1. No category

InFOrMaSJOnSBLad FOr eLdre I StaVanGer
NR. 1/2015
39. årGanG
1
På redaktørkrakken:
Informasjonsblad for eldre i Stavanger
Utgitt av:
Stavanger kommune
Oppvekst og levekår
Redaktør:
Stein Hugo Kjelby
[email protected]
Redaksjonskomité:
Geir Bloch Johansen
[email protected]
Halvor Ingebrethsen
[email protected]
Anne-Grethe Thesen Godal
[email protected]
Stein Hugo Kjelby
[email protected]
Redaksjonens adresse:
«Mortepumpen»
Olav Kyrresgt. 23
Servicetorget
Postboks 8001
4068 Stavanger
Harald Sæther Paulsen
[email protected]
Tlf. 51 50 72 44/988 57 133
Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes
fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune
Neste nummer kommer ut 1. juni 2015
Stoff må være i redaksjonen 28. april 2015
Forside: Frederik Hansen er styreleder i
Turistforeningens 60+. Den spreke mannen
er dagens Profil. Foto: Alex Wirowski.
Opplag: 11.300 eksemplarer
Layout: Grafica Hundsnes
Trykk: Gunnarshaug AS
Internett:
www.stavanger.kommune.no/mortepumpen
Annonsepriser:
Bakside
kr. 4.500.Hel side inni bladet
kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre
kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.
Frivillighetens gleder
Etter en lang sur og fuktig vinter går nå tiden raskt mot
vår og forhåpentligvis mer trivelige dager. Vi kan legge
planer for vårens videre aktiviteter og glede oss til at
snart er det sommer.
I juni inviteres du til å være med på sommerens store
opplevelse i Stavanger. Sandvolleyballturneringen er
tilbake og årets utgave vil være preget av at byens
borgere tar en større del i moroa, det vil si at arrange­
mentskomiteen også i år trenger hjelp av frivillige.
Årets turnering er nemlig flyttet frem i tid til 9. - 14. juni
fordi det skal være VM i Nederland. På grunn av tidsforskyvningen vil tidligere frivillige fortsatt ha undervisning eller være midt i eksamen. Uten de frivillige er det
ikke mulig å gjennomføre et slikt arrangement. Vi vil tro
at det blant Mortepumpens lesere er mange spreke folk
som er interessert i volleyball og som vil gjøre en fri­
villig innsats. Vi oppfordrer til å gjøre en frivillig innsats
ikke minst for arrangementets renommé. Kom igjen og
meld deg på! Du får mer informasjon på s. 10.
Den frivillige innsatsen i Norge utgjør tusenvis av
årsverk. På mange områder i dagliglivet må frivillig
innsats til for at noe skal bli gjort. Slik er det også
med det nystartede Prosjekt Aktivitetsvenn i regi av
Nasjonalforeningen for folkehelsen. Les mer på s. 26.
Prosjektet er et tilrettelagt tilbud til hjemmeboende
med demens. En aktivitetsvenn er en frivillig som går
på tur, på kafè eller en annen aktivitet med en person
som har demens. Hensikten er tosidig. Den demente
får nye og andre impulser. De pårørende får et velfortjent «friminutt» i en krevende hverdag. Men det er
også et tredje aspekt i dette. Det er dokumentert fra
flere hold at den frivillige ikke bare yter en tjeneste for
et medmenneske, men at den frivillige også får mye
positivt tilbake.
Enten du engasjerer deg som frivillig i volleyball,
som aktivitetsvenn eller i andre aktiviteter, så husk at
den innsatsen du gjør gleder både deg selv og andre.
Lykke til!
PROFILEN
Frederik Hansen
– en glødende Stavanger og Rogalandspatriot i femte generasjon
Tekst: Anne Grethe Thesen Godal
Hadde Mortepumpen eksistert da Frederik
Hansen den eldre levde ( 1849 – 1928), hadde
nok Frederiks oldefar vært en av byprofilene
som vi hadde stiftet bekjentskap med. Oldefar Frederik overtok Skagen 16 og 18 etter
Stavangers økonomiske krakk i 1882/83. På
­Skagen 18 hvor familien også bodde, etablerte
han butikk og vinhandel under navnet Fred.
Hansen. Etter hvert ble det også skipshandel,
og alle i vår generasjon husker Torvets kolonial
som eksisterte helt fram til 1982. Hansenfamilien satte sitt preg på byen i flere generasjoner,
både i nærkontakt med byens innbyggere og i
kontakt med verden rundt. Unge Frederik (nå
72 år) har gått i sine forfedres fotspor når det
gjelder byutvikling og samfunnsengasjement.
Det er fristende å spørre Frederik den
­yngre hva han tror oldefaren rundt år 1900
ville ha sagt til Mortepumpen i et tenkt byprofil­
intervju: Konsul Hansen ville nok ha lagt vekt på
at krisen i 80-årene var over. Han ville vektlagt
etablering av kulturinstitusjonene Stavanger
Museum hvor han satt i Direksjonen og Stavanger Kunstforening. Så var da også maleren Carl
Sundt Hansen (1841–1907) hans bror. Mange
av byens borger donerte bilder til kunstforeningen for å etablere en fast kunstsamling i byen.
Han ville lovprist Jæren med sine fiskerike elver
og turene til Orre sammen med sin gode venn
og studiekamerat Alexander L. Kielland, og han
­gledet seg over deres felles musikkinteresse.
Men tilbake til dagens Frederik: Etter Handelhøyskolen i Århus og jobber i Hamburg og
Frederik Hansen i farta. Foto: Axel Wirowski.
Oslo vendte Frederik med sin Hild hjem til
­Eiganes, Skagen 18 og torvet i sin kjære by. Ved
oppstarten av oljealderen gikk det ikke lenge
før Frederik engasjerte seg i kommunepolitikken, først som Høyrerepresentant i bystyret
og etter hvert som leder for Eiganes og Våland
bydelsutvalg i perioden 1988 – 96. Da representerte Frederik Bymiljølisten. «Dette var en
morsom tid: Bydelsutvalgene kunne uttale seg
om det meste, men ingen politikere brydde seg
noe særlig om hva vi mente».
Men da politikere og administrasjonen i Stavanger ville gi Stadion til Viking og bygge et
3
Frederik Hansen guider 60+ på Langøy. Foto: Dorrit Kyed.
kjempestadion der, våknet Hansens kamplyst.
En lang og engasjert kamp resulterte i at planene ble lagt bort. Viking fikk sitt anlegg i Jåttavågen og Stadion ble idrettsanlegg og boliger
mer tilpasset området. Samtidig engasjerte
Frederik seg i Amnesty International og ble styreleder i Amnesty Norge på 90-tallet.
Når vi spør Frederik hva det var som motiverte han til det politiske engasjementet, både
lokalt og internasjonalt, nøler han bare litt.
­Ønsker man at noe skal skje, må man engasjere
seg politisk. Det var mange saker å ta tak i, byen
var i en spennende omstillingsfase og i en rivende utvikling. Iveren etter det nye må ikke gå på
bekostning av bevaring av det gamle. Dette er
en balansegang som alltid gjelder, og spesielt i
oppgangstider er det viktig å kjenne historien
for å bygge fremtiden.
Det internasjonal arbeidet i Amnesty er først
4
og fremst drevet av et sterkt engasjement for
menneskerettighetene og internasjonal rettferdighet.
Selv om Frederik stadig prøver å trappe ned,
er engasjementet like sterkt. Nå mer enn før
merker han at barneårene med lange somre på
hytta på Kalvøy med fiske- og båtliv, på Gautstøl
i Sirdalen om vinteren og oppveksten nær Mosvannet, «der var det alltid skøyteis om vinteren»,
preger gleden hans ved å være ute i naturen.
Selv skaffet familien seg hytte på Stølsvik da
de etablerte seg, og Gautstøl forble en yndet
plass for store og små i vinterferier og påske.
Han skryter av at han er så godt kjent i området
at han gå rundturer uten å møte motvind.
Medlem i Turistforeningen har han vært «hele
livet». Det var slik det var i vår familie, sier han.
Barneskiinstruktørkurs tok han allerede i gymnastiden, og Roald Håland var instruktøren.
Stavanger Turistforenings arbeid, ikke minst
blant 60+ gruppen, vekket hans interesse da
han ville pensjonere seg. I arbeidet som styreleder, får han tilfredsstilt behovet for å være i aktivitet, være sammen med andre og nyte naturen i Rogaland. Han ønsker å få flest mulig med
seg – alle må se og verdsette naturressursene
rundt oss. Dette gjelder både barn og voksne –
og besteforeldregenerasjonen har en stor jobb
å gjøre. Gjennom sitt arbeid internasjonalt vet
Frederik så inderlig vel hva vi har av goder som
så mange andre land så gjerne skulle ha hatt.
Året 2015 kommer til å bli et travelt år for
lederen for 60+ arbeidet i turistforeningen.
Formelt startet arrangementene i Friluftslivets
år 2015 den 13. januar bl. a. ved at Frederik var
turleder for 60+ turen langs kulturstien på Bru.
Så går det slag i slag og Frederik oppfordrer
alle til å følge med på hva som ligger foran oss
av muligheter når det gjelder friluftsliv, fra de
enkleste rusleturene i nærmiljøet, de 52 hverdagsturene, til litt mer utfordrende utflukter.
På Stavanger Turistforenings nettside og i medlemsbladet Fjell og Vidde finner du programmet
for 2015, sier en entusiastisk Stavanger- og
Rogalands patriot, Frederik Hansen.
Mortepumpens medarbeider
Mette Bagge er død
På slutten av 2014 ønsket Mette å trekke seg fra redaksjonen på grunn av sviktende helse. På redaksjonsmøtet
3. desember ble hun takket for mange gode år som medarbeider i Mortepumpen.
Fredag 2. januar fikk vi meldingen om at hun var gått bort.
Mette Bagge kom med i Mortepumpen fra 1. nummer
i 2009. Med sin bakgrunn ble hun en allsidig medarbeider.
Hun delte sine opplevelser fra ulike himmelstrøk i ­engasjerende reiseartikler og mange vil
nok huske ­hennes mange portrettintervjuer.
Mette Bagge, kom fra Bergen og var utdannet lektor med engelsk, norsk og kristendomskunnskap som fag. Fra 1974 til 81 arbeidet hun i Tanzania, som kristendomslærer og
ungdomsarbeider for den Lutherske kirken der. Afrika-årene satte dype spor og har gitt en
uutryddelig kjærlighet til kontinentet. Etter hjemkomsten var hun ansatt som høgskole­
lektor ved Misjonshøgskolen, der hun særlig hadde ansvar for misjonærkandidater fra andre
yrker enn preste­yrket. I to år, 2004-2006, var hun engelsklærer i Kina. Hun var ivrig turgåer
og glad for Stavanger Turistforenings fine turprogram for alle aldre og svømte gjerne i
Gamlingen.
Mette Bagge var som person engasjert og omsorgsfull. Dette merket vi både gjennom
­hennes yrkesinnsats og gjennom hennes pensjonisttilværelse.
Vi lyser fred over Mette Bagges minne.
5
Lettsaltet kokt uer og multegrøt
Tekst: Kristian Grønn
«Nam nam» – vi skal vente med å gå til bords
for å dele gleden med et nordlandsk festmåltid og
vi skjenker oss en prosaisk aperitiff så lenge.
Jeg har fått i oppdrag fra Telegrafstyret å styre
en telegrafstasjon på Helgelandskysten på
ubestemt tid. Det er en mørk og regntung oktoberdag i 1947. Jeg er passasjer på det gamle
hurtigruteskipet Tordenskjold (NFD) på vei fra
Trondhjem og nordover. Reisen fører med seg
overnatting på skipets anløpssted og båtskyss
neste dag. Trett og søvnig gikk jeg til sengs i det
primitive sengeleie (gamle åklær etc). Som barn
ble barnesengen kalt Loppekassen, her var den
i virkeligheten.
Det var tusen millioner av dem i sengen,
de stakk og beit over alt, det var håpløst å få
6
Lunden med mat til avkommet.
VÆR HILSET – Prest og jekteskipper Petter Dass
omgitt i sitt jordiske rike. Karl Erik Harr, tegning.
sove. Den lengste natten i mitt liv tilbragte jeg
på en hard trekrakk. Tidlig neste morgen kom
skysskaren og fikk meg ut av situasjonen. Skal
du betale for skyssen skal jeg ha 50 kr, er det
staten blir 75, sa skysskaren, det var staten.
Telegrafstasjonen var en kontrollstasjon for
30-40 rikstelefonstasjoner lokalisert på fastlandsiden og øyriket utenfor. Den viktigste oppgave for meg var at telefonsambandene ble en
trygg og stabil kontakt til omverden.
Infrastrukturen på telefon og vei var ikke
som i dag. Telegrafstasjonen lå «under» Polarsirkelen og når kong Neptun om bord på hurtigruteskipet heller kaldt vann nedover ryggen på
den passasjeren som tipset rett klokkeslett da
skipet passerte Polarsirkelmerket på land, så er
der noen skipslengder til for å være nøyaktig.
Polarsirkelen flytter seg nordover ca. 14,5 m
pr år. Tjenesten førte med seg å være værobservatør (brødløs kommisjon). En gang pr. dag
skulle nedbør, vind, temperatur og skydekket
registreres. Data ble sendt i et femkodet telegram til Værtjenesten for Nord-Norge i Tromsø.
Til hjelp for å fastslå den rette skyformasjonen,
hadde jeg en bok med fargelagte plansjer med
navn på norsk og latin.
Hvem andre enn værobservatører, kamerafolk og kunstmalere tar seg tid til å se på skyhimmelen? Det var som å åpne et vindu mot en
ny verden å betrakte skyene på en ny måte. Det
vekket min interesse og jeg har siden hatt glede
av det.
Vinterdagene kunne bli lange og mørke, men
så kom Nordlyset på besøk med sine flammende tunger i grønt og blått – Aurora Borealis – morgenrødmen nord. Det er ikke de varme
morgenfargene vi ser i øst og som skaper gull på
sky. Men en januardag i 1937/1938 (?) var Stavanger startstedet for Rally Monte Carlo. Den
kvelden så vi et Nordlys utenom det vanlige på
våre kanter av landet, himmelen flammet i rosa
farger.
Det var viktig å besøke rikstelefonstasjonene
for å samtale om de spørsmål tjenesten førte
med seg. Inntekten deres kunne være et lite bidrag til fiske, eggsamling og æderdun.
På øyene var det gress nok til en ku og et partre sauer. «Du må komma og få deg mat og nøya
deg med det me har», den Nordnorske gjest­
friheten var alltid tilstede.
På bordet kom det lettsaltet uer av middels
størrelse (konfirmasjonsalderen) og gode poteter. Smeltet smør og garnityr hadde ikke noen
plass her og så «auerskolten» , fettklumpen i
fiskehodet, juvelen blant havets delikatesser.
Store ble mine øyne da vertinnen kom til bordet
med en stor skål med sukrete multer, multer her
ute mot havet, hører ikke de til på fjellet? Den
uvitende «sørlendingen» fikk en ny viten at på
øyene med sin næringsrike muld og sollys hele
døgnet er der førsteklasses bær.
Vi skal tilbake til ueren som søker sin føde på
dypere vann/bunn.
7
Vågakallen ble til Hestmanden da solen rant. Karl Erik Harr, maleri.
Det er interessant å konstatere at på havbunnen finner vi delikatessene hummer, krabbe, ål
og flyndrefiskene, her hvor «alt» samler seg. Et
ubekreftet utsagn fra flere tiår tilbake forteller
at fanget ål fra Hillevågsvannet var en ettertraktet delikatesse. BOFF.
Ærfugl, lomvi, skarv, lundefugl og kongen selv
– havørnen ble nye bekjentskaper. Vi tar en tur
til Lundefuglfjellet Lovund, den skjeve pyramiden som kan gi plass til 200 000 fugl.
Det er 14. april, den første sommerdagen ­etter
primstaven, men her heter den «Lundkommar­
dagen». Da vender lundefuglen tilbake fra sitt
vinteropphold ute på havet. Den har tilbragt flere
måneder i mørke, storm og høye bølger og har
klart å finne sin føde der. Men 14. april (garantert) kommer de som en grå sky i hundretusenvis
og finner sin reirplass fra i fjor. Ca. 30 000 hekker
her hvert år.
Men – et stort MEN, i dag minker bestanden,
lungefuglmoren finner ikke nok føde til av­
8
kommet. Årsak – makrellen er kommet til NordNorge, havvannet er blitt varmere!! Jeg sier ikke
mer.
Det har siden vært gledelig å se at landsdelen
har fått sin del av landets velstandsutvikling.
Bedre kommunikasjon, tilgang på mer energi,
havbruk og større sysselsetting har skapt nytt
økonomisk grunnlag. Skal huset males i dag kan
det gjøres på det hele og ikke som før, bare veggen mot skipsleia.
I «forgangen» tid med istid og vesentlig høyere havvann, ble naturen formet slik vi kjenner
den i dag med sine huler og hull (Torghatten) og
rare fjellformasjoner. Fra syd Lekamøyen, Torghatten, De syv søstre, Dønnamannen, Vegafjellet med profilen «Dronning Victoria på likstrå»,
Hestmanden, Rødøyløven og Trenstavene der
ute i Nordvest. Disse rare fjellene har satt fantasien i gang og det er laget flere sagn/eventyr,
jeg tar med til slutt en forkortet utgave av det
mest kjente.
Torghatten med hullet etter pilen. Foto: S. H. Kjelby.
Suliskongen hadde 7 døtre og en dag fikk de
besøk av Lekamøya.
Sammen drog de ut til Landego for å bade.
På den andre siden av Vestfjorden satt
Vågåkallen i all sin rikdom, men han hadde
ikke noen kone. Jentene badet nakne og kallen
hadde ikke sett maken I sitt tusen­årige liv.
­Særlig ­likte han Lekamøya for han visste at
hun hadde merr å fare med enn hun viste fram.
Han salte hesten, tok med seg pil og bue og for
over Vestfjoden. Jentene fikk øye på han og
forskrekket for de sydover Helgelands­kysten.
Ved Tjøtta klarte de syv søstre ikke mer,
men L
­ ekamøya som kjente det på seg at det
var henne Hestmanden ville ha og for videre
sørover.
Han tok en pil, spente buen skjøt etter jenta.
Brønnøykongen satt og så på det hele, og
syntes ikke at den gamle kallen skulle få
Lekamøya. Han heiv hatten foran pilen, den
for gjennom hatten og begge havnet i havet.
Lekamøya var berget, men Hestmanden var
ved Polarsirkelen da sola rant, alle ble til stein
og der står de den dag i dag.
Leseren har nok fått det inntrykk at jeg har tapt
mitt hjerte til Nord-Norge og da spesielt Helgeland.
Men hjerte hadde plass til noe mer og det
hører med til denne artikkel at en vidunderlig
julikveld i 1948 møtte jeg «henne», en ung jente
fra Brønnøysund, mer er det ikke nødvendig å si,
men det ble begynnelsen på et langt og lykkelig
samliv.
Jeg tar meg den frihet og deler mine følelser
med dikterpresten Elias Blix: «– med en gry­
ende vår, blir min lengsel så sår»».
God vår.
9
Kom og bli med!
Fjoråret markerte en ny begynnelse på hva som utelukkende kan kalles
en suksess-historie for Stavanger by. Sandvolleyballen er tilbake og årets
utgave vil være preget av at byens borgere tar en større del i moroa.
– Dette skal bli en idrettsfest, folkefest og publikumsfest. Vi lover
et uforglemmelig sommershow med idrett på toppnivå, tettpakket med
opplevelser og spenning hver dag.
Sveinung Byberg, daglig leder for World Tour Stavanger AS
Den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge tilsvarer 115 000 årsverk – og i fjor var Stavanger Grand Slam en del av
dette regnestykke. I Stavanger kunne man se de fargeglade frivillige gjennom hele Vågen og de var uten tvil
uvurderlige for arrangementet!
I år frir arrangørene til Stavangers egne
Et stort arrangement som dette er avhengig av
frivillige. I denne sammenheng er Norge et lite
land og Stavanger en liten by. Det er spesielt at
vi her klarer å fylle tribunene og holde et høyere
nivå på gjennomføringen en de fleste andre land
som er med i verdensserien.
I 2015 har vi fått en utfordring da arrangementet har blitt flyttet noen uker frem, og avholdes 9.- 14. juni 2015. Dette henger sammen med
10
at der arrangeres VM i Nederland på den ­tiden
som vi vanligvis har turneringen i Stavanger.
Vi trenger derfor å fri til alle byens borgere
for å kunne stille med nok frivillige, og vi oppfordrer alle som kan tenke seg å bidra til å melde
seg på. Vi har oppgaver for store og små, gamle
og unge, sier Sveinung Byberg, daglig leder.
I denne knappe perioden samles over nesten
350 frivillige for å stå på i en uke slik at Stavanger by skal vise seg fra sin beste side. Norge
Familien Skjelstad fra Trøndelag har jobbet som frivillig på sandvolleyballturneringen i åtte år. For dem er
sandvolleyen en del av sommeren.
som arrangør og Stavanger som åsted får gang
på gang positive tilbakemeldinger for sitt engasjement.
Trenger deg
Når nå tidspunktet for sandvolleyen er lagt før
sommerferien betyr det at flere av de som tidligere brukte sommerferien på sol, sand, sandvolley, opplevelser og nye bekjentskap denne
gangen er opptatt av undervisning eller eksamen.
Uten de frivillige er ikke dette arrangementet gjennomførbart og det trengs derfor økt
engasjement blant de som har litt tid til overs,
og ­ønsker å bidra – for World Tour Stavanger tar
imot all den hjelp de kan få.
Arbeidsoppgavene er mangfoldige og uten
tvil hyggelige. Vil du møte folk i byen og bidra
med informasjon, eller syns du det er knallmoro
med klær og utstyr og ønsker å trykke, sortere
og dele ut? Eller har du alltid hatt et ønske om å
realisere drømmen om å bli fotograf? Her er det
oppgaver for enhver!
Meld deg på i dag
Meld deg på som frivillig allerede i dag, så kan
du allerede nå glede deg til en uke med uforglemmelige opplevelser!
Gå inn på www.wtstavanger.com
eller kontakt World Tour Stavanger på
[email protected] eller
telefon 942 22 150 for mer informasjon eller
påmelding.
Ikke gå glipp av denne unike muligheten til å ta
en del av Stavangers store begivenhet denne
sommeren.
Byen bygger omdømme
Ifølge reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad er
arrangementet av stor betydning for regionen.
11
Hovedarenaen i Stavanger er kjent for en elektrisk stemning – spesielt under Norges kamper.
– Det er fantastisk at vi har klart å få tilbake
Sandvolleyen til Stavanger. Ekstra kjekt er det
at hovedarenaen er i tilknytning til Stavanger
Konserthus. Dette er med på å bygge omdøm­
me for Stavanger-regionen som den beste vert­
skaps by for store arrangementer som dette,
sier hun.
Hun håper nå at regionen kan være med på å
videreutvikle turneringen med et langsiktig
perspektiv og bidra til økt verdiskapning over
tid. Hun er utelukkende positiv og håper på god
12
stemning, fulle tribuner, fullbookede hoteller og
restauranter og ikke minst en flott folkefest for
byens befolkning.
World Tour Stavanger tar med seg alle gode
erfaringer fra tidligere år, bygger på grunnlaget
de la i fjor og lover gode opplevelser for store
og små. Arrangørene i Stavanger gjør dette
sammen med Norges Volleyballforbund og med
kontinuiteten, kompetansen og engasjementet de to partene tar med til bordet mener de
at, sammen med en hærskare av frivillige, kan
dette bare bli bedre og bedre.
Bakels, avletter,
oblater og bakkelsjern
Tekst og foto: Reidar Bringedal
I «Mortepumpen» nr. 4/2014 sto en artikkel om et
gammelt og tradisjonsrikt norsk bakverk som ble kalt
bakels, avletter eller jønnbrød. Det ble brukt til festmat og var godt kjent i Gudbrandsdalen, Østerdalen og
i enkelte bygder på Møre og i Målselv. Bakverket er lite
kjent på Sør-Vestlandet og på Sørlandet. Leserne av
«Mortepumpen» ble spurt om de kjente til denne kakesorten. Responsen kan jo tolkes dit hen at dette er en
helt ukjent kakesort i Stavangerområdet. Kun ett svar
ble ­mottatt. Det inneholdt ingen refe­ranse til en Roga­
landsk kaketradisjon men til en julegave fra 1990
i form av matboken «Frå Lom til Lyon» utgitt i 1987
og skrevet av Arne Brimi og Bengt ­Wilson. Arne Brimi
kommer fra kjerne­området for avlett-tradisjonen og
eneste g
­ angen Stavanger Aftenblad har brukt begrepet «avletter» er i to intervjuer avisen hadde med nett
Arne Brimi.
Brimi kaller bakverket «avletto» på sin dialekt og
sier at «Avletto er aristokraten på kaffibordet i Ottadalen. Ho har hatt, og har framleis, ein sentral plass i
festlege matlag».
«Kakene steikjes i avlettjarn, men det lét seg gjera å
steikje avletto i krumkakejern».
En stabel med bakkels/avlett.
Hans oppskrift er:
3 dl kremfløyte
3 dl sur fløyte (seterrømme)
½ kopp vatn
Salt
Byggmjøl/kveitemjøl.
Redaksjonen minner om at alle
frivillige lag og organisasjoner, foreninger
og menig­heter får annonsere gratis
i Mortepumpen.
13
Salmemaraton dag og natt
Tekst: Halvor Ingebrethsen
I slutten av november i fjor opplevde vi noe som
aldri før har skjedd i fjern­synets historie: To
døgn med direkte overført salmesang fra Trondheim med kor, solister, organister og et vell av
informasjon om hvordan salmer ble skapt og
hvem som hadde skapt dem.
NRKs Helge Gudmundsen var den av pro­
gram­sekre­tærene som hadde unnfanget ideen
om å synge den nye salmebokens 899 salmer
gjennom 2 døgn.
For en opplevelse det ble. Både inne i kirken
og ute i friluft, avløste det ene koret etter det
andre, med og uten solister, den skatten som
ligger i vår salmeskatt og den bredde den har. At
salmeboken også inneholder salmer oversatt
fra andre land, ikke minst fremføringen av
salmer på samisk, gjorde et mektig inntrykk.
God informasjon innimellom salmesangen fra
en i kirkerommet «omstreifende programleder»
14
Helge
Gudmundsen.
fikk virkelig øynene og ørene opp for variasjonen i salmevalget.
Mortepumpen har kontaktet både programsekretæren i NRK, og sangerinnen Ragnhild
Hadland fra Stavanger som sang hele 9 salmer
under «maratonkonserten». Vi vil gjerne høre
litt om hvordan hun selv opplevde denne «mara­
tonkonserten»? Og hun forteller: – Ettersom
jeg er daglig leder i Norges kirkesangforbund,
ble jeg spurt av Helge Gudmundsen om å sitte i
redaksjonskomiteen for den nye Salmeboken –
minutt for minutt. Komiteen bestod av 5 perso­
ner som da fikk i oppdrag å være musikalsk-og
faglig ansvarlig for gjennomføringen av dette
store prosjektet. Foruten Helge Gudmundsen
og meg selv, bestod gruppen av kantoren i Vår
Frues kirke, Knut Størdal, Tove Y. Rando fra Kor­
forbundet og Vidar Kristensen fra Kirkerådet.
Hun forteller videre at hun selv ble begeistret
for ideen, men lurte svært på hvordan de i alle
dager skulle makte å samle kor nok til å bli med
på et slikt prosjekt. Og på så kort tid! Hun forteller videre at invitasjonen først kunne sendes
ut i september, altså bare to måneder før gjennomføringen skulle finne sted. Og de fleste av
korene hadde jo allerede lagt sine planer for
høsten. Og at disse selv måtte betale for reise
og opphold. Hvordan skulle de i det hele tatt få
nok tid til dette? Det fortonte seg for den lille
komiteen som umulig å gjennomføre.
– Vi bestemte oss for uansett å invitere alle
kor i Norge. Også de som ikke var rene «kirke­
kor». Salmeboken er hele folkets bok. Derfor
skulle alle inviteres til å bli med. Til tross for
min tvil, gikk påmeldingen over all forventning!
Langt flere enn dem vi hadde håpet på, ville bli
med. Og de kom!!! legger Ragnhild til med et fornøyd smil og en ekte begeistring.
– Hva tror du dette skyldes? Spør vi.
– Jeg tror at noe av styrken til hele prosjektet
nettopp var at alle typer kor, fikk bli med. Noen
var svært dyktige. Andre ikke helt så erfarne.
Dette viste derved det mangfoldet vi har. Og
det var med og gjorde dette folkelig på en
god måte. De mange ekte korarrangementene
­gjorde at det var mange som opplevde at det
var godt å synge med.
Hun tror videre at noe av styrken til hele
prosjektet nettopp
var at alle typer kor
fikk være med. Og
at det viste mangfoldet innen korvirksomheten vi er
velsignet med her i
landet. De mange enkle korarrangementene ­gjorde at mange
opplevde at det var
godt å synge med.
Ragnhild forteller Ragnhild Hadland.
videre at i tillegg til
å være med i redaksjonsgruppen fikk hun selv synge 9 av salmene.
– Det ryktes at jeg er en flittig solist i begravel­
ser i Stavanger. Og spørsmålet kom om også jeg
ville synge noen av disse i selv programmet? Det
syntes jeg var svært spennende, ikke minst fordi
dette var en direktesending og at det naturlig
nok ikke ville bli muligheter til å øve på forhånd!
Sendingen pågikk jo i hele 60 timer, forteller hun
med en snev av pustebesvær ennå. (Det siste
står for redaksjonenes egen regning)
– Har du noe du vil ha sagt, før vi takker av?
–Jeg synes jeg har vært heldig som har fått
være med på dette utrolige prosjektet, som
også har fått stor oppmerksomhet i utlandet,
bl.a. i USA, Korea og Tyskland. Mange flotte
mennesker har jeg møtt. Og jeg er blitt rik på
uendelig mange vakre salmer, salmer som jeg
ikke visste var så fantastiske. I tillegg har jeg
latt meg begeistre av kor som kanskje ikke er
regnet blant «toppkorene», men som sang på
en slik måte at tårene mine rant flere ganger.
Som for eksempel da «Dalsbygda skolekor»
sang «Salige visshet, Jesus er min». Da gråt alle
som satt på benken sammen med meg av beve­
gelse. Og takket for den salmeskatten vi har og
som vi på denne måten fikk være med å bringe
videre til det norske folk, fra sør til nord.
15
Fiskerigruppens ekskursjon til Håstein,
25. september 2008
Tekst: Jan Torgersen
Deltakere: rolf thorsen, brødrene kristofferog einar Sivertsen , Jan k. torgersen, Morten
thorsen og kåre Lauritz Pedersen var forhindret å være med.
Vi startet fra Litla dusavig i båten til rolf
kl 0800, og hadde einars lettbåt på slep da vi
ikke kunne lande ved Litle Ståpelen (holme)
med motorbåt p.g.a. grunt vann. det var et strålene vær med havblikk og varme.
Vi passerte tungenes og fikk øye på Håstein
i horisonten, passerte alstein på stb. side, likeledes Grønningane og nærmet oss Håstein
arkipelet. Sist jeg var her var høsten 1945 da
jeg var med min far på alkejakt. Jeg ble forbauset over hvor stort arkipelet var, jeg vil si at området med alle holmer og skjær har en utstrekning som halve tasta.
På veien inn til Håstein viste einar oss klokkeskjærene. Historien om disse er vel 450 år
gammel.
«De opprinnelige kirkeklokkene sang for siste
gang i Stavanger Domkirke for godt og vel 450
år siden. 1547 var året da den dansk­norske
kongen Christian 3. Bestemte at reformasjonen
skulle innføres i kongeriket Danmark­Norge.
Da reiste den siste katolske erkebiskop, Olav
Engelbrektson, fra landet.
16
I Norge hadde det imidlertid vært liten
luthersk aktivitet i forkant. Det betydde at
reformasjonen ble gjennomført som danske­
kongens prosjekt. Det er ingen overdrivelse at
mange steder tok mer enn 100 år før dette pro­
sjektet var satt ut i livet.
Fra første dag etter forordningen om innfø­
ring av reformasjonen i Danmark­Norge trengte
kongehuset og staten penger. De dansk­norske
kongene Christian 3. (1536­1559) og Fredrik 2.
(1559­1588) bestemte seg for å ribbe norske
og danske kirker for verdier fordi statsmakten
måtte ha midler til kuler og krutt og metall til å
lage kanoner og ruste seg til en ny krig mot er­
kefienden Sverige. Kong Christian 3. befalte at
klokkene fra Domkirken skulle tas ned, skipes til
København og støpes om til kanoner.
Kirkeklokkene ble brakt om bord i orlog­
skipet «Gabriel». Så gikk ferden utover Byfjor­
den, videre mellom Tungenes og Kvitsøy og sør­
over i retning Rott og den værharde jærkysten.
Men farvannet fra Kvitsøy sørover mot Rott og
Feistein var mildes talt uryddig – også i de tider.
Orlogskipet «Gabriel» forliste og kirkeklok­
kene og skipet gikk til bunns. Det samme gjorde
kanonene som orlogsfartøyet var utrustet med».
det ble sagt at under spesielle vær forekomster
kunne en fra bunnen ved klokkeskjærene høre
En av de mange primitive hummerhyttene.
Foto: Atle Skarsten.
Fra v/ Einar Sivertsen, Rolf Thorsen og Kristoffer
Sivertsen. Foto: Jan K. Torgersen.
klokkeklang. det er mulig at dette kunne høres i
de første årene etter forliset. Men som einar sa:
«eg har låge med klokkeskjærene i allslags ver
i 60 år, men aldri har eg hørt någe bjødleklang» .
Vi navigerte oss inn i arkipelet mellom grunner og fluer med einar som los. Vi kom trygt
frem til Litle Ståpelen. Her ankret vi opp båten
til rolf og gikk om bord i lettbåten til einar. Her
har familien en såkalt hummerhytte. denne ble
bygd i 1905 av farfar til kristoffer og einar. Han
kalte seg for Sivert Oddsen og deres far kalte
seg Sivertsen. Men familien har «Oddsane».
Hytten var sterkt medtatt og trenger nytt tak,
kledning og maling. Fiskerigruppen vil ta seg en
dugnad til våren for vedlikehold. Hytten besto
av to rom, ett med køyer og et lite spisebord og
ett for fiskeredskap. einar fortalte at det kunne
ligge 8 – 10 mann der, to i hver køye og gjerne
noen på gulvet.
Her var det et rikt fiske av all slags fisk og
hummer og fiskerne fra tastasjøen dro ut søndag kveld, lå og fisket til lørdag morgen da de
leverte levene fisk på Stavanger torg. Hyttene
ble opprinnelig bygget da en rodde og seilte ut
med såkalte havseilere d.v.s. seksæringer. Fiskerne fra dusavik hadde ikke hytter. de fisket i
Håstein, men lå i båtene.
kristoffer fortalte historien fra 14.10 1943
da han var med og fant de omkomne fiskerne
fra Ormøy. det var Hans Olaus Hansen født 1.5
1898 og sønnen Hans Hansen født 11.5 1924.
Begge ligger begravet på Hetland kirkegård.
arthur Bernard Samuelsen født 10.8 1922 ble
aldri funnet.
«den 14.10.1943 er en dag som er brent
inn i sinnet til alle som var tilstede i Håstein.
en dag det var godt vær var Fridtjof Sivertsen
og sønnen kristoffer engasjert ute ved klokkeskjærene, de fisket med håndsnøre etter torsk.
Om ettermiddagen fikk vi se en stor blåse som
kom drivendes mellom Store Håstein og Starholmen. den ble hengene fast i klubben (liten
holme) da fisket var slutt i skumringen tok vi
blåsen om bord i båten. Fast i blåsen var et tykt
tau som jeg begynte å hale i. Stor var overraskelsen da et lik kom til syne. det var det siste
jeg husket på en stund. Jeg besvimte av sjokket.
Mørket var begynt å sige på og vi måtte reise inn
til Ståpelen der de andre fiskerne var lagt seg
til ro for natten. den andre overraskelsen kom
da alfred Sivertsen kunne fortelle at de hadde
vært i tananger med liket av Hans Hansen fra
Ormøy. Han drev garnfiske og vi viste at det
var tre mann om bord. en robåt ble gjort klar til
å hente liket. Loven forbød oss å komme inn til
tananger etter kl.1700, vi måtte derfor vente
til neste dag. de andre fiskerne forsøkte å lete
etter den tredje som var om bord, uten resultat.
17
Ved ankomst tananger med liket og det triste
budskapet ble de etterlatte varslet. neste dag
kom en skøyte ut til Håstein med sokningsutstyr ombord. etter konferanse ble de enige om
å forsøke å sokne rundt ryvingsgrunnen. dette
fordi det hadde vært stri havstrøm ulykkesdagen. en del av kahytten og noen garnrester ble
funnet med jernsplinter i. etter dette ble mannskapet enige om at eksplosjonen hadde funnet
sted om bord. Hansen sr. ble funnet ved Hodjene
i 1200 tiden, sønnen ble funnet ved 1700 tiden
og som kjent ble arthur Bernard Samuelsen
aldri funnet. en har kommet frem til at årsaken
var en mine i garnet. Sannsynligvis sto Hansen
sr. akter og styrte båten, mens de to guttene sto
forut og dro garnene.»
etter vandring rundt på holmen der det var
flere steinhytter som tanangerfiskerne brukte
og kaffekos på steintrappen, tok einar oss med
i lettbåten på krysstokt blant holmer og skjær
som det var 100-vis av. einar og kristoffer
kjente navnet på alle – helt utrolig. det var navn
på en grunn bukt som ble kalt «fjosgolvet» ett
trangt sund mellom et skjær og en holme, så
trangt at en robåt så vidt kunne komme gjennom, det ble kalt «åresmeden» da en lett brakk
årene når en skulle gjennom.
Som en kuriositet kan nevnes at fiskerne fra
forskjellige kanter av nord-Jæren hadde hytter på hver sin holme. Vistefiskerne holdt blant
annet til på Buøya, rett over Litle Ståpelen.
ellers var det hytter på Frøsholmen og en holme
kalt Grimsby, benyttet av tanangerfiskere. da
det var et rikt hummerfiske kom det også fiskere fra Hardanger som hadde egne hytter.
Vi forlot Håstein etter en strålene dag, men
midt i alt gleden var det trist å se at måkene
glimret med sitt fravær, inne i arkipelet observerte vi to måker, det var en mengde skarv,
men ellers ingen fugler! dette tyder på lite eller
ingen fisk, og dermed matmangel!
Kilder:
kristoffer og einar Sivertsen, Stavanger aftenblad.
Nytt medlem i redaksjonen
anne-Grethe thesen Godal er ikke ny for lesere. Fra nr. 4/10
til og med nr. 1/12 var hun Mortepumpens redaksjonssekretær. Hun har nå vært pensjonist i noen år og vi er glad for at
hun sa ja til spørsmålet om å være med i redaksjonen.
anne-Grethe ble ansatt i Stavanger kommune i 1975 og
arbeidet da som sosialkurator på sosialkontoret. På grunn av
mannens arbeid hadde hun et års utenlandsopphold i India.
kom tilbake der fra og begynte som innvandrerkonsulent
og leder for kommunens innvandrerkontor og flykningemottak. Fra 1982 fikk hun igjen et
utenlandsopphold. denne gang i London for så å vende tilbake til Stavanger kommune som
konsulent i plan- og utredningsseksjonen. Seinere var hun helse- og sosialsjef i flere bydeler
i Stavanger.
Før hun gikk av med pensjon var hun rådgiver i kommunalavdeling oppvekst og levekår.
Vi gleder oss til samarbeidet og ønsker henne hjertelig velkommen tilbake som medarbeider
i Mortepumpen.
18
Vårtegn
Av Johannes Tofte
Borte ifra hjemlandet fjernt ifra Nord
går våre tanker mot fjell og fjord.
Senker seg ned over vidde og vang
spiller i rytme til storelvens sang.
I fjellvann går ørreten vilter og lett
og laksen i elven gjør høye sprett.
Fra havet stimer sølvglans på sèg inni fjorden
nå våkner alt liv det er vår i Norden.
Her var det høyder og himmelen blå
der var det frihetens tempel lå.
Marken så grønn og engen så fin
lyngheien dufter av honning og vin.
Inne i skogen på høygranens topper
lett og ledig ekornet hopper.
Fra skogtroll i skjegg-granens sus
og risler fra storbekkens brus
Fra stupbratte fjell høres fossens dur
som kaster seg i villsprett mot fjell og ur.
Fra stupet det faller i fosseveldet
med bulder og drønn fra høyden og fjellet.
Fra syden trekker grågåsens gang
og småfugler kvitrer sin muntre sang.
Og gjøken lokker og kaller
sin gjenkomst med vemodige traller.
Høyt under sky over fjell og tinder
seiler vi frem på ørnevinger.
Mot høyfjellets snedekte bre
til frihet og hvit kledte sne.
Alt er så stilt, bare stjernene blinker
fjernt ute i natten mot landet de vinker.
Og solmånen klart over himmelen smiler
stille er natten og jorden som hviler.
Langs stien som fører til høyfjellets topp
står blåveisen pyntet med ny sprunget knopp.
Dens dugghvite blad er som stjerner ved polen
den skinner og stråler som bare solen.
Bak åsen er himmelen morgenrød
snart solen vil sende sin varme og glød.
Og dagen vil våkne på ny
fra en solspekket rød flammet sky.
Fra seter og støl kommer lokkende toner
som høres i dalen hvor ekkoet ljomer.
Det samspiller dombjellens taktfulle klang
når ned fra seter mot nut og vang.
Diktet er skrevet under et opphold i New York i 1943. Det er innsendt av Roald Topdal som
ble kjent med Johannes Tofte gjennom Krigsinvalideforeningen for Stavanger. Johannes Tofte
var oppvokst på Waisenhuset og seilte under krigen. Under opphold i England tok han kurs
i maskinfag. Etter krigen tok han maskinistskolen. Johannes Tofte døde for noen år tilbake.
19
HVEM ER SIDDIS?
Tanker omkring «Siddis – begrepet»
Av Reidar Frafjord
For snart 13 år siden, i Mortepumpen nr. 3/2002, hadde jeg
en artikkel om ovennevnte sak som det bl.a. også blir referert til på
nettstedet Wikipedia. På bakgrunn av en rekke nye opplysninger er
det nødvendig å supplere/korrigere denne saken om begrepet siddis;
dette eksklusive stavangerordet som mer og mer brukes «byhistorisk
bevisstløst». Det benyttes nemlig stadig som et kollektiv for alle
som bor i Stavanger; som en merkelapp for Stavangers innbyggere.
Først et forsøk på en tidsavgrensing: Når ble
ordet kjent i byen vår? Mye tydet på at det var
byens sjøfolk som hadde «innført» begrepet
siddis til fødebyen rundt 1900-tallet. Avdøde
kjøpmann Sigurd Leversen i Kirkegaten (1893
– 1983) mente at siddis var et navn som hadde
sin opprinnelse i det engelske ordet citizen. Etter
det han hadde registrert, var ordet kommet til
byen gjennom «sjømannsengelsken». Sjøfolkene
hadde sjelden tid eller anledning til å lære et
språk korrekt, og derfor fant man i stavangersk
tale en rekke dialektisk påvirkede europeiske
ord. Vi har mablis, klinkekule; av det engelske
20
«marble», marmor. Et annet, mindre kjent eksempel i dag, er båvri som skal betegne en «slusk.»
Dette uttrykket stammer fra personer som hang
rundt fattigkvarteret «The Bowery» i New York.
Hva kunne skriftlige kilder avdekke? Det var
naturlig å konsultere Mandius Berntsens standardverk fra 1925, «Stavanger Bymål,» for her
skulle jo «alt» finnes. Han nevner imidlertid ikke
ordet siddis i det hele tatt!
To år senere, i januar 1927, hadde Leiv Isaksens frodige «Stavanger-løier», «Maktå på
Straen», urpremiere på Stavanger Teater. Sen­
ere lektor Torleiv Kvalvik på St. Svithun gymnas
hadde vært med som «klåar» (guttegjeng) i denne oppsettingen. Da stykket ble jubileumsoppført 50 år senere, i 1977, skrev han en introduksjon i programheftet. Der stod det bl.a.: «Det var
overfylt i teateret. Der var Leiv Isaksens mange
venner og beundrere. Der var skuespillernes familier og skolekamerater og ellers «kjommiar» i
alle aldre.» Og så fortsetter han med en parentes: SIDDIS var et ukjent begrep i de dager. Det
hette «Kjommiar».
Det ser likevel ut som at siddis-begrepet alle­
rede på den tiden, i 1920-årene, levde sitt eget
liv, særlig blant blant sjøfolk og emigranter! Et
Amerika-brev som er datert 17.12.1926 og
gjengitt i Aftenbladet 06.01.1927, har som
overskrift: «Komlemiddag i Brooklyn». Her følger et lite utdrag fra dette brevet, hvor siddisordet forekommer i to sammensetninger:
Atter var stavangere sammen for å spise
komler. Ordet er funnet: Komla! Det er et magisk
samlingsord i New York for den som har trådd
sine tregonger på Tomsahagen, Blåsenborg og
Møllehaugen. De kommer langveis fra for enda
en gang å bite i den og minnes. Kanskje var det en
mannsalder sist, og da var de unge og glade og
visste ikke annet enn at komler burde spises an­
nen hver dag. Derfor kan en gjerne bli så underlig
langsynt når en setter tennene i en kjær kjenning
etter så mange år. Og som en sand siddisgutt
holder ved komlen, henger han med sin fødeby…
Litt senere heter det i brevet: Kaptein Ar­
nesen var toastmaster. Han har beholdt sitt
«gaugongje»-humør fra den gang han gjorde
vondt på Løkkeveien, og han snakker enda kave
siddismål. Altså i brevet en kobling mellom siddis-fødeby-dialekt!
Breiavatnet og Kongsgård. Kan det bli mer Stavangersk?
21
De fleste av oss kjenner til og synger i festlig
lag Laurits Torssens populære Stavanger-vise
«Eg e fydde på Straen, eg». Den ble første gang
fremført under en vårrevy i Folkets Hus i 1933.
Det er tydelig at Torssens opprinnelige tekst er
blitt endret i årenes løp. Når man i dag synger
avslutningsrefrenget, heter det: «Her ser du
siddis med strage kner».
Går vi imidlertid til Torssens originalversjon,
slik den står i «Sanger og viser fra Rogaland»,
første gang utgitt i 1935, lyder teksten slik:
«Her ser du kompis med strage kner!»
Utover i 1930-årene finnes flere hentydninger i avisene til ordet siddis. Den 5. mars 1934
har Aftenbladet et brev fra en sjøgutt på de syv
hav med overskrift «Med siddis til Formosa.
Sen­ere samme året, 19.10, er det en «Efter­
lysing» fra en mann i Frisco:
Mr. redaktør, Kossen er de me han derane
«Siddisen»der ude i Shanghai helle kor de nå va
han va, leve han helle e han døe, may be han har
jifta seg me hu der så han fyldes me? Eg hadde
venta å lesa om hans reisa videre, men verken
ser me helle hørre någe i Stavanger bla’e: Let us
hear some more about him visse atte de lar seg
gjørr. Hilsing fra A West Coast Sailor.
Avisen svarer: «Siddisens» veier er mangfoldige og for øieblikket vet vi ikke hvor han er. Vi
håper også at han vil «gje lyd» med det første.»
Den 23. mars 1936 finner vi i avisen et dikt
på seks strofer med tittel «Siddisgytten». I det
følg­ende skal jeg gjengi fire av strofene:
Nå har me altså fodballti’
om ikkje mange veger,
og ongane e’ glae di
og gjømme vinterleger.
I går blei starta fodballag
i kjellaren ans’ Kassa.
Di grobla vollsomt dag for dag
på navn så konne passa.
22
Og forslag falt i aust og vest,
– et hondrede og sytten –
te slutt di fant du det va best
å kadl’an «Siddisgytten».
«Det e’ jo og et bjose navn»,
sa Pitter – Adle nikte.
Så fekk di då te felles gavn
et navn så adle likte.
Og Pitter han blei formann han
for han va best å kjegla,
Og fodballsjef blei han Johan,
for han va’ best å egla.
Nå ska di laga te basar
å skaffa gryn te ballen.
Og resten trur di helst di tar
på kriden ner hos Vallen.
Og fine drakt det ska’ di få,
me’ «Siddisgytt» på bryste’.
Men di må få litt bere rå’
i pengekassen fyste.
Imens ska’ adle bruga det
så forma’en har på seg.
Å jo – di ska nok få det te,
når di får ti å rå seg.
(Pedro)
Etter krigen, i 1947, kom første utgaven av den
meget omfattende «Norsk riksmålsordbok»,
men fortsatt savnes siddis-ordet her og i andre
bøker. Det nevnes i stedet «en mortepumpe»
som økenavn på personer fra Stavanger. Men
så, i 1949, utkom Reidar Kvammens bok «50
ganger på Norges landslag», og her er ordet
kommet på trykk i bokform.. Han skriver: «Som
sagt så er jeg «ekta siddisgytt», hvilket utlagt vil
si det samme som at jeg er født i nærheten av
Breiavatnets idylliske bredder…»
Deretter utdyper Kvammen den gjengse
oppfatningen av betydningen; at SIDDIS etter
sigende skal være en avledning av det engelske
ordet CITIZEN, altså borger eller innbygger. Det
samme antyder Karsten Skadberg i «Stavanger
– vår egen by» som ble utgitt av Stavanger Kommune i anledning av byjubileet i 1975.
Basert på en serie intervjuer sommeren 1977
utgav Rogalands Avis en bok med tittelen «Eg e
siddis», Her nevner skuespilleren Thor Inge Kristiansen at det på Amerikabåten var vanlig at man
ved passkontrollen bad dem som var amerikanske borgere, om å gå først i køen ved ankomsten
til USA. Da sa de noe slik som «citizens first», og
mange fra Stavanger hadde så sagt: «Skynd deg,
de vil ha siddisane fyst her og!
Andreas Jacobsen, Ajax (1909 – 1995), var
visstnok lite begeistret for begrepet SIDDIS.
Dersom det var utledet av citizen, var jo hele
Norge siddiser av hver sin by, konstaterte han
og utdypet videre at dette begrepet aldri ble
brukt i hans barndom i «Pedersgadå».Ordet
stod ham en «smule i halsen», sa han, og han
hadde aldri benyttet det i bøkene sine. Det var
et dårlig uttrykk etter hans mening, men han
kunne jo forstå at det var et ord som selger – et
slagord.
En annen kjent betegnelse i dagens Stavanger,
er ordet IDDIS. Etymologien, grunnbetydningen,
er jo etikettene, de kunstferdige merkelappene
som ble påført brislingeskene. Gjennom den stavangerske dialekt og dens lydlover, endte man til
sist opp med dette ordet, Iddis.
Når det gjelder begrepet siddis, kan man også
stille seg spørsmål om en kreativ hjerne med utgangspunkt i iddis har konstruert et nytt, genuint stavangersk ord ved kort og godt å sette en
«s» som forbokstav, altså s + iddis = SIDDIS?!
Vi har altså sett at ordet siddis nok først for alvor fikk feste i folks vokabular etter 2. verdenskrig. Til sist må det så være betimelig å spørre:
Hva/hvem er innbegrepet av dette ordet?
Førnevnte Sigurd Leversen hadde her en
svært eksklusiv tilnærming. (Hans slekt hadde
bodd i Stavanger i over 200 år). Man måtte
­etter hans mening være 3. generasjon etter en
innflytter for å kunne smykke seg med beteg-
nelsen SIDDIS, dvs. at først innflytterens barne­
barn kunne komme i betraktning. Til det er å
bemerke at hvis dette skulle være et kriterium.
ja, da er det jammen ikke mange av oss som er
født noen få km fra sentrum, som kan kalle oss
­SIDDISER!
Vi gjør nok mer rett når vi lytter til en av Stavangers største bypatrioter, den avdøde bokhandleren i Kleivå, Carl Bang (1912 -2000).
Da han skulle summere opp egenskapene til en
SIDDIS, kom han frem til følgende punkter:
1)En siddis er en som er født i Stavanger
(innenfor bygrensene inntil 1965).
2)Vedkommende skal ha bodd i byen mesteparten av livet.
3)Må kunne byens dialekt.
4)Finnes i alle samfunnslag
5)Være usnobbet og liketil.
6)Ha hjertelag.
Til slutt; til tross for at Ajax hadde lite til overs
for selve ordet siddis; han lot seg likevel en
gang overtale til å artikulere det som etter hans
mening karakteriserte en siddis. Han gav da til
kjenne følgende strofe:
Ein ekta siddis e’ den så e’ me’
å tjene Stavanger i gavne.
Hvis någen bler høge på perå av det,
fortjene di ikkje navne.»
Kilder:
Mortepumpen nr. 3/2002
Eg e’ siddis, Rogalands Avis, 1977
Mandius Berntsen, Stavanger bymål, 1925
Sanger og viser fra Rogaland, 1935/1976
Karsten Skadberg, Stavanger vår egen by, 1975
Aftenbladet, 06.01.1927
Aftenbladet, 05.03.1934
Aftenbladet, 19.10.1934
Aftenbladet, 23.03.1936
Omslagstegning til heftet: Eg e fydde på Straen, eg,
MK Oftedal A/S
23
Domkirkens evige lottospill
Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Stavanger Aftenblad
Den 19. oktober 1998 skrev journalisten Rigmor Lindøe
i Stavanger Aftenblad, hvor hun brukte ovennevnte overskrift,
om at Domkirken i Stavanger med et nødskrik får en million kroner
fra statskassen til det store og omfattende arbeidet som
«nasjonalmonumentet» faktisk trengte!
Rigmor Lindøe var en av de dyktigste journalistene
i Aftenbladet den gang. Hun døde så altfor tidlig. Men hennes
entusiasme for kirken var stor og hennes engasjement bærer
fortsatt frukt gjennom det arbeid som nå er påbegynt.
Med bakgrunn
i artikkelen vi
hadde i forrige
nummer, om
det omfattende restaureringsarbeidet
som Stavanger
Domkirke nå er
gjenstand for,
Rigmor Lindøe.
synes vi det
kunne være interessant å se tilbake i tid, med
bakgrunn i Lindøes artikkel 16 år tilbake i tid. I
sin artikkel den gang, var journalisten skeptisk
til hva som ville skje dersom millionforslaget
ikke ville bli godkjent av regjeringen. Hun skriver da at dersom forslaget blir nedstemt, så
ville pengene være ute av kontoen fortere enn
de hadde kommet inn. Daværende stortings­
politiker, Gunnar Kvassheim fra Venstre var den
gang også bekymret idet han hevdet at hvis den
da sittende regjeringen nedstemte forslaget,
ville pengene raskt være ute av kontoen, – for­
tere enn de hadde kommet inn. Han mente også
at domkirken etter hvert var blitt en deltaker i
24
et evigvarende, politisk lottospill (sitat slutt).
Han påpekte også at – siden avdøde biskop i
Stavanger, Bjørn Bue ropte varsko om kirkens
forfall, begynte noe å skje og domkirken ble
omsider satt på den såkalte nasjonalpolitiske
dagsorden, og de mest presserende oppgavene
ble dekket ved hjelp av en årviss «slant» av de
statlige midlene, – skrev Lindøe den gang.
Historien forteller videre at ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland den gang var lei av
årlige «høstaksjoner» for å skaffe penger til kirken. Han ville at bevaringen av katedralen skulle
sikres gjennom en mer langsiktig finansiering.
Under henvisning til Nidaros Domkirke den
gang, hadde 37 personer fast arbeid på statens
bekostning, var det den gang ikke noe urimelig
krav for vedlikehold. I Stavanger måtte den likeverdige domkirken «nøye seg med en håndfull
kommunale medarbeidere som i tillegg hadde
ansvaret for å vedlikeholde også de øvrige av
byens mange kirkebygg.» – Det samme gjaldt
også for Utstein Kloster, landets eneste klos­
ter som er bevart fra middelalderen, påpeker
­Lindøe i sin kommentar fra 1998.
I den anledning kan ikke undertegnede ­annet
«Nasjonalmonumentet» Stavanger Domkirke.
enn å nevne klosteret og minne om det som
skjedde med nettopp Utstein Kloster, som da
gjennomgikk en stor rehabilitering for en del år
siden da klosterkirken måtte få nytt tak. Skiferen gjorde ikke lenger den «nytten» den skulle.
Og på grunn mangel på bevilgninger hadde
man ikke råd til å legge ny skifer, men dekket
taket med røde «Hafrsfjordpanner» som altså
fremdeles ligger der som et «sår» i klosterland­
skapet.
Journalisten minner også om domkirken på
Hamar hvor ruinene av kirken er blitt ivaretatt
ved å legge den under glass. Likevel ble kirken,
som er yngre enn Stavanger-domen, lagt under
glasstak, og påkostet den nette sum av kr. 52
millioner, hvorav staten dekket 40 av disse. Hun
avslutter innlegget med å slå fast at både Domkirken og Utstein Kloster må snart ha gjort seg
berettiget til en fast plass på statsbudsjettet.
Og hun slår fast – den gang at: – Her har våre
lokalvalgte på Løvebakken en jobb å gjøre. Det
er ikke en dag for tidlig – skrev den gang, journalisten Rigmor Lindøe.
Så er det altså på tide at det vi skrev i forrige
nummer av Mortepumpen, nå er igangsatt.
Men hadde et slikt arbeid begynt for mange år
siden, hadde vi unngått at restaureringen av
kirken ikke blir ferdig før, – slik vi skrev i forrige nummer – i 2025.
25
Prosjekt Aktivitetsvenn i Stavanger
Det er i Norge i dag ca 70000 mennesker med demenssykdom, hvert år
rammes ca 10000 nye. Det er også ca 7000 yngre med demenssykdom.
Å få en demenssykdom er krevende både for
den som blir rammet og de som er pårørende.
Ofte tar det også lang tid før en får en diag­
nosen.
Demenssykdom utvikler seg som og oftest
over lang tid, og de vanlige funksjonene i livet
blir vanskeligere og utføre. Dette fører til at den
syke ikke kommer seg så mye ut, hverken på tur
eller andre aktiviteter.
Ønsket er at alle skal ha en så god Livskvalitet som mulig gjennom livet. De fleste ønsker
også å få bo hjemme lengst mulig.
Det offentlige gir mange gode tjenester, men
døgnet har 24 timer og det kan ikke dekkes.
I Stavanger har Nasjonalforeningen for folkehelsen startet Prosjekt Aktivitetsvenn – et tilrettelagt tilbud til hjemmeboende med demens
i kommunen.
En aktivitetsvenn er en frivillig som går på
tur, på kafe eller annen aktivitet, med en person
som har demens – (bruker).
I tillegg til å være et aktivitets tilbud til bruker,
26
gir det den gode «bivirkningen» at de på­rørende
får et «friminutt» i en krevende hverdag.
Gjennom den tiden jeg har vært prosjekt­leder
ser jeg hvilken glede det gir for den som er syk og
for den som er Aktivitetsvenn, som en sa: «Hun
står og venter på meg når jeg kommer og ansiktet
lyser opp et smil når vi møtes!». Da kan denne kommentaren kommer; «Jeg husker ikke hva du heter,
men blir så glad inni meg når vi går tur sammen.»
Dette handler om Livs­kvalitet for alle involverte.
Pårørende har meldt tilbake om hvor godt det
kjennes at der er noen faste som kommer og tar
med seg den syke ut. At der er noen som ikke
har så nære relasjon til den syke, men som likevel blir en trygg person å forholde seg til. Slippe
å engste seg for at den syke ikke finner veien
hjem etter en tur ut.
Å være Aktivitetsvenn er ikke vanskelig. Det
gir glede å kunne gjøre noe for de som ikke lenger klarer hverdagen helt selv uten støtte. Det
kan være å gjøre noe sammen, kunne kjøre til en
aktivitet eller bare prate sammen.
Vi trenger flere! Har noen 2 til 4 timer i måneden som en kan avse til frivillig arbeid,
så ta kontakt. Flere Aktivitetsvenner – betyr at flere kan komme seg ut!
Alle som blir Aktivitetsvenn får kurs hos oss og blir fulgt opp. Alle skriver også under
på et Taushetsløfte.
NESTE KURS FOR AKTIVITETSVENNER ER DEN 17. MARS PÅ SKIPPER WORSE
ÅGESENTUNET.
Dette er åpent for alle, men ingen betingelse for at du starter som Aktivitetsvenn.
Prosjektet i Stavanger har blitt til gjennom støtte fra Ekstrastiftelsen og drives av
Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
Vil du være md – eller få vite mer om hva det er? Vennligst ta kontakt med:
Guri Tysse, prosjektleder Aktivitetsvenn Stavanger, Tlf. 90 75 26 48 /
E-post: [email protected]
Den vanskelige tilgivelsen
Jeg er nettopp ferdig med å lese «Den største
forbrytelsen» av Marte Michelet. Den handler
om utryddelsen av europeiske jøder under krigen 1940 til 1945. Det er hard kost, og slett
ikke beregnet på sarte sjeler.
I Oslo hadde jeg en jødisk venninne. Hun klarte å
komme seg over til Sverige, mens resten av familien ble sendt til fangeleire i Tyskland. Da hun kom
tilbake etter krigen, var hun eneste overlevende.
På den internasjonale Holocaustdagen 27.
januar ble vi igjen minnet om de 6 millioner av
Europas 11 millioner jøder som ble utryddet. Av
de 772 norske jødene som ble deportert, kom
bare 34 tilbake. Mennesker som skulle leve videre med de vonde minnene.
På Utøya mistet 69 ungdommer livet, og 58
ble brakt til sykehus med skader. Er det mulig å
tilgi en slik ugjerningsmann?
Det fins utilgivelige handlinger som gjør det
vanskelig for ofrene å gå videre i livet. Da er det
godt at det fins medmennesker som er villige til
å støtte og bære sammen med dem som lider.
Vi kommer aldri utenom den vanskelige tilgivelsen, selv når den melder seg i mindre måle-
stokk. Vi møter den i hverdagen når noen sårer
oss eller setter ut onde rykter. Da kommer ofte
bitterheten og stenger for tilgivelsen.
Går vi til Bibelen, vil vi finne mange utsagn om
tilgivelse. I Matteus 18 er det Peter som går til
Jesus og spør: «Herre, hvor mange ganger skal
min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi
meg? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger,» svarer Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»
Og hos Lukas står det: «Dersom din bror gjør
en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer,
så tilgi ham.»
Anger er altså en forutsetning for tilgivelse.
«Den bortkomne sønnen» hadde gjort sin far
stor sorg, men han angret, vendte tilbake som en
angrende synder og fikk farens fulle tilgivelse.
Derfor trenger også den skyldige vår forbønn. Den er viktig, for vi har en Far i himmelen
som har makt til å røre ved harde hjerter.
Gerd Borgenvik
27
En allsidig underholder
Lauritz Engelsvoll har spilt trekkspill siden han var en neve stor
Tekst: Stein Hugo Kjelby
Aktivitør Bente Amundsen på Slåtthaug sykehjem ringer redaksjonen
og inviterer til fredagssamling. Fredagssamlingene er et av flere tilbud
til beboerne i løpet av en uke. Spesielt denne fredagen er at alle de frivillige
medarbeiderne på sykehjemmet er invitert sammen med beboerne.
Foruten kaffe og fløtekake serveres det også hyggelig underholdning.
Lauritz Engelsvoll.
Foto Stein Hugo
Kjelby.
Denne dagen er det Lauritz Engelsvoll og
«Dåda», Odd Kåre Bjerga som underholder med
sang, trekkspill og gitar. Ja, og så med mange
gode historier.
Sist Lauritz Engelsvoll var på Slåtthaug var
han samen med Hans Petter Hansen. De to
er ofte sammen rundt omkring på institusjoner og underholder, så pass mye at Hans Petter ­Hansen har forandret litt på teksten til
sin kjente sang «Jeg kommer snart igjen» til
«Jeg kommer snart på hjem».
Lauritz Engelsvoll har trekkspill som hovedinstrument, men også litt trompet. Han er
­pensjonert bonde og bor på Klepp. ­Driften av
28
«New Moonlight» består i dag av Lauritz Engelsvoll og
Egil Jacoben. Foto privat.
Platecover fra New Moonlight.
gården har han overlatt til den yngre generasjon
og det er helst barnebarnet som drifter gården.
Lauritz har ikke gitt seg helt. Hver m
­ orgen er
han i fjøset kl. 07.00.
Interesse for musikk fikk han i vuggegave.
Faren spilte trekkspill og var ofte ute og spillte
til dans. Etter hvert ble Lauritz med og det er nå
55 år siden han første gang var med faren i samspill på dans.
For rogalendinger vil orkesteret «Moonlight» være kjent fra mange år tilbake. Lauritz
var med helt til orkesteret ble oppløst. Da var
han med å starte «New Moonlight». De var den
gang 5 mann. Orkesternavnet består den dag
i dag, men har nå en besetning på to, Lauritz
Engelsvoll og Egil Jacobsen. Begge orkestrene
har utgitt flere kassetter og plater og turnert
både på vest- og sørlandet. Lauritz har selv
vært med å komponere og laget sangtekster til
orkestrene.
Så var det vitsene da. Publikum ler seg s­ kakke
når Lauritz slår til med vitser og stubber.
Er det forskjell på det du forteller på institusjoner enn i andre sammenhenger? De fleste
som hyrer oss inn sier at vi ikke skal gjøre noen
forskjell. Der er ikke forskjell på de på institusjon og oss andre utenfor. Publikum ser ut til å
tåle en god historie.
Hvor får du alle historiene fra? Ofte kommer
det kjente med gode historier. «Denne må du
høre Lauritz…». Og du klarer tydeligvis å huske
dem også? Så langt har det gått bra.
Som pensjonist kan han mer styre tiden. Vanligvis blir det et par opptredener på institusjoner i uken og en dansekveld. Foruten de nevnte
musikerne som Hans Petter Hansen og «Dåda»
Odd Kåre Bjerga, som var med i «New Moonliht», spiller han også med musikere som Kjell
Harlof og Venche Haugland som selv er en etablert c­ ountry og visesanger.
29
For 50 år siden
Guttekoret Stavanger Domkor på sin
første, store store utenlandsreise
Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Private
Ved gravstedet i Croydon hvor domprost Cristian Svanholm legger ned kransen med blomster fra Holteheia.
Solist Tor Gilje i 3. rekke til høyre.
I år er det 50 år siden guttekoret «Stavanger
Domkor» hadde sin første, virkelig store utenlandsreise. Da hadde domorganist Lars Mæland
overtatt ansvaret for koret etter stifteren, Torris J. Storækre hadde trukket seg tilbake etter
et langt liv i sangens tjeneste, med forkjærlighet for guttestemmer. Han hadde trosset påstanden om at «gutter kan ikke synge» ved å
starte den første «sang­
klassen» ved Våland
30
skole, hvor han selv var lærer gjenn­om et langt
liv. «Storækres guttekor» var vel den første betegnelse på koret som etter hvert ble tilknyttet
Domkirken og derved fikk et navneskifte; altså
Stavanger Domkor.
Konserter og gudstjenester
Korets virksomhet var omfattende, med faste
konserter ved de store høytidene og ved kon-
tinuerlig deltakelse ved kirkens gudstjenester.
Etter hvert engasjerte koret seg ved egne konserter, spesielt i Rogalandsdistriktet, men også
etter hvert utenbys, – og etter hvert også i utlandet. Den første konserten utenfor Norges grenser gikk til Eskilstuna i Sverige. Etter hvert satte
korledelsen seg stadig større mål. Og den første
av disse gikk til London, med aftensang og konsert i, ikke mindre, enn i Westminster Abbey. Til
denne turneen hadde koret sikret seg sangeren,
senere operasangeren Tor Gilje fra Hinna som
da hadde egne avdelinger under konsertene,
samtidig som han også var solist med koret.
Westminster Abbey
Konserten i Westminster Abbey vil alltid bli
husket for mange av oss som helt spesiell.
Det vi husker aller best, er da Tor Gilje som
solist, fremførte Edvard Griegs versjon av
­salmen «I himmelen, – i himmelen», hvor det
siste verset kulmineres i en «skingrende dis­
harmoni» som forteller oss at Himmelen er
åpen for oss alle. Akkurat under denne «akkor­
den» hvor Tor Giljes kraftige røst former en
«disharmoni» som skildrer et himmelsk lys,
– kaster solen sitt sterke skinn gjennom de store, fargerike altervinduene, som en invitasjon til
å ta imot det liv himmelen inviterer oss til når
vår tid på jorden er over.
Konserten
En litt nervepirrende stund hadde vi i styret like
før konserten, idet vi hadde sluppet gutt­ene
«litt løst». De fikk et «friminutt» også for andre
interesser, f.eks. at de hadde med seg en fotball
i bagasjen og gressteppet rundt kirken måtte
selvsagt prøves. Da klokken nærmet seg konserttid erfarte vi at guttene var spredt over et
stort parkområde rundt kirken. Og vi hadde ikke
eksakt oppgitt når de skulle stille i sine blå kapper utenfor kirken. Det førte til en klappjakt på
alt som var blått. Og det lyktes oss å samle dem
alle idet klokkene kimte til konsert. Vi var da
Alterpartiet i Westminster Abbey.
takknemlige for at det tok kort tid for guttene å
kle seg om i konsertantrekk, ved at hver sanger
under kappen hadde mørke, løse «bukseben»
som sangerne tok på seg. Derved så de ut som
staute sangere i blå kappe, som angivelig hadde
en «heldekkende» bukse under.
Privat innkvartering
Guttene skulle bo privat. Vi «voksne» hadde
påtatt oss å informere om hvordan de skulle
oppføre seg ved en slik privat innkvartering. Ikke
alle var kommet så langt den gang at de hadde
engelskundervisning på skolen. Det førte til at
en av de yngste kom bort til meg og spurte: «ka
ska med gjørr viss de snakke te oss ????
De ble snakket til. Og de klarte seg godt, både
ved privat innkvartering og som kor­gutter.
31
Denne største utenlandsturen skjedde etter
at den tragiske flyulykken i Holta-heia fant sted
og hvor en hel klasse med skolebarn omkom.
Vi hadde derfor lagt inn i reiseruten et besøk
i konsertbyen Croydon, byen hvor denne skoleklassen kom fra. Medlemmer av koret, sammen
med blomsterhandler Jacobsen i Langgaten
i Stavanger, reiste derfor inn til ulykkesfjellet
og plukket markblomster fra styrtstedet. Disse
ble bundet til en vakker krans. Vi oppsøkte gravstedet i byen og daværende domprost Christian
Svanholm la denne ned som en hilsen til Stavangers utvekslingsby i England. Ved gravstedet
sang koret salmen av Knut Nystedt, «Peace – I
live with you» (Fred etterlater jeg deg).
Ved et tilbakeblikk gjennom 50 år, er vi som var
med den gang, uendelig takknemlige for hva
guttesangen i Domkirken ga oss. Og vi håper
denne vil fortsette i årene som kommer, både
gjennom konserter og gudstjenester.
Domkoret klar i svalgangen før konsert.
32
Program for minneseremonien i Croydon.
Program fra konsert og guds­tjeneste
i Westminster Abbey.
Enhet i mangfoldet – et nasjonalt samhold
Av Anne-Grethe Thesen Godal
Lederen i Stavanger Aftenblad 13.01.2015 hadde
som tema nasjonalt samhold, på tvers av etnisk og
kulturell bakgrunn og på tvers av religiøse og politiske forskjeller. Oppsummert blir det kalt enhet
i mangfoldet. SA skriver videre at denne enheten
og dette mangfoldet ikke kan være en konstant
størrelse. Mangfoldet gir seg ikke selv. Det må
skapes og gjenskapes hver dag, ikke minst gjennom en politikk som gir reelle muligheter til utdanning, arbeid og en anstendig inntekt til alle grupper
i samfunnet. Da blir det også mindre grobunn for
ideologisk og religiøs ekstremisme og hat.
Jeg opplevde Aftenbladets leder som så viktig
at jeg ville dvele litt ved budskapet. Å fram­elske
mangfold som må skapes og gjenskapes hver
eneste dag, er en oppgave vi alle kan påta oss, enten vi har bodd i Norge alltid eller har kommet som
immigranter. Pluralisme er utvilsomt et gode. Vi
kan rett og slett bli praktiske på ulikt vis.
I møte med mennesker som oppleves ulike oss
selv, tror jeg det er viktig å være trygge på eget
ståsted, egen identitet. Er vi trygge nok til å tåle, ja
til og med like annerledeshet? Mangfold er spenn­
ende og kan gjøre oss i stand til å fremelske verdien av hver eneste av oss. Mangfoldet kan til og
med være nødvendig for at vi skal kunne få inspirasjon og utvikle sårt tiltrengte nye næringsveier/
sikre livsgrunnlaget.
Ernst Baasland har nylig kommet med boka
’Norge er større enn vi tror’. Boka viser hvordan fellesskapet/samholdet får næring fra historien, myter og symboler, ikke minst gjennom poesien. Det
handler om Norge som en del av verden, og Norges
kamp for å skape sin egen identitet/et nasjonalt
samhold. Baasland skriver at ’i de fleste land pågår
det ideologisk kamp mellom dem som vil markere
det spesielle ved en nasjon og dem som vil utviske
det nasjonale’. Han oppsummerer ved de grunnleggende spørsmålene: Hvilket Norge er det verdt å
kjempe for? Hvilket Norge kan vi være stolte av?
Han viser til at de fleste trenger en familie, et lo-
kalsamfunn, en klan – eller ideologisk tilhørighet,
et felles språk og en nasjonal identitet. Har vi det,
kan vi være trygge nok til å åpne opp for dialog
og vise respekt for andre. En slik åpenhet skaper
tillit. Men identitet er ikke noe vi velger. Den skapes innenfra og utvikles gjennom oppvekstvilkår,
lover, regler, vaner, idealer, religiøsitet, møte med
hverandre og naturopplevelser. Dette preger våre
verdier. Vi vet også at våre grunnverdier likhet,
rettferdighet, menneskerettigheter og protest
mot diskriminering kommer fra antikken, kristendommen og en felles europeisk tradisjon – og at
grunnloven vår er preget av disse verdiene.
I vår søken etter å framelske mangfold – et nasjonalt samhold – på tvers av alle de ulike menneskene som bor i Norge, må vi være nysgjerrige på
hverandre og ha et ønske om å lære av hverandre.
Helge Lurås, leder for senter for internasjonal og
strategisk analyse tok nylig for seg i Aftenposten
problemet med at det i Europa i dag er en trosforvitring (ref. Nietzsche: Gud er død). Han skriver
om den liberale offentligheten som gjenspeiler en
umoden ambivalens i Europas forhold til religion.
Vi er ikke trygge nok til å snakke til hverandre om
hvor langt mot ateisme hver og en av oss har kommet. Er Gud nedkjempet? Tror vi mer på oss selv,
mennesket, enn så lenge? Er det vår trosforvitring
som gjør oss så usikre at dialogen med de muslimske naboene våre blir så vanskelig, for ikke å si
umulig? Fortsatt er det mange som sier ’hvis gud
vil’, men blant kristen-Norge hører vi det sjelden bli
sagt nå til dags.
Først når livet går oss i mot, søker vi den åndelige dimensjonen og blir bevisst vår barnelærdom:
Du skal gjøre mot andre, det du vil at andre skal
gjøre mot deg. Vi kan bli praktiske, enten ’den
andre’ er ulik eller lik deg selv. Og bl.a. slik kan et
nasjonalt samhold skapes og gjenskapes i dialog
med hverandre. Fortsatt vil vi kunne være stolte
av landet vårt om vi bare jobber mot en enhet i
mangfoldet.
33
kUnStUtStILLInG
– Gjensyn med Stavangerkunstnere
Tekst og foto: Brit Bjørkli
tante emmas Hus har som formål å være en
arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er
utøvere eller mottagere.
Som kjent har det i kafe Breiavatnet i tante
emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med
utstillingene har vært både å pynte opp i husets
kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for
god kunst.
I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med
stavangerkunstnere som er gått bort. det vil bli
flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med
både foredrag og musikk. kunstformidler Berit
Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er
støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.
de ble kalt «Stavanger-kolonien», kunstnerne
som startet sin karriere i årene etter krigen.
Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjenne motivene, og vet også hvem kunstnerne
var.
26. april – 28. juni var det utstilling av Thoralf
gjesdal og Frank Wathne.
6. august – 14. oktober var det utstilling
av Nordahl Eide.
25. oktober – 16. desember ble georg Backer
Berg utstilt.
Første kunstner som ble presentert (august –
oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober –
januar var det Gerd eriksen (som var ett av de
første kvinnelige medlemmer i BkF) som ble
presentert.
17. januar åpnet utstilling av Erling Hodne.
erling Hodne var født 12.09.1919 og bosatt fra
Madlamark ved Hafrsfjord hvor han hadde atelierfelleskap med sin kone, billedhogger Irma
Brun Hodne frem til han døde i 2008.
Utdanning: elev av malerne Bernhard Hinna
og thoralf Gjesdal i slutten av 1930-årene. Statens kunstakademi under Per krogh og aage
Storstein 1945-48. 5 års litografisk utdannelse ved Stavanger Litografiske anstalt. Studieopphold i københavn 1952.
Han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1941
har deltatt på denne 16 ganger.
erling Hodne hadde flere separatutstillinger
og gruppe og kollektivutstillinger. Han har hatt
utsmykning i ålgård kirke 1969 og alterbilde
i Hundvåg kapell 1976.
Utstillingen på kafe Breiavatnet viser
arbeider fra 1939 og frem til år 2004. Bildene
på utstillingen er stort sett hentet fra familien.
Utstillingen varer til og med 26. mars.
Annalise convad og Harald Stokkeland var
neste par ut i kunstutstillingsprosjektet
«Gjensyn med stavangerkunstnere» , utstilling
i januar – april.
Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe
Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43,
åpningstider: mandag – lørdag,
kl. 11.00 – 15.00.
34
Selvportrett – 1939.
Irma Bruun Hodne
(kunstnerens kone)
1979.
Siri Hodne
(kunstnerens datter)
1958.
Augustkveld, 1959.
Drivende skyer.
Oppklaring 2003.
Kystlandskap, 1974.
Sigrunn Hodne
(kunstnerens datter)
1957.
35
Vaulen badeplass slik den ser ut i dag.
Kampesteinen – bademinner m.m.
fra Vaulen tidlig på 50-tallet
Tekst: Harald J. Endresen
kan nok ver bra med folk på Vaulen idag og, men
ingenting samenligna med de «varme» somrane
på 50-tallet. det var mange plassar me kunne
kjøle oss av på når gradene bikkte oppigjønå, og
når me kjente solå steikte på de som regel snauklypte håvene våre.
Mosvatnet, va ett valg, ikkje heilt stuereint,
men sabla nærme. dog, kunne me måtta tåla litt
nærkontakt med blodigler, va omkvedet, men
de fleste såg aldri snurten av ei. kvidavigå, pittoreskt beliggande på østsiå av Sølyst, va et
aent ganske så populært sted. Opphavet vårt
likte ikkje heilt den plassen, va jo ein dualigt
36
nifse marabakke, så skulle enkelte av oss der,
ville gjerne de voksne vera med, og då va det jo
ikkje alltid liga kjekt.
Strømvig, va ein trivelige plass, ein skyskrapar av ett stupetårn lokte små og store tøffingar. Pluss for ett fint badeanlegg. til og me
avkledningsbåsar for de som hadde hang te det
ritualet. Stokkavannet, Store og Litna, va og
naturskjønne idyllar, men favoritten va og blei
Vaulen.
Som sagt, når kriblingå itte sjø og bading kom
øve oss, var det oftast Vaulen me hadde sikta
inn. Plassen hadde jo det mesta. rutsjebane,
kafe, salg av is og sånt, sandstrand, ett uttall av
svaberg og mye aent. de eg beskrive udøve, va
ongane som vokste opp rundt Brønngadå, Steingadå, og Stokkaveien, Schiøtz gadå, og nogen få
andre gader. (Me va og kjent unna navnet «Sekkabanden»). Foruden meg sjøl (Olsenøren), va
det Stompassen, kassaen, tvillingane østbø,
Lars egil, Jan, Sverre, reidar, Jan egil, øyvind,
Lasse, edvard, tore og flerre som stilte opp.
På den tiå, unna og rett itte koreakrigen, va det
vanlig at heile gadå dro samen te badeplassane.
de litt større passte på oss mindre. Samhold
sto kollossalt høgt i kurs, ingen blei vanskjøtta
der i gården.
toget va det gjevaste framkostmiddele, ein
drøye 25 øring va merr enn nok. dengang stoppte det på Vaulen, så vips va me framme, nesten
i sjøkanten med ein gang. kunne ver skikkelig
mye ongar ombord, trangt om salighedå. Svetteluktå fortapte seg ikkje før solgangsbrisen
og ett par dukkertar hadde rense både sjel og
legeme. (deodorantar va upløyd mark)
Ovennevnte tvillingar, Brønngadås ukronte
og ubestritte sjelsbrødre te et skatta tvillingpar fra ett av de eldste tegneseriebladene (the
katzenjammer kids), reiste jamt og trutt heilt
gratis. ålte seg behendigt unna togsetet, mens
me andre satt og «gjømde» de bak ei rad me
spinkle, dinglande og samenklemte bein. de to
va blant de aller yngste av oss ongane i gadå,
men jyssla iderike, ingen tvil om den saken.
Buss va og et alternativ, og va du heilt lens
for mynt, og uden sykkel, kunne ein jo gå. Sykkel, derimot, va heilt greit, (for de som hadde) .
(drømmegadå for sykkelfrelste va ikkje lenger
vekke enn Lykkeveien, der solgte de det sista
nya av to-hjulingane, og fiksa de gamle rokkane). Va forøvrigt mye rart som rulla rundt på
vei til Vaulen. ein og aen «arva» «tyskersykkel»,
ganske så solide greier, men i tyngste laget.
ett fåtall med nyare tohjulingar, og andre igjen,
helst de små og minste i høyden, kunne risikera
å sykla «innoverskrevs» på tilnærma voksen-
syklar. de som har prøvd, e sikkert enige om
at det e helst ganske så slidsomt, men grævla
tøfft. Heldigvis va jo biltrafikken vesalige sammenligna med idag (va nesten merr redde for
hest og kjerra), så de syklande kom jo normalt
heile fram og tebage.
Uansett kossen me kom fram på, så hadde de
fleste med seg ett bleikt håndkle, badebuksa, og
ofte nogen gode hillevågsskjever me syltetøy
på. Saftflaska med ulike typer flydande hørrte
med. Solkrem va heller sjelden vare, og vel ingen
som va noge effektive i å hindra forbrenning, og
brente blei me mange ganger til gangs.
Badebukser va et lite status/motesymbol,
dengang som nå . adle i gadå hadde sett alt så
va av tarzan filmar, og då sjølsagt me an ekta
tarzan, Johnny Weissmuller. Så det gjekk i adle
varianter av «lendekledet» te helten vårs. Leopard/panterflekkete ga jentene bibbringar, sko
me tro nogen av de eldste, og merr drevne med
både det eina og andra.
endelig framme, så hadde jaffal vår gjeng
stø kurs mot det «hemmeliga teholdsstedet».
Sånn passe avstand fra Barnavigå, og ein liten
«urskog» av einer og aent buskas som pakkte
det godt inn. dog va det sjangs te å smugkikka
på aent folk og fe. nærheten te vigå va kanskje
ikkje fysstevalget, hu va helst for dredongar
med morer og passepiger. I tillegg visste me
godt koffårr badetempen alltid lå ett par grader
høgare der inne på grunnå, trange i nyddå va me
ikkje, me gjekk jo på kampen skole!
Flotte innramming hadde vigå, ingen betvilte
det. Sandstrand av høg klasse,og nesten heilt
ferske, sa de opplyste, men så va an jaggu spesialimportert fra sjølvaste Junaiten i 1949. Miami
Beach va plassen an va henta fra, og for enkelte
med pirrande Hollywood-drømmar på netthinnå, va det lett å tenka seg at kjente og snaisne
drømmefjes fra kinoplakatane hadde betrydd
den same fine sanden. (rita Hayworth va et
stalltips, andre av de eldre hinta på hu esther
Williams, svymmedronningå de-lux) (koss sand37
importen gjekk te, kan du lese merr om hvis du
søke opp erling Jensen/Vaulen Badeplass).
teholdsstedet va ein ganske så svære stein,
kampestein kan ein vel sei. røffe 2,5 meter i
lengde, og drøye halvaen meter høge. Va ikkje
heilt enkelt å manuvrera seg oppå, iallefall hvis
du bare va drøye 2 alen, men me fikste det og.
deler av steinen va nokså flade, så me hadde
ittekvert lert å rigga oss te, både oppå steinen,
og nere rundt an. de stysste guttane hadde de
beste plassane. de som nærma seg det me idag
kalle tenåra, hadde vel og baktanker, kanskje
kunne de mysa uhindra på jentene. Me andre
små naudå hadde ikkje slike baktanker, men det
varte jo ikkje så lenge.
I de somrane eg beskrive, va steinen nesten
ein helligdom, ein bastion. Jenter va definitivt nekta adgang, om det va nogen så prøvde
då? Mødre va det verre med, ikkje lett å nekta
de adgang. Huske godt at mor mi (når hu og va
på Vaulen), hadde ein mani me å stikke oppom
mot steinen. enkelte ganger for å levera ei saftflaska som va gjenglømde, men tidvis tror eg hu
gjorde det for å ha litt leven med oss ongane i
gadå. det udløyste iallefall ein iherdige jobbing med å dekka seg te, nogen merr nøbne enn
andre. de som begynte å bli smålodne både her
og der, va nok litt ekstra sarte når fjåge «gamle»
kåner kom ruslande. Huske ligavel at eg va helste stolte av na, når hu forlot oss og rusla ner
igjen te straen. Mor mi hadde et godt lag med
små og store, blide som ei lerka så hu va.
når me ikkje plaska udi sjøen, nogen svymte
heilt ut te taraldsholmen, (adle, såvidt eg huske,
va gode te å svymma, de fleste va i Vannpoloklubben), kunne me og finna på å gå på oppdagelsesferd rundt strendene og svabergå. Også
38
oppøve den skogkledde skråningen mot syd.
Ikkje så uhorvelig mye skog, men det va nok te
at flerre av oss fekk assosiasjonar te liv og røre
i Missisippiskogen, kåbbåi og indianerkrig, og
merre te. Ynglingstumleplass for mange, men
rudlå me tyskartunnelane lå klart på fyssteplassen, det va ein evelege sannhet.
I de dager va det sista nye fra Junaiten at folk
så fygande tallerkenar på høglyse dag, så det
hendte me lyfta blikket og glømde både badeliv og de små intense markjordbærå me fant
deroppe. alt nytt fra Junaiten va spennande, og
heilt sant, ifølge de heilfrelste. nogen av gjengen va utvilsomt utstyrt me merr fantasi enn
andre, og de fabla gjerne om utenomjordiske
som ville ta kontakt. Biggles, ing. knut Berg, og
ikkje minst Lyn-Gordon bøkene hadde satt varige spor i skolten dis. ein litt sporadiske tegang
på Stålmaen (Supermann) bladene (me og uden
syltetøyflekkar) fyrte og opp unna drømmane.
ein og aen gang kom me øve andre tobeinte
som ikkje va på jakt itte jordbær, jaffal ikkje
sånne jordbær. Innimydlå så me nok merr enn
me sko. Itte ein sånn «åpenbaring» kunne de
stysste, me et skjeivt flir og ei verdensvande
mina, godt stemma i ein lokal liten luguber
stubb. Me yngste slutta oss te trallinga, ein
aning betutta, men me va nå heilt visse på at
det va mye rart mydlå himmel og jord, også på
herrliga Vaulen.
Idag e kampesteinen kun et kjært, gammalt
minne. adle spor itte den e borte vekk. du så
mye i si tid, du gamle stein, så takk for alt. Gjekk
på jakt itte deg for 15-20 år siå, men resultatløst. regne med at den og andre små og store
steinblokkar blei sprengt vekk i forbindelse
med Sørbø trelast sine utvidelser.
i
r
e
d
i
s
s
n
o
j
as
m
r
o
f
In
Innenfor de neste sidene har
vi samlet det meste av nyttig
informasjon og annonser.
39
Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra
Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har
arbeidet i 20 år i bank og finans.
– gjør opp boet
Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når
noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet
slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.
Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker
før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker
før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.
Finali kan tilby:
–Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond,
avis, strøm, tlf, etc
– Oppussing i bolig
– Opprydning/tømming av alt innvendig
– Opprydning av uteområdet
– Utvask av bolig
– Salg av bolig, eiendommer
– Salg av bil
– Salg av eiendeler
–Advokattjeneste
Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning
og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de
forskjellige årstidene og høytidene.
Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode
samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.
Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo
som er klar til fordeling mellom arvingene.
Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri
alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av
høy kvalitet.
Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også
komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.
Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.
Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – [email protected] – www.finali.no
40
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
– LHL Stavanger
Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og
har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for
våre medlemmer.
Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned
i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning
eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning.
Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus
siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000.
Lørdagstreff i rosenkrantzgt. 36. første lørdag
i hver måned kl. 1100–1300.
Hobbyklubb for damer i rosenkrantzgt. 36.
første mandag i hver måned fra kl. 1730.
Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.
Vanntrim i basseng på Madlamark skole hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 2030–2130. kontaktperson Svein tinnesand tlf. 48 11 88 64.
Vårt kontor er i rosenkrantzgt. 36 og har åpent
hver mandag og tirsdag mellom
kl. 1100 og 1300. tlf. 51 53 40 51.
Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. kontaktperson
Borghild thorsen tlf. 51 58 02 31.
Blir du medlem får du tilsendt vårt blad
4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle
nødvendige opplysninger.
41
42
43
Fire dagers tur til Rjukan, historie og opplevelser
Vi får med oss dramatisk krigshistorie, industrihistorie og mange flotte opplevelser.
Skinnarbu høyfjellshotell
Fjellvåken II
Vemork kraftstasjon Krossobanen
Gaustadtoppen
Vi legger turen innom minnestøtten over Kasper Idland, fra Figgjo, en av tungtvannssabotørene, og videre over Sirdal og Setesdal til Skinnarbu høyfjellshotell, som blir vår base i
tre netter. Inkludert i turen er: Guidet båttur på Møsvatnet, til øya Hovden, Norges høyest
beliggende kirkesogn. * Besøk på Gamle Vemork kraftstasjon med presentasjon av
tungtvannsaksjonen og Norsk Industriarbeidermuseum. * De som ønsker kan bli med på
guidet tur på sabotørstien. * Tur med Krossobanen, Nord Europas første svevebane.
* Tid for en tur i Rjukan sentrum. * Tur til Mæl ferjekai, utgangspunkt for fergen som
ble senket i februar 1944. * Opp til Gaustadtoppen i tunellbane, her har du utsikt til 1/6
av Sør- Norge. * 3 netter på hotell, med middag 3 dager. * Lunsj alle dager.
Avreise 8.juli. Ta kontakt med Frafjord Bilrute. Telefon 51616435 / 97116525
for nærmere informasjon og priser. E-post: [email protected]
Dit ingen kunne tru at nokon kunne bu
En tredagers tur til interessante steder og storslått natur i Hordaland og Sogn. Vi
besøker en rekke kjente og interessante steder.
Stordalen fjellstove
MS Finden
Finden
Vossastrand hotel
Her får du blant mye annet en turdag utenom det vanlige, med båt til den veiløse bygda Finden
hvor Synnøve Finden vokste opp, før hun 19 gammel dro til Jæren for å lære meieristyrket.
Inkludert i turen er: Besøk på Bjørn West-museet i Matre, motstandsgruppen som var i
kamp dager før andre verdenskrig sluttet. * Overnatting på Stordalen Fjellstove.
* Båttur til den veiløse bygda Finden hvor vi får lunsj, med hjort på menyen, selvfølgelig.
* Overnatting på Vossastrand hotell. * Hjemturen går på interessant gamle og nye veger
i Hardanger. * Godt selskap.
Avreise 18 juni. Ta kontakt med Frafjord Bilrute. Telefon 51616435 / 97116525
for nærmere informasjon og priser. E-post: [email protected]
44
Det beste av Valdres
Fra vår base på Storefjell Resort Hotell vil vi ha flotte dagsutflukter, bli kjent med lokale
tradisjoner og lokal mat fra Valdres. Her er det meste inkludert.
Storefjell Resort Hotell
Fra Beito Ysteri
Marit Annys vevstove
Park hotell Voss
Dette blir en flott busstur i storslagen Vestlandsnatur over Hardangervidda og Geilo til
tradisjonsrike steder i Valdres. Inkludert i turen er: 3 overnattinger på Storefjell Resort
Hotell. * Tur på Panoramaveien til Skjerpingstøe, hvor vi blir kjent med moderne
stølsdrift. * Båttur til Landmark gård, kjent fra Farmen 2012. * Tur til Nordaker Gård,
kjent for god rakfisk. * Besøk på Beito Opplevelsesysteri. * Innom «Høvda Sylv og Tre.
* Besøk hos Marit Annys vevstogo. * Hjemtur over Aurland til Flåm og overnatting på
Park Hotell Voss.
.
Avreise 21. juli. Ta kontakt med Frafjord Bilrute. Telefon 51616435 / 97116525
for nærmere informasjon og priser. E-post: [email protected]
Dagstur til kjente og litt mindre kjente steder
Trivelige turer for foreninger, klubber og lag som ønsker en flott dag sammen!
Strandalandet rundt: : Med lokal kjentmann som guide ser vi på kraftutbyggingen i
Dalen, Holta gård, Fiskå Mølle med kvernhusanlegg og interessante steder i Strand.
Bjerkreim rundt: En tur til kjente, men kanskje ukjente trakter i Bjerkreim. Innom
Tores Tempomuseum, Kløgetvedttunet og Lauperak.
Dal, fjell og fjord: Tur til Sirdal, med middag på Fidjeland, inn på toppen av Degdammen,
over til Lysebotn og båt ut Lysefjorden.
Tur til Eikemo: Der ingen skulle tru at
nokon kunne bu. En veiløs gård høyt over
Åkrafjorden.
Frafjord bilrute har en rekke andre
Frafjord bilrute
Eikeskog 4335 Dirdal
Telefon: 51616435 / 97116525
E-post: [email protected]
tilbud på interessante dagsturer.
Ta kontakt for en hyggelig tur!
45
BERGELAND BYDELSSENTER
Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00
Jelsagt. 2, 4012 Stavanger
Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653
E-mail: [email protected]
1234
Kafeteria
– Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i!
60+
Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!
For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en
aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.
Aktiviteter våren 2015:
KURS TIL våren 2015:
Mandager
Snekkerverksted
Trim
Glasskunstgruppe
Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45
(på St. Svithun skole).
START: 5. januar.
Et godt tilbud med helse i hvert
svømmetak.
Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og
sikkerhetsansvarlig.
15 ganger – Kr. 1000,-
Tirsdager
Treskjæringsgruppe
Spikkegruppe (når det ikke er kurs)
Bingo (partallsuke)
Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden
kl. 14.00 – 16.00
Onsdager
Boccia
Treskjæringsgruppe når det ikke er kurs
Torsdager
Snekkerverksted
Håndarbeidsgruppe
Bridge
46
Rank og glad tirsdag og torsdag
kl. 09.15 – 10.15.
Instruktør: Ida Robberstad
START: 6 januar.
God gammeldags styrketrening med
elementer fra yoga, pilates og dans.
Bedrer balanse og styrker kjerne­
muskulaturen. Fra 50 år+
Bør absolutt prøves! Gratis prøvetime.
Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,-
Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30
Instruktør: Irene Aa. Ølberg.
START: 24. februar.
Vi lager gjenstander av både float(vindu)
og kunstglass.
5 ganger – Kr. 750,- (Utstyr kommer
i tillegg)
Vi har følgende kurs hver vår og høst:
Spikkekurs på tirsdager, nybegynnerkurs
på mandager.
Treskjæringskurs på onsdager.
Malekurs på torsdager.
Følgende kurs settes i gang ved stor nok
interesse:
Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking ved
stor nok interesse.
Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/
vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!
Tove-/filte kurs: Det brukes ulike
teknikker til å lage silke- og ullskjerf.
Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.
MASKEMYLDRING!
Kreativ ettermiddag – møt likesinnede og
bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og
informasjon fra aktuelle aktører. Vi ønsker
å treffes til «spød og nest» med innslag
av foredrag. Har du en idé du kan dele?
Kanskje du kan få noen nye?
Velkommen første tirsdag i måneden
– kl. 14.00 – 16.00.
Ta kontakt ved interesse!
VERKSTED
«Treneva» menn, søkes til verkstedet
vårt!
Menn (50+) som ønsker å møtes til
hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes
velkommen til oss! Verkstedet er godt
utstyrt og det er mulighet for veiledning
fra snekker hver mandag og torsdag.
Vi har også god plass på treskjæringsgruppen vår på tirsdager.
Åpent mandag til torsdag fra kl 9 – 13.
KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE?
Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig
flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og
spillopper angår. Kurslærer er Ingve Holm.
Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av
å skape artige figurer i hyggelig selskap.
Kom ut av godstolen og bli med på kurs.
ALLSANG MED DROLLEKORET!
«Drollene» vil gjerne synge sammen
med andre sangglade. Vi håper å se – og
høre – dere i «Stuå» på Bergeland Bydels­
senter, 21. april kl.19.00. Salg av kaffe
og kaffemat.
UTENDØRS BOCCIABANE
I hagen vår, står dessverre bocciabanen
nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt dersom den ble tatt i bruk og vi oppfordrer
særlig menn, til å spille boccia i hagen.
Ønsket vårt er å få i gang en gruppe
som kan møtes jevnlig, både på dag-og
kveldstid. Kom igjen!
BOKPRAT
Til høsten settes det i gang en ny gruppe,
som møtes til samtaler og diskusjoner
om aktuelle bøker. Gruppen ledes av
frivillige, med bakgrunn fra biblioteket.
Vår årlige hage- og hattefest avholdes
3. juni kl. 11.00.
Følg ellers med på våre nettsider og
i lokalaviser, for informasjon om det som
skjer på huset.
Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende.
Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter
for informasjon/brosjyre.
47
Heldige oss på Bergeland Bydelssenter
Nå går det mot lysere dager. I skrivende stund skinner
solen fra skyfri himmel. Det er kaldt ute, men desto koseligere å komme inn i «Stuå» med varme fra peisen og
ellers hyggelig samvær.
Etter en god juleferie, har vi kommet godt i gang
med 2015. Kursvirksomhet og andre aktivitetstilbud
er i full sving. Vi gleder oss over gjensyn med våre faste
brukere og ikke minst å få ta imot nye interesserte og
interessante mennesker.
Siste torsdag i januar, hadde vi et svært hyggelig
gjenhør og gjensyn, med en trio fra Karmøy. Widvey,
Støle og Strømsvold var tilbake, med repertoar fra
både Sinatra, Abba, Lillebjørn Nilsen og annet. Det var
god stemning og en virkelig fin konsert. Vi håper å kunne tilby flere slike kulturelle kvelder i løpet av våren, så
følg med i dagspresse og på nettet.
Ellers har vi et mål om å få i gang en lesesirkel. Frivillige, med lang erfaring fra bibliotek og den litterære
verden, vil bidra med både anbefalinger og ledelse av
gruppen. Dette må jo bare bli bra!
«Rank og Glad», vårt tirsdags- og torsdagstilbud
på trening, er i stadig vekst. Vi opplever sjelden at
dem som har vært på prøvetime, ikke kommer igjen.
Ida Robberstad tilbyr en veldig god start på dagen, og
dette er en smart investering i egen helse. Så ta turen
innom og prøv!
Når det gjelder verkstedet vårt, har vi fortsatt plass
til flere. Vi har fått et svært hyggelig tilskudd av fingernemme fruer, det siste året. Nå prøver vi å rekruttert
flere hyggelige herrer, også! Alle ønskes velkommen!
Det har gått noen år siden forrige gang det ble kjevlet lefser her på Bergeland. Men nå har vi fått prøvd oss
på det igjen og vi vil gjerne sette opp flere kurs. Dersom du vil imponere med hjemmebakte lefser, må du ta
kontakt med oss De som var med på kurs i desember,
har planer om å få i gang en bakegruppe. Hørtes kjekt
ut, ikke sant?
Som leserne forstår, har vi mye kjekt å glede oss
over og ikke minst; glede oss til!
Velkommen til oss!
FORMIDDAGSTREFFET I TASTA KIRKE
– for alle fra 60 år, kvinner og menn
PROGRAM – våren 2015
3. mars:
Sigmund Harbo «Å se med Jesu øyne refleksjoner rundt begrepet diakoni»
14. april: Gunnar Skadberg: «Gustava Kielland: Stavangerjente og prestekone på Finnøy»
Andakt:
5. mai:
Katherin Seedell: Maisanger og melodier, fløyte og piano. Andakt:
2. juni:TUR
Velkommen!
Formiddagstreffet holdes i peisestuen i Tasta kirke kl. 11.00. God mat og åresalg hvert møte.
Skyss fra Menighetenes eldresenter kl. 10.30.
48
Formiddagstreff
Annenhver onsdag har vi et treff
for dem som har fri på dagtid
Vi samles i kafeen i
Karismakirken kl.11:00-13:00
sang | sosial aktitvitet ved
bordene | lunsj kort tale | bønn
HJERTELIG VELKOMMEN! VI SEES!
Datoer:
Ons. 11. mars
Ons. 25. mars
Ons. 8. april
Ons. 22. april
Ons. 6. mai
Ons. 20. mai
Ons. 3. juni
Ons. 17. juni
TUR (påmelding)
Adj. Hauglands gt 52
4022 Stavanger
kvernevik
Sanitetsforening
Formiddagstreff for pensjonister hver
onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og
kvernevik bydelshus.
Salg av smørbrød og vafler. Bingo.
Velkommen!
For spørsmål ring:
Olaug Svendsen
torhild Warland
98 88 61 91
99 03 04 93
Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?
Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap
av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller
komme innom for en prat. 
TRyGGHETSAVDELINGEN
Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.
Kriterier:
Du ringer selv inn til avdelingen.
Du må være over 60 år.
Du må være bosatt i Stavanger kommune.
Egenandel: 290­435 kr/døgn
beregnes etter inntekt.
Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er
åpen mellom klokken 08:00-20:00.
VELKOMMEN 
49
Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste
og lokke enda flere ut på tur.
STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene,
turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2015 fås i vårt Tursenter i undergangen
ved Rogaland teater, 51 84 02 00, [email protected] .
VÅRENS OG SOMMERENSTURPROGRAM FOR 60+
3/3
15/3
24/3
14/4
16/4
19/4
23/4
28/4
10/5
19/5
26/5
2/6
12/6-14/6
14/6
50
Sørmarka rundt (turnr 722)
Fra Ims til Fladafjellet (turnr 702)
Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 732)
Frisk sjøluft og tang og tare (turnr 723)
Vårdugnad i Nodhagen (turnr 974)
Møt våren høyt over Sandnes (turnr 703)
Preikestolendugnad og zipline for 60+ (turnr 956)
Teaterkveld ved Rogaland teater (turnr 733)
Utsiktstur hele veien (turnr 704)
Fra Bakerens paradis til Selvikvåg (turnr 724)
Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 734)
Langs nedlagt jernbanelinje (turnr 725)
Vårrengjøring på Langavatn (turnr 960)
Tematur til Brusaknuten ved Helge Johanson (turnr 705)
Tante Emmas Hus – for seniorer
Kongsgt. 43
Kafe Breiavatnet er åpen
Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.
Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.
Kafeen har byens flotteste utsikt over
Breiavatnet.
Ny Meny:
Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag:
Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og
sjokolade.
Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.
Smørbrød og kaker som før.
Varmretter: vi serverer suppe og grøt.
Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler
hver lørdag!
Frokostservering hver første tirsdag i måneden
kl. 10.30.
Rådgivningskontor:
Åpningstider: Mandag – fredag:
kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90,
mailadr:
[email protected]
Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning
for pensjonister og hjelper til med utfylling av
skjemaer, søknader, testamenter, osv.
Rådgivningskontoret for hørselshemmede:
Åpningstider: 1. torsdag i mnd.,
kl. 11.00 – 13.00.
De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter
for personer med nedsatt hørsel.
(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)
Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og
onsdag m/middagsservering.
Mandag er det salt torsk og onsdag er det
kjøttkaker.
51
Aktiviteter i Tante Emmas Hus!
Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere
Tante Emmas Hus har som formål å være en
arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere
eller mottagere.
Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus
i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.
Utøverne har vært både anerkjente kunstnere
og selvlærte. Hensikten med utstillingene har
vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke
­nysgjerrighet og interesse for god kunst.
I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med «Stavanger­
kunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere
aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både
foredrag og musikk.
Kunstformidler Berit Wathne har det faglige
ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle
spaserstokken i Stavanger kommune.
Første kunstner som ble presentert august til
oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider
av Gerd Eriksen en av de første kvinnelige
­medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og
med 15. januar. Annalise Convad og Harald
Stokkeland var neste par ut i kunstutstillings­
prosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere»
i januar – april.
Lørdag 26. april åpnet utstilling av Thoralf
Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober
var det Nordahl Eide som ble presentert. Georg
Backer Berg var utstilt oktober – desember.
Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus
Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan
delta på slektsgranskning og dataklubb.
Slektsgranskingsklubb:
Mandager kl. 11.00 – 13.00
Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og
øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan
en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet,
bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i
kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivil­
lige med gode datakunnskaper som kan gi støtte
i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for
nærmere opplysninger og påmelding.
Seniornett:
Onsdager kl. 11.00 – 12.30
Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus.
Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og
Ipad/nettbrett onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi
­presenterer temaer er som bildebehandling, tekst­
behandling, internett, facebook, youtube.
17. januar åpnet utstilling av Erling Hodne.
Utstillingen varer til og med 26. mars.
52
Aktiviteter i Tante Emmas Hus!
Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemme­
side for program.
Kulturlørdag:
Se vår hjemmeside for program!
Frivillig til Dataklubben
Dataklubben drives av frivillige pensjonister med
gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være
med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er
du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag
og se om dette kan være noe for deg.
Frivillig arbeid
Vi ønsker kontakt med frivillige som har
interesse for data kan tenke seg å være med som
hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan
tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante
Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, all­
sang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.
Tematime:
Første Torsdag i mnd. kl. 13.00
– se vår hjemmeside for tema som presenteres
5. mars og 9. april !
Strikkekafe:
Andre torsdag i mnd. kl. 14.00
12. mars, 9. april
Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd.,
kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og
kom. Åpen kafe!
Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger
hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp
til servering og lignende. Kafeen har åpent fra
kl.11.00-15.00 på hverdager
For info og påmelding til kurs, ta kontakt med
Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail:
[email protected]
Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!
Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.
Lokalet har teleslynge og internett.
Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71
eller [email protected] for nærmere opplysninger.
Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no
Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer
53
W
skipper worse
HVA SKJER – SMAKSBITER
Tasta: Tlf 51 54 13 47
Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro
Fredager i partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag
Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss
MARS:
Onsdag 11. kl. 18.00
Hyggekveld med dans, musikk ved Belg, Blås og Komp.
Servering av varmrett, entre.
Fredag 13.
kl. 10.30
Syng med oss med Jan og Håkon.
Onsdag 25. kl. 12.00
Påskemiddag med andakt ved Kjersti Wee og underholdning,
servering av deilig lammestek med dessert og kaffe påmelding
og entre.
APRIL:
Fredag 17.
kl. 10.30
Kåseri om boken «Om 60 tallet» med Engwall Pahr Iversen.
Fredag 24.
kl. 10.30
Syng med oss med Ingebrigt Bjelland.
MAI:
Tirsdag 5.
kl. 11.00
Tirsdag 5.
kl. 12.30
Hjertemarsj med bl.a. utdeling av frukt og informasjonsbrosjyrer
om Nasjonalforeningen for folkehelsen
Foredrag i forbindelse med hjerteuken
Dette er en liten smakebit. sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, eller kom innom
og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen!
Madla: Tlf 51 59 18 13
MARS:
Onsdag 11. kl. 12.30
Allsang og musikk med Ingebrigt Bjelland
Onsdag 18. kl 12.30Juni 2012 hevet Flyhistorisk museum på Sola et tysk Heinkel He
115 sjøfly fra 1942, foredrag og bilder ved Gunnulv Løge Sola
Flymuseum
Tirsdag 24. kl 12.00
Påskelunsj. Vi lager deilig buffet med kaffe og the, overraskelse
på lur. Pris pr. pers. kr. 170,-. Påmelding
APRIL:
Onsdag 15.
Onsdag 22.
54
kl.12.30Norges vakreste eventyr. Et foredrag fra en som fikk oppleve det.
Grete Dahle Thorsen, finalist 71 grader nord 2012, vinner av
publikumsprisen, samt nominert som årets deltaker i Gullruten.
kl.12.30
Øyvind Watland synger og forteller om AJAX og egne viser
W
skipper worse
MAI:
Tirsdag 5.
kl. 11.30
Onsdag 6.
kl. 10.30
Tirsdag 12. kl. 12.30
Velvære i hverdagen, tips og råd for beskyttelse av solen
ved Solveig Mortensen, A`vera
Hjertemarsj i nærområdet sammen med turgruppen. Hjerteforedrag
Etter marsjen
Vi feirer 17. mai med Hannes Lekestue
Dette er en liten smakebit. Skipper Worse Madla har ellers nytt spennende program hver eneste
måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert
aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!
Ledaal: Tlf 51 56 43 30
MARS:
Tirsdag 03. kl. 13.00Professor Per Dahl fra UiS, Institutt for musikk og dans, besøker oss
med kåseriet, «Jeg elsker deg på over 100 måter». «Jeg elsker deg»
var datidens nr. én hit med tekst av H.C. Andersen og melodi av
Edward Grieg, for øvrig en forlovelsesgave til hans elskede Nina i
året 1865. Sangen er siden tolket av noen av verdens fremste sangere
innen mange sjangere, inkl. Frank Sinatra og Bing Crosby.
Onsdag 04. fra kl. 12.00PetruPopa Jazzkvartett spiller gratiskonsert i kafeen. Kom og hør fin
musikk!
Tirsdag 10. kl. 12.30 Gode historier ved taxibåteier Jon Arne Helgøy
Tirsdag 17. kl. 13.00 «Men tanken var ikkje fattig» – eit kåseri om Pilt Ola og Lysefjorden
ved Tora Liv Thorsen
Onsdag 18
kl. 11.00 Gratis makeupkurs for voksne damer med lærer og elever fra
hudpleielinjen på Jåttå VgS. Lær om hudpleie og hvordan du legger
make-up! 14 elever står klare til å sminke hver sin dame, så første­
mann til mølla!
Tirsdag 24. kl. 13.00 Erik Bergsagel fra Hermetikkmuseet forteller hermetikkhistorie.
Skipper Worse Ledaal har ellers nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår
hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og
følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!
55
W
skipper worse
SENIOR REISER
Bli med på spennende turer
sommeren 2015
Torsdag 4. juni til søndag 14. juni
Tur til Polen med Sopot, Gdynia & Gdansk
(utflukt til Kaliningrad)
Mandag 10. august til fredag 14. august
Tur til «Allsang på Grensen»
med Fredrikstad og Hvaler
For mer informasjon,
ta kontakt med Sigrunn Brunvathne,
tirsdag og fredag kl. 10.00 – 13.00
tlf. 51 56 43 30
E-post: [email protected]
W
skipper worse
hyggelige lokaler
til leie
Skipper Worse Ledaal – 51 56 43 30
og
Skipper Worse Ågesentunet – 51 58 14 57
Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager
og minnestund.
Vi bistår med råd.
www.skipper-worse.no
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
Bli med oss til
HIDRA
Torsdag 23. april 2015
Nærmere program fås på Skipper Worse
sentrene eller på vår hjemmside
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
DANSEGRUPPE
En frivillig gruppe
med utspring i Senior Dans.
Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk
med sang og dans med beboerne og en kort
danseoppvisning med litt diktlesning.
Kontaktperson: Greta Gjesdal
tlf.: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51
www.skipper-worse.no
56
W
skipper worse
SERVICETILBUD
på sentrene
SKIPPER WORSE LEDAAL
51 56 43 30
Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag
kl. 09.00 – 15.00
Hud- og fotterapi: Mandag til fredag
kl. 09.00 – 15.00
SKIPPER WORSE MADLA
51 59 18 13
Frisør: Tirsdag og fredag
kl 09.00 – 15.30
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET
51 58 14 57
Frisør: Mandag til fredag
kl 09.30 – 14.00
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
MIDDAGSDISTRIBUERING
Skipper Worse AS bringer middag hjem
på døren til de som ønsker eller trenger det.
Det er næringsrik og variert kost
ut fra valgfri meny.
Du finner den på vår hjemmeside
www.skipper-worse.no
Ring 51 56 43 30 for spørsmål
eller bestilling, eller e-post til:
[email protected]
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
ÅGESENTUNET
På Skipper Worse Ågesentunet finner du
HVERDAGSGLEDE, et aktivitetstilbud
for hjemmeboende personer som har
demens. Vi ønsker deg hjertelig velkom­
men til vårt koselige senter i hjertet av
Hillevåg! Her finner du et sosialt møtested
hvor du kan treffe andre i samme situasjon,
du kan holde deg i form med turgruppa
hver m
­ andag og på trimmen onsdager.
Hver f­ redag samles vi til Syng med oss,
en h­ yggelig samling rundt kjente og kjære
­sanger. I kafeen vår kan du sette deg ned
med en kaffikopp og noe godt å bite i.
For nærmere informasjon om aktivitets­
tilbudet, se vår hjemmeside
www.skipper-worse.no eller ring oss
på tlf. 51 58 14 57.
Velkommen til Ågesentunet – en liten perle
i Hillevåg!
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
min helse – mitt ansvar
60+
Helsestudioet på Skipper Worse Ledaal
er flyttet, nå kan en trene uavhengig
av gruppetrening.
Følg med på hjemmesiden vår
www.skipper-worse.no og sentrene
for aktuell informasjon om treningstider,
treningsplan osv.
www.skipper-worse.no
57
HaaTo privat hjemmehjelp
VI TILBYR:
Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester
Frisørtjenester
Tid til din disposisjon
Allsidighet og fleksibilitet
Punktlighet og nøyaktighet
En person å forholde seg til
Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005
som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.
KONTAKT OSS:
Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523
E-post: [email protected] – www.haato.no
Hinna Sanitetsforening
Leder Borgny Opsahl
Gro Lofthus – utleie av Idun
Tlf 911 41 719
Postboks 6092, Hinna
4088 Stavanger
Velkommen til:
Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned
kl 19.00
Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned
kl 11.00
Seniordans hver onsdag kl 17.00
Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00
Turgruppa hver torsdag
kl 11.00­12.00
Dataklubb hver torsdag kl 10.00
Fredagstrim hver fredag kl 10.00
58
skipper worse sport
Skipper Worse Sport har vært aktiv i
25 år. Vi er en uavhengig forening av
voksne, glade kvinner og menn fra
60 til 80 år som liker å trimme. Hver
tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavan­
ger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til
kl. 11.00 kan du spille badminton eller
bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00
er det musikk og gymnastikk.
Vi har god plass og greie garderober
med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og
betaler kr. 300.­ i årskontigent.
Vi har plass til flere og ønsker nye
medlemmer hjertelig velkommen.
For opplysninger,
ring Berit 951 12 122 eller
Gerd 980 29 210.
+YRUGDQKDUGXGHW
GATEMAGASINET
(*(17/,*"
Gir mening og arbeid
I salg i Stavanger og Sandnes
:
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
Kr 50,- (Halvparten går til selger)
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
59
Påskekonsert
St. Petri kirke,
onsdag 11. mars kl. 12.00
Medvirkende:
Lyst til å
spille bridge?
Stavanger næringsforenings sangkor
Dirigent, Helge-Jan Ingebretsen
Sopran, Ragnhild Hadland
Biskop Erling Pettersen
Stavanger Damebridgeklubb spiller om
mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.
Vi ønsker nye medlemmer velkommen.
Interesserte kan ta kontakt med Inger
mobilnr. 92 65 86 53.
Varaordfører, Bjørg Tysdal Moe
Eldrerådets leder, Kåre Walvik
Konserten er gratis
Med syv års erfaring kan Hjemmeomsorg as tilby private hjemme- og omsorgs-tjenester som er tilpasset
deg og dine behov. Arbeidet utføres av pålitelige omsorgspersoner som er fleksible og tilgjengelige.
Vi yter service av høy kvalitet og tilstreber å innfri det som forventes.
Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med:
• Personlig stell og pleie
• Hjelp i hjemmet
• Følge til lege, tannlege eller sykehus
• Handling
• Tilberedelse av måltider
• Tilsyn og avlastning for pårørende
• Hovedrengjøring
• Konkurransedyktige priser
• Sosialt samvær
• Personlig assistent
AS
60
Bedriftsvn. 20, Sandnes
Tlf: 51 97 96 00, Mob. Jorunn: 92 41 38 25, Hilde: 45 86 87 22
E-post: [email protected]
www.hjemmeomsorg.no, org. nr. 987311339
ide A5 95x125 mm
li med opplevelsestur
til TIL
OPPLEVELSESTUR
ROMANIA &
ROMANIA
KRAKOW
ransylvania) 19.mai-2.juni
14. som
- 29.mai
besøker steder
vanlige
akketurister
aldri
får oppleve!
Opplev
et land,
en
får se og oppleve
land,
kultursom
og et
kulturetog
etenfolk
k som garantert vil gjøre inntrykk.
garantert vil gjøre
flyr med Norwegian til Budapest og starter
inntrykk.
dturen med
egen buss og guide.
har 19 år- og
100 turers erfaring med
Info/påmelding:
mania. Vi kjenner landet og folket, en kunnp vi skal dele med deg underveis. Det blir
spennende,
behagelig
trygg tur.
Tlf.
915 70 og
336
[email protected]
[email protected]
for
Ta kontakt
program
brosjyre og
Ingvars Reiser
5
ngvars Reiser
915 70 336. www.ingvarsreiser.no
www.ingvarsreiser.no
60+ VåR 2015 i Hillevåg kirke
11. mars:
25. mars:
8. april:
22. april:
6. mai:
20. mai:
3. juni:
Njål Vadla. tema: «naturopplevingar frå fjord til fjell»
Leder for Kirkens SOS i Rogaland Per Inge Veggeland.
tema: «kirkens SOS»
En repr. fra Brannvesenet i Sør-Rogaland.
tema: «Brannvern i hjemmet»
Informasjonskonsulent i åpne Dører Ole Lilleheim
tema: «Hva de forfulgte har lært meg»
VåRFEST for 60+ kl. 18.00 Merk kl. slett!
Misjonær Ivan Fjeld
tema: «Misjon»
DAgSTUR for 50+
Onsdager kl. 11.00 – 13.00. Velkommen til et godt møtested!
61
Formiddagstreff i Madlamark Kirke
Program for VÅREN 2015
18. mars: Fastegudstjeneste v/Stig Syvertsen: Programmet fortsetter i menighets salen.
Torbjørn Thorsen: De to første misjonærer fra Stavanger som dro til Afrika.
8. april:
Carl Helge Hana: «Hvorfor kunst?» Utlodning. Andakt
22. april:Knut Vindfallet: «Bilder fra et langt fotografliv.»
En av våre egne forteller. Andakt.
6. mai:Knut Sellevold: «Syng deg glad.» Tore Jørpeland: Gode lokalhistorier. Andakt.
20. mai:Jostein Byrkjedal: «Folketoner på harpeleik.» Ny i Norge v/elev fra kirkens
språkskole. Andakt.
3. juni:Diakoniutvalget arrangerer tur.
Formiddagstreffene begynner kl. 11.00.
62
Reisevalg som er en Turoperatør er på plass i Stavanger og Sandnes og vi er
allerede veletablert i Haugesund. Reisevalg er en del av Finnøy Buss og
Busstur i Haugesund som sammen tilbyr det meste av reiser med fly og buss.
Her ser du litt av vår turmeny for 2015;
Påsketur; Historiske byer; Eisenach, Dresden, Teplice og Schwerin, buss, 9 dager avreise
30.03.2015
Lofoten « Midnattsolens rike», fly og buss , 10 dager, avreise 10.07.2015
«Solskinnøya» Bornholm, buss, 8 dager, avreise 11.07.2015
«Europas nyeste land» Slovakia, buss, 12 dager, avreise 20.07.2015
Svalbard, fly, 4 dager avreise 07.09.2015
Høstfest i Tyrol, buss, 11 dager, avreise 20.09.2015
«Europas flotteste julemarked» i Tallinn, fly, 4 dager avreise 26.11.2015
Førjulstur til Lübeck & Schwerin, buss, 6 dager avreise 28.11.2015
Vi kan også by på turer med fly; Island, Færøyene og Grønland, be om våre spennende
turprogram for 2015.
Grupper / foreninger / lag / bedrifter; Bestill gruppeturen og firmaturen hos Reisevalg!
Skal dere på tur, stor eller lang, med fly, buss, cruise? Om det er en pensjonistgruppe, firma, et skolekorps,
idrettslag eller andre lag og foreninger som skal på tur eller utflukt og ønsker et tilbud, så gjør vi alltid vårt
ytterste for at dere skal bli fornøyd. Etter deres ønsker lager vi ferdige pakker med transport, båtturer,
bespisning, overnatting, utflukter, underholdning etc……
Skulle dere ønske å reise med fly er det ingenting i veien for det. Vi har gode avtaler med de fleste
flyselskap, flere hoteller og andre kontakter over store deler av verden. En velfungerende pakkereise er en
stor del av helhetsopplevelsen. Det skjer noe med oss mennesker når vi reiser på turer i sammen. Vi blir
kjent med hverandre, slapper av, opplever ting sammen noe som gjør at vi lader opp batteriene i en ellers så
travel og hektisk hverdag!
Ta kontakt med oss; Heidi Wold Hannevig tlf. 911 53 267, [email protected]
63
64
STAVANGER SANITETSFORENING
www.stavanger-sanitetsforening.no
Program 2015
MANDAG 23. MARS:
Mannekengoppvisning.
MANDAG 27. APRIL:
Ole Geir Skjæveland fra Hagelaget.
MAI/JUNI:Medlemstur.
MANDAG 31. AUGUST:
«Skjønnhetstyranniet».
MANDAG 28. SEPTEMBER: Quiz + underholdning v/Tor Ragnar Roaldsen.
MANDAG 26. OKTOBER:
«Syng og le med oss» i samarbeid med foreningens kor,
Kløverdam’.
MANDAG 7. DESEMBER:
Julemøte.
Alle møtene begynner kl. 19.00.
Årsmøtet, mannekengoppvisningen, «Syng og le med oss» og julemøtet arrangeres
i foreningens helsehus (tidl. Klinikken), øvrige møter i foreningens administrasjonsbygg med
adresse Madlaveien 13. Velkommen!
For mer info: www.stavanger-sanitetsforening.no eller tlf. 51 52 67 88.
TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG
Dersom du trenger økonomisk støtte til å tilpasse boligen din for fortsatt å kunne bo der,
kan du nå søke kommunen om økonomisk støtte til dette.
Flere eldre og personer med funksjonsnedsettelse og familier med funksjonshemmede barn
ønsker å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Det er god samfunnsøkonomi i å tilrette­
legge boliger på denne måten. Tilskudd til tilpasning kan i mange tilfeller være et viktig
­virkemiddel for å få til dette.
Tilskuddet er en offentlig støtteordning som kan bidra til at du kan bli boende i boligen din, selv
om du har nedsatt funksjonsevne. Det kan søkes om støtte til enkle tiltak, som å fjerne terskler
for å bedre tilkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen
i forhold til brukerens funksjonsnedsettelse. Familier med funksjonshemmede barn er høyt
prioritert ved tildeling av tilskuddet.
Kommunene vil ikke benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt,
– etter at tilpasningstiltaket er gjennomført.
Ta kontakt med Levekårservice i Eiganesveien 10 på telefon 51 50 85 00 / 51 50 75 99
dersom du har spørsmål om ordningen.
65
Livscafé – hvor nye muligheter kan vokse frem
Ønsker du å engasjere deg i hvordan du kan bedre din helse, livskvalitet og livsglede?
Ønsker du å få mer ut av hverdagen?
I løpet av våren 2015 vil Stavanger kommune starte opp et nytt tilbud Lyst på livet.
Lyst på livet er en sosial og hyggelig livscafé for pensjonister. Deltakerne arbeider med å
fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. En eller
to pensjonister leder grupper på 8-12 personer gjennom fire tema: Sikkerhet og trygghet,
sosialt nettverk, god ernæring og fysisk aktivitet.
Deltakerne møtes 6-8 ganger, fordelt på ca. en gang i måneden på Tante Emmas hus.
Har du lyst å være med eller ønsker mer informasjon om tilbudet, ta kontakt med lokal
koordinator i Stavanger kommune:
Bente Dahle Tysland: tlf. 51508325, [email protected]
Hanne M.K. Skjæveland: tlf. 51508646, [email protected]
66
Vil du delta i en legemiddelstudie
på tidlig Alzheimers sykdom?
OSLO/AKERSHUS ­ STAVANGER
Dersom du har lagt merke til endringer i hukommelsen i løpet
av det siste året og du lurer på om det er et normalt resultat av
aldring eller noe mer alvorlig, kan du være interessert i å delta
i en klinisk forskningsstudie. Denne studien undersøker om et
medikament under utprøving kan bidra til å forsinke utviklingen
av det som kan være svært tidlig Alzheimers sykdom.
For å delta, må du:
• være mellom 50 og 85 år
• ha hatt hukommelsesproblemer i minst ett år
• ha en venn eller et familiemedlem som kan bli med på studie­
besøk samt hjelpe med å følge opp studieprosedyrene
Prosjektet innebærer bl.a. undersøkelse og testing av hukommelse,
billedundersøkelser av hjernen, blodprøver m.m. Du vil bli fulgt
opp i ca. 2 år med jevnlige studiebesøk hos spesialist. Du vil
få detaljert informasjon om hva en evt. deltagelse i legemiddel­
studien vil medføre for deg.
Hvis du vil vite mer om studien, ta kontakt med
Studiekoordinator Reidun S. Meling
Regionalt kompetansesenter for eldre­
medisin og samhandling (SESAM)
Stavanger universitetssykehus
Telefon: 51 51 29 47 eller 975 34 161
Alle hverdager kl. 09:00 – 15:00
e­postadresse: [email protected]
Ansvarlig prosjektlege: Dr. Dag Årsland
DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT
KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2015.
VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!
Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne
lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned
av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.
Seniorforbundet arrangerer datakurs for
personer over 50 år. Se vår hjemmeside:
www.seniorforbundet.no
Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange
godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt
fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er
­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle
skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.
Vi har tid og har som regel mer tålmodighet
enn både dine barn eller barnebarn. De mest
elementære ting blir gjennomgått. Det finnes
ingen unnskyldning for at de aller voksneste
av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele
enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik
at du fort er i gang på internett. Det skal
være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper
hverandre.
Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser
på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­
nomgår de forskjellige søkemotorene og viser
hvordan man finner opplysningene på nettet.
Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi
lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi
lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon
i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste
og venner via internett med bilde og lyd.
Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved
gjennomgått kurs kan du selv betale regninger
og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen
du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre
jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har
kunnskap om nettbanken til Sparebank1,
Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.
68
Vi kan se tilbake på en interessant vinter med
kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjø­
hagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest
har vært den interessen og entusiasmen de eldre
har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil
og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje
også truffet bra.
Vi er svært glade for den tilstrømningen vi
har hatt i 2014 og vil ha forsette etter samme
­modell for kursene våren 2015.
Skulle du ellers ha behov for en privat time for
innføring i din datamaskin, enten hjemme eller
du tar den med deg til senteret om du bruker en
lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på
forespørsel, mot en godtgjørelse.
Vel møtt!
Kurs 1
Begynnerkurs
Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om
hvordan datamaskinen er oppbygget og funge­
rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil
lære hvordan man åpner opp og bruker Inter­
nett.
Du lærer om de bruksområdene maskinen kan
anvendes på.
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun­
det.
Kurs 2
For deg som har brukt datamaskinen litt
(forsettelse av kurs 1)
Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i
landet – og utlandet. Finne informasjon om rei­
semål i inn- og utland. Vi lærer å sende og mot­
ta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta
mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på
kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi
vil kunne svare deg på problemer du måtte ha.
Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmate­
riale til slektsgransking eller andre hobbyer du
måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvor­
dan du med litt trening vil bestille reise, samtale
med banken, betale regninger via din nettbank
osv. Du vil også lære om filbehandling og hvor­
dan du organiserer din datamaskin. Vi vil også
se på facebook og Skype.
Kurs 3
Tekstbehandling (skriveprogram)
Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.
Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du
skal arkivere det du skriver eller utreder på en
grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til
venner og kjente hvor de måtte befinne seg på
kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i
filer. Hvordan du kan samle det du har samlet
i hendige mapper, og arkivere mappene med
navn for senere opphenting og bruk.
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun­
det.
Kurs 4
Innføring i bildebehandling
Nedlasting av data/musikk/filmer
Her får alle deltakerne på en enkel måte en god
innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt
bildebehandlingsprogram som hentes ned fra
Internett gratis. Du lærer overføring av bilder
fra ditt digitale kamera.
Vi går gjennom teknikken for nedlasting og
brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk
av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor­
dan du skal kunne lage et flott program med
både tekste og musikk som du kan brenne på en
CD eller DVS
Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære
eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør
den nye data/netteknologien for deg?
Nettsamfunn gjør deg mer sosial.
De som sender E-post til en stor del av nett­
verket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettver­
ket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker
e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller
personlig kontakt, men kommer i tillegg.
Våre kursledere har lang erfaring med dataopp­
læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen­
heng gjennom mange år.
Pris for alle kurs kr. 1000,- Kursavgift må være
innbetalt ved kursstart. For påmelding eller
mer informasjon kontakt Seniorforbundet
– Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil
950 58 935 – 902 62 691 eller e-post;
[email protected]
Kunnskap og venner:
I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de
fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av
sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt
kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med
andre, for å skrive eller lese meldinger.
Vi har også inngått avtale med databutikk i
området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har
også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert
rabatt­kupong til vår medlemspris.
TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­
kort som gir deg rett til å gå på datakurs.
­Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En
glimrende gave.
Kurs: etter avtale pr telefon til
Seniorforbundet.
567
69
Har du nedsatt syn eller hørsel?
Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap
Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i
Stavanger kommune. Her er det ansatt fag­
konsulent syn og fagkonsulent hørsel som
arbeider med tilrettelegging og formidling
av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til
personer som har så nedsatt syn og/eller hør­
sel at de regnes som svaksynte og/eller hør­
selhemmede. Formidling av hjelpemidler er i
samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.
For å få hjelp fra Ressurssenter for Sanse­
tap må man:
• være over 18 år.
• bosatt i Stavanger kommune.
• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller
nedsatt hørsel hos en spesialist.
Ressurssenter Sansetap holder til på
Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.
Tjenesten er gratis.
Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94
Mail: [email protected]
Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste
for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk
Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat
eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.
Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00
den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.
Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.
Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.
Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon
47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post
[email protected]
Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til
på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.
Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.
Bekymringstelefonen
Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å
få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.
Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre
pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.
Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.
70
12PUNKT
SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG
FOR OSS ER SERVICE Å
YTE MER ENN FORVENTET
De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når
sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg
og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.
Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.
Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.
Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten,
og bistå der det offentlige ikke strekker til.
Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!
TRE OM PRIMA OMSORG
Stein Knutsen, Stavanger
Jeg bruker Prima Omsorg som min
private støttekontakt. Vi kjører turer,
går på kino, fotballkamper og andre
begivenheter. De får meg i godt humør
og får meg til å tenke positivt.
Bjørn Eirik Westby, Follo
Det har vært en sann glede å oppleve
Prima Omsorg som en trygg, nøye
og god personlig assistent. Jeg fikk
en veldig god behandling, og vet at
dette er en erfaring som deles av
mange brukere.
Olav E. Hermansen, Oslo
Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat
hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte
Prima Omsorg.
Jeg er veldig fornøyd med min faste
pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner:
Ring Prima Omsorg!
Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537
[email protected]
KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20
Hovedkontor tlf.: 02548
www.primaomsorg.no
ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD
71
PO
ST
PO
.
LT
P. P
.
TA
TA
ST
E N NOR
LT
PO
R TO BE
GE
PO
.
GE
P. P
PO
LT
P. P
PO
Returadresse:
«Mortepumpen»
Servicetorget
NO
Olav Kyrresgt.
T E N 23,
R
S
Postboks 8001
4068 STAVANGER
E N NOR
GE
R TO BE
TA
.
TA
LT
P. P
PO
R TO BE
R TO BE
Vi satser på god kvalitet og service
Stavanger Helsehus
• Sykeartikler
• Hjelpemidler for
funksjonshemmede
• Førstehjelpsutstyr
• Stomiutstyr
• Inkontinensutstyr
Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger
Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31
Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as