Risikovurdering
Risikovurdering Daglige rutiner Delprosesser og potensielle farer Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak Fisk blir ikke mett, dårlig kvalitet på fôringstall B2 Det skal alltid sjekkes at automater ikke kommer til å bli tomme på neste fôring. Annen fisk kan bli smittet D1 Bruk egne auskar, håv og klepp for håndtering av dødfisk. Bruk egne bøtter (merkede) for å frakte dødfisk. Desinfiser etter bruk. Ensiler død fisk. Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak Gallen kan sprekke ved åpning Gallesprut kan treffe øyne. Lege må oppsøkes. D2 Bruk vernebriller Kuttskader kan oppstå Avhenger av grad av skade. C3 Bruk verneutstyr (vernehansker eller brynjehansker). Kuttskade ved håndtering av kniv ved bløgging Personskade, samt at fisk blir kontaminert med menneskeblod. C1 Bruk egnet verneutstyr og utvis varsomhet. Utslipp av blodvann ved bløgging Kan spre smitte D2 Eget kar for bedøvelse. Tett utblødnings/transportkar med lokk. Tøm blodvann i renne slik at det går i blodvannstank. Fisk er ikke bedøvet ved avliving Kan sprette på havet. Går opp i elvene for å gyte. E1 Sørg for tilstrekkelig bedøving. Ha sikkerhetsnett rundt arbeidsområde. Fisk er ikke bedøvet ved avliving Redusert fiskevelferd C2 Følg veterinærs anvisning for avliving. Ingen akutt risiko ved lav engangseksponering, men ved gjentatt eksponering kan man utvikle hemoglobinemi. D2 Bland bedøvelse innendørs under avtrekksvifte. Bruk hansker. Fôrfylling Automater kan gå tomme Bruk av kran: egen vurdering Opptak av dødfisk Fisk kan være syk Forsøksrutiner Delprosesser og potensielle farer Prøveuttak av fisk i forsøk Håving, transport, bedøving og avliving av fisk: egen risikovurdering Avliving av fisk Bedøvelse: Egen risikovurdering Håving av fisk: Egen risikovurdering Bedøvelse av fisk Kan få bedøvelse i øyne, hender og munn Bedøvelsesløsning kan være for sterk eller den kan bli liggende for lenge. Fisk kan dø eller få redusert helsetilstand. Redusert helsetilstand kan gi feil i tallene pga redusert vekstrate. B2 Opplæring i blanding av bedøvelse. Fastsatte mål på hvor sterkt man skal blande. Hull i not ved utsett Fisk kan rømme. Store økonomiske og økologiske konsekvenser. D1 Se over når tauet tres i . Se at kinahatt ser ok ut før utsett. Sjekk slangeklemmer u/tape, rift i hatten, eller andre tilng som kan skape rift. Kinahatt håndteres forsiktig av kran. Miste noten i havet Økonomisk tap. Skade på dyr og alger under anlegg. D1 Sjekk låsen på kroken på kranen Not for tung for kran og båt Båten kan krenge og potensielt gå rundt E1 Vurder notens tyngde i forhold til båtens og kranens kapasitet. For tynne fotband er tredd i Kan ryke, da er det fare for rift i not C1 Kun bruk tau som er like tykke eller tykkere enn dem som inngår i nota. Trille fisk i "likvogn" gir stress Redusert velferd A4 Lav tetthet på fisk, trill rolig Trille fisk i bøtte gir stress Redusert velferd A4 Minst mulig antall i bøtte Fisk kan hoppe ut av bøtte Rømming, med påfølgende konsekvenser C3 Lokk på bøtte, trill forsvarlig Fisk kan hoppe ut dersom håven blir for Rømt fisk går opp i elvene for å gyte, og den full kan spre lakselus. C1 Ikke håv for mye. Legg ut sikkerhetsnett og presenning rundt arbeidsområde. Ryggslitasje hos røkter ved for tung håv. Kronisk eller akutt ryggskade. Sykemelding. D3 Ikke ta for tunge håver. Skade på fisk kan oppstå (risttap, sår, finneskade, gjellelokkskade). Redusert fiskehelse og fiskevelferd. C4 Bruk riktig håv. Ikke håv for mange fisk. Begrens tiden fisken er i håven. Ikke håv dersom det ikke er nødvendig. Håvskaft kan skade mennesker rundt. Personskade som slag mot hode, kuttskade osv. C4 Utvis aktsomhet. Andre holder seg unna faresonen. Forsøket blir utført feil D3 Gå gjennom protokoll i plenum, og ha protokoller lett tilgjengelig i Cerum og i perm. Økologiske konsekvenser C3 Bruk sikkerhetsnett Fisk kan få risttap og sår ved håndtering Redusert fiskevelferd A3 Behandlefisken skånsomt, og bruk glatte hansker. Fisken kan knekke ryggraden. Dårlig fiskevelferd. D1 Løft fisken riktig Fisken kan få for kraftig bedøvelse Redusert fiskevelferd D2 Fastsatte mål på hvor sterk bedøvelse. Opplæring av personell. Fisk er for lite/ikke sultet før håndtering. Mer stress. A1 Bedre koordinering av slike hendelser slik at fisken sultes på forhånd. Belastningsskader på røkter ved ensidig, tungt arbeid (håving) Akutte og varige belastningsskader kan gi sykemelding C4 Ruller arbeid. Utsett og opptak av not Flytting av fisk Håving: egen risikovurdering Håving av fisk Gjennomgang av forsøksprotokoll Ved utførelse av forsøk kan det være usikkerhet mtp kundens krav. Håndtering av fisk Fisk kan rømme når den er tatt opp Lusetelling Bedøving, håving og håndtering: Egne risikovurderinger. Lus blir talt av ukyndig personell som teller feil. Feil i lusetall. Lusetall er grunnlag for når det skal avluses, og det er viktig at de er korrekte. I verste fall kan det være store mengder kjønnsmoden lus som ikke blir oppdaget. D2 Personell som teller lus skal ha opplæring og erfaring. Lyset tiltrekker skarv Skade på fisk (redusert fiskehelse, ødelagt forsøk) C3 Jakt i jakttiden, søk om fellingstillatelse Mer algevekst i sjøen Gjengrodde nøter. Belastning på anlegg or redusert fiskevelferd. B3 Ikke bruk lys utover 13.des-1.mai Bruk av utelys på land og flåte utenom arbeidstiden Forstyrrelse av forsøksfisk C2 Begrens bruk, sjekk alltid at det er avslått før man går hjem. Dersom det må brukes i arbeidstiden, følg nøye med på fiskens apetitt. Dersom det ikke blir oppdaget, kan forsøksfisk bli fôret feil og forsøket kan bli ødelagt. Eventuelt kan det bli oppdaget i siste liten, og man står da uten forsøksfôr når det skal tas i bruk. D2 Sjekk at serienummer stemmer overens med det som er oppgitt i ordren. Overfôring gir unødvendige kostnader og unødvendig miljøbelastning. Underfôring gir ikke optimal vekst, og kvalitet på forsøkene blir ikke bra nok. Riktig fôring er essensielt når man driver med fôringsforsøk. E2 Ta hensyn til veiledende måltidsmatrise, og undersøk i tillegg fiskens appetitt ved å observere den under fôring, samt ved å registrere liftup-tall. Utilstrekkelig rydding, nøter blir stående Nøter gror til med alger og er ikke klar til bruk ved neste forsøk. Må eventuelt barkes på nytt, som kan være en unødvendig kostnad. B3 Gå over nøter og andre ressurser i bruk. Vurder status. Må de vaskes eller byttes? Prøver blir ikke sendt til analyse Kan føre til forsinkelse av sluttrapport. Misfornøyd kunde. B2 Gjør opp status på innsamlede prøver. Kontakt kunde for å høre hva som skal sendes inn. Bruk vernebriller ved sløying, og utvis varsomhet. Bruk egned verneutstyr ved sløying. Lysstyring og lysbehandling av fisk Mottak av forsøksfôr Det kan være feil serienummer på fôrsekken Måltidsmatrise Fisken kan bli fôret for mye eller for lite i forhold til kroppsvekt og sjøtemperatur. Opprydding etter forsøksslutt Prøveuttak av fisk i forsøk Håving, flytting, bedøvelse og avliving av fisk. Egne risikovurderinger Galle kan sprekke ved sløying Gallesprut i øyet, person må til sykehus E2 Kuttskade bed bruk av kniv Personskade, samt at prøver kan kontamineres med menneskeblod. D1 Papirer med registrerte tall kan ødelegges av vann og blod. Man mister forsøksdata. C1 Bruk vannfast papir, og hold papir adskilt fra arbeidsområde. Regulering av aktivitet ved lave og høye temperaturer Risttap Kan oppstå vintersår. Redusert fiskevelferd C4 Sjekk værforhold og sjøtemperatur. Sett opp presenning og lag lune forhold dersom håndtering er nødvendig. Katarakt kan oppstå Fisken blir blind. Redusert fiskehelse. Fisken ser ikke maten, forsøket kan bli ødelagt. D3 Sjekk værforhold og sjøtemperatur. Sett opp presenning og lag lune forhold dersom håndtering er nødvendig. For varmt, fisken tørker lettere ut. Redusert velferd B1 Reduser oppholdstid over vann. Fisk kan rømme når den er oppe fra merden. Økologiske konsekvenser D3 Bruk lokk på fraktekar, og ha sikkerhetsnett rundt arbeidsområde. Risttap/sår dersom fisken faller ned Stress, redusert fiskevelferd B3 Ha presenning som underlag når man arbeider. Da blir det mer skånsomt dersom fisken faller. Fisk kan havne i feil merd når de skal fordeles. Det blir feil antall i merdene, noe som gir feil fôrfaktor og vekstrate. Gir lavere kvalitet på forsøket. D2 Ha merkelapper på alle merdene. Dobbeltsjekk alltid at fisk tømmes i riktig merd. Det kan registreres feil antall ved bulkinnveiing. Feil snittvekt på fisk. Usikkerhet i tallene. C3 Det skal være minst to personer som teller. Ved små fisk skal det telles ut og inn av vekten. Vekten kan være ukalibrert. Feil vekt vises, og man får feil utgangspunkt i C1 forsøkstallene. Kalibrer vekt med 2 kg-loddet. Ikke vei fisk når det er for mye vind. Det kan bli hull i not ved opplining dersom noten er overgrodd. Fisk kan rømme, noe som har store økologiske konsekvenser. E1 Skift not før den blir for gammel, overgrodd og slitt. Man kan glemme å tarere vekt Feil vekt blir registrert. C3 Følg rutiner for å gi klarsignal før man håver opp fisk. Vekten står ustabilt, veieplate tar borti veiestativ. Feil vekt blir registrert. C2 Sjekkes ved rigging. Slitasjeskade på personell ved tungt, ensidig arbeid (håving). Sykemelding C4 Ruller på arbeidet. Meld fra ved smerter. Prøve tas fra feil fôrsekk. Feil i analyser, feil i forsøksresultater. Lite troverdig. D2 Dobbeltsjekk alltid at det er riktig fôrsekk. Fôrprøve blir ikke tatt. Man får ikke data nok til å trekke konklusjoner fra forsøket. Lite troverdig, misfornøyd kunde. D1 Ansvarlig person skal påse at det er tatt fôrprøve før sekker tømmes. Alt fôr som brukes i forsøk skal registreres bakerst i forsøksperm. Fôrprøve merkes feil. Man finner ikke fôrprøven man trenger og får ikke analysert den, eller man analyserer feil prøve. D1 Følg fastsatte rutiner for merking av fôrprøve. Risttap, redusert velferd C2 Påse at antallet ikke utgjør skade for fisken. Sortering og fordeling av fisk i forsøk Uttak av fôrprøver Veiing av fisk For mange fisk i vekten samtidig Vekten er ikke kalibrert riktig Viser feil vekt. Feil i forsøksdata, som gir dårlig kvalitet. D2 Kalibrer alltid vekten Fisk spreller ut av vekten Rømming, økologiske og økonomiske konsekvenser C3 Sikre område med presenning og nett Forsøksfôr har ikke standardegenskaper Usikre forsøksdata. mht hvor mye vekten endres etter en viss tid i vann. B3 Utfør recoverytest for å beregne vektendring for det spesifikke fôret. Feil antall pellets blir talt inn og ut av recoverytesten. Uriktige tall. B4 Utvis ekstrem nøyaktighet. Det kan oppstå en ubevisst men systematisk forskjellsbehandling av merder i et forsøk. Dårlige forsøkstall, liten troverdighet. D1 Ruller på hvem som fôrer hvilken merd, og hvilke merder som fôres først og sist. Behov for tiltak avdekkes ved interngjennomgang av forsøkstall. Fisk spiser dårlig grunnet sykdom e.l. Dårlig fiskevelferd, dårlige forsøkstall. C1 Dette kommer fram dersom man har interngjennomgang av forsøk. Hendelser i forsøksprotokoll blir ikke utført, eller de blir utført feil. Misfornøyd kunde, liten troverdighet. D1 Protokoll og framtidige hendelser gjennomgås på interngjennomganger. Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak Dårlig vedlikehold, slitasje, lite/manglende erfaring og opplæring C3 Gå på grunn Feilnavigering, feil med navigeringsutstyr E2 Følge oppsatte vedlikeholdsplaner. Sikre at operatører har nødvendig kompetanse/opplæring Opplæring, service på utstyr Treffe drivgods Tilfeldighet E1 Være observant Feilvurderinger av båtoperatør Ikke opplæring Brann Dårlig vedlikehold, slitasje, lite/manglende erfaring og opplæring, dårlig renhold. E2 Sjekkliste, følge prosedyrer nøye, stadig forbedring av prosedyrer og sjekklister. Automatisk brannslokkingsanlegg. Kontroll av brannvarslingsanlegg. Fall-/klemskade ved av- og påstigning i båt Fralandsvind, dårlig fendring C3 Ikke vær alene. Beregning av vektendring og recovery Interngjennomgang av forsøk Bruk av teknisk utstyr Delprosesser og potensielle farer Bruk av båt med utstyr Motorhavari Gå på kurs, få tilstrekkelig opplæring Bruk av kran Klemskade (kranarm og last) Lite observant, lite opplæring, lite erfaring, dårlig vær. Dårlig fokus. Opplæring, SJA, vær oppmerksom, bruk fornuft, bruk verneutstyr, bruk sertifisert utstyr. Last kan løsne Slitasje på løfteutstyr, manglende resertifisering, feil bruk, Bruk sertifisert utstyr, riktig opplæring på sikring av last. Bruk utstyr med stor nok kapasitet. Klem-/slagskade ved fôrfylling Dårlig vær, feil bruk av kran, lite opplæring, Man skal ikke bruke kniv til å kutte sekk manuelt. Ikke fylle fôr i dårlig vær. Fall ved fôrfylling Dårlig vær, lite årvåkenhet, Ta værforbehold. Bruk av nokk Klemskade Opplæring, årvåkenhet, ikke ha det for travelt Opplæring, årvåkenhet, ikke ha det for travelt Opplæring, årvåkenhet, sett på fotpedal Personell kan sette seg fast Kan bli dratt inn i nokk (fingre/armer) Sikre at båtoperatører kan vurdere og operere båter trygt uten fare for liv/helse og materiell. Fare for havari/forlis/liv og helse. Økonomisk tap Sikre at operatører har nødvendig opplæring. Sikre at nødvendig sikkerhetsutstyr er på plass og at operatører har opplæring i bruken av dette. Renhold og avfall Delprosesser og potensielle farer Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak Farlig avfall blir kastet i vanlig avfall Fare for miljøet. Fare for avfallshentere ved eksponering. Mulig gass-/brannutvikling på avfallsanlegg. A2 Følg deponeringsanvisning på produktemballasje. Kuttskade av skarpe gjenstander Personskade A2 Påse at skarpe gjenstander ikke utgjør noen fare Ugygiensik/smittefarlig avfall på kroppen Personskade A3 Påse at avfall blir håndtert riktig Kan smitte andre fisker. C1 Bær fisken i bøtte fra liftup til kvern. Det kan spilles maursyre på den som utfører arbeidet. Syre kan gi alvorlig øyeskade og hudskade C2 Bruk nitrilhansker og vernebriller. Syre skal fylles med pumpe. Innånding av klorgass (kjemisk reaksjon mellom enkelte rengjøringsmidler og maursyre). Helseskade E2 Bruk riktig vaskemiddel og desinfeksjonsmiddel Det tilsettes for lite maursyre sånn at pH blir for høy. Patogener drepes ikke, noe som gir smittefare. D1 Ha nøye kontroll med pH. Logg skal føres. Kvernen blir for full. For tung for hjullaster. B2 Gi alle nye opplæring i maksgrense på kvern. Kar og stamper blir ikke rengjort ordentlig etter bruk. Bakterievekst. Grobunn for patogener. Fisk kan dø. E2 Spyl alt brukt utstyr. Kar som har inneholdt blodvann skal desinfiseres. Syrespill ved desinfisering Personskade D1 Bruk hansker og vernebriller ved sprøyting av desinfiseringsskum. Rot og uorden på fôrlager Ved dårlig system kan feil fôr bli tatt i bruk i forsøk. Feil i forsøksdata, og dårlig trivsel. C2 Hold orden. Bruk utarbeidede skjemaer for fôrsystematisering. Uorden og rot på flåte kan føre til dårlig Kommer seg ikke fram ved evakuering. fremkommelighet. B2 Rydd! Dårlig orden og hygiene på flåte gir grunnlag for bakterievekst. Det skal ikke forekomme der man produserer mat. C3 Rydd og vask. Spyl flåte jevnlig. Rot og uorden i båt gir dårlig framkommelighet og trivsel. Dårlig framkommelighet er farlig i evakueringssituasjoner. B2 Hold orden, og hold rømningsveier frie. Håndtering av avfall Håndtering av biologisk avfall Dødfisk kan bære smitte. Renhold, orden, hygiene og desinfeksjon Mottak, salg og levering av fisk Delprosesser og potensielle farer Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak C1 Ta veieprøver jevnlig, bruk ramme. Biomassekontroll og rapportering Fisken vokser raskt, og tettheten blir for Redusert velferd. stor Kjøp av fisk Fisk har dårlig helse ved ankomst Økonomisk tap. Kan gå dårlig i forsøk, senker C2 vår kredibilitet. Sørge for at de nødvenige kontroller og sertifikater er i orden før fisken mottas. Besøke settefiskanlegget før kjøp, og sørge for at det er den fisken vi virkelig får. (Være med fra da fisken tas ut av karet) Fisk bærer smitte ved ankomst Kan bære smitte som kan spre seg til hele anlegget, som må brakklegges D2 Sørge for at de nødvenige kontroller og sertifikater er i orden før fisken mottas. Fisken kan være stresset etter transport Dødelighet i merd D2 Rolig transport. Bruk beroligende middel og mulig. Fisken kan bære med seg farlig smitte Hele anlegget blir smittet A5 Fisk skal være kontrollert før de sendes til oss slik at vi kan være sikker på at dette er tilfelle. Den skal også være vaksinert. Rømming ved flytting til merd Store økonomiske og økologiske konsekvenser. E1 Sikre område rundt overføring av fisk. Følg prosedyrer og sikkerhetsinnstrukser. Avklar forløp på forhånd. Salg: Laks forhåndsselges til godkjent kjøper. Pris avtales Ved for dårlig pri, eller uheldig tidspunkt risikererer man ønkonomisk tap A1 Overlate salget til de som har kompetanse og erfaring. Slakt: Leveres til godkjent slakteri Salg til private er ulovlig og kan medføre økonomisk erstatning A1 Vi slakter ikke laks Levering: Til godkjent brønnbåt Fisk kan dø hvis den presses for hardt sammen i avkastnot B3 Jevn og forsiktig tregning av fisken, slik at den ikke stresses unødig Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak pH er for høy i ensilasje Befrakterne kan nekte å ta imot ensilasjen B2 Sjekke pH-nivået for hver gang man har kvernet fisk. Fyll etter med maursyre pH-meter viser feil verdi Ensilering skjer ikke C1 Kalibrer og sjekk pH-meter jevnlig. Kan gi feil virkelig mende i forhold til det som er beregnet at fisken skal ha C1 Foreta manuell opptelling av restfor i automatene en gang pr uke, og justere fòrtallene etter det. Gjøres for at riktig mengde fòr ut av automat stemmer med elektronisk registrering i fòrstyringssentral Den kan få redusert vekt eller dø. Gir dårligere økonomi C2 Sørge for at de som skal ta prøvene får god opplæring og trening før de utfører arbeidet Mottak av fisk Salg, slakt og levering av fisk Oppfølging av anlegg og biologiske ressurser Delprosesser og potensielle farer Registrering av pH i ensilasje Kalibrering av fôrautomater Automater kan være feilkalibrert, eller at faktisk utforing ikke stemmer med det den er kalibrert for. Blodprøvetaking og merking av fisk Blodprøvetaking kan skade fisken Små merker festes til ryggfinne. Kan gi sår og infeksjoner Gir dårligere vekst og mistrivsel C2 Sørge for at de som merker fisken får god opplæring og trening før de utfører arbeidet Fisk kan være smittet av sykdom Ved smitte av alvorlige sykdommer kan man bli pålagt å slakte all fisk i forsøksmerdene. Det vil gi et stort økonomisk tap for bedriften. D2 Ha vaksinert fisk. Ta jevnlige prøver for å avdekke sykdommer. Fisk kan ha redusert helse pga andre faktorer, som predatorrelatert stress, overgrodde nøter (dårlig vanngjennomstrømning og oksygentilgang). Redusert velfert, redusert vekst (økonomiske D2 konsekvenser) Jevnlig helsetilsyn. Befalinger fra fiskehelsepersonell må følges opp. Kråker kan spise av fòrautomatene. Gir feil fôrforbruk (mye svinn) B2 Henge på ekstra nett rundt automatene slik at kråkene ikke kommer inn. Hegrer kan sette seg oppå og stikke fisk gjennom nettet. Gir sår på fisk og økt dødelighet C3 Stram fuglenettene ordentlig. Oter kan komme inn i merden Kan hente ut mye fisk, og det blir feil data i forsøkene. Kan skade fisk, gir redusert helse og velferd. Er en stressfaktor for fisken. D3 "Bly-terner" rundt taknett. Ingen åpning mellom tak- og hoppenett Skarv kan dykke og gi bittskader gjennom not til smolten. Smolten skades og dør. C3 Henge ut ekstra notvegger et stykke ut fra nota der man har smolt Lusefôr brukes over en forlenget tidsperiode. Lusa kan utvikle resistens mot medikamentet. Store økologiske og økonomiske konsekvenser. E2 Ikke benytt fôr lengre enn det som er fastsatt av veterinær/fiskehelsebiolog. Rester av lusefôr benyttes ved en feiltakelse. Lusa kan utvikle resistens mot medikamentet. Store økologiske og økonomiske konsekvenser. E1 Merk sekker med restfôr godt, og lever til mottak snarest. Lusefôr brukes for lenge. Fisken spiser dårligere av dette foret, noe som gir dårlig kvalitet på forsøkene vi utfører. Forlenget detoksifisering fører til stress hos fisken, som gir redusert helsetilstand. D2 Ikke benytt fôr lengre enn det som er fastsatt av veterinær/fiskehelsebiolog. Snurr på presenning og tau ved avlusing. Venskelliggjør arbeidet, lusemiddel kan lekke A4 ut Tre tauene rett, se opp for fortøyninger etc., klargjør presenning før bruk. Oksygenmangel i avlusingsmerden Redusert fiskevelferd, fisken kan dø og forsøket kan bli ødelagt. Misfornøyde kunder. D2 Regelmessig logging, nok flasker med oksygen, ha båt tilgjengelig for hurtig utskifting av vann. Tungt fysisk arbeid Skade på teknikere C4 Bruk Schäffer og kran mest mulig Forgiftning av fisk Redusert fiskevelferd, fisken kan dø og forsøket kan bli ødelagt. Misfornøyde kunder. D4 Observer fisken under hele badebehandlingen. Følg veterinærens anvisning. Mennesker kommer i kontakt med lusemiddel Forgiftning, kronisk eller akutt. D3 Bruk verneutstyr (hansker og tette briller). Les produktdatablad. Rengjør utstyr etter bruk. Bland løsninger inne. Gravide skal ikke håndtere lusemidler. Helsekontroll Predatorkontroll Avlusing ved bruk av fôr eller presenning Skifte av nøter Fisk kan bli skadet ved for hard fortrenging. Redusert fiskevelferd, fare for dødelighet, redusert tilvekst. C2 Ikke treng fisk over en lengre tidsperiode. Ikke treng fisken for mye sammen. Not kan skades ved skifte. Fisk rømmer. Store økologiske og økonomiske konsekvenser. E2 Følg prosedyrer for skifte av not. Kontroller not med kamera/dykker etter skifte. Bruk kun nøter med gyldig sertifikat og vedlikeholdskort. Kjøre forsvarlig og innen fartsgrensene. Fare for utforkjøring med (relativ) tung last Kan medføre skade/invaliditet/død på fører og evt passasjerer. D1 Ikke ha med passasjerer. Sikre lasten med stropper. Kjøre etter forholdene. Ha god tid. Sjekke at alt er OK med bilen. Kan bli tomt for olje og/eller kjølevæske Reparasjonene kan bli dyrere. Man kan få havari på motor/drivverk. B1 Følge servicetidspunktene. Gå til verkstedkontroll hvis man merker noe uvanlig. Sjekke olje- og kjølevæske jevnlig (etter oppsatt skjema) Kortere levetid, derav større kostnad på driftsmidlet C2 Rengjøre, smøre og sette på plass etter bruk. Bruk av firmabil Vedlikehold av driftsmidler Slurv kan forringe levetiden på utstyret. Ettersyn, vedlikehold og sertifisering av sjøanlegg (se egen risikovurdering i brukerhåndbok) Skader på anlegg blir oversett ved inspeksjon Inspeksjon blir ikke utført. Anlegget kan ryke ved ekstremvær. Fisk rømmer. E2 Følg sjekklister og undersøk alt nøye. Skader blir ikke oppdaget. Fisk kan rømme. Økonomiske konsekvenser ved ødelagt anlegg. E1 Sjekkliste skal kontrolleres av avdelingsansvarlig for å kontollere at inspeksjon har blitt utført. Konsekvens Risiko Forebyggende tiltak Personell og HMS Delprosesser og potensielle farer Adgangskontroll og mottak av besøkende Besøkende kan bære med seg smitte. Ødeleggelse av forsøk, massesykdom, massedød. Vi kan bære med oss smitte til andre anlegg. Konsekvenser for anlegget vi besøker. Besøkende kan få innsyn i forsøkene våre. Kan dele informasjon med uvedkommende. Svekker vår troverdighet og gir misfornøyde kunder. Gir økonomiske konsekvenser. Besøkende kan skades mens de er på anlegget. E2 Alle skal tråkke på desinfiserende svamp. Ikke bruk skotøy/klær som er brukt på andre anlegg. Ikke bring klær og skotøy mellom anlegg. E2 E2 Ikke bruk kundens navn på permer, papirer, bøtter, prøveposer etc. Ikke la ark og protokoller ligge og flyte. E1 Ikke utsett besøkende for farer. Alle besøkende skal bruke redningsvest når de går ut på anlegget. E1 Sørg for at anlegg fungerer. Sjekk jevnlig. D1 Hold orden, hold rømningsveier frie. D1 Alle ansatte skal gjøre seg kjent med brannog rømningsplaner, som er opphengt på lett synlige steder i byggene. Brannøvelser utføres årlig. Økonomiske forsikringskonsekvenser. Beredskapsplan ved brann Brannvarslingsanlegg virker ikke. Rømningsveier er sperret av rot. De ansatte ved ikke hvor evakueringsrutene er. Ansatte blir ikke oppmerksom på brann, kan ikke evakuere i tide. Evakuering kan ikke skje effektivt. Evakuering kan ikke skje effektivt. Brannslokningsapparat fungerer ikke. Man får ikke slokket branntilløp. Kan ha store økonomiske konsekvenser. Kunne vært unngått. Sørg for jevnlig kontroll av brannslokningsutstyr, og at alle vet hvor dette befinner seg. Ansatte følger ikke prosedyrer, og utfører forsøksrelaterte operasjoner på feil måte. Dårlig kvalitet på våre tjenester. Alle skal vite hvor man finner prosedyrer og forsøksprotokoller. Alle skal ha opplæring før de utfører en arbeidsoperasjon. Ansatte bruker ikke utstyr på riktig måte, noe som kan føre til ødeleggelse av utstyr eller skade på person eller anlegg. Økonomiske og helsemessige konsekvenser. Internopplæring D2 D3 Alle skal ha opplæring før de tar i bruk utstyr. Brukerhåndbøker skal være lett tilgjengelig. Internkontrollopplæring Ansatte følger ikke prosedyrer og bryter Trenger ikke å ha store konsekvenser, men lover og forskrifter. kan i verste fall føre til grove lovbrudd. Senker bedriftens troverdighet og kredibilitet. E2 Ansatte fører ikke avvik Feil og mangler blir ikke oppdaget. Konsekvens situasjonsavhengig. For eksempel kan gnag på not, som ikke rapporteres og fikses, føre til rømming. Alle nyansatte skal ha opplæring i bedriftens internkontrollsystem, og alle ansatte skal ha oppdatering i IK-systemet årlig. Alle må få opplæring i avviksføring. Premiering av den som fører flest avvik. C4
© Copyright 2024