Risikovurdering

Risikovurdering
Daglige rutiner
Delprosesser og potensielle farer
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
Fisk blir ikke mett, dårlig kvalitet på
fôringstall
B2
Det skal alltid sjekkes at automater ikke
kommer til å bli tomme på neste fôring.
Annen fisk kan bli smittet
D1
Bruk egne auskar, håv og klepp for
håndtering av dødfisk. Bruk egne bøtter
(merkede) for å frakte dødfisk. Desinfiser
etter bruk. Ensiler død fisk.
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
Gallen kan sprekke ved åpning
Gallesprut kan treffe øyne. Lege må
oppsøkes.
D2
Bruk vernebriller
Kuttskader kan oppstå
Avhenger av grad av skade.
C3
Bruk verneutstyr (vernehansker eller
brynjehansker).
Kuttskade ved håndtering av kniv ved
bløgging
Personskade, samt at fisk blir kontaminert
med menneskeblod.
C1
Bruk egnet verneutstyr og utvis varsomhet.
Utslipp av blodvann ved bløgging
Kan spre smitte
D2
Eget kar for bedøvelse. Tett utblødnings/transportkar med lokk. Tøm blodvann i
renne slik at det går i blodvannstank.
Fisk er ikke bedøvet ved avliving
Kan sprette på havet. Går opp i elvene for å
gyte.
E1
Sørg for tilstrekkelig bedøving. Ha
sikkerhetsnett rundt arbeidsområde.
Fisk er ikke bedøvet ved avliving
Redusert fiskevelferd
C2
Følg veterinærs anvisning for avliving.
Ingen akutt risiko ved lav
engangseksponering, men ved gjentatt
eksponering kan man utvikle
hemoglobinemi.
D2
Bland bedøvelse innendørs under
avtrekksvifte. Bruk hansker.
Fôrfylling
Automater kan gå tomme
Bruk av kran: egen vurdering
Opptak av dødfisk
Fisk kan være syk
Forsøksrutiner
Delprosesser og potensielle farer
Prøveuttak av fisk i forsøk
Håving, transport, bedøving og avliving
av fisk: egen risikovurdering
Avliving av fisk
Bedøvelse: Egen risikovurdering
Håving av fisk: Egen risikovurdering
Bedøvelse av fisk
Kan få bedøvelse i øyne, hender og
munn
Bedøvelsesløsning kan være for sterk
eller den kan bli liggende for lenge.
Fisk kan dø eller få redusert helsetilstand.
Redusert helsetilstand kan gi feil i tallene
pga redusert vekstrate.
B2
Opplæring i blanding av bedøvelse.
Fastsatte mål på hvor sterkt man skal
blande.
Hull i not ved utsett
Fisk kan rømme. Store økonomiske og
økologiske konsekvenser.
D1
Se over når tauet tres i . Se at kinahatt ser
ok ut før utsett. Sjekk slangeklemmer
u/tape, rift i hatten, eller andre tilng som
kan skape rift. Kinahatt håndteres forsiktig
av kran.
Miste noten i havet
Økonomisk tap. Skade på dyr og alger under
anlegg.
D1
Sjekk låsen på kroken på kranen
Not for tung for kran og båt
Båten kan krenge og potensielt gå rundt
E1
Vurder notens tyngde i forhold til båtens og
kranens kapasitet.
For tynne fotband er tredd i
Kan ryke, da er det fare for rift i not
C1
Kun bruk tau som er like tykke eller tykkere
enn dem som inngår i nota.
Trille fisk i "likvogn" gir stress
Redusert velferd
A4
Lav tetthet på fisk, trill rolig
Trille fisk i bøtte gir stress
Redusert velferd
A4
Minst mulig antall i bøtte
Fisk kan hoppe ut av bøtte
Rømming, med påfølgende konsekvenser
C3
Lokk på bøtte, trill forsvarlig
Fisk kan hoppe ut dersom håven blir for Rømt fisk går opp i elvene for å gyte, og den
full
kan spre lakselus.
C1
Ikke håv for mye. Legg ut sikkerhetsnett og
presenning rundt arbeidsområde.
Ryggslitasje hos røkter ved for tung håv. Kronisk eller akutt ryggskade. Sykemelding.
D3
Ikke ta for tunge håver.
Skade på fisk kan oppstå (risttap, sår,
finneskade, gjellelokkskade).
Redusert fiskehelse og fiskevelferd.
C4
Bruk riktig håv. Ikke håv for mange fisk.
Begrens tiden fisken er i håven. Ikke håv
dersom det ikke er nødvendig.
Håvskaft kan skade mennesker rundt.
Personskade som slag mot hode, kuttskade
osv.
C4
Utvis aktsomhet. Andre holder seg unna
faresonen.
Forsøket blir utført feil
D3
Gå gjennom protokoll i plenum, og ha
protokoller lett tilgjengelig i Cerum og i
perm.
Økologiske konsekvenser
C3
Bruk sikkerhetsnett
Fisk kan få risttap og sår ved håndtering Redusert fiskevelferd
A3
Behandlefisken skånsomt, og bruk glatte
hansker.
Fisken kan knekke ryggraden.
Dårlig fiskevelferd.
D1
Løft fisken riktig
Fisken kan få for kraftig bedøvelse
Redusert fiskevelferd
D2
Fastsatte mål på hvor sterk bedøvelse.
Opplæring av personell.
Fisk er for lite/ikke sultet før
håndtering.
Mer stress.
A1
Bedre koordinering av slike hendelser slik at
fisken sultes på forhånd.
Belastningsskader på røkter ved
ensidig, tungt arbeid (håving)
Akutte og varige belastningsskader kan gi
sykemelding
C4
Ruller arbeid.
Utsett og opptak av not
Flytting av fisk
Håving: egen risikovurdering
Håving av fisk
Gjennomgang av forsøksprotokoll
Ved utførelse av forsøk kan det være
usikkerhet mtp kundens krav.
Håndtering av fisk
Fisk kan rømme når den er tatt opp
Lusetelling
Bedøving, håving og håndtering: Egne
risikovurderinger.
Lus blir talt av ukyndig personell som
teller feil.
Feil i lusetall. Lusetall er grunnlag for når det
skal avluses, og det er viktig at de er
korrekte. I verste fall kan det være store
mengder kjønnsmoden lus som ikke blir
oppdaget.
D2
Personell som teller lus skal ha opplæring
og erfaring.
Lyset tiltrekker skarv
Skade på fisk (redusert fiskehelse, ødelagt
forsøk)
C3
Jakt i jakttiden, søk om fellingstillatelse
Mer algevekst i sjøen
Gjengrodde nøter. Belastning på anlegg or
redusert fiskevelferd.
B3
Ikke bruk lys utover 13.des-1.mai
Bruk av utelys på land og flåte utenom
arbeidstiden
Forstyrrelse av forsøksfisk
C2
Begrens bruk, sjekk alltid at det er avslått
før man går hjem. Dersom det må brukes i
arbeidstiden, følg nøye med på fiskens
apetitt.
Dersom det ikke blir oppdaget, kan
forsøksfisk bli fôret feil og forsøket kan bli
ødelagt. Eventuelt kan det bli oppdaget i
siste liten, og man står da uten forsøksfôr
når det skal tas i bruk.
D2
Sjekk at serienummer stemmer overens
med det som er oppgitt i ordren.
Overfôring gir unødvendige kostnader og
unødvendig miljøbelastning. Underfôring gir
ikke optimal vekst, og kvalitet på forsøkene
blir ikke bra nok. Riktig fôring er essensielt
når man driver med fôringsforsøk.
E2
Ta hensyn til veiledende måltidsmatrise, og
undersøk i tillegg fiskens appetitt ved å
observere den under fôring, samt ved å
registrere liftup-tall.
Utilstrekkelig rydding, nøter blir
stående
Nøter gror til med alger og er ikke klar til
bruk ved neste forsøk. Må eventuelt barkes
på nytt, som kan være en unødvendig
kostnad.
B3
Gå over nøter og andre ressurser i bruk.
Vurder status. Må de vaskes eller byttes?
Prøver blir ikke sendt til analyse
Kan føre til forsinkelse av sluttrapport.
Misfornøyd kunde.
B2
Gjør opp status på innsamlede prøver.
Kontakt kunde for å høre hva som skal
sendes inn.
Bruk vernebriller ved sløying, og utvis
varsomhet.
Bruk egned verneutstyr ved sløying.
Lysstyring og lysbehandling av fisk
Mottak av forsøksfôr
Det kan være feil serienummer på
fôrsekken
Måltidsmatrise
Fisken kan bli fôret for mye eller for lite
i forhold til kroppsvekt og
sjøtemperatur.
Opprydding etter forsøksslutt
Prøveuttak av fisk i forsøk
Håving, flytting, bedøvelse og avliving
av fisk.
Egne risikovurderinger
Galle kan sprekke ved sløying
Gallesprut i øyet, person må til sykehus
E2
Kuttskade bed bruk av kniv
Personskade, samt at prøver kan
kontamineres med menneskeblod.
D1
Papirer med registrerte tall kan
ødelegges av vann og blod.
Man mister forsøksdata.
C1
Bruk vannfast papir, og hold papir adskilt fra
arbeidsområde.
Regulering av aktivitet ved lave og høye temperaturer
Risttap
Kan oppstå vintersår. Redusert fiskevelferd
C4
Sjekk værforhold og sjøtemperatur. Sett
opp presenning og lag lune forhold dersom
håndtering er nødvendig.
Katarakt kan oppstå
Fisken blir blind. Redusert fiskehelse. Fisken
ser ikke maten, forsøket kan bli ødelagt.
D3
Sjekk værforhold og sjøtemperatur. Sett
opp presenning og lag lune forhold dersom
håndtering er nødvendig.
For varmt, fisken tørker lettere ut.
Redusert velferd
B1
Reduser oppholdstid over vann.
Fisk kan rømme når den er oppe fra
merden.
Økologiske konsekvenser
D3
Bruk lokk på fraktekar, og ha sikkerhetsnett
rundt arbeidsområde.
Risttap/sår dersom fisken faller ned
Stress, redusert fiskevelferd
B3
Ha presenning som underlag når man
arbeider. Da blir det mer skånsomt dersom
fisken faller.
Fisk kan havne i feil merd når de skal
fordeles.
Det blir feil antall i merdene, noe som gir feil
fôrfaktor og vekstrate. Gir lavere kvalitet på
forsøket.
D2
Ha merkelapper på alle merdene.
Dobbeltsjekk alltid at fisk tømmes i riktig
merd.
Det kan registreres feil antall ved
bulkinnveiing.
Feil snittvekt på fisk. Usikkerhet i tallene.
C3
Det skal være minst to personer som teller.
Ved små fisk skal det telles ut og inn av
vekten.
Vekten kan være ukalibrert.
Feil vekt vises, og man får feil utgangspunkt i C1
forsøkstallene.
Kalibrer vekt med 2 kg-loddet. Ikke vei fisk
når det er for mye vind.
Det kan bli hull i not ved opplining
dersom noten er overgrodd.
Fisk kan rømme, noe som har store
økologiske konsekvenser.
E1
Skift not før den blir for gammel, overgrodd
og slitt.
Man kan glemme å tarere vekt
Feil vekt blir registrert.
C3
Følg rutiner for å gi klarsignal før man håver
opp fisk.
Vekten står ustabilt, veieplate tar borti
veiestativ.
Feil vekt blir registrert.
C2
Sjekkes ved rigging.
Slitasjeskade på personell ved tungt,
ensidig arbeid (håving).
Sykemelding
C4
Ruller på arbeidet. Meld fra ved smerter.
Prøve tas fra feil fôrsekk.
Feil i analyser, feil i forsøksresultater. Lite
troverdig.
D2
Dobbeltsjekk alltid at det er riktig fôrsekk.
Fôrprøve blir ikke tatt.
Man får ikke data nok til å trekke
konklusjoner fra forsøket. Lite troverdig,
misfornøyd kunde.
D1
Ansvarlig person skal påse at det er tatt
fôrprøve før sekker tømmes. Alt fôr som
brukes i forsøk skal registreres bakerst i
forsøksperm.
Fôrprøve merkes feil.
Man finner ikke fôrprøven man trenger og
får ikke analysert den, eller man analyserer
feil prøve.
D1
Følg fastsatte rutiner for merking av
fôrprøve.
Risttap, redusert velferd
C2
Påse at antallet ikke utgjør skade for fisken.
Sortering og fordeling av fisk i forsøk
Uttak av fôrprøver
Veiing av fisk
For mange fisk i vekten samtidig
Vekten er ikke kalibrert riktig
Viser feil vekt. Feil i forsøksdata, som gir
dårlig kvalitet.
D2
Kalibrer alltid vekten
Fisk spreller ut av vekten
Rømming, økologiske og økonomiske
konsekvenser
C3
Sikre område med presenning og nett
Forsøksfôr har ikke standardegenskaper Usikre forsøksdata.
mht hvor mye vekten endres etter en
viss tid i vann.
B3
Utfør recoverytest for å beregne
vektendring for det spesifikke fôret.
Feil antall pellets blir talt inn og ut av
recoverytesten.
Uriktige tall.
B4
Utvis ekstrem nøyaktighet.
Det kan oppstå en ubevisst men
systematisk forskjellsbehandling av
merder i et forsøk.
Dårlige forsøkstall, liten troverdighet.
D1
Ruller på hvem som fôrer hvilken merd, og
hvilke merder som fôres først og sist. Behov
for tiltak avdekkes ved interngjennomgang
av forsøkstall.
Fisk spiser dårlig grunnet sykdom e.l.
Dårlig fiskevelferd, dårlige forsøkstall.
C1
Dette kommer fram dersom man har
interngjennomgang av forsøk.
Hendelser i forsøksprotokoll blir ikke
utført, eller de blir utført feil.
Misfornøyd kunde, liten troverdighet.
D1
Protokoll og framtidige hendelser
gjennomgås på interngjennomganger.
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
Dårlig vedlikehold, slitasje, lite/manglende
erfaring og opplæring
C3
Gå på grunn
Feilnavigering, feil med navigeringsutstyr
E2
Følge oppsatte vedlikeholdsplaner. Sikre at
operatører har nødvendig
kompetanse/opplæring
Opplæring, service på utstyr
Treffe drivgods
Tilfeldighet
E1
Være observant
Feilvurderinger av båtoperatør
Ikke opplæring
Brann
Dårlig vedlikehold, slitasje, lite/manglende
erfaring og opplæring, dårlig renhold.
E2
Sjekkliste, følge prosedyrer nøye, stadig
forbedring av prosedyrer og sjekklister.
Automatisk brannslokkingsanlegg. Kontroll
av brannvarslingsanlegg.
Fall-/klemskade ved av- og påstigning i
båt
Fralandsvind, dårlig fendring
C3
Ikke vær alene.
Beregning av vektendring og recovery
Interngjennomgang av forsøk
Bruk av teknisk utstyr
Delprosesser og potensielle farer
Bruk av båt med utstyr
Motorhavari
Gå på kurs, få tilstrekkelig opplæring
Bruk av kran
Klemskade (kranarm og last)
Lite observant, lite opplæring, lite erfaring,
dårlig vær. Dårlig fokus.
Opplæring, SJA, vær oppmerksom, bruk
fornuft, bruk verneutstyr, bruk sertifisert
utstyr.
Last kan løsne
Slitasje på løfteutstyr, manglende
resertifisering, feil bruk,
Bruk sertifisert utstyr, riktig opplæring på
sikring av last. Bruk utstyr med stor nok
kapasitet.
Klem-/slagskade ved fôrfylling
Dårlig vær, feil bruk av kran, lite opplæring,
Man skal ikke bruke kniv til å kutte sekk
manuelt. Ikke fylle fôr i dårlig vær.
Fall ved fôrfylling
Dårlig vær, lite årvåkenhet,
Ta værforbehold.
Bruk av nokk
Klemskade
Opplæring, årvåkenhet, ikke ha det for
travelt
Opplæring, årvåkenhet, ikke ha det for
travelt
Opplæring, årvåkenhet, sett på fotpedal
Personell kan sette seg fast
Kan bli dratt inn i nokk (fingre/armer)
Sikre at båtoperatører kan vurdere og
operere båter trygt uten fare for
liv/helse og materiell.
Fare for havari/forlis/liv og helse. Økonomisk
tap
Sikre at operatører har nødvendig
opplæring. Sikre at nødvendig
sikkerhetsutstyr er på plass og at operatører
har opplæring i bruken av dette.
Renhold og avfall
Delprosesser og potensielle farer
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
Farlig avfall blir kastet i vanlig avfall
Fare for miljøet. Fare for avfallshentere ved
eksponering. Mulig gass-/brannutvikling på
avfallsanlegg.
A2
Følg deponeringsanvisning på
produktemballasje.
Kuttskade av skarpe gjenstander
Personskade
A2
Påse at skarpe gjenstander ikke utgjør noen
fare
Ugygiensik/smittefarlig avfall på
kroppen
Personskade
A3
Påse at avfall blir håndtert riktig
Kan smitte andre fisker.
C1
Bær fisken i bøtte fra liftup til kvern.
Det kan spilles maursyre på den som
utfører arbeidet.
Syre kan gi alvorlig øyeskade og hudskade
C2
Bruk nitrilhansker og vernebriller. Syre skal
fylles med pumpe.
Innånding av klorgass (kjemisk reaksjon
mellom enkelte rengjøringsmidler og
maursyre).
Helseskade
E2
Bruk riktig vaskemiddel og
desinfeksjonsmiddel
Det tilsettes for lite maursyre sånn at
pH blir for høy.
Patogener drepes ikke, noe som gir
smittefare.
D1
Ha nøye kontroll med pH. Logg skal føres.
Kvernen blir for full.
For tung for hjullaster.
B2
Gi alle nye opplæring i maksgrense på
kvern.
Kar og stamper blir ikke rengjort
ordentlig etter bruk.
Bakterievekst. Grobunn for patogener. Fisk
kan dø.
E2
Spyl alt brukt utstyr. Kar som har inneholdt
blodvann skal desinfiseres.
Syrespill ved desinfisering
Personskade
D1
Bruk hansker og vernebriller ved sprøyting
av desinfiseringsskum.
Rot og uorden på fôrlager
Ved dårlig system kan feil fôr bli tatt i bruk i
forsøk. Feil i forsøksdata, og dårlig trivsel.
C2
Hold orden. Bruk utarbeidede skjemaer for
fôrsystematisering.
Uorden og rot på flåte kan føre til dårlig Kommer seg ikke fram ved evakuering.
fremkommelighet.
B2
Rydd!
Dårlig orden og hygiene på flåte gir
grunnlag for bakterievekst.
Det skal ikke forekomme der man
produserer mat.
C3
Rydd og vask. Spyl flåte jevnlig.
Rot og uorden i båt gir dårlig
framkommelighet og trivsel.
Dårlig framkommelighet er farlig i
evakueringssituasjoner.
B2
Hold orden, og hold rømningsveier frie.
Håndtering av avfall
Håndtering av biologisk avfall
Dødfisk kan bære smitte.
Renhold, orden, hygiene og desinfeksjon
Mottak, salg og levering av fisk
Delprosesser og potensielle farer
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
C1
Ta veieprøver jevnlig, bruk ramme.
Biomassekontroll og rapportering
Fisken vokser raskt, og tettheten blir for Redusert velferd.
stor
Kjøp av fisk
Fisk har dårlig helse ved ankomst
Økonomisk tap. Kan gå dårlig i forsøk, senker C2
vår kredibilitet.
Sørge for at de nødvenige kontroller og
sertifikater er i orden før fisken mottas.
Besøke settefiskanlegget før kjøp, og sørge
for at det er den fisken vi virkelig får. (Være
med fra da fisken tas ut av karet)
Fisk bærer smitte ved ankomst
Kan bære smitte som kan spre seg til hele
anlegget, som må brakklegges
D2
Sørge for at de nødvenige kontroller og
sertifikater er i orden før fisken mottas.
Fisken kan være stresset etter transport Dødelighet i merd
D2
Rolig transport. Bruk beroligende middel og
mulig.
Fisken kan bære med seg farlig smitte
Hele anlegget blir smittet
A5
Fisk skal være kontrollert før de sendes til
oss slik at vi kan være sikker på at dette er
tilfelle. Den skal også være vaksinert.
Rømming ved flytting til merd
Store økonomiske og økologiske
konsekvenser.
E1
Sikre område rundt overføring av fisk. Følg
prosedyrer og sikkerhetsinnstrukser. Avklar
forløp på forhånd.
Salg: Laks forhåndsselges til godkjent
kjøper. Pris avtales
Ved for dårlig pri, eller uheldig tidspunkt
risikererer man ønkonomisk tap
A1
Overlate salget til de som har kompetanse
og erfaring.
Slakt: Leveres til godkjent slakteri
Salg til private er ulovlig og kan medføre
økonomisk erstatning
A1
Vi slakter ikke laks
Levering: Til godkjent brønnbåt
Fisk kan dø hvis den presses for hardt
sammen i avkastnot
B3
Jevn og forsiktig tregning av fisken, slik at
den ikke stresses unødig
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
pH er for høy i ensilasje
Befrakterne kan nekte å ta imot ensilasjen
B2
Sjekke pH-nivået for hver gang man har
kvernet fisk. Fyll etter med maursyre
pH-meter viser feil verdi
Ensilering skjer ikke
C1
Kalibrer og sjekk pH-meter jevnlig.
Kan gi feil virkelig mende i forhold til det
som er beregnet at fisken skal ha
C1
Foreta manuell opptelling av restfor i
automatene en gang pr uke, og justere
fòrtallene etter det. Gjøres for at riktig
mengde fòr ut av automat stemmer med
elektronisk registrering i fòrstyringssentral
Den kan få redusert vekt eller dø. Gir
dårligere økonomi
C2
Sørge for at de som skal ta prøvene får god
opplæring og trening før de utfører arbeidet
Mottak av fisk
Salg, slakt og levering av fisk
Oppfølging av anlegg og biologiske ressurser
Delprosesser og potensielle farer
Registrering av pH i ensilasje
Kalibrering av fôrautomater
Automater kan være feilkalibrert, eller
at faktisk utforing ikke stemmer med
det den er kalibrert for.
Blodprøvetaking og merking av fisk
Blodprøvetaking kan skade fisken
Små merker festes til ryggfinne. Kan gi
sår og infeksjoner
Gir dårligere vekst og mistrivsel
C2
Sørge for at de som merker fisken får god
opplæring og trening før de utfører arbeidet
Fisk kan være smittet av sykdom
Ved smitte av alvorlige sykdommer kan man
bli pålagt å slakte all fisk i forsøksmerdene.
Det vil gi et stort økonomisk tap for
bedriften.
D2
Ha vaksinert fisk. Ta jevnlige prøver for å
avdekke sykdommer.
Fisk kan ha redusert helse pga andre
faktorer, som predatorrelatert stress,
overgrodde nøter (dårlig
vanngjennomstrømning og
oksygentilgang).
Redusert velfert, redusert vekst (økonomiske D2
konsekvenser)
Jevnlig helsetilsyn. Befalinger fra
fiskehelsepersonell må følges opp.
Kråker kan spise av fòrautomatene.
Gir feil fôrforbruk (mye svinn)
B2
Henge på ekstra nett rundt automatene slik
at kråkene ikke kommer inn.
Hegrer kan sette seg oppå og stikke fisk
gjennom nettet.
Gir sår på fisk og økt dødelighet
C3
Stram fuglenettene ordentlig.
Oter kan komme inn i merden
Kan hente ut mye fisk, og det blir feil data i
forsøkene. Kan skade fisk, gir redusert helse
og velferd. Er en stressfaktor for fisken.
D3
"Bly-terner" rundt taknett. Ingen åpning
mellom tak- og hoppenett
Skarv kan dykke og gi bittskader
gjennom not til smolten.
Smolten skades og dør.
C3
Henge ut ekstra notvegger et stykke ut fra
nota der man har smolt
Lusefôr brukes over en forlenget
tidsperiode.
Lusa kan utvikle resistens mot
medikamentet. Store økologiske og
økonomiske konsekvenser.
E2
Ikke benytt fôr lengre enn det som er
fastsatt av veterinær/fiskehelsebiolog.
Rester av lusefôr benyttes ved en
feiltakelse.
Lusa kan utvikle resistens mot
medikamentet. Store økologiske og
økonomiske konsekvenser.
E1
Merk sekker med restfôr godt, og lever til
mottak snarest.
Lusefôr brukes for lenge.
Fisken spiser dårligere av dette foret, noe
som gir dårlig kvalitet på forsøkene vi
utfører. Forlenget detoksifisering fører til
stress hos fisken, som gir redusert
helsetilstand.
D2
Ikke benytt fôr lengre enn det som er
fastsatt av veterinær/fiskehelsebiolog.
Snurr på presenning og tau ved
avlusing.
Venskelliggjør arbeidet, lusemiddel kan lekke A4
ut
Tre tauene rett, se opp for fortøyninger
etc., klargjør presenning før bruk.
Oksygenmangel i avlusingsmerden
Redusert fiskevelferd, fisken kan dø og
forsøket kan bli ødelagt. Misfornøyde
kunder.
D2
Regelmessig logging, nok flasker med
oksygen, ha båt tilgjengelig for hurtig
utskifting av vann.
Tungt fysisk arbeid
Skade på teknikere
C4
Bruk Schäffer og kran mest mulig
Forgiftning av fisk
Redusert fiskevelferd, fisken kan dø og
forsøket kan bli ødelagt. Misfornøyde
kunder.
D4
Observer fisken under hele
badebehandlingen. Følg veterinærens
anvisning.
Mennesker kommer i kontakt med
lusemiddel
Forgiftning, kronisk eller akutt.
D3
Bruk verneutstyr (hansker og tette briller).
Les produktdatablad. Rengjør utstyr etter
bruk. Bland løsninger inne. Gravide skal
ikke håndtere lusemidler.
Helsekontroll
Predatorkontroll
Avlusing ved bruk av fôr eller presenning
Skifte av nøter
Fisk kan bli skadet ved for hard
fortrenging.
Redusert fiskevelferd, fare for dødelighet,
redusert tilvekst.
C2
Ikke treng fisk over en lengre tidsperiode.
Ikke treng fisken for mye sammen.
Not kan skades ved skifte.
Fisk rømmer. Store økologiske og
økonomiske konsekvenser.
E2
Følg prosedyrer for skifte av not. Kontroller
not med kamera/dykker etter skifte. Bruk
kun nøter med gyldig sertifikat og
vedlikeholdskort.
Kjøre forsvarlig og innen fartsgrensene.
Fare for utforkjøring med (relativ) tung
last
Kan medføre skade/invaliditet/død på fører
og evt passasjerer.
D1
Ikke ha med passasjerer. Sikre lasten med
stropper. Kjøre etter forholdene. Ha god tid.
Sjekke at alt er OK med bilen. Kan bli
tomt for olje og/eller kjølevæske
Reparasjonene kan bli dyrere. Man kan få
havari på motor/drivverk.
B1
Følge servicetidspunktene. Gå til
verkstedkontroll hvis man merker noe
uvanlig. Sjekke olje- og kjølevæske jevnlig
(etter oppsatt skjema)
Kortere levetid, derav større kostnad på
driftsmidlet
C2
Rengjøre, smøre og sette på plass etter
bruk.
Bruk av firmabil
Vedlikehold av driftsmidler
Slurv kan forringe levetiden på
utstyret.
Ettersyn, vedlikehold og sertifisering av sjøanlegg (se egen risikovurdering i brukerhåndbok)
Skader på anlegg blir oversett ved
inspeksjon
Inspeksjon blir ikke utført.
Anlegget kan ryke ved ekstremvær. Fisk
rømmer.
E2
Følg sjekklister og undersøk alt nøye.
Skader blir ikke oppdaget. Fisk kan rømme.
Økonomiske konsekvenser ved ødelagt
anlegg.
E1
Sjekkliste skal kontrolleres av
avdelingsansvarlig for å kontollere at
inspeksjon har blitt utført.
Konsekvens
Risiko
Forebyggende tiltak
Personell og HMS
Delprosesser og potensielle farer
Adgangskontroll og mottak av besøkende
Besøkende kan bære med seg smitte.
Ødeleggelse av forsøk, massesykdom,
massedød.
Vi kan bære med oss smitte til andre
anlegg.
Konsekvenser for anlegget vi besøker.
Besøkende kan få innsyn i forsøkene
våre.
Kan dele informasjon med uvedkommende.
Svekker vår troverdighet og gir misfornøyde
kunder. Gir økonomiske konsekvenser.
Besøkende kan skades mens de er på
anlegget.
E2
Alle skal tråkke på desinfiserende svamp.
Ikke bruk skotøy/klær som er brukt på
andre anlegg.
Ikke bring klær og skotøy mellom anlegg.
E2
E2
Ikke bruk kundens navn på permer, papirer,
bøtter, prøveposer etc. Ikke la ark og
protokoller ligge og flyte.
E1
Ikke utsett besøkende for farer. Alle
besøkende skal bruke redningsvest når de
går ut på anlegget.
E1
Sørg for at anlegg fungerer. Sjekk jevnlig.
D1
Hold orden, hold rømningsveier frie.
D1
Alle ansatte skal gjøre seg kjent med brannog rømningsplaner, som er opphengt på lett
synlige steder i byggene. Brannøvelser
utføres årlig.
Økonomiske forsikringskonsekvenser.
Beredskapsplan ved brann
Brannvarslingsanlegg virker ikke.
Rømningsveier er sperret av rot.
De ansatte ved ikke hvor
evakueringsrutene er.
Ansatte blir ikke oppmerksom på brann, kan
ikke evakuere i tide.
Evakuering kan ikke skje effektivt.
Evakuering kan ikke skje effektivt.
Brannslokningsapparat fungerer ikke.
Man får ikke slokket branntilløp. Kan ha
store økonomiske konsekvenser. Kunne vært
unngått.
Sørg for jevnlig kontroll av
brannslokningsutstyr, og at alle vet hvor
dette befinner seg.
Ansatte følger ikke prosedyrer, og
utfører forsøksrelaterte operasjoner på
feil måte.
Dårlig kvalitet på våre tjenester.
Alle skal vite hvor man finner prosedyrer og
forsøksprotokoller. Alle skal ha opplæring
før de utfører en arbeidsoperasjon.
Ansatte bruker ikke utstyr på riktig
måte, noe som kan føre til ødeleggelse
av utstyr eller skade på person eller
anlegg.
Økonomiske og helsemessige konsekvenser.
Internopplæring
D2
D3
Alle skal ha opplæring før de tar i bruk
utstyr. Brukerhåndbøker skal være lett
tilgjengelig.
Internkontrollopplæring
Ansatte følger ikke prosedyrer og bryter Trenger ikke å ha store konsekvenser, men
lover og forskrifter.
kan i verste fall føre til grove lovbrudd.
Senker bedriftens troverdighet og
kredibilitet.
E2
Ansatte fører ikke avvik
Feil og mangler blir ikke oppdaget.
Konsekvens situasjonsavhengig. For
eksempel kan gnag på not, som ikke
rapporteres og fikses, føre til rømming.
Alle nyansatte skal ha opplæring i
bedriftens internkontrollsystem, og alle
ansatte skal ha oppdatering i IK-systemet
årlig.
Alle må få opplæring i avviksføring.
Premiering av den som fører flest avvik.
C4