58
ANMELDT: Bok
Gode verktøy for
klient og terapeut
En viktig bok for personer med traumerelaterte dissosiative lidelser, og for
terapeuter som arbeider med denne klientgruppen.
BOKEN ER UTVIKLET som en ferdighetstreningsmanual til bruk for personer med dissosiative lidelser som deltar i gruppesamtaler.
Størstedelen av boken er tilegnet klienten, og
en liten del er rettet mot terapeuten. Ikke overraskende; da forfatterne er tre av de ledende
personene innenfor dissosiasjonsfeltet, bærer
boken preg av å være skrevet av personer med
bred klinisk erfaring.
BOON, STEELE OG
VAN DER HART
Traumerelatert
dissosiasjon.
Ferdighetstrening for
pasienter og terapeuter
Modum Bad, 2014. 442
sider
ANMELDT AV
Tonje Holt
Psykolog og forsker
ved Nasjonalt
kunnskapssenter om
vold og traumatisk
stress
105026 GRTID Psykologi 1501.indb 58
EKLEKTISK MED SPENNVIDDE
Boken har en oversiktlig inndeling og struktur. Innholdsmessig spenner den vidt. Den
omhandler temaer som å ta vare på seg selv
og kroppen, søvn og ernæring, avslapning,
emosjonell og kognitiv prosessering, relasjoner - og ulike mestringsstrategier, som å gjenkjenne og arbeide med dissosiative deler. Det
som er beskrevet av selvhjelpsferdigheter kan
være nyttig for alle klienter, helt uavhengig av
om de har en dissosiativ lidelse eller ikke. Dette
er noe jeg liker spesielt godt med denne boken;
den har noe allment over seg, og tilnærmingen er eklektisk. Forfatterne mestrer å integrere flere teorier og modeller for behandling
av traumer.
Boken er praksisnær og konkret, og innholdet kan passe inn i enhver terapeuts verktøykasse. Den inneholder visualiseringsøvelser,
distraksjonsteknikker og løsningsfokuserte
øvelser. Noen av øvelsene likner imidlertid litt
på hverandre, og det er lett å gå litt i surr om
man leser boken fra A til Å. Den er for eksempel
spekket med gode tips for å lære seg å håndtere
og uttrykke sinne, men tipsene er mange, og
mengden kan bli litt overveldende. For klinikeren kan det være mest nyttig å bruke boken som
et oppslagsverk, heller enn å lese den fra perm
til perm. Klienten vil ha nytte av manualen i
ledsagelse av gruppebehandlingen de følger.
GJENKJENNE, FORSTÅ, HÅNDTERE
Enkelte deler av boken leste jeg med særlig
interesse. Delen om traumatiske triggere har
fine bidrag om hvordan klienten kan gjenkjenne, forstå og håndtere hendelser som utløser sterke reaksjoner forbundet med tidligere
traumer. Jeg likte også godt visualiseringsøvelsene som er beskrevet, og kapittelet om å
ta valg bidro til å sette klientens plager inn i en
hverdagskontekst. Hele tiden var det allmenngyldige lett å oppfatte.
Den norske oversettelsen er god, og boken
har en psykoedukativ, beroligende stemme
gjennom hele teksten. Stemmen snakker
omtenksomt til leseren, og den henvender
seg til klienten med et forståelig og tydelig
språk. Balansegangen mellom å være forsiktig og samtidig tydelig i en selvhjelpsmanual
kan være utfordrende. Dette synes jeg forfatterne mestrer godt, og det er fint at det anbe-
Boken er skrevet ut fra
klinisk erfaring, men jeg
savner av og til referanser
til studier som kan underbygge noe av teksten
18.12.14 11.45
59
ANBEFALT
«Finally we are tolerant»
fales at manualen brukes i forbindelse med
annen terapi.
Selv om jeg synes boken gjennomgående er
god, er det enkelte ting jeg undrer meg over. Det
brukes plass i boken på å presentere toleransevinduet, men jeg lurer på hvorfor ikke dette tas
med videre i kapittelet om avanserte mestringsstrategier. Hva som menes med at mestringsstrategiene er «avanserte», er heller ikke tydelig
for meg. Boken er skrevet ut fra klinisk erfaring, men jeg savner av og til referanser til studier som kan underbygge noe av teksten. Jeg
blir også nysgjerrig på om det finnes forskning
på nytten av manualen, eller om det foreligger
noen systematisering av evalueringsspørsmålene som er vedlagt mot slutten av boken. Det
tror jeg ville ha økt interessen og motivasjonen
til klientene som arbeider med boken.
OPPSUMMERT
For å oppsummere kort: Boken er god på det
den skal være god på – å presentere ferdighetsbaserte verktøy for at klienter med dissosiative plager skal få hjelp til å håndtere symptomene sine. Ved å beskrive hvordan klienten
kan arbeide med kjerneoverbevisninger, tankefeller og alternative tolkninger, beveger den seg
også litt over i terapeutiske endringsprosesser.
Det boken ikke omhandler, er behandling og
bearbeidelse av de traumatiske minnene. Den
holder seg til det man i traumebehandling ofte
kaller «fase 1» – eller stabiliserings-/ferdighetstreningsfasen. Jeg blir nysgjerrig på forfatternes refleksjoner rundt når klienten er klar for
å gå videre til fase 2 av behandlingen. Som en
forlengelse av boken ønsker jeg velkommen en
fruktbar debatt i det norske traumemiljøet om
bearbeidelsen av de traumatiske minnene. ×
105026 GRTID Psykologi 1501.indb 59
Bård Ylvisaker har hovedrollen i musikkvideoen «Intolerant». Innledningsvis har han som i flere av Ylvis sine musikkvideoer på seg
hettejakke og går alene og frustrert rundt og «sparker i grusen»
mens han grubler.
Kjæresten i musikkvideoen er hans store kjærlighet. Hun er den
riktige. Allikevel ligger han våken natt etter natt og er redd for å
miste henne. Han er redd for hva som skal skje hvis hun får vite
hvilken sykdom han bærer på. Han er redd for hva som skjer hvis
hun får vite hvem han er og hvem han ikke er.
Han er annerledes. Han tåler ikke melk. Han er intolerant.
I hans indre henger djevelen i lange lilla stoffstrimler fra taket
iført dagros-tights, kuhorn og bar overkropp. Djevelen danser og
fråtser glad og fornøyd over havet av melk som en slags vokter av
drifter i underbevisstheten. Djevelen, superego eller andre indre
psykologiske prosesser som gjør det vanskelig å være ærlig, fremstilles i musikkvideoen som ei ku.
Bård tåler ikke å drikke melken eller spise kakene kjæresten serverer, og han vet ikke hvordan han skal få sagt det.
Musikkvideoen gjør en vending når det det går opp for Bård at
også kjæresten hans har en hemmelighet. Hun er også annerledes.
Hun tåler ikke brød (gluten).
Mot slutten av videoen, etter at kjæresten har kjøpt nøtter, som
jo er en proteinkilde for melke- og glutenintolerante, og som de
begge kan spise, synges det med fullt kor.
«Finally. You and me. We are tolerant»
I avslutningen ser vi Vegard med «slick» brylsleik og mystisk sminke
iført klær ikke helt ulik en rød kinesisk silkedrakt. Han kommer
ridende på en hvit lekehest. Han er ridderen og den opplyste vise
mann fra Østen, mens følgende tekstlinje avslutter musikkvideoen.
«We are tolerant. So tolerant and intolerant».
Ylvis lar oss bli kjent med det å være menneske til beste for oss selv
og andre. De er mestere på å bruke symboler og får fram komplekse
budskap på måter som gir gjenklang.
Anbefalt av psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen.
18.12.14 11.45