"Svar til Fylling-Jensen" Nordlys, 6.mars 2015

Nordlys
FREDAG 6. MARS 2015
frihet. Det viser seg at Justisminister Anders Anundsen
(FRP) og justiskomiteens leder
Hadia Tajik (AP) er enige i at
politiet skal utrede om Krekar
bryter loven med sine ytringer. Det blir spennende å se
hvor lenge vi skal la Krekar
drive gjøn med det norske
rettssystem som er tuftet på
ytringsfrihet og menneskers
rettigheter.
| debatt |
Jeg håper vi får svar på om
ytringsfrihetens grenser
beskytter en mann som støtter
massakre og oppfordrer til
mord. Kan Krekar bruke Norge
som fristed når han, med sine
uttalelser, posisjonerer seg
politisk får å passe inn i
krenkelsens høyborg når han
engang forlater Norge. Hvis
Krekars støtte til mord er
innenfor menneskers rett til fri
ytring, er faren stor for at
ytringsfriheten og Norsk
lovgivning mister sin verdi
blant folk flest – og det kan
være direkte farlig. Jeg håper
at Brynjar Meling er alene i sin
jusforståelse om at Krekars
ord ikke handler om trusler
om vold. Krekar skal, med
sine uttalelser, ikke få ødelegge min respekt for menneskerettighetenes viktigste
målsetning om å la hvert
enkelt menneske få ytre seg
samtidig som de lar andre leve
i trygghet og fri for frykt.
Hvis vi har et lovverk som
beskytter oppfordring til
myrderier, noe som skaper
usikkerhet og redsel, bør
lovverket endres raskt! Forrige
uke ble Krekar pågrepet av
politiet for sine uttalelser. Det
er bra. Min trussel til Krekar er
|7
at jeg skal tenke grundig over
mitt forhold til hans form for
ytringsfrihet. Og jeg skal bruke
min kjærlighet til ytringsfrihetens høye moral til å ytre meg
– også om Krekars feige og
inhumane trusler
irene Ojala
Spaltist, Arctic Footprints
Like rettigheter –
likeverdige kommuner
innlegg
Helga Pedersen
Nestleder i Arbeiderpartiet
■■■Har du noen gang kjørt gjen-
nom Norge og tenkt over hvordan skoler og eldreomsorg er organisert i dette landet? Vårt lille
land er et godt samfunn. Uansett om du er i Bergen, Beiarn
eller i Namsos vil du kunne se
skoler og sykehjem hvor elever
og pasienter har de samme rettighetene. Det er lett å tenke at
dette er en selvfølge. Det er lett
å tenke at det er en selvfølge at
eldreomsorg i en kommune i
Troms er finansiert etter samme
hovedmodell som den er for de
eldre i Stavanger. Vi er vant med
et slikt samfunn helt tilbake fra
oppveksten og skoleårene. Vi er
vant til at kommunene i Norge
har de samme oppgavene. På
fagspråket kalles dette generalistkommuneprinsippet.
■■■Likeverdige rettigheter - både
med tanke på velferd, men også
for demokratisk innflytelse - er
noe vi kanskje tar for gitt i Norge.
Men vi trenger ikke reise langt
for å finne land hvor organiseringen av kommuner er til dels
svært annerledes. Demokratisk
sett er ulike rettigheter og oppgaver for ulike kommuner problematisk. Dersom vi hadde hatt
et slikt system i Norge ville det
gi uønskede konsekvenser med
tanke på hva du har mulighet til
å påvirke gjennom stemmeretten ved lokalvalg. Videregående
skoler kan brukes som eksempel. De videregående skolene
er i dag organisert av fylkeskommunene. Oslo er et spesialtilfelle som både fylke, kommune og
hovedstad. Uansett betyr det at
alle som stemmer ved fylkestingsvalget i utgangspunktet har
lik påvirkning over de videregående skolene i valget.
■■■Allikevel er det enkelte som
tar til orde for å splitte opp denne ordningen, og mener at de
største kommunene skal ta oppgavene med de videregående
skolene. Hva skjer da med kommunene som ikke har videregående skoler? Ungdom fra slike
kommuner må da skaffes plass
i andre kommuner. Men ved lokalvalg vil det være mange elever og foreldre som har stor inter-
OPPDRETT: «Vi ønsker ikke en fiskerinæring bygget på soyaimport – ikke
la fisken konkurrere med mennesket om matfatet», skriver artikkelforfatterne
Svar til Fylling-Jensen
innlegg
Mari Gjengedal
Leder Spire
Siri Haugan Holden
Kampanjeleder Spire
■■■Øyvind Fylling-Jensen i No-
HELGA PEDERSEN: Prøver å forklare innholdet i begrepet
«generalistkommuneprinsippet».
Foto: Kjetil SivertSen, AnB
esse av videregående skoler som
blir stående uten demokratisk
rett til å påvirke - selv om de har
stemmerett. Hvis denne måten
å organisere demokratiet vårt
på skulle innføres på flere områder, kan vi risikere å ende opp
med såkalte restkommuner. Der
vil din mulighet til å være med å
påvirke være betydelig mer begrenset.
Likeverdige rettigheter - både
med tanke på
velferd, men også for demokratisk innflytelse - er noe vi
kanskje tar for gitt i Norge
"
■■■En innvending som noen bru-
ker mot likeverdige kommuner
er at vi får mange interkommunale samarbeid. Men erfaringen
fra Danmark viser at bruken av
interkommunalt samarbeid ikke
ble redusert etter deres reform
hvor kommunene ble betydelige større. Selv om man skulle bestemt seg for en teoretisk
størrelse som at alle kommuner
må ha 15.000 innbyggere, ville
vi fortsatt ha interkommunalt
samarbeid. Mange ulike måter
å organisere kommunene på vil
føre til unødvendig byråkrati.
Dagens kommunelovgivning er
nemlig enhetlig. Et helt sett med
forskjellige styringsmodeller og
lover for de ulike kommunetypene, ville medføre et esende
og uoversiktlig regelverk. Likhet
for kommuneloven er derfor en
praktisk god organiseringsmåte.
■■■Befolkningen i Norge har gan-
ske god forståelse av det demokratiske systemet. Dette er et
godt utgangspunkt for å kjenne
verdien av å delta. En endring
i organiseringa av norske kommuner, ville selvfølgelig ikke
plutselig endre på dette. Men
forståelsen for demokratiet vårt
har utviklet seg over tid. Og selv
om man kunne ønske seg enda
høyere deltakelse, er det verdt
å reflektere over hvordan vi tar
vare på et demokratisk system
som på mange måter legger
godt til rette for både deltakelse
og forståelse. At det folkevalgte
nivået nærmest folk – kommunene- har et oversiktlig og likeverdig utgangspunkt, er en del
av dette. Vi kaller det generalistkommuneprinsippet.
fima skriver i Nordlys 3. mars
at oppdrett er viktig for matsikkerheten. Spire er enige i
at tverrfaglighet mellom blå
og grønn forskning er viktig,
men mener Fylling-Jensen i
sitt innlegg utelater en viktig
del av bildet. Vi kan ikke snakke om den norske oppdrettsnæringa og bærekraft uten å
nevne at vi i dag legger beslag
på store landområder i Brasil
for å fôre fisken, områder som
i stedet kunne blitt brukt til
dyrke menneskemat.
■■■Et område i Brasil på stør-
relse med Vestfold går med til
å produsere soyabønner som
brukes til fôr i oppdretts- og
husdyrnæringa. Siden 2004
har norsk soyaimport nesten
doblet seg, og årsaken er en
drastisk økning av soya i fiskefôret. Mesteparten av soyaen Norge importerte i 2013
gikk til fiskefôr, blant annet
til lakseoppdrett. Per i dag
går det med nesten 250 gram
soya for å produsere en kilo
laks. Nå har bruken av soya i
fiskefôret passert husdyrenes
soyakonsum: I 2013 brukte
husdyrnæringa 200.000 tonn
soya, mens oppdrettsnæringa
brukte 360.000 tonn.
■■■Bruken av fiskeolje og fiske-
mel i fiskefôret har i stor grad
blitt erstattet av soya fra Brasil, og oppdrettslaksen er i ferd
med å bli vegetarianer. Det nye
kostholdet har konsekvenser
for næringssammensetningen i fisken samtidig som det
Få nyhetsvarsel på mobil: Last ned Nordlys-appen
har negative konsekvenser
for både klimaet og marginaliserte grupper. For soyaindustrien i Brasil utøver press på
både regnskog og brasiliansk
lokalbefolkning. Den norske avhengigheten av importert soya for å holde hjulene i
matvareproduksjonen i gang
svekker i tillegg vår selvforsyningsgrad g beredskapen i
tilfelle matkrise. Fisk lever fra
naturens side både av plantekost og animalsk fett, og oppdrettsnæringa har tidligere fôret oppdrettsfisken på småfisk
og fiskemel som ikke er egnet
som menneskemat.
■■■Nå har man altså gått over
til å fôre opp fisken på planteråstoffer som gjør krav på
store matproduksjonsarealer.
Overgangen til mer vegetarisk
fôr skyldes den tidligere kritikken mot næringa der det
ble påpekt at det gikk med fire
kilo fisk til fôr for å produsere
én kilo oppdrettslaks. Dette
ble, med rette, ansett som en
lite bærekraftig bruk av havets
ressurser. Likevel har ett onde
erstattet et annet: I stedet for å
gjøre krav på havressurser beslaglegger matvanene våre nå
store landressurser, og fisken
konkurrerer med mennesker
om det samme matfatet.
■■■Vel så viktig som kortreist
mat til mennesker er kortreist
fôr til oppdrettsfisken. Heldigvis finnes det muligheter som
kan erstatte soyaen som innsatsfaktor i oppdrettsnæringa. Ved å øke bruken av norske ressurser kan vi snu denne
trenden, for ved hjelp av ny
teknologi kan vi lage fiskefôr
av norske trær og makroalger.
Vi ønsker ikke en fiskerinæring
bygget på soyaimport – ikke la
fisken konkurrere med mennesket om matfatet.