Mortepumpen nr 1 2015
InFOrMaSJOnSBLad FOr eLdre I StaVanGer NR. 1/2015 39. årGanG 1 På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby [email protected] Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen [email protected] Halvor Ingebrethsen [email protected] Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] Stein Hugo Kjelby [email protected] Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen [email protected] Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 1. juni 2015 Stoff må være i redaksjonen 28. april 2015 Forside: Frederik Hansen er styreleder i Turistforeningens 60+. Den spreke mannen er dagens Profil. Foto: Alex Wirowski. Opplag: 11.300 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører. Frivillighetens gleder Etter en lang sur og fuktig vinter går nå tiden raskt mot vår og forhåpentligvis mer trivelige dager. Vi kan legge planer for vårens videre aktiviteter og glede oss til at snart er det sommer. I juni inviteres du til å være med på sommerens store opplevelse i Stavanger. Sandvolleyballturneringen er tilbake og årets utgave vil være preget av at byens borgere tar en større del i moroa, det vil si at arrange mentskomiteen også i år trenger hjelp av frivillige. Årets turnering er nemlig flyttet frem i tid til 9. - 14. juni fordi det skal være VM i Nederland. På grunn av tidsforskyvningen vil tidligere frivillige fortsatt ha undervisning eller være midt i eksamen. Uten de frivillige er det ikke mulig å gjennomføre et slikt arrangement. Vi vil tro at det blant Mortepumpens lesere er mange spreke folk som er interessert i volleyball og som vil gjøre en fri villig innsats. Vi oppfordrer til å gjøre en frivillig innsats ikke minst for arrangementets renommé. Kom igjen og meld deg på! Du får mer informasjon på s. 10. Den frivillige innsatsen i Norge utgjør tusenvis av årsverk. På mange områder i dagliglivet må frivillig innsats til for at noe skal bli gjort. Slik er det også med det nystartede Prosjekt Aktivitetsvenn i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Les mer på s. 26. Prosjektet er et tilrettelagt tilbud til hjemmeboende med demens. En aktivitetsvenn er en frivillig som går på tur, på kafè eller en annen aktivitet med en person som har demens. Hensikten er tosidig. Den demente får nye og andre impulser. De pårørende får et velfortjent «friminutt» i en krevende hverdag. Men det er også et tredje aspekt i dette. Det er dokumentert fra flere hold at den frivillige ikke bare yter en tjeneste for et medmenneske, men at den frivillige også får mye positivt tilbake. Enten du engasjerer deg som frivillig i volleyball, som aktivitetsvenn eller i andre aktiviteter, så husk at den innsatsen du gjør gleder både deg selv og andre. Lykke til! PROFILEN Frederik Hansen – en glødende Stavanger og Rogalandspatriot i femte generasjon Tekst: Anne Grethe Thesen Godal Hadde Mortepumpen eksistert da Frederik Hansen den eldre levde ( 1849 – 1928), hadde nok Frederiks oldefar vært en av byprofilene som vi hadde stiftet bekjentskap med. Oldefar Frederik overtok Skagen 16 og 18 etter Stavangers økonomiske krakk i 1882/83. På Skagen 18 hvor familien også bodde, etablerte han butikk og vinhandel under navnet Fred. Hansen. Etter hvert ble det også skipshandel, og alle i vår generasjon husker Torvets kolonial som eksisterte helt fram til 1982. Hansenfamilien satte sitt preg på byen i flere generasjoner, både i nærkontakt med byens innbyggere og i kontakt med verden rundt. Unge Frederik (nå 72 år) har gått i sine forfedres fotspor når det gjelder byutvikling og samfunnsengasjement. Det er fristende å spørre Frederik den yngre hva han tror oldefaren rundt år 1900 ville ha sagt til Mortepumpen i et tenkt byprofil intervju: Konsul Hansen ville nok ha lagt vekt på at krisen i 80-årene var over. Han ville vektlagt etablering av kulturinstitusjonene Stavanger Museum hvor han satt i Direksjonen og Stavanger Kunstforening. Så var da også maleren Carl Sundt Hansen (1841–1907) hans bror. Mange av byens borger donerte bilder til kunstforeningen for å etablere en fast kunstsamling i byen. Han ville lovprist Jæren med sine fiskerike elver og turene til Orre sammen med sin gode venn og studiekamerat Alexander L. Kielland, og han gledet seg over deres felles musikkinteresse. Men tilbake til dagens Frederik: Etter Handelhøyskolen i Århus og jobber i Hamburg og Frederik Hansen i farta. Foto: Axel Wirowski. Oslo vendte Frederik med sin Hild hjem til Eiganes, Skagen 18 og torvet i sin kjære by. Ved oppstarten av oljealderen gikk det ikke lenge før Frederik engasjerte seg i kommunepolitikken, først som Høyrerepresentant i bystyret og etter hvert som leder for Eiganes og Våland bydelsutvalg i perioden 1988 – 96. Da representerte Frederik Bymiljølisten. «Dette var en morsom tid: Bydelsutvalgene kunne uttale seg om det meste, men ingen politikere brydde seg noe særlig om hva vi mente». Men da politikere og administrasjonen i Stavanger ville gi Stadion til Viking og bygge et 3 Frederik Hansen guider 60+ på Langøy. Foto: Dorrit Kyed. kjempestadion der, våknet Hansens kamplyst. En lang og engasjert kamp resulterte i at planene ble lagt bort. Viking fikk sitt anlegg i Jåttavågen og Stadion ble idrettsanlegg og boliger mer tilpasset området. Samtidig engasjerte Frederik seg i Amnesty International og ble styreleder i Amnesty Norge på 90-tallet. Når vi spør Frederik hva det var som motiverte han til det politiske engasjementet, både lokalt og internasjonalt, nøler han bare litt. Ønsker man at noe skal skje, må man engasjere seg politisk. Det var mange saker å ta tak i, byen var i en spennende omstillingsfase og i en rivende utvikling. Iveren etter det nye må ikke gå på bekostning av bevaring av det gamle. Dette er en balansegang som alltid gjelder, og spesielt i oppgangstider er det viktig å kjenne historien for å bygge fremtiden. Det internasjonal arbeidet i Amnesty er først 4 og fremst drevet av et sterkt engasjement for menneskerettighetene og internasjonal rettferdighet. Selv om Frederik stadig prøver å trappe ned, er engasjementet like sterkt. Nå mer enn før merker han at barneårene med lange somre på hytta på Kalvøy med fiske- og båtliv, på Gautstøl i Sirdalen om vinteren og oppveksten nær Mosvannet, «der var det alltid skøyteis om vinteren», preger gleden hans ved å være ute i naturen. Selv skaffet familien seg hytte på Stølsvik da de etablerte seg, og Gautstøl forble en yndet plass for store og små i vinterferier og påske. Han skryter av at han er så godt kjent i området at han gå rundturer uten å møte motvind. Medlem i Turistforeningen har han vært «hele livet». Det var slik det var i vår familie, sier han. Barneskiinstruktørkurs tok han allerede i gymnastiden, og Roald Håland var instruktøren. Stavanger Turistforenings arbeid, ikke minst blant 60+ gruppen, vekket hans interesse da han ville pensjonere seg. I arbeidet som styreleder, får han tilfredsstilt behovet for å være i aktivitet, være sammen med andre og nyte naturen i Rogaland. Han ønsker å få flest mulig med seg – alle må se og verdsette naturressursene rundt oss. Dette gjelder både barn og voksne – og besteforeldregenerasjonen har en stor jobb å gjøre. Gjennom sitt arbeid internasjonalt vet Frederik så inderlig vel hva vi har av goder som så mange andre land så gjerne skulle ha hatt. Året 2015 kommer til å bli et travelt år for lederen for 60+ arbeidet i turistforeningen. Formelt startet arrangementene i Friluftslivets år 2015 den 13. januar bl. a. ved at Frederik var turleder for 60+ turen langs kulturstien på Bru. Så går det slag i slag og Frederik oppfordrer alle til å følge med på hva som ligger foran oss av muligheter når det gjelder friluftsliv, fra de enkleste rusleturene i nærmiljøet, de 52 hverdagsturene, til litt mer utfordrende utflukter. På Stavanger Turistforenings nettside og i medlemsbladet Fjell og Vidde finner du programmet for 2015, sier en entusiastisk Stavanger- og Rogalands patriot, Frederik Hansen. Mortepumpens medarbeider Mette Bagge er død På slutten av 2014 ønsket Mette å trekke seg fra redaksjonen på grunn av sviktende helse. På redaksjonsmøtet 3. desember ble hun takket for mange gode år som medarbeider i Mortepumpen. Fredag 2. januar fikk vi meldingen om at hun var gått bort. Mette Bagge kom med i Mortepumpen fra 1. nummer i 2009. Med sin bakgrunn ble hun en allsidig medarbeider. Hun delte sine opplevelser fra ulike himmelstrøk i engasjerende reiseartikler og mange vil nok huske hennes mange portrettintervjuer. Mette Bagge, kom fra Bergen og var utdannet lektor med engelsk, norsk og kristendomskunnskap som fag. Fra 1974 til 81 arbeidet hun i Tanzania, som kristendomslærer og ungdomsarbeider for den Lutherske kirken der. Afrika-årene satte dype spor og har gitt en uutryddelig kjærlighet til kontinentet. Etter hjemkomsten var hun ansatt som høgskole lektor ved Misjonshøgskolen, der hun særlig hadde ansvar for misjonærkandidater fra andre yrker enn presteyrket. I to år, 2004-2006, var hun engelsklærer i Kina. Hun var ivrig turgåer og glad for Stavanger Turistforenings fine turprogram for alle aldre og svømte gjerne i Gamlingen. Mette Bagge var som person engasjert og omsorgsfull. Dette merket vi både gjennom hennes yrkesinnsats og gjennom hennes pensjonisttilværelse. Vi lyser fred over Mette Bagges minne. 5 Lettsaltet kokt uer og multegrøt Tekst: Kristian Grønn «Nam nam» – vi skal vente med å gå til bords for å dele gleden med et nordlandsk festmåltid og vi skjenker oss en prosaisk aperitiff så lenge. Jeg har fått i oppdrag fra Telegrafstyret å styre en telegrafstasjon på Helgelandskysten på ubestemt tid. Det er en mørk og regntung oktoberdag i 1947. Jeg er passasjer på det gamle hurtigruteskipet Tordenskjold (NFD) på vei fra Trondhjem og nordover. Reisen fører med seg overnatting på skipets anløpssted og båtskyss neste dag. Trett og søvnig gikk jeg til sengs i det primitive sengeleie (gamle åklær etc). Som barn ble barnesengen kalt Loppekassen, her var den i virkeligheten. Det var tusen millioner av dem i sengen, de stakk og beit over alt, det var håpløst å få 6 Lunden med mat til avkommet. VÆR HILSET – Prest og jekteskipper Petter Dass omgitt i sitt jordiske rike. Karl Erik Harr, tegning. sove. Den lengste natten i mitt liv tilbragte jeg på en hard trekrakk. Tidlig neste morgen kom skysskaren og fikk meg ut av situasjonen. Skal du betale for skyssen skal jeg ha 50 kr, er det staten blir 75, sa skysskaren, det var staten. Telegrafstasjonen var en kontrollstasjon for 30-40 rikstelefonstasjoner lokalisert på fastlandsiden og øyriket utenfor. Den viktigste oppgave for meg var at telefonsambandene ble en trygg og stabil kontakt til omverden. Infrastrukturen på telefon og vei var ikke som i dag. Telegrafstasjonen lå «under» Polarsirkelen og når kong Neptun om bord på hurtigruteskipet heller kaldt vann nedover ryggen på den passasjeren som tipset rett klokkeslett da skipet passerte Polarsirkelmerket på land, så er der noen skipslengder til for å være nøyaktig. Polarsirkelen flytter seg nordover ca. 14,5 m pr år. Tjenesten førte med seg å være værobservatør (brødløs kommisjon). En gang pr. dag skulle nedbør, vind, temperatur og skydekket registreres. Data ble sendt i et femkodet telegram til Værtjenesten for Nord-Norge i Tromsø. Til hjelp for å fastslå den rette skyformasjonen, hadde jeg en bok med fargelagte plansjer med navn på norsk og latin. Hvem andre enn værobservatører, kamerafolk og kunstmalere tar seg tid til å se på skyhimmelen? Det var som å åpne et vindu mot en ny verden å betrakte skyene på en ny måte. Det vekket min interesse og jeg har siden hatt glede av det. Vinterdagene kunne bli lange og mørke, men så kom Nordlyset på besøk med sine flammende tunger i grønt og blått – Aurora Borealis – morgenrødmen nord. Det er ikke de varme morgenfargene vi ser i øst og som skaper gull på sky. Men en januardag i 1937/1938 (?) var Stavanger startstedet for Rally Monte Carlo. Den kvelden så vi et Nordlys utenom det vanlige på våre kanter av landet, himmelen flammet i rosa farger. Det var viktig å besøke rikstelefonstasjonene for å samtale om de spørsmål tjenesten førte med seg. Inntekten deres kunne være et lite bidrag til fiske, eggsamling og æderdun. På øyene var det gress nok til en ku og et partre sauer. «Du må komma og få deg mat og nøya deg med det me har», den Nordnorske gjest friheten var alltid tilstede. På bordet kom det lettsaltet uer av middels størrelse (konfirmasjonsalderen) og gode poteter. Smeltet smør og garnityr hadde ikke noen plass her og så «auerskolten» , fettklumpen i fiskehodet, juvelen blant havets delikatesser. Store ble mine øyne da vertinnen kom til bordet med en stor skål med sukrete multer, multer her ute mot havet, hører ikke de til på fjellet? Den uvitende «sørlendingen» fikk en ny viten at på øyene med sin næringsrike muld og sollys hele døgnet er der førsteklasses bær. Vi skal tilbake til ueren som søker sin føde på dypere vann/bunn. 7 Vågakallen ble til Hestmanden da solen rant. Karl Erik Harr, maleri. Det er interessant å konstatere at på havbunnen finner vi delikatessene hummer, krabbe, ål og flyndrefiskene, her hvor «alt» samler seg. Et ubekreftet utsagn fra flere tiår tilbake forteller at fanget ål fra Hillevågsvannet var en ettertraktet delikatesse. BOFF. Ærfugl, lomvi, skarv, lundefugl og kongen selv – havørnen ble nye bekjentskaper. Vi tar en tur til Lundefuglfjellet Lovund, den skjeve pyramiden som kan gi plass til 200 000 fugl. Det er 14. april, den første sommerdagen etter primstaven, men her heter den «Lundkommar dagen». Da vender lundefuglen tilbake fra sitt vinteropphold ute på havet. Den har tilbragt flere måneder i mørke, storm og høye bølger og har klart å finne sin føde der. Men 14. april (garantert) kommer de som en grå sky i hundretusenvis og finner sin reirplass fra i fjor. Ca. 30 000 hekker her hvert år. Men – et stort MEN, i dag minker bestanden, lungefuglmoren finner ikke nok føde til av 8 kommet. Årsak – makrellen er kommet til NordNorge, havvannet er blitt varmere!! Jeg sier ikke mer. Det har siden vært gledelig å se at landsdelen har fått sin del av landets velstandsutvikling. Bedre kommunikasjon, tilgang på mer energi, havbruk og større sysselsetting har skapt nytt økonomisk grunnlag. Skal huset males i dag kan det gjøres på det hele og ikke som før, bare veggen mot skipsleia. I «forgangen» tid med istid og vesentlig høyere havvann, ble naturen formet slik vi kjenner den i dag med sine huler og hull (Torghatten) og rare fjellformasjoner. Fra syd Lekamøyen, Torghatten, De syv søstre, Dønnamannen, Vegafjellet med profilen «Dronning Victoria på likstrå», Hestmanden, Rødøyløven og Trenstavene der ute i Nordvest. Disse rare fjellene har satt fantasien i gang og det er laget flere sagn/eventyr, jeg tar med til slutt en forkortet utgave av det mest kjente. Torghatten med hullet etter pilen. Foto: S. H. Kjelby. Suliskongen hadde 7 døtre og en dag fikk de besøk av Lekamøya. Sammen drog de ut til Landego for å bade. På den andre siden av Vestfjorden satt Vågåkallen i all sin rikdom, men han hadde ikke noen kone. Jentene badet nakne og kallen hadde ikke sett maken I sitt tusenårige liv. Særlig likte han Lekamøya for han visste at hun hadde merr å fare med enn hun viste fram. Han salte hesten, tok med seg pil og bue og for over Vestfjoden. Jentene fikk øye på han og forskrekket for de sydover Helgelandskysten. Ved Tjøtta klarte de syv søstre ikke mer, men L ekamøya som kjente det på seg at det var henne Hestmanden ville ha og for videre sørover. Han tok en pil, spente buen skjøt etter jenta. Brønnøykongen satt og så på det hele, og syntes ikke at den gamle kallen skulle få Lekamøya. Han heiv hatten foran pilen, den for gjennom hatten og begge havnet i havet. Lekamøya var berget, men Hestmanden var ved Polarsirkelen da sola rant, alle ble til stein og der står de den dag i dag. Leseren har nok fått det inntrykk at jeg har tapt mitt hjerte til Nord-Norge og da spesielt Helgeland. Men hjerte hadde plass til noe mer og det hører med til denne artikkel at en vidunderlig julikveld i 1948 møtte jeg «henne», en ung jente fra Brønnøysund, mer er det ikke nødvendig å si, men det ble begynnelsen på et langt og lykkelig samliv. Jeg tar meg den frihet og deler mine følelser med dikterpresten Elias Blix: «– med en gry ende vår, blir min lengsel så sår»». God vår. 9 Kom og bli med! Fjoråret markerte en ny begynnelse på hva som utelukkende kan kalles en suksess-historie for Stavanger by. Sandvolleyballen er tilbake og årets utgave vil være preget av at byens borgere tar en større del i moroa. – Dette skal bli en idrettsfest, folkefest og publikumsfest. Vi lover et uforglemmelig sommershow med idrett på toppnivå, tettpakket med opplevelser og spenning hver dag. Sveinung Byberg, daglig leder for World Tour Stavanger AS Den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge tilsvarer 115 000 årsverk – og i fjor var Stavanger Grand Slam en del av dette regnestykke. I Stavanger kunne man se de fargeglade frivillige gjennom hele Vågen og de var uten tvil uvurderlige for arrangementet! I år frir arrangørene til Stavangers egne Et stort arrangement som dette er avhengig av frivillige. I denne sammenheng er Norge et lite land og Stavanger en liten by. Det er spesielt at vi her klarer å fylle tribunene og holde et høyere nivå på gjennomføringen en de fleste andre land som er med i verdensserien. I 2015 har vi fått en utfordring da arrangementet har blitt flyttet noen uker frem, og avholdes 9.- 14. juni 2015. Dette henger sammen med 10 at der arrangeres VM i Nederland på den tiden som vi vanligvis har turneringen i Stavanger. Vi trenger derfor å fri til alle byens borgere for å kunne stille med nok frivillige, og vi oppfordrer alle som kan tenke seg å bidra til å melde seg på. Vi har oppgaver for store og små, gamle og unge, sier Sveinung Byberg, daglig leder. I denne knappe perioden samles over nesten 350 frivillige for å stå på i en uke slik at Stavanger by skal vise seg fra sin beste side. Norge Familien Skjelstad fra Trøndelag har jobbet som frivillig på sandvolleyballturneringen i åtte år. For dem er sandvolleyen en del av sommeren. som arrangør og Stavanger som åsted får gang på gang positive tilbakemeldinger for sitt engasjement. Trenger deg Når nå tidspunktet for sandvolleyen er lagt før sommerferien betyr det at flere av de som tidligere brukte sommerferien på sol, sand, sandvolley, opplevelser og nye bekjentskap denne gangen er opptatt av undervisning eller eksamen. Uten de frivillige er ikke dette arrangementet gjennomførbart og det trengs derfor økt engasjement blant de som har litt tid til overs, og ønsker å bidra – for World Tour Stavanger tar imot all den hjelp de kan få. Arbeidsoppgavene er mangfoldige og uten tvil hyggelige. Vil du møte folk i byen og bidra med informasjon, eller syns du det er knallmoro med klær og utstyr og ønsker å trykke, sortere og dele ut? Eller har du alltid hatt et ønske om å realisere drømmen om å bli fotograf? Her er det oppgaver for enhver! Meld deg på i dag Meld deg på som frivillig allerede i dag, så kan du allerede nå glede deg til en uke med uforglemmelige opplevelser! Gå inn på www.wtstavanger.com eller kontakt World Tour Stavanger på [email protected] eller telefon 942 22 150 for mer informasjon eller påmelding. Ikke gå glipp av denne unike muligheten til å ta en del av Stavangers store begivenhet denne sommeren. Byen bygger omdømme Ifølge reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad er arrangementet av stor betydning for regionen. 11 Hovedarenaen i Stavanger er kjent for en elektrisk stemning – spesielt under Norges kamper. – Det er fantastisk at vi har klart å få tilbake Sandvolleyen til Stavanger. Ekstra kjekt er det at hovedarenaen er i tilknytning til Stavanger Konserthus. Dette er med på å bygge omdøm me for Stavanger-regionen som den beste vert skaps by for store arrangementer som dette, sier hun. Hun håper nå at regionen kan være med på å videreutvikle turneringen med et langsiktig perspektiv og bidra til økt verdiskapning over tid. Hun er utelukkende positiv og håper på god 12 stemning, fulle tribuner, fullbookede hoteller og restauranter og ikke minst en flott folkefest for byens befolkning. World Tour Stavanger tar med seg alle gode erfaringer fra tidligere år, bygger på grunnlaget de la i fjor og lover gode opplevelser for store og små. Arrangørene i Stavanger gjør dette sammen med Norges Volleyballforbund og med kontinuiteten, kompetansen og engasjementet de to partene tar med til bordet mener de at, sammen med en hærskare av frivillige, kan dette bare bli bedre og bedre. Bakels, avletter, oblater og bakkelsjern Tekst og foto: Reidar Bringedal I «Mortepumpen» nr. 4/2014 sto en artikkel om et gammelt og tradisjonsrikt norsk bakverk som ble kalt bakels, avletter eller jønnbrød. Det ble brukt til festmat og var godt kjent i Gudbrandsdalen, Østerdalen og i enkelte bygder på Møre og i Målselv. Bakverket er lite kjent på Sør-Vestlandet og på Sørlandet. Leserne av «Mortepumpen» ble spurt om de kjente til denne kakesorten. Responsen kan jo tolkes dit hen at dette er en helt ukjent kakesort i Stavangerområdet. Kun ett svar ble mottatt. Det inneholdt ingen referanse til en Roga landsk kaketradisjon men til en julegave fra 1990 i form av matboken «Frå Lom til Lyon» utgitt i 1987 og skrevet av Arne Brimi og Bengt Wilson. Arne Brimi kommer fra kjerneområdet for avlett-tradisjonen og eneste g angen Stavanger Aftenblad har brukt begrepet «avletter» er i to intervjuer avisen hadde med nett Arne Brimi. Brimi kaller bakverket «avletto» på sin dialekt og sier at «Avletto er aristokraten på kaffibordet i Ottadalen. Ho har hatt, og har framleis, ein sentral plass i festlege matlag». «Kakene steikjes i avlettjarn, men det lét seg gjera å steikje avletto i krumkakejern». En stabel med bakkels/avlett. Hans oppskrift er: 3 dl kremfløyte 3 dl sur fløyte (seterrømme) ½ kopp vatn Salt Byggmjøl/kveitemjøl. Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i Mortepumpen. 13 Salmemaraton dag og natt Tekst: Halvor Ingebrethsen I slutten av november i fjor opplevde vi noe som aldri før har skjedd i fjernsynets historie: To døgn med direkte overført salmesang fra Trondheim med kor, solister, organister og et vell av informasjon om hvordan salmer ble skapt og hvem som hadde skapt dem. NRKs Helge Gudmundsen var den av pro gramsekretærene som hadde unnfanget ideen om å synge den nye salmebokens 899 salmer gjennom 2 døgn. For en opplevelse det ble. Både inne i kirken og ute i friluft, avløste det ene koret etter det andre, med og uten solister, den skatten som ligger i vår salmeskatt og den bredde den har. At salmeboken også inneholder salmer oversatt fra andre land, ikke minst fremføringen av salmer på samisk, gjorde et mektig inntrykk. God informasjon innimellom salmesangen fra en i kirkerommet «omstreifende programleder» 14 Helge Gudmundsen. fikk virkelig øynene og ørene opp for variasjonen i salmevalget. Mortepumpen har kontaktet både programsekretæren i NRK, og sangerinnen Ragnhild Hadland fra Stavanger som sang hele 9 salmer under «maratonkonserten». Vi vil gjerne høre litt om hvordan hun selv opplevde denne «mara tonkonserten»? Og hun forteller: – Ettersom jeg er daglig leder i Norges kirkesangforbund, ble jeg spurt av Helge Gudmundsen om å sitte i redaksjonskomiteen for den nye Salmeboken – minutt for minutt. Komiteen bestod av 5 perso ner som da fikk i oppdrag å være musikalsk-og faglig ansvarlig for gjennomføringen av dette store prosjektet. Foruten Helge Gudmundsen og meg selv, bestod gruppen av kantoren i Vår Frues kirke, Knut Størdal, Tove Y. Rando fra Kor forbundet og Vidar Kristensen fra Kirkerådet. Hun forteller videre at hun selv ble begeistret for ideen, men lurte svært på hvordan de i alle dager skulle makte å samle kor nok til å bli med på et slikt prosjekt. Og på så kort tid! Hun forteller videre at invitasjonen først kunne sendes ut i september, altså bare to måneder før gjennomføringen skulle finne sted. Og de fleste av korene hadde jo allerede lagt sine planer for høsten. Og at disse selv måtte betale for reise og opphold. Hvordan skulle de i det hele tatt få nok tid til dette? Det fortonte seg for den lille komiteen som umulig å gjennomføre. – Vi bestemte oss for uansett å invitere alle kor i Norge. Også de som ikke var rene «kirke kor». Salmeboken er hele folkets bok. Derfor skulle alle inviteres til å bli med. Til tross for min tvil, gikk påmeldingen over all forventning! Langt flere enn dem vi hadde håpet på, ville bli med. Og de kom!!! legger Ragnhild til med et fornøyd smil og en ekte begeistring. – Hva tror du dette skyldes? Spør vi. – Jeg tror at noe av styrken til hele prosjektet nettopp var at alle typer kor, fikk bli med. Noen var svært dyktige. Andre ikke helt så erfarne. Dette viste derved det mangfoldet vi har. Og det var med og gjorde dette folkelig på en god måte. De mange ekte korarrangementene gjorde at det var mange som opplevde at det var godt å synge med. Hun tror videre at noe av styrken til hele prosjektet nettopp var at alle typer kor fikk være med. Og at det viste mangfoldet innen korvirksomheten vi er velsignet med her i landet. De mange enkle korarrangementene gjorde at mange opplevde at det var godt å synge med. Ragnhild forteller Ragnhild Hadland. videre at i tillegg til å være med i redaksjonsgruppen fikk hun selv synge 9 av salmene. – Det ryktes at jeg er en flittig solist i begravel ser i Stavanger. Og spørsmålet kom om også jeg ville synge noen av disse i selv programmet? Det syntes jeg var svært spennende, ikke minst fordi dette var en direktesending og at det naturlig nok ikke ville bli muligheter til å øve på forhånd! Sendingen pågikk jo i hele 60 timer, forteller hun med en snev av pustebesvær ennå. (Det siste står for redaksjonenes egen regning) – Har du noe du vil ha sagt, før vi takker av? –Jeg synes jeg har vært heldig som har fått være med på dette utrolige prosjektet, som også har fått stor oppmerksomhet i utlandet, bl.a. i USA, Korea og Tyskland. Mange flotte mennesker har jeg møtt. Og jeg er blitt rik på uendelig mange vakre salmer, salmer som jeg ikke visste var så fantastiske. I tillegg har jeg latt meg begeistre av kor som kanskje ikke er regnet blant «toppkorene», men som sang på en slik måte at tårene mine rant flere ganger. Som for eksempel da «Dalsbygda skolekor» sang «Salige visshet, Jesus er min». Da gråt alle som satt på benken sammen med meg av beve gelse. Og takket for den salmeskatten vi har og som vi på denne måten fikk være med å bringe videre til det norske folk, fra sør til nord. 15 Fiskerigruppens ekskursjon til Håstein, 25. september 2008 Tekst: Jan Torgersen Deltakere: rolf thorsen, brødrene kristofferog einar Sivertsen , Jan k. torgersen, Morten thorsen og kåre Lauritz Pedersen var forhindret å være med. Vi startet fra Litla dusavig i båten til rolf kl 0800, og hadde einars lettbåt på slep da vi ikke kunne lande ved Litle Ståpelen (holme) med motorbåt p.g.a. grunt vann. det var et strålene vær med havblikk og varme. Vi passerte tungenes og fikk øye på Håstein i horisonten, passerte alstein på stb. side, likeledes Grønningane og nærmet oss Håstein arkipelet. Sist jeg var her var høsten 1945 da jeg var med min far på alkejakt. Jeg ble forbauset over hvor stort arkipelet var, jeg vil si at området med alle holmer og skjær har en utstrekning som halve tasta. På veien inn til Håstein viste einar oss klokkeskjærene. Historien om disse er vel 450 år gammel. «De opprinnelige kirkeklokkene sang for siste gang i Stavanger Domkirke for godt og vel 450 år siden. 1547 var året da den dansknorske kongen Christian 3. Bestemte at reformasjonen skulle innføres i kongeriket DanmarkNorge. Da reiste den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektson, fra landet. 16 I Norge hadde det imidlertid vært liten luthersk aktivitet i forkant. Det betydde at reformasjonen ble gjennomført som danske kongens prosjekt. Det er ingen overdrivelse at mange steder tok mer enn 100 år før dette pro sjektet var satt ut i livet. Fra første dag etter forordningen om innfø ring av reformasjonen i DanmarkNorge trengte kongehuset og staten penger. De dansknorske kongene Christian 3. (15361559) og Fredrik 2. (15591588) bestemte seg for å ribbe norske og danske kirker for verdier fordi statsmakten måtte ha midler til kuler og krutt og metall til å lage kanoner og ruste seg til en ny krig mot er kefienden Sverige. Kong Christian 3. befalte at klokkene fra Domkirken skulle tas ned, skipes til København og støpes om til kanoner. Kirkeklokkene ble brakt om bord i orlog skipet «Gabriel». Så gikk ferden utover Byfjor den, videre mellom Tungenes og Kvitsøy og sør over i retning Rott og den værharde jærkysten. Men farvannet fra Kvitsøy sørover mot Rott og Feistein var mildes talt uryddig – også i de tider. Orlogskipet «Gabriel» forliste og kirkeklok kene og skipet gikk til bunns. Det samme gjorde kanonene som orlogsfartøyet var utrustet med». det ble sagt at under spesielle vær forekomster kunne en fra bunnen ved klokkeskjærene høre En av de mange primitive hummerhyttene. Foto: Atle Skarsten. Fra v/ Einar Sivertsen, Rolf Thorsen og Kristoffer Sivertsen. Foto: Jan K. Torgersen. klokkeklang. det er mulig at dette kunne høres i de første årene etter forliset. Men som einar sa: «eg har låge med klokkeskjærene i allslags ver i 60 år, men aldri har eg hørt någe bjødleklang» . Vi navigerte oss inn i arkipelet mellom grunner og fluer med einar som los. Vi kom trygt frem til Litle Ståpelen. Her ankret vi opp båten til rolf og gikk om bord i lettbåten til einar. Her har familien en såkalt hummerhytte. denne ble bygd i 1905 av farfar til kristoffer og einar. Han kalte seg for Sivert Oddsen og deres far kalte seg Sivertsen. Men familien har «Oddsane». Hytten var sterkt medtatt og trenger nytt tak, kledning og maling. Fiskerigruppen vil ta seg en dugnad til våren for vedlikehold. Hytten besto av to rom, ett med køyer og et lite spisebord og ett for fiskeredskap. einar fortalte at det kunne ligge 8 – 10 mann der, to i hver køye og gjerne noen på gulvet. Her var det et rikt fiske av all slags fisk og hummer og fiskerne fra tastasjøen dro ut søndag kveld, lå og fisket til lørdag morgen da de leverte levene fisk på Stavanger torg. Hyttene ble opprinnelig bygget da en rodde og seilte ut med såkalte havseilere d.v.s. seksæringer. Fiskerne fra dusavik hadde ikke hytter. de fisket i Håstein, men lå i båtene. kristoffer fortalte historien fra 14.10 1943 da han var med og fant de omkomne fiskerne fra Ormøy. det var Hans Olaus Hansen født 1.5 1898 og sønnen Hans Hansen født 11.5 1924. Begge ligger begravet på Hetland kirkegård. arthur Bernard Samuelsen født 10.8 1922 ble aldri funnet. «den 14.10.1943 er en dag som er brent inn i sinnet til alle som var tilstede i Håstein. en dag det var godt vær var Fridtjof Sivertsen og sønnen kristoffer engasjert ute ved klokkeskjærene, de fisket med håndsnøre etter torsk. Om ettermiddagen fikk vi se en stor blåse som kom drivendes mellom Store Håstein og Starholmen. den ble hengene fast i klubben (liten holme) da fisket var slutt i skumringen tok vi blåsen om bord i båten. Fast i blåsen var et tykt tau som jeg begynte å hale i. Stor var overraskelsen da et lik kom til syne. det var det siste jeg husket på en stund. Jeg besvimte av sjokket. Mørket var begynt å sige på og vi måtte reise inn til Ståpelen der de andre fiskerne var lagt seg til ro for natten. den andre overraskelsen kom da alfred Sivertsen kunne fortelle at de hadde vært i tananger med liket av Hans Hansen fra Ormøy. Han drev garnfiske og vi viste at det var tre mann om bord. en robåt ble gjort klar til å hente liket. Loven forbød oss å komme inn til tananger etter kl.1700, vi måtte derfor vente til neste dag. de andre fiskerne forsøkte å lete etter den tredje som var om bord, uten resultat. 17 Ved ankomst tananger med liket og det triste budskapet ble de etterlatte varslet. neste dag kom en skøyte ut til Håstein med sokningsutstyr ombord. etter konferanse ble de enige om å forsøke å sokne rundt ryvingsgrunnen. dette fordi det hadde vært stri havstrøm ulykkesdagen. en del av kahytten og noen garnrester ble funnet med jernsplinter i. etter dette ble mannskapet enige om at eksplosjonen hadde funnet sted om bord. Hansen sr. ble funnet ved Hodjene i 1200 tiden, sønnen ble funnet ved 1700 tiden og som kjent ble arthur Bernard Samuelsen aldri funnet. en har kommet frem til at årsaken var en mine i garnet. Sannsynligvis sto Hansen sr. akter og styrte båten, mens de to guttene sto forut og dro garnene.» etter vandring rundt på holmen der det var flere steinhytter som tanangerfiskerne brukte og kaffekos på steintrappen, tok einar oss med i lettbåten på krysstokt blant holmer og skjær som det var 100-vis av. einar og kristoffer kjente navnet på alle – helt utrolig. det var navn på en grunn bukt som ble kalt «fjosgolvet» ett trangt sund mellom et skjær og en holme, så trangt at en robåt så vidt kunne komme gjennom, det ble kalt «åresmeden» da en lett brakk årene når en skulle gjennom. Som en kuriositet kan nevnes at fiskerne fra forskjellige kanter av nord-Jæren hadde hytter på hver sin holme. Vistefiskerne holdt blant annet til på Buøya, rett over Litle Ståpelen. ellers var det hytter på Frøsholmen og en holme kalt Grimsby, benyttet av tanangerfiskere. da det var et rikt hummerfiske kom det også fiskere fra Hardanger som hadde egne hytter. Vi forlot Håstein etter en strålene dag, men midt i alt gleden var det trist å se at måkene glimret med sitt fravær, inne i arkipelet observerte vi to måker, det var en mengde skarv, men ellers ingen fugler! dette tyder på lite eller ingen fisk, og dermed matmangel! Kilder: kristoffer og einar Sivertsen, Stavanger aftenblad. Nytt medlem i redaksjonen anne-Grethe thesen Godal er ikke ny for lesere. Fra nr. 4/10 til og med nr. 1/12 var hun Mortepumpens redaksjonssekretær. Hun har nå vært pensjonist i noen år og vi er glad for at hun sa ja til spørsmålet om å være med i redaksjonen. anne-Grethe ble ansatt i Stavanger kommune i 1975 og arbeidet da som sosialkurator på sosialkontoret. På grunn av mannens arbeid hadde hun et års utenlandsopphold i India. kom tilbake der fra og begynte som innvandrerkonsulent og leder for kommunens innvandrerkontor og flykningemottak. Fra 1982 fikk hun igjen et utenlandsopphold. denne gang i London for så å vende tilbake til Stavanger kommune som konsulent i plan- og utredningsseksjonen. Seinere var hun helse- og sosialsjef i flere bydeler i Stavanger. Før hun gikk av med pensjon var hun rådgiver i kommunalavdeling oppvekst og levekår. Vi gleder oss til samarbeidet og ønsker henne hjertelig velkommen tilbake som medarbeider i Mortepumpen. 18 Vårtegn Av Johannes Tofte Borte ifra hjemlandet fjernt ifra Nord går våre tanker mot fjell og fjord. Senker seg ned over vidde og vang spiller i rytme til storelvens sang. I fjellvann går ørreten vilter og lett og laksen i elven gjør høye sprett. Fra havet stimer sølvglans på sèg inni fjorden nå våkner alt liv det er vår i Norden. Her var det høyder og himmelen blå der var det frihetens tempel lå. Marken så grønn og engen så fin lyngheien dufter av honning og vin. Inne i skogen på høygranens topper lett og ledig ekornet hopper. Fra skogtroll i skjegg-granens sus og risler fra storbekkens brus Fra stupbratte fjell høres fossens dur som kaster seg i villsprett mot fjell og ur. Fra stupet det faller i fosseveldet med bulder og drønn fra høyden og fjellet. Fra syden trekker grågåsens gang og småfugler kvitrer sin muntre sang. Og gjøken lokker og kaller sin gjenkomst med vemodige traller. Høyt under sky over fjell og tinder seiler vi frem på ørnevinger. Mot høyfjellets snedekte bre til frihet og hvit kledte sne. Alt er så stilt, bare stjernene blinker fjernt ute i natten mot landet de vinker. Og solmånen klart over himmelen smiler stille er natten og jorden som hviler. Langs stien som fører til høyfjellets topp står blåveisen pyntet med ny sprunget knopp. Dens dugghvite blad er som stjerner ved polen den skinner og stråler som bare solen. Bak åsen er himmelen morgenrød snart solen vil sende sin varme og glød. Og dagen vil våkne på ny fra en solspekket rød flammet sky. Fra seter og støl kommer lokkende toner som høres i dalen hvor ekkoet ljomer. Det samspiller dombjellens taktfulle klang når ned fra seter mot nut og vang. Diktet er skrevet under et opphold i New York i 1943. Det er innsendt av Roald Topdal som ble kjent med Johannes Tofte gjennom Krigsinvalideforeningen for Stavanger. Johannes Tofte var oppvokst på Waisenhuset og seilte under krigen. Under opphold i England tok han kurs i maskinfag. Etter krigen tok han maskinistskolen. Johannes Tofte døde for noen år tilbake. 19 HVEM ER SIDDIS? Tanker omkring «Siddis – begrepet» Av Reidar Frafjord For snart 13 år siden, i Mortepumpen nr. 3/2002, hadde jeg en artikkel om ovennevnte sak som det bl.a. også blir referert til på nettstedet Wikipedia. På bakgrunn av en rekke nye opplysninger er det nødvendig å supplere/korrigere denne saken om begrepet siddis; dette eksklusive stavangerordet som mer og mer brukes «byhistorisk bevisstløst». Det benyttes nemlig stadig som et kollektiv for alle som bor i Stavanger; som en merkelapp for Stavangers innbyggere. Først et forsøk på en tidsavgrensing: Når ble ordet kjent i byen vår? Mye tydet på at det var byens sjøfolk som hadde «innført» begrepet siddis til fødebyen rundt 1900-tallet. Avdøde kjøpmann Sigurd Leversen i Kirkegaten (1893 – 1983) mente at siddis var et navn som hadde sin opprinnelse i det engelske ordet citizen. Etter det han hadde registrert, var ordet kommet til byen gjennom «sjømannsengelsken». Sjøfolkene hadde sjelden tid eller anledning til å lære et språk korrekt, og derfor fant man i stavangersk tale en rekke dialektisk påvirkede europeiske ord. Vi har mablis, klinkekule; av det engelske 20 «marble», marmor. Et annet, mindre kjent eksempel i dag, er båvri som skal betegne en «slusk.» Dette uttrykket stammer fra personer som hang rundt fattigkvarteret «The Bowery» i New York. Hva kunne skriftlige kilder avdekke? Det var naturlig å konsultere Mandius Berntsens standardverk fra 1925, «Stavanger Bymål,» for her skulle jo «alt» finnes. Han nevner imidlertid ikke ordet siddis i det hele tatt! To år senere, i januar 1927, hadde Leiv Isaksens frodige «Stavanger-løier», «Maktå på Straen», urpremiere på Stavanger Teater. Sen ere lektor Torleiv Kvalvik på St. Svithun gymnas hadde vært med som «klåar» (guttegjeng) i denne oppsettingen. Da stykket ble jubileumsoppført 50 år senere, i 1977, skrev han en introduksjon i programheftet. Der stod det bl.a.: «Det var overfylt i teateret. Der var Leiv Isaksens mange venner og beundrere. Der var skuespillernes familier og skolekamerater og ellers «kjommiar» i alle aldre.» Og så fortsetter han med en parentes: SIDDIS var et ukjent begrep i de dager. Det hette «Kjommiar». Det ser likevel ut som at siddis-begrepet alle rede på den tiden, i 1920-årene, levde sitt eget liv, særlig blant blant sjøfolk og emigranter! Et Amerika-brev som er datert 17.12.1926 og gjengitt i Aftenbladet 06.01.1927, har som overskrift: «Komlemiddag i Brooklyn». Her følger et lite utdrag fra dette brevet, hvor siddisordet forekommer i to sammensetninger: Atter var stavangere sammen for å spise komler. Ordet er funnet: Komla! Det er et magisk samlingsord i New York for den som har trådd sine tregonger på Tomsahagen, Blåsenborg og Møllehaugen. De kommer langveis fra for enda en gang å bite i den og minnes. Kanskje var det en mannsalder sist, og da var de unge og glade og visste ikke annet enn at komler burde spises an nen hver dag. Derfor kan en gjerne bli så underlig langsynt når en setter tennene i en kjær kjenning etter så mange år. Og som en sand siddisgutt holder ved komlen, henger han med sin fødeby… Litt senere heter det i brevet: Kaptein Ar nesen var toastmaster. Han har beholdt sitt «gaugongje»-humør fra den gang han gjorde vondt på Løkkeveien, og han snakker enda kave siddismål. Altså i brevet en kobling mellom siddis-fødeby-dialekt! Breiavatnet og Kongsgård. Kan det bli mer Stavangersk? 21 De fleste av oss kjenner til og synger i festlig lag Laurits Torssens populære Stavanger-vise «Eg e fydde på Straen, eg». Den ble første gang fremført under en vårrevy i Folkets Hus i 1933. Det er tydelig at Torssens opprinnelige tekst er blitt endret i årenes løp. Når man i dag synger avslutningsrefrenget, heter det: «Her ser du siddis med strage kner». Går vi imidlertid til Torssens originalversjon, slik den står i «Sanger og viser fra Rogaland», første gang utgitt i 1935, lyder teksten slik: «Her ser du kompis med strage kner!» Utover i 1930-årene finnes flere hentydninger i avisene til ordet siddis. Den 5. mars 1934 har Aftenbladet et brev fra en sjøgutt på de syv hav med overskrift «Med siddis til Formosa. Senere samme året, 19.10, er det en «Efter lysing» fra en mann i Frisco: Mr. redaktør, Kossen er de me han derane «Siddisen»der ude i Shanghai helle kor de nå va han va, leve han helle e han døe, may be han har jifta seg me hu der så han fyldes me? Eg hadde venta å lesa om hans reisa videre, men verken ser me helle hørre någe i Stavanger bla’e: Let us hear some more about him visse atte de lar seg gjørr. Hilsing fra A West Coast Sailor. Avisen svarer: «Siddisens» veier er mangfoldige og for øieblikket vet vi ikke hvor han er. Vi håper også at han vil «gje lyd» med det første.» Den 23. mars 1936 finner vi i avisen et dikt på seks strofer med tittel «Siddisgytten». I det følgende skal jeg gjengi fire av strofene: Nå har me altså fodballti’ om ikkje mange veger, og ongane e’ glae di og gjømme vinterleger. I går blei starta fodballag i kjellaren ans’ Kassa. Di grobla vollsomt dag for dag på navn så konne passa. 22 Og forslag falt i aust og vest, – et hondrede og sytten – te slutt di fant du det va best å kadl’an «Siddisgytten». «Det e’ jo og et bjose navn», sa Pitter – Adle nikte. Så fekk di då te felles gavn et navn så adle likte. Og Pitter han blei formann han for han va best å kjegla, Og fodballsjef blei han Johan, for han va’ best å egla. Nå ska di laga te basar å skaffa gryn te ballen. Og resten trur di helst di tar på kriden ner hos Vallen. Og fine drakt det ska’ di få, me’ «Siddisgytt» på bryste’. Men di må få litt bere rå’ i pengekassen fyste. Imens ska’ adle bruga det så forma’en har på seg. Å jo – di ska nok få det te, når di får ti å rå seg. (Pedro) Etter krigen, i 1947, kom første utgaven av den meget omfattende «Norsk riksmålsordbok», men fortsatt savnes siddis-ordet her og i andre bøker. Det nevnes i stedet «en mortepumpe» som økenavn på personer fra Stavanger. Men så, i 1949, utkom Reidar Kvammens bok «50 ganger på Norges landslag», og her er ordet kommet på trykk i bokform.. Han skriver: «Som sagt så er jeg «ekta siddisgytt», hvilket utlagt vil si det samme som at jeg er født i nærheten av Breiavatnets idylliske bredder…» Deretter utdyper Kvammen den gjengse oppfatningen av betydningen; at SIDDIS etter sigende skal være en avledning av det engelske ordet CITIZEN, altså borger eller innbygger. Det samme antyder Karsten Skadberg i «Stavanger – vår egen by» som ble utgitt av Stavanger Kommune i anledning av byjubileet i 1975. Basert på en serie intervjuer sommeren 1977 utgav Rogalands Avis en bok med tittelen «Eg e siddis», Her nevner skuespilleren Thor Inge Kristiansen at det på Amerikabåten var vanlig at man ved passkontrollen bad dem som var amerikanske borgere, om å gå først i køen ved ankomsten til USA. Da sa de noe slik som «citizens first», og mange fra Stavanger hadde så sagt: «Skynd deg, de vil ha siddisane fyst her og! Andreas Jacobsen, Ajax (1909 – 1995), var visstnok lite begeistret for begrepet SIDDIS. Dersom det var utledet av citizen, var jo hele Norge siddiser av hver sin by, konstaterte han og utdypet videre at dette begrepet aldri ble brukt i hans barndom i «Pedersgadå».Ordet stod ham en «smule i halsen», sa han, og han hadde aldri benyttet det i bøkene sine. Det var et dårlig uttrykk etter hans mening, men han kunne jo forstå at det var et ord som selger – et slagord. En annen kjent betegnelse i dagens Stavanger, er ordet IDDIS. Etymologien, grunnbetydningen, er jo etikettene, de kunstferdige merkelappene som ble påført brislingeskene. Gjennom den stavangerske dialekt og dens lydlover, endte man til sist opp med dette ordet, Iddis. Når det gjelder begrepet siddis, kan man også stille seg spørsmål om en kreativ hjerne med utgangspunkt i iddis har konstruert et nytt, genuint stavangersk ord ved kort og godt å sette en «s» som forbokstav, altså s + iddis = SIDDIS?! Vi har altså sett at ordet siddis nok først for alvor fikk feste i folks vokabular etter 2. verdenskrig. Til sist må det så være betimelig å spørre: Hva/hvem er innbegrepet av dette ordet? Førnevnte Sigurd Leversen hadde her en svært eksklusiv tilnærming. (Hans slekt hadde bodd i Stavanger i over 200 år). Man måtte etter hans mening være 3. generasjon etter en innflytter for å kunne smykke seg med beteg- nelsen SIDDIS, dvs. at først innflytterens barne barn kunne komme i betraktning. Til det er å bemerke at hvis dette skulle være et kriterium. ja, da er det jammen ikke mange av oss som er født noen få km fra sentrum, som kan kalle oss SIDDISER! Vi gjør nok mer rett når vi lytter til en av Stavangers største bypatrioter, den avdøde bokhandleren i Kleivå, Carl Bang (1912 -2000). Da han skulle summere opp egenskapene til en SIDDIS, kom han frem til følgende punkter: 1)En siddis er en som er født i Stavanger (innenfor bygrensene inntil 1965). 2)Vedkommende skal ha bodd i byen mesteparten av livet. 3)Må kunne byens dialekt. 4)Finnes i alle samfunnslag 5)Være usnobbet og liketil. 6)Ha hjertelag. Til slutt; til tross for at Ajax hadde lite til overs for selve ordet siddis; han lot seg likevel en gang overtale til å artikulere det som etter hans mening karakteriserte en siddis. Han gav da til kjenne følgende strofe: Ein ekta siddis e’ den så e’ me’ å tjene Stavanger i gavne. Hvis någen bler høge på perå av det, fortjene di ikkje navne.» Kilder: Mortepumpen nr. 3/2002 Eg e’ siddis, Rogalands Avis, 1977 Mandius Berntsen, Stavanger bymål, 1925 Sanger og viser fra Rogaland, 1935/1976 Karsten Skadberg, Stavanger vår egen by, 1975 Aftenbladet, 06.01.1927 Aftenbladet, 05.03.1934 Aftenbladet, 19.10.1934 Aftenbladet, 23.03.1936 Omslagstegning til heftet: Eg e fydde på Straen, eg, MK Oftedal A/S 23 Domkirkens evige lottospill Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Stavanger Aftenblad Den 19. oktober 1998 skrev journalisten Rigmor Lindøe i Stavanger Aftenblad, hvor hun brukte ovennevnte overskrift, om at Domkirken i Stavanger med et nødskrik får en million kroner fra statskassen til det store og omfattende arbeidet som «nasjonalmonumentet» faktisk trengte! Rigmor Lindøe var en av de dyktigste journalistene i Aftenbladet den gang. Hun døde så altfor tidlig. Men hennes entusiasme for kirken var stor og hennes engasjement bærer fortsatt frukt gjennom det arbeid som nå er påbegynt. Med bakgrunn i artikkelen vi hadde i forrige nummer, om det omfattende restaureringsarbeidet som Stavanger Domkirke nå er gjenstand for, Rigmor Lindøe. synes vi det kunne være interessant å se tilbake i tid, med bakgrunn i Lindøes artikkel 16 år tilbake i tid. I sin artikkel den gang, var journalisten skeptisk til hva som ville skje dersom millionforslaget ikke ville bli godkjent av regjeringen. Hun skriver da at dersom forslaget blir nedstemt, så ville pengene være ute av kontoen fortere enn de hadde kommet inn. Daværende stortings politiker, Gunnar Kvassheim fra Venstre var den gang også bekymret idet han hevdet at hvis den da sittende regjeringen nedstemte forslaget, ville pengene raskt være ute av kontoen, – for tere enn de hadde kommet inn. Han mente også at domkirken etter hvert var blitt en deltaker i 24 et evigvarende, politisk lottospill (sitat slutt). Han påpekte også at – siden avdøde biskop i Stavanger, Bjørn Bue ropte varsko om kirkens forfall, begynte noe å skje og domkirken ble omsider satt på den såkalte nasjonalpolitiske dagsorden, og de mest presserende oppgavene ble dekket ved hjelp av en årviss «slant» av de statlige midlene, – skrev Lindøe den gang. Historien forteller videre at ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland den gang var lei av årlige «høstaksjoner» for å skaffe penger til kirken. Han ville at bevaringen av katedralen skulle sikres gjennom en mer langsiktig finansiering. Under henvisning til Nidaros Domkirke den gang, hadde 37 personer fast arbeid på statens bekostning, var det den gang ikke noe urimelig krav for vedlikehold. I Stavanger måtte den likeverdige domkirken «nøye seg med en håndfull kommunale medarbeidere som i tillegg hadde ansvaret for å vedlikeholde også de øvrige av byens mange kirkebygg.» – Det samme gjaldt også for Utstein Kloster, landets eneste klos ter som er bevart fra middelalderen, påpeker Lindøe i sin kommentar fra 1998. I den anledning kan ikke undertegnede annet «Nasjonalmonumentet» Stavanger Domkirke. enn å nevne klosteret og minne om det som skjedde med nettopp Utstein Kloster, som da gjennomgikk en stor rehabilitering for en del år siden da klosterkirken måtte få nytt tak. Skiferen gjorde ikke lenger den «nytten» den skulle. Og på grunn mangel på bevilgninger hadde man ikke råd til å legge ny skifer, men dekket taket med røde «Hafrsfjordpanner» som altså fremdeles ligger der som et «sår» i klosterland skapet. Journalisten minner også om domkirken på Hamar hvor ruinene av kirken er blitt ivaretatt ved å legge den under glass. Likevel ble kirken, som er yngre enn Stavanger-domen, lagt under glasstak, og påkostet den nette sum av kr. 52 millioner, hvorav staten dekket 40 av disse. Hun avslutter innlegget med å slå fast at både Domkirken og Utstein Kloster må snart ha gjort seg berettiget til en fast plass på statsbudsjettet. Og hun slår fast – den gang at: – Her har våre lokalvalgte på Løvebakken en jobb å gjøre. Det er ikke en dag for tidlig – skrev den gang, journalisten Rigmor Lindøe. Så er det altså på tide at det vi skrev i forrige nummer av Mortepumpen, nå er igangsatt. Men hadde et slikt arbeid begynt for mange år siden, hadde vi unngått at restaureringen av kirken ikke blir ferdig før, – slik vi skrev i forrige nummer – i 2025. 25 Prosjekt Aktivitetsvenn i Stavanger Det er i Norge i dag ca 70000 mennesker med demenssykdom, hvert år rammes ca 10000 nye. Det er også ca 7000 yngre med demenssykdom. Å få en demenssykdom er krevende både for den som blir rammet og de som er pårørende. Ofte tar det også lang tid før en får en diag nosen. Demenssykdom utvikler seg som og oftest over lang tid, og de vanlige funksjonene i livet blir vanskeligere og utføre. Dette fører til at den syke ikke kommer seg så mye ut, hverken på tur eller andre aktiviteter. Ønsket er at alle skal ha en så god Livskvalitet som mulig gjennom livet. De fleste ønsker også å få bo hjemme lengst mulig. Det offentlige gir mange gode tjenester, men døgnet har 24 timer og det kan ikke dekkes. I Stavanger har Nasjonalforeningen for folkehelsen startet Prosjekt Aktivitetsvenn – et tilrettelagt tilbud til hjemmeboende med demens i kommunen. En aktivitetsvenn er en frivillig som går på tur, på kafe eller annen aktivitet, med en person som har demens – (bruker). I tillegg til å være et aktivitets tilbud til bruker, 26 gir det den gode «bivirkningen» at de pårørende får et «friminutt» i en krevende hverdag. Gjennom den tiden jeg har vært prosjektleder ser jeg hvilken glede det gir for den som er syk og for den som er Aktivitetsvenn, som en sa: «Hun står og venter på meg når jeg kommer og ansiktet lyser opp et smil når vi møtes!». Da kan denne kommentaren kommer; «Jeg husker ikke hva du heter, men blir så glad inni meg når vi går tur sammen.» Dette handler om Livskvalitet for alle involverte. Pårørende har meldt tilbake om hvor godt det kjennes at der er noen faste som kommer og tar med seg den syke ut. At der er noen som ikke har så nære relasjon til den syke, men som likevel blir en trygg person å forholde seg til. Slippe å engste seg for at den syke ikke finner veien hjem etter en tur ut. Å være Aktivitetsvenn er ikke vanskelig. Det gir glede å kunne gjøre noe for de som ikke lenger klarer hverdagen helt selv uten støtte. Det kan være å gjøre noe sammen, kunne kjøre til en aktivitet eller bare prate sammen. Vi trenger flere! Har noen 2 til 4 timer i måneden som en kan avse til frivillig arbeid, så ta kontakt. Flere Aktivitetsvenner – betyr at flere kan komme seg ut! Alle som blir Aktivitetsvenn får kurs hos oss og blir fulgt opp. Alle skriver også under på et Taushetsløfte. NESTE KURS FOR AKTIVITETSVENNER ER DEN 17. MARS PÅ SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET. Dette er åpent for alle, men ingen betingelse for at du starter som Aktivitetsvenn. Prosjektet i Stavanger har blitt til gjennom støtte fra Ekstrastiftelsen og drives av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Vil du være md – eller få vite mer om hva det er? Vennligst ta kontakt med: Guri Tysse, prosjektleder Aktivitetsvenn Stavanger, Tlf. 90 75 26 48 / E-post: [email protected] Den vanskelige tilgivelsen Jeg er nettopp ferdig med å lese «Den største forbrytelsen» av Marte Michelet. Den handler om utryddelsen av europeiske jøder under krigen 1940 til 1945. Det er hard kost, og slett ikke beregnet på sarte sjeler. I Oslo hadde jeg en jødisk venninne. Hun klarte å komme seg over til Sverige, mens resten av familien ble sendt til fangeleire i Tyskland. Da hun kom tilbake etter krigen, var hun eneste overlevende. På den internasjonale Holocaustdagen 27. januar ble vi igjen minnet om de 6 millioner av Europas 11 millioner jøder som ble utryddet. Av de 772 norske jødene som ble deportert, kom bare 34 tilbake. Mennesker som skulle leve videre med de vonde minnene. På Utøya mistet 69 ungdommer livet, og 58 ble brakt til sykehus med skader. Er det mulig å tilgi en slik ugjerningsmann? Det fins utilgivelige handlinger som gjør det vanskelig for ofrene å gå videre i livet. Da er det godt at det fins medmennesker som er villige til å støtte og bære sammen med dem som lider. Vi kommer aldri utenom den vanskelige tilgivelsen, selv når den melder seg i mindre måle- stokk. Vi møter den i hverdagen når noen sårer oss eller setter ut onde rykter. Da kommer ofte bitterheten og stenger for tilgivelsen. Går vi til Bibelen, vil vi finne mange utsagn om tilgivelse. I Matteus 18 er det Peter som går til Jesus og spør: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi meg? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger,» svarer Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» Og hos Lukas står det: «Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.» Anger er altså en forutsetning for tilgivelse. «Den bortkomne sønnen» hadde gjort sin far stor sorg, men han angret, vendte tilbake som en angrende synder og fikk farens fulle tilgivelse. Derfor trenger også den skyldige vår forbønn. Den er viktig, for vi har en Far i himmelen som har makt til å røre ved harde hjerter. Gerd Borgenvik 27 En allsidig underholder Lauritz Engelsvoll har spilt trekkspill siden han var en neve stor Tekst: Stein Hugo Kjelby Aktivitør Bente Amundsen på Slåtthaug sykehjem ringer redaksjonen og inviterer til fredagssamling. Fredagssamlingene er et av flere tilbud til beboerne i løpet av en uke. Spesielt denne fredagen er at alle de frivillige medarbeiderne på sykehjemmet er invitert sammen med beboerne. Foruten kaffe og fløtekake serveres det også hyggelig underholdning. Lauritz Engelsvoll. Foto Stein Hugo Kjelby. Denne dagen er det Lauritz Engelsvoll og «Dåda», Odd Kåre Bjerga som underholder med sang, trekkspill og gitar. Ja, og så med mange gode historier. Sist Lauritz Engelsvoll var på Slåtthaug var han samen med Hans Petter Hansen. De to er ofte sammen rundt omkring på institusjoner og underholder, så pass mye at Hans Petter Hansen har forandret litt på teksten til sin kjente sang «Jeg kommer snart igjen» til «Jeg kommer snart på hjem». Lauritz Engelsvoll har trekkspill som hovedinstrument, men også litt trompet. Han er pensjonert bonde og bor på Klepp. Driften av 28 «New Moonlight» består i dag av Lauritz Engelsvoll og Egil Jacoben. Foto privat. Platecover fra New Moonlight. gården har han overlatt til den yngre generasjon og det er helst barnebarnet som drifter gården. Lauritz har ikke gitt seg helt. Hver m orgen er han i fjøset kl. 07.00. Interesse for musikk fikk han i vuggegave. Faren spilte trekkspill og var ofte ute og spillte til dans. Etter hvert ble Lauritz med og det er nå 55 år siden han første gang var med faren i samspill på dans. For rogalendinger vil orkesteret «Moonlight» være kjent fra mange år tilbake. Lauritz var med helt til orkesteret ble oppløst. Da var han med å starte «New Moonlight». De var den gang 5 mann. Orkesternavnet består den dag i dag, men har nå en besetning på to, Lauritz Engelsvoll og Egil Jacobsen. Begge orkestrene har utgitt flere kassetter og plater og turnert både på vest- og sørlandet. Lauritz har selv vært med å komponere og laget sangtekster til orkestrene. Så var det vitsene da. Publikum ler seg s kakke når Lauritz slår til med vitser og stubber. Er det forskjell på det du forteller på institusjoner enn i andre sammenhenger? De fleste som hyrer oss inn sier at vi ikke skal gjøre noen forskjell. Der er ikke forskjell på de på institusjon og oss andre utenfor. Publikum ser ut til å tåle en god historie. Hvor får du alle historiene fra? Ofte kommer det kjente med gode historier. «Denne må du høre Lauritz…». Og du klarer tydeligvis å huske dem også? Så langt har det gått bra. Som pensjonist kan han mer styre tiden. Vanligvis blir det et par opptredener på institusjoner i uken og en dansekveld. Foruten de nevnte musikerne som Hans Petter Hansen og «Dåda» Odd Kåre Bjerga, som var med i «New Moonliht», spiller han også med musikere som Kjell Harlof og Venche Haugland som selv er en etablert c ountry og visesanger. 29 For 50 år siden Guttekoret Stavanger Domkor på sin første, store store utenlandsreise Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Private Ved gravstedet i Croydon hvor domprost Cristian Svanholm legger ned kransen med blomster fra Holteheia. Solist Tor Gilje i 3. rekke til høyre. I år er det 50 år siden guttekoret «Stavanger Domkor» hadde sin første, virkelig store utenlandsreise. Da hadde domorganist Lars Mæland overtatt ansvaret for koret etter stifteren, Torris J. Storækre hadde trukket seg tilbake etter et langt liv i sangens tjeneste, med forkjærlighet for guttestemmer. Han hadde trosset påstanden om at «gutter kan ikke synge» ved å starte den første «sang klassen» ved Våland 30 skole, hvor han selv var lærer gjennom et langt liv. «Storækres guttekor» var vel den første betegnelse på koret som etter hvert ble tilknyttet Domkirken og derved fikk et navneskifte; altså Stavanger Domkor. Konserter og gudstjenester Korets virksomhet var omfattende, med faste konserter ved de store høytidene og ved kon- tinuerlig deltakelse ved kirkens gudstjenester. Etter hvert engasjerte koret seg ved egne konserter, spesielt i Rogalandsdistriktet, men også etter hvert utenbys, – og etter hvert også i utlandet. Den første konserten utenfor Norges grenser gikk til Eskilstuna i Sverige. Etter hvert satte korledelsen seg stadig større mål. Og den første av disse gikk til London, med aftensang og konsert i, ikke mindre, enn i Westminster Abbey. Til denne turneen hadde koret sikret seg sangeren, senere operasangeren Tor Gilje fra Hinna som da hadde egne avdelinger under konsertene, samtidig som han også var solist med koret. Westminster Abbey Konserten i Westminster Abbey vil alltid bli husket for mange av oss som helt spesiell. Det vi husker aller best, er da Tor Gilje som solist, fremførte Edvard Griegs versjon av salmen «I himmelen, – i himmelen», hvor det siste verset kulmineres i en «skingrende dis harmoni» som forteller oss at Himmelen er åpen for oss alle. Akkurat under denne «akkor den» hvor Tor Giljes kraftige røst former en «disharmoni» som skildrer et himmelsk lys, – kaster solen sitt sterke skinn gjennom de store, fargerike altervinduene, som en invitasjon til å ta imot det liv himmelen inviterer oss til når vår tid på jorden er over. Konserten En litt nervepirrende stund hadde vi i styret like før konserten, idet vi hadde sluppet guttene «litt løst». De fikk et «friminutt» også for andre interesser, f.eks. at de hadde med seg en fotball i bagasjen og gressteppet rundt kirken måtte selvsagt prøves. Da klokken nærmet seg konserttid erfarte vi at guttene var spredt over et stort parkområde rundt kirken. Og vi hadde ikke eksakt oppgitt når de skulle stille i sine blå kapper utenfor kirken. Det førte til en klappjakt på alt som var blått. Og det lyktes oss å samle dem alle idet klokkene kimte til konsert. Vi var da Alterpartiet i Westminster Abbey. takknemlige for at det tok kort tid for guttene å kle seg om i konsertantrekk, ved at hver sanger under kappen hadde mørke, løse «bukseben» som sangerne tok på seg. Derved så de ut som staute sangere i blå kappe, som angivelig hadde en «heldekkende» bukse under. Privat innkvartering Guttene skulle bo privat. Vi «voksne» hadde påtatt oss å informere om hvordan de skulle oppføre seg ved en slik privat innkvartering. Ikke alle var kommet så langt den gang at de hadde engelskundervisning på skolen. Det førte til at en av de yngste kom bort til meg og spurte: «ka ska med gjørr viss de snakke te oss ???? De ble snakket til. Og de klarte seg godt, både ved privat innkvartering og som korgutter. 31 Denne største utenlandsturen skjedde etter at den tragiske flyulykken i Holta-heia fant sted og hvor en hel klasse med skolebarn omkom. Vi hadde derfor lagt inn i reiseruten et besøk i konsertbyen Croydon, byen hvor denne skoleklassen kom fra. Medlemmer av koret, sammen med blomsterhandler Jacobsen i Langgaten i Stavanger, reiste derfor inn til ulykkesfjellet og plukket markblomster fra styrtstedet. Disse ble bundet til en vakker krans. Vi oppsøkte gravstedet i byen og daværende domprost Christian Svanholm la denne ned som en hilsen til Stavangers utvekslingsby i England. Ved gravstedet sang koret salmen av Knut Nystedt, «Peace – I live with you» (Fred etterlater jeg deg). Ved et tilbakeblikk gjennom 50 år, er vi som var med den gang, uendelig takknemlige for hva guttesangen i Domkirken ga oss. Og vi håper denne vil fortsette i årene som kommer, både gjennom konserter og gudstjenester. Domkoret klar i svalgangen før konsert. 32 Program for minneseremonien i Croydon. Program fra konsert og gudstjeneste i Westminster Abbey. Enhet i mangfoldet – et nasjonalt samhold Av Anne-Grethe Thesen Godal Lederen i Stavanger Aftenblad 13.01.2015 hadde som tema nasjonalt samhold, på tvers av etnisk og kulturell bakgrunn og på tvers av religiøse og politiske forskjeller. Oppsummert blir det kalt enhet i mangfoldet. SA skriver videre at denne enheten og dette mangfoldet ikke kan være en konstant størrelse. Mangfoldet gir seg ikke selv. Det må skapes og gjenskapes hver dag, ikke minst gjennom en politikk som gir reelle muligheter til utdanning, arbeid og en anstendig inntekt til alle grupper i samfunnet. Da blir det også mindre grobunn for ideologisk og religiøs ekstremisme og hat. Jeg opplevde Aftenbladets leder som så viktig at jeg ville dvele litt ved budskapet. Å framelske mangfold som må skapes og gjenskapes hver eneste dag, er en oppgave vi alle kan påta oss, enten vi har bodd i Norge alltid eller har kommet som immigranter. Pluralisme er utvilsomt et gode. Vi kan rett og slett bli praktiske på ulikt vis. I møte med mennesker som oppleves ulike oss selv, tror jeg det er viktig å være trygge på eget ståsted, egen identitet. Er vi trygge nok til å tåle, ja til og med like annerledeshet? Mangfold er spenn ende og kan gjøre oss i stand til å fremelske verdien av hver eneste av oss. Mangfoldet kan til og med være nødvendig for at vi skal kunne få inspirasjon og utvikle sårt tiltrengte nye næringsveier/ sikre livsgrunnlaget. Ernst Baasland har nylig kommet med boka ’Norge er større enn vi tror’. Boka viser hvordan fellesskapet/samholdet får næring fra historien, myter og symboler, ikke minst gjennom poesien. Det handler om Norge som en del av verden, og Norges kamp for å skape sin egen identitet/et nasjonalt samhold. Baasland skriver at ’i de fleste land pågår det ideologisk kamp mellom dem som vil markere det spesielle ved en nasjon og dem som vil utviske det nasjonale’. Han oppsummerer ved de grunnleggende spørsmålene: Hvilket Norge er det verdt å kjempe for? Hvilket Norge kan vi være stolte av? Han viser til at de fleste trenger en familie, et lo- kalsamfunn, en klan – eller ideologisk tilhørighet, et felles språk og en nasjonal identitet. Har vi det, kan vi være trygge nok til å åpne opp for dialog og vise respekt for andre. En slik åpenhet skaper tillit. Men identitet er ikke noe vi velger. Den skapes innenfra og utvikles gjennom oppvekstvilkår, lover, regler, vaner, idealer, religiøsitet, møte med hverandre og naturopplevelser. Dette preger våre verdier. Vi vet også at våre grunnverdier likhet, rettferdighet, menneskerettigheter og protest mot diskriminering kommer fra antikken, kristendommen og en felles europeisk tradisjon – og at grunnloven vår er preget av disse verdiene. I vår søken etter å framelske mangfold – et nasjonalt samhold – på tvers av alle de ulike menneskene som bor i Norge, må vi være nysgjerrige på hverandre og ha et ønske om å lære av hverandre. Helge Lurås, leder for senter for internasjonal og strategisk analyse tok nylig for seg i Aftenposten problemet med at det i Europa i dag er en trosforvitring (ref. Nietzsche: Gud er død). Han skriver om den liberale offentligheten som gjenspeiler en umoden ambivalens i Europas forhold til religion. Vi er ikke trygge nok til å snakke til hverandre om hvor langt mot ateisme hver og en av oss har kommet. Er Gud nedkjempet? Tror vi mer på oss selv, mennesket, enn så lenge? Er det vår trosforvitring som gjør oss så usikre at dialogen med de muslimske naboene våre blir så vanskelig, for ikke å si umulig? Fortsatt er det mange som sier ’hvis gud vil’, men blant kristen-Norge hører vi det sjelden bli sagt nå til dags. Først når livet går oss i mot, søker vi den åndelige dimensjonen og blir bevisst vår barnelærdom: Du skal gjøre mot andre, det du vil at andre skal gjøre mot deg. Vi kan bli praktiske, enten ’den andre’ er ulik eller lik deg selv. Og bl.a. slik kan et nasjonalt samhold skapes og gjenskapes i dialog med hverandre. Fortsatt vil vi kunne være stolte av landet vårt om vi bare jobber mot en enhet i mangfoldet. 33 kUnStUtStILLInG – Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli tante emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i kafe Breiavatnet i tante emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med stavangerkunstnere som er gått bort. det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune. de ble kalt «Stavanger-kolonien», kunstnerne som startet sin karriere i årene etter krigen. Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjenne motivene, og vet også hvem kunstnerne var. 26. april – 28. juni var det utstilling av Thoralf gjesdal og Frank Wathne. 6. august – 14. oktober var det utstilling av Nordahl Eide. 25. oktober – 16. desember ble georg Backer Berg utstilt. Første kunstner som ble presentert (august – oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober – januar var det Gerd eriksen (som var ett av de første kvinnelige medlemmer i BkF) som ble presentert. 17. januar åpnet utstilling av Erling Hodne. erling Hodne var født 12.09.1919 og bosatt fra Madlamark ved Hafrsfjord hvor han hadde atelierfelleskap med sin kone, billedhogger Irma Brun Hodne frem til han døde i 2008. Utdanning: elev av malerne Bernhard Hinna og thoralf Gjesdal i slutten av 1930-årene. Statens kunstakademi under Per krogh og aage Storstein 1945-48. 5 års litografisk utdannelse ved Stavanger Litografiske anstalt. Studieopphold i københavn 1952. Han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1941 har deltatt på denne 16 ganger. erling Hodne hadde flere separatutstillinger og gruppe og kollektivutstillinger. Han har hatt utsmykning i ålgård kirke 1969 og alterbilde i Hundvåg kapell 1976. Utstillingen på kafe Breiavatnet viser arbeider fra 1939 og frem til år 2004. Bildene på utstillingen er stort sett hentet fra familien. Utstillingen varer til og med 26. mars. Annalise convad og Harald Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» , utstilling i januar – april. Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, åpningstider: mandag – lørdag, kl. 11.00 – 15.00. 34 Selvportrett – 1939. Irma Bruun Hodne (kunstnerens kone) 1979. Siri Hodne (kunstnerens datter) 1958. Augustkveld, 1959. Drivende skyer. Oppklaring 2003. Kystlandskap, 1974. Sigrunn Hodne (kunstnerens datter) 1957. 35 Vaulen badeplass slik den ser ut i dag. Kampesteinen – bademinner m.m. fra Vaulen tidlig på 50-tallet Tekst: Harald J. Endresen kan nok ver bra med folk på Vaulen idag og, men ingenting samenligna med de «varme» somrane på 50-tallet. det var mange plassar me kunne kjøle oss av på når gradene bikkte oppigjønå, og når me kjente solå steikte på de som regel snauklypte håvene våre. Mosvatnet, va ett valg, ikkje heilt stuereint, men sabla nærme. dog, kunne me måtta tåla litt nærkontakt med blodigler, va omkvedet, men de fleste såg aldri snurten av ei. kvidavigå, pittoreskt beliggande på østsiå av Sølyst, va et aent ganske så populært sted. Opphavet vårt likte ikkje heilt den plassen, va jo ein dualigt 36 nifse marabakke, så skulle enkelte av oss der, ville gjerne de voksne vera med, og då va det jo ikkje alltid liga kjekt. Strømvig, va ein trivelige plass, ein skyskrapar av ett stupetårn lokte små og store tøffingar. Pluss for ett fint badeanlegg. til og me avkledningsbåsar for de som hadde hang te det ritualet. Stokkavannet, Store og Litna, va og naturskjønne idyllar, men favoritten va og blei Vaulen. Som sagt, når kriblingå itte sjø og bading kom øve oss, var det oftast Vaulen me hadde sikta inn. Plassen hadde jo det mesta. rutsjebane, kafe, salg av is og sånt, sandstrand, ett uttall av svaberg og mye aent. de eg beskrive udøve, va ongane som vokste opp rundt Brønngadå, Steingadå, og Stokkaveien, Schiøtz gadå, og nogen få andre gader. (Me va og kjent unna navnet «Sekkabanden»). Foruden meg sjøl (Olsenøren), va det Stompassen, kassaen, tvillingane østbø, Lars egil, Jan, Sverre, reidar, Jan egil, øyvind, Lasse, edvard, tore og flerre som stilte opp. På den tiå, unna og rett itte koreakrigen, va det vanlig at heile gadå dro samen te badeplassane. de litt større passte på oss mindre. Samhold sto kollossalt høgt i kurs, ingen blei vanskjøtta der i gården. toget va det gjevaste framkostmiddele, ein drøye 25 øring va merr enn nok. dengang stoppte det på Vaulen, så vips va me framme, nesten i sjøkanten med ein gang. kunne ver skikkelig mye ongar ombord, trangt om salighedå. Svetteluktå fortapte seg ikkje før solgangsbrisen og ett par dukkertar hadde rense både sjel og legeme. (deodorantar va upløyd mark) Ovennevnte tvillingar, Brønngadås ukronte og ubestritte sjelsbrødre te et skatta tvillingpar fra ett av de eldste tegneseriebladene (the katzenjammer kids), reiste jamt og trutt heilt gratis. ålte seg behendigt unna togsetet, mens me andre satt og «gjømde» de bak ei rad me spinkle, dinglande og samenklemte bein. de to va blant de aller yngste av oss ongane i gadå, men jyssla iderike, ingen tvil om den saken. Buss va og et alternativ, og va du heilt lens for mynt, og uden sykkel, kunne ein jo gå. Sykkel, derimot, va heilt greit, (for de som hadde) . (drømmegadå for sykkelfrelste va ikkje lenger vekke enn Lykkeveien, der solgte de det sista nya av to-hjulingane, og fiksa de gamle rokkane). Va forøvrigt mye rart som rulla rundt på vei til Vaulen. ein og aen «arva» «tyskersykkel», ganske så solide greier, men i tyngste laget. ett fåtall med nyare tohjulingar, og andre igjen, helst de små og minste i høyden, kunne risikera å sykla «innoverskrevs» på tilnærma voksen- syklar. de som har prøvd, e sikkert enige om at det e helst ganske så slidsomt, men grævla tøfft. Heldigvis va jo biltrafikken vesalige sammenligna med idag (va nesten merr redde for hest og kjerra), så de syklande kom jo normalt heile fram og tebage. Uansett kossen me kom fram på, så hadde de fleste med seg ett bleikt håndkle, badebuksa, og ofte nogen gode hillevågsskjever me syltetøy på. Saftflaska med ulike typer flydande hørrte med. Solkrem va heller sjelden vare, og vel ingen som va noge effektive i å hindra forbrenning, og brente blei me mange ganger til gangs. Badebukser va et lite status/motesymbol, dengang som nå . adle i gadå hadde sett alt så va av tarzan filmar, og då sjølsagt me an ekta tarzan, Johnny Weissmuller. Så det gjekk i adle varianter av «lendekledet» te helten vårs. Leopard/panterflekkete ga jentene bibbringar, sko me tro nogen av de eldste, og merr drevne med både det eina og andra. endelig framme, så hadde jaffal vår gjeng stø kurs mot det «hemmeliga teholdsstedet». Sånn passe avstand fra Barnavigå, og ein liten «urskog» av einer og aent buskas som pakkte det godt inn. dog va det sjangs te å smugkikka på aent folk og fe. nærheten te vigå va kanskje ikkje fysstevalget, hu va helst for dredongar med morer og passepiger. I tillegg visste me godt koffårr badetempen alltid lå ett par grader høgare der inne på grunnå, trange i nyddå va me ikkje, me gjekk jo på kampen skole! Flotte innramming hadde vigå, ingen betvilte det. Sandstrand av høg klasse,og nesten heilt ferske, sa de opplyste, men så va an jaggu spesialimportert fra sjølvaste Junaiten i 1949. Miami Beach va plassen an va henta fra, og for enkelte med pirrande Hollywood-drømmar på netthinnå, va det lett å tenka seg at kjente og snaisne drømmefjes fra kinoplakatane hadde betrydd den same fine sanden. (rita Hayworth va et stalltips, andre av de eldre hinta på hu esther Williams, svymmedronningå de-lux) (koss sand37 importen gjekk te, kan du lese merr om hvis du søke opp erling Jensen/Vaulen Badeplass). teholdsstedet va ein ganske så svære stein, kampestein kan ein vel sei. røffe 2,5 meter i lengde, og drøye halvaen meter høge. Va ikkje heilt enkelt å manuvrera seg oppå, iallefall hvis du bare va drøye 2 alen, men me fikste det og. deler av steinen va nokså flade, så me hadde ittekvert lert å rigga oss te, både oppå steinen, og nere rundt an. de stysste guttane hadde de beste plassane. de som nærma seg det me idag kalle tenåra, hadde vel og baktanker, kanskje kunne de mysa uhindra på jentene. Me andre små naudå hadde ikkje slike baktanker, men det varte jo ikkje så lenge. I de somrane eg beskrive, va steinen nesten ein helligdom, ein bastion. Jenter va definitivt nekta adgang, om det va nogen så prøvde då? Mødre va det verre med, ikkje lett å nekta de adgang. Huske godt at mor mi (når hu og va på Vaulen), hadde ein mani me å stikke oppom mot steinen. enkelte ganger for å levera ei saftflaska som va gjenglømde, men tidvis tror eg hu gjorde det for å ha litt leven med oss ongane i gadå. det udløyste iallefall ein iherdige jobbing med å dekka seg te, nogen merr nøbne enn andre. de som begynte å bli smålodne både her og der, va nok litt ekstra sarte når fjåge «gamle» kåner kom ruslande. Huske ligavel at eg va helste stolte av na, når hu forlot oss og rusla ner igjen te straen. Mor mi hadde et godt lag med små og store, blide som ei lerka så hu va. når me ikkje plaska udi sjøen, nogen svymte heilt ut te taraldsholmen, (adle, såvidt eg huske, va gode te å svymma, de fleste va i Vannpoloklubben), kunne me og finna på å gå på oppdagelsesferd rundt strendene og svabergå. Også 38 oppøve den skogkledde skråningen mot syd. Ikkje så uhorvelig mye skog, men det va nok te at flerre av oss fekk assosiasjonar te liv og røre i Missisippiskogen, kåbbåi og indianerkrig, og merre te. Ynglingstumleplass for mange, men rudlå me tyskartunnelane lå klart på fyssteplassen, det va ein evelege sannhet. I de dager va det sista nye fra Junaiten at folk så fygande tallerkenar på høglyse dag, så det hendte me lyfta blikket og glømde både badeliv og de små intense markjordbærå me fant deroppe. alt nytt fra Junaiten va spennande, og heilt sant, ifølge de heilfrelste. nogen av gjengen va utvilsomt utstyrt me merr fantasi enn andre, og de fabla gjerne om utenomjordiske som ville ta kontakt. Biggles, ing. knut Berg, og ikkje minst Lyn-Gordon bøkene hadde satt varige spor i skolten dis. ein litt sporadiske tegang på Stålmaen (Supermann) bladene (me og uden syltetøyflekkar) fyrte og opp unna drømmane. ein og aen gang kom me øve andre tobeinte som ikkje va på jakt itte jordbær, jaffal ikkje sånne jordbær. Innimydlå så me nok merr enn me sko. Itte ein sånn «åpenbaring» kunne de stysste, me et skjeivt flir og ei verdensvande mina, godt stemma i ein lokal liten luguber stubb. Me yngste slutta oss te trallinga, ein aning betutta, men me va nå heilt visse på at det va mye rart mydlå himmel og jord, også på herrliga Vaulen. Idag e kampesteinen kun et kjært, gammalt minne. adle spor itte den e borte vekk. du så mye i si tid, du gamle stein, så takk for alt. Gjekk på jakt itte deg for 15-20 år siå, men resultatløst. regne med at den og andre små og store steinblokkar blei sprengt vekk i forbindelse med Sørbø trelast sine utvidelser. i r e d i s s n o j as m r o f In Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser. 39 Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans. – gjør opp boet Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør. Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem. Finali kan tilby: –Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer – Salg av bil – Salg av eiendeler –Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene. Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen. Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene. Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet. Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail. Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger. Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – [email protected] – www.finali.no 40 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer. Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning. Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000. Lørdagstreff i rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100–1300. Hobbyklubb for damer i rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730. Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Vanntrim i basseng på Madlamark skole hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 2030–2130. kontaktperson Svein tinnesand tlf. 48 11 88 64. Vårt kontor er i rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. tlf. 51 53 40 51. Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. kontaktperson Borghild thorsen tlf. 51 58 02 31. Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger. 41 42 43 Fire dagers tur til Rjukan, historie og opplevelser Vi får med oss dramatisk krigshistorie, industrihistorie og mange flotte opplevelser. Skinnarbu høyfjellshotell Fjellvåken II Vemork kraftstasjon Krossobanen Gaustadtoppen Vi legger turen innom minnestøtten over Kasper Idland, fra Figgjo, en av tungtvannssabotørene, og videre over Sirdal og Setesdal til Skinnarbu høyfjellshotell, som blir vår base i tre netter. Inkludert i turen er: Guidet båttur på Møsvatnet, til øya Hovden, Norges høyest beliggende kirkesogn. * Besøk på Gamle Vemork kraftstasjon med presentasjon av tungtvannsaksjonen og Norsk Industriarbeidermuseum. * De som ønsker kan bli med på guidet tur på sabotørstien. * Tur med Krossobanen, Nord Europas første svevebane. * Tid for en tur i Rjukan sentrum. * Tur til Mæl ferjekai, utgangspunkt for fergen som ble senket i februar 1944. * Opp til Gaustadtoppen i tunellbane, her har du utsikt til 1/6 av Sør- Norge. * 3 netter på hotell, med middag 3 dager. * Lunsj alle dager. Avreise 8.juli. Ta kontakt med Frafjord Bilrute. Telefon 51616435 / 97116525 for nærmere informasjon og priser. E-post: [email protected] Dit ingen kunne tru at nokon kunne bu En tredagers tur til interessante steder og storslått natur i Hordaland og Sogn. Vi besøker en rekke kjente og interessante steder. Stordalen fjellstove MS Finden Finden Vossastrand hotel Her får du blant mye annet en turdag utenom det vanlige, med båt til den veiløse bygda Finden hvor Synnøve Finden vokste opp, før hun 19 gammel dro til Jæren for å lære meieristyrket. Inkludert i turen er: Besøk på Bjørn West-museet i Matre, motstandsgruppen som var i kamp dager før andre verdenskrig sluttet. * Overnatting på Stordalen Fjellstove. * Båttur til den veiløse bygda Finden hvor vi får lunsj, med hjort på menyen, selvfølgelig. * Overnatting på Vossastrand hotell. * Hjemturen går på interessant gamle og nye veger i Hardanger. * Godt selskap. Avreise 18 juni. Ta kontakt med Frafjord Bilrute. Telefon 51616435 / 97116525 for nærmere informasjon og priser. E-post: [email protected] 44 Det beste av Valdres Fra vår base på Storefjell Resort Hotell vil vi ha flotte dagsutflukter, bli kjent med lokale tradisjoner og lokal mat fra Valdres. Her er det meste inkludert. Storefjell Resort Hotell Fra Beito Ysteri Marit Annys vevstove Park hotell Voss Dette blir en flott busstur i storslagen Vestlandsnatur over Hardangervidda og Geilo til tradisjonsrike steder i Valdres. Inkludert i turen er: 3 overnattinger på Storefjell Resort Hotell. * Tur på Panoramaveien til Skjerpingstøe, hvor vi blir kjent med moderne stølsdrift. * Båttur til Landmark gård, kjent fra Farmen 2012. * Tur til Nordaker Gård, kjent for god rakfisk. * Besøk på Beito Opplevelsesysteri. * Innom «Høvda Sylv og Tre. * Besøk hos Marit Annys vevstogo. * Hjemtur over Aurland til Flåm og overnatting på Park Hotell Voss. . Avreise 21. juli. Ta kontakt med Frafjord Bilrute. Telefon 51616435 / 97116525 for nærmere informasjon og priser. E-post: [email protected] Dagstur til kjente og litt mindre kjente steder Trivelige turer for foreninger, klubber og lag som ønsker en flott dag sammen! Strandalandet rundt: : Med lokal kjentmann som guide ser vi på kraftutbyggingen i Dalen, Holta gård, Fiskå Mølle med kvernhusanlegg og interessante steder i Strand. Bjerkreim rundt: En tur til kjente, men kanskje ukjente trakter i Bjerkreim. Innom Tores Tempomuseum, Kløgetvedttunet og Lauperak. Dal, fjell og fjord: Tur til Sirdal, med middag på Fidjeland, inn på toppen av Degdammen, over til Lysebotn og båt ut Lysefjorden. Tur til Eikemo: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. En veiløs gård høyt over Åkrafjorden. Frafjord bilrute har en rekke andre Frafjord bilrute Eikeskog 4335 Dirdal Telefon: 51616435 / 97116525 E-post: [email protected] tilbud på interessante dagsturer. Ta kontakt for en hyggelig tur! 45 BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: [email protected] 1234 Kafeteria – Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i! 60+ Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter. Aktiviteter våren 2015: KURS TIL våren 2015: Mandager Snekkerverksted Trim Glasskunstgruppe Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole). START: 5. januar. Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,- Tirsdager Treskjæringsgruppe Spikkegruppe (når det ikke er kurs) Bingo (partallsuke) Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 Onsdager Boccia Treskjæringsgruppe når det ikke er kurs Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge 46 Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15. Instruktør: Ida Robberstad START: 6 januar. God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjerne muskulaturen. Fra 50 år+ Bør absolutt prøves! Gratis prøvetime. Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,- Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. START: 24. februar. Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. 5 ganger – Kr. 750,- (Utstyr kommer i tillegg) Vi har følgende kurs hver vår og høst: Spikkekurs på tirsdager, nybegynnerkurs på mandager. Treskjæringskurs på onsdager. Malekurs på torsdager. Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking ved stor nok interesse. Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige! Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf. Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. MASKEMYLDRING! Kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi ønsker å treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye? Velkommen første tirsdag i måneden – kl. 14.00 – 16.00. Ta kontakt ved interesse! VERKSTED «Treneva» menn, søkes til verkstedet vårt! Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi har også god plass på treskjæringsgruppen vår på tirsdager. Åpent mandag til torsdag fra kl 9 – 13. KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer er Ingve Holm. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap. Kom ut av godstolen og bli med på kurs. ALLSANG MED DROLLEKORET! «Drollene» vil gjerne synge sammen med andre sangglade. Vi håper å se – og høre – dere i «Stuå» på Bergeland Bydels senter, 21. april kl.19.00. Salg av kaffe og kaffemat. UTENDØRS BOCCIABANE I hagen vår, står dessverre bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt dersom den ble tatt i bruk og vi oppfordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en gruppe som kan møtes jevnlig, både på dag-og kveldstid. Kom igjen! BOKPRAT Til høsten settes det i gang en ny gruppe, som møtes til samtaler og diskusjoner om aktuelle bøker. Gruppen ledes av frivillige, med bakgrunn fra biblioteket. Vår årlige hage- og hattefest avholdes 3. juni kl. 11.00. Følg ellers med på våre nettsider og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset. Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende. Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. 47 Heldige oss på Bergeland Bydelssenter Nå går det mot lysere dager. I skrivende stund skinner solen fra skyfri himmel. Det er kaldt ute, men desto koseligere å komme inn i «Stuå» med varme fra peisen og ellers hyggelig samvær. Etter en god juleferie, har vi kommet godt i gang med 2015. Kursvirksomhet og andre aktivitetstilbud er i full sving. Vi gleder oss over gjensyn med våre faste brukere og ikke minst å få ta imot nye interesserte og interessante mennesker. Siste torsdag i januar, hadde vi et svært hyggelig gjenhør og gjensyn, med en trio fra Karmøy. Widvey, Støle og Strømsvold var tilbake, med repertoar fra både Sinatra, Abba, Lillebjørn Nilsen og annet. Det var god stemning og en virkelig fin konsert. Vi håper å kunne tilby flere slike kulturelle kvelder i løpet av våren, så følg med i dagspresse og på nettet. Ellers har vi et mål om å få i gang en lesesirkel. Frivillige, med lang erfaring fra bibliotek og den litterære verden, vil bidra med både anbefalinger og ledelse av gruppen. Dette må jo bare bli bra! «Rank og Glad», vårt tirsdags- og torsdagstilbud på trening, er i stadig vekst. Vi opplever sjelden at dem som har vært på prøvetime, ikke kommer igjen. Ida Robberstad tilbyr en veldig god start på dagen, og dette er en smart investering i egen helse. Så ta turen innom og prøv! Når det gjelder verkstedet vårt, har vi fortsatt plass til flere. Vi har fått et svært hyggelig tilskudd av fingernemme fruer, det siste året. Nå prøver vi å rekruttert flere hyggelige herrer, også! Alle ønskes velkommen! Det har gått noen år siden forrige gang det ble kjevlet lefser her på Bergeland. Men nå har vi fått prøvd oss på det igjen og vi vil gjerne sette opp flere kurs. Dersom du vil imponere med hjemmebakte lefser, må du ta kontakt med oss De som var med på kurs i desember, har planer om å få i gang en bakegruppe. Hørtes kjekt ut, ikke sant? Som leserne forstår, har vi mye kjekt å glede oss over og ikke minst; glede oss til! Velkommen til oss! FORMIDDAGSTREFFET I TASTA KIRKE – for alle fra 60 år, kvinner og menn PROGRAM – våren 2015 3. mars: Sigmund Harbo «Å se med Jesu øyne refleksjoner rundt begrepet diakoni» 14. april: Gunnar Skadberg: «Gustava Kielland: Stavangerjente og prestekone på Finnøy» Andakt: 5. mai: Katherin Seedell: Maisanger og melodier, fløyte og piano. Andakt: 2. juni:TUR Velkommen! Formiddagstreffet holdes i peisestuen i Tasta kirke kl. 11.00. God mat og åresalg hvert møte. Skyss fra Menighetenes eldresenter kl. 10.30. 48 Formiddagstreff Annenhver onsdag har vi et treff for dem som har fri på dagtid Vi samles i kafeen i Karismakirken kl.11:00-13:00 sang | sosial aktitvitet ved bordene | lunsj kort tale | bønn HJERTELIG VELKOMMEN! VI SEES! Datoer: Ons. 11. mars Ons. 25. mars Ons. 8. april Ons. 22. april Ons. 6. mai Ons. 20. mai Ons. 3. juni Ons. 17. juni TUR (påmelding) Adj. Hauglands gt 52 4022 Stavanger kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen torhild Warland 98 88 61 91 99 03 04 93 Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. TRyGGHETSAVDELINGEN Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 290435 kr/døgn beregnes etter inntekt. Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN 49 Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur. STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2015 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, [email protected] . VÅRENS OG SOMMERENSTURPROGRAM FOR 60+ 3/3 15/3 24/3 14/4 16/4 19/4 23/4 28/4 10/5 19/5 26/5 2/6 12/6-14/6 14/6 50 Sørmarka rundt (turnr 722) Fra Ims til Fladafjellet (turnr 702) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 732) Frisk sjøluft og tang og tare (turnr 723) Vårdugnad i Nodhagen (turnr 974) Møt våren høyt over Sandnes (turnr 703) Preikestolendugnad og zipline for 60+ (turnr 956) Teaterkveld ved Rogaland teater (turnr 733) Utsiktstur hele veien (turnr 704) Fra Bakerens paradis til Selvikvåg (turnr 724) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 734) Langs nedlagt jernbanelinje (turnr 725) Vårrengjøring på Langavatn (turnr 960) Tematur til Brusaknuten ved Helge Johanson (turnr 705) Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade. Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag! Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30. Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: [email protected] Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. 51 Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med «Stavanger kunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune. Første kunstner som ble presentert august til oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider av Gerd Eriksen en av de første kvinnelige medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og med 15. januar. Annalise Convad og Harald Stokkeland var neste par ut i kunstutstillings prosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» i januar – april. Lørdag 26. april åpnet utstilling av Thoralf Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober var det Nordahl Eide som ble presentert. Georg Backer Berg var utstilt oktober – desember. Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta på slektsgranskning og dataklubb. Slektsgranskingsklubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivil lige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. Seniornett: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad/nettbrett onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer er som bildebehandling, tekst behandling, internett, facebook, youtube. 17. januar åpnet utstilling av Erling Hodne. Utstillingen varer til og med 26. mars. 52 Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemme side for program. Kulturlørdag: Se vår hjemmeside for program! Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, all sang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen. Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 13.00 – se vår hjemmeside for tema som presenteres 5. mars og 9. april ! Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 12. mars, 9. april Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: [email protected] Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge og internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller [email protected] for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 53 W skipper worse HVA SKJER – SMAKSBITER Tasta: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro Fredager i partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss MARS: Onsdag 11. kl. 18.00 Hyggekveld med dans, musikk ved Belg, Blås og Komp. Servering av varmrett, entre. Fredag 13. kl. 10.30 Syng med oss med Jan og Håkon. Onsdag 25. kl. 12.00 Påskemiddag med andakt ved Kjersti Wee og underholdning, servering av deilig lammestek med dessert og kaffe påmelding og entre. APRIL: Fredag 17. kl. 10.30 Kåseri om boken «Om 60 tallet» med Engwall Pahr Iversen. Fredag 24. kl. 10.30 Syng med oss med Ingebrigt Bjelland. MAI: Tirsdag 5. kl. 11.00 Tirsdag 5. kl. 12.30 Hjertemarsj med bl.a. utdeling av frukt og informasjonsbrosjyrer om Nasjonalforeningen for folkehelsen Foredrag i forbindelse med hjerteuken Dette er en liten smakebit. sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, eller kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Madla: Tlf 51 59 18 13 MARS: Onsdag 11. kl. 12.30 Allsang og musikk med Ingebrigt Bjelland Onsdag 18. kl 12.30Juni 2012 hevet Flyhistorisk museum på Sola et tysk Heinkel He 115 sjøfly fra 1942, foredrag og bilder ved Gunnulv Løge Sola Flymuseum Tirsdag 24. kl 12.00 Påskelunsj. Vi lager deilig buffet med kaffe og the, overraskelse på lur. Pris pr. pers. kr. 170,-. Påmelding APRIL: Onsdag 15. Onsdag 22. 54 kl.12.30Norges vakreste eventyr. Et foredrag fra en som fikk oppleve det. Grete Dahle Thorsen, finalist 71 grader nord 2012, vinner av publikumsprisen, samt nominert som årets deltaker i Gullruten. kl.12.30 Øyvind Watland synger og forteller om AJAX og egne viser W skipper worse MAI: Tirsdag 5. kl. 11.30 Onsdag 6. kl. 10.30 Tirsdag 12. kl. 12.30 Velvære i hverdagen, tips og råd for beskyttelse av solen ved Solveig Mortensen, A`vera Hjertemarsj i nærområdet sammen med turgruppen. Hjerteforedrag Etter marsjen Vi feirer 17. mai med Hannes Lekestue Dette er en liten smakebit. Skipper Worse Madla har ellers nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være! Ledaal: Tlf 51 56 43 30 MARS: Tirsdag 03. kl. 13.00Professor Per Dahl fra UiS, Institutt for musikk og dans, besøker oss med kåseriet, «Jeg elsker deg på over 100 måter». «Jeg elsker deg» var datidens nr. én hit med tekst av H.C. Andersen og melodi av Edward Grieg, for øvrig en forlovelsesgave til hans elskede Nina i året 1865. Sangen er siden tolket av noen av verdens fremste sangere innen mange sjangere, inkl. Frank Sinatra og Bing Crosby. Onsdag 04. fra kl. 12.00PetruPopa Jazzkvartett spiller gratiskonsert i kafeen. Kom og hør fin musikk! Tirsdag 10. kl. 12.30 Gode historier ved taxibåteier Jon Arne Helgøy Tirsdag 17. kl. 13.00 «Men tanken var ikkje fattig» – eit kåseri om Pilt Ola og Lysefjorden ved Tora Liv Thorsen Onsdag 18 kl. 11.00 Gratis makeupkurs for voksne damer med lærer og elever fra hudpleielinjen på Jåttå VgS. Lær om hudpleie og hvordan du legger make-up! 14 elever står klare til å sminke hver sin dame, så første mann til mølla! Tirsdag 24. kl. 13.00 Erik Bergsagel fra Hermetikkmuseet forteller hermetikkhistorie. Skipper Worse Ledaal har ellers nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være! 55 W skipper worse SENIOR REISER Bli med på spennende turer sommeren 2015 Torsdag 4. juni til søndag 14. juni Tur til Polen med Sopot, Gdynia & Gdansk (utflukt til Kaliningrad) Mandag 10. august til fredag 14. august Tur til «Allsang på Grensen» med Fredrikstad og Hvaler For mer informasjon, ta kontakt med Sigrunn Brunvathne, tirsdag og fredag kl. 10.00 – 13.00 tlf. 51 56 43 30 E-post: [email protected] W skipper worse hyggelige lokaler til leie Skipper Worse Ledaal – 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no www.skipper-worse.no W skipper worse Bli med oss til HIDRA Torsdag 23. april 2015 Nærmere program fås på Skipper Worse sentrene eller på vår hjemmside www.skipper-worse.no W skipper worse SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans. Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort danseoppvisning med litt diktlesning. Kontaktperson: Greta Gjesdal tlf.: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51 www.skipper-worse.no 56 W skipper worse SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl 09.00 – 15.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00 www.skipper-worse.no W skipper worse SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: [email protected] W skipper worse SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET På Skipper Worse Ågesentunet finner du HVERDAGSGLEDE, et aktivitetstilbud for hjemmeboende personer som har demens. Vi ønsker deg hjertelig velkom men til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg! Her finner du et sosialt møtested hvor du kan treffe andre i samme situasjon, du kan holde deg i form med turgruppa hver m andag og på trimmen onsdager. Hver f redag samles vi til Syng med oss, en h yggelig samling rundt kjente og kjære sanger. I kafeen vår kan du sette deg ned med en kaffikopp og noe godt å bite i. For nærmere informasjon om aktivitets tilbudet, se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss på tlf. 51 58 14 57. Velkommen til Ågesentunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no W skipper worse min helse – mitt ansvar 60+ Helsestudioet på Skipper Worse Ledaal er flyttet, nå kan en trene uavhengig av gruppetrening. Følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no og sentrene for aktuell informasjon om treningstider, treningsplan osv. www.skipper-worse.no 57 HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. KONTAKT OSS: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: [email protected] – www.haato.no Hinna Sanitetsforening Leder Borgny Opsahl Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00 Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00 Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.0012.00 Dataklubb hver torsdag kl 10.00 Fredagstrim hver fredag kl 10.00 58 skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavan ger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300. i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210. +YRUGDQKDUGXGHW GATEMAGASINET (*(17/,*" Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes : .ULVHWHOHIRQ 6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR 626&KDWZZZVRVFKDWQR Kr 50,- (Halvparten går til selger) ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST 59 Påskekonsert St. Petri kirke, onsdag 11. mars kl. 12.00 Medvirkende: Lyst til å spille bridge? Stavanger næringsforenings sangkor Dirigent, Helge-Jan Ingebretsen Sopran, Ragnhild Hadland Biskop Erling Pettersen Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53. Varaordfører, Bjørg Tysdal Moe Eldrerådets leder, Kåre Walvik Konserten er gratis Med syv års erfaring kan Hjemmeomsorg as tilby private hjemme- og omsorgs-tjenester som er tilpasset deg og dine behov. Arbeidet utføres av pålitelige omsorgspersoner som er fleksible og tilgjengelige. Vi yter service av høy kvalitet og tilstreber å innfri det som forventes. Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med: • Personlig stell og pleie • Hjelp i hjemmet • Følge til lege, tannlege eller sykehus • Handling • Tilberedelse av måltider • Tilsyn og avlastning for pårørende • Hovedrengjøring • Konkurransedyktige priser • Sosialt samvær • Personlig assistent AS 60 Bedriftsvn. 20, Sandnes Tlf: 51 97 96 00, Mob. Jorunn: 92 41 38 25, Hilde: 45 86 87 22 E-post: [email protected] www.hjemmeomsorg.no, org. nr. 987311339 ide A5 95x125 mm li med opplevelsestur til TIL OPPLEVELSESTUR ROMANIA & ROMANIA KRAKOW ransylvania) 19.mai-2.juni 14. som - 29.mai besøker steder vanlige akketurister aldri får oppleve! Opplev et land, en får se og oppleve land, kultursom og et kulturetog etenfolk k som garantert vil gjøre inntrykk. garantert vil gjøre flyr med Norwegian til Budapest og starter inntrykk. dturen med egen buss og guide. har 19 år- og 100 turers erfaring med Info/påmelding: mania. Vi kjenner landet og folket, en kunnp vi skal dele med deg underveis. Det blir spennende, behagelig trygg tur. Tlf. 915 70 og 336 [email protected] [email protected] for Ta kontakt program brosjyre og Ingvars Reiser 5 ngvars Reiser 915 70 336. www.ingvarsreiser.no www.ingvarsreiser.no 60+ VåR 2015 i Hillevåg kirke 11. mars: 25. mars: 8. april: 22. april: 6. mai: 20. mai: 3. juni: Njål Vadla. tema: «naturopplevingar frå fjord til fjell» Leder for Kirkens SOS i Rogaland Per Inge Veggeland. tema: «kirkens SOS» En repr. fra Brannvesenet i Sør-Rogaland. tema: «Brannvern i hjemmet» Informasjonskonsulent i åpne Dører Ole Lilleheim tema: «Hva de forfulgte har lært meg» VåRFEST for 60+ kl. 18.00 Merk kl. slett! Misjonær Ivan Fjeld tema: «Misjon» DAgSTUR for 50+ Onsdager kl. 11.00 – 13.00. Velkommen til et godt møtested! 61 Formiddagstreff i Madlamark Kirke Program for VÅREN 2015 18. mars: Fastegudstjeneste v/Stig Syvertsen: Programmet fortsetter i menighets salen. Torbjørn Thorsen: De to første misjonærer fra Stavanger som dro til Afrika. 8. april: Carl Helge Hana: «Hvorfor kunst?» Utlodning. Andakt 22. april:Knut Vindfallet: «Bilder fra et langt fotografliv.» En av våre egne forteller. Andakt. 6. mai:Knut Sellevold: «Syng deg glad.» Tore Jørpeland: Gode lokalhistorier. Andakt. 20. mai:Jostein Byrkjedal: «Folketoner på harpeleik.» Ny i Norge v/elev fra kirkens språkskole. Andakt. 3. juni:Diakoniutvalget arrangerer tur. Formiddagstreffene begynner kl. 11.00. 62 Reisevalg som er en Turoperatør er på plass i Stavanger og Sandnes og vi er allerede veletablert i Haugesund. Reisevalg er en del av Finnøy Buss og Busstur i Haugesund som sammen tilbyr det meste av reiser med fly og buss. Her ser du litt av vår turmeny for 2015; Påsketur; Historiske byer; Eisenach, Dresden, Teplice og Schwerin, buss, 9 dager avreise 30.03.2015 Lofoten « Midnattsolens rike», fly og buss , 10 dager, avreise 10.07.2015 «Solskinnøya» Bornholm, buss, 8 dager, avreise 11.07.2015 «Europas nyeste land» Slovakia, buss, 12 dager, avreise 20.07.2015 Svalbard, fly, 4 dager avreise 07.09.2015 Høstfest i Tyrol, buss, 11 dager, avreise 20.09.2015 «Europas flotteste julemarked» i Tallinn, fly, 4 dager avreise 26.11.2015 Førjulstur til Lübeck & Schwerin, buss, 6 dager avreise 28.11.2015 Vi kan også by på turer med fly; Island, Færøyene og Grønland, be om våre spennende turprogram for 2015. Grupper / foreninger / lag / bedrifter; Bestill gruppeturen og firmaturen hos Reisevalg! Skal dere på tur, stor eller lang, med fly, buss, cruise? Om det er en pensjonistgruppe, firma, et skolekorps, idrettslag eller andre lag og foreninger som skal på tur eller utflukt og ønsker et tilbud, så gjør vi alltid vårt ytterste for at dere skal bli fornøyd. Etter deres ønsker lager vi ferdige pakker med transport, båtturer, bespisning, overnatting, utflukter, underholdning etc…… Skulle dere ønske å reise med fly er det ingenting i veien for det. Vi har gode avtaler med de fleste flyselskap, flere hoteller og andre kontakter over store deler av verden. En velfungerende pakkereise er en stor del av helhetsopplevelsen. Det skjer noe med oss mennesker når vi reiser på turer i sammen. Vi blir kjent med hverandre, slapper av, opplever ting sammen noe som gjør at vi lader opp batteriene i en ellers så travel og hektisk hverdag! Ta kontakt med oss; Heidi Wold Hannevig tlf. 911 53 267, [email protected] 63 64 STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no Program 2015 MANDAG 23. MARS: Mannekengoppvisning. MANDAG 27. APRIL: Ole Geir Skjæveland fra Hagelaget. MAI/JUNI:Medlemstur. MANDAG 31. AUGUST: «Skjønnhetstyranniet». MANDAG 28. SEPTEMBER: Quiz + underholdning v/Tor Ragnar Roaldsen. MANDAG 26. OKTOBER: «Syng og le med oss» i samarbeid med foreningens kor, Kløverdam’. MANDAG 7. DESEMBER: Julemøte. Alle møtene begynner kl. 19.00. Årsmøtet, mannekengoppvisningen, «Syng og le med oss» og julemøtet arrangeres i foreningens helsehus (tidl. Klinikken), øvrige møter i foreningens administrasjonsbygg med adresse Madlaveien 13. Velkommen! For mer info: www.stavanger-sanitetsforening.no eller tlf. 51 52 67 88. TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG Dersom du trenger økonomisk støtte til å tilpasse boligen din for fortsatt å kunne bo der, kan du nå søke kommunen om økonomisk støtte til dette. Flere eldre og personer med funksjonsnedsettelse og familier med funksjonshemmede barn ønsker å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Det er god samfunnsøkonomi i å tilrette legge boliger på denne måten. Tilskudd til tilpasning kan i mange tilfeller være et viktig virkemiddel for å få til dette. Tilskuddet er en offentlig støtteordning som kan bidra til at du kan bli boende i boligen din, selv om du har nedsatt funksjonsevne. Det kan søkes om støtte til enkle tiltak, som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til brukerens funksjonsnedsettelse. Familier med funksjonshemmede barn er høyt prioritert ved tildeling av tilskuddet. Kommunene vil ikke benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt, – etter at tilpasningstiltaket er gjennomført. Ta kontakt med Levekårservice i Eiganesveien 10 på telefon 51 50 85 00 / 51 50 75 99 dersom du har spørsmål om ordningen. 65 Livscafé – hvor nye muligheter kan vokse frem Ønsker du å engasjere deg i hvordan du kan bedre din helse, livskvalitet og livsglede? Ønsker du å få mer ut av hverdagen? I løpet av våren 2015 vil Stavanger kommune starte opp et nytt tilbud Lyst på livet. Lyst på livet er en sosial og hyggelig livscafé for pensjonister. Deltakerne arbeider med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. En eller to pensjonister leder grupper på 8-12 personer gjennom fire tema: Sikkerhet og trygghet, sosialt nettverk, god ernæring og fysisk aktivitet. Deltakerne møtes 6-8 ganger, fordelt på ca. en gang i måneden på Tante Emmas hus. Har du lyst å være med eller ønsker mer informasjon om tilbudet, ta kontakt med lokal koordinator i Stavanger kommune: Bente Dahle Tysland: tlf. 51508325, [email protected] Hanne M.K. Skjæveland: tlf. 51508646, [email protected] 66 Vil du delta i en legemiddelstudie på tidlig Alzheimers sykdom? OSLO/AKERSHUS STAVANGER Dersom du har lagt merke til endringer i hukommelsen i løpet av det siste året og du lurer på om det er et normalt resultat av aldring eller noe mer alvorlig, kan du være interessert i å delta i en klinisk forskningsstudie. Denne studien undersøker om et medikament under utprøving kan bidra til å forsinke utviklingen av det som kan være svært tidlig Alzheimers sykdom. For å delta, må du: • være mellom 50 og 85 år • ha hatt hukommelsesproblemer i minst ett år • ha en venn eller et familiemedlem som kan bli med på studie besøk samt hjelpe med å følge opp studieprosedyrene Prosjektet innebærer bl.a. undersøkelse og testing av hukommelse, billedundersøkelser av hjernen, blodprøver m.m. Du vil bli fulgt opp i ca. 2 år med jevnlige studiebesøk hos spesialist. Du vil få detaljert informasjon om hva en evt. deltagelse i legemiddel studien vil medføre for deg. Hvis du vil vite mer om studien, ta kontakt med Studiekoordinator Reidun S. Meling Regionalt kompetansesenter for eldre medisin og samhandling (SESAM) Stavanger universitetssykehus Telefon: 51 51 29 47 eller 975 34 161 Alle hverdager kl. 09:00 – 15:00 epostadresse: [email protected] Ansvarlig prosjektlege: Dr. Dag Årsland DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2015. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 68 Vi kan se tilbake på en interessant vinter med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjø hagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2014 og vil ha forsette etter samme modell for kursene våren 2015. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og funge rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Inter nett. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun det. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om rei semål i inn- og utland. Vi lærer å sende og mot ta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmate riale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvor dan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvor dan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun det. Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nett verket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettver ket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopp læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen heng gjennom mange år. Pris for alle kurs kr. 1000,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935 – 902 62 691 eller e-post; [email protected] Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave kort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. 567 69 Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fag konsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hør sel at de regnes som svaksynte og/eller hør selhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. For å få hjelp fra Ressurssenter for Sanse tap må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis. Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: [email protected] Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post [email protected] Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune. Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 70 12PUNKT SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov. Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til. Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag! TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt. Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere. Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg. Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg! Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 [email protected] KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20 Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD 71 PO ST PO . LT P. P . TA TA ST E N NOR LT PO R TO BE GE PO . GE P. P PO LT P. P PO Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt. T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER E N NOR GE R TO BE TA . TA LT P. P PO R TO BE R TO BE Vi satser på god kvalitet og service Stavanger Helsehus • Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as
© Copyright 2024