1. No category

TILSVAR HØRING –REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015.
Viser til høringsnotatet fra Fiskeridirektoratet «Høring av fisket etter Leppefisk 2015.
Følgende skrives i innledningen av høringen:
«Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken
skal true vedkommende bestand eller økosystemets funksjonsmåte ligger i bunn for all
fiskeriforvaltning. I tillegg har myndighetene mer ambisiøse mål med hensyn til
bestandsstørrelse og økonomisk avkastning for mange av de artene vi forvalter.
Forvaltningsmålet er et konkret og operasjonelt mål, og det skal være en klar sammenheng
mellom forvaltningsmålet som er satt for leppefisk og de tiltakene som innføres. Det norske
forvaltningsmålet for leppefisk er «øke langtidsutbyttet ut over dagens nivå».
Videre:
«Leppefisk, hovedsakelig berggylt, bergnebb, grønngylt og grasgylt, brukes som rensefisk i
havbruksnæringen, som et alternativ til eller sammen med medikamentell avlusning.
Forbruket av midler mot lakselus målt i kilo fortsatte å øke i 2013, og den økte bruken av
lusemidler sier noe om den alvorlige lusesituasjonen i oppdrettsnæringen. Midlene mot
lakselus har stadig mindre effekt og problemene med resistens øker. Samtidig har vi begrenset
kunnskap om hvilken effekt legemidlene som brukes i lusebehandlingen har på kystnære
bestander og miljøet. Sett i denne sammenheng vil rensefisk være et viktig supplement til
legemidler også i 2015, og målsettingen for forvaltningen av leppefisk må også ta hensyn til
den gode effekten leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen. Effektiv avlusning sikrer
velferden til villaks og sjøørret.»
Slik Lipfish AS forstår dette er det en intensjon fra Fiskeridirektoratet om å finne en avveining på
bærbart fiske og økonomisk avkasting fra Skagerak for å løse luseproblematikken i Norge.
Det er hevet over enhver tvil at leppefisker er sentral i lusebekjempelsen til oppdretterne langs
kysten i Norge. Leppefisk i mærden viser gode resultater og skal dette fortsette må fisket være
lønnsomt for leppefiskerne. Der kan ikke «rokkes» ved eksisterende bestemmelser og reguleringer.
Dette vil i såfall medføre færre yrkesfiskere i ei næring hvor oppmot 20 % består kun av fritidsfiskere.
Langs kysten av Norge er det store geografiske forskjeller. Dette gjelder både vær og temperatur som
har vesentlig innvirkning på gyte tid for leppefisk. Der er også store forskjeller på antall deltakere i
leppefisket. Minstemål og antall redskap er også forskjellige geografisk sett.
Regulering av leppefisk 2015
Her skrives det i høringsnotatet:
«Fiskeridirektoratet ønsker å vurdere og eventuelt justere reguleringene i fisket etter leppefisk i
forkant av 2015 sesongen. Havforskningsinstituttet har i denne forbindelse gitt
Fiskeridirektoratet råd basert på ny og oppdatert kunnskap. Disse rapportene er vedlagt
høringen. Det vises også til rapporten Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk fra
arbeidsgruppe om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk1»
Videre:
«Havforskningsinstituttets «referanseflåte» er et nettverk av leppefiskere langs hele kysten som
sender inn detaljert fangstinformasjon. Fangstratene2
1
kan benyttes som indikatorer på endringer i bestanden (dersom redskap- og miljøparametere er
uendret). Resultatene fra referanseflåten i perioden 2011 – 2013 viser store geografiske variasjoner
mellom artene, og stor variabilitet over fangstperioden per art og lokasjon. Dataene viser ingen
mønster over fangstsesongen, dvs. at dataene indikerer ikke at fangstratene går ned mot slutten av
sesongen. Med unntak av deler av Hordaland er også fangstratene for art og lokasjon stabilt. For
områdene rundt Stord, Austevoll, Tysnes og Hardanger, er det imidlertid tegn til nedgang.
Havforskningsinstituttet viser til at tre år er for kort tid til å kunne si noe om bestandsendring,
men ut ifra en føre-var-tilnærming så bør tiltak vurderes.»
Rapporteringene fra Havforskningsinstituttet er veldig negative i forhold til bruk av leppefisk for
avlusning. Det sies at fisken er for stedsbunnen til å bli flyttet på, det sies at fisken ikke kan flyttes for
det er genetriske forskjeller mellom fisk fra Skagerak og Vestlandet. Dårlig overlevelse når gytefisk
kastes ut samt og selektere fisken ikke går bra. Det er gjort forsøk for å konstatere argumentene.
Likevel vises det ingen tegn til nedgang i fangstrater bortsett fra visse steder i Hordaland. Man bør
her minne om at ved disse stedene er det flest fiskere, flest fritidsfiskere og det har tidligere år vært
9 cm minstemål på fisken. Da er det ikke å undres over at i visse lokaliteter med mye fiske kan det
vises til nedgang i fangstrater hvis leppefisken er så stedsbunden som det sies fra
Havforskningsinstituttet.
På Skagerak i fjor meldes det om større fangster på grøngylt enn vanlig. Det kan man også se på
leveringene fra fiskere samt størrelsen på hva som blir fanget. Dette sies det ingenting om i
rapportene fra Havforskingsinstituttet. Slike opplysninger mener Lipfish AS er relevante da det per
tiden ikke er foretatt en bestandsestimering av leppefisk.
Man ser også ved garnfiske av Bergylt for åte til hummer at der fanges store antall fisk. Det hevdes
fra hummerfiskerne at der fanges like mye Bergylt for åte som det leveres Bergylt for avlusning av
laks. Bergylta viser ingen nedgang i fangstrate fra Skagerak. Bergylta er spesiell i forhold til andre
leppefisker med at den foretrekker dypet tidlig i sesongen og er da ikke fangstbar. Her kan man si at
den regulerer seg selv siden leppefiskere kun fisker på grunt vann.
Bergnebben rapporteres også fra fiskerne og være i meget god stand. Den gyter fritt i vannmassene
og det blir aldri levert gytefisk da den ikke egner seg for avlusning slik Havforskningsinstituttet sier.
Den viser heller ikke tegn på skade selv om den er kastet ut igjen. Viser her til antakelig ikke utgitt
rapport fra Havforskningsinstituttet sammen med leppefisker Kai Dalane for noen år siden.
Lipfish AS foreslår at dersom man skal få en regulering utover det som reguleres idag bør dette gjøres
på basis av en skikkelig bestandsestimering i farvannet rundt Skagerak. Hvis det blir mer regulering
enn det som er idag vil fisket ikke være lønnsomt for leppefiskere rundt Skagerakkysten.
Vi mener at den reguleringen som er idag fungerer godt nok for kysten i Skagerak. Reguleringen viser
ingen nedgang i fangstrater heller motsatt.
Lipfish AS får signaler fra sine fiskere at hvis det blir mer regulering på bestandene nå vil man komme
i en situasjon hvor hele fisket blir regulert bort. Hvis dette er målet til myndighetene er det bare å for
Fiskeridirektoratet og vedta dette høringsnotatet. Siden vi tror Fiskeridirektoratet søker en avveining
mellom bærekraftig fiske og det økonomiske aspektet vil vi komme med forslag til forbedringer til
regulativet men som sagt er det en hårdfin balanse for lønnsomhet.Vi kommer tilbake til dette.
Åpningstidspunkt / Fredningstid. Generell om åpningstidspunkt / fredningstid
«Åpningstidspunktene er omdiskuterte. Leppefisken trekker dypere om vinteren og er ikke
2
fangstbar fra sen høst til litt ut på våren. Oppdrettsnæringen har behov for rensefisk hele året,
og ønsker tilgang på villfanget leppefisk så tidlig som mulig, siden dette kan redusere eller
eliminere behovet for kjemisk avlusning om våren. Leppefisken er mest sårbar i gyteperioden,
og ro i denne perioden er viktig for å sikre en videreføring av bestanden.
Fisket etter leppefisk er regulert med en felles åpningsdato for alle leppefiskartene, men med
en geografisk differensiert åpningsdato. I 2014 var åpningsdatoene som følger;
- på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest Agder åpnet fisket 27.
mai,
- på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane åpnet fisket 17. juni,
- på kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland åpnet fisket 1. juli.»
Videre:
«Havforskningsinstituttet viser til at gytetidspunkt og gytelengde for de ulike leppefiskartene
varierer med område og mellom år. Data fra Austevoll viser at det er klart at gytesesongen er
sterkt temperaturpåvirket, og Havforskningsinstituttet ønsker å kartlegge hvordan
gytesesongoppstart påvirkes av temperatur nærmere over en tre-års periode.
Havforskningsinstituttet anbefaler mht. rekruttering for de ulike leppefiskartene følgende
åpningsdatoer;
- på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder åpnes fisket 25.
juni,
- på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane åpnes fisket 9. juli, og
- på kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland åpnes fisket16. juli,
eller ideelt at fisket åpner når hovedgytingen er over basert på et prøvefiske, og at disse datoene
holdes fast i den tre-års perioden videre datainnsamling gjøres»
Videre:
«Havforskningsinstituttet har dokumentert at uttak av grønngylthanner med reir fører til at
reirene blir tømt for egg av andre fisk i løpet av få minutter. Fiske i gytefeltene kan således ha
større effekt på rekrutteringen enn bare uttak av den voksne fisken.
Havforskningsinstituttet har dokumentert at leppefisk er mest mottakelig for bakterielle
sykdommer i gyteperioden. Fiske, transport og bruk av leppefisk i gytetiden resulterer i økt
sykdomsfrekvens, økt dødelighet og økt risiko for smittespredning. Dette gir dårlig velferd for
leppefisken og høy dødelighet av leppefisk i merdene.»
«Fiskeridirektoratet mener at en felles åpningsdato for alle artene fungerer hensiktsmessig og
har ikke til hensikt å endre dette. Fiskeridirektoratet vurderer å endre de geografisk
differensierte åpningstidspunktene til mer å samsvare med anbefalingen fra
Havforskningsinstituttet, og ber høringsinstansene synspunkt på dette.»
«På Sørlandet har fisket etter berggylt tradisjonelt startet i begynnelsen av mai. Fra
reguleringene ble innført i 2011 har det vært et ønske fra fiskere i sør å få muligheten til å
starte et tidlig fiske etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. 4
3
Siden redskapen ikke selekterer på art, har det vært sett som en utfordring at dette tidlige
fisket etter berggylt også ville fange annen leppefisk som er underlagt gytefredning.
Fiskeridirektoratet har siden reguleringene ble innført ønsket å bidra til å utvikle selektive
redskap i fisket etter leppefisk med teiner og ruser. Havforskningsinstituttet har i denne
perioden opparbeidet kunnskap om seleksjonsinnretninger, og viser til det ikke er mulig å
drive et selektivt fiske med ruse etter berggylt på Skagerrak-kysten i mai. Samtidig fiskes
berggylt delvis før den er gytemoden, og Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke fiskes
berggylt når den kommer opp for å gyte. På Vestlandet er gytesesongen i mai og juni.
Ut i fra en samlet vurdering anbefaler Fiskeridirektoratet at det ikke åpnes for et tidlig fiske
etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. Det bes om
høringsinstansenes syn på dette.»
Med disse forslagene utsettes fisket for fiskerne på Skagerak ca 1,5 måned fra prøvefisket ifjor.
Oppdretterne må da vente i 1,5 måned ekstra for avlusning
Dette blir veldig urasjonelt da tidligere fiskestart ikke har vist noe negative konsekvenser på
bestanden.
Hvis man skal ta utgangspunkt i hovedåpningen som notatet tar sikte på må oppdretterne vente 27
dager lengre på fisk fra Skagerak enn året før, 22 dager lengre på fisk fra Rogaland samt kun 16 dager
på fisk fra Møre. Det sier seg selv at Skagerak blir mer skadelidende av disse åpnigstidene enn andre
områder.
Lipfish AS med sine fiskere, 16 i antall, støtter en geografisk differensiert åpningsdato da gytetiden på
fisken er forskjellig fra område til område. (Forskjell på 3-4 uker fra Skagerak til Vestlandet) Dog er
det store misforståelser fra Havforskningsinstituttet på gytetidspunkt på Bergylta. Våre fiskere har
holdt på med fiske i en årrekke. De har aldri sett en bergylte med rogn i mai måned. Videre hevdes
det fra Havforskningsinstituttet med rapporten «Forsøk med seleksjonsinnretninger i
leppefiskredskap» at fisket så tidlig på året fanger alle leppefiskarter også de gyteklare. Dette er feil.
Det står ingenting i rapporten om hvilken dybde forsøkene er utført.
Bergyltfisket i midten av mai foregår på Skagerak i grunt vann fra 1-3 meter. Grøngylta står mye
dypere i vannet og står ikke, fanges ikke sammen med Bergylta. Det er således heller ikke innslag av
bergnebb i rusene så tidlig i sesongen.
Videre hevdes det at «Fiske, transport og bruk av leppefisk i gytetiden resulterer i økt
sykdomsfrekvens, økt dødelighet og økt risiko for smittespredning. Dette gir dårlig velferd for
leppefisken og høy dødelighet av leppefisk i merdene.»
Der fiskes, leveres, transporteres og brukes aldri gyteklar leppefisk fra Skagerak. Med videre har
oppkjøperne av leppefisk kontraktsfestet med fiskerne at der skal aldri leveres gyteklar fisk. Hvis der
leveres gytefisk vil vedkommede fisker bli utelukket fra fisket umiddelbart.
Det er også rapportert tidligere fra Havforskningsinstituttet at fisken ikke tar skade av å bli slippet ut
fra ruse. Nå ved de senere rapportene vet ikke Havforskningsinstituttet om dette er tilfellet. Men
konklusjonen er altså at fisket etter bergylt skal utsettes til 25 juni. Dette vil rasere hele bergyltfisket i
Skagerak siden fisken da forsvinner i dypet før 25 juni og er med dette ikke fangstbar.
4
Havforskningsinstituttet tror temperaturforskjeller har innvirkning på gytetidspunkt. Da vites det at
bergylt gyter mye tidligere på Skagerak enn bergylt på Vestlandet. Dette vet fiskerne seg imellom
samt oppkjøperne av leppefisk. Fra Vestlandet sies det at åpningstiden av bergyltfisket er satt til
fiskerne har kommet seg fra torskefisket rundt st.hans. Det kan de gjøre siden bergylt ikke forsvinner
i dypet tidlig i sesongen.
For Skagerak er det annerledes. Man må fiske bergylt når den er fangstbar. Det blir da ødeleggende
for fisket at det foreslås å samsvare åpningstidspunktene med Vestlandet eller andre områder.
Minstemål
«Minstemål er et virkemiddel som sikrer at en ikke tømmer lokaliteten for leppefisk, men gir
mulighet for rekruttering. Det generelle minstemålet ble satt til 11 cm i 2011, med unntak for
leppefisk fisket fra og med Trøndelag og nordover. Her ble minstemålet satt til 9 cm i 2011 og
10 cm i 2012 og 20133
. Fra og med 2014 gjelder det generelle minstemålet på 11 cm hele
landet.
Basert på størrelse ved gyting anbefaler Havforskningsinstituttet at minstemålet for bergnebb
og grasgylt settes til 11 cm, men at minstemålet for grønngylt bør økes til 12 cm. Når det
gjelder berggylt tillates det i dag fiske på fisk som ikke er kjønnsmoden.
Havforskningsinstituttets data viser at kjønnsmoden berggylt er 17-20 cm, og de anbefaler
derfor et minstemål på 20 cm for berggylt.
De ulike artene av leppefisk er ikke jevnt fordelt i utbredelsesområdet, og der er lokale
variasjoner. Forskning viser at det også gjennom sesongen er variasjoner i
artssammensetningen. Videre er størrelse, kroppsfasong og livsstrategier forskjellig for de
enkelte leppefiskartene. Reguleringsmessig har leppefisk blitt behandlet som en art fordi
fisket med teiner og ruser fanger alle leppefiskartene som er på fangstområdet, og en har ikke
kunnet gjennomføre et målrettet fiske etter en (flere) leppefiskart(er).
Fiskeridirektoratet ber om innspill på Havforskningsinstituttet sitt forslag om å øke
minstemålet på grønngylt til 12 cm og minstemålet på berggylt til 20 cm.»
Lipfish AS med sine fiskere støtter forslaget i høringen med minstemål på 11 cm for hele landet.
Videre støttes minstemålet på grøngylt på 12 cm.
Lipfish AS med sine fiskere har minstemål på Bergnebb 11 cm og Grøngylt 13 cm samt bergylt 13 cm .
Ved forslag om Bergylt på 20 cm stiller saken seg helt annerledes. Det er riktig at fisken ikke er
kjønnsmoden men bergylta i Skagerak regulerer seg selv med at den ikke er fangsbar store deler av
sesongen. Det vil heller da ikke gå ut over bestanden at der fiskes med minstemål 13 cm bergylt. I
tillegg med at fisken (bergylte 22cm < )gyter tidligere enn andre fisker (mars, april) kan ikke vi se at
dette er noen problemstilling.
Hvis minstemålet på 20 cm bergylt blir vedtatt vil store deler av fangsten forsvinne og fisket raserers
fullstendig. Videre refererer vi til at annen leppefisk ikke fanges sammen med bergylt.
Deltakelse i fisket etter leppefisk
5
«Deltakelsen i fisket etter leppefisk har vært regulert siden 2011. Det er forbudt for
fritidsfiskere å fiske leppefisk med teiner og ruser. Fritidsfiskere kan likevel søke om adgang
til å drive et slikt fiske dersom de har en leveringsavtale. For yrkesfiskere er det i tiden fra og
med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser på kyststrekningen fra grensen
3 Havforskningsinstituttet har gjennomført studier av alder og vekst hos vill leppefisk (Rapport fra
Havforskningen Nr. 3-2014 og Norsk fiskeoppdrett#8.2013), og det er ingen indikasjon på at leppefisk
vokser seinere i den nordlige delen av utbredelsesområdet for leppefisk. 5
mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke. Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi
manntallsførte fiskere tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk for omsetning.
Fiskeridirektoratet foreslår å videreføre eksisterende regulering.»
Lipfish AS med sine fiskere støtter Fiskeridirektoratet med å videreføre eksisterende regulering. Når
det gjelder fritidsfiskere består den av 20 % av totalt antall fiskere på leppefisk. Dette er alt for mye.
De har av egen erfaring ikke den kunnskapen som skal til for å røkte, behandle leppefisk noe som
medfører dødelighet. For 3-4 år siden var der unge gutter som tjente millioner på og levere leppefisk
med 80 % dødelighet (Agderposten). Heldigvis er det strengere regulert nå men Lipfish AS foreslår at
kun yrkesfiskere får utøve fisket i årene framover.
Seleksjonsinnretninger Seleksjonsinnretninger generelt
«Resultat fra delprosjektet Fangst, mellomlagring og transport
viser at bifangstandelen fra andre arter enn målarten var relativt lav, mellom 4 og 10 % for teiner og
mellom 5 og 12 % for ruser. Det er tydelige variasjoner i bifangst av andre arter enn leppefisk fra
område til område. I tillegg til at vi ønsker å begrense bifangst av annen fisk og skalldyr i redskapen,
kan disse også beite på eller stresse og skade leppefisken. Innblanding av leppefisk under
minstemålet var imidlertid stor. I teiner var 1 av 2 (54 %) leppefisk under minstemål, mens
for ruser var forholdet 1 av 3 (33 %).
Data fra referansefiskere tyder imidlertid på at bifangst av andre arter varierer mye mellom
områder og tid på året, og kan være betydelig for enkelte arter. Også for referansefiskerne var
innblanding av leppefisk under minstemål stor og avhengig av leppefisk art. Resultatene kan
derfor ikke generaliseres.
Fiskeridirektoratet mener at det er viktig å ta i bruk seleksjonsinnretninger i fisket etter
leppefisk for å kunne fiske målrettet etter leppefisk til omsetning. Når mengden uønsket
fangst begrenses i størst mulig grad, vil det bidra til å lette sorteringsarbeidet og redusere
uønsket dødelighet. Fiskeridirektoratet varslet derfor i mars 2014 et forsøksfiske som hadde
som formål å fremskaffe kunnskap slik at krav til seleksjon i redskapen kunne innføres fra
2015.
Forsøk med seleksjonsinnretninger i leppefiskredskap viser til at fastsetting av størrelse på
fluktåpning for å unngå fisk under minstemål, i hovedsak bør baseres på forsøk utført utenfor
gytesesongen. Dette fordi det er bredden på fisken som er bestemmende for hvorvidt
leppefisken kan passere gjennom en spalte med en gitt bredde, og i tiden før gyting spiles
buken ut når eggene modnes.
6
Havforskningsinstituttet anbefaler ved et minstemål for leppefisk på 11 cm at det brukes en
fluktåpning med 13 mm fluktåpning. Dersom minstemålet økes til 12 cm for en eller flere
leppefiskarter, anbefales 15 mm som minste fluktåpning.
En fluktåpning på 13 mm vil ha en middelseleksjon på 11-12 cm leppefisk. Tilsvarende vil en
fluktåpning på 15 mm ha en middelseleksjon på 12-13 cm leppefisk. Det vil si at selv ved en
fluktåpning på 13 mm, vil det bli holdt tilbake fisk under minstemål som må sorteres ut
manuelt. Vi har ikke god kunnskap om overlevelse ved gjenutsetting, men jo mer fisken
håndteres jo større sannsynlighet er det for at den ikke overlever. Det beste er derfor å unngå
at fisk som ikke skal brukes tas om bord i båten. Leppefisken er stasjonær og bunntilknyttet
og dersom den ikke slippes ut igjen der hvor den ble fangstet, vil den ikke finne veien «hjem»
igjen, slippes den på dypt vann overlever den neppe.
Havforskningsinstituttet har anbefalt et minstemål på 11 cm for bergnebb og grasgylt, 12 cm
for grønngylt og 20 cm for berggylt. Med unntak for deler av Hordaland gir fangstratene ikke
indikasjoner på at fisketrykket er for høyt. For deler av Hordaland har
Havforskningsinstituttet imidlertid anbefalt at føre-var bør vurderes. En seleksjonsinnretning
med 15 mm fluktåpning er et tiltak som bidrar til å redusere beskatningstrykket. Å innføre 15
mm fluktåpning, vil også være et virkemiddel som hindrer andre områder å havne i
tilsvarende situasjon som deler av Hordaland.
Havforskningsinstituttet viser til at seleksjonseffektiviteten sannsynligvis er relatert til
tilgjengeligheten til fluktåpning og at redskapen bør derfor være utstyrt med et minste antall
fluktåpninger, anslagsvis 5 stk. Havforskningsinstituttet viser til at fluktåpning må plasseres
slik at de ikke dekkes/blokkeres. I teiner bør det være fluktåpning i både inngangskammer og
fangstkammer. I ruser bør det være fluktåpning i posen og nest bakerste kammer.
Fluktåpninger løser ikke problemer med bifangst av andre arter enn leppefisk, som for
eksempel hummer og større torsk.
Havforskningsinstituttet har utført pilot studier hvor en har testet ut om en ring (90 mm
diameter) eller notrist (70 mm helmaske) i første kalven på rusen minsker uønsket fangst. De
foreløpige resultatene tydet på at både ring og notrist minsker fangsten av større torsk. Også
antall taskekrabbe ser ut til å bli redusert. Imidlertid tydet resultatene på at fangsteffektiviteten
av leppefisk over minstemål ble noe redusert.
Resultat fra prøvefisket i mai 2014 viser at «kryss» i åpningen på leppefisk rusene ikke
påvirker fangsten av leppefisk for noen av leppefiskartene, og reduserer innblanding av
skalldyr, som for eksempel krabbe. Havforskningsinstituttet anbefaler på bakgrunn av dette at
det stilles krav om notrist/kryss i alle ruser som benyttes i fisket etter leppefisk.
Fiskeridirektoratet vil innføre påbud om notrist/kryss (jfr. figur 2) i alle ruser som benyttes i
fiske etter leppefisk fra 2015, og ber om høringsinstansenes syn på dette.
Lipfish AS med sine fiskere ser stor forskjell i sammenblanding mellom artene gjennom sesongen. I
begynnelsen av sesongen fanges det kun mål fisk dvs. Bergylt. Ved rusefiske opplever man ingen
sammenblanding av leppefiskarter i de dybder vi fisker på. Senere i sesongene opplever man mer
innblanding av artene i rusene. Når det gjelder teinefiske fiskes det ikke med denne redskapen i
begynnelsen av sesongen. Når vi starter med teinefiske i juli har man en del innblanding av både
grønngylt og bergnebb.
7
Det er meget vanskelig å selektere 100 % . Når det er sagt opplever vi at fisken under minstemål
slipper ut i fluktåpningene. Spesielt om våren er dette ihvertfall ikke noe problem. Det holder mer
enn nok med 3 fluktåpninger per. redskap på ruser og 1 på teine.
Havforskningsinstituttet foreslår: «En seleksjonsinnretning
med 15 mm fluktåpning er et tiltak som bidrar til å redusere beskatningstrykket. Å innføre 15
mm fluktåpning, vil også være et virkemiddel som hindrer andre områder å havne i
tilsvarende situasjon som deler av Hordaland.»
Lipfish AS mener det er andre årsaker enn kun seleksjonsinnretning som er årsak til at fangsraten har
gått ned i Hordaland. Det har med historiske reguleringer å gjøre dvs mer fiske i områdene.
Fiskerne rapporterer at 13 mm for teiner er alt for stort når minstemålet er 11 cm. På bergnebbfisket
med minstemål 13 cm slippes det alt for mye ut mellom 11-12 cm. 11 mm er mer enn nok for å
selektere bort fisk under 11 cm. Ved åpning på 15 mm teiner vil der aldri fanges bergnebb. Da vil hele
bergnebbiske forsvinne.
Konklusjon
Lipfish AS med sine fiskere vil understreke at blir deler av forslagene fra Havforskningsinstituttet
innført vil der ikke bli anledning for leveranser av leppefisk fra Skagerak.
Det er flere årsaker til dette. Åpningstiden for fisket 25 juni kommer alt for sent. Da er bergyltfisket
rasert pga av at den ikke er fangstbar f.o.m midten av juni. Videre foreslås det et minstemål på
Bergylt til 20 cm. Da vil minst 50 % av fangsten forsvinne noe som ikke danner grunnlag for økonomi
for fiskerne. Disse to forslagene er alene ødeleggende i seg selv.
Hvis det er gytefisk Havforskningsinstituttet er bekymret for finnes det løsninger som er bedre.
Eksempelvis forby all teinefiske til 5 juli. Dette vil redusere mange av problemstillingene til
Havforskningsinstituttet. Med videre foreslår vi at kun yrkesfiskere skal delta i fisket. Dette vil
forhindre dødelighet.
Når det gjelder fangst, transport, levering av gytefisk er det noe som ikke forekommer ved
Skagerakkysten. Oppkjøperne har i sine kontrakter forbud mot levering av gytefisk. Det vites ikke om
dette er en problemstilling på Vestlandet men det er ikke en problemstilling på Skagerakkysten.
Det er også ganske alvorlig for fisket at det foreslås fluktåpninger helt opp til 15 mm. Dette vil
ødelegge store deler av bergnebbfiske.
Etter å ha lest mange rapporter fra Havforskningsinstituttet er det vel underforstått at de ønsker
total stopp av leppefiske. Dette vil medføre arbeidsledige fiskere i Skagerak samt enda større
problemer for avlusningproblemet til oppdretterne. Dette tror jeg ikke er Fiskeridirektorates ønsker
eller mål med denne høringen. Derfor er det særdeles viktig at der ikke «rokkes» ved de
reguleringene som eksisterer idag. Skjer det vil fisket forsvinne fulltendig.
8
Med vennlig hilsen
Robert Robertsen
På vegne av fiskere og Lipfish AS
9