Mortepumpen nr 3 2015
Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 3/2015 39. ÅRGANG 1 På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby [email protected] Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen [email protected] Halvor Ingebrethsen [email protected] Anne-Grethe Thesen Godal [email protected] Stein Hugo Kjelby [email protected] Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen [email protected] Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 03.12. 2015 Stoff må være i redaksjonen 03.11. 2015 Forside: Stavangers perle, Breiavatnet. Foto: Ketil Ingebrethsen. Opplag: 11.900 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører. Gleden ved å hjelpe andre En sommer er over. Ikke så mye å skryte over akkurat. Kaldt og vått for de fleste, men det ble noe varmere på slutten heldigvis. Hva har vi så med oss fra sommeren videre utover høsten og vinteren? Det er viktig å gjemme på de gode minnene som vi kan ta frem og kose oss med i kalde og mørke kvelder. For mange er det også bilder fra denne sommeren som slett ikke gir kos og gode minner. Tanken går til den stadig økende ekstremisme i verden. Som en farsott brer den seg utover og legger igjen død og fordervelse. Særlig de siste ukene har vi vært vitne til en enorm menneskelig tragedie blant de mange som flykter fra elendighetene. Via sjø og land kommer flyktningene innover Europa – der ingen er forberedt til å ta imot så mange. Nå er det ikke første gang historien forteller om folkevandring. Med ulike motiv har mennesker i tidligere tider «invadert» nye landområder. Folkevandring, det er lenge siden tenker vi. Så plutselig har vi problemene dette skaper tett innpå oss. Det fører til at vi før eller siden blir tvunget til å ta en personlig avgjørelse. Skal vi lukke øynene og tviholde på vår rikdom/velferd, eller skal vi være solidarisk og være med på å løse Europas utford ringer? Tanken bør være en vekker for oss alle. Det blir et valg. Valg er ikke alltid like lett. Når dette leses er årets valg over og som vanlig er noen fornøyde og andre skuffet. Politikerne har som vanlig brukt tiden før valget til å «slå hverandre i hodet» med argumenter. Behovet for å markere seg viser seg å være enormt enten de sto på første eller siste plass på listen. Fra sidelinjen oppleves ikke alt like gjennomtenkt og gjennomførbart. Summa su Marum gjelder det å dele godene. Knappe goder påstår noen. Nei vi har rikelig med goder! Tenker vi på de som er på flukt og hva vi kan hjelpe til med for at de skal få det bedre, kan vi uten problemer dele litt av våre goder. Det vil bety mye for dem som intet har. Vi vil knapt merke noe! Jo forresten, forhåpentligvis, gleden ved å hjelpe andre!! PROFILEN Rogalending så god som noen Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal En ekte Lillehamring er blant oss, dog noe endret etter å ha kommet til Stavanger for 47 år siden sammen med sin kjære Arne. Mange av Mortepumpens lesere vil kunne kjenne seg igjen i Aslaug M Neset sin fortelling. Selv før vi forsto rekkevidden av oljeeventyret, visste mange at Rogaland bød på muligheter. Alle trengte ikke å bo i Oslo. Men å dra fra nord og øst til vest i Norge, kan være utfordrende nok. Kulturforskjellene er ganske så store. Utgangspunktet De viktige årene som former oss, barne- og ungdomstiden, husker Aslaug tilbake på med glede og ettertanke. Lillehammer den gang som nå, er preget av den gamle bondekulturen, kunstnermiljøet og impulser fra det store utland. Aslaug husker best ungdomstiden med Maihaugen i møte med turistene, det internasjonale idrettsmiljøet (hun glemmer ikke den russiske skøyteløperen Oleg Gontsjarenko så lett) og britiske soldater knyttet til militærforlegningen Jørstadmoen. Særlig engelsktalende unge menn var spennende. Tenk å kunne få praktisere det engelske språket allerede da og ikke bare på skolebenken! Da faren døde da Aslaug var 14 år, ble det alvor. Kombinert med realskolen fikk hun lommepengejobb som hyllepike på biblioteket. Slik startet interessen for litteratur i et miljø der både Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad og Sigrid Undset på Bjerkebæk hadde satt sine spor. Og for en 14-åring var det spennende at frk. Andersen, bibliotekaren, gjemte Agnar Mykles Tynwald Day, Isle of Man i juli 2002. Fra venstre: President for Tynwald Noel Q. Cringle, fylkesinformasjonssjef Aslaug M. Neset og fylkesordfører Roald G. Bergsaker. Foto: Ukjent. 3 Med Opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune på besøk i Aix-les-Bains, i Frankrike høsten 1993. Formålet var å legge til rette for elevutveksling innen yrkesfag. Fra v: Jone Handeland, Leif Johan Sevland, Svein Andersen, Ragnhild Osmundsen, Bjørn Marcusson, den franske verten M. Lapierre, Aslaug M. Neset, Reidun Korsvoll og Aina Hauge. «Sangen om den røde rubin» under disken for spesielt interesserte. Boka var jo forbudt den gang. Aslaug vokste opp ved siden av Lillehammer kino. Hun fikk ofte se filmer gratis, hvis ikke, hørte hun lyden av dem fra bakhagen, og kunne innbille seg hva som skjedde på lerretet. Barndomsvennen Finn var voldsomt filminteressert, og begge var lykkelige hver gang de hadde en rosa billett til 75 øre på «femmern». Interessen for film og musikk har vært med på å prege Aslaug. Den samme Finn (kunstmaleren Finn Land Andresen ) som fortsatt er en nær venn, bidro til at interessen for malerkunsten utviklet seg. Kort sagt, kunstnerbyen Lillehammer satte sitt preg på den unge Aslaug. Den økonomiske utryggheten knyttet til farens død, gjorde at Aslaug visste at hun måtte ta utdanning på alvor. Hun måtte være flink og 4 lydig, følge med i timene og gjøre lekser med en gang, ikke neste dag. Og skulking var uaktuelt. Men hun visste også at det var viktig å ha det gøy. Hun var heldig som var et overskuddsmenneske med tid for det meste. Kanskje det er forklaringen på at hun ble preseterist på gymnaset før hun forlot Lillehammer 18 år gammel for lærervikariat i Stokmarknes, studier, yrkesliv og et rikt liv andre steder. Et godt fundament hadde hun fått uansett. Og ikke visste hun da at det var rogalending hun skulle bli. Filologen og samfunnsmennesket Tilbake fra Stokmarknes og undervisningen av jevnaldrende, ble universitetet i Oslo stedet for å fullføre en cand.mag.grad med fagene historie, engelsk og pedagogikk. Og der traff hun setesdølen Arne. De hadde mye mer til felles enn dalstrøkene Vestre Gausdal (der Aslaugs mor- Engasjert innlegg i Aberdeen Rotaryklubb, mai 2015. Foto: Johan M. Andersen. mor og morfar bodde), Gudbrandsdalen og Setesdal. Språk, kunst og kultur langt ut over bondekulturen forente dem. Sammen fikk de jobber i Rogaland, Arne som lærer på årseininga i engelsk på lærerskolen i Stavanger, Aslaug som lærer på St. Svithun ungdomskole. Og siden har de vært i Rogaland med unntak av oppholdet med Arnes Fulbright stipend i USA v/University of Massachusetts i 1974/75 og oppholdet v/ Luther College i Iowa 1984/85. Under begge oppholdene brukte Aslaug tiden godt. Hennes internasjonale interesse fra oppveksten på Lillehammer fikk næring i de akademiske miljøene i USA. I Massachusetts fulgte hun forelesinger i kvinnelitteratur og fikk et ganske annet syn på den amerikanske kulturen enn slik folk flest i Norge så på amerikanerne. I Iowa fikk hun selv undervise i verdenslitteratur. Det ble klassiske tekster av Dante, Odysseen og til og med Det kommunistiske manifest av Karl Marx. Ikke minst satte hun pris på «brown bag» – seminarene med kolleger i lunsjen, diskusjoner der det var rom for å skifte mening. Kombinert med 2 barn i Tjensås barnehage i Stavanger, leste hun mellom de to USA-oppholdene til engelsk hovedfag. Og dermed var hun kvalifisert til å undervise på St. Olav videregå- ende skole fra høsten 1977. Å komme tilbake til det norske skolesystemet etter USA-oppholdet i 1984/85 var ikke så enkelt. Uroen Aslaug merket, førte til at hun i 1986 tok på seg oppgaven å tilrettelegge for en Internasjonal Baccalaureat (IB) klasse på St. Olav. Nå fikk hun bruke alt hun hadde lært og mer enn det. Hun fikk introduksjonen til den internasjonale standarden og det samme verdensomspennende pensumet (IB Diploma Programme for 17 – 19 åringer) ved å hospitere noen dager ved Berg videregående skole i Oslo. I dag finnes det 22 skoler i Norge som har dette tilbudet. I 1986 var det bare 2 skoler og janteloven gjorde at hun ble kritisert for å arbeide fram en eliteskole. Mange unge vil nok i dag takke for at denne klassen ble etablert. Fylkesskolesjef Ommund Torgersen så mulighetene for å utvikle den videregående skolen i takt med tiden, og Aslaug fikk i 1991 jobben som avd.leder for pedagogisk avdeling. Det handlet om å utvikle skolebibliotekene, internasjonaliseringen og stipendordningene. Sjefen hans igjen, fylkesrådmann Fredrik Wendt, trengte fylkesinformasjonssjef da Jostein Soland ble leder for Næringsforeningen. Rådmannen mente at Aslaug hadde de kvaliteter som trengtes, både i forhold til interninformasjon via bladet Preikestolen (den gangen fylkeskommunen også hadde ansvaret for sykehusene) og mer og mer i forhold til informasjon til offentligheten og verden utenom Norge. Ikke minst fylkesordføreren trengte en støttespiller i et fylke preget av internasjonal oljevirksomhet. Igjen var veien ut i den store verden via Rogaland. Aslaugs historiekunnskaper kom også godt med i informasjonssjefsjobben. Fylkespolitikerne og fylkets regionplanavdeling så mulighetene for et samarbeid med Isle of Man både på et politisk og administrativt nivå. Det dreide seg om felles historie, nærings- og kulturutvikling og utvikling av reiselivet. Fylkeskultursjef Egil Grude ble en viktig medspiller da vikingehistorien og utviklingen av tusenårsstedet på 5 Avaldsnes ble prioritert, og det ble en rekke kulturutvekslingstiltak med Isle of Man. Rogalendingen Noen av de som flyttet hit fra andre deler av landet, vender tilbake til røttene når livet som pensjonist starter. En gang østlending, alltid østlending. Kanskje? Men ikke Aslaug. Når hun er på Lillehammer eller i Gausdal, tenker hun gjerne på hvor langt det er til sjøen, til der barna deres vokste opp med hav og hei, stein på stein, vær og vind, fra høyfjell til strand med utsyn nesten over alt. Nei, her vil hun bli, i den ganske alminnelige hverdagen med mann og gode venner og ikke minst engasjere seg nasjonalt og internasjonalt via Stavanger Rotary. Det er spennende å delta i en verdensomspennende organisasjon med ideelle formål (service above self). I hennes presidentperiode fra 2013 til 2014 , har klubben videreutviklet sitt engasjement i en skole for fattige barn i Kambodsja, og startet samarbeid med Verdens Jordmorforbund og Lærdal Global Health om 10.000 Happy Birthdays prosjektet. (FNs tusenårsmål 2020 innen fødselsmedisin). Det gir perspektiver på livet, og ungdommens idealisme får ny mening. Det er utviklende å være rogalending. For en pensjonist oppleves det fortsatt som å være midt i smørøyet med alt Rogaland har å by på av mennesker, natur, kunst og kultur. Ja, en rogalending med kontakt med omverdenen vil hun gjerne være. Men østlandsdialekten kan ingen ta fra henne, og innlandshjertet banker iblant for snø og granskog. 567 Tannhygiene En påminnelse om viktigheten av godt tannstell Av: O.A. Tomasgaard I tiden fra 30-årene, gjennom krigsårene og fremover til i dag, har vi opplevd enorme endringer på mange områder i vårt daglige liv. Avstanden fra den bananliknende sjokoladen til køen med rasjoneringskort i hånden hos bakeren i krigsåra og videre til endringen i mattilgangen, er enorm. Vi har gått fra å spare hver smule til å kaste hele brød. Vår gjennomsnittsvekt har antatt helt andre dimensjoner. Vi har gått fra å bevare til å kaste, ikke desto mindre har utviklingen alt i alt gitt mange positive utslag. Jeg var ni år da jeg i krigsårene havnet akutt på sykehus, allerede bevistløs, grunnet en feildiagnose av distriktslegen. I rekreasjonsperioden etter operasjonen kom jeg på rom sammen med ni andre til dels godt voksne 6 menn, og jeg som guttunge. For første gang fikk jeg der en litt spesiell interesse for tenner. Årsaken til det var at flere av mine medpasienter oppbevarte sine tenner i hvert sitt vannglass gjennom natten. Kanskje var dette en litt medvirkende årsak til at jeg i ettertid tilbrakte 48 år som tannlege. Å bevare tennene krever innsats Endringene på tannhelseområdet har vært enorme og for det aller meste har alt vært en utvikling som har ført til at folk har beholdt tennene i bedre stand gjennom hele livet. Men jeg har også sett at det dessverre forekommer tragiske tilfeller. Å bevare tennene lengst mulig, og best mulig, krever innsats. Innsats fra fagper- sonell og ikke minst fra enkeltmennesket. Vedlikeholdsarbeid ved tannlege, tannpleier og den enkelte er det bruk for hele livet. Der det ofte svikter er hos den enkelte. Daglig stell og hygienetiltak i munnhulen er uhyre viktig. Mat som i munnen ikke får den rette «behandling» ved at tennene ikke fungerer som de skal, gir næring som ikke tilfredsstiller pasientens behov. Det oppstår lett usunne tilstander i en dårlig ved likeholdt munnhule. Bakteriebelegg som fester seg til tannsubstansen, bakterier som søker tilhold i tannkjøttlommen som ligger omkring hver enkelt tann, tannstein og forkalkninger som gror langs tannen både over og under tannkjøttkanten, er alle årsaker som fører til at tennene blir synlig «lengre» og løse, og til slutt faller ut. Den daglige innsatsen, hygienetiltakene har dessverre en tendens til å bli dårligere, ofte helt neglisjert av den gruppe mennesker som avslutter livsfasen uten å være i stand til å ta vare på tannsettet. Dette har som regel sammenheng med utvikling av demens og/eller Alzheimer. De unnlater også ofte å søke hjelp. Elektrisk tannbørste et godt hjelpemiddel Etter mitt syn kan nødvendig hjelp være tilgjengelig både for hjemmeværende og for pasienter plassert i institusjon. Jeg mener at den person som, på grunn av nevnte årsaker, ikke evner å gjøre jobben selv bør utstyres med elektrisk tannbørste. Enkelte vil da selv kunne bidra med hygieniske tiltak og mange vil kunne få hjelp av pleiepersonell/pårørende som vil kunne oppnå mye med slik tannbørste. Et større problem er rensing av tennene, og mellomrom mellom tennene, ved hjelp av små børster, tannpirkere osv. Viktig med god hygiene Det finnes en faggruppe i dagens samfunn som har spesialutdannelse til å kunne bistå med jevne mellomrom for bevaring av tenner som ellers gjerne vil løsne eller skape problemer av annen art. Tannpleieryrket, en treårig universitetsutdannelse spesielt rettet mot tiltak for å gi tennene lenger levetid. Ved for eksempel å legge til rette arbeidsforhold spesielt bygget for tannpleierens innsats vil en kunne oppnå gode resultater for mange pasienter. Dette er selvfølgelig spesielt aktuelt i alle sykehjem som har den store gruppen av pasienter som ikke greier å «ordne opp» selv. Et opplegg som dette vil samtidig kunne gi de ansatte på sykehjemmet en opplæring i hvordan de daglig kan bidra til en bedre hygiene hos disse pasientene. Kanskje er dette alt i alt tiltak som vil hjelpe mange til et lengre og sunnere liv. Kroppen vil kunne glede seg over den maten som når magen etter å ha passert gjennom en fungerende tanngard. 7 Gjensynet med barndommens sommer Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Odd Godal Som eldre husker vi barndommens sommer bedre og bedre. Jeg husker hvor stas det var å reise fra Sandnes i bil til morfars staselige sommerbolig ved Trondheimsfjorden. I 1924 kjøpte han Solheim, en tidligere prestegård i Malvik kommune. Eiendommen hadde en eventyrlig hage og utenfor delen som var opparbeidet, var det enger med blomster av alle slag og ikke minst så mye markjordbær at vi kunne plukke en dessertskål full nesten hver eneste dag. Jordene var forpaktet bort. Likevel fikk vi gjemme oss og hoppe i høyet. Og hesten med den gode mulen stod på stallen vegg i vegg med utedoen. Og så gikk vi med blikkspannet og kjøpte melk rett fra kua slik at vi kunne sette melkeringer til neste morgen. Melkeringer med kavring og sukker på til frokost! Og så måtte vi plante trær, skogen måtte fornyes og det ble min første sommerjobb som 7-åring. I skogen var det blåbær som vi plukket til pannekakene vi laget i den rundtømrete husmannsstuen, stuen som stod for oss barna til fri avbenyttelse. Jeg har alltid tenkt at en slik verden vil jeg aldri møte igjen. Intetanende dro vi til Karpatene i Ukraina, nå 70 år gamle. Vi kjente ingen som hadde tatt den turen. Og kanskje er det ikke så 8 merkelig at ingen vi kjenner, har vært der, for veien dit er kronglete. Fra Stavanger går det greit med fly til Krakow. Mer ugreit er det med nattoget over grensen fra Polen. Midt på natten er vi ikke i Schengen-området lenger, vi har krysset grensen til Ukraina. I 2-tiden ble vi vekket av polsk politi og polske tollere. Så snart alt var kontrollert og vi nesten hadde sovnet, dukket ukrainsk politi og ukrainske tollere opp. Igjen fram med passet. Heldigvis var dette kjent for oss fra mange grenseoverganger, så det gjorde ikke så mye at ingen snakket et språk vi kunne forstå. Toget gikk til Lviv, en gang hovedstaden i det habsburske riket, med hele 800.000 innbyggere. På stasjonen sto bilen som skulle kjøre oss til Karpatene, nærmere bestemt landsbyen Verkhovina. Det tok 5-6 timer på en vei der det gjaldt å unngå de verste hullene. Sjåføren tok det hele med stor ro, han hadde tydelig kjørt den lange og vanskelige veien før. Og hva er det som møter oss? Det vakreste landskapet med blomsterenger av prestekraver, rød- og hvitkløver, blåklokker, soleier, eggeblom, veronica, ryllik, orkideer og strå av de mest ulike slag. Og en og annen ku gikk så fredelig rundt og gresset av alt det gode som var. Igor og konen tok i mot oss i sitt rundtømrete gjestehus. Hos disse vennlige menneskene skulle vi bo en hel uke med full pensjon og en turleder som skulle ta oss rundt i dette vakre alpelandskapet. Full pensjon, hva var nå det? Jo, alt var kortreist. Melken, youghurten, smøret og osten kom fra Igors eneste ku, kjøttet og pålegget fra hans tidligere kuer, kalver og griser, egg fra de frittgående i hagen, bærene fra jordbæråkeren og de ville som vokste rundt omkring, rips-, solbærog stikkelsbærsyltetøyet fra den vakre hagen, potetene og grønnsakene fra jordet bak huset og soppen og blåbærene fra skogen deres. Hvorfra strømmet minnene? Jo fra Solheim og alt jeg hadde opplevd av sommer da jeg var liten. Det var et gjensyn, men så var det ikke likt likevel. Å være selvforsynt med alt og være en del av en så vakker natur er få forunt. En gang i tiden var det mer slik hos oss også. Det går an å spørre om hva vi har tapt og hva vi har vunnet under overskriften «utvikling»? Karpatene er en skatt vi vil gjemme i våre hjerter. Hos tannlegen Bernt Christian Dybdahl Jeg har hatt besøk av aggressive, sinte tanntroll. bedre kjent som Karius og Baktus. Etter en søvnløs natt gikk jeg til fastlegen min. For min hustru og jeg var overbevist om at jeg hadde hatt en søvnløs natt på grunn av øreverk. Men så var ikke tilfelle. Da han banket på en tann ble han møtt av to illsinte krabater som ba seg frabedt i å bli forstyrret i arbeidet sitt. Med pensling og skyllevann klarte vi i samarbeid tilslutt å drukne de to tanntrollene Karius og Baktus. Nå ser det ut til at penselinkuren endelig har tatt knekken på de to arbeidslystne karene. Nå er nattesøvnen tilbake. En blid og vennlig tannlege la alt til side i sin travle hverdag. Og gjorde alt for å hindre tanntrollene til å fortsette sitt djevelske hærverk i tanna mi Til å begynne med klarte tannlegen den blide å jage dem ut av tanna, men de søkte tilflukt i tannkjøttet. 9 Julemiddag i Stavanger Tekst/oversatt til Stavangerdialekt: Halvor Ingebrethsen Foto: Nasjonalteateret Regissør og manusforfatter: Tyra Tønnessen Suksess og reklame for Stavanger på Nationalteateret I fjor jul 2014, fikk Stavanger en solid reklame ved at Nationalteateret i Oslo da fremførte en forestilling som handlet om en familie som var engasjert i bl.a. hermetikkindustrien. Og hvordan de forskjellige generasjoner overtok etter hvert som de yngre førte sine foreldres engasjement videre. Og hvordan utfordringene økte når konkurransen på markedet meldte seg. For teateret selv var forestillingen en mektig reklame, og ble fremført på teaterets amficene gjennom hele desember 2014 – januar – februar 2015. Nå er det blitt kjent at «Julemiddag» settes opp igjen til jul i år, inspirert av suksessen fra i fjor. Forestillingene settes opp fra og med 26. november og spilles ut hele desember 2015. Det er blitt kritisert at det har vært lite informasjon i Stavanger om dette. Det er å håpe at det bedrer seg til kommende jul for de mange som befinner seg i hovedstaden på denne tid. Og som kan få oppleve sin egen by gjennom forestillingen i Nasjonalteateret. Skuespillet har fått navnet «Julemiddag» og tar for seg familien Berge og utviklingen innen bl.a. hermetikkindustrien gjennom 100 år. Og Stavanger er midtpunktet og viser vei hvordan en slik utfordring takles. Det er Tyra Tønnessen som har skrevet stykket og valgt en julemiddag som ramme omkring forestillingen. I fellesskap har hun og ensemblet dykket ned i norgeshistorien – og i sine egne minner, tradisjoner og juleopplevelser, ved å gi oss (publikum) minner, tradisjoner og juleopplevelser gjennom et intensivt julemåltid 10 Nils Johnson og Anneke von der Lippe hadde store roller i Julemiddagen. der hundre år av Norges historie utspiller seg i løpet av en middag. Det handler om relasjoner og samfunnsutvikling, individ og fellesskap, understreker teatersjef Hanne Tømta, tidligere teatersjef ved Rogaland teater, i sin velkomsthilsen i programmet. Familiens julemiddag foregår rundt et bord. Der forhandles det. Og der spises det. Mål tidene inntas imidlertid kun gjennom bevegelser hvor det «lates» som man spiser. Og vi får oppleve hvordan skuespillerne forandrer seg, etter hvert som de vokser til. Når nye generasjoner tar over og utvikler arbeidet med nye metoder. Likeledes er det viktig å legge merke til dørenes «funksjon», hvor eldre generasjoner går ut, samtidig som den unge, nye generasjonen, tar over og kommer inn gjennom nye dører. Stykket slutter av med at en av «de unge» spiller julesanger mens en aldrende mor, bestemor, eller oldemor, sitter og lytter til den nye generasjons kommende julefeiring. En gripende slutt og videreføring av generasjoner. Og ikke minst: Skuespillerne gjennomførte forestillingen med en glitrene bruk av den sta- vangerske dialekt. Ikke bare ordene. Men også «melodien» og nyansen i ord og toneleie i en for mange vanskelig dialekt. Men selv om avslutningen var rørende, vil vi aldri glemme det som skjedde ved forestillingens begynnelse: Da hørte vi kirkeklokker som ringte julen inn og inviterte til kirkegang. Og det var ikke ukjente klokker: Nei – klokkene fra vår egen Domkirke kimte julen inn for alle oss som hadde funnet veien til julemiddag i Stavanger denne kvelden. En sterk opplevelse som understreket julens egentlige budskap om «en Frelser er i dag oss født». 567 Øyane sykehjem 35 år Tale for dagen v/ Ragnar Bergesen I dag er Gleden vår. Øyane Sykehjem trolig landets beste fyller 35 år. Hjemmet har her den store glede for dem som bor her, arbeider her, og ellers er tilstede. En ting mener vi. Dette stedet har så mye å gi. Du som bor her behøver aldri være lei. Et enestående personale er her kun for å hjelpe deg. Du får deilig mat fra morgen til kveld, og kan hele tiden føle deg vel. Hjemmets styre har den store sans for underholdning som består av sang, musikk, foredrag, med eget husorkester og til og med Gammel Dans. Sitter du hjemme og, er trøtt og lei, så er det et kortoppholdssenter her som i 2-3 uker hjelper deg. Her kan du spise og hvile godt og være takknemlig for hjelpen du har fått. Videre har vi et Rehabiliteringssenter som rett fra sykehus tar imot pasienter. Ofte er det en som har skiftet hofte eller kne. Og her vil personalet daglig si hva du daglig må mene. Hvis du vil bli frisk igjen og gå på egne ben så må du ofte trene. Og en vakker dag klarer du selv å være hjemme alene. Ellers så gir hjemmet oss mere enn vi forventer. Flere dager i uken gleder vi oss til å komme på dagsenter med deilig mat og mye prat. Like ved har vi egen arbeidsstue, hvor vi lager kjekke ting, kanskje strikker skjerf og lue. Mandag klokken 12 er tiden inne å bruke kroppen til å trimme. Etter frokost, middag, kake og kaffe, føler vi at vi resten av dagen kan ligge på sofaen å daffe. Personalet gjør alt for at vi skal gledes og trives og fortjener hver dag en klem før vi går hjem. I tillegg vil jeg gjerne gi en ekstra heder til Helge Gabrielsen og oversøster Astrid Klæbo. De har sørget for at 700 personer ikke lenger er sure og leie. Det var de som fikk Stavanger kommune til å etablere hjemmesykepleie. En person vi ikke må glemme er Helge Gabrielsen som i over 34 år har styrt dette hjemmet. Ett av hans store momenter, var gleden med det flotte utendørs treningssenter. Og sydenturene som var oss alle til gavn, er nå blitt et stort savn. Så håper vi tilslutt at gleden med dette sykehjemmet består langt lenger enn de neste 35 år. Til lykke med dagen. 11 Dette er dagen hvor hele familien er sammen på tur. Foto: Anne Katrine Lycke. Generasjonstur rundt Mosvatnet – med barn, barnebarn og besteforeldre sammen på tur Tekst: Torgunn Skrudland Folkefesten for alle generasjoner rundt Mosvatnet er ti år. Søndag 27. september kan alle som vil være med på jubileumsfeiringen i Frilufts livets år 2015. Ta med familie og venner og bli med på et fyrverkeri av et arrangement! – Jeg vil gjerne at flere skal få del i hverdagsopplevelsen i den naturen som er rundt en. Derfor stiller jeg med fuglekikkert, og det er like spenn ende å se på en måke som om det skulle være en eksotisk fugl fra fjernere strøk, sier Gjerde. Generasjonstur rundt Mosvatnet er et samarbeidsarrangement mellom flere organisasjoner. En som har stått på post hvert år i ti år er fuglekikker Øyvind Gjerde fra Norsk ornitologisk forening i Stavanger. Eldre ut på tur Det hele startet i 2005 etter initiativ fra Astrid Nøklebye Heiberg, som den gang satt som leder for Statens seniorråd. Hennes ønske var å lage en egen dag for eldre, hvor fokuset var å komme seg ut på tur. Dagen skulle sammenfalle med 12 FNs internasjonale eldredag, og siden har siste søndag i september vært den store turdagen for eldre over hele landet. – I Stavanger ville vi at flere enn de eldre skulle komme seg ut. Derfor innførte vi begrepet genera sjonstur, forteller Anne Katrine Lycke i Stavanger Turistforeningen. Dersom en går sammen om å sage, er det lett. Foto: Anne Katrine Lycke. Øyvind Gjerde på post med fuglekikkerten. Det er ikke alltid lett å lukke det riktige øye så en ser noe. Foto: Finn Strand. Full konsen trasjon for ikke å ramle av styltene. Godt å ha hjelp av en voksen. Foto: Finn Strand. Leker fra gamle dager Primus motor har vært Hilmar Egeli i eldrerådet i Stavanger. Sammen med turistforeningen og mange andre samarbeidspartnere ble Generasjonstur rundt Mosvatnet skapt. En rød trå gjennom arrangementet har vært enkle leker fra «før i tiå». Enten å lage lekene selv, som fletting av lange tøyremser til hoppetau, eller prøve å gå på stylter eller skyte med pil og bue. Kunnskaper fra besteforeldrene kommer godt med når de små skal prøve seg på de ulike øvelsene. Lavterskeltilbud Generasjonsturen rundt Mosvatnet har alltid vært et lavterskelarrangement. Det er gratis å delta, det er enkelt å komme til, og det er noe alle kan være med på. Så har da også deltakertallet økt fra 300 det første året, til over 2000 personer i toppåret 2013. Jubileumstur 2015 er Friluftslivets År, og turistforeningen vil gjerne gi en gave til byens innbyggere med byvandring Over alle hauger. Vandringen knyttes sammen med Generasjonstur rundt Mosvatnet. Startskuddet for dem som vil være med turleder på den 13 km lange turløypa som blant annet går oppom Ullandhaug og Byhaugen via Stokkavatnet og Mosvatnet går etter offisiell åpning ved Mosvangen camping kl 11. Velkommen med på tur! 13 Alf T. Leversen på sin parsell i Egenes Kolonihage der han «romsterer» i en alder av 75 år. Høstkveld i Strømvik 1982 Tekst: Alf T Leversen De fleste kolonisterene er gått hjem nå. Bare en årvåken katt er tilbake, på jakt mellom busker og trær, mens en fullmoden måne er i ferd med å komme opp over Lifjell. En motorbåt tøffer taktfast innover mot Hillevågsvatnet. Ellers er alt rolig, – ingen som strever med å ta opp poteter og høste plommer. Kanskje henger det noen igjen hos naboen? Jajasann, det er lett å la seg friste, men en får vel nøye seg med stikkelsbærene fra svigermors parsell. Noen store møll kretser rundt utelampen, og blir nok et lett bytte for flaggermus som farer lydløst omkring. De første stjernene titer frem: Sirius så vidt over horisonten i sør, Karlsvogna i nord og 14 Venus allerede høyt på vesthimmelen. Snart blinker det over alt, så da er jeg i hvert fall ikke aleine lenger. Mon tro om der er en kaffeskvett igjen, eller en sjokoladebit til å mumse i seg? Og se der, en gjenglemt gulrot, nesten for fin til å spise. Og her; purreløk, rosenkål, krysantemum og rips. Gladiolus, klematis og squash – you name it! Jammen har det vært fint å være her, tenker jeg, i det jeg åpner porten for å gå hjem, mens nattevinden romsterer i de høye bøketrærne i Dalen. «Takk for besøket og velkommen igjen! Men er det sånn å forstå at du helst vil være her? Så sett i gang da mann og begynn for deg selv!» Og det gjorde jeg, og ble etter hvert en fullbefaren kolonist, men det er en annen historie. BERGELAND BYDELSSENTER Så var sommeren over – i den grad vi føler den har vært her i år… Bergeland Bydelssenter fra glasshuset. Etter en heller mistrøstig sommer, hva været angår, går vi høsten i møte med håp om mange, solrike dager. Ingenting er som klare, flotte høstdager med de vakre fargene som fornøyer både øye og sinn. Det er også veldig koselig når morgener og kvelder blir mørke og stearinlysene tennes. Det er akkurat som om morgenkaffen smaker enda bedre, da! Hver årstid har sin sjarm! Nå ser vi frem til fullt hus og mange hyggelige folk og møter, på våre aktiviteter her på Bergeland Bydelssenter. Våre faste tilbud er i full gang og kurstilbudene settes i gang, i disse dager. Dersom noe av det vi kan tilby pirrer interessen, så ta gjerne kontakt, selv om vi har startet opp allerede. Vi har stort sett alltid plass til flere. Vi vil nevne spesielt «Nye Bokpraten», som er et nytt tilbud til den litteraturinteresserte. Denne gruppen skal treffes en tirsdag i måneden og blir ledet av Guro Selås Liland og Gunvor Irene Bjørnør. De har begge mange års erfaring fra Stavanger Bibliotek og vil kunne tilføre gruppen mange spennende impulser og forslag til litteratur. Dette blir veldig bra! Ellers ønsker vi kommende spikkere velkommen til et nybegynnerkurs. Spikking har vist seg å være en kjekk aktivitet. De aller fleste som har prøvd dette hos oss, fortsetter. Det er en veldig glede i det å skape og forme. Og øvelse gjør mester! Det er gledelig, også for oss, å se hvor stor utvikling de enkelte har hatt og over de artige figurene som blir skapt i 2.etasje her på Bergeland Bydelssenter. Nå sitter damene på Håndarbeidsgruppen, med flittige hender og klirrende strikkepinner, i ferd med å gjøre klart hjemmestrikk til årets julemarkedet. Det er allerede mye klart for salg og parene med «Bergelandsstrømper» øker på. Det er alltid god stemning i Stuå og «tatlå» går. Velkommen innom til oss og delta på kurs og aktiviteter – eller bare ta en kopp kaffe og en prat! Vi vil ønske alle en strålende høst! 15 Levekårssjefens travle år Eli Karin Fosse har vært levekårsjef i Stavanger i et travelt, utfordrende, spennende og givende år. Tekst: Vigdis By. Foto: Siv Egeli – Jeg er privilegert som få lov til å holde på med så viktige oppgaver som vi gjør her i staben. Å få lov til å tilrettelegge tjenester for innbyggerne her i byen er et stort ansvar og et stort privilegium, sier hun. Klikk, klikk, klikk, klikk… Eli Karin i full fart på høye hæler gjennom gangene er en velkjent lyd i Arne Rettedals gate 12. Bærende på et nøkkelknippe og en diger bærbar pc av en litt eldre modell, og gjerne en kopp kaffe og en banan, springer hun fra møte til møte. Kalenderen hennes er teppebelagt med avtaler. Om kvelden svarer hun på mail. Eli Karin er kjent som en travel dame med stor arbeidskapasitet. – Det er et valg, jeg har valgt å jobbe mye. Det skjer ikke så ofte at jeg går fra jobben før i 18-tiden, sier hun. Eli Karin var ingen fersking da hun overtok sjefsstolen etter Marit Bore som var levekårsjef i 13 år, avbrutt av en periode på 2 ½ år med Øystein Zeiner som levekårsjef. Eli Karin var Marits nestleder i mange år og visste godt hvilke utfordringer hun sto overfor. I tillegg fikk hun noen ekstra utfordringer i og med svikten i skatteinntektene som sammenfalt med hennes første år som levekårsjef. Det gjorde det ekstra krevende å tilrettelegge tjenester. – Ingen områder går fri, men vi prøver å skjerme de mest sårbare tjenestene, forteller hun. God sykehjemsdekning Eli Karin er levekårsjef for en kommune som er blant de beste på sykehjemsdekning av de større kommunene. Stavanger Aftenblad skriver samme 16 dag som intervjuet finner sted at Stavanger bruker i særklasse mest på pleie og omsorg for sine innbyggere enn de andre større byene. Samtidig er en av fanesakene til levekårsjefen Leve HELE LIVET, omstillingsprosessen innen pleie og omsorg som skal stimulere de eldste innbyggerne til å klare seg selv lengst mulig i sitt eget hjem, «lengst mulig i eget liv», som de sier i Danmark der inspirasjonen er hentet fra. For levekårsjefen er utfordringen å leve opp til forventningene om at en sykehjemseng står klar når man trenger det, samtidig som Hverdagsrehabiliteringsteamet jobber for å trene folk opp igjen så de er mest mulig selvhjulpne og kan utsette oppholdet i nevnte sykehjemsseng. Flere over 80 – Det har vært en høyt prioritert oppgave poli tisk å ha høy sykehjemsdekning. Vi vet at det kommer en betydelig økning av innbyggere over 80 år etter 2020. Innen da må vi ha fått lagt om eldreomsorgen slik at folk kan bo hjemme lenger enn det vi har fått til fram til nå. Dette er en av de virkelig store utfordringene. Vi kommer ikke til å ha nok personell til å ha en like høy sykehjemsdekning i fremtiden. De aller fleste ønsker også å bo hjemme lengst mulig, noe vi må være med å legge til rette for. Vi er på god vei, men det er et langt løp fram dit vi skal enda, sier hun. Ny versjon av Leve HELE LIVET Det løpet er i ferd med å bli lagt, med utrulling av Leve HELE LIVET 2.0 i høst. Målet er at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg selv best mulig. Det handler om å gi hjelp på et tidlig stadium, gi opplæring i fallforebygging, gi folk opptrening så de opprettholder funksjonene sine og ta i bruk mer velferdsteknologi. 17 – Det starter kanskje med at du faller og brekker noe, at du bli akutt syk og havner på sykehus eller får generelt svekket helse på grunn av alderdom. Det betyr at du må ha hjelp i en periode. Problemet er at den hjelpen fortsetter selv etter at for eksempel gipsen er av. Da har du havnet i hjelpefellen, poengterer hun. fordi jeg kjenner historien og vet at de ansatte gjør en kjempejobb for brukerne. Men vi bruker også kritikk til å lære, som eksempler for å bli bedre. Jeg synes likevel at mediene er for lite opptatt av de gode historiene, alle de som er fornøyde med tjenestene. De finnes mange flere gode historier enn dårlige. Eli Karin ser for seg at de pårørende i fremtiden må ta en større del av oppgaven med de eldste innbyggerne. Eli Karin erkjenner at det kan være tøft å se navnet sitt nevnt i kritiske leserinnlegg i avisen eller i sosiale medier som facebook. Men hun blir ikke søvnløs av det. – Vi er ved et veiskille. Det offentlige skal sørge for nødvendig helsehjelp. Men pårørende må ta et større ansvar for sine gamle. Vi må også finne en måte å utløse det store potensialet som ligger i frivillige. I dag er mange fortsatt oppegående når de bli pensjonister i 62-årsalderen. De representerer en stor ressurs, sier hun. Lader batteriene på Kreta Fordi jobben tar så mye tid har levekårsjefen lagt lista lavt når det gjelder fritidsaktiviteter. Hun har familie bestående av mann, en voksen sønn og sin mor. Hun har erkjent at hun fordi hun jobber mye ikke kan delta på noe som krever oppmøte til faste tider. Men hun går gjerne tur, trener litt og er glad i musikk. I mange år har hun reist til Kreta på sommerferie, til den samme lille landsbyen. Der henter hun krefter og lader batteriene. Som levekårsjef har hun en stor portefølje, og et stort ansvar for mange av de innbyggerne som sliter og har det vanskelig. Det er ikke til å unngå at levekårsjefen og Stavanger kommune noen ganger får kritikk for at tjenestene ikke oppleves som gode nok eller at brukere synes de ikke får det de har krav på. Og den kritikken framsettes noen ganger i full offentlighet gjennom mediene. Ikke søvnløs – Jeg blir jo lei meg av og til når jeg får kritikk gjennom mediene. Noen ganger er det berettiget, andre ganger føles det veldig urettferdig 18 – Jeg er ikke alene, jeg har en stor stab og en direktør å støtte meg til. Vi er et team, og det er helt avgjørende. Ville hjelpe folk Da Eli Karin tok fatt på sosionomutdanning som 20-åring hadde hun idealistiske motiver og ville hjelpe folk. I mange år jobbet hun med folk som hadde det vanskelig. Etter hvert fant hun ut at det også er meningsfylt å jobbe med systemer og strukturer og tok lederutdannelse. I 1996 ble hun seksjonsleder for sosiale tjenester på Storhaug sosialkontor og i 1999 gikk hun inn i staben til kommunaldirektør for helse og sosi ale tjenester. Hun var også kommunens prosjektleder for etablering av Nav-kontorene i 2007-2008. I fjor sommer var hun ferdig med sin master i ledelse på BI. – Det å være leder er veldig spennende. Jeg fant fort ut at det var innenfor ledelse jeg ønsket å være. Hva er du mest stolt av å ha fått til i ditt første år som levekårsjef? – Jeg tror vi gjør en veldig god jobb med å ta imot og følge opp flyktninger, Leve HELE LIVET og hele den snuoperasjonen vi er inne i når det gjelder eldreomsorg synes jeg vi er gode på. Jeg er stolt av at vi har veldig gode og et bredt spekter av tjenester i Stavanger kommune, sier hun. Mennesker som jeg har møtt Tekst: Kristian Grønn Jakob Krumshagen, 1911-1999. Det er noe tidlig en søndag morgen og jeg er på veg til søndagskolen. De fleste i gaten er med i følget og målet er den gamle Storhaug skole som møtte sin skjebne i aprildagene i 1940. Vi var en fin gutteklasse på ca. 8-10 stk. i alderen 10 år pluss minus. Læreren vår var Ingolf Berger Eikill som trofast tok imot oss hver søndag og på en interessant måte forklarte om personen Jesus og det budskap han hadde med seg. Tiden gikk og etter hvert ble vi for gamle for søndagskolen, men Eikill ville være med oss enda en tid. Vi var på terskelen til en ungdomstid med sine utfordringer og og det den førte med seg. Han inviterte oss hjem til seg og det ble nærmest en samtaleklubb hvor Eikill`s livserfaring med en religiøs undertone ledet det hele. Med servering av fruen og datteren Anne Julie ble også husvarmen en gjest. I 1937 fikk jeg som gave fra Stavanger Søndagskoleforening et NT, en lekker liten myk Ingolf Birger Eikill, 1894-1978. trykksak, på størrelse til å ha i skjortelommen. Den er ikke utslitt, men behovet har ikke vær så stort. Jeg fikk på livsvegen et Gudsord: Lukas 1,37 «Intet er umulig for Gud» . I disse fem ord lå hele bibelen og det var nok for meg. Jeg minnes min søndagskolelærer med glede og takknemlighet. Ingolf Berger Eikill ble født 08.07.1894 i Stavanger, og døde 17.01.1978. Han var provisor på Svaneapoteket i Stavanger til 1939, da ble han utnevnt til apoteker til et nyopprettet i Ulsteinvik, men i1956 er han tilbake i hjembyen på et nyopprettet apotek i Hillevåg. På 1960 tallet ble telefonen i Ryfylke automatisert og de flinke og nyttige telefondamene ble erstattet med en nummerskive. Jøsenfjorden/Vadla fikk også automattelefon og en dag kom det en søknad fra Jakob Krumshagen om å få den nye telefonen hjemme i Ulladalen. Det var ikke så enkelt å få det til innen rimelige økono19 Losen «border eller kvitter». (En hollandsk losbåt). miske rammer og tekniske krav. Stedet lå langt fra sentralen i Vadla, vill summetonen rekke så langt? Med dyktig mannskap og nøyaktig planlegging fikk vi det til. Det ble anledning å slå av en prat med denne fjellmannen og natur-elskeren Jakob Krumshagen. Han var i en del år «meldar» til Stavanger Aftenblad og klarte på en fin måte å skildre hvordan årstidenes veksling satte sitt preg på natur, folk og fe. Med litt fantasi kunne vi se for oss Ulladalsbakkenes blånende blåbærlyng, de mørkerøde tyttebærene og muligheten for en multedessert til julebordet. Rypejegernes utsikter for høstjakten ble ikke glemt i brevene. Kvaliteten på sau og lam etter et godt sommerbeite, var kanskje den mest verdifulle meldingen. Hvis du selv er interessert i natur og har vand ret en god del i fjell og dal, er det en stor opplevelse å treffe og samtale med en person som Jakob Krumshagen. Da telefonapparatet var på plass i ståvo og summetonen var klar og tydelig, begynte en ny tid for Ulladalen. «Nå kan du ringe til Kongen, Jakob – eg vil heller ringe til vår Herre», var det fornuftige svaret. Før vi skiltes den dagen gikk han Jakob inn i vedskuten og kom ut med en stav. den kan du få. Det var ingen knortekjepp som var hogt tiI i en fart, men forarbeidet av en sterk og seig einer med et håndtak så hardt at du kunne slå skallen inn på en bjørn – om nødvendig. Den har et kjært minne og en god støtte. 20 Jakob Krumshagen var født 09 05.1911 på gården Krumshagen som ligger 2-3 km i dalen ovenfor Jøsenfjorden. I ung alder kom han som dreng til Ulladalen og da nabokonen –Kari Holmen hadde 7 jenter, er det nødvendig å si mer om det, han ble i dalen. De siste 2 årene på sjukeheimen i Suldal. Han døde 28.11.1999. Takk JAKOB. Det er nyttårstider 1949/50, jeg er på reise nordover til Brønnøysund på en såkalt visningstur, dvs. mine tilkommende svigerforeldre skal se hvilken type datteren har «falt for». Det var ikke fly den gang så reisen gikk med tog til Trondhjem og med hurtigruten videre til Brønnøysund. Ombordstigning sent om kvelden med køyplass i en tomannslugar finner jeg min plass for natten. «Har du noe imot å ligge i overkøyen?» var spørsmålet fra mitt nye bekjentskap, en person på ca. 50 år og som skapte en hyggelig kontakt med det samme. Jeg fortalte om grunnen til reisen og litt av forhistorien og hvordan en ung mann fra Stavanger kunne finne en jente fra den «andre enden». Han hadde delt lugar med mange menn på sine reiser, men dette var noe nytt og spennende. Han var los med bopel i Lødingen og loste skip fra Ofoten og sydover til Kopervik. Den timen før vi sa god natt og som gikk så fort, fortalte han om sitt yrke som navigatør på vår lange og farefulle kyst. Det kreves spesielle kunnskaper om dybdeforhold, oppmerking, strømforhold, havneforhold m.v. Losen går ombord, og forlater skipet ved å klatre i en taustige, losleider – som kan være opptil 10 m, ikke uten fare. Han «border og kvitter» som det heter på fagspråget. Alle skip over 70 m som seiler innenskjærs langs norskekysten, skal ha los om bord. Eks. Hurtigruten er data-navigert. Neste dag skiltes vi og jeg ble ønsket lykke til. Vi reknet nok med at det var første og siste gang vi traff hverandre, men den gang ei. 2,5 år senere hadde vi vår første barnedåp og i den anledning var svigermor på besøk. Hjemreisen var med tog og da vi kom inn i sovevognen, hvem an- Studentbagen fra Berkeley. dre enn min venn losen satt der på et klaffsete. Gjensynsglede og forklaringer. «Ja – turen den gang må ha vært vellykket», var kommentaren. Det ble ikke noen kupedeling med svigermor, men hørte etterpå at de hadde pratet sammen. Vi er tilbake i siste halvdel av 30-årene, på Middelskolen som det het den gang. Vi fikk spørsmål om vi ville skrive med en brevvenn i USA. Det kunne være interessant og samtidig lærerikt. Min nye brevvenn, Robert levde i South Bend i staten Oregon og gikk på high school. Vi utvekslet 3-4 brev om det som var naturlig for vår alder, til 9. april 1940. Etter 5 lange krigsår og jeg 5 år eldre med nye utfordringer, var en ny kontakt med min tidligere brevvenn, ikke i mine tanker. Så – i juni 1945 kom det et brev fra South Bend i Oregon. Brevet var fra en bror av min venn og skrev at Robert falt i krigen på en av Stillehavsøyene. De var 2 brødre og sammen med faren hadde de vært i aktiv tjeneste. Det var god grunn til å tro at denne historien var avsluttet , men nei. Vi går 70 år frem i tid til april 2015. Sigurd – min dattersønn som arbeider med «masteren» i København, hadde nettopp begynt på en 11 ukers praksis i en stedlig bank, kom hjem til morfar for å gi «rapport». Han hadde med seg en bag som var noe spesiell og som var kjøpt på et student bruktmarket ved Berkeley Universitet i Cal. På en merkelapp han hadde funnet stod der navn og adresse til den tidligere eieren. Jeg synes navnet virket noe kjent, men adressen i Salt Lake City var fremmed. Som et minne hadde jeg tatt vare på brevet fra juni 1945 og ser at navnet på brev og merkelapp er det samme, men adresse og tid passer ikke sammen. Et par uker senere kommer to unge menn, høflige og pent antrukket og presenterer seg som utsendiger fra Mormornkirken i Salt Lake City. Det ble lite snakk om religion, jeg fant frem merkelappen til bagens tidligere eier og spurte om navn og adresse var kjent for dem. «Det må være en venn av oss hjemme, vi vet han studerte en tid ved Berkeley Universitet så det er nok hans bag som er kommet her til Stavanger. Han har sagt at hans morfar kom fra Oregon». BINGO – Man skulle tro at nå var denne historien slutt, men nei. Nylig kom det et brev fra den tidligere eier som bekreftet eierskapet og kunne fortelle at hans morfar kom fra South Bend i Oregon, hadde mistet en bror i krigen og utvandret til Salt Lake City. Han formidler samtidig en hilsen fra sin mor. Det er blitt sagt så mange ganger – AT VERDEN IKKE ER SÅ STOR, det erfares å være en sannhet i disse ord. 21 Tro og tanke LOFTSRYDDING Tekst: Håkon Borgenvik Å rydde ut av en bolig etter et langt liv, kan være litt av en utfordring. For en tid siden hadde vi dugnad i mine foreldres hus, og det ble min oppgave å tømme loftet. Det var litt av en jobb, men du verden så godt det var da loftet var tømt og feid. Mesteparten av sakene havnet i en container, men jeg fant også ting som det var verd å ta vare på. Blant annet noen hefter med fugletegninger, med nøyaktige beskrivelser av hver enkelt fugl så min interesse for bevingede vesener må ha startet på et tidlig tidspunkt. Det viktigste var nok likevel en kasse med gamle brev som min far hadde buntet sammen og spart på. De inneholder mye av familiens historie og vil forhåpentligvis være av betydning for kommende generasjoner. Jo, det er godt å rydde unna gammelt skrot og samtidig ta vare på det som er av verdi for etterslekten. 22 Med jevne mellomrom trenger også vi mennesker en åndelig loftsrydding. Det samler seg opp ting i sjel og sinn ettersom tiden går. Mye er bra, som f.eks. minner om gode opplevelser sammen med familie og med venner som vi møtte på livsveien. Men det er sikkert også en del som ikke tåler dagens lys. Da er det viktig å gjøre opp status, rydde unna det bitre og vonde og få det fram i lyset. Det er aldri for sent med en ny begynnelse. I Efeserbrevets femte kapittel har Paulus noen kloke ord om nettopp dette: «Alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset.» Litt skremmende kanskje, men samtidig godt å få ryddet opp i tanker og sinn. Og Paulus sier videre: «Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren.» – Det er et godt siktemål å ha på livsveien. PÅ HIMMELFAHRT I DACHAU Per A. Holst/John Hilmar Evertsen Vedlagt sender jeg en kort espistel skrevet i 1950-årene av John Hilmar Evertsen. Jeg fikk den av hans kone i 1993 den gang jeg samlet materiale til boken min om PATRIOTEN Illegal Avis i 1942 (hun bodde da i Ragnhildsgt. 26). John H. Evertsen var en svært viktig mann i avisutgivelsen, siden han, sammen med sin mor, Ingeborg Evertsen, nattestider for hånd sveiet frem mellom 600-800 ark trykt på begge sider, to ganger i uken. Dette var et slitsomt, tungt arbeid som krevde omhyggelig orden og påpasselighet. Det bestod av mange timers strev i all stillhet og hemmelighet – en innsats for fred og frihet som få i dag er klar over. John Hilmar Evertsen var den gang kun 23 år gammel. Han var ugift og bodde hjemme hos sin mor, fru Ingeborg Evertsen, i Murgaten 19. Han var en uredd, dyktig og flink tekniker som i det daglige var ansatt i firmaet Lærdal og Sønn. Hans store styrke var at han var så fiks med hendene sine. Dessuten var han svært kvikk i oppfatningen og hadde en sterk vilje og evne til å få ting gjort. Fru Evertsen var fullt og helt på det rene med hva sønnen holdt på med. Hun ble selv en av de aller viktigste i PATRIOTENs distribusjonsnett. John Hilmar ble arrestert av Gestapo den 31. juli 1942, dømt til utslettelse son N.N.-fange, sendt til Grini, og fra der sammen med flere andre i PATRIOTEN-gjengen sendt til Natzweiler Konzentrationslager i Alsace i slutten av september 1943. Da Natzweiler-leiren måtte rømmet i september 1944 endte han i Dachau og satt til arbeid i Himmelfahrt-gjengen som gravde frem ueksploderte bomber i München. Dagbok-epistel’ er en tankevekker for hvor mye som er skjedd som vi nå må være takknemlige for I disse høstens dager er det 70 år siden freden kom og vi gjenvant vår frihet og selvstendighet. John Hilmars lille epistel. 23 ‘Arbeit macht Frei’; jeg leser det i en bue av gedigent smijern over porten idet vi marsjerer ut fra konsentrasjonsleiren Dachau, på vei til München. Uret i portvakten viser 04:30, det er mørkt og det blåser, og enkelte snøkorn kan skimtes i skinnet fra lyskasterne. Det suser av en sydøstlig vind i de høye poppeltrærne utenfor leiren; i den kalde natten går det et gufs gjennom marg og bein. At vaktene roper til oss, «Gute Himmelfahrt!» kan få oss til å fryse til i det mest isnende hat. Men vi må ikke tenke slik; ingen av oss reagerer i det hele tatt. ‘Herre, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør’1, sier en indre stemme. I kulden og svarteste natten tar jeg intet standpunkt; jeg forakter det som disse står for og hater krigen og all dens redsler og gru; jeg fryser i kropp og sjel. Utenfor porten ropes det ‘Halt!’ Vi skal trekke med oss tre håndkjerrer, ‘lik-kjerrer’ som vi kaller dem. Sekkefiller og en del verktøy lesses på, vaktene som skal jage på oss under marsjen inntar sine plasser, hovedporten smelles igjen og låses. Vi er på den andre siden av helvetesporten – ville mange der inne si – men vi er på vei til et mareritt som få eller ingen er kommet levende fra. Vi er ‘Himmelfliegeren’ (himmelflyvere) i en ‘Himmelfahrt’-kommando på marsj til München. Vi skal grave frem blindgjengere – ueksploderte bomber – bomber sluppet av engelske og amerikanske fly, våre allierte i denne kampen for fred og frihet. Skal dette bli den mest bitre, mest ironiske slutten for meg nå når det går mot slutten av denne storkrigen? Jeg må ikke, jeg kan ikke og jeg vil ikke godta det slik, og jeg kjemper mot tanken av hele mitt vesen. ‘Im Gleichschritt Marsch!’ (Marsjer i takt!) Kolonneførerens ordre får meg til å føle hvor kalde føttene mine er; fottøyet er dårlig, seilduksoverdelen spikret på tresåler; snorer 1 mangler, likeså strømper eller fotkluter. Dette blir to lange mils marsj i snøen. De første timene er verst, så lenge det fortsatt er følelse i føttene, og det river i neglebitt som om tærne skulle revne. Senere, når kulden har lammet nervene i leggene, og beina er som to stokker å balansere på, blir hele marsjen automatisk. Men etter dagen vil kvelden og natten bli som et djevelsk mareritt når de forfrosne beina tines opp igjen. Vi fortsetter marsjen uten avbrekk mens snøfokket øker litt; vinden på disse slettene innover mot München blåser sitt samme, den fører med seg en søtaktig, emmen brannlukt. Snøen omkring oss er sølet og skitten, skydekket over oss avspeiler røde, bølgende flammeblaff – krigens nattlys. Hele verden er skitten, denne vår verden er gal. Jeg vil bort fra dette Ragnarokk vi befinner oss i og forsøker å kalle frem bilder fra guttedagene, griper etter dem i mitt innerste vesen. Snøfokket mot ansiktet hjelper meg, og i perioder er jeg løftet ut og bort fra meg selv. Jeg er på ski utover Stokka og Byhaugen. Brutalt flerres min tankeflukt i filler av kommandoordene ‘Los, los, aufgehts, los Mensch!’ Det er kolonneføreren, Wolf, som jager på. Han har en av sine nervøse perioder, og da er han amper og farlig. Med høyre hånd på revolverskjeftet brøler han mot den isnende vinden så det river oss på plass i geleddene. Viljen tvinger beina inn i takten smertene fra tær og fotblad farer som glødende knivstikk gjennom kroppen, marsjen går videre, vinden friskner på. Det er sprekk i skydekket, og enk elte bleke stjerner er synlige, og håpet om en dag uten flyalarm og hvinende bomberegn blir borte. De som er nykommere i kommandoen vil idag få sin ilddåp; jeg har hatt min. ‘Arbeit macht Frei’; – i dag kan vi alle bli evig Fra Jesu ord på korset, som Arnulf Øverland i krigsvarsel-diktet ‘Du må ikke sove’ i 1936, omskrev til: ‘Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!’ 24 frie. Sist natt var vi innelåst i en brakke i leiren. Vi har forbud mot kontakt med andre fanger. Nyheter om tilstanden utenfor leiren må ikke bli kjent, for det kunne vekke til live håp, og håp skal ikke ha noen mulighet for å eksistere i en konsentrasjonsleir. Faktisk burde det ha stått følgende oppslag i porten: Du går inn gjennom den tunge bunkers-døren, du kommer ut som stinkende røyk av skorsteinsrøret og du rakes ut av ovnen som aske og glør.” I går, da vi marsjerte inn i leiren, hadde vi med oss restene av fire medfanger som var blåst i stumper og stykker da en blindgjenger – en bombe som skulle graves ut – eksploderte. Etter blinket og brølet fra detonasjonen måtte vi andre i gruppen lete og sanke sammen de blodige restene og plassere dem i sekker på håndkjerrene. Det hele ble avlevert til likhuset ved krematoriet i leiren, sammen med de våpendelene som i samme transport ble smuglet inn i leiren. Dette er en av de sikreste kanaler; de blodige sekkene blir aldri undersøkt. Byttemiddelet er gull fra krematoriert, det vil si, broer, plomber og proteser som fjernes fra likenes tenner, støpes om og kamufleres som vanlige småting i verktøykistene. Hvor våpendelene kommer fra, er det ingen som spør oss om. Vi bare vet de er der, og vi vet vi gjør best i å vite minst mulig. Justisen i illegalt arbeid i og utenfor leiren er meget hard; den må være det. Nyheter får vi på så mange måter. Transporter av fanger fra andre steder har sitt å fortelle når de kommer. Vi kan få et bilde av fremrykningene ettersom leirer havner i krigssonen og må rømmes; mest berettes det fra mann til mann. Vi hører om befrielse av leirer, men også om massakre og massehenrettelser i gasskamre; tusenvis av jøder er henrettet på den måten. Det gjelder å være forberedt på alle eventualiteter. 2 Vi er kommet gjennom vår fangetid i Vernichtungslager Natzweiler2 , og nå går krigen unektelig mot slutten. Vi kan ikke gi opp, vi vil overleve tiden i Dachau, overleve Himmelfahrtkommandoen, og komme hjem. Mulighetene synes bare så uendelig små. Det raser en tyfus-epidemi i leiren; likhaug ene vokser fra dag til dag, krematoriet har for liten kapasitet så massegraver fylles. Det ryktes at døden tok over 11.000 i leiren på kort tid denne vinteren. ‘Gott mit uns’ (Gud med oss) står det på beltespennene til tyske soldater. Hvor og hvem er denne guden som dette regimet stoler på? Det må være døden og tilintetgjørelsens makter de tror på og ikke livets og lysets skapende Gud, og dødens gud har de i sannhet med seg. Den gulgrå illeluktende røyken fra forbrenningsovnene bekrefter dette. Vognene som kjører asken til gjødning i grønnsaksanlegget setter sine svarte hjulspor som sørgerender under ukjente døde på deres siste vei. ‘Tot mit uns’ (død med oss). Ja, i sannhet døden er med oss, over oss når flyalarmen uler sine korte, jagende støt; under oss når vi graver ut bomber; rundt oss som en jernkjede av pekende maskingeværløp når vi arbeider. Dersom en gripes av redsel og panikk for dette ødeleggelsenes våpen som vi vet kan eksplodere når som helst og jage en inn i døden, dersom en kaster seg opp av gropen og vil komme bort fra dette helvete, da skratter maskingeværene, – skutt under fluktforsøk, heter det. Jeg har sett dette skje flere ganger, har selv følt panikkens bølger jage gjennom kroppen, føttene vil av sted i vill flukt, men hodet sier nei. Det kunne være en enkel måte å komme bort fra det hele på, skutt under fliktforsøk; men i håpet nekter en å være med på dette; livsgnisten brenner videre. Utslettelsesleiren i Vogese-fjellene i Alsace, hvorfra ingen skulle vende tilbake til livet. 25 Det finnes bare en måte å rømme på, i tankeflukt og våkne drømmer. Jeg er ofte under arbeidet langt av sted, de nødvendige bevegelser foregår automatisk. Det er som om hjernen er delt i to, en del er til stede, en annen på frihetens usynlige vinger finner frem til stier jeg tråkket på, venner jeg hadde. Det hele var så selvfølgelig den gang, det var bare slik. Nå er de små uoppnåelige lysglimt som jeg griper etter i panikk-redselens verden, en verden som kan gå under i et brølende lynglimt. Vi marsjerer hutrende videre i absolutt taushet. Den enkelte har nok med seg selv. Lyden av kald, frossen snø skriker under tre-sålene. Det er tidlig morgen da vi kommer frem til hovedbanestasjonen hvor vi skal settes i arbeid. Det skal ryddes her, en mursteinsvegg i en bygning er rast sammen. Området er avsperret og oppmerket; det kan ligge en blindgjenger under, vi får ikke vite noe. I to rekker langer vi murstein frem til en jernbanevogn. Uten arbeidsvotter eller noe annet til å beskytte hendene med i kulden, merkes sårheten i fingertuppene snart. En bølgende tone kan høres gjennom vinden fra sør, den stiger og synker, fulgt av en rullende torden. Det er flyalarm og antiluftsskyts vi hører. ‘Los, los, weiter marschen’, brøler capoen, han farer langs rekkene. Så uler sirenene. Det lyder som et jamrende kor – stigende og synkende, en redselens gravsang over skyldige og uskyldige, over barn, kvinner og aldrende menn; for noe annet har vi ikke sett på lenge. Den beste ungdom er for lengst meiet ned ved frontene, pint til døde i fengsel og fangehull, utsultet i leirene og jaget til hardt arbeid til de stupte. De beste er borte for alltid, deres verden går nå under. Den raser sammen hjulpet av teknikk, mekanikk og aerodynamikk, oversprøytet med levret blod og rykende hjernemasse. Flyduren stiger og synker, dødskvernen maler på sin vei der oppe. Kondensstripene står tegnet som sølvbånd i solyset, revet over av 26 små, svarte markeringer. De er fra luftverngranatenes eksplosjoner som har spredt sin død og lemlestelse. Bombeflyene haster videre på sin kurs, det kommer røyk fra høyre vinge på ett, men det fortsetter. Noe i meg protesterer mot det hele mens jeg ønsker dem lykke til med sitt oppdrag. Det piper og uler i luften, så brøler det til med detonasjoner i rekker. Et svart, rødlig blink feier meg over ende. Jeg kryper sammen i mursteinshaugen mens sviller og jernbaneskinner farer gjennom luften. Hovedbanestasjonen bombes. I pausen som følger ser jeg bølger av røyk og flammer. I dekning av vognen vi lempet murstein opp i, står kolonnefører Wolf med trukket revolver. Han brøler noe, men det er umulig å høre hva han sier; etter den nærmeste eksplosjonen har jeg dotter i ørene. Med fakter og vinking blir vi samlet på en liten åpen plass; to menn ligger igjen. Den ene er i sjokk-tilstand, den andre, en polakk, har fått ene armen revet av og har stort blodtap. Begge er dagsnye i arbeidskommandoen Himmelfahrt. Før neste bølge er vi kommet oss ned i et tilfluktsrom. Over oss drønner og larmer det, hele grunnen rister og skjelver. Vi stilles opp for telling, Antallet stemmer, minus den ene armen til polakken. Han forblør på en båre. De eneste forbindingssakene vi har er papir. Vi har ikke noe til å stanse den pumpende blodstrømmen med. Livet hans ebber ut mens vi andre ingenting kan gjøre. I slike øyeblikk føler jeg en lammende utilstrekkelighet. Jeg leser det samme av de andres ansikter. Det er som om noe i vårt indre blir langsomt kvalt. Båren med den døde flyttes ut i oppgangen, blodpølen overstrøes med sand. Brødkisten som vi har båret med oss fra leiren, langes inn og brødrasjonene deles ut. Dette er vår første tildeling av noe å spise denne dagen. Før vi avmarsjerte fra Dachau ble det drukket noe som kalles te, en lysegrønn væske av bringebærblader trukket i kokende vann. Det varmer noe med det samme, men stiller ingen sult. Wolf har vært ut for å se hva som foregår. Han kommer inn fulgt av en eldre banefunksjonær. De snakker sammen om et storangrep med spreng- og brannbomber. Han lar blikket vandre langs benkene der vi sitter. Da han kommer til meg, peker han på meg med sin venstre hånd – høyre ligger på revolverskjeftet. ‘Ach, du junge Norweger, Johnny, du muss doch spielen!’ Munnspillet ligger i en avrevet bukselomme nede i brødkisten. Portvaktene har sett på det flere ganger, men latt det passere. Det var Willy, Dachau-fange nummer 43, kjøkkensjefen hos Gestapo, Briennerstrasse 50, som spurte om noen kunne spille på det. Jeg beviste at det var mulig og fikk beholde munnspillet. Vi har flere ganger overnattet i Gestapo-hovedkvarteret. Wolf er tydelig nervøs og da vet jeg hva som må spilles. Jeg hugger i med: «Es geht alles vorüber, es geht alles vorbei.»3 Starten er noe spinkel, men ganske snart er de fleste med i sangen. Over oss dundrer, uler og knitrer det. Vi synger oss nesten bort fra det hele. Etter angrepet gravde vi ut to bomber før vi avmarsjerte til Briennerstrasse. I den gråmørke kvelden slikker skitten-røde flammer mot himmelen. Røyk og støv er blandet i luften; snøen i gatene er gråbrun. Som et landemerke rager Frauenkirches to kuppeltårn opp over ruinrekkene i protest mot menneskets dårskap. I ‘Løvens hule’ fikk vi vasket oss rene, skiftet fangeuniformer og fylt magesekken med gulasch, Om magen er full, er kroppen stadig like sugen og sulten. Etter måltidet mens vi forsiktig masserer tær, føtter og legger, blir det banket på døren. Geisler som er vorarbeiter4 i kommandoen, svarer med: ‘Bitte eintreten!’ Vi farer opp fra benkene vi sitter på og står i stram givakt idet det ropes: ‘Achtung!’ Gestaposjefen står i rommet. Han vil vite hvordan det går med oss, og om vi alle er mette, om noen har skader. Kontrastenes verden! Den øverste leder for det som for oss er ensbetydende med forhør og tortur, viser menneskelig omsorg for oss. Idet han skal til å gå ut av døren, retter han seg opp, slår hælene sammen og sier: «Dersom det arbeidet som dere har utført, meine Herren, ble utført av soldater ved fronten, ville disse bli tildelt Jernkorset; men dere er jo fanger – Gute Nacht!» Over München faller snøen tett, stille og hvit. Den legger sitt rene teppe over dagens krigsdress. Himmelen er dekket av lave skyer; jeg vet det blir en rolig natt. Da nøkkelen vries om i låsen til sovesalen vi ligger på, skyver jeg alle tanker bort, synker inn i søvnens befriende verden og lar morgendagen ha nok med sine egne plager. En dag i Himmelfahrt- kommandoen er over; det skulle bli mange flere. 3 Tysk soldatsang i krigen, hvor omkvedet begynner med: “Alt vil gå over, alt vil bli forbi; etter hver en desember følger en mai.” Arbeidende formann. 27 Fortellingen om Stavanger Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Kjetil Ingebrethsen Vi har tidligere i Mortepumpen tatt for oss stoff hentet fra Stavanger byleksikon. Gode tilbakemeldinger den gang har gitt oss frimodighet til å fortsette med det. Denne gangen har vi stanset ved Stavanger Aftenblads journalist Sven Egil Omdal, som har gitt oss meget interessant stoff gjennom sin avis. Nå har vi innhentet «tillatelse» til å gjengi nye sider om byen vår, hentet fra nettopp leksikonet som beskriver Stavanger som en gammel, etter hvert nyere og meget omtalt by. Ikke bare fordi byen ble en «oljeby». Men for mange andre interessante personer, bydeler, som kirkeby og «klosterby», misjonsbyen, undervisning og selvsagt som «oljebyen» fremfor noen annen. -----------------Bildene viser byens mangfoldighet og representerer både gammel og ny bebyggelse. Den har også stor sammenheng med de sider byen vår har gjennom Sven Egil Omdals kommentarer. Omdal innleder med å fortelle at rundt 5000 år før EUs ministerråd vedtok å utnevne Stavanger til Europeisk kulturhovedstad, begynte den egentlige kulturvirksomheten. Da ble de første boplassene ryddet. Sjøen gikk dengang opp til krysset i dagens Kannik. Og Valberget lå som en holme ute i fjorden. Rundt år 1200 før Kristus, ble de første såkornene lagt i den fruktbare jorden mellom de to fjordarmene som langt senere skulle få navnene Vågen og Hillevågen. Samtidig hevet landet seg slik at det ble liggende et lite vann for seg selv mellom vågene. Trær måtte 28 vike plassen for korn. Da er det altså ikke noen tilfeldighet at eikestubben fikk hedersplassen i Stavangers byvåpen. Stavanger fikk også sin egen domkirke. En gang på 1100 tallet ble byen også et såkalt «klostersted». Første gang den ble omtalt som dette var rundt år 1160. Men først i år 1236 ble det nevnt ved navn «Olavsklosteret». For den interesserte leser finnes det for øvrig mange interessante opplysninger i de avsnittene som følger deretter. Det anbefales at man bruker noe tid på å lese om utviklingen fram til slik Domkirken er kjent for de fleste av oss i vår tid. Spesielt i disse dager da kirken er under rehabilitering. Ikke bare Domkirken Men Domkirken er ikke det eneste som gjør byen vår unik. Men før vi «forlater» den bør vi nevne noe av den prakt vi kan se også i våre dager, f.eks. det fantastiske Godtzen-epitafiet på vestveggen mot billedhuggeren Andrew Smith sin prekestol som nok er en opplevelse også for presten som bestiger denne til gudstjenestene i kirken. Da Christian Svanholm var domprost ved kirken, forteller han, så hadde han et «eget forhold» til veggen som førte ned fra prekestolen. For der var det et utskåret hode av en « kollega» fra tidligere tider. Og Svanholm mente at det var helt sikkert at, hadde han holdt en god preken, så smilte «kollegaen» idet Svanholm gikk ned fra stolen. Var prekenen dårlig eller mindre god, ristet den samme « kollegaen» på hodet med et bebreidende blikk. Mye interessant Leksikonet berører mange interessante sider ved byen, selvfølgelig. «Nærbilder» av Alexander Kielland og hans familie. Rosenkildefamilien og brødrene Valentinsen som slo seg opp på hummereksport og annen handel, også som skipsredere. I 1686 mistet Stavanger en viktig del av kjøpsstadsprivilegiet. Bøndene i distriktene kunne etter det kjøpe og selge sine varer hvor de lystet. Mens vi er inne på domprost Svanholms mange engasjementer, bør det også nevnes at han en tid var ansatt i Stavanger Aftenblad. Det var i den tid da avisen begynte å trykke Ajaxhistorier i sine utgaver. Men redaktør Oftedal var nøye med det som kom i hans avis. Derfor ansatte han Christian Svanholm som ansvarlig for at det stoffet som kom om «ongane i gadå», virkelig hadde et budskap. Han hadde jo selv skrevet en doktoravhandling om H.C. Andersens religiøse liv. Så redaktøren var nok trygg på at det Svanholm anbefalte og godkjente, også «holdt vann» for redaktøren i Aftenbladet. Byen vokser I 1840 passerte Stavanger Bergen som den viktigste eksportbyen for sild og som sjøfartsby. En kort stund hadde Stavanger også landets største flåte. Med over 800 skip var selv Arendal den gang passert for en stakket stund. En stund hadde også byen vår landets største flåte med over 800 skip. Samtidig strømmet bøndene til byen i hopetall for å bli med på det store skjerpet fra havet. De fant nemlig fort ut at det var mer penger å tjene for den som kunne eksportere silden på egen kjøl. Bønder, fra så vel Rennesøy og Oltedal kunne kjøpe seg inn i de store partsrederiene. Dermed åpnet mar kedet seg også for dem som bare hadde litt penger. «Slemme misjonærer fra Stavanger» Stavanger har vel alltid blitt betegnet som «misjonsbyen». Omdal har selvfølgelig også studert det leksikonet har kalt for at «noe var startet som ikke lot seg stanse». Den beryktede «konventikkelplakaten», som forbød private, religiøse møter, ble opphevet av Stortinget i 1842. Navnet John Haugvaldstad dukket opp. Han var allerede blitt en av det lille bysamfunnets sterkeste støtter. Han var en av grunnleggerne av Josefinestiftelsen som skulle oppdra for eldreløse «pikebarn» til å bli gode tjenestepiker. Den 8. august 1842 var 184 menn, John Haugvaldstad inkludert, samlet i Josefinestiftelsens lokaler i Kongsgaten, for å danne Det Norske Misjonsselskap. Det er verd å legge merke til at Misjonsselskapet var først ute ved å gi kvinner stemmerett. Denne retten kom først i Norge relativt lenge etter. Også på dette punktet har/ er Stavanger blitt en foregangsby. 29 Krise «Den store krisen», omtaler leksikonet da man registrerte at silden forsvant like brått som den var kommet. Her vil Mortepumpen anbefale at man finner fram leksikonet for å få et helhetlig bilde av krisens omfang, spesielt fra sidene 26 og utover. I stikkordform anbefaler vi overskriftene, såsom : Vekst og ny krise - NS-byen – Bergesen kupper Rosenberg – Overfall – Kamp og krig – Motstand – Standrett og likvidasjon – FRED !!!!!!! Plasshensyn I overskriften på dette avsnittet går det vel frem at også vi i redaksjonen av MP må ta hensyn til andre skribenter. Vi anbefaler derfor at våre lesere selv gjør seg kjent med de siste avsnittene som vi har funnet det interessant å lese om: Fra «Synden kommer» – «Riv sentrum-diskusjon» – «Konserthus» – «På kino 34 ganger i året» – «Du kjenner vel de mørkeblå» – «Arne Rettedal innlemmes» – «Siddiser i Olje» – «Gjennom kamp til universitet» – året 2008 da Stavanger søkte om og fikk « Europeisk kulturstatus». Og så helt til slutt, gjengir vi den tenkte samtalen mellom han og henne hvor hun starter med å spørre: 30 Ka då ittepå? Han sa ikke noe for han visste svaret ville komme uansett om: Når konserthuset står ferdig der ute i Sandvigå. Når symfoniorkesteret sitter på en flåte i Vågen. Når symfoniorkesteret urframfører en ny symfoni av Nils Henrik Asheim. Når Ankerbygget blir omgjort til installasjonskunst. Når det dunke fra byens nye, faste rockescene. Når vi kan stå på trappen til Domkirken og se framtiden like klart som fortiden. Hva kunne hun si? De visste jo da, at fortellingen om Stavanger på langt nær var slutt. Det vet også vi i Mortepumpens redaksjon. Men vi vet også at artikler etter hvert kan bli lange, ja – så lange at interessen minker. Da er det fornuftig å ta en pause. Og siden gå tilbake til Sven Egil Omdals historie om Stavanger. Og lese om alle de andre sidene ved byen vår, som er unike, og som vi ikke får plass til i denne artikkelen. Men det er å håpe at det som her er blitt nevnt, kan skape interesse ved å gå tilbake til fortellingene om byen vår, som journalisten på denne måten har delt med oss. Om KAMPEN-navnet i Stavanger Av: Reidar Frafjord Kampen-gården. Den 15. august 1881 fikk forretningsmannen Tørres Andersen Rønneberg skjøte på løkke B4 på Egenes for kr 15.200., og det var her han grunnla en liten hermetikkfabrikk, Kampen Preserving, som året etter skiftet navn til Rønneberg Preserving. Ved siden av Stavanger Preserving var dette firmaet det eldste innen hermetikkindustrien i Stavanger. Tunområdet til Rønnebergs fabrikk lå like øst for Misjonsgården. Etter dagens gatenett ville det omfatte følgende eiendommer: Misjonsveien 25 – 27 og 29, videre Kampens gate 34 og 36, samt Kampens plass nr. 12. Det gamle norske ordet «kamp» finnes særlig i sammensetninger og i mange stedsnavn og betyr «stein», «gråstein» («kampestein»). Navnet brukes også om brede, rundaktige fjelltopper. I den forbindelsen kan det henvises til Kampen bydel i Oslo med industri- og boligstrøk omkring en liten høyde («kamp»). En «kamp» i bestemt form; «kampen», skulle da være en betegnelse på et lite høydedrag. Husmannsplassen Kampen er kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling «Arne» fra 1859. Bokens andre kapittel innledes med setningen: «Oppe på Kampen var det Arne ble født». Når det gjelder Rønnebergs B4-løkke, var dette imidlertid en flat markstrekning på Egenes. Kampen-navnet her har altså ikke noe med terrengforholdene å gjøre. Det er hevet over tvil at løsningen ligger i Bjørnsons bonderomantikk. Første gangen man har registrert betegnelsen Kampen, er sannsynligvis i en ann onse i avisen «Vestlandsposten» i desember måned i 1881. Det var firmaet Johs. Conradsen som averterte varer fra Preserving Co., Kampen. På N.S. Krums kart over Stavanger fra 1885 er Kampen-navnet kommet med, og i «Fortegnelser over husnummer i Stavanger fra 1886» finner vi: 677 a, Kampen, Egenes. Ifølge lokalhistorikeren Anders Bærheim og Stavangers fremste kapasitet på bynavn, Marius Stavnem, kan det ikke herske tvil om at Kampen-navnet er adoptert fra førnevnte 31 «Arne». Vår berømte dikter oppholdt seg i byen under landsregattaen i 1868 og var da gjest hos grosserer Jakob Sarin Berner på hans prektige landsted på løkke B2. Til minne om dette selebre besøket kalte Berner i ettertid sin eiendom for «Solbakken», etter bondefortellingen «Synnøve Solbakken» som utkom i 1857. Og da Berner to å senere ble far til tvillinger, fikk pikebarnet navnet Synnøve, og gutten ble kalt Arne. Da Rønneberg skulle navngi sin nystartede fabrikk, var det naturlig at han kom til å ta etter sin bekjente Jakob.S. Berner på Solbakken, landstedet noen hundre meter lenger sydover på Egenesløkkene. Et passende navn med nasjonalromantiske overtoner var Kampen, plassen hvor Bjørnsons «Arne» ble født. Allusjonen til Berners tvillingsønn, Arne, som for øvrig døde ganske liten, er også et lite poeng i denne forbindelsen. En kuriositet er det også at en av Rønnebergs sønner fikk navnet Arne. Når det ellers dreier seg om dette Kampenstykket til Rønneberg, så hadde det en stor og rommelig gårdsplass, helt innrammet av våningshuset, to sammenbygde fabrikklokaler, bryggerhus, løe og forpakterbolig og en hovedport som førte inn fra Misjonsveien. Med utspring i Rønnebergs Kampen-gård/ fabrikk kom dette navnet til å favne over et videre område i årene fremover. Den nye, store folkeskolen som ble innviet 17. august 1925, (for 90 år siden!), fikk naturlig nok navnet Kampen skole, og gaten mellom Rønnebergs tunområde og skolen ble Kampens gate. Og etter som årene gikk, fikk en hel bydel på Egenesløkkene Kampen-navnet som rett og rimelig er. Kilder: Et utviklingsarbeid på Kampen skole 1991 ved John Gunnar, Johnsen og Reidar Frafjord, «Minneboken om Stavanger» av Erik Gundersen og Ingvar Molaug. Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i Mortepumpen. 32 Telemarkskanalen var en opplevelse. Her er det M/S Hendrik Ibsen som kommer mot oss. En uforglemmelig «weekend» Tekst: Halvor Ingebrethsen – Foto: Jostein Byrkjedal En venneflokk har i mange år hatt en tradisjon ved å dra på fellestur i juni måned til et målrettet område i vårt vakre land. Slik også i år. Hvert år oppnevnes det en komité som påtar seg det hele og fulle ansvar for arrangementet. Dette har ført til at man har opplevet nye steder, andre tradisjoner og ulike miljøer. Også i år ble denne tradisjonen vedlikeholdt. Denne gang var det Sørlandet som sto for tur med alle sine muligheter for opplevelser. Og opplevelsene sto i kø og vi fikk oppleve sider ved denne del av landet vårt hvor noe var kjent, andre steder ukjent for de fleste av oss. Fremkomstmidlet er buss. Bussturer skaper nærhet både til steder og til deltakere. Og omgivelsene og mulighetene skaper fellesskap i deler av landet som vi kanskje bare hører om. Dette øker selvsagt kunnskapen av steder som noen aldri har besøkt. Men også større kunnskaper fra steder som er kjent for de fleste. Denne gang startet turen som vanlig med buss fra Stavanger, med turistselskapet «SØRVEST-reiser» som ansvarlig for det vi skulle oppleve. Og hvilken opplevelse det skulle bli. Fredag 5. juni var alle deltakerne på plass med avreisen fra Byterminalen. Vi skulle over fjellpartier til å begynne med, og spenningen var stor om veiene var kjørbare da trafikkmelding ene gikk ut på store snømengder i Suleskarveien og videre mot våre bestemmelsessteder. Også dette ble noe nytt for mange av oss. Selv om brøytemannskaper hadde gjort en formi dabel jobb med brøyting, hadde vi «problemer» med å se omgivelsene da snømengdene var høyere enn bussen. Vår første stopp var Grimdalstunet hvor vi fikk en imponerende orientering om kunstneren Anne Grimdalen. Utrolig hva en spè ung jente maktet gjennom sin kunst. Kunnskapsrike quider sørget for å gi oss en solid orientering over hennes omfattende produksjon. Deretter gikk turen til Morgedal hotell og skimuseum, hvor vi gjennom både kåseri og film ble bedre kjent med Sondre Norheim og hans betydning for skisporten både i Norge og i utlandet for øvrig. 33 Ennå mye snø over Suleskar. Avslutningen på Kystfortet ble en sann «kanon opplevelse»!! Det neste høydepunktet var reise ned Telemarkskanalen. En fabelaktig opplevelse og tur gjennom slusene med dertil hørende middagsservering av høy klasse. Noe av det som vil sitte meget sterkt igjen, var besøket i Kristiansand kanonmuseum. Her ble vi presentert for verdens nest største kanon, noensinne. Montert på land med rekkevidde halvveis til Danmark. Når tyskerne hadde tatt Norge og Danmark, hadde man behov for å stenge Skagerak. Fra Kristiansand kunne man skyte halvveis til Danmark. I Danmark var det en kanon av samme type. På denne måten kun- ne dette havstykke dekkes ved hjelp av disse to monstrene av et skytevåpen. Kanonene var for øvrig av samme type som «Bismarck» og «Tirpitz». Deretter fikk vi en herlig båttur i Skjær gården. Det må selvsagt også nevnes at vi avsluttet turen på Rica Hotell i «Dyreparken» etter at vi også hadde fått med oss et besøk på Sjøllingstad Uldvarefabrikk som fungerer som en levende museumsfabrikk og forteller oss om industrihåndverk og industrihistorie. Kort sagt en utrolig 3-dagers opplevelse som vi vil anbefale «Mortepumpens» lesere. Båttur i skjærgården utenfor Kristiansand. 34 GUNNAR A. SKADBERG KAREN ØDEGÅRD – torgkone og hverdagshelt TO SLAGS HELTER Eldre stavangere anno 2015 har forstått at torghandel slik vi minnes den fra 1950-årene og tiårene som fulgte, er en saga blott. Denne artikkelen skal handle om en kvinnelig torghandler fra vårt gamle Torg – og hennes familie. I 1961 ble hun introdusert i et intervju med signaturen «Søren» i Dagbladet Rogaland på denne måten: «Det finnes to slags helter i livet. De som gjør store bragder i krig og fred og blir overdrysset med vakre ord, medaljer og ordensbånd. De får sitt navn skrevet i historien og blir minnet for sine gjerninger gjennom århundrer. Og der finnes helter som aldri blir kjent utenfor en ganske snever krets. De er hverdagens helter, de som øver sin gjerning i det stille, som aldri blir førstesidestoff i avisene eller blir lønnet med gull og sølv. Deres dåd og gjerning kan være like stor, like verdifull og vakker – den har bare en annen karakter, og den blir ikke lagt merke til på samme måte.» BAKGRUNN Karen Berthea Ødegård ble født på Engøy i Hetland i 1878. Hun var datter av skippersønn og fisker Karl Johan Johannessen (1859) fra Falnes i Skudenes og Bertha Gudrun Rasmusdatter (1858) fra Engøy. Karen måtte tidlig delta i arbeidet hjemme på Engøy, og da hun var blitt tenåring, var hun bl.a. med på notbruket til morfaren. Karen ble gift i 1901 med Lars Iversen Ødegård som var født på gården Lodhilder i Nedstrand i 1877. Han var sønn av gårdbrukerparet Ivar Larsen (født i Jelsa i 1828) og Berta Karine (født på Nedstrand i 1847). Lars hadde først ar- Karen Johannessen Ødegård (1878-1962), mor til 12 barn og torgkone i 35 år. Her fotografert på hennes eldre dager. beidet som hustømmermann i hjembygda, men omkring 1900 flyttet han til byen der han fikk jobb hos gartner Poul Holst Poulsson som ga ham 10 kroner i uken i lønn. Når han giftet seg skulle han få 15 kroner, lovte Poulsson. Etter giftermålet fikk Lars og Karen Ødegård bo hos hennes foreldre på Engøy. Lars slo seg sammen med svigerfaren, Johan Johannessen, som fiskeoppkjøper og fiskehandler på Torget i Stavanger. Det ble et hardt liv for å overleve. Dette var før Strandkaien var bygd ferdig, og den som ville fortøye robåten ved en av brygge35 Karen og Lars Ødegård med sin store barneflokk. Øverste rekke: Lillyfryd Konstanse, Inga Berdotte, Johannes Ingolf, Karl Berger og Ida. Guttene som står mellom foreldrene er Ivar Engøy og Nikolai Berner. Nederst: Karen Berthea, Berthea Gurine, mor Karen med Normann på fanget, Thomasine (Bommi) og far Lars med sønnen Lars på fanget. ne i Vågen, hadde ikke tillatelse til å gjøre dette før midnatt. Siden ble tidspunktet forskjøvet til 01.00. Fiskere og oppkjøpere lå klar ute på Vågen og ventet på klarsignalet. Så var det å kappro inn i Vågen for å sikre fortøyningsplass og deretter plassere bord og kasser for dagens handel. Deretter vandret fiskere og oppkjøpere omkring i byens gater og rundt Breiavatnet for å holde varmen og få tiden til å gå. SMÅBRUK PÅ ENGØY Etter fem års ekteskap fikk Lars Ødegård råd til å kjøpe seg trevirke til eget hus som han satte opp på Engøy sammen med byggmester Vatland fra Stavanger. Siden fikk Ødegård kjøpe et jordstykke der huset stod. Han satte seg også opp en liten løe der han fikk plass til en ku, grisunger og høns. Karen dyrket grønnsaker og rabarbra som ble buntet og solgt på torget i Stavanger. 36 Om sommeren gikk ofte brønnen tom, og da fikk familien vann til middagsmaten av naboene, men det var behov for vann også til andre formål enn drikke til middagen. Lars vasket derfor en av sine robåter og rodde til byen der han fikk fylle båten med ferskvann. På Engøy ble vannet øst over i stamper og kar. Om Lars var på fiske, var det Karen Ødegård som satte seg til med årene og rodde til Kranen ytterst på Stra´en der hun fikk fylle vann i sine bøtter og spann. Omsider ble det lagt vannledning fra byen som sikret vanntilførselen. Da det kom ferje til byen, ble alt mye lettere. Det kostet fem øre å bli fraktet til Buøy og ti til byen. Kull og koks til ovnfyring i kalde vinterdager skaffet Lars ved å ro over til Klasaskjæret der Middelthon hadde mottak av kullbåter fra England. Når arbeiderne førte kullet på traller fra båtene og opp langs gangveiene til kullbingene Torghandel slik den tok seg ut da Karen Ødegård var torghandler. på Klasaskjæret, var det alltid kullbiter som falt av, og disse fikk Ødegård og andre plukke opp som gratis brenne til vinterhalvåret. Fra et tømmerlager på Engøy skaffet familien Ødegård spøner som ble fylt i store sekker og ført hjem til huset der det ble nyttet både til brenne i ovnen i stuen, men også til oppvarming i kjøkkenet. Opplysning i beboelsesrommene kom fra parafinlamper, men i 1914 fikk Engøy elektrisk strøm, og alt ble mye enklere. Det varme vannet måtte nyttes for alt det var verdt, så alle ungene ble etter tur badet i stampen og i det samme vannet. Karen og Lars Ødegård fikk etter hvert seks gutter og seks jenter. Da Lars og tre av barna fikk skarlagensfeber på samme tid, ble de isolert i et rom i huset, og helsemyndighetene festet plakater på husveggen der det ble informert om smittefaren. Karen fikk ikke handle med penger da det kunne følge smitte med pengene. Da sykdommen ebbet ut etter seks uker, ble sengtøyet sendt til Stavanger Sykehus for desinfisering. Samme prosedyrer ble fulgt da flere familiemedlemmer seinere ble rammet av difteri. Da ble hele familien isolert i ett værelse, og ingen fikk komme i kontakt med dem. Karen Ødegård sydde og strikket selv klær til sin store familieflokk. Nettene nyttet hun ofte for å holde tritt med barnas slitasje av klær eller for å bli ferdig med å sy nye kjoler, kåper og bukser. Det var best å sitte over symaskinen mens det var stilt i huset, sa hun. Til hverdags gikk barna vanligvis i tresko for å spare på skotøy til større begivenheter. Treskoene ble polstret med ullragger om vinteren når barna skulle til skolen. Klær ble arvet av de yngste i søskenflokken, og avlagte klær ble gitt videre til andre familier som kunne bruke dem en stund til. Da barna nådde ungdomsalder, fikk de dra til byen for å sprade i sine søndagsklær og finsko langs Breiavatnet og utover Lagårdsveien. «Den er rik som har en stor ungeflokk. Vi holdt så godt sammen og hygget oss hjemme. I dag flyr folk for mye fra det ene til det andre. Hjemmet blir ofte ikke annet enn spise- og sovested», uttalte fru Ødegård i 1961 da hun var 83 år gammel. Og hun føyde til: «Barna mine har vært flinke. De var med i arbeidet hjemme, og aldri hadde vi det så løye som når vi buntet rabarbra og reddiker hjemme. Da var de med alle sammen, og ungdommen i nabolaget, gutter og jenter, samlet seg rundt bordet der grønnsakene lå før de ble buntet sammen. De unge spøkte med hverandre på ungdoms vis og hadde det usigelig morsomt. Ofte kunne vi sitte hele natten for å bli ferdige til mornings.» Da fru Ødegårds svigerfar døde på Nedstrand, tok hun imot også svigermoren som fikk bo på Engøy i de siste 28 årene hun hadde igjen av sitt liv. På Engøy hos fru Ødegård var det både hjerterom og husrom. 37 Brødrene Ødegård fotografert i 1977 da de avsluttet sin fiskehandel i Vågen FRU ØDEGÅRD BLIR ENKE OG FÅR ANSVAR FOR SIN STORE FAMILIE I 1925 døde Lars Ødegård i lungebetennelse, bare 48 år gammel. Fru Ødegård forstod ikke hvordan hun nå skulle få endene til å møtes, men en raus gave på 50 kroner fra en av hennes søstre, brakte henne over den første kneiken. Huset hennes rommet to små stuer, kammers og kjøkken. På salen var det to kammers med to senger i hvert. Mor, bestemor og en av døtrene fikk plass i kammerset i første etasje mens de andre ungene ble lagt stu i stu i sengene på salen både to og tre i hver seng. Datteren Karen var åtte år da faren døde. Hun og eldre søsken rodde over sundet når de skulle gå på skolen på Buøy. Karen minnes at den snille lærer Andersen sa til dem at de kunne ta fri den dagen faren døde og da han ble gravlagt. Enkefru Ødegård hadde en tid 14 mennesker i kosten, «men me mangla aldri mad i huset», fortalte datteren Karen (født i 1917) i mai 2015. På stykket vårt opp av sjøen på Engøy hadde me ku og griser, og med dyrka grønnsager. Me tog ikkje imod ett øre fra det offentliga. Trengte me varer på kreditt, va far sitt navn liga godt så banken.» 38 Når grisen skulle slaktes før jul, gjemte barna seg bak hjørnet til ramaskriket opphørte. Da skjønte de at grisen var blitt stukket slik at de kunne storme fram med sine bøtter og spann for å samle opp blodet som skulle nyttes i blodpannekaker og blodpølse. Selv om det var mange munner å mette i familien Ødegård, pakket alltid fru Ødegård ned kjøttstykker som barna fikk beskjed om å levere til naboer som satt enda verre i det enn dem. Barna måtte være med på det meste av arbeidet i huset så snart de ble store nok til dette. Det gjaldt vasking av golv og trapper, vasking av fiskeklær, sying, lapping og stryking av klær, tilberedelse av måltider, luking i grønnsakparsellen eller stell og foring av dyr og melking av kuen. Høyet ble tørket i hesjer på markene mot Sørhaug. Ungene fikk det i blodet at en skulle hjelpe både hverandre innad i familien, men også naboer og andre som trengte hjelp. Og når jentene i familien Ødegård selv begynte å føde barn, kom yngre søstre for å hjelpe som gratis hushjelper en tid etter fødselen. Det ble også tid til sang og musikk i småbruker- og fiskerhjemmet på Engøy. En tid hadde Det vesle huset til venstre i bildet var familien Ødegårds på Engøy. familien et trøorgel som ble nyttet til å akkompagnere sangen, og datteren Karen hadde lært å spille på harpeleik, et instrument hun også fikk nytte til å akkompagnere på møter for Indremisjonen på Bedehuset. Om søndagene hendte det at familien Ødegård drog med robåt til en av øyene i Ryfylke der den medbrakte maten ble fordøyd med god appetitt. Bading ble det også tid til på disse utfluktene som funklet i minnet for all framtid. SØNNEN NORMANN DØR I 1935 ble fru Ødegård igjen hardt rammet av livets realiteter da sønnen Normann på 14 år ble rammet av levkemi. Da guttens eldste søster, Berdotte, mintes dette som 100-åring i 2012, fortalte hun: «Han lå på sykehuset og drømte og sparte penger til sykkel. Men gleden varte ikke lenge, han måtte hjem for å dø. Han var bare fjorten år og hadde ikke lyst til å forlate livet så ung. Hans høyeste ønsker var å få trekkspill og sykkel om han ble frisk igjen. Mor fikk mange våkenetter. Min nest yngste bror skulle være konfirmant i mai måned. Nettopp da døde Normann, og da var mor sterk, hun sa vi måtte støtte konfirmanten. Vi hadde konfirmasjon i den ene stuen mens Normanns likkiste stod i den andre. Vi reiste til St. Petri kirke der pastor Svanholm nevnte i sin tale at ikke alle familiene var like lykkelige denne konfirmasjonssøndagen, for han visste om oss.» «BRØDRENE ØDEGÅRD» Etter Lars Ødegårds død i 1925 drev Karen Ødegård grønnsakbod på Torget i 35 år. Sønnene Ivar, Johannes og Karl Ødegård hjalp henne i begynnelsen, men etter at de nådde voksen alder, overtok de far og morfars fiskehandel og kalte den «Brødrene Ødegård». Det vil si, den eldste, Karl, hadde allerede startet sin egen fiskehandel i fredelig konkurranse med far og morfar før faren døde. Da Karl en gang hadde kjøpt et større parti med sei som han ikke klarte å bli av med på egen hånd, ba han faren om hjelp. Men det ville ikke senior bidra med, for han mente sønnens stormannsgalskap kunne være en god lærepenge. Farens leveregel var. «Du har lov te by fiskaren, og han har lov te å forlanga. Det e opp te han om han vil sella. Og ein ting skal du huska på: Vektå ska alltid ver korrekte.» Ordningen med at fiskere og fiskeoppkjøpere måtte innfinne seg nattetider for å sikre seg 39 plass for sine båter og salgsboder, fortsatte også etter at brødrene Ødegård hadde overtatt farens virke i Vågen – og kaianlegget var murt ferdig. Eneste forskjell var at tidspunktet for å etablere seg med båt i Vågen ble utsatt noen timer, men allerede mellom 2 og 3 om natten drog de tre brødrene Ødegård til byen for å sikre seg god salgsplass for sine fiskevarer. Det var mange om dette beinet, så det oppstod fortsatt rene kapproingen innover Vågen. Men var vinden sterk, hadde roerne mer enn nok med å andøve båten slik at den verdifulle lasten ikke havnet overbord. En gang hadde brødrene fortøyd sin båt noen minutter for tidlig. Da dette ble rapportert til politimester Ola Kvalsund (politimester 19291941), sørget han for at tomkassene ble tatt i arrest og transportert til politikammeret på St. Peters gjerde, men der ble de aldri hentet av brødrene Ødegård som heller skaffet seg nye kasser annensteds. En eller flere av brødrene Ødegård måtte også bruke nettene til å ro omkring i Ryfylke for å kjøpe opp fisk til neste dags salg på Torget der brødrene etter hvert fikk seg egen fiskekumme i en salgskrok mot Skagenkaien. De tre brødrene Ødegård drev sin fiskehandel videre fram til 1977. De første årene hadde de ingen vansker med å selge tre-fire hundre kilo sei på en dag, mens mot slutten av salgskarrieren kunne det ta en uke å bli av med 20 kilo. Da Brødrene Ødegård avsluttet sin karriere som fiskehandlere, oppfordret de i et intervju med Stavanger Aftenblad, kommunen om å etablere en innebygd fiskehall ved Vågen. De mente det var umenneskelige forhold som ble tilbudt fiskehandlere som stod utendørs i all slags vær, noe som bl.a. hadde medført at Ivar Ødegård hadde fått kroppen ødelagt av leddgikt. TORGHANDLER KAREN ØDEGÅRD For å nå åpningstiden for dagens torgsalg, måtte også fru Ødegård stå grytidlig opp. Etter frokost rodde hun inn til dagens dont på Torget 40 som startet klokken 9, enten det gjaldt salg fra fiskeboden til familien Ødegård, eller det handlet om salg av grønnsaker fra egen avl fra småbruket på Engøy. Dette ble adskillig enklere å komme seg til byen da det på hennes eldre dager kom ferje. Omsetningen på Torget var sjelden stor, så salgskonene hadde med seg spøtet slik at de kunne nytte den ledige tiden til noe fornuftig. Etter hjemkomst til Engøy laget fru Ødegård mat til sitt store hushold med hjelp av døtrene. Da torgøkten på 35 år var over, påtok enkefru Ødegård seg oppgaven med, per telefon, å ta imot bestillinger på fiskevarer for sine sønner, en oppgave hun fortsatte med like til sitt dødsår i 1962 da hun døde av hjerneslag, 84 år gammel. Jo, jeg er enig med signatur «Søren»: Å ha født og fødd opp tolv barn, blitt enke som 47-åring, tatt vare på en svigermor i 28 år og virket som torgkone i 35, det kvalifiserer til karakteristikken heroisk og fortjener omtale i fortid og nåtid. Historien om fru Ødegård er perspektivrik også sett i relasjon til vår samtid som befinner seg kun 50 år etter at vår hovedperson gikk ut av tiden. Tempoet i den samfunns- og velstandsutviklingen vi i etterkrigsgenerasjonen har gjennomlevd, er nesten ufattelig. KILDER: Artikkel i Dagbladet Rogaland av signaturen «Søren» fra 14. oktober 1961. Johnsen, Johanne Margrethe: Fiskehandler-familie sier takk for seg. Stavanger Aftenblad 1977. Tale av Berdotte Bakken, Karen Ødegårds eldste datter, i anledning Berdottes 100 års dag som ble feiret på Victoria Hotell i mai 2002. Samtale med Karen Ødegårds datter, Karen Næsheim, i april og mai 2015. Næsheim, Bjørg Irene: Notater tatt under samtale med moren, Karen Næsheim. digitalarkivet: folketellinger og kirkebøker for Rogaland. Aktivitets- og treningstilbud Helsefremmende og forebyggende arbeid Leve HELE LIVET er Stavanger kommune sin satsing på en mer aktiv eldreomsorg gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak. Brosjyren gir en oversikt over aktiviteter og tilbud som kan være aktuelle for å få et mer aktivt og selvstendig liv. Ta kontakt med det aktuelle tilbudet dersom du har behov for mer informasjon eller ønsker å melde deg på. Vi tar forbehold for eventuelle endringer i tilbudene. Oversikten kan også lastes ned fra hjemmesiden på www.stavanger.kommune.no/levehelelivet Bydekkende tilbud 52 hverdagsturer Hver ons. kl. 10.00 har Stavanger turistforening spaserturer med turleder. Ta kontakt for spesialønsker. Tel. 51 84 02 00 Tastahallen, tirs. 16.00 -21.00. Tel. 51 50 72 70 Basseng Gamlingen, man.-fre. 6.00-12.00/14.00-21.30. Tel. 51 91 93 71 pensjonistSanitetsforeningen, ons.7.30-9.00/13.30-14.30. Tel. 51 87 01 10 bading Stavanger svømmehall, tors. 11.30 - 13.00. Tel. 51 50 74 07 Reiser og dagsturer Stavanger turistforening (www.stf.no). Tel. 51 84 02 00 Skipper Worse (www.skipper-worse.no). Tel. 51 56 43 30 Hinnasenteret. Tel. 51 90 57 90 Skipper Badminton og bordtennis, tirs. og tors. 9.00 -11.00 Worse sport Gymnastikk og musikk, tirs. og tors. 11.00 - 12.00. Stavanger Tel. 51 58 77 61 idrettshall Tante Emmas hus Tilbyr kurs og aktiviteter, samt rådgiving for pensjonister Man. - lørd. kl.11.00 - 15.00. Servering i kafeen man. - fred. 11.00 - 13.00. Tel. 51 50 72 14 Ågesentunet Skipper worse Hverdagsglede –aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Man.-fre. 09.00-14.30. Tel. 51 58 14 57/415 45 781 Turgruppe, man. 11.00-12.30 Demenskafé, ons. 10.00-12.00 Trim, ons. 12.00-12.45 «Kaffi og noe å bite i», fre. 11.00-12.00 Syng med oss, fre. 12.00-13.00 Ynglingehallen Hjertegod trening, tirs. 9.00-10.00 og tors. 9.00-10.00 Tel. 952 14 166/ 901 34 614 Gruppetilbud med fysioterapeut (Krever henvisning fra lege) Styrke- og balansegrupper Fysio- og ergoterapitjenesten, 2 x uken (16 uker). Tel. 51 50 85 75 Hundvåg fysikalske inst., 3 x uken. Tel. 51 54 70 92 Beinskjørhet Trening for kvinner med brudd i ryggen Østervåg fysikalske institutt. 1 x uken. Tel. 984 15 631 Gruppetrening Fysio- og ergoterapitjenesten, tirs. 9.00-10.00. for innvandrerTel. 51 50 85 75 kvinner Fot/ankel/ kne trening Hundvåg fysikalske institutt, ons. 12.00. Tel. 51 54 70 92 KOLS gruppe Hundvåg fysikalske institutt, tors. 16.00. Tel. 51 54 70 92 Hjertegrupper Hjertelaget fysioterapi. 2-3 x uken. Individuell samtale og testing for å bestemme nivå. Tel. 51 91 0920 Lungegrupper Hjertelaget fysioterapi, 2-3 x uken. Individuell samtale og testing for å bestemme nivå. Tel. 51 91 0920 Kne / hofteopererte Rehabiliteringsgrupper etter operasjon Forusklinikken DA, 2 x uken. Tel. 51 57 66 27 Hillevåg fysioterapi og trening 2-3 x uken. Tel. 51 58 96 86 Treningsgruppe for artrosepasienter Hillevåg fysioterapi og trening, 2-3 x uken. Tel. 51 58 96 86 Medisinsk treningsterapi Fysioterapi Helsehuset, man. 8.30, 12.00 og 14.00, tirs. 8.30, 12.00 og 14.00, ons. 12.00, tors. 8.30, 12.00 og 14.00, fre. 8.30 og 12.00. Tel. 51 56 56 80 Tilpasset trening i grupper for pasienter med nevrologiske lidelser Tjensvolltunet dagsenter, man. 7.45-8.45 og 13.00-14.00, tirs. 12.00-13.00, ons. 13.00-14.00, tors. 14.00-15.00, fre. 7.45- 8.45 og 12.00-13.00. Tel. 992 69 987 (KOLS og andre lunge-sykdommer kan også vurderes) Rehabilitering for revmatikere Forusklinikken DA, 1 x uken. Tel. 51 57 66 27 Rehabilitering for nevrologi, osteoporose mm Forusklinikken DA, 2 x uken. Tel. 51 57 66 27 Opptrening balanse og styrketrening Hillevåg fysioterapi og trening, 2-3 x uken. Tel. 51 58 96 86 Fysiopilates Hundvåg fysikalske institutt, 5 x uken. Tel. 51 54 70 92 Tjensvoll fysikalske institutt, 1 x uken. Tel. 51 55 50 39 Slagpasienter, trening Østervåg fysikalske institutt. 1 x uken. Tel. 984 15 631 Tilbud Eiganes og Tasta bydel Tasta bydelshus Skipper worse Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Åpent man. til fre. 8.30 - 14.30. Tel. 51 54 13 47 Gladtrim for 60+, man. 9.00, 10.10 og 11.20 Pilates, tirs. 10.00 Turgruppe, tirs. 11.00 - 12.00 Yoga, tirs. 11.30 Sykkelgruppe, ons. 10.00 - 11.30 Dansetrim, tors. 9.30 Trim på og ved stol, tors. 10.30 Linedans nybegynnere, fre. 9.30 Linedans øvet, fre. 10.30 Skipper Worse Ledaal Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Tel. 51 56 43 30 Åpent man. til fre. 8.00 - 15.30. Kafe 8.30 – 15.00 Turgruppe (Eiganes, oppmøte Ledaal), ons. 10.45 Gruppetrening og treningsstudio (Ledaal) , daglig Frivilligsentral Madla og Eiganes Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Tel. 51 56 33 77 Tilbud Madla bydel Madla bydelshus, Skipper Worse Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Åpent man. til fre. 8.00-15.30. Kafe man. til fre. 09.00-15.00. Tel. 51 59 18 13 Gladtrim for 60+, man. 10.00, tirs. 10.30, ons. 9.00 og 10.10 og tors. 11.00 Turgruppe, ons. 10.30 (oppmøte bydelshuset) Bridge, man. 10.00 og tors. 10.00 Trening med fysioterapeut, man. 12.00 Strikkekafè, tirs. 10.30 Pilates, tirs. 11.30 og tors. 12.00 Linedans, tirs. 12.30 Boccia, ons. 13.30 Dans, man. 11.00 Styrke og balanse, fre. 11.30 Senior Ynglingen Formiddagstreff for menn, annenhver tors. 11.00 -13.00. Tel. 51 55 53 54 Sunde/ Kvernevik bydelshus Formiddagstreff, Kvernevik sanitetsforening. Ons. 9.30 – 13.00. Tel. 990 30 493 / 988 86 191 Sunde bydelshus Pilates, ons. 9.30. Trim, fre. 9.30. Tel. 51 59 18 13 Frivilligsentral Madla og Eiganes Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Tel. 51 56 33 77. Tilbud Hillevåg og Hinna bydel Hinna senteret Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Kafeteria man. til fre. 8.00 - 14.00. Tel. 51 90 57 90. Hinna turgruppe, tirs. kl 10.00, (oppmøte Hinna senteret). Hinna sanitetsforening Hyggestund 2. tirs. i måneden. Seniordans, ons. kl. 17.00. Torsdagskafé, tors. kl. 11.00. Fredagstrim, fre. kl. 10.00. Tel. 51 58 01 09/ 911 41 719 Bekkefaret bydelshus Seniortrim, man. og ons. 10.00 – 11.00. Tel. 51 52 98 16/ 404 93 541 Ågesentunet Individuell trening rettet mot inkontinens. Avtales individuelt. Tel. 51 52 98 16/404 93 541 Mariero Styrke- og balansetrening, tors. 10.30 - 11.30. Tel. 51 91 38 48 Frida Hansens hus Sangkveld, tors. 19.00. Tel. 51 58 15 57 Hinna Hillevåg frivilligsentral Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet – noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Tel. 918 42 657 Tilbud Hundvåg og Storhaug bydel Øyane sykehjem Onsdagskafe, ons.11.00-14.30. Utendørs treningspark / aktivitetspark. Alltid åpen! Seniorskolen: Tilbyr mange forskjellige kurs og foredrag. Se program på www.oyane-sykehjem.no. Tel. 51 85 69 20 Øyahuset 60+ Gladtrim! Tirs 9.30 og 10.45. Onsdag 9.30. Tel. 51 56 43 30 Turgruppe For personer med demens og deres pårørende Annenhver tors. kl. 11.30. (Oppmøte v/Edlandshuset i Rosenli 12). Tel. 901 82 272 Storhaughallen Styrke- og balansetrening, badminton og styrketrening i styrkerom. Tirs. 10.00 -11.30. Tel. 51 50 72 20 Bergeland bydelssenter Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Smørbrød og kaffimat 10.00 - 12.30. Tel. 51 91 43 46/ 948 22 653 Trim m/instruktør, man. 10.30 - 11.30 Svømmegruppe (St. Svithun skole), man. 15.45 - 16.45 Boccia (Inne eller ute), ons. 10.30 - 13.00 Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker Frivilligsentral i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å Storhaug hjelpe. Tel. 51 50 72 20 Vassøy Styrke- og balansetrening. Tors.10.30 – 11.30. Tel. 51 91 38 48 Matservering Senior Forbundet Josephine’s kafe (Blue Bird kafe) Kongsgata 48. Åpnet alle ukedager 07.00-18.00. Komletorsdag. Tel. 51 29 51 00 Tante Emmas hus Enkle retter, suppe og grøt. Mandag og onsdag er det Norsk Folkehjelp som driver kafeen og har matserveringen. Tel. 51 50 72 14 Skipper Worse Hjemlevering av mat fra valgfri meny en gang i uken. middagsTel. 51 56 43 30/ 51 56 43 38 distribuering Øyane Varm middag i kafeen hver onsdag 13.00 -14.30. sykehjem kafe Tel. 51 85 69 20 Nyttige numre Akutt ambulant team. Rask hjelp til håndtering av alvorlige psykiske kriser. Åpent 9.00 – 21.00 51 91 00 84/ 957 45 203 Demenslinjen. For spørsmål om demens. 815 33 032 Godhetskontoret IMI kirken. Mottar og fordeler godhetsoppdrag. 51 84 21 60 Hjertelinjen. For spørsmål om hjerte- og karsykdommer. 231 20 050 Johannes læringssenter. Formidler syns- og hørselshjelpemidler mandag til fredag 9-14. 51 50 67 96 Kid kurs. Mestring av depresjon (over 65 år) i regi av regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. 51 51 56 86/ 51 51 97 06/ 51 51 51 96 Kreftomsorg Samtaler, veiledning, kurs mm. 51 56 79 90 / 475 00 054 Lærings- og mestringssenter. For pasienter/ pårørende. 51 51 30 82 Mobilt palliativt team. Råd/veiledning innen behandling, pleie/omsorg ikke-helbredelig kreftsykdom. 51 51 89 01 Nasjonalforeningen for folkehelsen. Interesseorg. for personer med demens og deres pårørende. 23 12 00 00 Norsk revmatikerforbund. Informasjon og veiledning. 51 90 63 30 Pårørende senteret. 51 53 11 11 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse organisering av kurs og kompetanseheving for ansatte. 33 34 19 50 Nav 55 55 33 33 Servicetorget Stavanger kommune 04005 «Vern for eldre». Tjenesten skal hjelpe eldre som står i fare for eller er utsatt for overgrep. 800 30 196 Stavanger Demensforening 415 46 225 Aktivitetsvenn for personer med demens. Ta kontakt hvis du ønsker å bli frivillig eller ønsker en aktivitetsvenn. 907 52 648 www.stavanger.kommune.no/levehelelivet aka. Foto: Siv Egeli, Elisabeth Tønnesen [email protected] Telefon 51 50 81 00 Ti-åring med mange jern i ilden Tante Emmas Hus for Seniorer jubilerer Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby Det staselige huset ved Breiavatnet kunne 16. juni feire sine første tiår i seniorenes tjeneste. Dagen ble behørig feiret med en formiddagssamling for inviterte gjester, husstyret og frivillige medarbeidere. Det var i 2004/2005 at Eldres Hus, som det deng gang het, ble etablert. Hilmar Egeli var en av ildsjelene for å etablere et slikt sted. Han holdt i den forbindelse et engasjert innlegg om eiendommens Hilmar Egeli orienterer om historien til Kongs- opprinnelse og hvordan gaten 43. det ble knyttet til Øgreid familiens navn, spesielt Emma (Nielsen) Øgreid. Kongsgt. 43 ble Emma Nielsens eiendom i 1898 for kr 14000,-. Huset ble tatt i bruk til hennes voksende kristne virksomhet. Emma Nielsen var født i Tønsberg og kom til Stavanger våren 1892 – hennes yrke var bibelkvinne. Fra 1902 har Emma Nielsen og Halvor Øgreid fått felles adresse i Kongsgt 43. Halvor Øgreid ble enkemann i 1900 og giftet seg med Emma Nielsen i 1901. Fra nå av omtales Emma som fru Emma Nielsen Øgreid. Kongsgt. 43 var på den tiden en av byens staseligste boliger m.h.t. størrelse, innbo og beliggenhet. Den flotte tapeten i finstuen mot Kongsgt. henger fortsatt på veggene. Emma og Halvor bygget på huset en andre etasje. Første etasje ble nyttet som bolig, og andre etasje til kontor og møtelokale kalt Arken. Her drev Emma i alle år kris- Svein Inge Årrestad og Gerd Øgreid. Gerd Øgreid var gift med Halvor Øgreid som var sønn av Halvor, mann til Emma. ten frimisjon virksomhet. I tillegg kom arbeidet med syke, fattige, søndagskole og andre møter. Svein Inge Årrestad er eneste gjenlevende barnebarn til Halvor Øgreid. Han har derfor god kjennskap til familiens historie og fortalte engasjert om Emma Nilsen Øgreid. Hun var en høybarmet kvinne med mørkebrune øyne. De som falt i disse øynene ble hennes «slaver» – i god mening. Emma var en viljesterk kvinne med en stor tro og sosialt engasjement. Leder for Tante Emmas Hus, Brit Bjørkli orienterte om alle aktiviteten som foregår på huset. Her er tilbud for en hver smak, både for kropp og sjel. Kafeen er et populært møtested hvor en Daglig leder Brit Bjørkli kan kjøpe mat og kaffe. orienterte om aktiviKurstilbudene er mange tetstilbudet. og varierte. 53 Tante Emmas Hus 10 år. Kitty Janzon og Hilmar Egeli hylles for sin insats for Tante Emmas Hus for Seniorer. Kåre Reiten representerte Stavanger Kommune avdeling levekår. I sin hilsningstale til tiåringen la han vekt på viktigheten av å holde seg psykisk og fysisk i aktivitet, noe han mente deltakelse på aktiKåre Reiten. viteter, som her på huset, var svært forebyggende i aldringsprosessen. Han roste styret og ledelsen ved Tante Emmas Hus for initiativ og god drift. Mellom innlegg, hilsener og jubileumskake underholdt Evelyn Johansson med koselige stavangerviser. For opplysninger om aktivitetene i Tante Emmas Hus, se side 65–67. Mer om Emma Nielsen Øgreid kan du lese i Mortepumpen nr. 2 – 2010 s. 28 ff. Hilmar Egelis historie om Kongsgt. 43 kommer i neste nummer. 54 Evelyn Johansson. Hørselshemmedes Landsforbund Stavanger Tekst og foto: Odd Eskildsen Sølvi, Siri og Carola. HLF Stavanger og omegn hadde stand onsdag 10. juni kl. 12:00 – 18:30 for Hvert Øre Teller på Amfi Madla, det største kjøpesenteret i Stavanger. Vi gjennomførte testing av hørsel på Madla bibliotek, som ligger i andre etasje i senteret. Standen vår var sentralt plassert ved trappen til biblioteket. Da vi kom for å rigge opp kl. 11:30, var der 15-20 personer i kø allerede. Noen hadde vært der fra kl.10.00. Så gikk BARNNALARMEN. Alle måttet ut, og senteret ble tømt for både kunder og ansatte. Da kan en forstå at alle som ventet på hørselstest, måtte utvise langmodighet. Men vi fikk da orden på standen og køen etter hvert. Det var 33 personer som ble testet. Alle fikk utskrevet sitt eget audiogram og ble informert om hva audiogrammet med hørselsbananen inntegnet betydde. Der var vel ingen av de vi testet som naturlig hørte forskjell på lydene th, s og f. De flest manglet også k og t. Derfor ble de fleste anbefalt om å gå til sin fastlege for å få henvisning til Universitetssykehuset i Stavanger eller en øre-, nese-, halsspesialist for vurdering for i bli høreapparatbruker. De ble også informert om at sykehuset har en ventetid på 26 uker, mens ventetiden hos øre-, nese-, halsspesialist i Stavanger er 2-4 måneder for å komme til. Velger den hørselshemmede derimot å reise til Haugesund, kommer hun eller han til i løpet av en ukes tid. Vi hadde kontaktet ordføreren, politikere, Stavanger Aftenblad, NRK- lokalt, TV-Vest, Mortepumpen, Stavanger kommunes organ for de over 60 og bydelsaviser. Etter det vi registrerte, var der ikke respons fra noen av disse. Helt dødt i media utenom HLF sin annonse om Hvert Øre Teller. Men annonsen hadde folk tydeligvis sett. Standen vår viste godt igjen, og vi var tilgjengelige fram til kl. 18:30. Mange var svært interessert i å testes, og enda flere fikk omfattende informasjon på standen. De mang gode samtalene gjorde HLF bedre kjent. Karl-Johan Hervik testet hele tide, og vi var en fin gjeng som veiledet. HLFU var her også. De som var med, sto på stand, orienterte, rigget opp og ned var: Carola Warnecke, Inger Lovise Våge, Karl-Johan Hervik, Odd Eskildsen, Renate Y. M. Prestegård, Roger Andre Ingebretsen, Siri Kooyman og Sølvi Ingebrigtsen 55 i r e d i s s n o j as m r o f In Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser. Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans. – gjør opp boet Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør. Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem. Finali kan tilby: –Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc –Oppussing i bolig –Opprydning/tømming av alt innvendig –Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig –Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design. –Salg av bil –Salg av eiendeler –Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene. Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen. Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene. Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet. Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail. Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger. Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – [email protected] – www.finali.no 57 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer. Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning. Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000. Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100–1300. Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730. Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100. Kontaktperson: Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64. Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51. Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontaktperson Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31. Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger. Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. TRYGGHETSAVDELINGEN Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt. Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN 58 Formiddagstreff i Madlamark Kirke 60+ Onsdager kl. 11.00 Program for høsten 2015 30. septemberDiakoniutvalget har programmet. 14. oktoberLeif Jon Paulsen: «Hva gjorde Arne Garborg i Stavanger»? Vitus Apotek: Eldre og legemidler. Andakt. 28. oktoberOdd Inge Worsøe: «Mine favoritt-turer». Utlodning. Andakt. 11. november Per Dahl: «Jeg elsker deg på over hundre måter.» Kjærlighet i poesi og musikk. Guri Tysse: Frivillighet. Prosjekt «Aktivitetsvenn.» Andakt. 25. novemberTora-Liv Thorsen: «Men tanken var ikke fattig.» Om Pilt Ola fra Songesand. En av våre egne forteller. Andakt. 9. desemberAdventsmøte: Hannes Lekestue. Gro Årsvoll: «Advent i ord og toner.» 2016 6. januarJuletrefest. Audun Erdal taler. Gang rundt juletreet. Juletradisjoner: Opplesning v/Lars Otto Tveit. 60+ høst 2015 i Hillevåg kirke 30. sept: 14. okt: 28. okt: 11. nov: 25. nov: 9. des: Ingvald Auestad. Tema: «Et politiliv». Jostein Idland. Tema: «Bønnevandring». Karl Ivar Stangeland. Tema: «Bier & humler». Else Marie Voll. Tema: «Forteller fra helsearbeidet i Tanzania». Adventsfest for 60+ kl. 18.00 Merk kl.slett! Juleavslutning. Onsdager kl. 11.00 – 13.00. Velkommen til et godt møtested! 59 60 BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: [email protected] 1234 Kafeteria – Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i! 60+ Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter. Aktiviteter høsten 2015: KURS i høst 2015: Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Svømming kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) START: august Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,- Tirsdager Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl 11.00 – 13.00 (partallsuke) Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 NYHET: Bokprat: 8/9 – 6/10 – 3/11 – 1/12 kl. 10.30 – 12.00 Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00 Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15. Instruktør: Ida Robberstad START: 18. august God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjerne muskulaturen. Fra 50 + Bør absolutt prøves! Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. START: 15. september Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. 5 ganger – Kr. 900,(Utstyr kommer i tillegg) 61 Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 21.september. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 22. september. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda START: 23. september. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00. START: 17. september. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking ved stor nok interesse. Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige! Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf. Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønne berget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer er Ingve Holm. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, og slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap. Vi har fortsatt ledige plasser, så kom ut av godstolen og bli med på kurs. Du kan sikkert avse noen timer 10 mandager fremover? Kan du skrelle poteter, så kan du lære å spikke! 62 «NYE BOKPRATEN» Til høsten settes det i gang en ny littera turgruppe, som møtes èn tirsdag i måne den, til samtaler og diskusjoner om både eldre og ny litteratur. Gruppen ledes av frivillige, med mange års bakgrunn fra biblioteket. Dette blir interessant! MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag - møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye? Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00. VERKSTED «Treneva» menn, søkes til verkstedet vårt! Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi har også god plass på treskjæringsgruppen vår på tirsdager. Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13. UTENDØRS BOCCIABANE I hagen vår, står dessverre bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt dersom den ble tatt i bruk og vi oppfordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en eller flere grupper som kan møtes jevnlig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen! Følg ellers med på våre nettsider og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset. Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende. Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. Vil du få bedre balanse? Ønsker du å komme i form og bli sterkere? Gratis styrke-‐ og balansetrening ledes av frivillige instruktører med instruktørkurs Storhaughallen hver tirsdag kl 10.30-‐11.30 Vassøystuå hver torsdag kl 10.30-‐11.30 Hetlandshallen hver torsdag kl 10.30-‐11.30 Starter første uka i september, følger skoleruta Sosialt samvær med enkelt felles måltid etter trening Møt opp eller kontakt: Hetlandshallen: Janet Eaton tlf 943 90 323 / [email protected] Gjertrud Holme tlf 902 03 389 / [email protected] Vassøystuå: Tlf 404 67 402 / [email protected] Storhaug frivilligsentral: Tlf 907 13 992 / [email protected] Velkommen til trening og en hyggelig møteplass! Fysioterapiavdelingen, frivillighetskoordinator og frivilligsentraler. 63 LANGTIDSFERIE! Bli med på en tre ukers vinterferie i Vietnam, - til sol, strender og severdigheter, når vinteren er som kaldest her hjemme. Turen går fra lørdag, 20. februar til fredag, 11. mars 2016 Vi begynner med noen spennende dager i Saigon, Vietnams største by med sju millioner innbyggere med sine historiske og kulturelle attraksjoner, templer og pagoder. Deretter tilbringer vi et par dager i det overdådig frodige Mekong-deltaet før vi setter kursen for livlige, hyggelige Nha Trang, en av de flotteste badebyene ved Sør-Kinahavet. Med sine syv kilometer lange sandstrender er Nha Trang som skapt for alle tiders badeferie, om du vil utfordre bølgene med et surfebrett eller bare ta deg en strandseng og slappe av. Vi tilbyr vekslingen mellom spennende programdager og avslappende fridager. Og du kan leie en sykkel for en billig penge og ta din egen oppdagelsestur. Det er en tur, der du vil få oppleve vietnameseren på nært hold, du vil møte bønder og fiskere, oppleve buddhistmunkenes enkle liv i tempelet, saumfare eventyrlige markeder, kanskje ta mål av deg til et flott plagg hos en skredder eller bare slappe av på stranden og lytte til Sør-Kinahavets bølgesus. Vi bor på 4 og 5 stjerners hoteller. I Nha Trang er vi bare noen skritt fra stranden og i gangavstand til Nha Trangs kafeer, restauranter og butikker. Hotellet har sitt eget utendørs svømmebasseng om bølgene skulle bli for høye. Påmelding og kontakt :ReiseExperten, Stavangerveien 28, 4313 Sandnes på telefon 52 80 87 80 / 911 53267 eller mail; [email protected] 64 Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade. Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag! Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30. Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: [email protected] Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. 65 Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillings prosjekt som blir et gjensyn med «Stavangerkunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune. Første kunstner som ble presentert august til oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider av Gerd Eriksen, en av de første kvinnelige medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og med 15. januar. Annalise Convad og Harald Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» i januar – april. Lørdag 26. april 2014 åpnet utstilling av Thoralf Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober var det Nordahl Eide som ble presentert. Georg Backer Berg var utstilt oktober – desember. 17. januar 2015 åpnet utstilling av Erling Hodne. 18. april åpnet utstilling av Oscar Sørreime og Jon Lea. Prosjektet avsluttes i høst med en utstilling kalt Byen vår hvor flere av stavangerkunstnerne vil bli presentert. Kom innom og hent program eller se vår hjemmeside for nærmere informasjon om åpning av utstillingen. 66 Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta på slektsgranskning og dataklubb. Slektsgranskingsklubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av fri villige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. Dataklubb: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad/nettbrett onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer er som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program. Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 13.00 1. oktober, 5. november Se vår hjemmeside for program Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Torsdag 8. oktober, 12. november, 10. desember Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kulturlørdag: Siste lørdag i mnd. Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen. Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: [email protected] Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge og internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller [email protected] for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 67 Samlet oversikt over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter som driver arbeid for eldre i Stavanger «Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. juni i år. Dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink. Navn Adresse Tilbud Dag Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. v/Anne Marie 4019 Stavanger Dagstur Juni Garpestad Tlf. 51 90 59 60/ Sommertreff Hver onsdag Tlf. 51 90 59 62 26. juni–7. august www.kirken.stavanger.no/bekkefaret Festgudstjeneste Tirsdag i mai/juni og sept. Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag E-post: Tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted div. Mandag til torsdag bergeland.bydelssenter@ Fax 51 53 98 80 Håndarbeidgruppe Torsdag stavanger.kommune.no 4012 Stavanger Trimgruppe Mandag Svømming Mandag St. Svithun skole Rank og glad – Forebyggende styrketrening Tirsdag Frokost Siste onsdag i hver mnd. Bingo (partallsuker) Annenhver tirsdag Bridge Torsdag Treskjæringsgruppe Hver onsdag Litteraturgruppen Mandag (partall) Sangtimen Siste torsdag i mnd. Glasskunst Tirsdag Oljemaling gruppe Torsdag Boccia Hver onsdag Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Gro Marit Vestby Tlf. 51 56 41 70 Mobil: 915 24 220 6868 Hjemmeforbundsmøte for kvinner Torsdag (menn er også velkommen) Gudstjeneste Hver søndag Tid 11.00–13.00 11.00–12.30 11.00 09.00–14.00 09.00–14.00 10.00–14.00 10.30–11.30 15.45–16.45 09.30–10.30 09.30 11.00–13.00 15.00–19.00 10.00–13.00 11.45–13.15 12.30–13.30 10.30–13.30 10.00–13.00 10.30–13.30 18.00 11.00 Navn Hafrsfjord menighet Adresse Tilbud Revheimsveien 159 Tlf. 51 93 92 50 4043 Hafrsfjord Se annonse i avisen/ menighetsblad Dag Tid Annenhver onsdag 11.00–13.00 Hillevåg menighets Veumveien 55 diakoniutvalg Tlf. 51 90 53 59 Postboks 201 4001 Stavanger Vårtur/Dagstur Besøkstjeneste Vårfest. Adventfest. Eldretreff – 60+ Samtale/sjelesorg Hinna Sanitetsforening v/Grethe Sanuelsen Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 Bingo v/Vågedalen sykehjem Sommertur Gamleveien 52 Tlf. 91 14 17 19 4018 Stavanger Hinnasenteret Gamleveien 30B v/Berit Halvorsen 4018 Stavanger E-post: [email protected] Kurs- og aktivitetstilbud Alle dager. Se kursprogram Hårpleie Fotterapi Turer 08.00–14.00 Timeavtale Timeavtale Medlemsmøter Turer Onsdag 10.30–12.30 Hundvåg menighet Hundvåg kirke Tlf. 51 85 44 51 v/Mariann M. Torsteinsbø Formiddagstreff Sosialt samvær, andakt, bevertning, utlodning 2. onsdag i mnd. 11.30 IMI – Kirken IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd. Annonseres i Stav. A. sang og musikk Hinnasenterets pensjonist- forening v/Anna Bjørklund Gamleveien 30 B 4018 Stavanger Tlf.priv. 51 58 71 56 Gunnar Wareberggt.15 4021 Stavanger 11.00–12.30 Jernbanens Pensjonistlag Medlemsmøter Stavanger Hyggesamvær v/Terje Haugland Boks 110 Tlf. 51 48 33 07 4349 Bryne Stavanger Forening av KABBBirkelandsgt. 12 Møte v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 22 4028 Stavanger Siste torsdag i mnd i tiden 16.00 jan.–mai og sept.–nov. Tante Emmas Hus, Stavanger 2. tirsdag i mnd. 18.30–21.00 Kampen menighet Seehusensgt. 47 Tlf. 51 50 24 10 Boks 201 4001 Stavanger Hyggetreff Åpen kirkestue Lørdagskaffe Julelunsj Påskelunsj Dagstur En onsdag i mnd Hver onsdag 2–3 i semesteret Romjulen Påskeaften Våren 11.00 11.00 16.00 12.00 14.00 Formiddagstreff for pensjonister Salg av smørbrød og vafler Bingo Hver onsdag 09.30–13.00 Kvernevik Sanitetsforening Sunde og Kvernevik v/Olaug Svendsen Bydelshus Tlf. 98 88 61 91 Torhild Warland Tlf. 99 03 04 93 69 69 Navn Adresse Dag Tid Temasamlinger Onsdagssamlinger v/Senteret «Gamlingen» 10.00–13.00 Metodistkirken Vaisenhusgt. 7 4012 Stavanger Tlf. 51 89 66 20 Epost: [email protected] Formiddagstreff 1. onsdag i mnd. Gudstjeneste med kirkekaffe hver søndag 12.00 11.00 Madlamark menighet Madlamarkveien 135 4041 Hafrsfjord Tlf. 51 59 93 50 Formiddagstreff Vaffeltreff 11.00 11.00 Pensjonistforbundet Rogaland Tante Emmas Hus Kongsgt. 43 4005 Stavanger Tlf. 51 53 62 00/ 474 45 363 Ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de forskjellige lokale avd. i din kommune. e-post: [email protected] Lyse Energi A/S Breiflåtveien 18 Pensjonistforeningen avd. Stavanger «Seniorklubben» Mor Åsesvei 1 v/Trond G. Rasmussen 4019 Stavanger E-mail: [email protected] Tlf. 483 64 170 Tilbud Fagforbundet Bakergt. 15 Medlemsmøter Stavanger avd. 019 Tlf. 467 68 422 m/underholdning Pensjonistutvalg Kurs/Turer v/Grethe Håvarstein E-post: [email protected] Annen hver onsdag Annen hver onsdag 2. onsdag i mnd. Adm. byggets kantine, Olav Kyrresgte. 23 15.30 Postpensjonistene i Stavanger. Postboks 565, v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, Medlemsmøter 4 ganger pr. år Turer i inn- og utland Trimtur hver måned «Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned Rosenberg pensjonist- forening Karl Børge Larsen E-post: [email protected] Postboks 106 4086 Hundvåg Husebøhagen 13 4083 Hundvåg Medlemsmøte Trim/hyggetreff Turer/medlemsfest 1. torsdag i mnd. Man og torsdag Kunngjøres på møter 10.00 08.00 S.U.S. Pensjonistforening Frelsesarmeens lokaler Kongsgt. 50 Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 17.00 Senior-Ynglingen Stavanger KFUM/KFUK v/kontaktutvalgets leder Kjell Bols Tlf. 51 54 17 88 Ytre Eiganesvei 21 4022 Stavanger Bømloveien 11 4029 Stavanger Formiddagstreff for menn Annenhver torsdag 11.00–13.00 Skipper Worse AS Daglig leder: Kurt Michael Veland Erling Skjalgssons allé 10 Aktivitetssenter 4009 Stavanger Tlf. 51 56 43 30 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.skipper-worse.no Se under sentrene Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons allé 10 4009 Stavanger Tlf. 51 56 43 30 E-post: [email protected] Åpningstid Kafeteria Frisør Hud- og fotklinikk Aktivitetsgrupper Kurs Trening Mandag t.o.m. fredag Mandag t.o.m. fredag Mand., tirsd., torsd., fredag Mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 08.30–15.00 09.00–15.00 09.00–15.00 Skipper Worse Madla Madla bydelshus Åsta Kongsmorsgt. 20 4044 Hafrsfjord Tlf. 51 59 18 13 E-post: [email protected] Åpningstid Kafeteria Frisør Fotterapi Aktivitetsgrupper Kurs Trening Mandag t.o.m. fredag Mandag t.o.m. fredag Man., tirs. og fre. Onsdag og torsdag 08.00–15.30 08.30–15.00 09.00–15.30 09.00–15.00 7070 Navn Adresse Tilbud Dag Tid Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Eldfiskbakken 7 4028 Stavanger Tlf. 51 54 13 47 E-post: [email protected] Åpningstid Kafeteria Aktivitetsgrupper Kurs Trening Mandag t.o.m. fredag Mandag t.o.m. fredag 08.30–14.30 09.00–14.00 Kontortid: Mandag, onsdag og fredag 10.–14.00 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 Tirsdag og fredag 10.00–13.00 Skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Aktivitetssenter for eldre 4016 Stavanger eller hjemmeboende Tlf. 51 58 14 57 med demens Mobil: 41 54 57 81 E-post: [email protected] Skipper Worse A/S Middagsdistribusjon Tlf. 51 56 43 10 e-post: [email protected] Skipper Worse Tlf. 51 56 43 30 Senior Reiser Senior Reiser Erling Skjalgssons allé 10 Leder: 4009 Stavanger Sigrunn Brunvathne E-post: [email protected] Skipper Worse Sport v/Torunn Nordhus Tlf. 90 66 88 98 Stavanger Idrettshall Sal A Badmington/bordtennis Tirsdag og torsdag Gymnastikk og musikk Tirsdag og torsdag St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 Treffen Daglig leder Tlf. 51 85 48 41 Bibelgruppe Bønnesamling Besøkstjeneste Kirkeskyss Åpen kirke St. Petri menighet Klubbgt. 1, 3. etg v/Soknediakon Tlf. 51 84 04 20/ Tine Bertelsen 51 84 04 23 E-post: [email protected] Hver tirsdag i partallsuker Tirsdag i oddetallsuker Hver fredag Etter avtale Etter avtale: 51 85 48 41 hver onsdag Turer «Vi over 60» Mai måned hvert år Adventfest første tirsdag i des. i Petrikjelleren Besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon Tirsdagskafé i Petrikjelleren Hver 1. tirsdag i mnd. St. Svithun menighet St. Svithuns Katolske kirke Eldretreff St. Svithunsgt. 8 4005 Stavanger E-post: [email protected]. 51 51 70 20 www.stavanger.katolsk.no 09.00-11.00 11.00-12.00 11.00–13.00 10.30–12.30 10.00–11.00 11.00–13.00 12.00 11.00–12.30 Kontakt menighetskontoret Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. Leder: Grethe Bertelsen 4092 Stavanger Bekkefaret bydelshus Mobil: 93 03 23 52 Svømmetrening for barn og ungdom: Nestleder: Frode Håversen Tasta Helsesportbad Mandag Mobil: 41 02 50 89 Svømmetrening for Voksne: Tasta Helsesportbad Mandag Tasta Helsesportbad Torsdag Boccia – Curling – Bordtennis. Tastahallen Mandag Luftskyting: BU L’s lokaler Onsdag Pistolskying cal. 22: Bjergstedtunnelen Torsdag Helsereise Solgården sept./okt. Spania 14 dager ann. i pressen 16.00–18.00 18.00–21.00 16.00–19.00 19.00–21.00 17.00–20.00 18.00–20.00 Påmelding til Grete Bertelsen Tlf. 930 32 352 71 71 Navn Adresse Tilbud Dag Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Kafé Mandag – lørdag Senterleder Tlf. 51 87 01 10 Morgenbad, voksne Onsdag Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Voksne Onsdag [email protected] Mobil: 975 02 224 Publikumsbading, voksne, barn Lørdag Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal www.stavanger-sanitetsforening.no Tlf. 51 87 39 40 Frisør Anny Lise Finnesand Tlf. 91 24 75 73 Utleie av selskapslokale/kurslokaler Tid 10.00–14.00 07.30–09.00 13.30–15.30 09.30–13.30 Statoil Seniorklubb «Stasen» c/o Statoil ASA 4035 Stavanger Medlemsmøter 1. mandag i mnd. Stavanger Døvesenter [email protected] Seniortreff v/ Gunhild Pedersen Tlf. 51 56 68 44 1. mandag i mnd. 11.00–15.00 8 pr. år Frelsesarmens hus Kongsgt. 50 Møtes jevnlig etter avtale Vestlandske skolemuseum Svømmehall Kannik skole Gymsal Kannik skole Hver onsdag 11.00 Saudagt. 11 4012 Stavanger Tlf. 51 01 38 20 Stavangerlærernes Medlemsmøte pensjonistlag v/Bente Hilding Næss Madlavollkroken 19 4041 Hafrsfjord Litteraturgruppe Tlf. 97 67 96 10 Trimgruppe 16.00–17.00 16.00 17.00 Tur i september måned hvert år Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Misjonskirken 4005 Stavanger Tlf. 51 52 62 76 Eldresenter Hyggesamvær Kaffe, turer, andakt Annenhver torsdag 11.00–13.00 LOP Stavanger og omegn lokallag v/Inger Mydland Tlf. 51 55 24 33 Mobil: 952 42 079 LOP: Postboks 465 Sentrum, 4002 Stavanger Medlemsmøter Turer Lengre turer sammen med LOP-lag i Rogaland 6 ganger pr. år Våre møter avholdes i Frelsesarmens hus Kongsgt. 50 11.00–13.00 Medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00–21.00 Stavanger Telepensjonistfor. Peer Gyntsvei 4 v/Berit Kopren 4019 Stavanger Tlf. 51 87 01 46 Medlemsmøter i Tjensvoll kirke Turer Siste mandag i hver måned 12.00 Stokka Kirke Tur Formiddagstreff 1 gang pr. år. 2. onsdag i mnd. 11.00 Stavanger og omegn lokal- Norvald Frafjordsgt. 11d lag av Norges blindeforbund 4041 Hafrsfjord v/Vibeke Anett Bjørgengen Kaarstad Tlf. 95 20 49 70 7272 Chr. Skredsvigs vei 23 Tlf. 51 91 19 90 Navn Adresse Sunde menighet Tlf. 51 59 46 02/ Sunde kirke Mjughøyden 9 4048 Hafrsfjord Kristin H. Dyrstad Tlf. 981 15 966 E-post:[email protected] Tasta menighet Tasta kirke Tilbud Dag Tid Turgruppe Formiddagstreff Strikkekafé Besøkstjeneste Bønnesamling Dagstur i juni Hver mandag Annen hver tirsdag Annen hver torsdag Etter avtale Hver torsdag 10.00–11.00 10.30–12.30 11.00–13.00 1. tirsdag i mnd. de tirsdager det ikke er formiddagstreff 11.00 Fagerstølveien 9b Formiddagstreff Tlf. 51 54 51 80 Strikkekafé Postboks 201 4001 Stavanger Dagstur i juni 14.00–14.45 Tjensvoll menighet Tellusveien 43 Tjensvoll kirke Tlf. 51 59 96 60 v/Torill Falch Postboks 201 4001 Stavanger Formiddagstreff Kirkeskyss Besøkstjeneste Dagstur Åpen kirke Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00 Ring prestekontoret før kl. 10.15 Etter avtale Mai Hver onsdag 19.00–20.30 Velferdssenteret for kommunale pensjonister Kongsgt. 43 Tante Emmas Hus Hyggesamvær med enkel servering Alle dager Unntatt lørdag 10.00–14.00 Øyane Pensjonistklubb Dorybakken 3a 4085 Hundvåg Torsdagsmøte 3. torsdag i mnd. 18.00–21.00 Oppslag: «SeRo» Seniorteater Rogaland Ny- oppstartet teater for seniorer trenger engasjerte medlemmer som også kan tenke seg å delta i styrearbeid. Har du interesse og kunne ha lyst til å være med på amatørteater bes du ta kontakt på denne adressen. Opplysninger om erfaring fra for eksempel regnskap, ledelse, markedsføring, reklame, sekretær, eller ønske om å være en av SeRo sine grundere er av stor interesse. [email protected] Du kan også ringe Bjarne for en kort informasjon. 41476239 73 73 W skipper worse HVA SKJER – SMAKEBITER Tasta: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss SEPTEMBER: Onsdag 23. kl. 16.30Genser`n te`n Johansen – et musikkteater for eldre og pensjonister. En Musikalsk forestilling som treffer hjertet – entre kr. 100,-. Fredag 25. kl. 10.30 Syng med oss med Jan og Håkon. Onsdag 30. kl. 12.00Hverdagsprat om tro. Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe. I dag ved Anita Våge. OKTOBER: Onsdag 7. kl. 18.00Hyggekveld med dans med Belg, Blås & Komp. Servering av varmrett, entre kr. 200,-. Fredag 23. kl. 10.30Hva er ekte lykke? Foredrag ved Filosof Dag Åsbjørn Johansen. NOVEMBER: Fredag 6. kl. 10.30Informasjon om legemidler ved Apotek1, Tastasenteret ved Ulrich Dannhardt. Følg med på vår hjemmeside www.skipper-worse.no og i avisen. Velkommen skal du være. Madla: Tlf 51 59 18 13 SEPTEMBER: Fra 21. til 25. Onsdag 23. kl. 12.15 Onsdag 30. kl. 12.15 OKTOBER: Onsdag 7. kl. 12.15 Onsdag 14. Onsdag 21. Onsdag 28. 74 kl. 12.15 kl. 12.15 kl. 12.15 Nasjonalforeningen for folkehelsen – Demensuke. Foredrag i forbindelse med demensuken. Ta kontakt vedrørende tema. «70-tallet slik vi husker» det kåseri ved Engwall Pahr-Iversen. ngus Watson og verdens sterkeste merkevare. Han var største A oppkjøperen av norske sardiner og bygget opp merkevaren «Skippers» på norske sardiner ved rådgiver/røker Erik Rønning Bergsagel ved Norsk Hermetikkmuseum. «Fra Torje og Østøve» ved Axel Helgeland Leversen. «Samvirke i Stavanger på 1900» tallet ved Gunnar Roaldkvam. Foredrag. Tema senere. W skipper worse NOVEMBER: Tirsdag 3. kl. 11.30 Onsdag 4. kl. 12.15 « Velvære i hverdagen» Dødehavsprodukter av A`vera ved Solveig Mortensen. Hvordan pleie huden i den kalde årstiden. Flotte julegavetips. Kåseri fra Provinsen. Vi får besøk av den profilierte journalist, skuespiller og komiker Arnt Olav Klippenberg. Entre kr. 70,-. Følg med på vår hjemmeside www.skipper-worse.no og i avisen. Velkommen skal du være. Ledaal: Tlf 51 56 43 40 SEPTEMBER Tirsdag 22. kl. 13.00 Alf Prøysen-konsert ved Patricia Loe. Fredag 25. kl. 12.30 «Genser´n te´n Johansen». Bli med den gamle sjømannen på en reise tilbake i tiden. En herlig musikalsk teaterforestilling som treffer hjertet. Entré kr 100,-. OKTOBER: Torsdag 1. kl. 18.30MERK TIDEN! Beatleskoret holder konsert. Dørene åpnes kl. 1800. Entré kr 150,-. Fredag 2. kl. 12.30 Martys discoshow. Kom og opplev film og musikk fra ungdomstiden din! Tirsdag 6. kl. 13.00 Engwall Pahr-Iversen kåserer: «Stavanger i 1970-årene». Fredag 23. kl. 13.00«Din pianist», Dag Åsbjørn Johansen spiller og synger jazz-evergreens. Entré kr 100,-. NOVEMBER: Tirsdag 3. kl. 13.00Kåseri ved Thor Bjarne Bore «Om mennesker jeg møtte i innog utland». Onsdag 4. ca. kl. 14.00(nøyaktig tidspunkt kommer senere) Vetle Lid Larsen om «Å elske sin far». Entré. Følg med på vår hjemmeside www.skipper-worse.no og i aviser. 75 W skipper worse Din helse – ditt ansvar 60+ Velkommen til trening på Skipper Worse AS. Vi har trening på Ledaal, Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall. Hver uke har vi 46 treningstimer med instruktør på dagtid. På Ledaal har vi og treningsstudio der du kan trene selv hele dagen, 8 timer pr. uke er det treningsveileder tilstede om du ønsker veiledning. Åpningstiden der er mandag og onsdag kl. 09.00 – 18.00. Tirsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 til 15.00. Dette må være det billigste treningstilbudet i Stavanger med best utvalg av timer på dagtid. Du må ha fylt 60 år og bo i Stavanger kommune. Da betaler du kr. 650,- i h alvåret og trener så mye som du vil. For andre koster det kr. 1 500,-Kom å få to gratis prøvetimer. Treningsplan får du på sentrene eller på nettsiden. Velkommen til oss! www.skipper-worse.no W skipper worse SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 58 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl 09.00 – 15.30 Fotterapi: Hver onsdag og torsdag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.00 – 14.00 www.skipper-worse.no W skipper worse SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans. Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort danseoppvisning med litt diktlesning. Kontaktperson: Greta Gjesdal tlf.: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51 www.skipper-worse.no 76 W skipper worse KURSAVDELINGEN: TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS Alle som har hatt førerkort i noene år har opplevd at det har kommet nye trafikkregler og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser bilder tatt av blant annet aktuelle rundkjør inger, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerk inger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er ingen eksamen. Kursholder: Trafikklærer Tone Arild Sted: Tasta bydelshus Undervisning: Mandag 12. og 19. oktober kl. 12.15 – 15.15 Kursavgift: Kr. 500,www.skipper-worse.no W skipper worse JULEMESSER 2015 TASTA: Lørdag 14. november kl. 11.00 Salg av håndlagede produkter, eksterne utstillere, utlodning, tombola og åpen kafeteria med bl. a salg av risengrøt. MADLA: Lørdag 28. november kl. 11.00 Jul på Madla i samarbeid med bydelshuset. Julefortellinger, fortellerstund ved Liv Brita Brodal, salg av flotte håndlagede produkter. Juleverksted for barn. Åpen kafeteria med bl. a salg av risengrøt. Passer for hele familien. Gratis entre. www.skipper-worse.no SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET På Skipper Worse Ågesentunet finner du «HVERDAGSGLEDE», et aktivitetstilbud for hjemmeboende personer som har demens. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg! Her finner du et sosialt møtested hvor du kan treffe andre i samme situasjon, du kan holde deg i form med turgruppa hver mandag og på trimmen onsdag og fredag. Vi har treff i kafeen, og samles hver fredag til Syng med oss, en hyggelig samling rundt kjente og kjære sanger. Vi har åpent man/ons/fre fra kl 10-14. På Ågesentunet finner du også tilbud for deg som er pårørende. For nærmere informasjon om aktivitetstilbudet, se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss på tlf. 51 58 14 577/mob 41545781. Velkommen til Ågesentunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no W skipper worse SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: [email protected] 77 W skipper worse STRIKKEKURS OG HEKLEKURS W skipper worse hyggelige lokaler til leie Har du lyst å lære å strikke eller hekle? Vi har kurs på dagtid. Ta kontakt for mer informasjon. Skipper Worse Ledaal – 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet – 51 58 14 57 For påmelding eller mer informasjon ta kontakt på telefon 51 56 43 30 eller e-post [email protected] Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no www.skipper-worse.no SENIOR YNGLINGEN Torsdag 24. september: Hjalmar Sunde: «Personlige betraktninger – fra kald krig til i dag» Møtet 22. oktober holdes i Stokka kirke, alle de andre møtene holdes i Ynglingen, Ytre Eiganesvei 21. Torsdag 8. oktober: Kjell Gjerseth: «Lindøy – forestillinger og virkelighet» Møtene begynner med «drøs og dråpe» (kaffe og rundstykker) kl 11.00, og fortsetter med foredrag og spørsmål/ kommentarer fra kl 12.00. Torsdag 22. oktober: Dag Aarsland: «Aldersdemens – risikofaktorer og forebygging» Videre møtedatoer i høst er torsdagene 12. november, 26. november og 10. desember (Julemøte) For å dekke utgiftene til mat, og støtte Ynglingen, betales kr 100,- pr møte. Alle voksne menn er velkommen. Tasta historielag Onsdag 21. oktober på Tasta skole kl. 1900. Professor Martha Jakobsen Ulvin, kåserer om: «Tastajente med penn, kniv og mikroskop – trekk fra et langt yrkesliv som dyrlege». Onsdag 9. desember på Tasta skole kl. 1900. Institusjonsprest Arild Wøllestad kåserer om: «Julefeiring og juleoppfatninger – tanker om historiske endringer fra 300 tallet til i dag. 78 Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur! Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur. STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2015 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, [email protected] . HØST- OG VINTERPROGRAM FOR 60+ 2015 27/9 24/9 29/9 29/9-1/10 2/10-4/10 6/10-8/10 13/10 18/10 27/10 3/11 15/11 24/11 13/12 15/12 Generasjonstur – over alle hauger! (turnr 853) Høstdugnad på Nodhagen (turnr 969) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 736) Høsttur til Haukeliseter (turnr 714) Vinterforberedelser på Langavatn (turnr 980) Vi drar til Kvitlen – STFs nyeste hytte (turnr 715) Øksnevad med tilhørende herligheter (turnr 727) På tur i Rogalands største naturreservat (turnr 707) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 737) I traktene rundt Liarvatnet i Sandnes (turnr 728) Ut i det blå med 60+ (turnr 708) Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 738) Juletur med någe attåt (turnr 709) Julemøte for 60+ (turnr 739) Få nyhetsbrev på e-post! Send din epostadresse til [email protected] så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+ 79 HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: [email protected] – www.haato.no Hinna Sanitetsforening Leder Borgny Opsahl Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00 Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00 Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00 Dataklubb hver torsdag kl 10.00 Fredagstrim hver fredag kl 10.00 80 skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210. +YRUGDQKDUGXGHW (*(17/,*" .ULVHWHOHIRQ 6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR 626&KDWZZZVRVFKDWQR ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST 81 TAR DU UTFORDRINGEN, NÅ? Din livserfaring kan være til hjelp for andre. Vi trenger flere frivillige til vår tjenste på telefon og chat. Vaktrom Stavanger eller Haugesund. Ta kontakt for mer info Tlf 51 88 45 15 eller epost. www.kirkens-sos.no epost:[email protected] Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland 82 98 88 61 91 99 03 04 93 Lyst til å spille bridge? Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53. Vil du delta i en legemiddelstudie på tidlig Alzheimers sykdom? OSLO/AKERSHUS - STAVANGER Hvis du vil vite mer om studien, ta kontakt med Dersom du har lagt merke til endringer i hukommelsen i løpet av det siste året og du lurer på om det er et normalt resultat av aldring eller noe mer alvorlig, kan du være interessert i å delta i en klinisk forskningsstudie. Denne studien undersøker om et medikament under utprøving kan bidra til å forsinke utviklingen av det som kan være svært tidlig Alzheimers sykdom. Studiekoordinator Reidun S. Meling For å delta, må du: Regionalt kompetansesenter for eldre medisin og samhandling (SESAM) Stavanger universitetssykehus • være mellom 50 og 85 år • ha hatt hukommelsesproblemer i minst ett år • ha en venn eller et familiemedlem som kan bli med på studiebesøk samt hjelpe med å følge opp studieprosedyrene Telefon: 51 51 29 47 eller 975 34 161 Alle hverdager kl. 09:00 – 15:00 epostadresse: [email protected] Ansvarlig prosjektlege: Dr. Dag Årsland Prosjektet innebærer bl.a. undersøkelse og testing av hukommelse, billed undersøkelser av hjernen, blodprøver m.m. Du vil bli fulgt opp i ca. 2 år med jevnlige studiebesøk hos spesialist. Du vil få detaljert informasjon om hva en evt. deltagelse i legemiddelstudien vil medføre for deg. MADLA HISTORIELAG Stiftet 11. juni 1992 Postboks 512, Madla 4090 Hafrsfjord Formiddagstreff Annenhver onsdag har vi et treff for dem som har fri på dagtid. Vi samles i kafeen i Karismakirken kl.11:00-13:00 sang | sosial aktitvitet ved bordene | lunsj kort tale | bønn HJERTELIG VELKOMMEN! VI SEES! Datoer: 26. august 9. september 23. september 7. oktober 21. oktober 4. november 18. november 2. desember 16. desember Adj. Hauglands gt 52 4022 Stavanger Madla Historielag Harfrsfjordsenteret Vi har følgende på høstprogrammet 2015: MERK NY MØTEDAG ONSDAG 19.00. 1. 27.09.15:Bydelsvandring. 2. 28.10.15:Einar Arne Garlid Sjømannsprest: Om Norske som gifter seg i Sjømanskirker. Og fra Prestetjenesten i Madla. 3. 02.12.15:Julemøte med Engwald Pahr Iversen PILT OLA. Magne Bø Leder 83 84 ONSDAG: FREDAG: Gymnastikk Kl. 09:45-10:15. Maletreff Kl. 10:00 Sammenkomst for fri teknikk. Kontingent kr. 150,-. Andakt i kirkerommet Kl. 10:15-10:30 Hinnasenterets Pensjonistforening Kl. 10:40 Foredrag, utlodning og annen underholdning. Julelotteri 16 desember Kl. 11:00. Påmelding innen 14. des. TORSDAG: Torsdagsbridge – etter endt kurs for viderekomne. Kl. 10:00 Spansk Kl. 10:00 Kom sammen-gruppe. Oppstart 10. sept. Ca. 10 samvær. Hva har skjedd? Kl. 12:00 For deg som liker å holde deg oppdatert. Oppstart 24. sept. Hverdagstanker Kl. 12:00 – Samtale om søndagens kommende kirketekst. Ved sokneprest eller soknediakon. Ca. annenhver uke. Oppstart 3. sept. Snekkerboden Kl. 10:00 Vi møtes for trearbeid i kjelleren. Kontingent kr. 150,-. Facebookgruppe Kl. 10:00 Har du lyst å lære deg Facebook? Dersom det er nok interesserte starter vi opp. Det blir lærehjelp av ansatte på senteret. Planlagt oppstart 18. sept. Fredagskafe i nyoppussede lokaler! Kl. 11:00-13:00 Fra og med 4. september åpner vi opp i stuen for deg som ønsker å komme innom senteret for en kopp kaffe, et rundstykke eller noe søtt. – Hvem vet, kanskje den nye kokken overrasker med en varmrett på en fredag? Seniorshop 16 oktober! Kl. 11:00-13:00 For både han og henne. Her kan du få sett på klær og annet tilbehør. Fredagskafeen er åpen i stuen. Servering Under alle våre aktiviteter er det mulig å få kjøpt lunsj; to halve påsmurte rundstykker, en kopp kaffe + noe søtt for kr. 50,-per pers. 85 AG SØND BER TEM 27.SEP -15 KL 11 GENERASJONSTUR OVER ALLE HAUGER Barn, barnebarn og besteforeldre, familie og venner: Bli med å feire 10-års jubileet til populære Generasjonstur rundt Mosvatnet og Friluftslivets år 2015. Offisiell åpning ved Stavangerordfører Christine Sagen Helgø kl 11 ved Mosvangen camping. Velg mellom kort løype Generasjonstur rundt Mosvatnet med natursti og poster, eller lang løype på 13 km Over alle hauger med spennende historiske steder, kafeer og levende aktiviteter. GENERASJONSTUREN RUNDT MOSVATNET OVER ALLE HAUGER Vi feirer 10-års jubileet rundt Mosvatnet med leker fra ”før i tiå”, historiske tilbakeblikk og utstillinger. Ta med barn og barnebarn, venner og kjente og slå deg løs med drageflyging, bueskyting, rokkering, sjonglering, fuglekikking, styltegåing – for å nevne noe! Kafe og utstilling ved Mostun og Rogaland kunstmuseum. Byvandring over alle hauger med fellesstart etter offisiell åpning kl 11 ved Mosvangen camping. Turleder tar deg gjennom den 13 km lange løypa som går langs flere av våre populære 52 hverdagsturer. Underveis passerer du flere kafeer, historiske steder og levende aktiviteter. Det er også mulig å gå løypa på egenhånd. Kart til utdeling i startområdet. Arrangementene er gratis. Ingen påmelding. Salg av vafler og kaffe. Samarbeidspartnere: 86 Eldrerådet i Stavanger DEMENS Vil du være med i forskning? Vi starter opp igjen til høsten med nytt 12-ukers kurs for deg som har fått en demensdiagnose. Formålet er å finne ut mer om hva som kan bidra til å gi hjemmeboende personer med demens over 65 år, en bedre hverdag. Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM-Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller [email protected] Demensskolen 87 DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN 2015. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 88 Vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2015 og vil ha forsette etter samme modell for kursene høsten 2015. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for hvert kurs kr. 1000,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935–902 62 691 eller e-post; [email protected] Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave kort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. 567 89 Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis. Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: [email protected] Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post [email protected] Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune. Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 90 91 PO ST PO . LT P. P . TA TA ST E N NOR LT PO R TO BE GE PO . GE P. P PO LT P. P PO Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt. T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER E N NOR GE R TO BE TA . TA LT P. P PO R TO BE R TO BE Vi satser på god kvalitet og service Stavanger Helsehus • Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as
© Copyright 2024