musikk og gymnastikk.
Vi har god plass og greie garderober
med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og
betaler kr. 300.- i årskontigent.
Vi har plass til flere og ønsker nye
medlemmer hjertelig velkommen.
For opplysninger,
ring Berit 951 12 122 eller
Gerd 980 29 210.
Lawn Bowls på Lassa
Er du mellom 19 og 90 år?
Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.
Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og
fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12;
oppmøtet er kl 09:45.
Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første
gangene du er med.
Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen.
Passer både for herrer og damer.
Se http://stavangerbc.com/.
Hvordan har du det
– egentlig?
Ring eller skriv. Vi er her.
Alltid.
67
+YRUGDQKDUGXGHW
(*(17/,*"
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
FRIsøR Hjemme
Vil du helst at frisøren kommer
hjem til deg? Ta kontakt:
Tlf. 934 47 537
[email protected]
www.primaomsorg.no
Kvernevik
Sanitetsforening
Formiddagstreff for pensjonister hver
onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og
Kvernevik bydelshus.
Salg av smørbrød og vafler. Bingo.
Velkommen!
For spørsmål ring:
Olaug Svendsen
Torhild Warland
68
98 88 61 91
99 03 04 93
Lyst til å
spille bridge?
Stavanger Damebridgeklubb spiller om
mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.
Vi ønsker nye medlemmer velkommen.
Interesserte kan ta kontakt med Inger
mobilnr. 92 65 86 53.
Redaksjonen minner om at alle
frivillige lag og organisasjoner, foreninger
og menig­heter får annonsere gratis
i Mortepumpen.
69
70
71
DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT
KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2015 OG 2016.
VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!
Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne
lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned
av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.
Seniorforbundet arrangerer datakurs for
personer over 50 år. Se vår hjemmeside:
www.seniorforbundet.no
Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange
godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt
fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er
­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle
skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.
Vi har tid og har som regel mer tålmodighet
enn både dine barn eller barnebarn. De mest
elementære ting blir gjennomgått. Det finnes
ingen unnskyldning for at de aller voksneste
av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele
enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik
at du fort er i gang på internett. Det skal
være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper
hverandre.
Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser
på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser
hvordan man finner opplysningene på nettet.
Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi
lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi
lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon
i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste
og venner via internett med bilde og lyd.
Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved
gjennomgått kurs kan du selv betale regninger
og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen
du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre
jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har
kunnskap om nettbanken til Sparebank1,
Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.
72
Vi kan se tilbake på en interessant høst med kurs
i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i
Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært
den interessen og entusiasmen de eldre har vist
for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og
kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også
­truffet bra.
Vi er svært glade for den tilstrømningen vi
har hatt i 2015 og vil ha forsette etter samme
­modell for kursene vinteren 2015/2016.
Skulle du ellers ha behov for en privat time for
innføring i din datamaskin, enten hjemme eller
du tar den med deg til senteret om du bruker en
lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på
forespørsel, mot en godtgjørelse.
Vel møtt!
Kurs 1
Begynnerkurs
Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om
hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil
lære hvordan man åpner opp og bruker Internett.
Du lærer om de bruksområdene maskinen kan
anvendes på.
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.
Kurs 2
For deg som har brukt datamaskinen litt
(forsettelse av kurs 1)
Du kan blant annet lese aviser fra alle steder
i landet – og utlandet. Finne informasjon om
reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og
motta mail. Hos oss får du prøve å sende og
motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi
er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss
og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte
ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg
hvordan du med litt trening vil bestille reise,
samtale med banken, betale regninger via din
nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling
og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi
vil også se på facebook og Skype.
Kurs 3
Tekstbehandling (skriveprogram)
Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.
Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du
skal arkivere det du skriver eller utreder på en
grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til
venner og kjente hvor de måtte befinne seg på
kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i
filer. Hvordan du kan samle det du har samlet
i hendige mapper, og arkivere mappene med
navn for senere opphenting og bruk.
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.
Kurs 4
Innføring i bildebehandling
Nedlasting av data/musikk/filmer
Her får alle deltakerne på en enkel måte en god
innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt
bildebehandlingsprogram som hentes ned fra
Internett gratis. Du lærer overføring av bilder
fra ditt digitale kamera.
Vi går gjennom teknikken for nedlasting og
brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk
av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med
både tekste og musikk som du kan brenne på
en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok
påmeldinger.
Kurs: etter avtale pr telefon til
Seniorforbundet.
Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære
eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør
den nye data/netteknologien for deg?
Nettsamfunn gjør deg mer sosial.
De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker
e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller
personlig kontakt, men kommer i tillegg.
Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.
Pris for hvert kurs kr. 1000,- Kursavgift må
være innbetalt ved kursstart. For påmelding
­eller mer informasjon kontakt Seniorfor­
bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935–902 62 691 eller e-post;
[email protected]
Kunnskap og venner:
I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de
fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av
sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt
kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med
andre, for å skrive eller lese meldinger.
Vi har også inngått avtale med databutikk i
området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har
også inngått avtale om hjelp til våre med­
lemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert
rabattkupong til vår medlemspris.
TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­
kort som gir deg rett til å gå på datakurs.
­Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En
glimrende gave.
567
73
Julekonsert
Domkirken, tirsdag 8. desember kl. 12.00
Medvirkende:
KorEssa, dirigent Harald Log
Svein Tang-Wa, leser De små armane
Ragnhild Hadland, sopran
Terje Hadland, orgel
Eldrerådets leder
Øivind Holtedahl, sokneprest
Bjørg Tysdal Moe, varaordfører
Velkommen
Gratis adgang
FORMIDDAGSTREFFET I TASTA KIRKE -­‐ for alle fra 60 år, kvinner og menn PROGRAM – våren 2016
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner
(NVIO) er Norges største interesseorganisasjon for
militært personell som har deltatt i internasjonale
operasjoner - og deres pårørende.
NVIO ønsker å hjelpe personer som
ikke har fått medaljen for tjeneste i internasjonale
operasjoner med å få den tildelt.
5. januar:
Ole Lilleheim forteller og viser bilder fra
arbeidet «Åpne dører». (Få inn Bibler i
«lukkede land»)
2. februar:
Svein Imsland: Natur og kultur i
Rogland(lysbilder).
Andakt:
1. mars:
Tanja Rosså Ødegård: « Livet innforbi
murene»
Andakt: Svein Magne Lura
5. april :
Tor Magne Nesvik: Påskebetraktninger
Kontakt oss på mail:
3.mai:
Eva og Erik Lindboe: Allsang
Andakt: Magne Steinnes
[email protected]
7 juni:
TUR
Tjenestegjort i internasjonale operasjoner i minimum
seks måneder for Forsvaret i en eller flere operasjoner
siden 1947.
Personer som tror de har krav på medaljen kan kontakte
NVIO-Rogaland og vi vil hjelpe deg med å skaffe
medaljen.
eller på telefon til
Leder Jarl Pedersen
tlf: 41215939
Formiddagstreffet holdes i
peisestuen i Tasta kirke kl.11.00.
God mat og åresalg hvert møte.
Skyss fra Menighetenes
eldresenter kl.10.30.
74
Krav for å kunne tildeles medaljen er:
12PUNKT
SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG
FOR OSS ER SERVICE Å
YTE MER ENN FORVENTET
De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når
sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg
og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.
Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.
Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.
Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten,
og bistå der det offentlige ikke strekker til.
Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!
TRE OM PRIMA OMSORG
Stein Knutsen, Stavanger
Jeg bruker Prima Omsorg som min
private støttekontakt. Vi kjører turer,
går på kino, fotballkamper og andre
begivenheter. De får meg i godt humør
og får meg til å tenke positivt.
Bjørn Eirik Westby, Follo
Det har vært en sann glede å oppleve
Prima Omsorg som en trygg, nøye
og god personlig assistent. Jeg fikk
en veldig god behandling, og vet at
dette er en erfaring som deles av
mange brukere.
Olav E. Hermansen, Oslo
Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat
hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte
Prima Omsorg.
Jeg er veldig fornøyd med min faste
pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner:
Ring Prima Omsorg!
Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537
[email protected]
KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20
Hovedkontor tlf.: 02548
www.primaomsorg.no
ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD
75
76
Cruise, Sport & Fritidsreiser
CRUISE BYR PÅ
FANTASTISKE OPPLEVELSER!
Prisene inkluderer
fly t/r Stavanger,
transport, hotell,cruise
samt reiseleder.**
Ta kontakt med oss
for fullt
reiseprogram!
Celebrity Eclipse
28.oktober -14.november 2016
Flott transatlantisk cruise som inkluderer overnatting i både New York og Bermuda.
Pris fra kr. 24.900,-
Vi har Stavangers største utvalg i cruise verden over, i alle prisklasser
og standarder. Vi forhandler mer enn 40 rederi, så her er litt av hvert
å velge i! Vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer. Vi henviser til
vårt nettsted vedrørende avbestilingsregler.
RCCL**Kun
Harmony
of the Seas
fly,transport og cruise inkl. på denne turen
26.mai – 29.mai 2016
Verdens største cruise skip er nå klar for nye
eventyr! En forsmak her fra Southampton til
Cherbourg og tilbake. Pris fra kr. 8.900,-
MSC Opera
11.april - 6. mai 2016, 26 dager
Bli med på dette cruiset som starter med flotte
opplevelser i Havanna før besøk til deilige øyer i
Karibia og ”Atlantic Crossing” tilbake til København.
Pris fra kr. 26.900,-
CARICA AS: Breigata 11, 4006 Stavanger
Jakob Askelandsv. 9, 4314 sandnes
Tlf. 51637400, [email protected]
www.carica.no
Cruise, Sport & Fritidsreiser
77
Hvor skal du bo når du blir eldre?
Foto: Stein Hugo Kjelby
Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.
En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute,
og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til
sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.
Frokost og middag blir servert
7 dager i uken.
Vi har også frisør og fotpleie på huset,
og mye sosialt samvær.
Solvang er basert på medlemskap,
og alle kan bli medlem.
Medlemskap koster kr. 1500,- for par,
og kr. 1000,- for enslig.
I tillegg kommer det en årlig avgift
på kr. 100,-.
Ta kontakt for tegning av medlemskap
på [email protected] eller
på telefon 51 84 90 00.
TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1
TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K
Reparasjoner • Nyinnbindinger •
Spesialarbeid
absolutt alle typer trykksaker.
PRIVATKUNDER • BEDRIFTER •
Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger
[email protected]
www.bokbinderieterland.no
LAG • O.L.
Ring 51 88 10 04 eller stikk
innom vårt verksted i Hillevåg
Et komplett bokverksted siden 1989
78
SANTA SUSANNA
COSTA BRAVA SPANIA
Vi flyr direkte begge veier og bor 11 netter på Aqua
Hotel Onabrava**** Under oppholdet har vi flere
utflukter og mange dager i ro.
Avreise: 29.05.16
Retur: 09.06.16
Vi møtes på Stavanger Lufthavn Sola kl 18:45 og flyr Pris pr person:
med Norwegian kl.21:15 direkte til Barcelona. Etter
ankomst kjører vi det korte stykke til Santa
Susana. Vi får tildelt våre rom og kan se frem til hele
11 dagers opphold på dette flotte hotellet.
På hotellet har vi halvpensjon, dvs at frokost og mid- Tillegg:
dag er inkludert. Under oppholdet skal vi se litt av
Enkeltrom kr. 1.980,kysten og landet innenfor.
Vi må selvsagt en dagstur til Barcelona hvor vi
Se hva prisen dekker:
starter med en bysightseeing og har ettermiddagen
•Flyreise t/r inkl alle avgifter på turist
til å oppleve sentrum.
klasse inkl bagasje 2x20kg+ kabinbagasje
Vi har en heldagstur til Montserrat og en hel dagstur •Reiseleder
fra Sør Vest reiser på hele turen
til Bodega Torres og Freixenet med smaksprøver i
•Buss transfer til og fra hotellet
•11 netters opphold i dobbelrom
Sant Sadurni d’Anoia.
•10 middager og 11 frokoster
Vingårdbesøk med omvisning og smak av 3 viner på
•Dagstur til Barcelona inkl sightseeing
Bodega Torres i Villafrancca del Penedes
•Heldagstur til Montserrat
•Heldagstur til Torres/ Freixenet
Dagstur til Tossa de Mar og Figueras med besøk i
•Dagstur til Tossa de Mar og Figueras
Dali Theatre Museum i Figueras
Om det er interesse for det,vil vår reiseleder
arrangere 1 eller 2 korte utflukter på stedet.
Turen i høst ble tidlig fullbooket,
Etter et herlig opphold reiser vi direkte med
så ikke vent for lenge med din
Norwegian til Stavanger med avreise kl.08:00 og
bestilling!
kr.10 500,-
ankomst kl 11.15
Påmelding innen 01.februar 2016
www.sorvestreiser.no
51 82 02 10
79
Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra
Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har
arbeidet i 20 år i bank og finans.
– gjør opp boet
Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når
noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet
slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.
Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker
før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker
før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.
Finali kan tilby:
–Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond,
avis, strøm, tlf, etc
–Oppussing i bolig
–Opprydning/tømming av alt innvendig
–Opprydning av uteområdet
– Utvask av bolig
–Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din
før salg med flotte møbler fra Cadell Design.
–Salg av bil
–Salg av eiendeler
–Advokattjeneste
Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning
og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de
forskjellige årstidene og høytidene.
Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode
samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.
Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo
som er klar til fordeling mellom arvingene.
Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri
alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av
høy kvalitet.
Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også
komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.
Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.
Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – [email protected] – www.finali.no
80
Politisk sekretariat
Til gruppelederne i Stavanger bystyre
Dato:
Saksnummer:
Journalnummer:
Deres referanse:
06.11.2015
15/9283-10
101905/15
ÅRSBUDSJETT 2016 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016-2019
Eldrerådet behandlet saken i møte 05.11.2015, og har følgende uttalelse til Handlings- og
økonomiplan 2016-2019 – Årsbudsjett 2016:
Eldrerådet sender denne uttalelsen om budsjettet for 2016 til alle de politiske partienes
bystyregrupper før deres behandling.
Vår uttalelse gjelder i hovedsak de postene som gjelder rådmannens forslag og som særlig
berører eldresektoren.
Generelt
Skatteinngangen til Stavanger kommune er fremdeles god, sammenlignet med landets
øvrige kommuner. Stavanger vil etter Rådmannens beregninger ligge på ca. 138 % av
landsgjennomsnittet i årene som omhandles av HØP.
Eldrerådet er svært skuffet over Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og HØP for 2016
– 2019. Vi kan ikke tolke dette som annet enn svært skuffende for de eldre og deres
pårørende.
Sykehjem/Omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg, samt dagsenter
Stavanger kommune har gjennom mange år hatt en målsetting lik statens, om at det skal
være
25 % dekning for plass i sykehjem/omsorgsbolig for personer over 80 år. Eldrerådet finner
det meningsløst å akseptere en lavere dekningsgrad enn denne, all den tid at det står 80
personer på ventekliste for langtidsplass i sykehjem. Eldrerådet stiller spørsmål med om
hvorvidt man kan stole på de ventelistene som ofentliggjøres. Vi er kjent med at det i dag
står 24 personer på midlertidig langtidsplass. Er for eksempel disse med i de publiserte
tallene for personer som står i kø? På Vålandstunet ligger 24 av 32 pasienter i korttid og
venter på langtidsplass. Er disse med i de publiserte tallene? I oversikten til Stavanger
kommune telles 87 bofellesskap med døgnbemanning inn i oversikten over
sykehjemsdekning. Kristiansand har 113 slike plasser og holder disse utenfor sin
beregning. Vi har grunn til å tro at dette også kan gjelde for andre storbyer. Kristiansand
har gått tilbakle til ”basic sykehjem” og bl.a. unngått dyre prosjekter med spesialavdelinger.
Stavanger fører kostnader på konto 25300(heldøgns omsorg i institusjon) som følger:
Postadresse
Pb. 8001, 4068 Stavanger
Besøksadresse
Øvre Kleivegate 15
Telefon 51 50 70 90
[email protected]
www.stavanger.kommune.no
Org.nr. NO 964 965 226
81
Kostnader på støtte fra en stor og dyr stab i administrasjonen. Videre føres også noe av
bestillerkostnader på dette nummeret. Det belastes altså virksomhetene og ingen vet hvor
mye dette utgjør. Det er også skremmende å se at man tenker seg å redusere kapasiteten
ved å legge ned Mosheim og Vålandstunet sykehjem, samt St. Petri Aldershjem, før
bygging av det nye Lervig sykehjem er kommet ordentlig i gang. Eldrerådet mener at det
alltid vil være behov for institusjoner som byens aldershjem, og vi støtter ikke nedleggelse
av noen av disse. Eldrerådet ser det som svært sansynlig at vi med Rådmannens forslag
vil oppleve enda lenger køer for å få plass på sykehjem. Eldrerådet tror heller ikke at
kommunen vil kunne gi tilstrekkelig omsorg og pleie for alle pasienter som vil måtte ta til
takke med pleie i eget hjem. Hvordan kan man tro at man skal få en god nok pleie, når
denne sektoren først skal få en større økning av antall pasienter, samtidig som budsjettet
ikke gir en fullverdig kompensasjon for de tapte plassene? Så foreslår også Rådmannen å
legge ned 22 dagsenterplasser på Vålandstunet. Det sier seg selv at det må finnes nye
plasser til disse. Med et sansynlig økt antall personer på venteliste, vil behovet for
dagsenterplasser også øke. Antall dagsenterplasser må derfor økes betydelig.
Eldrerådet krever at det ikke blir lagt ned noen sykehjem/aldershjem, før Lervig sykehjem
står ferdig. Eldrerådet mener at det i kommunen er en betydelig underdekning på
sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg. Vi forlanger derfor at
utbygging av Øyane sykehjem blir tatt inn i planen igjen og at planlegging av nye slike
institusjoner blir gitt nødvendig prioritet. Planlegging og bygging av denne typen
institusjoner, tar erfaringsmessig fort mer enn 5 år.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunen. Oppfølging av utskrivningsklare
pasienter fra SUS må ha høy prioritet for å unngå økonomisk ”smell”. Eldrerådet frykter
imidlertid at for tidlig utskrivning av pasienter etter behandling/rehabilitering, fører til
utilfredsstillende situasjoner for mange pårørende. Før pasientene utskrives til hjemmet,
bør det foreligge en grunndig analyse av pasientens hjemmesituasjon. Vi ser det som
uheldig dersom for tidlig utskrivning fører til at også ektefelle/samboer blir påført ekstra
belastning som kan føre til sykdom. En slik utvikling vil bare gi ytterligere press på behov
for kortidsopphold på sykehjem.
Eldrerådet ser det som svært viktig at det satses på økt aktivitet for hjemmeværende
personer. 60+ er derfor et svært viktig og godt tiltak som gjerne kan utvides. Dette vies
også oppmerksomhet i rapporten fra IBM. Eldrerådet mener også at det må satses på å få
etablert aktivitetsplasser som erstatning for lekeplasser rundt om i byen. Vi mener det her
ligger ”helsegevinster”. Krav om aktivitetsplasser må bli innarbeidet i kommunens regelverk
for regulerings- og byggeplaner.
Eldrerådet er glad for at IKT-systemene mellom kommunen og SUS nå synes å
kommunisere tilfredsstillende med hverandre. Vi er imidlertid bekymret over at kommunens
versjon av CosDoc er så gammel at den tilsynelatende forsinker utviklingen av CosDoc på
nettbrett, noe som åpenbart ville lette registrering av data i hjemmetjenesten. Eldrerådet
ser dette som svært viktig, og håper at systemet snarest kan bli oppdatert til nyere versjon.
Leve hele livet
I forbindelse med Samhandlingsreformen, er det viktig å fremme tiltak på et tidlig tidspunkt
når helsa ”skranter”. Eldrerådet er opptatt av at hjemmebesøk hos eldre for å avdekke
sykdom eller begynnende helseproblemer, blir utført tidlig, slik at tiltak kan bli tilbudt på et
tidligst mulig tidspunkt. Vi mener at aldersgrensen for slike besøk bør senkes til maks. 75
år. Dette støttes også av rapporten til IBM. Eldrerådet er imidlertid glad for at personer over
75 år tilbys informasjon på Helsehuset.
Side 2 av 4
82
Frivillighet
Eldrerådet er glad for at det nå endelig er ansatt en frivillighetskoordinator. Frivillig arbeid
blant eldre må være blant frivillighetskoordinatorens viktigste oppgaver, og vi ser derfor
frem til et fruktbart samarbeid med den nye frivillighetskoordinatoren.
Hjemmebaserte tjenester
De hjemmebaserte tjenestene er i den situasjonen Stavanger Kommune befinner seg i
med hensyn til ventetid på sykehjemsplass, en stadig viktigere del av kommunens tilbud til
de eldre. Hjemmesykepleien er relativt god og tilfredsstillende. Eldrerådet mener imidlertid
at hjemmehjelp tjenesten fremdeles ikke fungerer tilfredsstillende. Den kan forbedres og
tilpasses Samhandlingsreformen på en bedre måte.
ABI-systemet
Eldrerådet har registrert at ABI-systemet er revidert, men mener fortsatt at ABI-modellen
snarest, må erstattes av nye finansieringsmodeller som er enklere å administrere og gir
større økonomisk forutsigbarhet.
Fysioterapi/Ergoterapi
Eldrerådet er skuffet over at det ikke er avsatt penger til en ytterligere opptrapping av
denne viktige tjenesten. Stavanger kommune har fremdeles et stykke å gå før man har
tilfredsstillende dekning innenfor fysio-/ergoterapi.
Kulturtilbud
Eldrerådet er opptatt av at det på alle sykehjem bør være tilsatt en aktivitør. Gjennom
årene, har det ved en del sykehjem blitt utpekt en person som ved siden av sine ordinære
oppgaver også skal dekke en slik tjeneste. Dette har gjerne vært oppgaver som ikke får
prioritet når budsjettene reduseres. Fast aktivitør ved alle sykehjem, må derfor være et
krav.
Turveger/universell utforming
Eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten for å kunne ”ta seg en pust i bakken” når man
legger ut på tur. Det er fremdeles steder langs turveiene hvor det ikke er muligheter for
dette. Samtidig må vi også denne gangen etterlyse universell utforming når det gjelder
møbler i ute områdene. De fleste møbler som finnes i dag tilfredsstiller ikke kravene til
universell utforming. Dette bør nå prioriteres.
Tilskudd til Eldrerådet
Eldrerådet har gjennom svært mange år fått et tilskudd som tilsvarer det beløp som
Kommunen mottar fra Staten til Eldrerådet. Driften av Eldrerådet dekkes i hovedsak fra
denne potten, samtidig deles ca. 75 % av midlene ut til byens mange foreninger, lag og
ikke minst menigheter som driver aktiviteter for eldre. Dette er midler som tildeles etter
strenge kriterier og brukes i hovedsak til drift av disse organisasjonene. I mange tilfeller er
dette de eneste inntekter man har. Eldrerådet ber derfor om at dette beløpet ikke må
beskjæres, men helst bringes opp til det beløpet som tilsvarer midlene som tildeles
kommunen over Statsbudsjettet.
Med hilsen
Kåre Walvik
leder
Jorunn Lura Jåsund
sekretær
Side 3 av 4
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
83
PO
ST
PO
.
LT
P. P
.
TA
TA
ST
E N NOR
LT
PO
R TO BE
GE
PO
.
GE
P. P
PO
LT
P. P
PO
Returadresse:
«Mortepumpen»
Servicetorget
NO
Olav Kyrresgt.
T E N 23,
R
S
Postboks 8001
4068 STAVANGER
E N NOR
GE
R TO BE
TA
.
TA
LT
P. P
PO
R TO BE
R TO BE
Vi satser på god kvalitet og service
Stavanger Helsehus
• Sykeartikler
• Hjelpemidler for
funksjonshemmede
• Førstehjelpsutstyr
• Stomiutstyr
• Inkontinensutstyr
Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger
Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31
Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as