Se den hyggelige omtalen av boligen i Romsdals - IEC-HUS

20
ROMSDALS BUDSTIKKE
Onsdag 25. februar 2015
hus & hjem
Flyttet heim: Ketil Bårdsnes jobber i IT-avdelinga
hos Vegdirektoratet. Da samboeren Nina Kyllo fikk
jobb i IT-avdelinga hos Fylkesmannen, flyttet de til
hans heimbygd Åfarnes hvor paret kjøpte den aller
siste ledige tomta i det gamle boligfeltet.
Skrått: Husmodellen Aurora er fra IEC-Hus. Med
noen justeringer passet det inn på tomta.
Miks: Nina Kyllo og Ketil Bårdsnes har myket opp den stramme funkisstilen med elementer av retro. Stolene ved ut
hos Ikea. Teppet er fra Bolia. Til høgre står ovnen Dovre Vintage. Funkis med varm vr
Da Nina Kyllo og Ketil Bårdsnes fikk
bygget et funkisinspirert hus, valgte
de å myke opp den stramme stilen
med glade farger og varm retro.
RAGNHILD BAKKE
[email protected]
ÅFARNES: Da Nina Kyllo og Ketil Bårdsnes kom flyttende
fra Oslo, fant de til slutt løsninga på den aller siste
tilgjengelige tomta i det gamle boligfeltet på Åfarnes.
For bare 5000 kroner fikk de tomta, som nå huser en
utgave av IEC-Hus sin hustype Aurora – riktig nok i en
revidert utgave.
– Det var utsikten som gjorde at vi valgte de store
vinduene og den utforminga huset har. Vi måtte leite
lenge for å finne et hus som passet skrå tomt med utsikt.
Alle funkishus har vinduer i alle retninger, mens vi bare
ønsket å se utover og ikke rett inn i skråninga bak huset,
forklarer Nina.
Huset er opprinnelig tegnet for flat tomt.
– For å tilpasse oss tomta og det vi ønsket, måtte vi
gjøre en god del endringer, forteller paret, som kunne
flytte inn våren for to år siden og som siden da har fyllt
og fargelagt hjemmet sitt med interiør som er anner-
ledes enn det man ofte forbinder med rein funkisstil.
Her er blant annet mange ulike spisestuestoler rundt
spisebordet og blomstermønstre i stedet for stramme
geometriske varianter.
– Beskriv hva dere har tenkt når dere har innredet?
– Det var så hvitt og sterilt, med det listefrie og de
store flatene, så vi måtte ha inn farger og kontraster for å
dempe det ned. Etter hvert har vi blitt mer og mer
interessert i retrostilen, og ser at den passer godt inn
med det nye, slik at det ikke ser ut som en Ikea-katalog,
sier Nina.
– Hvordan vil dere beskrive stilen selv?
– Det er vanskelig. Vi er interessert i retro interiør og i
ROMSDALS BUDSTIKKE
Onsdag 25. februar 2015
HUS & HJEM
21
Romslig: Det er god plass i gangen. Den sjarmerende teakkommoden under speilet har tilhørt
Ketils mor. Snart skal et stort rundt teppe med
sammensydde ullkuler få pryde gulvet her.
tsikten er kopier av Arne Jacobsens «Egget». Salongbordet i valnøttfinér er fra den retroinspirerte serien Stockholm
ALLE FOTO: MATTI BERNITZ
ri
det nye og moderne, så det er vel en kombinasjon av
disse, sier Nina.
Teak og solnedganger. De siste årene har det derfor
kommet til flere og flere møbler med sjel, enten fra egen
familie eller kjøpt på brukthandler. Blant annet pryder
et skatoll fra Ketils oldemor et hjørne av kjøkkenet.
– Av og til kan jeg nesten få vondt når jeg ser gamle
møbler som slektninger har blitt lei av og som for
eksempel brukes som møbler i naust, ler Nina. Etter at
hun hadde begynt å by på ei såkalt tivolilampe, kunne
Ketils fars opplyse om at han hadde en slik stående. Nå
har søstra til Nina laget nye skjermer i riktige farger på
lampa som nå står i husets «hjerte», i sitteavdelinga ved
den store utsikten.
– Utsikten her er bare helt magisk. De solnedgangene... jeg tror folk som har bodd her alltid ser seg litt
blind på den, sier Nina.
Ved vinduet har de satt to stoler de har fått mye ros
for. Replika av Arne Jacobsens stoler «Egget» i orange.
kjøpt hos Voga.
– Men de er ikke gode å sitte i, så de blir nok byttet ut
etterhvert, sier Ketil.
Et annet av stuas iøyenfallende elementer er den
grønne ovnen Dovre vintage.
– Siden vi har vannbåren varme er den riktig nok
mest til pynt, sier Nina.
Lekent: Ulike stoler rundt bordet gir et lekent
uttrykk. Bordet er fra Skovby, alle stoler utenom
tripptrapp fra Bolia. Skatollet i teak er fra Ketils
oldemor og blant de første møblene som fikk
innpass i det nye huset.
Gult går igjen. Da paret i bodde i leilighet i Oslo,
hadde Nina en tendens til å fokusere på én og én farge,
og når hun gikk lei ble alt byttet.
– Stakkars Ketil, når veggfarge og alt skulle skiftes,
sier Nina som blant annet var innom både rødt og
limegrønt.
– Nå er vi bevisste på at vi ikke maler vegger i farger,
sier hun, som i stedet har valgt å friske opp med farger
på en måte som enkelt kan byttes.
For tiden er gult «den røde tråden» i interiører, men
det er også innslag av annet, som turkis og oransje.
22
HUS & HJEM
ROMSDALS BUDSTIKKE
Onsdag 25. februar 2015
– Spiller man på flere farger blir man ikke så
fort lei, men jeg ser nå at det kanskje begynner
å bli nok gult, ler Nina, som henter mye
inspirasjon fra søsteren sin Janne Gabrielsen,
som forøvrig er godt synlig på Instagram som
Skjerstad1. Mye av det fargerike i interiøret
stammer fra nettopp henne. – Blant annet fikk
vi en hel søppeøsekk med hjemmesydde puter
da vi flyttet inn, forteller Nina.
Ekstra stue: I underetasjen har familien ei ekstra stue
med sovesofa og god plass til gjester.
God plass: Det er godt med plass å boltre seg på fra den
ene stueveggen til den andre.
- Hvem er mest opptatt av interiør?
– Jeg har vetorett på interiørfronten, sier
Nina.
– Ja, det hadde nok blitt mye saccosekker om
jeg skulle bestemt, ler Ketil.
– I en byggeprosess er det så mye som skal
gjøres, at man bare må ta sine ansvarsområder,
fastslår Nina.
– Vi hadde lite med oss fra Oslo og måtte
starte helt på nytt. Det tar tid før man får
samlet sammen til et helt hus, sier hun. I
tillegg til arvede møbler , har de funnet skatter
både hos NMS Gjenbruk i Molde og pandre
bruktbutikker.
- Hva er dere mest fornøyd med?
– En del valg vi har gjort vedlikeholdsfritt,
blant annet har vi selvrensende vindu,
forteller Ketil. At de valgte vannbåren varme er
vi også veldig fornøyd med, selv om det kostet
litt.
Paret oppgir at de stort sett er veldig fornøyd
med valgene de tok gjennom byggeprosessen.
– Blant annet at vi valgte å ha det åpent fra
gangen mot stua, der det egentlig var to dører,
sier Nina, som presiserer hvor viktig det er å
være med gjennom hele prosessen da det
stadig dukker opp noe i bygginga.
Null hull. Noe de ikke liker så godt er
Gult er kult: Paret har helt bevisst valgt flere ulike stoler i spisestuemøblementet, helt ulikt den stramme funkisstilen. Med unntak av tripptrappstolene er de kjøpt hos Bolia. Lampene over bordet er fra Habitat, mens de to
over kjøkkenbenken er fra Bolia. Kjøkkenet er fra HTH og har laminat benkeplate med et respatexlignende mønster.
romklangen de har fått i huset grunnet blant
annet takhøyden og – i funkisstilens åndmangel på gardiner.
– Vi får finne en løsning på det etterhvert,
sier Nina, som også håper å få sette litt preg på
flere av de store, hvite veggflatene.
– Det er bare så utrolig skummelt å lage hull
i helt rene vegger!
FUNKSJONALISME
■■Et begrep, mest kjent innen formgiving og
arkitektur, hevder at det er en uløselig
sammenheng mellom bruken av et objekt
og formen på det.
■■Til Norge kom funksjonalismen med full
tyngde i 1930 og ble helt dominerende
i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring
1940.
■■Stilen preges av et forenklet formspråk: store
flater, rette linjer og geometriske former. Og
bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko
av angsten for tidens svøpe, tuberkulosen.
Retro: Ketils far ville kaste
disse gamle stolene, men
med «nytt» stoff fikk de
nytt liv hos Nina og Ketil.
Frisker opp: Denne krakken fra Ikea har fått plass
på kjøkkenet, og står fint
stil med både lamper og
brødboks i samme farge.
Mest til pynt: Med vannbåren varme i hus er
ovnen fra Dovre mest til
pynt. Modellen heter
Vintage.
Fargerikt: Retrokoppene i
klare farger er blant mange
kontraster til de hvite
flatene og stramme linjene
i funkisstilen.
■■Den sveitsisk-franske arkitekten CharlesEdouard Jeanneret-Gris, bedre kjent under
navnet Le Corbusier, er en av de viktigste
årsakene til stilens gjennombrudd. Han stilte
visse kriterier for et funksjonalistisk hus:
Skjelett av stålarmert betong. Flatt tak med
terrasse. Åpen planløsning - bygget har et
separat bæresystem av søyler, som gjør at
innvendige vegger kan plasseres uavhengig av
byggets bærekonstruksjon. Horisontale
vindusbånd. Fri fasade (= uten dekor).
■■Forkortelsen «funkis» er et lån fra svensk og
ble brukt for å betegne karakteristiske utslag
av retningen som stil.
■■Nyfunkisstilen har ikke den originale funksjonalismens ideologiske innhold, og skiller seg
også fra sitt opphav ved for eksempel å bruke
store, uavbrutte vindusflater, heller enn
horisontale vindusbånd.
■■Nyfunkishus har gjerne også utstrakt bruk av
tre som utvendig materialvalg, samt fasader
med delvis fremskutte huskropper.
Arv: Senga har vært Ninas mormors og er kanskje også
enda eldre. Den brukes nå av dattera i huset, Milla. Den
prikkete taperen er fra Borås og er kjøpt hos Fargerike.
Åpent hus: Ifølge husmodellen skulle det være to dører
her, men paret valgte åpen løsning - og angrer ikke på
det. Når man kommer inn i gangen ser man rett til fjorden.
Tapeten er kjøpt hos Fargerike og er fra Cole & son.
■■Nyfunksjonalismen ble populær mot slutten av
1990-tallet, og er i dag en av de mest
populære stilartene for nybygg.
Kilder: wikipedia.no
og klikk.no/bolig/bonytt