"Svar til Fylling-Jensen" Nordlys, 6.mars 2015
Nordlys FREDAG 6. MARS 2015 frihet. Det viser seg at Justisminister Anders Anundsen (FRP) og justiskomiteens leder Hadia Tajik (AP) er enige i at politiet skal utrede om Krekar bryter loven med sine ytringer. Det blir spennende å se hvor lenge vi skal la Krekar drive gjøn med det norske rettssystem som er tuftet på ytringsfrihet og menneskers rettigheter. | debatt | Jeg håper vi får svar på om ytringsfrihetens grenser beskytter en mann som støtter massakre og oppfordrer til mord. Kan Krekar bruke Norge som fristed når han, med sine uttalelser, posisjonerer seg politisk får å passe inn i krenkelsens høyborg når han engang forlater Norge. Hvis Krekars støtte til mord er innenfor menneskers rett til fri ytring, er faren stor for at ytringsfriheten og Norsk lovgivning mister sin verdi blant folk flest – og det kan være direkte farlig. Jeg håper at Brynjar Meling er alene i sin jusforståelse om at Krekars ord ikke handler om trusler om vold. Krekar skal, med sine uttalelser, ikke få ødelegge min respekt for menneskerettighetenes viktigste målsetning om å la hvert enkelt menneske få ytre seg samtidig som de lar andre leve i trygghet og fri for frykt. Hvis vi har et lovverk som beskytter oppfordring til myrderier, noe som skaper usikkerhet og redsel, bør lovverket endres raskt! Forrige uke ble Krekar pågrepet av politiet for sine uttalelser. Det er bra. Min trussel til Krekar er |7 at jeg skal tenke grundig over mitt forhold til hans form for ytringsfrihet. Og jeg skal bruke min kjærlighet til ytringsfrihetens høye moral til å ytre meg – også om Krekars feige og inhumane trusler irene Ojala Spaltist, Arctic Footprints Like rettigheter – likeverdige kommuner innlegg Helga Pedersen Nestleder i Arbeiderpartiet ■■■Har du noen gang kjørt gjen- nom Norge og tenkt over hvordan skoler og eldreomsorg er organisert i dette landet? Vårt lille land er et godt samfunn. Uansett om du er i Bergen, Beiarn eller i Namsos vil du kunne se skoler og sykehjem hvor elever og pasienter har de samme rettighetene. Det er lett å tenke at dette er en selvfølge. Det er lett å tenke at det er en selvfølge at eldreomsorg i en kommune i Troms er finansiert etter samme hovedmodell som den er for de eldre i Stavanger. Vi er vant med et slikt samfunn helt tilbake fra oppveksten og skoleårene. Vi er vant til at kommunene i Norge har de samme oppgavene. På fagspråket kalles dette generalistkommuneprinsippet. ■■■Likeverdige rettigheter - både med tanke på velferd, men også for demokratisk innflytelse - er noe vi kanskje tar for gitt i Norge. Men vi trenger ikke reise langt for å finne land hvor organiseringen av kommuner er til dels svært annerledes. Demokratisk sett er ulike rettigheter og oppgaver for ulike kommuner problematisk. Dersom vi hadde hatt et slikt system i Norge ville det gi uønskede konsekvenser med tanke på hva du har mulighet til å påvirke gjennom stemmeretten ved lokalvalg. Videregående skoler kan brukes som eksempel. De videregående skolene er i dag organisert av fylkeskommunene. Oslo er et spesialtilfelle som både fylke, kommune og hovedstad. Uansett betyr det at alle som stemmer ved fylkestingsvalget i utgangspunktet har lik påvirkning over de videregående skolene i valget. ■■■Allikevel er det enkelte som tar til orde for å splitte opp denne ordningen, og mener at de største kommunene skal ta oppgavene med de videregående skolene. Hva skjer da med kommunene som ikke har videregående skoler? Ungdom fra slike kommuner må da skaffes plass i andre kommuner. Men ved lokalvalg vil det være mange elever og foreldre som har stor inter- OPPDRETT: «Vi ønsker ikke en fiskerinæring bygget på soyaimport – ikke la fisken konkurrere med mennesket om matfatet», skriver artikkelforfatterne Svar til Fylling-Jensen innlegg Mari Gjengedal Leder Spire Siri Haugan Holden Kampanjeleder Spire ■■■Øyvind Fylling-Jensen i No- HELGA PEDERSEN: Prøver å forklare innholdet i begrepet «generalistkommuneprinsippet». Foto: Kjetil SivertSen, AnB esse av videregående skoler som blir stående uten demokratisk rett til å påvirke - selv om de har stemmerett. Hvis denne måten å organisere demokratiet vårt på skulle innføres på flere områder, kan vi risikere å ende opp med såkalte restkommuner. Der vil din mulighet til å være med å påvirke være betydelig mer begrenset. Likeverdige rettigheter - både med tanke på velferd, men også for demokratisk innflytelse - er noe vi kanskje tar for gitt i Norge " ■■■En innvending som noen bru- ker mot likeverdige kommuner er at vi får mange interkommunale samarbeid. Men erfaringen fra Danmark viser at bruken av interkommunalt samarbeid ikke ble redusert etter deres reform hvor kommunene ble betydelige større. Selv om man skulle bestemt seg for en teoretisk størrelse som at alle kommuner må ha 15.000 innbyggere, ville vi fortsatt ha interkommunalt samarbeid. Mange ulike måter å organisere kommunene på vil føre til unødvendig byråkrati. Dagens kommunelovgivning er nemlig enhetlig. Et helt sett med forskjellige styringsmodeller og lover for de ulike kommunetypene, ville medføre et esende og uoversiktlig regelverk. Likhet for kommuneloven er derfor en praktisk god organiseringsmåte. ■■■Befolkningen i Norge har gan- ske god forståelse av det demokratiske systemet. Dette er et godt utgangspunkt for å kjenne verdien av å delta. En endring i organiseringa av norske kommuner, ville selvfølgelig ikke plutselig endre på dette. Men forståelsen for demokratiet vårt har utviklet seg over tid. Og selv om man kunne ønske seg enda høyere deltakelse, er det verdt å reflektere over hvordan vi tar vare på et demokratisk system som på mange måter legger godt til rette for både deltakelse og forståelse. At det folkevalgte nivået nærmest folk – kommunene- har et oversiktlig og likeverdig utgangspunkt, er en del av dette. Vi kaller det generalistkommuneprinsippet. fima skriver i Nordlys 3. mars at oppdrett er viktig for matsikkerheten. Spire er enige i at tverrfaglighet mellom blå og grønn forskning er viktig, men mener Fylling-Jensen i sitt innlegg utelater en viktig del av bildet. Vi kan ikke snakke om den norske oppdrettsnæringa og bærekraft uten å nevne at vi i dag legger beslag på store landområder i Brasil for å fôre fisken, områder som i stedet kunne blitt brukt til dyrke menneskemat. ■■■Et område i Brasil på stør- relse med Vestfold går med til å produsere soyabønner som brukes til fôr i oppdretts- og husdyrnæringa. Siden 2004 har norsk soyaimport nesten doblet seg, og årsaken er en drastisk økning av soya i fiskefôret. Mesteparten av soyaen Norge importerte i 2013 gikk til fiskefôr, blant annet til lakseoppdrett. Per i dag går det med nesten 250 gram soya for å produsere en kilo laks. Nå har bruken av soya i fiskefôret passert husdyrenes soyakonsum: I 2013 brukte husdyrnæringa 200.000 tonn soya, mens oppdrettsnæringa brukte 360.000 tonn. ■■■Bruken av fiskeolje og fiske- mel i fiskefôret har i stor grad blitt erstattet av soya fra Brasil, og oppdrettslaksen er i ferd med å bli vegetarianer. Det nye kostholdet har konsekvenser for næringssammensetningen i fisken samtidig som det Få nyhetsvarsel på mobil: Last ned Nordlys-appen har negative konsekvenser for både klimaet og marginaliserte grupper. For soyaindustrien i Brasil utøver press på både regnskog og brasiliansk lokalbefolkning. Den norske avhengigheten av importert soya for å holde hjulene i matvareproduksjonen i gang svekker i tillegg vår selvforsyningsgrad g beredskapen i tilfelle matkrise. Fisk lever fra naturens side både av plantekost og animalsk fett, og oppdrettsnæringa har tidligere fôret oppdrettsfisken på småfisk og fiskemel som ikke er egnet som menneskemat. ■■■Nå har man altså gått over til å fôre opp fisken på planteråstoffer som gjør krav på store matproduksjonsarealer. Overgangen til mer vegetarisk fôr skyldes den tidligere kritikken mot næringa der det ble påpekt at det gikk med fire kilo fisk til fôr for å produsere én kilo oppdrettslaks. Dette ble, med rette, ansett som en lite bærekraftig bruk av havets ressurser. Likevel har ett onde erstattet et annet: I stedet for å gjøre krav på havressurser beslaglegger matvanene våre nå store landressurser, og fisken konkurrerer med mennesker om det samme matfatet. ■■■Vel så viktig som kortreist mat til mennesker er kortreist fôr til oppdrettsfisken. Heldigvis finnes det muligheter som kan erstatte soyaen som innsatsfaktor i oppdrettsnæringa. Ved å øke bruken av norske ressurser kan vi snu denne trenden, for ved hjelp av ny teknologi kan vi lage fiskefôr av norske trær og makroalger. Vi ønsker ikke en fiskerinæring bygget på soyaimport – ikke la fisken konkurrere med mennesket om matfatet.
© Copyright 2024