Mortepumpen nr 3 2015

Informasjonsblad for eldre i Stavanger
NR. 3/2015
39. ÅRGANG
1
På redaktørkrakken:
Informasjonsblad for eldre i Stavanger
Utgitt av:
Stavanger kommune
Oppvekst og levekår
Redaktør:
Stein Hugo Kjelby
[email protected]
Redaksjonskomité:
Geir Bloch Johansen
[email protected]
Halvor Ingebrethsen
[email protected]
Anne-Grethe Thesen Godal
[email protected]
Stein Hugo Kjelby
[email protected]
Redaksjonens adresse:
«Mortepumpen»
Olav Kyrresgt. 23
Servicetorget
Postboks 8001
4068 Stavanger
Harald Sæther Paulsen
[email protected]
Tlf. 51 50 72 44/988 57 133
Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes
fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune
Neste nummer kommer ut 03.12. 2015
Stoff må være i redaksjonen 03.11. 2015
Forside: Stavangers perle, Breiavatnet.
Foto: Ketil Ingebrethsen.
Opplag: 11.900 eksemplarer
Layout: Grafica Hundsnes
Trykk: Gunnarshaug AS
Internett:
www.stavanger.kommune.no/mortepumpen
Annonsepriser:
Bakside
kr. 4.500.Hel side inni bladet
kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre
kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.
Gleden ved
å hjelpe andre
En sommer er over. Ikke så mye å skryte over akkurat.
Kaldt og vått for de fleste, men det ble noe varmere på
slutten heldigvis. Hva har vi så med oss fra sommeren
videre utover høsten og vinteren? Det er viktig å gjemme
på de gode minnene som vi kan ta frem og kose oss med
i kalde og mørke kvelder.
For mange er det også bilder fra denne sommeren
som slett ikke gir kos og gode minner. Tanken går til
den stadig økende ekstremisme i verden. Som en farsott
brer den seg utover og legger igjen død og fordervelse.
Særlig de siste ukene har vi vært vitne til en enorm
­menneskelig tragedie blant de mange som flykter fra elendighetene. Via sjø og land kommer flyktningene inn­over
Europa – der ingen er forberedt til å ta imot så mange.
Nå er det ikke første gang historien forteller om
folkevandring. Med ulike motiv har mennesker i tidligere
tider «invadert» nye landområder. Folkevandring, det er
lenge siden tenker vi. Så plutselig har vi problemene dette
skaper tett innpå oss. Det fører til at vi før eller siden
blir tvunget til å ta en personlig avgjørelse. Skal vi lukke
­øynene og tviholde på vår rikdom/velferd, eller skal vi
være solidarisk og være med på å løse Europas utford­
ringer? Tanken bør være en vekker for oss alle. Det blir et
valg.
Valg er ikke alltid like lett. Når dette leses er årets valg
over og som vanlig er noen fornøyde og andre skuffet.
Politikerne har som vanlig brukt tiden før valget til å
«slå hverandre i hodet» med argumenter. Behovet for
å ­markere seg viser seg å være enormt enten de sto på
første eller siste plass på listen. Fra sidelinjen oppleves
ikke alt like gjennomtenkt og gjennomførbart.
Summa su Marum gjelder det å dele godene. Knappe
goder påstår noen. Nei vi har rikelig med goder! Tenker vi
på de som er på flukt og hva vi kan hjelpe til med for at de
skal få det bedre, kan vi uten problemer dele litt av våre
goder. Det vil bety mye for dem som intet har. Vi vil knapt
merke noe!
Jo forresten, forhåpentligvis, gleden ved å hjelpe andre!!
PROFILEN
Rogalending så god som noen
Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal
En ekte Lillehamring er blant oss, dog noe endret etter å ha kommet
til Stavanger for 47 år siden sammen med sin kjære Arne. Mange av
Mortepumpens lesere vil kunne kjenne seg igjen i Aslaug M Neset
sin fortelling. Selv før vi forsto rekkevidden av oljeeventyret, visste
mange at Rogaland bød på muligheter. Alle trengte ikke å bo i Oslo.
Men å dra fra nord og øst til vest i Norge, kan være utfordrende nok.
Kulturforskjellene er ganske så store.
Utgangspunktet
De viktige årene som former oss, barne- og ungdomstiden, husker Aslaug tilbake på med glede
og ettertanke. Lillehammer den gang som nå, er
preget av den gamle bondekulturen, kunstnermiljøet og impulser fra det store utland. Aslaug
husker best ungdomstiden med Maihaugen i
møte med turistene, det internasjonale idrettsmiljøet (hun glemmer ikke den russiske skøyteløperen Oleg Gontsjarenko så lett) og britiske
soldater knyttet til militærforlegningen Jørstadmoen. Særlig engelsktalende unge menn
var spennende. Tenk å kunne få praktisere det
engelske språket allerede da og ikke bare på
skolebenken!
Da faren døde da Aslaug var 14 år, ble det
alvor. Kombinert med realskolen fikk hun lommepengejobb som hyllepike på biblioteket. Slik
startet interessen for litteratur i et miljø der
både Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad og Sigrid Undset på Bjerkebæk hadde satt sine spor.
Og for en 14-åring var det spennende at frk.
Andersen, bibliotekaren, gjemte Agnar Mykles
Tynwald Day, Isle of Man i juli 2002. Fra venstre:
President for Tynwald Noel Q. Cringle, fylkesinformasjonssjef Aslaug M. Neset og fylkesordfører Roald G.
Bergsaker. Foto: Ukjent.
3
Med Opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune på besøk i Aix-les-Bains, i Frankrike høsten 1993.
Formålet var å legge til rette for elevutveksling innen yrkesfag. Fra v: Jone Handeland, Leif Johan Sevland,
Svein Andersen, Ragnhild Osmundsen, Bjørn Marcusson, den franske verten M. Lapierre, Aslaug M. Neset,
Reidun Korsvoll og Aina Hauge.
«Sangen om den røde rubin» under disken for
spesielt interesserte. Boka var jo forbudt den
gang.
Aslaug vokste opp ved siden av Lillehammer
kino. Hun fikk ofte se filmer gratis, hvis ikke,
hørte hun lyden av dem fra bakhagen, og kunne
innbille seg hva som skjedde på lerretet. Barndomsvennen Finn var voldsomt filminteressert,
og begge var lykkelige hver gang de hadde en
rosa billett til 75 øre på «femmern». Interessen
for film og musikk har vært med på å prege Aslaug. Den samme Finn (kunstmaleren Finn Land
Andresen ) som fortsatt er en nær venn, bidro
til at interessen for malerkunsten utviklet seg.
Kort sagt, kunstnerbyen Lillehammer satte sitt
preg på den unge Aslaug.
Den økonomiske utryggheten knyttet til farens død, gjorde at Aslaug visste at hun måtte
ta utdanning på alvor. Hun måtte være flink og
4
lydig, følge med i timene og gjøre lekser med en
gang, ikke neste dag. Og skulking var uaktuelt.
Men hun visste også at det var viktig å ha det
gøy. Hun var heldig som var et overskuddsmenneske med tid for det meste. Kanskje det er forklaringen på at hun ble preseterist på gymnaset
før hun forlot Lillehammer 18 år gammel for
lærervikariat i Stokmarknes, studier, yrkesliv
og et rikt liv andre steder. Et godt fundament
hadde hun fått uansett. Og ikke visste hun da at
det var rogalending hun skulle bli.
Filologen og samfunnsmennesket
Tilbake fra Stokmarknes og undervisningen av
jevnaldrende, ble universitetet i Oslo stedet for
å fullføre en cand.mag.grad med fagene historie, engelsk og pedagogikk. Og der traff hun setesdølen Arne. De hadde mye mer til felles enn
dalstrøkene Vestre Gausdal (der Aslaugs mor-
Engasjert innlegg i Aberdeen Rotaryklubb, mai 2015.
Foto: Johan M. Andersen.
mor og morfar bodde), Gudbrandsdalen og Setesdal. Språk, kunst og kultur langt ut over bondekulturen forente dem. Sammen fikk de jobber
i Rogaland, Arne som lærer på årseininga i engelsk på lærerskolen i Stavanger, Aslaug som
lærer på St. Svithun ungdomskole. Og siden har
de vært i Rogaland med unntak av oppholdet
med Arnes Fulbright stipend i USA v/University
of Massachusetts i 1974/75 og oppholdet v/
Luther College i Iowa 1984/85. Under begge
oppholdene brukte Aslaug tiden godt. Hennes
internasjonale interesse fra oppveksten på Lillehammer fikk næring i de akademiske miljøene
i USA. I Massachusetts fulgte hun forelesinger i
kvinnelitteratur og fikk et ganske annet syn på
den amerikanske kulturen enn slik folk flest i
Norge så på amerikanerne. I Iowa fikk hun selv
undervise i verdenslitteratur. Det ble klassiske
tekster av Dante, Odysseen og til og med Det
kommunistiske manifest av Karl Marx. Ikke
minst satte hun pris på «brown bag» – seminarene med kolleger i lunsjen, diskusjoner der det
var rom for å skifte mening.
Kombinert med 2 barn i Tjensås barnehage i
Stavanger, leste hun mellom de to USA-oppholdene til engelsk hovedfag. Og dermed var hun
kvalifisert til å undervise på St. Olav videregå-
ende skole fra høsten 1977. Å komme tilbake til
det norske skolesystemet etter USA-oppholdet
i 1984/85 var ikke så enkelt. Uroen Aslaug merket, førte til at hun i 1986 tok på seg oppgaven
å tilrettelegge for en Internasjonal Baccalaureat (IB) klasse på St. Olav. Nå fikk hun bruke alt
hun hadde lært og mer enn det. Hun fikk introduksjonen til den internasjonale standarden og
det samme verdensomspennende pensumet (IB
Diploma Programme for 17 – 19 åringer) ved å
hospitere noen dager ved Berg videregående
skole i Oslo. I dag finnes det 22 skoler i Norge
som har dette tilbudet. I 1986 var det bare 2
skoler og janteloven gjorde at hun ble kritisert
for å arbeide fram en eliteskole. Mange unge vil
nok i dag takke for at denne klassen ble etablert.
Fylkesskolesjef Ommund Torgersen så mulighetene for å utvikle den videregående skolen
i takt med tiden, og Aslaug fikk i 1991 jobben
som avd.leder for pedagogisk avdeling. Det
handlet om å utvikle skolebibliotekene, internasjonaliseringen og stipendordningene.
Sjefen hans igjen, fylkesrådmann Fredrik
Wendt, trengte fylkesinformasjonssjef da Jostein Soland ble leder for Næringsforeningen.
Rådmannen mente at Aslaug hadde de kvaliteter
som trengtes, både i forhold til interninformasjon via bladet Preikestolen (den gangen fylkeskommunen også hadde ansvaret for sykehusene)
og mer og mer i forhold til informasjon til offentligheten og verden utenom Norge. Ikke minst fylkesordføreren trengte en støttespiller i et fylke
preget av internasjonal oljevirksomhet. Igjen var
veien ut i den store verden via Rogaland.
Aslaugs historiekunnskaper kom også godt
med i informasjonssjefsjobben. Fylkespolitikerne og fylkets regionplanavdeling så mulighetene for et samarbeid med Isle of Man både
på et politisk og administrativt nivå. Det dreide
seg om felles historie, nærings- og kulturutvikling og utvikling av reiselivet. Fylkeskultursjef
Egil Grude ble en viktig medspiller da vikingehistorien og utviklingen av tusenårsstedet på
5
Avaldsnes ble prioritert, og det ble en rekke kulturutvekslingstiltak med Isle of Man.
Rogalendingen
Noen av de som flyttet hit fra andre deler av landet, vender tilbake til røttene når livet som pensjonist starter. En gang østlending, alltid østlending. Kanskje? Men ikke Aslaug. Når hun er på
Lillehammer eller i Gausdal, tenker hun gjerne
på hvor langt det er til sjøen, til der barna deres
vokste opp med hav og hei, stein på stein, vær
og vind, fra høyfjell til strand med utsyn nesten
over alt. Nei, her vil hun bli, i den ganske alminnelige hverdagen med mann og gode venner og
ikke minst engasjere seg nasjonalt og internasjonalt via Stavanger Rotary. Det er spennende
å delta i en verdensomspennende organisasjon
med ideelle formål (service above self). I hennes
presidentperiode fra 2013 til 2014 , har klubben videreutviklet sitt engasjement i en skole
for fattige barn i Kambodsja, og startet samarbeid med Verdens Jordmorforbund og Lærdal Global Health om 10.000 Happy Birthdays
prosjektet. (FNs tusenårsmål 2020 innen fødselsmedisin). Det gir perspektiver på livet, og
ungdommens idealisme får ny mening. Det er
utviklende å være rogalending. For en pensjonist oppleves det fortsatt som å være midt i
smørøyet med alt Rogaland har å by på av mennesker, natur, kunst og kultur. Ja, en rogalending
med kontakt med omverdenen vil hun gjerne
være. Men østlandsdialekten kan ingen ta fra
henne, og innlandshjertet banker iblant for snø
og granskog.
567
Tannhygiene
En påminnelse om viktigheten av godt tannstell
Av: O.A. Tomasgaard
I tiden fra 30-årene, gjennom krigsårene og
fremover til i dag, har vi opplevd enorme endringer på mange områder i vårt daglige liv. Avstanden fra den bananliknende sjokoladen til
køen med rasjoneringskort i hånden hos bakeren i krigsåra og videre til endringen i mattilgangen, er enorm. Vi har gått fra å spare hver
smule til å kaste hele brød. Vår gjennomsnittsvekt har antatt helt andre dimensjoner. Vi har
gått fra å bevare til å kaste, ikke desto mindre
har utviklingen alt i alt gitt mange positive
utslag. Jeg var ni år da jeg i krigsårene havnet
akutt på sykehus, allerede bevistløs, grunnet
en feildiagnose av distriktslegen. I rekreasjonsperioden etter operasjonen kom jeg på
rom sammen med ni andre til dels godt voksne
6
menn, og jeg som guttunge. For første gang
fikk jeg der en litt spesiell interesse for tenner.
Årsaken til det var at flere av mine medpasienter oppbevarte sine tenner i hvert sitt vannglass gjennom natten. Kanskje var dette en litt
medvirkende årsak til at jeg i ettertid tilbrakte
48 år som tannlege.
Å bevare tennene krever innsats
Endringene på tannhelseområdet har vært
enorme og for det aller meste har alt vært en
utvikling som har ført til at folk har beholdt tennene i bedre stand gjennom hele livet. Men jeg
har også sett at det dessverre forekommer tragiske tilfeller. Å bevare tennene lengst mulig, og
best mulig, krever innsats. Innsats fra fagper-
sonell og ikke minst fra enkeltmennesket. Vedlikeholdsarbeid ved tannlege, tannpleier og den
enkelte er det bruk for hele livet. Der det ofte
svikter er hos den enkelte. Daglig stell og hygienetiltak i munnhulen er uhyre viktig. Mat som i
munnen ikke får den rette «behandling» ved at
tennene ikke fungerer som de skal, gir næring
som ikke tilfredsstiller pasientens behov. Det
oppstår lett usunne tilstander i en dårlig ved­
like­holdt munnhule. Bakteriebelegg som fester
seg til tannsubstansen, bakterier som søker tilhold i tannkjøttlommen som ligger omkring hver
enkelt tann, tannstein og forkalkninger som
gror langs tannen både over og under tannkjøttkanten, er alle årsaker som fører til at tennene
blir synlig «lengre» og løse, og til slutt faller ut.
Den daglige innsatsen, hygienetiltakene har
dessverre en tendens til å bli dårligere, ofte helt
neglisjert av den gruppe mennesker som avslutter livsfasen uten å være i stand til å ta vare på
tannsettet. Dette har som regel sammenheng
med utvikling av demens og/eller Alzheimer. De
unnlater også ofte å søke hjelp.
Elektrisk tannbørste et godt hjelpemiddel
Etter mitt syn kan nødvendig hjelp være tilgjengelig både for hjemmeværende og for pasienter
plassert i institusjon. Jeg mener at den person
som, på grunn av nevnte årsaker, ikke evner å
gjøre jobben selv bør utstyres med elektrisk
tannbørste. Enkelte vil da selv kunne bidra med
hygieniske tiltak og mange vil kunne få hjelp av
pleiepersonell/pårørende som vil kunne oppnå
mye med slik tannbørste. Et større problem er
rensing av tennene, og mellomrom mellom tennene, ved hjelp av små børster, tannpirkere osv.
Viktig med god hygiene
Det finnes en faggruppe i dagens samfunn som
har spesialutdannelse til å kunne bistå med jevne mellomrom for bevaring av tenner som ellers
gjerne vil løsne eller skape problemer av annen
art. Tannpleieryrket, en treårig universitetsutdannelse spesielt rettet mot tiltak for å gi tennene lenger levetid. Ved for eksempel å legge
til rette arbeidsforhold spesielt bygget for
tannpleierens innsats vil en kunne oppnå gode
resultater for mange pasienter. Dette er selvfølgelig spesielt aktuelt i alle sykehjem som har
den store gruppen av pasienter som ikke greier
å «ordne opp» selv. Et opplegg som dette vil
samtidig kunne gi de ansatte på sykehjemmet
en opplæring i hvordan de daglig kan bidra til en
bedre hygiene hos disse pasientene. Kanskje er
dette alt i alt tiltak som vil hjelpe mange til et
lengre og sunnere liv. Kroppen vil kunne glede
seg over den maten som når magen etter å ha
passert gjennom en fungerende tanngard.
7
Gjensynet med barndommens sommer
Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Odd Godal
Som eldre husker vi barndommens sommer
­bedre og bedre. Jeg husker hvor stas det var å
reise fra Sandnes i bil til morfars staselige sommerbolig ved Trondheimsfjorden. I 1924 kjøpte
han Solheim, en tidligere prestegård i Malvik
kommune. Eiendommen hadde en eventyrlig
hage og utenfor delen som var opparbeidet,
var det enger med blomster av alle slag og ikke
minst så mye markjordbær at vi kunne plukke
en dessertskål full nesten hver eneste dag. Jordene var forpaktet bort. Likevel fikk vi gjemme
oss og hoppe i høyet. Og hesten med den gode
mulen stod på stallen vegg i vegg med utedoen.
Og så gikk vi med blikkspannet og kjøpte melk
rett fra kua slik at vi kunne sette melkeringer
til neste morgen. Melkeringer med kavring
og sukker på til frokost! Og så måtte vi plante
trær, skogen måtte fornyes og det ble min første sommerjobb som 7-åring. I skogen var det
blåbær som vi plukket til pannekakene vi laget
i den rundtømrete husmannsstuen, stuen som
stod for oss barna til fri avbenyttelse.
Jeg har alltid tenkt at en slik verden vil jeg
­aldri møte igjen. Intetanende dro vi til Karpatene i Ukraina, nå 70 år gamle. Vi kjente ingen som
­hadde tatt den turen. Og kanskje er det ikke så
8
merkelig at ingen vi kjenner, har vært der, for
veien dit er kronglete. Fra Stavanger går det
greit med fly til Krakow. Mer ugreit er det med
nattoget over grensen fra Polen. Midt på natten
er vi ikke i Schengen-området lenger, vi har krysset grensen til Ukraina. I 2-tiden ble vi vekket av
polsk politi og polske tollere. Så snart alt var
kontrollert og vi nesten hadde sovnet, dukket
ukrainsk politi og ukrainske tollere opp. Igjen
fram med passet. Heldigvis var dette kjent for
oss fra mange grenseoverganger, så det gjorde
ikke så mye at ingen snakket et språk vi kunne
forstå. Toget gikk til Lviv, en gang hovedstaden
i det habsburske riket, med hele 800.000 innbyggere. På stasjonen sto bilen som skulle kjøre
oss til Karpatene, nærmere bestemt landsbyen
Verkhovina. Det tok 5-6 timer på en vei der det
gjaldt å unngå de verste hullene. Sjåføren tok
det hele med stor ro, han hadde tydelig kjørt
den lange og vanskelige veien før.
Og hva er det som møter oss? Det vakreste
landskapet med blomsterenger av prestekraver, rød- og hvitkløver, blåklokker, soleier, eggeblom, veronica, ryllik, orkideer og strå av
de mest ulike slag. Og en og annen ku gikk så
fredelig rundt og gresset av alt det gode som
var. Igor og konen tok i mot oss i sitt rundtømrete gjestehus. Hos disse vennlige menneskene
skulle vi bo en hel uke med full pensjon og en
turleder som skulle ta oss rundt i dette vakre
alpelandskapet.
Full pensjon, hva var nå det? Jo, alt var kortreist. Melken, youghurten, smøret og osten kom
fra Igors eneste ku, kjøttet og pålegget fra hans
tidligere kuer, kalver og griser, egg fra de frittgående i hagen, bærene fra jordbæråkeren og
de ville som vokste rundt omkring, rips-, solbærog stikkelsbærsyltetøyet fra den vakre hagen,
potetene og grønnsakene fra jordet bak huset
og soppen og blåbærene fra skogen deres.
Hvorfra strømmet minnene? Jo fra Solheim
og alt jeg hadde opplevd av sommer da jeg var
liten. Det var et gjensyn, men så var det ikke likt
likevel. Å være selvforsynt med alt og være en
del av en så vakker natur er få forunt. En gang
i tiden var det mer slik hos oss også. Det går an
å spørre om hva vi har tapt og hva vi har vunnet
under overskriften «utvikling»? Karpatene er en
skatt vi vil gjemme i våre hjerter.
Hos tannlegen
Bernt Christian Dybdahl
Jeg har hatt besøk av aggressive, sinte tanntroll. bedre kjent som Karius og Baktus.
Etter en søvnløs natt gikk jeg til fastlegen min.
For min hustru og jeg var overbevist om at jeg
hadde hatt en søvnløs natt på grunn av øreverk.
Men så var ikke tilfelle. Da han banket på en
tann ble han møtt av to illsinte krabater som ba
seg frabedt i å bli forstyrret i arbeidet sitt.
Med pensling og skyllevann klarte vi i samarbeid tilslutt å drukne de to tanntrollene Karius
og Baktus.
Nå ser det ut til at penselinkuren endelig har
tatt knekken på de to arbeidslystne karene.
Nå er nattesøvnen tilbake.
En blid og vennlig tannlege la alt til side i sin
travle hverdag.
Og gjorde alt for å hindre tanntrollene til å fortsette sitt djevelske hærverk i tanna mi
Til å begynne med klarte tannlegen den blide
å jage dem ut av tanna, men de søkte tilflukt i
tannkjøttet.
9
Julemiddag i Stavanger
Tekst/oversatt til Stavangerdialekt: Halvor Ingebrethsen
Foto: Nasjonalteateret
Regissør og manusforfatter: Tyra Tønnessen
Suksess og reklame for Stavanger på Nationalteateret
I fjor jul 2014, fikk Stavanger en solid reklame
ved at Nationalteateret i Oslo da fremførte en
forestilling som handlet om en familie som var
engasjert i bl.a. hermetikkindustrien. Og hvordan de forskjellige generasjoner overtok etter
hvert som de yngre førte sine foreldres engasjement videre. Og hvordan utfordringene økte
når konkurransen på markedet meldte seg.
For teateret selv var forestillingen en mektig
reklame, og ble fremført på teaterets amficene
gjennom hele desember 2014 – januar – februar 2015. Nå er det blitt kjent at «Julemiddag»
settes opp igjen til jul i år, inspirert av suksessen fra i fjor. Forestillingene settes opp fra og
med 26. november og spilles ut hele desember
2015. Det er blitt kritisert at det har vært lite
informasjon i Stavanger om dette. Det er å håpe
at det bedrer seg til kommende jul for de mange
som befinner seg i hovedstaden på denne tid.
Og som kan få oppleve sin egen by gjennom
forestillingen i Nasjonalteateret.
Skuespillet har fått navnet «Julemiddag» og
tar for seg familien Berge og utviklingen innen
bl.a. hermetikkindustrien gjennom 100 år. Og
Stavanger er midtpunktet og viser vei hvordan
en slik utfordring takles.
Det er Tyra Tønnessen som har skrevet stykket og valgt en julemiddag som ramme omkring
forestillingen. I fellesskap har hun og ensemblet dykket ned i norgeshistorien – og i sine
egne minner, tradisjoner og juleopplevelser,
ved å gi oss (publikum) minner, tradisjoner og
juleopp­levelser gjennom et intensivt julemåltid
10
Nils Johnson og Anneke von der Lippe hadde store
roller i Julemiddagen.
der hundre år av Norges historie utspiller seg i
løpet av en middag. Det handler om relasjoner
og samfunnsutvikling, individ og fellesskap,
under­streker teatersjef Hanne Tømta, tidligere
teatersjef ved Rogaland teater, i sin velkomsthilsen i programmet.
Familiens julemiddag foregår rundt et bord.
Der forhandles det. Og der spises det. Mål­
tidene inntas imidlertid kun gjennom bevegelser hvor det «lates» som man spiser. Og vi får
oppleve hvordan skuespillerne forandrer seg,
etter hvert som de vokser til. Når nye generasjoner tar over og utvikler arbeidet med nye
metoder. Likeledes er det viktig å legge merke
til dørenes «funksjon», hvor eldre generasjoner
går ut, samtidig som den unge, nye generasjonen, tar over og kommer inn gjennom nye dører.
Stykket slutter av med at en av «de unge»
spiller julesanger mens en aldrende mor, bestemor, eller oldemor, sitter og lytter til den nye
generasjons kommende julefeiring. En gripende
slutt og videreføring av generasjoner.
Og ikke minst: Skuespillerne gjennomførte
forestillingen med en glitrene bruk av den sta-
vangerske dialekt. Ikke bare ordene. Men også
«melodien» og nyansen i ord og toneleie i en for
mange vanskelig dialekt.
Men selv om avslutningen var rørende, vil vi
aldri glemme det som skjedde ved forestillingens begynnelse: Da hørte vi kirkeklokker som
ringte julen inn og inviterte til kirkegang. Og det
var ikke ukjente klokker: Nei – klokkene fra vår
egen Domkirke kimte julen inn for alle oss som
hadde funnet veien til julemiddag i Stavanger
denne kvelden.
En sterk opplevelse som understreket julens
egentlige budskap om «en Frelser er i dag oss
født».
567
Øyane sykehjem 35 år
Tale for dagen v/ Ragnar Bergesen
I dag er Gleden vår. Øyane Sykehjem trolig landets
beste fyller 35 år. Hjemmet har her den store glede
for dem som bor her, arbeider her, og ellers er tilstede.
En ting mener vi. Dette stedet har så mye å gi. Du som
bor her behøver aldri være lei. Et enestående personale er her kun for å hjelpe deg. Du får deilig mat fra
morgen til kveld, og kan hele tiden føle deg vel.
Hjemmets styre har den store sans for underholdning som består av sang, musikk, foredrag, med eget
husorkester og til og med Gammel Dans.
Sitter du hjemme og, er trøtt og lei, så er det et
kortoppholdssenter her som i 2-3 uker hjelper deg.
Her kan du spise og hvile godt og være takknemlig for
hjelpen du har fått.
Videre har vi et Rehabiliteringssenter som rett fra
sykehus tar imot pasienter. Ofte er det en som har
skiftet hofte eller kne. Og her vil personalet daglig
si hva du daglig må mene. Hvis du vil bli frisk igjen og
gå på egne ben så må du ofte trene. Og en vakker dag
klarer du selv å være hjemme alene.
Ellers så gir hjemmet oss mere enn vi forventer.
Flere dager i uken gleder vi oss til å komme på dagsenter med deilig mat og mye prat.
Like ved har vi egen arbeidsstue, hvor vi lager kjekke ting, kanskje strikker skjerf og lue. Mandag klokken 12 er tiden inne å bruke kroppen til å trimme.
Etter frokost, middag, kake og kaffe, føler vi at vi
resten av dagen kan ligge på sofaen å daffe. Personalet gjør alt for at vi skal gledes og trives og fortjener
hver dag en klem før vi går hjem.
I tillegg vil jeg gjerne gi en ekstra heder til Helge
Gabrielsen og oversøster Astrid Klæbo. De har sørget for at 700 personer ikke lenger er sure og leie.
Det var de som fikk Stavanger kommune til å etablere hjemmesykepleie.
En person vi ikke må glemme er Helge Gabrielsen
som i over 34 år har styrt dette hjemmet. Ett av hans
store momenter, var gleden med det flotte utendørs
treningssenter. Og sydenturene som var oss alle til
gavn, er nå blitt et stort savn. Så håper vi tilslutt at
gleden med dette sykehjemmet består langt lenger
enn de neste 35 år. Til lykke med dagen.
11
Dette er dagen hvor hele familien er sammen på tur. Foto: Anne Katrine Lycke.
Generasjonstur rundt Mosvatnet
– med barn, barnebarn og besteforeldre sammen på tur
Tekst: Torgunn Skrudland
Folkefesten for alle generasjoner rundt Mosvatnet er ti år. Søndag 27. september kan alle som
vil være med på jubileumsfeiringen i Frilufts­
livets år 2015. Ta med familie og venner og bli
med på et fyrverkeri av et arrangement!
– Jeg vil gjerne at flere skal få del i hverdagsopplevelsen i den naturen som er rundt en. Derfor
stiller jeg med fuglekikkert, og det er like spenn­
ende å se på en måke som om det skulle være en
eksotisk fugl fra fjernere strøk, sier Gjerde.
Generasjonstur rundt Mosvatnet er et samarbeidsarrangement mellom flere organisasjoner.
En som har stått på post hvert år i ti år er fuglekikker Øyvind Gjerde fra Norsk ornitologisk forening i Stavanger.
Eldre ut på tur
Det hele startet i 2005 etter initiativ fra Astrid
Nøklebye Heiberg, som den gang satt som leder
for Statens seniorråd. Hennes ønske var å lage
en egen dag for eldre, hvor fokuset var å komme
seg ut på tur. Dagen skulle sammenfalle med
12
FNs internasjonale eldredag, og siden har siste
søndag i september vært den store turdagen
for eldre over hele landet.
– I Stavanger ville vi at flere enn de eldre ­skulle
komme seg ut. Derfor innførte vi begrepet genera­
sjonstur, forteller Anne Katrine Lycke i Stavanger
Turistforeningen.
Dersom en går
sammen om å
sage, er det lett.
Foto: Anne
Katrine Lycke.
Øyvind Gjerde
på post med
fuglekikkerten.
Det er ikke alltid
lett å lukke det
riktige øye så en
ser noe.
Foto:
Finn Strand.
Full konsen­
trasjon for
ikke å ramle av
styltene. Godt
å ha hjelp av
en voksen.
Foto:
Finn Strand.
Leker fra gamle dager
Primus motor har vært Hilmar Egeli i eldrerådet
i Stavanger. Sammen med turistforeningen og
mange andre samarbeidspartnere ble Generasjonstur rundt Mosvatnet skapt. En rød trå gjennom arrangementet har vært enkle leker fra
«før i tiå». Enten å lage lekene selv, som flett­ing
av lange tøyremser til hoppetau, eller prøve å gå
på stylter eller skyte med pil og bue. Kunnskaper fra besteforeldrene kommer godt med når
de små skal prøve seg på de ulike øvelsene.
Lavterskeltilbud
Generasjonsturen rundt Mosvatnet har alltid
vært et lavterskelarrangement. Det er gratis å
delta, det er enkelt å komme til, og det er noe
alle kan være med på. Så har da også deltakertallet økt fra 300 det første året, til over 2000
personer i toppåret 2013.
Jubileumstur
2015 er Friluftslivets År, og turistforeningen
vil gjerne gi en gave til byens innbyggere med
byvandring Over alle hauger. Vandringen knyttes sammen med Generasjonstur rundt Mosvatnet. Startskuddet for dem som vil være med
turleder på den 13 km lange turløypa som blant
annet går oppom Ullandhaug og Byhaugen via
Stokkavatnet og Mosvatnet går etter offisiell
åpning ved Mosvangen camping kl 11.
Velkommen med på tur!
13
Alf T. Leversen på sin parsell i Egenes Kolonihage der han «romsterer» i en alder av 75 år.
Høstkveld i Strømvik 1982
Tekst: Alf T Leversen
De fleste kolonisterene er gått hjem nå. Bare en
årvåken katt er tilbake, på jakt mellom busker
og trær, mens en fullmoden måne er i ferd med
å komme opp over Lifjell. En motorbåt tøffer
taktfast innover mot Hillevågsvatnet. Ellers er
alt rolig, – ingen som strever med å ta opp poteter og høste plommer. Kanskje henger det noen
igjen hos naboen?
Jajasann, det er lett å la seg friste, men en
får vel nøye seg med stikkelsbærene fra svigermors parsell.
Noen store møll kretser rundt utelampen, og
blir nok et lett bytte for flaggermus som farer
lydløst omkring.
De første stjernene titer frem: Sirius så
vidt over horisonten i sør, Karlsvogna i nord og
14
Venus allerede høyt på vesthimmelen. Snart
blinker det over alt, så da er jeg i hvert fall ikke
aleine lenger.
Mon tro om der er en kaffeskvett igjen, eller
en sjokoladebit til å mumse i seg? Og se der, en
gjenglemt gulrot, nesten for fin til å spise. Og
her; purreløk, rosenkål, krysantemum og rips.
Gladiolus, klematis og squash – you name it!
Jammen har det vært fint å være her, tenker
jeg, i det jeg åpner porten for å gå hjem, mens
nattevinden romsterer i de høye bøketrærne i
Dalen. «Takk for besøket og velkommen igjen!
Men er det sånn å forstå at du helst vil være her?
Så sett i gang da mann og begynn for deg selv!»
Og det gjorde jeg, og ble etter hvert en fullbefaren kolonist, men det er en annen historie.
BERGELAND BYDELSSENTER
Så var sommeren over
– i den grad vi føler den har vært her i år…
Bergeland Bydelssenter fra glasshuset.
Etter en heller mistrøstig sommer, hva været
angår, går vi høsten i møte med håp om mange,
solrike dager. Ingenting er som klare, flotte høstdager med de vakre fargene som fornøyer både
øye og sinn. Det er også veldig koselig når morgener og kvelder blir mørke og stearinlysene tennes. Det er akkurat som om morgenkaffen smaker enda bedre, da! Hver årstid har sin sjarm! Nå
ser vi frem til fullt hus og mange hyggelige folk
og møter, på våre aktiviteter her på Bergeland
Bydelssenter. Våre faste tilbud er i full gang og
kurstilbudene settes i gang, i disse dager. Dersom noe av det vi kan tilby pirrer interessen, så
ta gjerne kontakt, selv om vi har startet opp allerede. Vi har stort sett alltid plass til flere. 
Vi vil nevne spesielt «Nye Bokpraten», som er
et nytt tilbud til den litteraturinteresserte. Denne gruppen skal treffes en tirsdag i måneden og
blir ledet av Guro Selås Liland og Gunvor Irene
Bjørnør. De har begge mange års erfaring fra
Stavanger Bibliotek og vil kunne tilføre gruppen
mange spennende impulser og forslag til litteratur. Dette blir veldig bra!
Ellers ønsker vi kommende spikkere velkommen til et nybegynnerkurs. Spikking har vist seg
å være en kjekk aktivitet. De aller fleste som
har prøvd dette hos oss, fortsetter. Det er en
veldig glede i det å skape og forme. Og øvelse
gjør mester! Det er gledelig, også for oss, å se
hvor stor utvikling de enkelte har hatt og over
de artige figurene som blir skapt i 2.etasje her
på Bergeland Bydelssenter.
Nå sitter damene på Håndarbeidsgruppen,
med flittige hender og klirrende strikkepinner,
i ferd med å gjøre klart hjemmestrikk til årets
julemarkedet. Det er allerede mye klart for salg
og parene med «Bergelandsstrømper» øker på.
Det er alltid god stemning i Stuå og «tatlå» går.
Velkommen innom til oss og delta på kurs og aktiviteter – eller bare ta en kopp kaffe og en prat!
Vi vil ønske alle en strålende høst!
15
Levekårssjefens travle år
Eli Karin Fosse har vært levekårsjef i Stavanger
i et travelt, utfordrende, spennende og givende år.
Tekst: Vigdis By. Foto: Siv Egeli
– Jeg er privilegert som få lov til å holde på med
så viktige oppgaver som vi gjør her i staben. Å få
lov til å tilrettelegge tjenester for innbyggerne
her i byen er et stort ansvar og et stort privilegium, sier hun.
Klikk, klikk, klikk, klikk… Eli Karin i full fart på
høye hæler gjennom gangene er en velkjent lyd
i Arne Rettedals gate 12. Bærende på et nøkkelknippe og en diger bærbar pc av en litt eldre
modell, og gjerne en kopp kaffe og en banan,
springer hun fra møte til møte. Kalenderen hennes er teppebelagt med avtaler. Om kvelden
svarer hun på mail. Eli Karin er kjent som en travel dame med stor arbeidskapasitet.
– Det er et valg, jeg har valgt å jobbe mye. Det
skjer ikke så ofte at jeg går fra jobben før i
18-tiden, sier hun.
Eli Karin var ingen fersking da hun overtok
sjefsstolen etter Marit Bore som var levekårsjef i 13 år, avbrutt av en periode på 2 ½ år
med Øystein Zeiner som levekårsjef. Eli Karin
var Marits nestleder i mange år og visste godt
hvilke utfordringer hun sto overfor. I tillegg fikk
hun noen ekstra utfordringer i og med svikten i
skatteinntektene som sammenfalt med hennes
første år som levekårsjef. Det gjorde det ekstra
krevende å tilrettelegge tjenester.
– Ingen områder går fri, men vi prøver å skjerme
de mest sårbare tjenestene, forteller hun.
God sykehjemsdekning
Eli Karin er levekårsjef for en kommune som er
blant de beste på sykehjemsdekning av de større
kommunene. Stavanger Aftenblad skriver samme
16
dag som intervjuet finner sted at Stavanger bruker
i særklasse mest på pleie og omsorg for sine innbyggere enn de andre større byene. Samtidig er en
av fanesakene til levekårsjefen Leve HELE LIVET,
omstillingsprosessen innen pleie og omsorg som
skal stimulere de eldste innbyggerne til å klare seg
selv lengst mulig i sitt eget hjem, «lengst mulig i
eget liv», som de sier i Danmark der inspirasjonen
er hentet fra. For levekårsjefen er utfordringen å
leve opp til forventningene om at en sykehjemseng
står klar når man trenger det, samtidig som Hverdagsrehabiliteringsteamet jobber for å trene folk
opp igjen så de er mest mulig selvhjulpne og kan
utsette oppholdet i nevnte sykehjemsseng.
Flere over 80
– Det har vært en høyt prioritert oppgave poli­
tisk å ha høy sykehjemsdekning. Vi vet at det
kommer en betydelig økning av innbyggere over
80 år etter 2020. Innen da må vi ha fått lagt om
eldreomsorgen slik at folk kan bo hjemme lenger
enn det vi har fått til fram til nå. Dette er en av de
virkelig store utfordringene. Vi kommer ikke til å
ha nok personell til å ha en like høy sykehjemsdekning i fremtiden. De aller fleste ønsker også
å bo hjemme lengst mulig, noe vi må være med å
legge til rette for. Vi er på god vei, men det er et
langt løp fram dit vi skal enda, sier hun.
Ny versjon av Leve HELE LIVET
Det løpet er i ferd med å bli lagt, med utrulling
av Leve HELE LIVET 2.0 i høst. Målet er at flest
mulig skal ha et aktivt liv og klare seg selv best
mulig. Det handler om å gi hjelp på et tidlig stadium, gi opplæring i fallforebygging, gi folk opptrening så de opprettholder funksjonene sine
og ta i bruk mer velferdsteknologi.
17
– Det starter kanskje med at du faller og brekker noe, at du bli akutt syk og havner på sykehus
eller får generelt svekket helse på grunn av alderdom. Det betyr at du må ha hjelp i en periode.
Problemet er at den hjelpen fortsetter selv etter
at for eksempel gipsen er av. Da har du havnet i
hjelpefellen, poengterer hun.
fordi jeg kjenner historien og vet at de ansatte
gjør en kjempejobb for brukerne. Men vi bruker
også kritikk til å lære, som eksempler for å bli
bedre. Jeg synes likevel at mediene er for lite
opptatt av de gode historiene, alle de som er
fornøyde med tjenestene. De finnes mange flere
gode historier enn dårlige.
Eli Karin ser for seg at de pårørende i fremtiden
må ta en større del av oppgaven med de eldste
innbyggerne.
Eli Karin erkjenner at det kan være tøft å se navnet sitt nevnt i kritiske leserinnlegg i avisen eller i sosiale medier som facebook. Men hun blir
ikke søvnløs av det.
– Vi er ved et veiskille. Det offentlige skal sørge
for nødvendig helsehjelp. Men pårørende må ta
et større ansvar for sine gamle. Vi må også finne
en måte å utløse det store potensialet som ligger i frivillige. I dag er mange fortsatt oppegående når de bli pensjonister i 62-årsalderen. De
representerer en stor ressurs, sier hun.
Lader batteriene på Kreta
Fordi jobben tar så mye tid har levekårsjefen
lagt lista lavt når det gjelder fritidsaktiviteter.
Hun har familie bestående av mann, en voksen
sønn og sin mor. Hun har erkjent at hun fordi
hun jobber mye ikke kan delta på noe som krever oppmøte til faste tider. Men hun går gjerne
tur, trener litt og er glad i musikk. I mange år
har hun reist til Kreta på sommerferie, til den
samme lille landsbyen. Der henter hun krefter
og lader batteriene. Som levekårsjef har hun en
stor portefølje, og et stort ansvar for mange av
de innbyggerne som sliter og har det vanskelig.
Det er ikke til å unngå at levekårsjefen og Stavanger kommune noen ganger får kritikk for at
tjenestene ikke oppleves som gode nok eller
at brukere synes de ikke får det de har krav på.
Og den kritikken framsettes noen ganger i full
offent­lighet gjennom mediene.
Ikke søvnløs
– Jeg blir jo lei meg av og til når jeg får kritikk
gjennom mediene. Noen ganger er det berettiget, andre ganger føles det veldig urettferdig
18
– Jeg er ikke alene, jeg har en stor stab og en
direk­tør å støtte meg til. Vi er et team, og det er
helt avgjørende.
Ville hjelpe folk
Da Eli Karin tok fatt på sosionomutdanning som
20-åring hadde hun idealistiske motiver og ville
hjelpe folk. I mange år jobbet hun med folk som
hadde det vanskelig. Etter hvert fant hun ut at
det også er meningsfylt å jobbe med systemer
og strukturer og tok lederutdannelse. I 1996
ble hun seksjonsleder for sosiale tjenester på
Storhaug sosialkontor og i 1999 gikk hun inn i
staben til kommunaldirektør for helse og sosi­
ale tjenester. Hun var også kommunens prosjektleder for etablering av Nav-kontorene i
2007-2008. I fjor sommer var hun ferdig med
sin master i ledelse på BI.
– Det å være leder er veldig spennende. Jeg fant
fort ut at det var innenfor ledelse jeg ønsket å
være.
Hva er du mest stolt av å ha fått til i ditt første
år som levekårsjef?
– Jeg tror vi gjør en veldig god jobb med å ta imot
og følge opp flyktninger, Leve HELE LIVET og
hele den snuoperasjonen vi er inne i når det gjelder eldreomsorg synes jeg vi er gode på. Jeg er
stolt av at vi har veldig gode og et bredt spekter
av tjenester i Stavanger kommune, sier hun.
Mennesker som jeg har møtt
Tekst: Kristian Grønn
Jakob Krumshagen,
1911-1999.
Det er noe tidlig en søndag morgen og jeg er på
veg til søndagskolen. De fleste i gaten er med
i følget og målet er den gamle Storhaug skole
som møtte sin skjebne i aprildagene i 1940. Vi
var en fin gutteklasse på ca. 8-10 stk. i alderen
10 år pluss minus.
Læreren vår var Ingolf Berger Eikill som trofast tok imot oss hver søndag og på en interessant måte forklarte om personen Jesus og det
budskap han hadde med seg. Tiden gikk og etter
hvert ble vi for gamle for søndagskolen, men Eikill
ville være med oss enda en tid. Vi var på terskelen til en ungdomstid med sine utfordringer og
og det den førte med seg. Han inviterte oss hjem
til seg og det ble nærmest en samtaleklubb hvor
Eikill`s livserfaring med en religiøs undertone
­ledet det hele. Med servering av fruen og datteren Anne Julie ble også husvarmen en gjest.
I 1937 fikk jeg som gave fra Stavanger Søndagskoleforening et NT, en lekker liten myk
Ingolf Birger Eikill,
1894-1978.
trykksak, på størrelse til å ha i skjortelommen.
Den er ikke utslitt, men behovet har ikke vær så
stort. Jeg fikk på livsvegen et Gudsord: Lukas
1,37 «Intet er umulig for Gud» .
I disse fem ord lå hele bibelen og det var nok
for meg. Jeg minnes min søndagskolelærer med
glede og takknemlighet.
Ingolf Berger Eikill ble født 08.07.1894 i Stavanger, og døde 17.01.1978. Han var provisor på
Svaneapoteket i Stavanger til 1939, da ble han
utnevnt til apoteker til et nyopprettet i Ulsteinvik, men i1956 er han tilbake i hjembyen på et
nyopprettet apotek i Hillevåg.
På 1960 tallet ble telefonen i Ryfylke automatisert og de flinke og nyttige telefondamene
ble erstattet med en nummerskive. Jøsenfjorden/Vadla fikk også automattelefon og en dag
kom det en søknad fra Jakob Krumshagen om å
få den nye telefonen hjemme i Ulladalen. Det var
ikke så enkelt å få det til innen rimelige økono19
Losen «border eller kvitter». (En hollandsk losbåt).
miske rammer og tekniske krav. Stedet lå langt
fra sentralen i Vadla, vill summetonen rekke så
langt? Med dyktig mannskap og nøyaktig planlegging fikk vi det til. Det ble anledning å slå av
en prat med denne fjellmannen og natur-elskeren Jakob Krumshagen. Han var i en del år «meldar» til Stavanger Aftenblad og klarte på en fin
måte å skildre hvordan årstidenes veksling satte sitt preg på natur, folk og fe. Med litt fantasi
kunne vi se for oss Ulladalsbakkenes blånende
blåbærlyng, de mørkerøde tyttebærene og
muligheten for en multedessert til julebordet.
Rypejegernes utsikter for høstjakten ble ikke
glemt i brevene. Kvaliteten på sau og lam etter et godt sommerbeite, var kanskje den mest
verdi­fulle meldingen.
Hvis du selv er interessert i natur og har vand­
ret en god del i fjell og dal, er det en stor opplevelse å treffe og samtale med en person som
Jakob Krumshagen. Da telefonapparatet var på
plass i ståvo og summetonen var klar og tydelig,
begynte en ny tid for Ulladalen.
«Nå kan du ringe til Kongen, Jakob – eg vil heller ringe til vår Herre», var det fornuftige svaret. Før vi skiltes den dagen gikk han Jakob inn i
vedskuten og kom ut med en stav. den kan du få.
Det var ingen knortekjepp som var hogt tiI i en
fart, men forarbeidet av en sterk og seig einer
med et håndtak så hardt at du kunne slå skallen
inn på en bjørn – om nødvendig. Den har et kjært
minne og en god støtte.
20
Jakob Krumshagen var født 09 05.1911 på
gården Krumshagen som ligger 2-3 km i dalen
ovenfor Jøsenfjorden. I ung alder kom han som
dreng til Ulladalen og da nabokonen –Kari Holmen hadde 7 jenter, er det nødvendig å si mer om
det, han ble i dalen. De siste 2 årene på sjukeheimen i Suldal. Han døde 28.11.1999. Takk JAKOB.
Det er nyttårstider 1949/50, jeg er på reise
nordover til Brønnøysund på en såkalt visningstur, dvs. mine tilkommende svigerforeldre skal
se hvilken type datteren har «falt for». Det
var ikke fly den gang så reisen gikk med tog til
Trondhjem og med hurtigruten videre til Brønnøysund. Ombordstigning sent om kvelden med
køyplass i en tomannslugar finner jeg min plass
for natten.
«Har du noe imot å ligge i overkøyen?» var
spørsmålet fra mitt nye bekjentskap, en person
på ca. 50 år og som skapte en hyggelig kontakt med det samme. Jeg fortalte om grunnen
til reisen og litt av forhistorien og hvordan en
ung mann fra Stavanger kunne finne en jente
fra den «andre enden». Han hadde delt lugar
med mange menn på sine reiser, men dette var
noe nytt og spennende. Han var los med bopel
i ­Lødingen og loste skip fra Ofoten og sydover
til Kopervik. Den timen før vi sa god natt og som
gikk så fort, fortalte han om sitt yrke som navigatør på vår lange og farefulle kyst. Det kreves
spesielle kunnskaper om dybdeforhold, oppmerking, strømforhold, havneforhold m.v. Losen
går ombord, og forlater skipet ved å klatre i en
taustige, losleider – som kan være opptil 10 m,
ikke uten fare. Han «border og kvitter» som det
heter på fagspråget. Alle skip over 70 m som
seiler innenskjærs langs norskekysten, skal ha
los om bord. Eks. Hurtigruten er data-navigert.
Neste dag skiltes vi og jeg ble ønsket lykke
til. Vi reknet nok med at det var første og siste
gang vi traff hverandre, men den gang ei. 2,5 år
senere hadde vi vår første barnedåp og i den anledning var svigermor på besøk. Hjemreisen var
med tog og da vi kom inn i sovevognen, hvem an-
Studentbagen fra Berkeley.
dre enn min venn losen satt der på et klaffsete.
Gjensynsglede og forklaringer. «Ja – turen den
gang må ha vært vellykket», var kommentaren.
Det ble ikke noen kupedeling med svigermor,
men hørte etterpå at de hadde pratet sammen.
Vi er tilbake i siste halvdel av 30-årene, på
Middelskolen som det het den gang. Vi fikk
spørsmål om vi ville skrive med en brevvenn i
USA. Det kunne være interessant og samtidig
lærerikt. Min nye brevvenn, Robert levde i South
Bend i staten Oregon og gikk på high school. Vi
utvekslet 3-4 brev om det som var naturlig for
vår alder, til 9. april 1940.
Etter 5 lange krigsår og jeg 5 år eldre med
nye utfordringer, var en ny kontakt med min tidligere brevvenn, ikke i mine tanker.
Så – i juni 1945 kom det et brev fra South
Bend i Oregon. Brevet var fra en bror av min
venn og skrev at Robert falt i krigen på en av
Stillehavsøyene. De var 2 brødre og sammen
med faren hadde de vært i aktiv tjeneste. Det
var god grunn til å tro at denne historien var avsluttet , men nei. Vi går 70 år frem i tid til april
2015. ­Sigurd – min dattersønn som arbeider
med «masteren» i Køben­havn, hadde nettopp
begynt på en 11 ukers praksis i en stedlig bank,
kom hjem til morfar for å gi «rapport». Han
­hadde med seg en bag som var noe spesiell og
som var kjøpt på et student bruktmarket ved
Berkeley Universitet i Cal. På en merkelapp han
hadde funnet stod der navn og adresse til den
tidligere eieren. Jeg synes navnet virket noe
kjent, men adressen i Salt Lake City var fremmed. Som et minne hadde jeg tatt vare på brevet fra juni 1945 og ser at navnet på brev og
merkelapp er det samme, men adresse og tid
passer ikke sammen. Et par uker senere kommer to unge menn, høflige og pent antrukket og
presenterer seg som utsendiger fra Mormornkirken i Salt Lake City. Det ble lite snakk om
religion, jeg fant frem merkelappen til bagens
tidligere eier og spurte om navn og adresse
var kjent for dem. «Det må være en venn av oss
hjemme, vi vet han studerte en tid ved Berkeley
Universitet så det er nok hans bag som er kommet her til Stavanger. Han har sagt at hans morfar kom fra Oregon». BINGO – Man skulle tro at
nå var denne historien slutt, men nei. Nylig kom
det et brev fra den tidligere eier som bekreftet
eierskapet og kunne fortelle at hans morfar
kom fra South Bend i ­Oregon, hadde mistet en
bror i krigen og utvandret til Salt Lake City. Han
formidler samtidig en hilsen fra sin mor. Det er
blitt sagt så mange ganger – AT VERDEN IKKE
ER SÅ STOR, det erfares å være en sannhet i
disse ord.
21
Tro og tanke
LOFTSRYDDING
Tekst: Håkon Borgenvik
Å rydde ut av en bolig etter et langt liv, kan være
litt av en utfordring.
For en tid siden hadde vi dugnad i mine foreldres hus, og det ble min oppgave å tømme
loftet. Det var litt av en jobb, men du verden så
godt det var da loftet var tømt og feid.
Mesteparten av sakene havnet i en container,
men jeg fant også ting som det var verd å ta vare
på. Blant annet noen hefter med fugletegninger,
med nøyaktige beskrivelser av hver enkelt fugl
så min interesse for bevingede vesener må ha
startet på et tidlig tidspunkt.
Det viktigste var nok likevel en kasse med
gamle brev som min far hadde buntet sammen
og spart på. De inneholder mye av familiens historie og vil forhåpentligvis være av betydning
for kommende generasjoner. Jo, det er godt å
rydde unna gammelt skrot og samtidig ta vare
på det som er av verdi for etterslekten.
22
Med jevne mellomrom trenger også vi mennesker en åndelig loftsrydding. Det samler seg
opp ting i sjel og sinn ettersom tiden går. Mye
er bra, som f.eks. minner om gode opplevelser
sammen med familie og med venner som vi
møtte på livsveien. Men det er sikkert også en
del som ikke tåler dagens lys. Da er det viktig å
gjøre opp status, rydde unna det bitre og vonde
og få det fram i lyset. Det er aldri for sent med
en ny begynnelse.
I Efeserbrevets femte kapittel har Paulus
noen kloke ord om nettopp dette: «Alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset.» Litt
skremmende kanskje, men samtidig godt å få
ryddet opp i tanker og sinn.
Og Paulus sier videre: «Lev da som lysets
barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og
sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren.»
– Det er et godt siktemål å ha på livsveien.
PÅ HIMMELFAHRT I DACHAU
Per A. Holst/John Hilmar Evertsen
Vedlagt sender jeg en kort espistel skrevet i 1950-årene av John Hilmar Evertsen. Jeg fikk den av hans
kone i 1993 den gang jeg samlet materiale til boken min om PATRIOTEN Illegal Avis i 1942 (hun bodde da
i Ragnhildsgt. 26). John H. Evertsen var en svært viktig mann i avisutgivelsen, siden han, sammen med sin mor,
Ingeborg Evertsen, nattestider for hånd sveiet frem mellom 600-800 ark trykt på begge sider, to ganger
i uken. Dette var et slitsomt, tungt arbeid som krevde omhyggelig orden og påpasselighet. Det bestod av
mange timers strev i all stillhet og hemmelighet – en innsats for fred og frihet som få i dag er klar over.
John Hilmar Evertsen var den gang kun 23 år gammel. Han var ugift og bodde hjemme hos sin mor,
fru Ingeborg Evertsen, i Murgaten 19. Han var en uredd, dyktig og flink tekniker som i det daglige var ansatt
i firmaet Lærdal og Sønn. Hans store styrke var at han var så fiks med hendene sine. Dessuten var han svært
kvikk i oppfatningen og hadde en sterk vilje og evne til å få ting gjort. Fru Evertsen var fullt og helt på det rene
med hva sønnen holdt på med. Hun ble selv en av de aller viktigste i PATRIOTENs distribusjonsnett.
John Hilmar ble arrestert av Gestapo den 31. juli 1942, dømt til utslettelse son N.N.-fange, sendt til Grini,
og fra der sammen med flere andre i PATRIOTEN-gjengen sendt til Natzweiler Konzentrationslager i Alsace
i slutten av september 1943. Da Natzweiler-leiren måtte rømmet i september 1944 endte han i Dachau og
satt til arbeid i Himmelfahrt-gjengen som gravde frem ueksploderte bomber i München.
Dagbok-epistel’ er en tankevekker for hvor mye som er skjedd som vi nå må være takknemlige for I disse
høstens dager er det 70 år siden freden kom og vi gjenvant vår frihet og selvstendighet. John Hilmars lille
epistel.
23
‘Arbeit macht Frei’; jeg leser det i en bue av gedigent smijern over porten idet vi marsjerer
ut fra konsentrasjonsleiren Dachau, på vei til
München. Uret i portvakten viser 04:30, det
er mørkt og det blåser, og enkelte snøkorn kan
skimtes i skinnet fra lyskasterne. Det suser av
en sydøstlig vind i de høye poppeltrærne utenfor leiren; i den kalde natten går det et gufs
gjennom marg og bein. At vaktene roper til oss,
«Gute Himmelfahrt!» kan få oss til å fryse til i
det mest isnende hat. Men vi må ikke tenke slik;
ingen av oss reagerer i det hele tatt.
‘Herre, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør’1,
sier en indre stemme. I kulden og svarteste natten tar jeg intet standpunkt; jeg forakter det
som disse står for og hater krigen og all dens
redsler og gru; jeg fryser i kropp og sjel.
Utenfor porten ropes det ‘Halt!’ Vi skal trekke
med oss tre håndkjerrer, ‘lik-kjerrer’ som vi kaller dem. Sekkefiller og en del verktøy lesses
på, vaktene som skal jage på oss under marsjen
inntar sine plasser, hovedporten smelles igjen
og låses. Vi er på den andre siden av helvetesporten – ville mange der inne si – men vi er på
vei til et mareritt som få eller ingen er kommet
levende fra. Vi er ‘Himmelfliegeren’ (himmelflyvere) i en ‘Himmelfahrt’-kommando på marsj til
München. Vi skal grave frem blindgjengere –
ueksploderte bomber – bomber sluppet av engelske og amerikanske fly, våre allierte i denne
kampen for fred og frihet.
Skal dette bli den mest bitre, mest ironiske
slutten for meg nå når det går mot slutten av
denne storkrigen? Jeg må ikke, jeg kan ikke og
jeg vil ikke godta det slik, og jeg kjemper mot
tanken av hele mitt vesen.
‘Im Gleichschritt Marsch!’ (Marsjer i takt!)
Kolonne­førerens ordre får meg til å føle hvor
kalde føttene mine er; fottøyet er dårlig, seilduksoverdelen spikret på tresåler; snorer
1
mang­ler, likeså strømper eller fotkluter. Dette
blir to lange mils marsj i snøen.
De første timene er verst, så lenge det fortsatt er følelse i føttene, og det river i neglebitt
som om tærne skulle revne. Senere, når kulden
har lammet nervene i leggene, og beina er som
to stokker å balansere på, blir hele marsjen automatisk. Men etter dagen vil kvelden og natten
bli som et djevelsk mareritt når de forfrosne
beina tines opp igjen.
Vi fortsetter marsjen uten avbrekk mens
snøfokket øker litt; vinden på disse slettene innover mot München blåser sitt samme, den fører
med seg en søtaktig, emmen brannlukt. Snøen
omkring oss er sølet og skitten, skydekket over
oss avspeiler røde, bølgende flammeblaff – krigens nattlys. Hele verden er skitten, denne vår
verden er gal.
Jeg vil bort fra dette Ragnarokk vi befinner
oss i og forsøker å kalle frem bilder fra guttedagene, griper etter dem i mitt innerste vesen.
Snøfokket mot ansiktet hjelper meg, og i perioder er jeg løftet ut og bort fra meg selv. Jeg er på
ski utover Stokka og Byhaugen.
Brutalt flerres min tankeflukt i filler av kommandoordene ‘Los, los, aufgehts, los Mensch!’
Det er kolonneføreren, Wolf, som jager på. Han
har en av sine nervøse perioder, og da er han
amper og farlig. Med høyre hånd på revolverskjeftet brøler han mot den isnende vinden så
det river oss på plass i geleddene.
Viljen tvinger beina inn i takten smertene fra
tær og fotblad farer som glødende knivstikk
gjennom kroppen, marsjen går videre, vinden
friskner på. Det er sprekk i skydekket, og enk­
elte bleke stjerner er synlige, og håpet om en
dag uten flyalarm og hvinende bomberegn blir
borte. De som er nykommere i kommandoen vil
idag få sin ilddåp; jeg har hatt min.
‘Arbeit macht Frei’; – i dag kan vi alle bli evig
Fra Jesu ord på korset, som Arnulf Øverland i krigsvarsel-diktet ‘Du må ikke sove’ i 1936, omskrev til: ‘Tilgi dem ikke;
de vet hvad de gjør!’
24
frie. Sist natt var vi innelåst i en brakke i leiren.
Vi har forbud mot kontakt med andre fanger.
Nyheter om tilstanden utenfor leiren må ikke
bli kjent, for det kunne vekke til live håp, og håp
skal ikke ha noen mulighet for å eksistere i en
konsentrasjonsleir. Faktisk burde det ha stått
følgende oppslag i porten:
Du går inn gjennom den tunge bunkers-døren,
du kommer ut som stinkende røyk av skorsteinsrøret og du rakes ut av ovnen som aske
og glør.”
I går, da vi marsjerte inn i leiren, hadde vi med
oss restene av fire medfanger som var blåst
i stumper og stykker da en blindgjenger – en
bombe som skulle graves ut – eksploderte. ­Etter
blinket og brølet fra detonasjonen måtte vi andre i gruppen lete og sanke sammen de blodige
restene og plassere dem i sekker på håndkjerrene. Det hele ble avlevert til likhuset ved krematoriet i leiren, sammen med de våpendelene
som i samme transport ble smuglet inn i leiren.
Dette er en av de sikreste kanaler; de blodige
sekkene blir aldri undersøkt. Byttemiddelet
er gull fra krematoriert, det vil si, broer, plomber og proteser som fjernes fra likenes tenner,
støpes om og kamufleres som vanlige småting i
verktøykistene. Hvor våpendelene kommer fra,
er det ingen som spør oss om. Vi bare vet de er
der, og vi vet vi gjør best i å vite minst mulig. Justisen i illegalt arbeid i og utenfor leiren er meget
hard; den må være det.
Nyheter får vi på så mange måter. Transporter av fanger fra andre steder har sitt å fortelle
når de kommer. Vi kan få et bilde av fremrykningene ettersom leirer havner i krigssonen og må
rømmes; mest berettes det fra mann til mann.
Vi hører om befrielse av leirer, men også om
massakre og massehenrettelser i gasskamre;
tusenvis av jøder er henrettet på den måten. Det
gjelder å være forberedt på alle eventualiteter.
2
Vi er kommet gjennom vår fangetid i Vernichtungslager Natzweiler2 , og nå går krigen
unektelig mot slutten. Vi kan ikke gi opp, vi vil
overleve tiden i Dachau, overleve Himmelfahrtkommandoen, og komme hjem. Mulighetene synes bare så uendelig små.
Det raser en tyfus-epidemi i leiren; likhaug­
ene vokser fra dag til dag, krematoriet har for
liten kapasitet så massegraver fylles. Det ryktes at døden tok over 11.000 i leiren på kort
tid denne vinteren. ‘Gott mit uns’ (Gud med oss)
står det på beltespennene til tyske soldater.
Hvor og hvem er denne guden som dette regimet stoler på? Det må være døden og tilintetgjørelsens makter de tror på og ikke livets og
lysets skapende Gud, og dødens gud har de i
sannhet med seg.
Den gulgrå illeluktende røyken fra forbrenningsovnene bekrefter dette. Vognene som
kjører asken til gjødning i grønnsaksanlegget
setter sine svarte hjulspor som sørgerender under ukjente døde på deres siste vei. ‘Tot mit uns’
(død med oss). Ja, i sannhet døden er med oss,
over oss når flyalarmen uler sine korte, jagende
støt; under oss når vi graver ut bomber; rundt
oss som en jernkjede av pekende maskingeværløp når vi arbeider.
Dersom en gripes av redsel og panikk for dette ødeleggelsenes våpen som vi vet kan eksplodere når som helst og jage en inn i døden, dersom en kaster seg opp av gropen og vil komme
bort fra dette helvete, da skratter maskingeværene, – skutt under fluktforsøk, heter det.
Jeg har sett dette skje flere ganger, har selv
følt panikkens bølger jage gjennom kroppen,
føttene vil av sted i vill flukt, men hodet sier nei.
Det kunne være en enkel måte å komme bort fra
det hele på, skutt under fliktforsøk; men i håpet nekter en å være med på dette; livsgnisten
brenner videre.
Utslettelsesleiren i Vogese-fjellene i Alsace, hvorfra ingen skulle vende tilbake til livet.
25
Det finnes bare en måte å rømme på, i tankeflukt og våkne drømmer. Jeg er ofte under arbeidet langt av sted, de nødvendige bevegelser
foregår automatisk. Det er som om hjernen er
delt i to, en del er til stede, en annen på frihetens
usynlige vinger finner frem til stier jeg tråkket
på, venner jeg hadde.
Det hele var så selvfølgelig den gang, det var
bare slik. Nå er de små uoppnåelige lysglimt som
jeg griper etter i panikk-redselens verden, en
verden som kan gå under i et brølende lynglimt.
Vi marsjerer hutrende videre i absolutt taushet.
Den enkelte har nok med seg selv. Lyden av kald,
frossen snø skriker under tre-sålene.
Det er tidlig morgen da vi kommer frem til hovedbanestasjonen hvor vi skal settes i arbeid.
Det skal ryddes her, en mursteinsvegg i en bygning er rast sammen. Området er avsperret og
oppmerket; det kan ligge en blindgjenger under,
vi får ikke vite noe.
I to rekker langer vi murstein frem til en jernbanevogn. Uten arbeidsvotter eller noe annet til
å beskytte hendene med i kulden, merkes sårheten i fingertuppene snart. En bølgende tone kan
høres gjennom vinden fra sør, den stiger og synker, fulgt av en rullende torden. Det er flyalarm
og antiluftsskyts vi hører.
‘Los, los, weiter marschen’, brøler capoen, han
farer langs rekkene. Så uler sirenene. Det lyder
som et jamrende kor – stigende og synkende, en
redselens gravsang over skyldige og uskyldige,
over barn, kvinner og aldrende menn; for noe annet har vi ikke sett på lenge.
Den beste ungdom er for lengst meiet ned
ved frontene, pint til døde i fengsel og fangehull,
utsultet i leirene og jaget til hardt arbeid til de
stupte. De beste er borte for alltid, deres verden går nå under. Den raser sammen hjulpet av
teknikk, mekanikk og aerodynamikk, oversprøytet med levret blod og rykende hjernemasse.
Flyduren stiger og synker, dødskvernen maler på sin vei der oppe. Kondensstripene står
tegnet som sølvbånd i solyset, revet over av
26
små, svarte markeringer. De er fra luftverngranatenes eksplosjoner som har spredt sin død og
lemlestelse. Bombeflyene haster videre på sin
kurs, det kommer røyk fra høyre vinge på ett,
men det fortsetter. Noe i meg protesterer mot
det hele mens jeg ønsker dem lykke til med sitt
oppdrag.
Det piper og uler i luften, så brøler det til med
detonasjoner i rekker. Et svart, rødlig blink feier
meg over ende. Jeg kryper sammen i mursteinshaugen mens sviller og jernbaneskinner farer
gjennom luften. Hovedbanestasjonen bombes.
I pausen som følger ser jeg bølger av røyk og
flammer. I dekning av vognen vi lempet murstein
opp i, står kolonnefører Wolf med trukket revolver. Han brøler noe, men det er umulig å høre
hva han sier; etter den nærmeste eksplosjonen
har jeg dotter i ørene. Med fakter og vinking blir
vi samlet på en liten åpen plass; to menn ligger
igjen. Den ene er i sjokk-tilstand, den andre, en
polakk, har fått ene armen revet av og har stort
blodtap. Begge er dagsnye i arbeidskommandoen Himmelfahrt.
Før neste bølge er vi kommet oss ned i et tilfluktsrom. Over oss drønner og larmer det, hele
grunnen rister og skjelver. Vi stilles opp for telling, Antallet stemmer, minus den ene armen til
polakken. Han forblør på en båre. De eneste forbindingssakene vi har er papir. Vi har ikke noe til
å stanse den pumpende blodstrømmen med.
Livet hans ebber ut mens vi andre ingenting
kan gjøre. I slike øyeblikk føler jeg en lammende
utilstrekkelighet. Jeg leser det samme av de andres ansikter. Det er som om noe i vårt indre blir
langsomt kvalt. Båren med den døde flyttes ut i
oppgangen, blodpølen overstrøes med sand.
Brødkisten som vi har båret med oss fra leiren,
langes inn og brødrasjonene deles ut. Dette er
vår første tildeling av noe å spise denne dagen.
Før vi avmarsjerte fra Dachau ble det drukket
noe som kalles te, en lysegrønn væske av bringebærblader trukket i kokende vann. Det varmer
noe med det samme, men stiller ingen sult.
Wolf har vært ut for å se hva som foregår.
Han kommer inn fulgt av en eldre banefunksjonær. De snakker sammen om et storangrep med
spreng- og brannbomber. Han lar blikket vandre
langs benkene der vi sitter. Da han kommer til
meg, peker han på meg med sin venstre hånd –
høyre ligger på revolverskjeftet.
‘Ach, du junge Norweger, Johnny, du muss
doch spielen!’
Munnspillet ligger i en avrevet bukselomme
nede i brødkisten. Portvaktene har sett på det
flere ganger, men latt det passere. Det var Willy,
Dachau-fange nummer 43, kjøkkensjefen hos
Gestapo, Briennerstrasse 50, som spurte om
noen kunne spille på det. Jeg beviste at det var
mulig og fikk beholde munnspillet. Vi har flere
ganger overnattet i Gestapo-hovedkvarteret.
Wolf er tydelig nervøs og da vet jeg hva som
må spilles. Jeg hugger i med: «Es geht alles vorüber, es geht alles vorbei.»3 Starten er noe spinkel, men ganske snart er de fleste med i sangen.
Over oss dundrer, uler og knitrer det. Vi synger
oss nesten bort fra det hele.
Etter angrepet gravde vi ut to bomber før vi
avmarsjerte til Briennerstrasse. I den gråmørke
kvelden slikker skitten-røde flammer mot himmelen. Røyk og støv er blandet i luften; snøen
i gatene er gråbrun. Som et landemerke rager
Frauenkirches to kuppeltårn opp over ruinrekkene i protest mot menneskets dårskap.
I ‘Løvens hule’ fikk vi vasket oss rene, skiftet
fangeuniformer og fylt magesekken med gulasch, Om magen er full, er kroppen stadig like sugen og sulten. Etter måltidet mens vi forsiktig
masserer tær, føtter og legger, blir det banket
på døren. Geisler som er vorarbeiter4 i kommandoen, svarer med: ‘Bitte eintreten!’ Vi farer opp
fra benkene vi sitter på og står i stram givakt
idet det ropes: ‘Achtung!’ Gestaposjefen står i
rommet.
Han vil vite hvordan det går med oss, og om
vi alle er mette, om noen har skader. Kontrastenes verden! Den øverste leder for det som for
oss er ensbetydende med forhør og tortur, viser
menneskelig omsorg for oss. Idet han skal til å
gå ut av døren, retter han seg opp, slår hælene
sammen og sier:
«Dersom det arbeidet som dere har utført,
meine Herren, ble utført av soldater ved fronten, ville disse bli tildelt Jernkorset; men dere er
jo fanger – Gute Nacht!»
Over München faller snøen tett, stille og hvit.
Den legger sitt rene teppe over dagens krigsdress. Himmelen er dekket av lave skyer; jeg
vet det blir en rolig natt. Da nøkkelen vries om
i låsen til sovesalen vi ligger på, skyver jeg alle
tanker bort, synker inn i søvnens befriende verden og lar morgendagen ha nok med sine egne
plager. En dag i Himmelfahrt- kommandoen er
over; det skulle bli mange flere.
3
Tysk soldatsang i krigen, hvor omkvedet begynner med: “Alt vil gå over, alt vil bli forbi; etter hver en desember følger en
mai.” Arbeidende formann.
27
Fortellingen om Stavanger
Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Kjetil Ingebrethsen
Vi har tidligere i Mortepumpen tatt for oss stoff hentet fra
Stavanger byleksikon. Gode tilbakemeldinger den gang har gitt oss
frimodighet til å fortsette med det. Denne gangen har vi stanset ved
Stavanger Aftenblads journalist Sven Egil Omdal, som har gitt oss meget
interessant stoff gjennom sin avis. Nå har vi innhentet «tillatelse» til
å gjengi nye sider om byen vår, hentet fra nettopp leksikonet som beskriver
Stavanger som en gammel, etter hvert nyere og meget omtalt by.
Ikke bare fordi byen ble en «oljeby». Men for mange andre interessante
personer, bydeler, som kirkeby og «klosterby», misjonsbyen, undervisning
og selvsagt som «oljebyen» fremfor noen annen.
-----------------Bildene viser byens mangfoldighet og representerer både gammel
og ny bebyggelse. Den har også stor sammenheng med de sider byen vår
har gjennom Sven Egil Omdals kommentarer.
Omdal innleder med å fortelle at rundt 5000 år
før EUs ministerråd vedtok å utnevne Stavanger til Europeisk kulturhovedstad, begynte den
egentlige kulturvirksomheten. Da ble de første
boplassene ryddet. Sjøen gikk dengang opp til
krysset i dagens Kannik. Og Valberget lå som en
holme ute i fjorden. Rundt år 1200 før Kristus,
ble de første såkornene lagt i den fruktbare jorden mellom de to fjordarmene som langt senere
skulle få navnene Vågen og Hillevågen. Samtidig
hevet landet seg slik at det ble liggende et lite
vann for seg selv mellom vågene. Trær måtte
28
vike plassen for korn. Da er det altså ikke noen
tilfeldighet at eikestubben fikk hedersplassen i
Stavangers byvåpen.
Stavanger fikk også sin egen domkirke. En
gang på 1100 tallet ble byen også et såkalt
«klostersted». Første gang den ble omtalt som
dette var rundt år 1160. Men først i år 1236 ble
det nevnt ved navn «Olavsklosteret».
For den interesserte leser finnes det for
øvrig mange interessante opplysninger i de
avsnittene som følger deretter. Det anbefales
at man bruker noe tid på å lese om utviklingen
fram til slik Domkirken er kjent for de fleste av
oss i vår tid. Spesielt i disse dager da kirken er
under rehabilitering.
Ikke bare Domkirken
Men Domkirken er ikke det eneste som gjør
byen vår unik. Men før vi «forlater» den bør vi
nevne noe av den prakt vi kan se også i våre
­dager, f.eks. det fantastiske Godtzen-epitafiet
på vestveggen mot billedhuggeren Andrew
Smith sin prekestol som nok er en opplevelse
også for presten som bestiger denne til gudstjenestene i kirken. Da Christian Svanholm var
domprost ved kirken, forteller han, så hadde han
et «eget forhold» til veggen som førte ned fra
prekestolen. For der var det et utskåret hode
av en « kollega» fra tidligere tider. Og Svanholm
mente at det var helt sikkert at, hadde han holdt
en god preken, så smilte «kollegaen» idet Svanholm gikk ned fra stolen. Var prekenen dårlig
­eller mindre god, ristet den samme « kollegaen»
på hodet med et bebreidende blikk.
Mye interessant
Leksikonet berører mange interessante sider
ved byen, selvfølgelig. «Nærbilder» av Alexander Kielland og hans familie. Rosenkildefamilien og brødrene Valentinsen som slo seg opp
på hummereksport og annen handel, også som
skipsredere.
I 1686 mistet Stavanger en viktig del av
kjøpsstadsprivilegiet. Bøndene i distriktene
kunne etter det kjøpe og selge sine varer hvor
de lystet.
Mens vi er inne på domprost Svanholms
­mange engasjementer, bør det også nevnes at
han en tid var ansatt i Stavanger Aftenblad. Det
var i den tid da avisen begynte å trykke Ajaxhistorier i sine utgaver. Men redaktør Oftedal
var nøye med det som kom i hans avis. Derfor
ansatte han Christian Svanholm som ansvarlig
for at det stoffet som kom om «ongane i gadå»,
virkelig hadde et budskap. Han hadde jo selv
skrevet en doktoravhandling om H.C. Andersens religiøse liv. Så redaktøren var nok trygg
på at det Svanholm anbefalte og godkjente,
også «holdt vann» for redaktøren i Aftenbladet.
Byen vokser
I 1840 passerte Stavanger Bergen som den
viktigste eksportbyen for sild og som sjøfartsby. En kort stund hadde Stavanger også landets største flåte. Med over 800 skip var selv
Arendal den gang passert for en stakket stund.
En stund hadde også byen vår landets største
flåte med over 800 skip. Samtidig strømmet
bøndene til byen i hopetall for å bli med på det
store skjerpet fra havet. De fant nemlig fort ut
at det var mer penger å tjene for den som kunne
eksportere silden på egen kjøl. Bønder, fra så
vel Rennesøy og Oltedal kunne kjøpe seg inn i
de store partsrederiene. Dermed åpnet mar­
kedet seg også for dem som bare hadde litt
penger.
«Slemme misjonærer fra Stavanger»
Stavanger har vel alltid blitt betegnet som
«misjonsbyen». Omdal har selvfølgelig også
studert det leksikonet har kalt for at «noe var
startet som ikke lot seg stanse». Den beryk­tede
«konventikkelplakaten», som forbød private,
religiøse møter, ble opphevet av ­Stortinget
i 1842.
Navnet John Haugvaldstad dukket opp. Han
var allerede blitt en av det lille bysamfunnets
sterkeste støtter. Han var en av grunnleggerne
av Josefinestiftelsen som skulle oppdra for­
eldre­løse «pikebarn» til å bli gode tjenestepiker.
Den 8. august 1842 var 184 menn, John Haugvaldstad inkludert, samlet i Josefinestiftelsens
lokaler i Kongsgaten, for å danne Det Norske
Misjonsselskap. Det er verd å legge merke til at
Misjonsselskapet var først ute ved å gi kvinner
stemmerett. Denne retten kom først i Norge
rela­tivt lenge etter. Også på dette punktet har/
er Stavanger blitt en foregangsby.
29
Krise
«Den store krisen», omtaler leksikonet da man
registrerte at silden forsvant like brått som den
var kommet. Her vil Mortepumpen anbefale at
man finner fram leksikonet for å få et helhetlig bilde av krisens omfang, spesielt fra sidene
26 og utover. I stikkordform anbefaler vi overskriftene, såsom : Vekst og ny krise - NS-byen –
Bergesen kupper Rosenberg – Overfall – Kamp
og krig – Motstand – Standrett og likvidasjon
– FRED !!!!!!!
Plasshensyn
I overskriften på dette avsnittet går det vel frem
at også vi i redaksjonen av MP må ta hensyn til
andre skribenter. Vi anbefaler derfor at våre lesere selv gjør seg kjent med de siste avsnittene
som vi har funnet det interessant å lese om: Fra
«Synden kommer» – «Riv sentrum-diskusjon» –
«Konserthus» – «På kino 34 ganger i året» – «Du
kjenner vel de mørkeblå» – «Arne Rettedal innlemmes» – «Siddiser i Olje» – «Gjennom kamp
til universitet» – året 2008 da Stavanger søkte
om og fikk « Europeisk kulturstatus».
Og så helt til slutt,
gjengir vi den tenkte samtalen mellom han og
henne hvor hun starter med å spørre:
30
Ka då ittepå?
Han sa ikke noe for han visste svaret ville komme
uansett om:
Når konserthuset står ferdig der ute i Sandvigå.
Når symfoniorkesteret sitter på en flåte i Vågen.
Når symfoniorkesteret urframfører en ny symfoni av Nils Henrik Asheim.
Når Ankerbygget blir omgjort til installasjonskunst.
Når det dunke fra byens nye, faste rockescene.
Når vi kan stå på trappen til Domkirken og se
framtiden like klart som fortiden.
Hva kunne hun si?
De visste jo da, at fortellingen om Stavanger på
langt nær var slutt.
Det vet også vi i Mortepumpens redaksjon. Men
vi vet også at artikler etter hvert kan bli lange,
ja – så lange at interessen minker. Da er det fornuftig å ta en pause. Og siden gå tilbake til Sven
Egil Omdals historie om Stavanger. Og lese om
alle de andre sidene ved byen vår, som er unike,
og som vi ikke får plass til i denne artikkelen.
Men det er å håpe at det som her er blitt nevnt,
kan skape interesse ved å gå tilbake til fortellingene om byen vår, som journalisten på denne
måten har delt med oss.
Om KAMPEN-navnet i Stavanger
Av: Reidar Frafjord
Kampen-gården.
Den 15. august 1881 fikk forretningsmannen
Tørres Andersen Rønneberg skjøte på løkke
B4 på Egenes for kr 15.200., og det var her
han grunnla en liten hermetikkfabrikk, Kampen Preserving, som året etter skiftet navn til
Rønneberg Preserving. Ved siden av Stavanger
Preserving var dette firmaet det eldste innen
hermetikkindustrien i Stavanger. Tunområdet
til Rønnebergs fabrikk lå like øst for Misjonsgården. Etter dagens gatenett ville det omfatte
følgende eiendommer: Misjonsveien 25 – 27 og
29, videre Kampens gate 34 og 36, samt Kampens plass nr. 12.
Det gamle norske ordet «kamp» finnes særlig
i sammensetninger og i mange stedsnavn og betyr «stein», «gråstein» («kampestein»). Navnet
brukes også om brede, rundaktige fjelltopper.
I den forbindelsen kan det henvises til Kampen
bydel i Oslo med industri- og boligstrøk omkring
en liten høyde («kamp»). En «kamp» i bestemt
form; «kampen», skulle da være en betegnelse
på et lite høydedrag. Husmannsplassen Kampen
er kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling «Arne» fra 1859. Bokens andre kapittel
innledes med setningen: «Oppe på Kampen var
det Arne ble født».
Når det gjelder Rønnebergs B4-løkke, var
dette imidlertid en flat markstrekning på
­
Egenes. Kampen-navnet her har altså ikke noe
med terrengforholdene å gjøre. Det er hevet
over tvil at løsningen ligger i Bjørnsons bonderomantikk. Første gangen man har registrert
betegnelsen Kampen, er sannsynligvis i en ann­
onse i avisen «Vestlandsposten» i desember
måned i 1881. Det var firmaet Johs. Conradsen
som averterte varer fra Preserving Co., Kampen.
På N.S. Krums kart over Stavanger fra 1885
er Kampen-navnet kommet med, og i «Fortegnelser over husnummer i Stavanger fra 1886»
finner vi: 677 a, Kampen, Egenes.
Ifølge lokalhistorikeren Anders Bærheim
og Stavangers fremste kapasitet på bynavn,
Marius Stavnem, kan det ikke herske tvil om
at Kampen-navnet er adoptert fra førnevnte
31
«Arne». Vår berømte dikter oppholdt seg i byen
under landsregattaen i 1868 og var da gjest hos
grosserer Jakob Sarin Berner på hans prektige
landsted på løkke B2. Til minne om dette selebre
besøket kalte Berner i ettertid sin eiendom for
«Solbakken», etter bondefortellingen «Synnøve
Solbakken» som utkom i 1857. Og da Berner to
å senere ble far til tvillinger, fikk pikebarnet navnet Synnøve, og gutten ble kalt Arne.
Da Rønneberg skulle navngi sin nystartede
fabrikk, var det naturlig at han kom til å ta etter sin bekjente Jakob.S. Berner på Solbakken,
landstedet noen hundre meter lenger sydover
på Egenesløkkene. Et passende navn med nasjonalromantiske overtoner var Kampen, plassen hvor Bjørnsons «Arne» ble født. Allusjonen
til Berners tvillingsønn, Arne, som for øvrig
døde ganske liten, er også et lite poeng i denne
forbindelsen. En kuriositet er det også at en av
Rønnebergs sønner fikk navnet Arne.
Når det ellers dreier seg om dette Kampenstykket til Rønneberg, så hadde det en stor og
rommelig gårdsplass, helt innrammet av våningshuset, to sammenbygde fabrikklokaler,
bryggerhus, løe og forpakterbolig og en hovedport som førte inn fra Misjonsveien.
Med utspring i Rønnebergs Kampen-gård/
fabrikk kom dette navnet til å favne over et videre område i årene fremover. Den nye, store
folkeskolen som ble innviet 17. august 1925,
(for 90 år siden!), fikk naturlig nok navnet Kampen skole, og gaten mellom Rønnebergs tunområde og skolen ble Kampens gate. Og etter som
årene gikk, fikk en hel bydel på Egenesløkkene
Kampen-navnet som rett og rimelig er.
Kilder:
Et utviklingsarbeid på Kampen skole 1991 ved
John Gunnar, Johnsen og Reidar Frafjord,
«Minneboken om Stavanger» av Erik Gundersen
og Ingvar Molaug.
Redaksjonen minner om at alle
frivillige lag og organisasjoner, foreninger
og menig­heter får annonsere gratis
i Mortepumpen.
32
Telemarkskanalen var en opplevelse.
Her er det M/S Hendrik Ibsen som
kommer mot oss.
En uforglemmelig «weekend»
Tekst: Halvor Ingebrethsen – Foto: Jostein Byrkjedal
En venneflokk har i mange år hatt en tradisjon
ved å dra på fellestur i juni måned til et målrettet område i vårt vakre land. Slik også i år.
Hvert år oppnevnes det en komité som påtar
seg det hele og fulle ansvar for arrangementet.
Dette har ført til at man har opplevet nye steder, andre tradisjoner og ulike miljøer.
Også i år ble denne tradisjonen vedlikeholdt.
Denne gang var det Sørlandet som sto for tur
med alle sine muligheter for opplevelser. Og
opplevelsene sto i kø og vi fikk oppleve sider
ved denne del av landet vårt hvor noe var kjent,
andre steder ukjent for de fleste av oss.
Fremkomstmidlet er buss. Bussturer skaper nærhet både til steder og til deltakere. Og
omgivelsene og mulighetene skaper fellesskap
i deler av landet som vi kanskje bare hører om.
Dette øker selvsagt kunnskapen av steder som
noen aldri har besøkt. Men også større kunnskaper fra steder som er kjent for de fleste.
Denne gang startet turen som vanlig med
buss fra Stavanger, med turistselskapet «SØRVEST-reiser» som ansvarlig for det vi skulle
oppleve. Og hvilken opplevelse det skulle bli.
Fredag 5. juni var alle deltakerne på plass med
avreisen fra Byterminalen. Vi skulle over fjellpartier til å begynne med, og spenningen var
stor om veiene var kjørbare da trafikkmelding­
ene gikk ut på store snømengder i Suleskarveien og videre mot våre bestemmelsessteder.
Også dette ble noe nytt for mange av oss. Selv
om brøytemannskaper hadde gjort en formi­
dabel jobb med brøyting, hadde vi «problemer»
med å se omgivelsene da snømengdene var høyere enn bussen.
Vår første stopp var Grimdalstunet hvor vi
fikk en imponerende orientering om kunstneren
Anne Grimdalen. Utrolig hva en spè ung jente
maktet gjennom sin kunst. Kunnskapsrike quider sørget for å gi oss en solid orientering over
hennes omfattende produksjon.
Deretter gikk turen til Morgedal hotell og
skimuseum, hvor vi gjennom både kåseri og film
ble bedre kjent med Sondre Norheim og hans
betydning for skisporten både i Norge og i utlandet for øvrig.
33
Ennå mye snø over Suleskar.
Avslutningen på Kystfortet ble en sann «kanon­
opplevelse»!!
Det neste høydepunktet var reise ned Telemarkskanalen. En fabelaktig opplevelse og tur
gjennom slusene med dertil hørende middagsservering av høy klasse.
Noe av det som vil sitte meget sterkt igjen,
var besøket i Kristiansand kanonmuseum.
Her ble vi presentert for verdens nest største
kanon, noensinne. Montert på land med rekkevidde halvveis til Danmark. Når tyskerne hadde
tatt Norge og Danmark, hadde man behov for å
stenge Skagerak. Fra Kristiansand kunne man
skyte halvveis til Danmark. I Danmark var det
en kanon av samme type. På denne måten kun-
ne dette havstykke dekkes ved hjelp av disse
to monstrene av et skytevåpen. Kanonene var
for øvrig av samme type som «Bismarck» og
­«Tirpitz».
Deretter fikk vi en herlig båttur i Skjær­
gården. Det må selvsagt også nevnes at vi
avsluttet turen på Rica Hotell i «Dyreparken»
­etter at vi også hadde fått med oss et besøk på
Sjøllingstad Uldvarefabrikk som fungerer som
en levende museumsfabrikk og forteller oss om
industrihåndverk og industrihistorie.
Kort sagt en utrolig 3-dagers opplevelse som
vi vil anbefale «Mortepumpens» lesere.
Båttur i skjærgården utenfor Kristiansand.
34
GUNNAR A. SKADBERG
KAREN ØDEGÅRD
– torgkone og hverdagshelt
TO SLAGS HELTER
Eldre stavangere anno 2015 har forstått at
torghandel slik vi minnes den fra 1950-årene og
tiårene som fulgte, er en saga blott. Denne artikkelen skal handle om en kvinnelig torghandler fra
vårt gamle Torg – og hennes familie. I 1961 ble
hun introdusert i et intervju med signaturen «Søren» i Dagbladet Rogaland på denne måten:
«Det finnes to slags helter i livet. De som gjør
store bragder i krig og fred og blir overdrysset
med vakre ord, medaljer og ordensbånd. De får
sitt navn skrevet i historien og blir minnet for
sine gjerninger gjennom århundrer. Og der finnes
helter som aldri blir kjent utenfor en ganske snever krets. De er hverdagens helter, de som øver
sin gjerning i det stille, som aldri blir førstesidestoff i avisene eller blir lønnet med gull og sølv.
Deres dåd og gjerning kan være like stor, like verdifull og vakker – den har bare en annen karakter,
og den blir ikke lagt merke til på samme måte.»
BAKGRUNN
Karen Berthea Ødegård ble født på Engøy i Hetland i 1878. Hun var datter av skippersønn og
fisker Karl Johan Johannessen (1859) fra Falnes i Skudenes og Bertha Gudrun Rasmusdatter
(1858) fra Engøy. Karen måtte tidlig delta i arbeidet hjemme på Engøy, og da hun var blitt tenåring, var hun bl.a. med på notbruket til morfaren.
Karen ble gift i 1901 med Lars Iversen Ødegård som var født på gården Lodhilder i Nedstrand i 1877. Han var sønn av gårdbrukerparet
Ivar Larsen (født i Jelsa i 1828) og Berta Karine
(født på Nedstrand i 1847). Lars hadde først ar-
Karen Johannessen Ødegård (1878-1962), mor til
12 barn og torgkone i 35 år. Her fotografert på hennes
eldre dager.
beidet som hustømmermann i hjembygda, men
omkring 1900 flyttet han til byen der han fikk
jobb hos gartner Poul Holst Poulsson som ga
ham 10 kroner i uken i lønn. Når han giftet seg
skulle han få 15 kroner, lovte Poulsson.
Etter giftermålet fikk Lars og Karen Ødegård
bo hos hennes foreldre på Engøy. Lars slo seg
sammen med svigerfaren, Johan Johannessen,
som fiskeoppkjøper og fiskehandler på Torget
i Stavanger. Det ble et hardt liv for å overleve.
Dette var før Strandkaien var bygd ferdig, og
den som ville fortøye robåten ved en av brygge35
Karen og Lars Ødegård med sin store barneflokk. Øverste rekke: Lillyfryd Konstanse, Inga Berdotte, Johannes
Ingolf, Karl Berger og Ida. Guttene som står mellom foreldrene er Ivar Engøy og Nikolai Berner. Nederst: Karen
Berthea, Berthea Gurine, mor Karen med Normann på fanget, Thomasine (Bommi) og far Lars med sønnen Lars
på fanget.
ne i Vågen, hadde ikke tillatelse til å gjøre dette
før midnatt. Siden ble tidspunktet forskjøvet
til 01.00. Fiskere og oppkjøpere lå klar ute på
Vågen og ventet på klarsignalet. Så var det å
kappro inn i Vågen for å sikre fortøyningsplass
og deretter plassere bord og kasser for dagens
handel. Deretter vandret fiskere og oppkjøpere
omkring i byens gater og rundt Breiavatnet for å
holde varmen og få tiden til å gå.
SMÅBRUK PÅ ENGØY
Etter fem års ekteskap fikk Lars Ødegård råd til
å kjøpe seg trevirke til eget hus som han satte
opp på Engøy sammen med byggmester Vatland
fra Stavanger. Siden fikk Ødegård kjøpe et jordstykke der huset stod. Han satte seg også opp
en liten løe der han fikk plass til en ku, grisunger
og høns. Karen dyrket grønnsaker og rabarbra
som ble buntet og solgt på torget i Stavanger.
36
Om sommeren gikk ofte brønnen tom, og da
fikk familien vann til middagsmaten av naboene, men det var behov for vann også til andre
formål enn drikke til middagen. Lars vasket derfor en av sine robåter og rodde til byen der han
fikk fylle båten med ferskvann. På Engøy ble
vannet øst over i stamper og kar.
Om Lars var på fiske, var det Karen Ødegård
som satte seg til med årene og rodde til Kranen
ytterst på Stra´en der hun fikk fylle vann i sine
bøtter og spann. Omsider ble det lagt vannledning fra byen som sikret vanntilførselen. Da det
kom ferje til byen, ble alt mye lettere. Det kostet fem øre å bli fraktet til Buøy og ti til byen.
Kull og koks til ovnfyring i kalde vinterdager
skaffet Lars ved å ro over til Klasaskjæret der
Middelthon hadde mottak av kullbåter fra England. Når arbeiderne førte kullet på traller fra
båtene og opp langs gangveiene til kullbingene
Torghandel slik den tok seg ut da Karen Ødegård var
torghandler.
på Klasaskjæret, var det alltid kullbiter som falt
av, og disse fikk Ødegård og andre plukke opp
som gratis brenne til vinterhalvåret.
Fra et tømmerlager på Engøy skaffet familien Ødegård spøner som ble fylt i store sekker
og ført hjem til huset der det ble nyttet både til
brenne i ovnen i stuen, men også til oppvarming
i kjøkkenet. Opplysning i beboelsesrommene
kom fra parafinlamper, men i 1914 fikk Engøy
elektrisk strøm, og alt ble mye enklere. Det
varme vannet måtte nyttes for alt det var verdt,
så alle ungene ble etter tur badet i stampen og i
det samme vannet.
Karen og Lars Ødegård fikk etter hvert seks
gutter og seks jenter. Da Lars og tre av barna
fikk skarlagensfeber på samme tid, ble de isolert i et rom i huset, og helsemyndighetene festet plakater på husveggen der det ble informert
om smittefaren. Karen fikk ikke handle med
penger da det kunne følge smitte med pengene. Da sykdommen ebbet ut etter seks uker,
ble sengtøyet sendt til Stavanger Sykehus for
desinfisering. Samme prosedyrer ble fulgt da
flere familiemedlemmer seinere ble rammet av
difteri. Da ble hele familien isolert i ett værelse,
og ingen fikk komme i kontakt med dem.
Karen Ødegård sydde og strikket selv klær til
sin store familieflokk. Nettene nyttet hun ofte
for å holde tritt med barnas slitasje av klær eller
for å bli ferdig med å sy nye kjoler, kåper og bukser. Det var best å sitte over symaskinen mens
det var stilt i huset, sa hun. Til hverdags gikk
barna vanligvis i tresko for å spare på skotøy
til større begivenheter. Treskoene ble polstret
med ullragger om vinteren når barna skulle til
skolen. Klær ble arvet av de yngste i søskenflokken, og avlagte klær ble gitt videre til andre
familier som kunne bruke dem en stund til.
Da barna nådde ungdomsalder, fikk de dra til
byen for å sprade i sine søndagsklær og finsko
langs Breiavatnet og utover Lagårdsveien. «Den
er rik som har en stor ungeflokk. Vi holdt så godt
sammen og hygget oss hjemme. I dag flyr folk
for mye fra det ene til det andre. Hjemmet blir
ofte ikke annet enn spise- og sovested», uttalte
fru Ødegård i 1961 da hun var 83 år gammel. Og
hun føyde til: «Barna mine har vært flinke. De
var med i arbeidet hjemme, og aldri hadde vi det
så løye som når vi buntet rabarbra og reddiker
hjemme. Da var de med alle sammen, og ungdommen i nabolaget, gutter og jenter, samlet
seg rundt bordet der grønnsakene lå før de ble
buntet sammen. De unge spøkte med hverandre
på ungdoms vis og hadde det usigelig morsomt.
Ofte kunne vi sitte hele natten for å bli ferdige
til mornings.»
Da fru Ødegårds svigerfar døde på Nedstrand, tok hun imot også svigermoren som fikk
bo på Engøy i de siste 28 årene hun hadde igjen
av sitt liv. På Engøy hos fru Ødegård var det
både hjerterom og husrom.
37
Brødrene Ødegård fotografert i 1977 da de avsluttet sin fiskehandel i Vågen
FRU ØDEGÅRD BLIR ENKE OG FÅR ANSVAR
FOR SIN STORE FAMILIE
I 1925 døde Lars Ødegård i lungebetennelse,
bare 48 år gammel. Fru Ødegård forstod ikke
hvordan hun nå skulle få endene til å møtes,
men en raus gave på 50 kroner fra en av hennes
søstre, brakte henne over den første kneiken.
Huset hennes rommet to små stuer, kammers
og kjøkken. På salen var det to kammers med to
senger i hvert. Mor, bestemor og en av døtrene
fikk plass i kammerset i første etasje mens de
andre ungene ble lagt stu i stu i sengene på salen både to og tre i hver seng.
Datteren Karen var åtte år da faren døde. Hun
og eldre søsken rodde over sundet når de skulle
gå på skolen på Buøy. Karen minnes at den snille
lærer Andersen sa til dem at de kunne ta fri den
dagen faren døde og da han ble gravlagt.
Enkefru Ødegård hadde en tid 14 mennesker i
kosten, «men me mangla aldri mad i huset», fortalte datteren Karen (født i 1917) i mai 2015. På
stykket vårt opp av sjøen på Engøy hadde me ku
og griser, og med dyrka grønnsager. Me tog ikkje
imod ett øre fra det offentliga. Trengte me varer
på kreditt, va far sitt navn liga godt så banken.»
38
Når grisen skulle slaktes før jul, gjemte barna
seg bak hjørnet til ramaskriket opphørte. Da
skjønte de at grisen var blitt stukket slik at de
kunne storme fram med sine bøtter og spann
for å samle opp blodet som skulle nyttes i blodpannekaker og blodpølse. Selv om det var mange munner å mette i familien Ødegård, pakket
alltid fru Ødegård ned kjøttstykker som barna
fikk beskjed om å levere til naboer som satt
enda verre i det enn dem.
Barna måtte være med på det meste av arbeidet i huset så snart de ble store nok til dette.
Det gjaldt vasking av golv og trapper, vasking
av fiskeklær, sying, lapping og stryking av klær,
tilberedelse av måltider, luking i grønnsakparsellen eller stell og foring av dyr og melking av
kuen. Høyet ble tørket i hesjer på markene mot
Sørhaug. Ungene fikk det i blodet at en skulle
hjelpe både hverandre innad i familien, men
også naboer og andre som trengte hjelp. Og når
jentene i familien Ødegård selv begynte å føde
barn, kom yngre søstre for å hjelpe som gratis
hushjelper en tid etter fødselen.
Det ble også tid til sang og musikk i småbruker- og fiskerhjemmet på Engøy. En tid hadde
Det vesle huset til venstre i bildet var familien Ødegårds på Engøy.
familien et trøorgel som ble nyttet til å akkompagnere sangen, og datteren Karen hadde lært å
spille på harpeleik, et instrument hun også fikk
nytte til å akkompagnere på møter for Indremisjonen på Bedehuset. Om søndagene hendte
det at familien Ødegård drog med robåt til en
av øyene i Ryfylke der den medbrakte maten ble
fordøyd med god appetitt. Bading ble det også
tid til på disse utfluktene som funklet i minnet
for all framtid.
SØNNEN NORMANN DØR
I 1935 ble fru Ødegård igjen hardt rammet av livets realiteter da sønnen Normann på 14 år ble
rammet av levkemi. Da guttens eldste søster,
Berdotte, mintes dette som 100-åring i 2012,
fortalte hun: «Han lå på sykehuset og drømte
og sparte penger til sykkel. Men gleden varte
ikke lenge, han måtte hjem for å dø. Han var
bare fjorten år og hadde ikke lyst til å forlate
livet så ung. Hans høyeste ønsker var å få trekkspill og sykkel om han ble frisk igjen. Mor fikk
mange våkenetter. Min nest yngste bror skulle
være konfirmant i mai måned. Nettopp da døde
Normann, og da var mor sterk, hun sa vi måtte
støtte konfirmanten. Vi hadde konfirmasjon
i den ene stuen mens Normanns likkiste stod i
den andre. Vi reiste til St. Petri kirke der pastor
Svanholm nevnte i sin tale at ikke alle familiene
var like lykkelige denne konfirmasjonssøndagen, for han visste om oss.»
«BRØDRENE ØDEGÅRD»
Etter Lars Ødegårds død i 1925 drev Karen
Ødegård grønnsakbod på Torget i 35 år. Sønnene Ivar, Johannes og Karl Ødegård hjalp henne
i begynnelsen, men etter at de nådde voksen
alder, overtok de far og morfars fiskehandel og
kalte den «Brødrene Ødegård». Det vil si, den
eldste, Karl, hadde allerede startet sin egen
fiskehandel i fredelig konkurranse med far og
morfar før faren døde. Da Karl en gang hadde
kjøpt et større parti med sei som han ikke klarte
å bli av med på egen hånd, ba han faren om hjelp.
Men det ville ikke senior bidra med, for han
mente sønnens stormannsgalskap kunne være
en god lærepenge. Farens leveregel var. «Du har
lov te by fiskaren, og han har lov te å forlanga.
Det e opp te han om han vil sella. Og ein ting skal
du huska på: Vektå ska alltid ver korrekte.»
Ordningen med at fiskere og fiskeoppkjøpere
måtte innfinne seg nattetider for å sikre seg
39
plass for sine båter og salgsboder, fortsatte
også etter at brødrene Ødegård hadde overtatt farens virke i Vågen – og kaianlegget var
murt ferdig. Eneste forskjell var at tidspunktet
for å etablere seg med båt i Vågen ble utsatt
noen timer, men allerede mellom 2 og 3 om natten drog de tre brødrene Ødegård til byen for
å sikre seg god salgsplass for sine fiskevarer.
Det var mange om dette beinet, så det oppstod
fortsatt rene kapproingen innover Vågen. Men
var vinden sterk, hadde roerne mer enn nok med
å andøve båten slik at den verdifulle lasten ikke
havnet overbord.
En gang hadde brødrene fortøyd sin båt noen
minutter for tidlig. Da dette ble rapportert til
politimester Ola Kvalsund (politimester 19291941), sørget han for at tomkassene ble tatt i
arrest og transportert til politikammeret på St.
Peters gjerde, men der ble de aldri hentet av brødrene Ødegård som heller skaffet seg nye kasser
annensteds. En eller flere av brødrene Ødegård
måtte også bruke nettene til å ro omkring i Ryfylke for å kjøpe opp fisk til neste dags salg på
Torget der brødrene etter hvert fikk seg egen
fiskekumme i en salgskrok mot Skagenkaien.
De tre brødrene Ødegård drev sin fiskehandel videre fram til 1977. De første årene hadde
de ingen vansker med å selge tre-fire hundre
kilo sei på en dag, mens mot slutten av salgskarrieren kunne det ta en uke å bli av med 20 kilo.
Da Brødrene Ødegård avsluttet sin karriere
som fiskehandlere, oppfordret de i et intervju
med Stavanger Aftenblad, kommunen om å etablere en innebygd fiskehall ved Vågen. De mente
det var umenneskelige forhold som ble tilbudt
fiskehandlere som stod utendørs i all slags vær,
noe som bl.a. hadde medført at Ivar Ødegård
hadde fått kroppen ødelagt av leddgikt.
TORGHANDLER KAREN ØDEGÅRD
For å nå åpningstiden for dagens torgsalg,
måtte også fru Ødegård stå grytidlig opp. Etter
frokost rodde hun inn til dagens dont på Torget
40
som startet klokken 9, enten det gjaldt salg
fra fiskeboden til familien Ødegård, eller det
handlet om salg av grønnsaker fra egen avl fra
småbruket på Engøy. Dette ble adskillig enklere
å komme seg til byen da det på hennes eldre dager kom ferje.
Omsetningen på Torget var sjelden stor, så
salgskonene hadde med seg spøtet slik at de
kunne nytte den ledige tiden til noe fornuftig.
Etter hjemkomst til Engøy laget fru Ødegård
mat til sitt store hushold med hjelp av døtrene.
Da torgøkten på 35 år var over, påtok enkefru
Ødegård seg oppgaven med, per telefon, å ta
imot bestillinger på fiskevarer for sine sønner, en oppgave hun fortsatte med like til sitt
dødsår i 1962 da hun døde av hjerneslag, 84 år
gammel.
Jo, jeg er enig med signatur «Søren»: Å ha
født og fødd opp tolv barn, blitt enke som
47-åring, tatt vare på en svigermor i 28 år og
virket som torgkone i 35, det kvalifiserer til
karakteristikken heroisk og fortjener omtale i
fortid og nåtid.
Historien om fru Ødegård er perspektivrik
også sett i relasjon til vår samtid som befinner
seg kun 50 år etter at vår hovedperson gikk ut
av tiden. Tempoet i den samfunns- og velstandsutviklingen vi i etterkrigsgenerasjonen har gjennomlevd, er nesten ufattelig.
KILDER:
Artikkel i Dagbladet Rogaland av signaturen
«Søren» fra 14. oktober 1961.
Johnsen, Johanne Margrethe: Fiskehandler-familie
sier takk for seg. Stavanger Aftenblad 1977.
Tale av Berdotte Bakken, Karen Ødegårds eldste
datter, i anledning Berdottes 100 års dag som ble
feiret på Victoria Hotell i mai 2002.
Samtale med Karen Ødegårds datter, Karen
Næsheim, i april og mai 2015.
Næsheim, Bjørg Irene: Notater tatt under samtale
med moren, Karen Næsheim.
digitalarkivet: folketellinger og kirkebøker for
Rogaland.
Aktivitets- og
treningstilbud
Helsefremmende og
forebyggende arbeid
Leve HELE LIVET er Stavanger kommune sin satsing på
en mer aktiv eldreomsorg gjennom helsefremmende og
forebyggende tiltak. Brosjyren gir en oversikt over
aktiviteter og tilbud som kan være aktuelle for å få et mer
aktivt og selvstendig liv.
Ta kontakt med det aktuelle tilbudet dersom du har behov
for mer informasjon eller ønsker å melde deg på. Vi tar
forbehold for eventuelle endringer i tilbudene.
Oversikten kan også lastes ned fra hjemmesiden på
www.stavanger.kommune.no/levehelelivet
Bydekkende tilbud
52
hverdagsturer
Hver ons. kl. 10.00 har Stavanger turistforening spaserturer
med turleder. Ta kontakt for spesialønsker. Tel. 51 84 02 00
Tastahallen, tirs. 16.00 -21.00. Tel. 51 50 72 70
Basseng
Gamlingen, man.-fre. 6.00-12.00/14.00-21.30. Tel. 51 91 93 71
pensjonistSanitetsforeningen, ons.7.30-9.00/13.30-14.30. Tel. 51 87 01 10
bading
Stavanger svømmehall, tors. 11.30 - 13.00. Tel. 51 50 74 07
Reiser og
dagsturer
Stavanger turistforening (www.stf.no). Tel. 51 84 02 00
Skipper Worse (www.skipper-worse.no). Tel. 51 56 43 30
Hinnasenteret. Tel. 51 90 57 90
Skipper
Badminton og bordtennis, tirs. og tors. 9.00 -11.00
Worse sport
Gymnastikk og musikk, tirs. og tors. 11.00 - 12.00.
Stavanger
Tel. 51 58 77 61
idrettshall
Tante
Emmas hus
Tilbyr kurs og aktiviteter, samt rådgiving for pensjonister
Man. - lørd. kl.11.00 - 15.00. Servering i kafeen man. - fred.
11.00 - 13.00. Tel. 51 50 72 14
Ågesentunet
Skipper
worse
Hverdagsglede –aktivitetstilbud for hjemmeboende
personer med demens. Man.-fre. 09.00-14.30.
Tel. 51 58 14 57/415 45 781
Turgruppe, man. 11.00-12.30
Demenskafé, ons. 10.00-12.00
Trim, ons. 12.00-12.45
«Kaffi og noe å bite i», fre. 11.00-12.00
Syng med oss, fre. 12.00-13.00
Ynglingehallen
Hjertegod trening, tirs. 9.00-10.00 og tors. 9.00-10.00
Tel. 952 14 166/ 901 34 614
Gruppetilbud med fysioterapeut
(Krever henvisning fra lege)
Styrke- og
balansegrupper
Fysio- og ergoterapitjenesten, 2 x uken
(16 uker). Tel. 51 50 85 75
Hundvåg fysikalske inst., 3 x uken. Tel. 51 54 70 92
Beinskjørhet
Trening for kvinner med brudd i ryggen
Østervåg fysikalske institutt. 1 x uken. Tel. 984 15 631
Gruppetrening
Fysio- og ergoterapitjenesten, tirs. 9.00-10.00.
for innvandrerTel. 51 50 85 75
kvinner
Fot/ankel/ kne
trening
Hundvåg fysikalske institutt, ons. 12.00. Tel. 51 54 70 92
KOLS gruppe
Hundvåg fysikalske institutt, tors. 16.00. Tel. 51 54 70 92
Hjertegrupper
Hjertelaget fysioterapi. 2-3 x uken.
Individuell samtale og testing for å bestemme nivå.
Tel. 51 91 0920
Lungegrupper
Hjertelaget fysioterapi, 2-3 x uken.
Individuell samtale og testing for å bestemme nivå.
Tel. 51 91 0920
Kne /
hofteopererte
Rehabiliteringsgrupper etter operasjon
Forusklinikken DA, 2 x uken. Tel. 51 57 66 27
Hillevåg fysioterapi og trening 2-3 x uken. Tel. 51 58 96 86
Treningsgruppe
for artrosepasienter
Hillevåg fysioterapi og trening, 2-3 x uken. Tel. 51 58 96 86
Medisinsk
treningsterapi
Fysioterapi Helsehuset, man. 8.30, 12.00 og 14.00,
tirs. 8.30, 12.00 og 14.00, ons. 12.00, tors. 8.30, 12.00 og
14.00, fre. 8.30 og 12.00. Tel. 51 56 56 80
Tilpasset trening
i grupper for
pasienter med
nevrologiske
lidelser
Tjensvolltunet dagsenter, man. 7.45-8.45 og 13.00-14.00,
tirs. 12.00-13.00, ons. 13.00-14.00, tors. 14.00-15.00,
fre. 7.45- 8.45 og 12.00-13.00. Tel. 992 69 987
(KOLS og andre lunge-sykdommer kan også vurderes)
Rehabilitering
for revmatikere
Forusklinikken DA, 1 x uken. Tel. 51 57 66 27
Rehabilitering
for nevrologi,
osteoporose mm
Forusklinikken DA, 2 x uken. Tel. 51 57 66 27
Opptrening
balanse og
styrketrening
Hillevåg fysioterapi og trening, 2-3 x uken. Tel. 51 58 96 86
Fysiopilates
Hundvåg fysikalske institutt, 5 x uken. Tel. 51 54 70 92
Tjensvoll fysikalske institutt, 1 x uken. Tel. 51 55 50 39
Slagpasienter,
trening
Østervåg fysikalske institutt. 1 x uken. Tel. 984 15 631
Tilbud Eiganes og Tasta bydel
Tasta bydelshus
Skipper worse
Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria.
Åpent man. til fre. 8.30 - 14.30. Tel. 51 54 13 47
Gladtrim for 60+, man. 9.00, 10.10 og 11.20
Pilates, tirs. 10.00
Turgruppe, tirs. 11.00 - 12.00
Yoga, tirs. 11.30
Sykkelgruppe, ons. 10.00 - 11.30
Dansetrim, tors. 9.30
Trim på og ved stol, tors. 10.30
Linedans nybegynnere, fre. 9.30
Linedans øvet, fre. 10.30
Skipper Worse
Ledaal
Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Tel. 51 56 43 30
Åpent man. til fre. 8.00 - 15.30. Kafe 8.30 – 15.00
Turgruppe (Eiganes, oppmøte Ledaal), ons. 10.45
Gruppetrening og treningsstudio (Ledaal) , daglig
Frivilligsentral
Madla og
Eiganes
Frivilligsentralen formidler kontakt mellom
mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og
andre ønsker å hjelpe. Tel. 51 56 33 77
Tilbud Madla bydel
Madla
bydelshus,
Skipper Worse
Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Åpent man. til fre.
8.00-15.30. Kafe man. til fre. 09.00-15.00.
Tel. 51 59 18 13
Gladtrim for 60+, man. 10.00, tirs. 10.30, ons. 9.00 og
10.10 og tors. 11.00
Turgruppe, ons. 10.30 (oppmøte bydelshuset)
Bridge, man. 10.00 og tors. 10.00
Trening med fysioterapeut, man. 12.00
Strikkekafè, tirs. 10.30
Pilates, tirs. 11.30 og tors. 12.00
Linedans, tirs. 12.30
Boccia, ons. 13.30
Dans, man. 11.00
Styrke og balanse, fre. 11.30
Senior
Ynglingen
Formiddagstreff for menn, annenhver tors. 11.00
-13.00. Tel. 51 55 53 54
Sunde/
Kvernevik
bydelshus
Formiddagstreff, Kvernevik sanitetsforening.
Ons. 9.30 – 13.00. Tel. 990 30 493 / 988 86 191
Sunde
bydelshus
Pilates, ons. 9.30. Trim, fre. 9.30. Tel. 51 59 18 13
Frivilligsentral
Madla og
Eiganes
Frivilligsentralen formidler kontakt mellom
mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og
andre ønsker å hjelpe. Tel. 51 56 33 77.
Tilbud Hillevåg og Hinna bydel
Hinna
senteret
Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Kafeteria man. til
fre. 8.00 - 14.00. Tel. 51 90 57 90.
Hinna turgruppe, tirs. kl 10.00, (oppmøte Hinna
senteret).
Hinna
sanitetsforening
Hyggestund 2. tirs. i måneden. Seniordans, ons. kl. 17.00.
Torsdagskafé, tors. kl. 11.00. Fredagstrim, fre. kl. 10.00.
Tel. 51 58 01 09/ 911 41 719
Bekkefaret
bydelshus
Seniortrim, man. og ons. 10.00 – 11.00.
Tel. 51 52 98 16/ 404 93 541
Ågesentunet
Individuell trening rettet mot inkontinens.
Avtales individuelt. Tel. 51 52 98 16/404 93 541
Mariero
Styrke- og balansetrening, tors. 10.30 - 11.30.
Tel. 51 91 38 48
Frida Hansens
hus
Sangkveld, tors. 19.00. Tel. 51 58 15 57
Hinna
Hillevåg
frivilligsentral
Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker
i lokalmiljøet – noen trenger hjelp og andre ønsker å
hjelpe. Tel. 918 42 657
Tilbud Hundvåg og Storhaug bydel
Øyane
sykehjem
Onsdagskafe, ons.11.00-14.30.
Utendørs treningspark / aktivitetspark. Alltid åpen!
Seniorskolen: Tilbyr mange forskjellige kurs og foredrag.
Se program på www.oyane-sykehjem.no. Tel. 51 85 69 20
Øyahuset
60+ Gladtrim! Tirs 9.30 og 10.45. Onsdag 9.30.
Tel. 51 56 43 30
Turgruppe
For personer med demens og deres pårørende
Annenhver tors. kl. 11.30. (Oppmøte v/Edlandshuset i
Rosenli 12). Tel. 901 82 272
Storhaughallen
Styrke- og balansetrening, badminton og styrketrening
i styrkerom. Tirs. 10.00 -11.30. Tel. 51 50 72 20
Bergeland
bydelssenter
Tilbyr aktiviteter, kurs og kafeteria. Smørbrød og kaffimat
10.00 - 12.30. Tel. 51 91 43 46/ 948 22 653
Trim m/instruktør, man. 10.30 - 11.30
Svømmegruppe (St. Svithun skole), man. 15.45 - 16.45
Boccia (Inne eller ute), ons. 10.30 - 13.00
Frivilligsentralen formidler kontakt mellom mennesker
Frivilligsentral
i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å
Storhaug
hjelpe. Tel. 51 50 72 20
Vassøy
Styrke- og balansetrening. Tors.10.30 – 11.30.
Tel. 51 91 38 48
Matservering
Senior
Forbundet
Josephine’s kafe (Blue Bird kafe) Kongsgata 48.
Åpnet alle ukedager 07.00-18.00.
Komletorsdag. Tel. 51 29 51 00
Tante Emmas
hus
Enkle retter, suppe og grøt.
Mandag og onsdag er det Norsk Folkehjelp som driver
kafeen og har matserveringen. Tel. 51 50 72 14
Skipper Worse
Hjemlevering av mat fra valgfri meny en gang i uken.
middagsTel. 51 56 43 30/ 51 56 43 38
distribuering
Øyane
Varm middag i kafeen hver onsdag 13.00 -14.30.
sykehjem kafe Tel. 51 85 69 20
Nyttige numre
Akutt ambulant team. Rask hjelp til håndtering av
alvorlige psykiske kriser. Åpent 9.00 – 21.00
51 91 00 84/
957 45 203
Demenslinjen. For spørsmål om demens.
815 33 032
Godhetskontoret IMI kirken.
Mottar og fordeler godhetsoppdrag.
51 84 21 60
Hjertelinjen. For spørsmål om hjerte- og karsykdommer.
231 20 050
Johannes læringssenter. Formidler syns- og
hørselshjelpemidler mandag til fredag 9-14.
51 50 67 96
Kid kurs. Mestring av depresjon (over 65 år) i regi
av regionalt kompetansesenter for eldremedisin og
samhandling.
51 51 56 86/
51 51 97 06/
51 51 51 96
Kreftomsorg
Samtaler, veiledning, kurs mm.
51 56 79 90 /
475 00 054
Lærings- og mestringssenter. For pasienter/ pårørende.
51 51 30 82
Mobilt palliativt team. Råd/veiledning innen behandling,
pleie/omsorg ikke-helbredelig kreftsykdom.
51 51 89 01
Nasjonalforeningen for folkehelsen. Interesseorg.
for personer med demens og deres pårørende.
23 12 00 00
Norsk revmatikerforbund. Informasjon og veiledning.
51 90 63 30
Pårørende senteret.
51 53 11 11
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
organisering av kurs og kompetanseheving for ansatte.
33 34 19 50
Nav
55 55 33 33
Servicetorget Stavanger kommune
04005
«Vern for eldre». Tjenesten skal hjelpe eldre som står
i fare for eller er utsatt for overgrep.
800 30 196
Stavanger Demensforening
415 46 225
Aktivitetsvenn for personer med demens. Ta kontakt
hvis du ønsker å bli frivillig eller ønsker en aktivitetsvenn.
907 52 648
www.stavanger.kommune.no/levehelelivet
aka. Foto: Siv Egeli, Elisabeth Tønnesen
[email protected]
Telefon 51 50 81 00
Ti-åring med mange jern i ilden
Tante Emmas Hus for Seniorer jubilerer
Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby
Det staselige huset ved Breiavatnet kunne 16.
juni feire sine første tiår i seniorenes tjeneste.
Dagen ble behørig feiret med en formiddagssamling for inviterte gjester, husstyret og frivillige medarbeidere.
Det var i 2004/2005 at
Eldres Hus, som det deng
gang het, ble etablert.
Hilmar Egeli var en av ildsjelene for å etablere et
slikt sted. Han holdt i den
forbindelse et engasjert
innlegg om eiendommens
Hilmar Egeli orienterer
om historien til Kongs- opprinnelse og hvordan
gaten 43.
det ble knyttet til Øgreid
familiens navn, spesielt
Emma (Nielsen) Øgreid.
Kongsgt. 43 ble Emma Nielsens eiendom i 1898
for kr 14000,-.
Huset ble tatt i bruk til hennes voksende
kristne virksomhet.
Emma Nielsen var født i Tønsberg og kom til
Stavanger våren 1892 – hennes yrke var bibelkvinne.
Fra 1902 har Emma Nielsen og Halvor Øgreid
fått felles adresse i Kongsgt 43. Halvor Øgreid
ble enkemann i 1900 og giftet seg med Emma
Nielsen i 1901. Fra nå av omtales Emma som
fru Emma Nielsen Øgreid.
Kongsgt. 43 var på den tiden en av byens staseligste boliger m.h.t. størrelse, innbo og beliggenhet. Den flotte tapeten i finstuen mot Kongsgt.
henger fortsatt på veggene. Emma og Halvor bygget på huset en andre etasje. Første etasje ble
nyttet som bolig, og andre etasje til kontor og møtelokale kalt Arken. Her drev Emma i alle år kris-
Svein Inge Årrestad og Gerd Øgreid. Gerd Øgreid var
gift med Halvor Øgreid som var sønn av Halvor, mann
til Emma.
ten frimisjon virksomhet. I tillegg kom arbeidet
med syke, fattige, søndagskole og andre møter.
Svein Inge Årrestad er eneste gjenlevende
barnebarn til Halvor Øgreid. Han har derfor
god kjennskap til familiens historie og fortalte
engasjert om Emma Nilsen Øgreid. Hun var en
høybarmet kvinne med mørkebrune øyne. De
som falt i disse øynene ble hennes «slaver» – i
god mening. Emma var en viljesterk kvinne med
en stor tro og sosialt engasjement.
Leder for Tante Emmas Hus, Brit Bjørkli orienterte om alle aktiviteten som foregår på huset.
Her er tilbud for en hver
smak, både for kropp og
sjel. Kafeen er et populært møtested hvor en
Daglig leder Brit Bjørkli
kan kjøpe mat og kaffe. orienterte om aktiviKurstilbudene er mange tetstilbudet.
og varierte.
53
Tante Emmas Hus 10 år. Kitty Janzon og Hilmar Egeli hylles for sin insats for Tante Emmas Hus for Seniorer.
Kåre Reiten representerte Stavanger Kommune avdeling levekår. I sin
hilsningstale til tiåringen
la han vekt på viktigheten
av å holde seg psykisk og
fysisk i aktivitet, noe han
mente deltakelse på aktiKåre Reiten.
viteter, som her på huset,
var svært forebyggende i aldringsprosessen.
Han roste styret og ledelsen ved Tante Emmas
Hus for initiativ og god drift.
Mellom innlegg, hilsener og jubileumskake
underholdt Evelyn Johansson med koselige stavangerviser.
For opplysninger om aktivitetene
i Tante Emmas Hus, se side 65–67.
Mer om Emma Nielsen Øgreid kan du lese
i Mortepumpen nr. 2 – 2010 s. 28 ff.
Hilmar Egelis historie om Kongsgt. 43
kommer i neste nummer.
54
Evelyn Johansson.
Hørselshemmedes Landsforbund Stavanger
Tekst og foto: Odd Eskildsen
Sølvi, Siri og Carola.
HLF Stavanger og omegn hadde stand onsdag
10. juni kl. 12:00 – 18:30 for Hvert Øre Teller på
Amfi Madla, det største kjøpesenteret i Stavanger. Vi gjennomførte testing av hørsel på Madla
bibliotek, som ligger i andre etasje i senteret.
Standen vår var sentralt plassert ved trappen
til biblioteket.
Da vi kom for å rigge opp kl. 11:30, var der
15-20 personer i kø allerede. Noen hadde vært
der fra kl.10.00.
Så gikk BARNNALARMEN. Alle måttet ut, og
senteret ble tømt for både kunder og ansatte.
Da kan en forstå at alle som ventet på hørselstest, måtte utvise langmodighet. Men vi fikk da
orden på standen og køen etter hvert.
Det var 33 personer som ble testet. Alle fikk
utskrevet sitt eget audiogram og ble informert
om hva audiogrammet med hørselsbananen inntegnet betydde. Der var vel ingen av de vi testet
som naturlig hørte forskjell på lydene th, s og f.
De flest manglet også k og t. Derfor ble de fleste
anbefalt om å gå til sin fastlege for å få henvisning til Universitetssykehuset i Stavanger eller
en øre-, nese-, halsspesialist for vurdering for i bli
høreapparatbruker. De ble også informert om at
sykehuset har en ventetid på 26 uker, mens ventetiden hos øre-, nese-, halsspesialist i Stavanger er 2-4 måneder for å komme til. Velger den
hørselshemmede derimot å reise til Haugesund,
kommer hun eller han til i løpet av en ukes tid.
Vi hadde kontaktet ordføreren, politikere,
Stavanger Aftenblad, NRK- lokalt, TV-Vest, Mortepumpen, Stavanger kommunes organ for de
over 60 og bydelsaviser. Etter det vi registrerte,
var der ikke respons fra noen av disse. Helt dødt
i media utenom HLF sin annonse om Hvert Øre
Teller. Men annonsen hadde folk tydeligvis sett.
Standen vår viste godt igjen, og vi var tilgjengelige fram til kl. 18:30. Mange var svært interessert i å testes, og enda flere fikk omfattende
informasjon på standen. De mang gode samtalene gjorde HLF bedre kjent.
Karl-Johan Hervik testet hele tide, og vi var
en fin gjeng som veiledet. HLFU var her også.
De som var med, sto på stand, orienterte, rigget
opp og ned var:
Carola Warnecke, Inger Lovise Våge,
Karl-Johan Hervik, Odd Eskildsen, Renate Y. M.
Prestegård, Roger Andre Ingebretsen,
Siri Kooyman og Sølvi Ingebrigtsen
55
i
r
e
d
i
s
s
n
o
j
as
m
r
o
f
In
Innenfor de neste sidene har
vi samlet det meste av nyttig
informasjon og annonser.
Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra
Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har
arbeidet i 20 år i bank og finans.
– gjør opp boet
Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når
noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet
slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.
Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker
før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker
før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.
Finali kan tilby:
–Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond,
avis, strøm, tlf, etc
–Oppussing i bolig
–Opprydning/tømming av alt innvendig
–Opprydning av uteområdet
– Utvask av bolig
–Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din
før salg med flotte møbler fra Cadell Design.
–Salg av bil
–Salg av eiendeler
–Advokattjeneste
Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning
og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de
forskjellige årstidene og høytidene.
Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode
samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.
Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo
som er klar til fordeling mellom arvingene.
Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri
alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av
høy kvalitet.
Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også
komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.
Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.
Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – [email protected] – www.finali.no
57
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
– LHL Stavanger
Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og
har som motto å gjøre livs­kvaliteten best mulig for
våre medlemmer.
Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned
i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning
eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning.
Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus
siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000.
Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag
i hver måned kl. 1100–1300.
Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36.
første mandag i hver måned fra kl. 1730.
Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.
Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver
onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.
Kontaktperson: Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.
Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent
hver mandag og tirsdag mellom
kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51.
Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver
onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen.
Kontaktperson Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.
Blir du medlem får du tilsendt vårt blad
4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle
nødvendige opplysninger.
Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?
Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap
av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller
komme innom for en prat. 
TRYGGHETSAVDELINGEN
Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.
Kriterier:
Du ringer selv inn til avdelingen.
Du må være over 60 år.
Du må være bosatt i Stavanger kommune.
Egenandel: 290-435 kr/døgn
beregnes etter inntekt.
Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er
åpen mellom klokken 08:00-20:00.
VELKOMMEN 
58
Formiddagstreff i Madlamark Kirke
60+ Onsdager kl. 11.00
Program for høsten 2015
30. septemberDiakoniutvalget har programmet.
14. oktoberLeif Jon Paulsen: «Hva gjorde Arne Garborg i Stavanger»?
Vitus Apotek: Eldre og legemidler. Andakt.
28. oktoberOdd Inge Worsøe: «Mine favoritt-turer». Utlodning. Andakt.
11. november Per Dahl: «Jeg elsker deg på over hundre måter.»
Kjærlighet i poesi og musikk.
Guri Tysse: Frivillighet. Prosjekt «Aktivitetsvenn.» Andakt.
25. novemberTora-Liv Thorsen: «Men tanken var ikke fattig.»
Om Pilt Ola fra Songesand. En av våre egne forteller. Andakt.
  9. desemberAdventsmøte: Hannes Lekestue.
Gro Årsvoll: «Advent i ord og toner.»
2016
6. januarJuletrefest. Audun Erdal taler. Gang rundt juletreet.
Juletradisjoner: Opplesning v/Lars Otto Tveit.
60+ høst 2015 i Hillevåg kirke
30. sept:
14. okt:
28. okt:
11. nov:
25. nov:
  9. des:
Ingvald Auestad. Tema: «Et politiliv».
Jostein Idland. Tema: «Bønnevandring».
Karl Ivar Stangeland. Tema: «Bier & humler».
Else Marie Voll. Tema: «Forteller fra helsearbeidet i Tanzania».
Adventsfest for 60+ kl. 18.00 Merk kl.slett!
Juleavslutning.
Onsdager kl. 11.00 – 13.00. Velkommen til et godt møtested!
59
60
BERGELAND BYDELSSENTER
Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00
Jelsagt. 2, 4012 Stavanger
Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653
E-mail: [email protected]
1234
Kafeteria
– Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i!
60+
Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!
For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en
aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.
Aktiviteter høsten 2015:
KURS i høst 2015:
Mandager
Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00
Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30
Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00
Svømming kl. 15.45 – 16.45
(på St. Svithun skole)
Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45
(på St. Svithun skole)
START: august
Et godt tilbud med helse i hvert
svømmetak.
Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og
sikkerhetsansvarlig.
15 ganger – Kr. 1000,-
Tirsdager
Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00
«Rank og glad» Styrke, yoga og pilates
kl. 09.15 – 10.15
Bingo kl 11.00 – 13.00 (partallsuke)
Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden
kl. 14.00 – 16.00
NYHET: Bokprat: 8/9 – 6/10 – 3/11 – 1/12
kl. 10.30 – 12.00
Onsdager
Boccia kl.10.30 – 13.00
Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00
(når det ikke er kurs)
Torsdager
«Rank og glad» Styrke, yoga og pilates
kl. 09.15 – 10.15
Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00
Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30
Bridge kl. 15.00 – 18.00
Rank og glad tirsdag og torsdag
kl. 09.15 – 10.15.
Instruktør: Ida Robberstad
START: 18. august
God styrketrening, med elementer fra
yoga, pilates og dans.
Bedrer balanse og styrker kjerne­
muskulaturen. Fra 50 +
Bør absolutt prøves!
Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30
Instruktør: Irene Aa. Ølberg.
START: 15. september
Vi lager gjenstander av både float(vindu)
og kunstglass.
5 ganger – Kr. 900,(Utstyr kommer i tillegg)
61
Spikkekurs for nybegynnere:
Mandag kl. 9.00 – 13.00
Instruktør: Ingve Holm
START: 21.september.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne:
Tirsdager kl. 9.00 – 13.00
Instruktør: Ingve Holm
START: 22. september.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Treskjæringskurs:
Onsdager kl. 10.00 – 13.00
Instruktør: Tor Anda
START: 23. september.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.
START: 17. september.
Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok
interesse:
Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking
ved stor nok interesse.
Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/
vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!
Tove-/filte kurs: Det brukes ulike
teknikker til å lage silke- og ullskjerf.
Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.
KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE?
Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig
flinke med kniven. De går Emil i Lønne­
berget en høy gang, både hva figurer
og spillopper angår. Kurslærer er Ingve
Holm. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, og slik at enda flere kan få
gleden av å skape artige figurer i hyggelig
selskap. Vi har fortsatt ledige plasser, så
kom ut av godstolen og bli med på kurs.
Du kan sikkert avse noen timer 10 mandager fremover? Kan du skrelle poteter,
så kan du lære å spikke!
62
«NYE BOKPRATEN»
Til høsten settes det i gang en ny littera­
turgruppe, som møtes èn tirsdag i måne­
den, til samtaler og diskusjoner om både
eldre og ny litteratur. Gruppen ledes av
frivillige, med mange års bakgrunn fra
biblioteket. Dette blir interessant!
MASKEMYLDRING!
En kreativ ettermiddag - møt likesinnede
og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag
og informasjon fra aktuelle aktører. Vi
­treffes til «spød og nest» med innslag
av foredrag. Har du en idé du kan dele?
Kanskje du kan få noen nye?
Velkommen første tirsdag i måneden
kl. 14.00 – 16.00.
VERKSTED
«Treneva» menn, søkes til verkstedet
vårt!
Menn (50+) som ønsker å møtes til
hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes
velkommen til oss! Verkstedet er godt
utstyrt og det er mulighet for veiledning
fra snekker hver mandag og torsdag. Vi
har også god plass på treskjæringsgruppen vår på tirsdager.
Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.
UTENDØRS BOCCIABANE
I hagen vår, står dessverre bocciabanen
nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt dersom den ble tatt i bruk og vi oppfordrer
særlig menn, til å spille boccia i hagen.
Ønsket vårt er å få i gang en eller flere
grupper som kan møtes jevnlig, både på
dag- og kveldstid. Kom igjen!
Følg ellers med på våre nettsider og
i lokalaviser, for informasjon om det som
skjer på huset.
Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende.
Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter
for informasjon/brosjyre.
Vil du få bedre balanse? Ønsker du å komme i form og bli sterkere? Gratis styrke-­‐ og balansetrening ledes av frivillige instruktører med instruktørkurs Storhaughallen hver tirsdag kl 10.30-­‐11.30 Vassøystuå hver torsdag kl 10.30-­‐11.30 Hetlandshallen hver torsdag kl 10.30-­‐11.30 Starter første uka i september, følger skoleruta Sosialt samvær med enkelt felles måltid etter trening Møt opp eller kontakt: Hetlandshallen: Janet Eaton tlf 943 90 323 / [email protected] Gjertrud Holme tlf 902 03 389 / [email protected] Vassøystuå: Tlf 404 67 402 / [email protected] Storhaug frivilligsentral: Tlf 907 13 992 / [email protected] Velkommen til trening og en hyggelig møteplass! Fysioterapiavdelingen, frivillighetskoordinator og frivilligsentraler. 63
LANGTIDSFERIE!
Bli med på en tre ukers vinterferie i Vietnam, - til sol, strender og
severdigheter, når vinteren er som kaldest her hjemme.
Turen går fra lørdag, 20. februar til fredag, 11. mars 2016
Vi begynner med noen spennende dager i Saigon, Vietnams største by med sju millioner innbyggere
med sine historiske og kulturelle attraksjoner, templer og pagoder. Deretter tilbringer vi et par dager
i det overdådig frodige Mekong-deltaet før vi setter kursen for livlige, hyggelige Nha Trang, en av
de flotteste badebyene ved Sør-Kinahavet. Med sine syv kilometer lange sandstrender er Nha Trang
som skapt for alle tiders badeferie, om du vil utfordre bølgene med et surfebrett eller bare ta deg en
strandseng og slappe av.
Vi tilbyr vekslingen mellom spennende programdager og avslappende fridager. Og du kan leie en
sykkel for en billig penge og ta din egen oppdagelsestur.
Det er en tur, der du vil få oppleve vietnameseren på nært hold, du vil møte bønder og fiskere,
oppleve buddhistmunkenes enkle liv i tempelet, saumfare eventyrlige markeder, kanskje ta mål av
deg til et flott plagg hos en skredder eller bare slappe av på stranden og lytte til Sør-Kinahavets
bølgesus.
Vi bor på 4 og 5 stjerners hoteller. I Nha Trang er vi bare noen skritt fra stranden og i gangavstand
til Nha Trangs kafeer, restauranter og butikker. Hotellet har sitt eget utendørs svømmebasseng om
bølgene skulle bli for høye.
Påmelding og kontakt :ReiseExperten, Stavangerveien 28, 4313 Sandnes på telefon
52 80 87 80 / 911 53267 eller mail; [email protected]
64
Tante Emmas Hus – for seniorer
Kongsgt. 43
Kafe Breiavatnet er åpen
Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.
Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.
Kafeen har byens flotteste utsikt over
Breiavatnet.
Ny Meny:
Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag:
Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og
sjokolade.
Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.
Smørbrød og kaker som før.
Varmretter: vi serverer suppe og grøt.
Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler
hver lørdag!
Frokostservering hver første tirsdag i måneden
kl. 10.30.
Rådgivningskontor:
Åpningstider: Mandag – fredag:
kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90,
mailadr:
[email protected]
Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning
for pensjonister og hjelper til med utfylling av
skjemaer, søknader, testamenter, osv.
Rådgivningskontoret for hørselshemmede:
Åpningstider: 1. torsdag i mnd.,
kl. 11.00 – 13.00.
De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter
for personer med nedsatt hørsel.
(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)
Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og
onsdag m/middagsservering.
Mandag er det salt torsk og onsdag er det
kjøttkaker.
65
Aktiviteter i Tante Emmas Hus!
Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere
Tante Emmas Hus har som formål å være en
arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere
eller mottagere.
Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus
i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.
Utøverne har vært både anerkjente kunstnere
og selvlærte. Hensikten med utstillingene har
vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke
nysgjerrighet og interesse for god kunst.
I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillings­
prosjekt som blir et gjensyn med «Stavangerkunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere
aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både
foredrag og musikk.
Kunstformidler Berit Wathne har det faglige
ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle
spaserstokken i Stavanger kommune.
Første kunstner som ble presentert august til
oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider
av Gerd Eriksen, en av de første kvinnelige
medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og
med 15. januar. Annalise Convad og Harald
Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» i
januar – april.
Lørdag 26. april 2014 åpnet utstilling av Thoralf
Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober
var det Nordahl Eide som ble presentert. Georg
Backer Berg var utstilt oktober – desember.
17. januar 2015 åpnet utstilling av Erling
Hodne. 18. april åpnet utstilling av Oscar
Sørreime og Jon Lea.
Prosjektet avsluttes i høst med en utstilling kalt
Byen vår hvor flere av stavangerkunstnerne vil
bli presentert. Kom innom og hent program eller
se vår hjemmeside for nærmere informasjon om
åpning av utstillingen.
66
Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus
Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan
delta på slektsgranskning og dataklubb.
Slektsgranskingsklubb:
Mandager kl. 11.00 – 13.00
Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og
øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan
en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet,
bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i
­kirkebøker via internett. Klubben ledes av fri­
villige med gode datakunnskaper som kan gi
støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt
for nærmere opplysninger og påmelding.
Dataklubb:
Onsdager kl. 11.00 – 12.30
Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus.
Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og
Ipad/nettbrett onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi
­presenterer temaer er som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube.
Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.
Frivillig til Dataklubben
Dataklubben drives av frivillige pensjonister med
gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være
med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er
du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag
og se om dette kan være noe for deg.
Tematime:
Første Torsdag i mnd. kl. 13.00
1. oktober, 5. november
Se vår hjemmeside for program
Strikkekafe:
Andre torsdag i mnd. kl. 14.00
Torsdag 8. oktober, 12. november,
10. desember
Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd.,
kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og
kom. Åpen kafe!
Aktiviteter i Tante Emmas Hus!
Kulturlørdag:
Siste lørdag i mnd.
Frivillig arbeid
Vi ønsker kontakt med frivillige som har
interesse for data kan tenke seg å være med som
hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan
tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante
Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.
Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger
hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp
til servering og lignende. Kafeen har åpent fra
kl.11.00-15.00 på hverdager
For info og påmelding til kurs, ta kontakt med
Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail:
[email protected]
Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!
Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.
Lokalet har teleslynge og internett.
Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71
eller [email protected] for nærmere opplysninger.
Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no
Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer
67
Samlet oversikt over foreninger, lag,
organisasjoner og menigheter som
driver arbeid for eldre i Stavanger
«Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre
i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de
som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. juni i år. Dersom leserne
finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink.
Navn
Adresse
Tilbud
Dag
Bekkefaret Menighet
Svend Foynsgt. 1
Formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd.
v/Anne Marie 4019 Stavanger
Dagstur
Juni
Garpestad
Tlf. 51 90 59 60/
Sommertreff
Hver onsdag
Tlf. 51 90 59 62
26. juni–7. august
www.kirken.stavanger.no/bekkefaret
Festgudstjeneste
Tirsdag i mai/juni og sept.
Bergeland Bydelssenter
Jelsagt. 2
Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag E-post:
Tlf. 51 53 52 67
Snekkerverksted div. Mandag til torsdag
bergeland.bydelssenter@
Fax 51 53 98 80
Håndarbeidgruppe Torsdag
stavanger.kommune.no
4012 Stavanger
Trimgruppe
Mandag Svømming
Mandag
St. Svithun skole
Rank og glad
– Forebyggende
styrketrening
Tirsdag
Frokost
Siste onsdag i hver mnd.
Bingo (partallsuker)
Annenhver tirsdag
Bridge
Torsdag
Treskjæringsgruppe
Hver onsdag
Litteraturgruppen
Mandag (partall)
Sangtimen
Siste torsdag i mnd.
Glasskunst
Tirsdag
Oljemaling gruppe
Torsdag
Boccia
Hver onsdag
Frelsesarmeen
Kongsgaten 50
Gro Marit Vestby
Tlf. 51 56 41 70
Mobil: 915 24 220
6868
Hjemmeforbundsmøte
for kvinner
Torsdag
(menn er også velkommen)
Gudstjeneste
Hver søndag
Tid
11.00–13.00
11.00–12.30
11.00
09.00–14.00
09.00–14.00
10.00–14.00
10.30–11.30
15.45–16.45
09.30–10.30
09.30
11.00–13.00
15.00–19.00
10.00–13.00
11.45–13.15
12.30–13.30
10.30–13.30
10.00–13.00
10.30–13.30
18.00
11.00
Navn
Hafrsfjord menighet
Adresse
Tilbud
Revheimsveien 159
Tlf. 51 93 92 50
4043 Hafrsfjord
Se annonse i avisen/
menighetsblad
Dag
Tid
Annenhver onsdag
11.00–13.00
Hillevåg menighets
Veumveien 55
diakoniutvalg
Tlf. 51 90 53 59
Postboks 201
4001 Stavanger
Vårtur/Dagstur
Besøkstjeneste
Vårfest. Adventfest.
Eldretreff – 60+
Samtale/sjelesorg
Hinna Sanitetsforening
v/Grethe Sanuelsen
Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd.
11.00–13.00
Bingo v/Vågedalen sykehjem
Sommertur
Gamleveien 52
Tlf. 91 14 17 19
4018 Stavanger
Hinnasenteret
Gamleveien 30B
v/Berit Halvorsen
4018 Stavanger
E-post: [email protected]
Kurs- og aktivitetstilbud Alle dager. Se kursprogram
Hårpleie
Fotterapi
Turer
08.00–14.00
Timeavtale
Timeavtale
Medlemsmøter
Turer
Onsdag
10.30–12.30
Hundvåg menighet
Hundvåg kirke
Tlf. 51 85 44 51
v/Mariann M.
Torsteinsbø
Formiddagstreff
Sosialt samvær,
andakt, bevertning,
utlodning
2. onsdag i mnd.
11.30
IMI – Kirken
IMI – treffet
Andakt, 2 g. pr. mnd.
Annonseres i Stav. A. sang og musikk
Hinnasenterets pensjonist-
forening
v/Anna Bjørklund
Gamleveien 30 B
4018 Stavanger
Tlf.priv. 51 58 71 56
Gunnar Wareberggt.15
4021 Stavanger
11.00–12.30
Jernbanens Pensjonistlag
Medlemsmøter
Stavanger
Hyggesamvær
v/Terje Haugland
Boks 110
Tlf. 51 48 33 07
4349 Bryne
Stavanger Forening av KABBBirkelandsgt. 12
Møte
v/Wenche Torkelsen
Sjøhusbakken 22
4028 Stavanger
Siste torsdag i mnd i tiden
16.00
jan.–mai og sept.–nov.
Tante Emmas Hus, Stavanger
2. tirsdag i mnd.
18.30–21.00
Kampen menighet
Seehusensgt. 47
Tlf. 51 50 24 10
Boks 201
4001 Stavanger
Hyggetreff
Åpen kirkestue
Lørdagskaffe
Julelunsj
Påskelunsj
Dagstur
En onsdag i mnd
Hver onsdag
2–3 i semesteret
Romjulen
Påskeaften
Våren
11.00
11.00
16.00
12.00
14.00
Formiddagstreff
for pensjonister
Salg av smørbrød og
vafler
Bingo
Hver onsdag
09.30–13.00
Kvernevik Sanitetsforening Sunde og Kvernevik
v/Olaug Svendsen
Bydelshus
Tlf. 98 88 61 91
Torhild Warland
Tlf. 99 03 04 93
69
69
Navn
Adresse
Dag
Tid
Temasamlinger
Onsdagssamlinger
v/Senteret «Gamlingen»
10.00–13.00
Metodistkirken
Vaisenhusgt. 7
4012 Stavanger
Tlf. 51 89 66 20
Epost: [email protected]
Formiddagstreff 1. onsdag i mnd.
Gudstjeneste med kirkekaffe hver søndag
12.00
11.00
Madlamark menighet
Madlamarkveien 135
4041 Hafrsfjord
Tlf. 51 59 93 50
Formiddagstreff
Vaffeltreff
11.00
11.00
Pensjonistforbundet
Rogaland
Tante Emmas Hus
Kongsgt. 43
4005 Stavanger
Tlf. 51 53 62 00/
474 45 363
Ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de
forskjellige lokale avd. i din kommune.
e-post: [email protected]
Lyse Energi A/S
Breiflåtveien 18
Pensjonistforeningen avd.
Stavanger «Seniorklubben» Mor Åsesvei 1
v/Trond G. Rasmussen
4019 Stavanger
E-mail: [email protected]
Tlf. 483 64 170
Tilbud
Fagforbundet
Bakergt. 15
Medlemsmøter
Stavanger avd. 019
Tlf. 467 68 422
m/underholdning
Pensjonistutvalg
Kurs/Turer
v/Grethe Håvarstein
E-post: [email protected]
Annen hver onsdag
Annen hver onsdag
2. onsdag i mnd.
Adm. byggets kantine,
Olav Kyrresgte. 23
15.30
Postpensjonistene i Stavanger.
Postboks 565,
v/Gudmund Buøen
4003 Stavanger,
Medlemsmøter 4 ganger pr. år
Turer i inn- og utland
Trimtur hver måned
«Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned
Rosenberg pensjonist-
forening
Karl Børge Larsen
E-post: [email protected]
Postboks 106
4086 Hundvåg
Husebøhagen 13
4083 Hundvåg
Medlemsmøte
Trim/hyggetreff
Turer/medlemsfest
1. torsdag i mnd.
Man og torsdag
Kunngjøres på møter
10.00
08.00
S.U.S. Pensjonistforening
Frelsesarmeens lokaler
Kongsgt. 50
Medlemsmøte
1. onsdag i mnd.
17.00
Senior-Ynglingen
Stavanger KFUM/KFUK
v/kontaktutvalgets leder
Kjell Bols Tlf. 51 54 17 88
Ytre Eiganesvei 21
4022 Stavanger
Bømloveien 11
4029 Stavanger
Formiddagstreff
for menn
Annenhver torsdag
11.00–13.00
Skipper Worse AS
Daglig leder:
Kurt Michael Veland
Erling Skjalgssons allé 10 Aktivitetssenter
4009 Stavanger
Tlf. 51 56 43 30
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.skipper-worse.no
Se under sentrene
Skipper Worse Ledaal
Erling Skjalgssons allé 10
4009 Stavanger
Tlf. 51 56 43 30
E-post: [email protected]
Åpningstid
Kafeteria
Frisør
Hud- og fotklinikk
Aktivitetsgrupper
Kurs
Trening
Mandag t.o.m. fredag
Mandag t.o.m. fredag
Mand., tirsd., torsd., fredag
Mandag t.o.m. fredag
08.00–15.30
08.30–15.00
09.00–15.00
09.00–15.00
Skipper Worse Madla
Madla bydelshus
Åsta Kongsmorsgt. 20
4044 Hafrsfjord
Tlf. 51 59 18 13
E-post: [email protected]
Åpningstid
Kafeteria
Frisør
Fotterapi
Aktivitetsgrupper
Kurs
Trening
Mandag t.o.m. fredag
Mandag t.o.m. fredag
Man., tirs. og fre.
Onsdag og torsdag
08.00–15.30
08.30–15.00
09.00–15.30
09.00–15.00
7070
Navn
Adresse
Tilbud
Dag
Tid
Skipper Worse Tasta
Tasta Bydelshus
Eldfiskbakken 7
4028 Stavanger
Tlf. 51 54 13 47
E-post: [email protected]
Åpningstid
Kafeteria
Aktivitetsgrupper
Kurs
Trening
Mandag t.o.m. fredag
Mandag t.o.m. fredag
08.30–14.30
09.00–14.00
Kontortid:
Mandag, onsdag og fredag
10.–14.00
Åpningstid
Mandag t.o.m. fredag
08.00–15.30
Tirsdag og fredag
10.00–13.00
Skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6
Aktivitetssenter for eldre
4016 Stavanger
eller hjemmeboende
Tlf. 51 58 14 57
med demens
Mobil: 41 54 57 81
E-post: [email protected]
Skipper Worse A/S
Middagsdistribusjon
Tlf. 51 56 43 10
e-post: [email protected]
Skipper Worse
Tlf. 51 56 43 30
Senior Reiser
Senior Reiser
Erling Skjalgssons allé 10
Leder:
4009 Stavanger
Sigrunn Brunvathne
E-post: [email protected]
Skipper Worse Sport
v/Torunn Nordhus
Tlf. 90 66 88 98
Stavanger Idrettshall
Sal A
Badmington/bordtennis Tirsdag og torsdag
Gymnastikk og musikk Tirsdag og torsdag
St. Johannes menighet
Høgsfjordgt. 8
Treffen
Daglig leder
Tlf. 51 85 48 41
Bibelgruppe
Bønnesamling
Besøkstjeneste
Kirkeskyss
Åpen kirke
St. Petri menighet
Klubbgt. 1, 3. etg
v/Soknediakon
Tlf. 51 84 04 20/
Tine Bertelsen
51 84 04 23
E-post: [email protected]
Hver tirsdag i
partallsuker
Tirsdag i oddetallsuker
Hver fredag
Etter avtale
Etter avtale: 51 85 48 41
hver onsdag
Turer «Vi over 60»
Mai måned hvert år
Adventfest første tirsdag
i des. i Petrikjelleren
Besøkstj./Samtaletilbud
Etter avtale m/soknediakon
Tirsdagskafé
i Petrikjelleren
Hver 1. tirsdag i mnd.
St. Svithun menighet
St. Svithuns Katolske kirke Eldretreff
St. Svithunsgt. 8
4005 Stavanger
E-post: [email protected]. 51 51 70 20
www.stavanger.katolsk.no
09.00-11.00
11.00-12.00
11.00–13.00
10.30–12.30
10.00–11.00
11.00–13.00
12.00
11.00–12.30
Kontakt menighetskontoret
Stavanger Helsesportlag
Postboks 4033
Medlemsmøter
Siste onsdag i mnd.
Leder: Grethe Bertelsen
4092 Stavanger
Bekkefaret bydelshus
Mobil: 93 03 23 52
Svømmetrening for barn og ungdom:
Nestleder: Frode Håversen
Tasta Helsesportbad
Mandag
Mobil: 41 02 50 89
Svømmetrening for
Voksne:
Tasta Helsesportbad
Mandag
Tasta Helsesportbad
Torsdag
Boccia – Curling –
Bordtennis. Tastahallen Mandag
Luftskyting:
BU L’s lokaler
Onsdag
Pistolskying cal. 22:
Bjergstedtunnelen
Torsdag
Helsereise Solgården sept./okt.
Spania
14 dager
ann. i pressen
16.00–18.00
18.00–21.00
16.00–19.00
19.00–21.00
17.00–20.00
18.00–20.00
Påmelding til
Grete Bertelsen
Tlf. 930 32 352
71
71
Navn
Adresse
Tilbud
Dag
Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter
Bo- og aktivitetssenter
4021 Stavanger
Kafé
Mandag – lørdag
Senterleder
Tlf. 51 87 01 10
Morgenbad, voksne
Onsdag
Greta Sønneland Reve
Telefax 51 87 27 84
Voksne
Onsdag
[email protected] Mobil: 975 02 224
Publikumsbading, voksne, barn Lørdag
Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal
www.stavanger-sanitetsforening.no
Tlf. 51 87 39 40
Frisør
Anny Lise Finnesand
Tlf. 91 24 75 73
Utleie av selskapslokale/kurslokaler
Tid
10.00–14.00
07.30–09.00
13.30–15.30
09.30–13.30
Statoil Seniorklubb «Stasen» c/o Statoil ASA
4035 Stavanger
Medlemsmøter
1. mandag i mnd.
Stavanger Døvesenter
[email protected]
Seniortreff
v/ Gunhild Pedersen
Tlf. 51 56 68 44
1. mandag i mnd.
11.00–15.00
8 pr. år
Frelsesarmens hus
Kongsgt. 50
Møtes jevnlig etter avtale
Vestlandske skolemuseum
Svømmehall Kannik skole
Gymsal Kannik skole
Hver onsdag
11.00
Saudagt. 11
4012 Stavanger
Tlf. 51 01 38 20
Stavangerlærernes
Medlemsmøte
pensjonistlag
v/Bente Hilding Næss
Madlavollkroken 19
4041 Hafrsfjord
Litteraturgruppe
Tlf. 97 67 96 10
Trimgruppe
16.00–17.00
16.00
17.00
Tur i september måned hvert år
Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8
Misjonskirken
4005 Stavanger
Tlf. 51 52 62 76
Eldresenter
Hyggesamvær
Kaffe, turer, andakt
Annenhver torsdag
11.00–13.00
LOP Stavanger og omegn
lokallag
v/Inger Mydland
Tlf. 51 55 24 33
Mobil: 952 42 079
LOP: Postboks 465
Sentrum, 4002 Stavanger
Medlemsmøter
Turer
Lengre turer sammen
med LOP-lag
i Rogaland
6 ganger pr. år
Våre møter avholdes i
Frelsesarmens hus
Kongsgt. 50
11.00–13.00
Medlemsmøter
3. tirsdag i mnd.
18.00–21.00
Stavanger Telepensjonistfor. Peer Gyntsvei 4
v/Berit Kopren
4019 Stavanger
Tlf. 51 87 01 46
Medlemsmøter
i Tjensvoll kirke
Turer
Siste mandag i hver måned
12.00
Stokka Kirke
Tur
Formiddagstreff
1 gang pr. år.
2. onsdag i mnd.
11.00
Stavanger og omegn lokal- Norvald Frafjordsgt. 11d
lag av Norges blindeforbund 4041 Hafrsfjord
v/Vibeke Anett Bjørgengen
Kaarstad
Tlf. 95 20 49 70
7272
Chr. Skredsvigs vei 23
Tlf. 51 91 19 90
Navn
Adresse
Sunde menighet
Tlf. 51 59 46 02/
Sunde kirke
Mjughøyden 9
4048 Hafrsfjord
Kristin H. Dyrstad
Tlf. 981 15 966
E-post:[email protected]
Tasta menighet
Tasta kirke
Tilbud
Dag
Tid
Turgruppe
Formiddagstreff
Strikkekafé
Besøkstjeneste
Bønnesamling
Dagstur i juni
Hver mandag
Annen hver tirsdag
Annen hver torsdag
Etter avtale
Hver torsdag
10.00–11.00
10.30–12.30
11.00–13.00
1. tirsdag i mnd.
de tirsdager det ikke er
formiddagstreff
11.00
Fagerstølveien 9b
Formiddagstreff
Tlf. 51 54 51 80
Strikkekafé
Postboks 201
4001 Stavanger
Dagstur i juni
14.00–14.45
Tjensvoll menighet Tellusveien 43
Tjensvoll kirke
Tlf. 51 59 96 60
v/Torill Falch
Postboks 201
4001 Stavanger
Formiddagstreff
Kirkeskyss
Besøkstjeneste
Dagstur
Åpen kirke
Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00
Ring prestekontoret før kl. 10.15
Etter avtale
Mai
Hver onsdag
19.00–20.30
Velferdssenteret for kommunale pensjonister
Kongsgt. 43
Tante Emmas Hus
Hyggesamvær
med enkel servering
Alle dager
Unntatt lørdag
10.00–14.00
Øyane Pensjonistklubb
Dorybakken 3a
4085 Hundvåg
Torsdagsmøte
3. torsdag i mnd.
18.00–21.00
Oppslag:
«SeRo»
Seniorteater Rogaland
Ny- oppstartet teater for seniorer
trenger engasjerte medlemmer som også
kan tenke seg å delta i styrearbeid.
Har du interesse og kunne ha lyst til å
være med på amatørteater bes du ta
kontakt på denne adressen.
Opplysninger om erfaring fra for
eksempel regnskap, ledelse,
markedsføring, reklame, sekretær, eller
ønske om å være en av SeRo sine
grundere er av stor interesse.
[email protected]
Du kan også ringe Bjarne for en kort
informasjon.
41476239
73
73
W
skipper worse
HVA SKJER – SMAKEBITER
Tasta: Tlf 51 54 13 47
Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro
Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag
Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss
SEPTEMBER:
Onsdag 23. kl. 16.30Genser`n te`n Johansen – et musikkteater for eldre og pensjonister.
En Musikalsk forestilling som treffer hjertet – entre kr. 100,-.
Fredag 25.
kl. 10.30
Syng med oss med Jan og Håkon.
Onsdag 30. kl. 12.00Hverdagsprat om tro. Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe.
I dag ved Anita Våge.
OKTOBER:
Onsdag 7.
kl. 18.00Hyggekveld med dans med Belg, Blås & Komp. Servering av
varmrett, entre kr. 200,-.
Fredag 23.
kl. 10.30Hva er ekte lykke? Foredrag ved Filosof Dag Åsbjørn Johansen.
NOVEMBER:
Fredag 6.
kl. 10.30Informasjon om legemidler ved Apotek1, Tastasenteret ved
Ulrich Dannhardt.
Følg med på vår hjemmeside www.skipper-worse.no og i avisen. Velkommen skal du være.
Madla: Tlf 51 59 18 13
SEPTEMBER:
Fra 21. til 25.
Onsdag 23. kl. 12.15
Onsdag 30.
kl. 12.15
OKTOBER:
Onsdag 7.
kl. 12.15
Onsdag 14.
Onsdag 21.
Onsdag 28.
74
kl. 12.15
kl. 12.15
kl. 12.15
Nasjonalforeningen for folkehelsen – Demensuke.
Foredrag i forbindelse med demensuken. Ta kontakt vedrørende
tema.
«70-tallet slik vi husker» det kåseri ved Engwall Pahr-Iversen.
ngus Watson og verdens sterkeste merkevare. Han var største
A
oppkjøperen av norske sardiner og bygget opp merkevaren
«Skippers» på norske sardiner ved rådgiver/røker Erik Rønning
Bergsagel ved Norsk Hermetikkmuseum.
«Fra Torje og Østøve» ved Axel Helgeland Leversen.
«Samvirke i Stavanger på 1900» tallet ved Gunnar Roaldkvam.
Foredrag. Tema senere.
W
skipper worse
NOVEMBER:
Tirsdag 3.
kl. 11.30
Onsdag 4.
kl. 12.15 « Velvære i hverdagen» Dødehavsprodukter av A`vera ved
Solveig Mortensen. Hvordan pleie huden i den kalde årstiden.
Flotte julegavetips.
Kåseri fra Provinsen. Vi får besøk av den profilierte journalist,
skuespiller og komiker Arnt Olav Klippenberg. Entre kr. 70,-.
Følg med på vår hjemmeside www.skipper-worse.no og i avisen. Velkommen skal du være.
Ledaal: Tlf 51 56 43 40
SEPTEMBER
Tirsdag 22. kl. 13.00 Alf Prøysen-konsert ved Patricia Loe.
Fredag 25.
kl. 12.30 «Genser´n te´n Johansen». Bli med den gamle sjømannen på en
reise tilbake i tiden. En herlig musikalsk teaterforestilling som treffer
hjertet. Entré kr 100,-.
OKTOBER:
Torsdag 1.
kl. 18.30MERK TIDEN! Beatleskoret holder konsert. Dørene åpnes kl. 1800.
Entré kr 150,-.
Fredag 2.
kl. 12.30 Martys discoshow. Kom og opplev film og musikk fra
ungdomstiden din!
Tirsdag 6.
kl. 13.00
Engwall Pahr-Iversen kåserer: «Stavanger i 1970-årene».
Fredag 23.
kl. 13.00«Din pianist», Dag Åsbjørn Johansen spiller og synger
jazz-evergreens. Entré kr 100,-.
NOVEMBER:
Tirsdag 3.
kl. 13.00Kåseri ved Thor Bjarne Bore «Om mennesker jeg møtte i innog utland».
Onsdag 4. ca. kl. 14.00(nøyaktig tidspunkt kommer senere) Vetle Lid Larsen om
«Å elske sin far». Entré.
Følg med på vår hjemmeside www.skipper-worse.no og i aviser.
75
W
skipper worse
Din helse – ditt ansvar
60+
Velkommen til trening på Skipper Worse AS.
Vi har trening på Ledaal, Madla, Tasta,
Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall.
Hver uke har vi 46 treningstimer med
instruktør på dagtid.
På Ledaal har vi og treningsstudio der du
kan trene selv hele dagen, 8 timer pr. uke er
det treningsveileder tilstede om du ønsker
veiledning.
Åpningstiden der er mandag og onsdag
kl. 09.00 – 18.00.
Tirsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 til
15.00.
Dette må være det billigste treningstilbudet
i Stavanger med best utvalg av timer på
dagtid.
Du må ha fylt 60 år og bo i Stavanger
kommune. Da betaler du kr. 650,- i h­ alvåret
og trener så mye som du vil. For andre
koster det kr. 1 500,-Kom å få to gratis prøvetimer.
Treningsplan får du på sentrene eller på
nettsiden.
Velkommen til oss!
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SERVICETILBUD
på sentrene
SKIPPER WORSE LEDAAL
51 56 43 30
Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag
kl. 09.00 – 15.00
Hud- og fotterapi: Mandag til fredag
kl. 09.00 – 15.00
SKIPPER WORSE MADLA
51 58 18 13
Frisør: Tirsdag og fredag
kl 09.00 – 15.30
Fotterapi: Hver onsdag og torsdag
kl. 09.00 – 15.00
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET
51 58 14 57
Frisør: Mandag til fredag
kl 09.00 – 14.00
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
DANSEGRUPPE
En frivillig gruppe
med utspring i Senior Dans.
Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk
med sang og dans med beboerne og en kort
danseoppvisning med litt diktlesning.
Kontaktperson: Greta Gjesdal
tlf.: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51
www.skipper-worse.no
76
W
skipper worse
KURSAVDELINGEN:
TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS
Alle som har hatt førerkort i noene år har
opplevd at det har kommet nye trafikkregler
og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket
opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser
bilder tatt av blant annet aktuelle rundkjør­
inger, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerk­
inger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte
å friske opp trafikk kunnskapene. Det er
ingen eksamen.
Kursholder: Trafikklærer Tone Arild
Sted: Tasta bydelshus
Undervisning: Mandag 12. og 19. oktober
kl. 12.15 – 15.15
Kursavgift: Kr. 500,www.skipper-worse.no
W
skipper worse
JULEMESSER 2015
TASTA:
Lørdag 14. november kl. 11.00
Salg av håndlagede produkter, eksterne
utstillere, utlodning, tombola og åpen
kafeteria med bl. a salg av risengrøt.
MADLA:
Lørdag 28. november kl. 11.00
Jul på Madla i samarbeid med bydelshuset.
Julefortellinger, fortellerstund ved Liv Brita
Brodal, salg av flotte håndlagede produkter.
Juleverksted for barn.
Åpen kafeteria med bl. a salg av risengrøt.
Passer for hele familien. Gratis entre.
www.skipper-worse.no
SKIPPER WORSE
ÅGESENTUNET
På Skipper Worse Ågesentunet finner du
«HVERDAGSGLEDE», et aktivitetstilbud
for hjemmeboende personer som har
demens. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til vårt koselige senter i hjertet av
Hillevåg! Her finner du et sosialt møtested
hvor du kan treffe andre i samme situasjon,
du kan holde deg i form med turgruppa
hver mandag og på trimmen onsdag og
fredag. Vi har treff i kafeen, og samles
hver fredag til Syng med oss, en hyggelig samling rundt kjente og kjære sanger.
Vi har åpent man/ons/fre fra kl 10-14. På
Ågesentunet finner du også tilbud for deg
som er pårørende. For nærmere informasjon om aktivitetstilbudet, se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss
på tlf. 51 58 14 577/mob 41545781.
Velkommen til Ågesentunet – en liten perle
i Hillevåg!
www.skipper-worse.no
W
skipper worse
SKIPPER WORSE
MIDDAGSDISTRIBUERING
Skipper Worse AS bringer middag hjem
på døren til de som ønsker eller trenger det.
Det er næringsrik og variert kost
ut fra valgfri meny.
Du finner den på vår hjemmeside
www.skipper-worse.no
Ring 51 56 43 30 for spørsmål
eller bestilling, eller e-post til:
[email protected]
77
W
skipper worse
STRIKKEKURS OG
HEKLEKURS
W
skipper worse
hyggelige lokaler
til leie
Har du lyst å lære å strikke eller hekle?
Vi har kurs på dagtid.
Ta kontakt for mer informasjon.
Skipper Worse Ledaal – 51 56 43 30
og
Skipper Worse Ågesentunet – 51 58 14 57
For påmelding eller mer informasjon
ta kontakt på telefon 51 56 43 30 eller e-post
[email protected]
Bryllup, konfirmasjon,
fødselsdager og minnestund.
Vi bistår med råd.
www.skipper-worse.no
www.skipper-worse.no
SENIOR YNGLINGEN
Torsdag 24. september: Hjalmar Sunde:
«Personlige betraktninger – fra kald krig
til i dag»
Møtet 22. oktober holdes i Stokka kirke,
alle de andre møtene holdes i Ynglingen,
Ytre Eiganesvei 21.
Torsdag 8. oktober: Kjell Gjerseth:
«Lindøy – forestillinger og virkelighet»
Møtene begynner med «drøs og dråpe»
(kaffe og rundstykker) kl 11.00, og
fortsetter med foredrag og spørsmål/
kommentarer fra kl 12.00.
Torsdag 22. oktober: Dag Aarsland:
«Aldersdemens – risikofaktorer og
forebygging»
Videre møtedatoer i høst er torsdagene
12. november, 26. november og
10. desember (Julemøte)
For å dekke utgiftene til mat, og støtte
Ynglingen, betales kr 100,- pr møte.
Alle voksne menn er velkommen.
Tasta historielag
Onsdag 21. oktober på Tasta skole kl. 1900.
Professor Martha Jakobsen Ulvin, kåserer om: «Tastajente med penn,
kniv og mikroskop – trekk fra et langt yrkesliv som dyrlege».
Onsdag 9. desember på Tasta skole kl. 1900.
Institusjonsprest Arild Wøllestad kåserer om: «Julefeiring og juleoppfatninger
– tanker om historiske endringer fra 300 tallet til i dag.
78
Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor
friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!
Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste
og lokke enda flere ut på tur.
STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene,
turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2015 fås i vårt Tursenter i undergangen
ved Rogaland teater, 51 84 02 00, [email protected] .
HØST- OG VINTERPROGRAM FOR 60+ 2015
27/9 24/9
29/9
29/9-1/10
2/10-4/10
6/10-8/10
13/10
18/10
27/10
3/11
15/11
24/11
13/12
15/12
Generasjonstur – over alle hauger! (turnr 853)
Høstdugnad på Nodhagen (turnr 969)
Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 736)
Høsttur til Haukeliseter (turnr 714)
Vinterforberedelser på Langavatn (turnr 980)
Vi drar til Kvitlen – STFs nyeste hytte (turnr 715)
Øksnevad med tilhørende herligheter (turnr 727)
På tur i Rogalands største naturreservat (turnr 707)
Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 737)
I traktene rundt Liarvatnet i Sandnes (turnr 728)
Ut i det blå med 60+ (turnr 708)
Medlemsmøte for 60+ i STFs lokaler i Kannik kl 19 (turnr 738)
Juletur med någe attåt (turnr 709)
Julemøte for 60+ (turnr 739)
Få nyhetsbrev på e-post! Send din epostadresse til [email protected] så sender vi deg
nyttig og interessant informasjon om STF 60+
79
HaaTo privat hjemmehjelp
Vi tilbyr:
Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester
Frisørtjenester
Tid til din disposisjon
Allsidighet og fleksibilitet
Punktlighet og nøyaktighet
En person å forholde seg til
Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005
som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.
Kontakt oss:
Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523
E-post: [email protected] – www.haato.no
Hinna Sanitetsforening
Leder Borgny Opsahl
Gro Lofthus – utleie av Idun
Tlf 911 41 719
Postboks 6092, Hinna
4088 Stavanger
Velkommen til:
Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned
kl 19.00
Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned
kl 11.00
Seniordans hver onsdag kl 17.00
Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00
Turgruppa hver torsdag
kl 11.00-12.00
Dataklubb hver torsdag kl 10.00
Fredagstrim hver fredag kl 10.00
80
skipper worse sport
Skipper Worse Sport har vært aktiv i
25 år. Vi er en uavhengig forening av
voksne, glade kvinner og menn fra
60 til 80 år som liker å trimme. Hver
­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til
kl. 11.00 kan du spille badminton eller
bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00
er det musikk og gymnastikk.
Vi har god plass og greie garderober
med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og
betaler kr. 300.- i årskontigent.
Vi har plass til flere og ønsker nye
medlemmer hjertelig velkommen.
For opplysninger,
ring Berit 951 12 122 eller
Gerd 980 29 210.
+YRUGDQKDUGXGHW
(*(17/,*"
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
81
TAR DU UTFORDRINGEN, NÅ?
Din livserfaring kan være til hjelp for andre.
Vi trenger flere
frivillige til vår
tjenste på telefon
og chat.
Vaktrom Stavanger
eller Haugesund.
Ta kontakt for mer info
Tlf 51 88 45 15
eller epost.
www.kirkens-sos.no epost:[email protected]
Kvernevik
Sanitetsforening
Formiddagstreff for pensjonister hver
onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og
Kvernevik bydelshus.
Salg av smørbrød og vafler. Bingo.
Velkommen!
For spørsmål ring:
Olaug Svendsen
Torhild Warland
82
98 88 61 91
99 03 04 93
Lyst til å
spille bridge?
Stavanger Damebridgeklubb spiller om
mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.
Vi ønsker nye medlemmer velkommen.
Interesserte kan ta kontakt med Inger
mobilnr. 92 65 86 53.
Vil du delta i en legemiddelstudie
på tidlig Alzheimers sykdom?
OSLO/AKERSHUS - STAVANGER
Hvis du vil vite mer om
studien, ta kontakt med
Dersom du har lagt merke til endringer i hukommelsen i løpet av det siste året og
du lurer på om det er et normalt resultat av aldring eller noe mer alvorlig, kan du
være interessert i å delta i en klinisk forskningsstudie. Denne studien undersøker
om et medikament under utprøving kan bidra til å forsinke utviklingen av det som
kan være svært tidlig Alzheimers sykdom.
Studiekoordinator Reidun S. Meling
For å delta, må du:
Regionalt kompetansesenter for eldre­
medisin og samhandling (SESAM)
Stavanger universitetssykehus
• være mellom 50 og 85 år
• ha hatt hukommelsesproblemer i minst ett år
• ha en venn eller et familiemedlem som kan bli med på studiebesøk
samt hjelpe med å følge opp studieprosedyrene
Telefon: 51 51 29 47 eller 975 34 161
Alle hverdager kl. 09:00 – 15:00
e­postadresse: [email protected]
Ansvarlig prosjektlege:
Dr. Dag Årsland
Prosjektet innebærer bl.a. undersøkelse og testing av hukommelse, billed­
undersøkelser av hjernen, blodprøver m.m. Du vil bli fulgt opp i ca. 2 år med
jevnlige studiebesøk hos spesialist. Du vil få detaljert informasjon om hva en
evt. deltagelse i legemiddelstudien vil medføre for deg.
MADLA HISTORIELAG
Stiftet 11. juni 1992
Postboks 512, Madla
4090 Hafrsfjord
Formiddagstreff
Annenhver onsdag har vi et treff
for dem som har fri på dagtid.
Vi samles i kafeen i Karismakirken kl.11:00-13:00
sang | sosial aktitvitet ved bordene | lunsj
kort tale | bønn
HJERTELIG VELKOMMEN! VI SEES!
Datoer:
26. august
9. september
23. september
7. oktober
21. oktober
4. november
18. november
2. desember
16. desember
Adj. Hauglands gt 52
4022 Stavanger
Madla Historielag
Harfrsfjordsenteret
Vi har følgende på høstprogrammet 2015:
MERK NY MØTEDAG ONSDAG 19.00.
1. 27.09.15:Bydelsvandring.
2. 28.10.15:Einar Arne Garlid Sjømannsprest: Om Norske som gifter
seg i Sjømanskirker. Og fra
Prestetjenesten i Madla.
3. 02.12.15:Julemøte med Engwald Pahr
Iversen PILT OLA.
Magne Bø
Leder
83
84
ONSDAG:
FREDAG:
Gymnastikk
Kl. 09:45-10:15.
Maletreff
Kl. 10:00
Sammenkomst for fri teknikk.
Kontingent kr. 150,-.
Andakt i kirkerommet
Kl. 10:15-10:30
Hinnasenterets Pensjonistforening
Kl. 10:40
Foredrag, utlodning og annen
underholdning.
Julelotteri 16 desember
Kl. 11:00.
Påmelding innen 14. des.
TORSDAG:
Torsdagsbridge
– etter endt kurs for viderekomne.
Kl. 10:00
Spansk
Kl. 10:00
Kom sammen-gruppe.
Oppstart 10. sept.
Ca. 10 samvær.
Hva har skjedd?
Kl. 12:00
For deg som liker å holde deg oppdatert.
Oppstart 24. sept.
Hverdagstanker
Kl. 12:00
– Samtale om søndagens kommende
kirketekst. Ved sokneprest eller
soknediakon.
Ca. annenhver uke. Oppstart 3. sept.
Snekkerboden
Kl. 10:00
Vi møtes for trearbeid i kjelleren.
Kontingent kr. 150,-.
Facebookgruppe
Kl. 10:00
Har du lyst å lære deg Facebook?
Dersom det er nok interesserte starter
vi opp. Det blir lærehjelp av ansatte på
senteret. Planlagt oppstart 18. sept.
Fredagskafe i nyoppussede lokaler!
Kl. 11:00-13:00
Fra og med 4. september åpner vi opp
i stuen for deg som ønsker å komme
innom senteret for en kopp kaffe, et
rundstykke eller noe søtt.
– Hvem vet, kanskje den nye kokken
overrasker med en varmrett på en
fredag?
Seniorshop 16 oktober!
Kl. 11:00-13:00
For både han og henne.
Her kan du få sett på klær og annet
tilbehør.
Fredagskafeen er åpen i stuen.
Servering
Under alle våre aktiviteter er det mulig
å få kjøpt lunsj; to halve påsmurte
rundstykker, en kopp kaffe + noe søtt
for kr. 50,-per pers.
85
AG
SØND BER
TEM
27.SEP -15
KL 11
GENERASJONSTUR OVER
ALLE HAUGER
Barn, barnebarn og besteforeldre, familie og venner:
Bli med å feire 10-års jubileet til populære Generasjonstur rundt Mosvatnet
og Friluftslivets år 2015.
Offisiell åpning ved Stavangerordfører Christine Sagen Helgø kl 11 ved Mosvangen camping.
Velg mellom kort løype Generasjonstur rundt Mosvatnet med natursti og poster, eller lang løype på 13 km
Over alle hauger med spennende historiske steder, kafeer og levende aktiviteter.
GENERASJONSTUREN RUNDT MOSVATNET
OVER ALLE HAUGER
Vi feirer 10-års jubileet rundt Mosvatnet med leker
fra ”før i tiå”, historiske tilbakeblikk og utstillinger.
Ta med barn og barnebarn, venner og kjente og slå
deg løs med drageflyging, bueskyting, rokkering,
sjonglering, fuglekikking, styltegåing – for å nevne
noe! Kafe og utstilling ved Mostun og Rogaland kunstmuseum.
Byvandring over alle hauger med fellesstart etter offisiell åpning kl 11 ved Mosvangen camping. Turleder tar deg gjennom den 13 km lange
løypa som går langs flere av våre populære 52
hverdagsturer. Underveis passerer du flere kafeer,
historiske steder og levende aktiviteter. Det er også
mulig å gå løypa på egenhånd. Kart til utdeling i
startområdet.
Arrangementene er gratis. Ingen påmelding.
Salg av vafler og kaffe.
Samarbeidspartnere:
86
Eldrerådet i
Stavanger
DEMENS
Vil du være med i forskning?
Vi starter opp igjen til høsten med nytt 12-ukers
kurs for deg som har fått en demensdiagnose.
Formålet er å finne ut mer om hva som kan
bidra til å gi hjemmeboende personer med
demens over 65 år, en bedre hverdag.
Er du interessert? For påmelding, ta kontakt
med SESAM-Regionalt kompetansesenter for
eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19
eller [email protected]
Demensskolen
87
DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT
KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN 2015.
VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!
Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne
lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned
av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.
Seniorforbundet arrangerer datakurs for
personer over 50 år. Se vår hjemmeside:
www.seniorforbundet.no
Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange
godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt
fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er
­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle
skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.
Vi har tid og har som regel mer tålmodighet
enn både dine barn eller barnebarn. De mest
elementære ting blir gjennomgått. Det finnes
ingen unnskyldning for at de aller voksneste
av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele
enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik
at du fort er i gang på internett. Det skal
være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper
hverandre.
Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser
på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser
hvordan man finner opplysningene på nettet.
Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi
lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi
lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon
i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste
og venner via internett med bilde og lyd.
Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved
gjennomgått kurs kan du selv betale regninger
og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen
du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre
jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har
kunnskap om nettbanken til Sparebank1,
Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.
88
Vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs
i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i
Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært
den interessen og entusiasmen de eldre har vist
for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og
kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også
truffet bra.
Vi er svært glade for den tilstrømningen vi
har hatt i 2015 og vil ha forsette etter samme
­modell for kursene høsten 2015.
Skulle du ellers ha behov for en privat time for
innføring i din datamaskin, enten hjemme eller
du tar den med deg til senteret om du bruker en
lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på
forespørsel, mot en godtgjørelse.
Vel møtt!
Kurs 1
Begynnerkurs
Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om
hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil
lære hvordan man åpner opp og bruker Internett.
Du lærer om de bruksområdene maskinen kan
anvendes på.
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.
Kurs 2
For deg som har brukt datamaskinen litt
(forsettelse av kurs 1)
Du kan blant annet lese aviser fra alle steder
i landet – og utlandet. Finne informasjon om
reise­mål i inn- og utland. Vi lærer å sende og
motta mail. Hos oss får du prøve å sende og
motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi
er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss
og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte
ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg
hvordan du med litt trening vil bestille reise,
samtale med banken, betale regninger via din
nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling
og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi
vil også se på facebook og Skype.
Kurs 3
Tekstbehandling (skriveprogram)
Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.
Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du
skal arkivere det du skriver eller utreder på en
grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til
venner og kjente hvor de måtte befinne seg på
kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i
filer. Hvordan du kan samle det du har samlet
i hendige mapper, og arkivere mappene med
navn for senere opphenting og bruk.
Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for
nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.
Kurs 4
Innføring i bildebehandling
Nedlasting av data/musikk/filmer
Her får alle deltakerne på en enkel måte en god
innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt
bildebehandlingsprogram som hentes ned fra
Internett gratis. Du lærer overføring av bilder
fra ditt digitale kamera.
Vi går gjennom teknikken for nedlasting og
brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk
av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med
både tekste og musikk som du kan brenne på en
CD eller DVS
Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære
eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør
den nye data/netteknologien for deg?
Nettsamfunn gjør deg mer sosial.
De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker
e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller
personlig kontakt, men kommer i tillegg.
Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.
Pris for hvert kurs kr. 1000,- Kursavgift må
være innbetalt ved kursstart. For påmelding
eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935–902 62 691 eller e-post;
[email protected]
Kunnskap og venner:
I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de
fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av
sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt
kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med
andre, for å skrive eller lese meldinger.
Vi har også inngått avtale med databutikk i
området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har
også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert
rabatt­kupong til vår medlemspris.
TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­
kort som gir deg rett til å gå på datakurs.
­Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En
glimrende gave.
Kurs: etter avtale pr telefon til
Seniorforbundet.
567
89
Har du nedsatt syn eller hørsel?
Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap
Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i
Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som
arbeider med tilrettelegging og formidling
av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til
personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i
samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.
For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man:
• være over 18 år.
• bosatt i Stavanger kommune.
• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller
nedsatt hørsel hos en spesialist.
Ressurssenter Sansetap holder til på
Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.
Tjenesten er gratis.
Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94
Mail: [email protected]
Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste
for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk
Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat
eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.
Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00
den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.
Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.
Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.
Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon
47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post
[email protected]
Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til
på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.
Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.
Bekymringstelefonen
Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å
få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.
Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre
pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.
Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.
90
91
PO
ST
PO
.
LT
P. P
.
TA
TA
ST
E N NOR
LT
PO
R TO BE
GE
PO
.
GE
P. P
PO
LT
P. P
PO
Returadresse:
«Mortepumpen»
Servicetorget
NO
Olav Kyrresgt.
T E N 23,
R
S
Postboks 8001
4068 STAVANGER
E N NOR
GE
R TO BE
TA
.
TA
LT
P. P
PO
R TO BE
R TO BE
Vi satser på god kvalitet og service
Stavanger Helsehus
• Sykeartikler
• Hjelpemidler for
funksjonshemmede
• Førstehjelpsutstyr
• Stomiutstyr
• Inkontinensutstyr
Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger
Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31
Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as