1. No category

Del 3 Øvelser
Overtalelsesøvelse
Formål: Illustrere noen dilemma som vi møter når vi forsøker å overtale en annen til å endre
sin atferd. Tid: ca. 20 minutter
Gå sammen med sidemannen. Én er rådgiver, én forteller. Rådgiver spør ut etter versjon A.
Forteller svarer. Når dere har gjennomført versjon A, spør rådgiver ut etter versjon B.
A
o
o
o
Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker.
Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du hver dag?
Du burde spise minst 4-5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen.
Det eneste du behøver å gjøre, er å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en frukt iblant
som mellommat.
o Har du f. eks. prøvd å ta med deg et eple i vesken? Det er så greit å ha om man skulle bli
sulten.
o De fleste forklaringene på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig
unnskyldninger. Hvis man vil, så får man det til!
o For at jeg skal kunne hjelpe deg som rådgiver, er det viktig at du investerer i dette.
B Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker?
o Det er en helsegevinst i å spise minst 4-5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag.
Hvordan høres dette ut for deg?
o Hva er du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker?
o I tilfelle du har bekymringer om ditt inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle det være?
o Hvilke forandringer har du tenkt deg å gjøre når det gjelder frukt og grønnsaker?
o Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise mer frukt og grønnsaker. Det
vil bedre din helse, og gi deg mer motstandskraft mot sykdommer. Det er selvfølgelig du
som bestemmer når det kommer til stykket. Hva tenker du om dette?
Oppsummering i plenum
 Hvordan var det å være forteller i versjon A versus versjon B?
 Hva tenkte du, hvilke følelser, reaksjoner fikk du underveis?
 Hva førte tankene, reaksjonene dine til med hensyn til å endre vaner?
Åpne spørsmål
Gjør om disse lukkede spørsmålene til åpne:
o Kan du si noe om situasjonen din?
o Er det ok at jeg sier noe om dette?
o Kan du greie dette?
o Vil du jobbe videre med saken?
o Har du gjort noe av det vi snakket om sist?
o Er situasjonen din vanskelig akkurat nå?
Åpne og lukkede spørsmål
Lag åpne og lukkede spørsmål til hvert av følgende tema:
 Konsekvenser av å fortsette som nå
 Bekymring over nåværende situasjon
 Behov for forandring
 Forandringens resultat; håp, tro og optimisme
 Tillit til å klare, tiltro til å lykkes
 Måter å løse problemet på
 Kjennskap til metoder
 Veier å gå
Enkle refleksjoner
Valg av refleksjon får konsekvenser for hvor pasienten beveger seg videre i samtalen.
Eks.: Jeg trives ikke på jobben. Sjefen overøser meg med oppgaver og jeg har vanskelig for å
si nei. Noen ganger vurderer jeg å slutte– men jeg vet ikke om jeg kan få en ny jobb.
Ulike refleksjoner – ulike retninger
o Du trives ikke på jobben
Pasienten går videre med det som er dårlig på jobben.
o Du har vansker med å si nei og å sette grenser
Pasienten går videre på dette.
o Din sjef forstår ikke hvordan du har det
Pasienten går videre på å beskrive sin sjef.
o Du vil ha en ny jobb
Pasienten går videre på tanker om å bytte jobb.
o Du føler deg låst, ettersom du er redd for å bli arbeidsløs
Pasienten går videre på sin vanskelige situasjon.
o Du vet ikke om du kan få en ny jobb
Pasienten går videre på hva hun tenker om dette.
Hvilken refleksjon ville du ha valgt?
Hvilket spor er mest hjelpsomt for pasienten å utforske videre sammen med deg som
rådgivere?
Øv to og to sammen på ulike refleksjoner til dette utsagnet:
Jeg sover så dårlig og føler meg ofte trøtt og slapp. Jeg kjenner meg liksom aldri glad, og
klarer ikke jobben så godt. Jeg trenger virkelig hvile.
Komplekse refleksjoner
Gå sammen i par. Lag refleksjoner av underliggende meninger og/eller følelser. Forsøk å få
frem, og forsterke skjult motivasjon, mestring og beslutningstaking.
o Jeg holdt opp i fire uker for et par år siden
o Jeg har aldri klart å få det til
o Det er barnevernet som synes at jeg skal gjøre noe med dette
Oppsummeringer
To og to går sammen, én forteller, én lytter.
 Fortelleren snakker uavbrutt i 90 sekunder om en vane, atferd eller situasjon man tenker
å endre. Det er også mulig å snakke om en klient man er opptatt av.
 Lytterens oppgave er å høre nøye etter og gi en oppsummering av det fortelleren har
fortalt. Du skal ikke si noe, eller spørre om noe underveis. Bare lytte interessert. Når du
gir oppsummeringen skal du forsøke å unngå å legge til noe nytt eller å forandre på noe
av det som er sagt. Forsøk å gi en så nøyaktig oppsummering som mulig.
Bytt roller
Bytt samtalepartner
 Fortelleren snakker uavbrutt i 90 sekunder om den samme vanen, atferden osv. man
tenker å endre.
 Lytterens oppgave er å høre etter og gi en oppsummering av det fortelleren har fortalt.
Du skal ikke si noe, eller spørre om noe underveis. Bare lytte interessert. Når du
oppsummerer skal du ta med det du vurderer som er underliggende mening eller følelser
I det som er sagt, det du tror er betydningsfullt eller kjernen i fortellerens dilemma.
Bytt roller
Bekreftelse - ressursspotting
Bestem deg før tre bestemte samtaler at du skal komme med minst to
bekreftende/anerkjennende utsagn.
 Noter ned i etterkant hva klienten sa, og hva dine utsagn var
 Noter ned hvordan samtalen forløp videre
 Noter også til neste gang de 3 viktigste læringspunktene fra samtalene:
1. Hva fungerte godt? Hvorfor fungerte det godt?
2. Hva var vanskelig? Hva gjorde det vanskelig?
3. Hvor har jeg utviklingsbehov? Hva vil jeg gjerne bli bedre til?
Bekreftelse - ressursspotting
Lag anerkjennende/bekreftende refleksjoner ut fra følgende utsagn – pass på at det ikke blir
overfladisk/falskt.
o Nå har jeg sprukket for tredje gang
o Jeg har forsøkt å regulere kosten i familien i fem måneder nå, og har fått med alle på tur i
helgene – uten at det har endret på vekten til tiåringen
o Jeg prøver virkelig å spise sunnere, men det er bare ikke så lett – det lykkes kun i tre uker
o I virkeligheten har jeg jo ønsket å kvitte meg med snusen i de siste tre årene
o Siste gang jeg prøvde å bli stoffri, trodde jeg at jeg skulle dø
o Puh, det er vanskelig; parforholdet mitt fungerer dårlig, barna er i trassalderen så det
holder, og på jobben er jeg den eneste som gjør noe – hvordan skal jeg orke å få et barn
til da?
Å gjenkjenne endringssnakk
Vurder hvorvidt følgende uttalelser er endringsutsagn.
Vurder hvilken type.
o Jeg elsker å røyke sigaretter
o Jeg hater denne behandlingen – kan dere ikke bare la meg være?
o Jeg er nødt til å få meg en jobb
o Jeg vil gjerne våkne og føle at jeg skal noe
o Det er bare helt utelukket at jeg skal være arbeidsløs igjen
o Jeg har ikke råd til å ta så mye stoff
o Hvis jeg fortsetter, risikerer jeg å miste jobben min
o Jeg tror faktisk jeg kan kutte ned på forbruket mitt
o Jeg er sikker på at jeg kan få en jobb
Endringssnakk
Fokus: Hva mener du vil være bra for klienten å snakke videre om?
Gå sammen tre og tre. En er rådgiver, en er klient og en observatør.
Bytt roller.
Bruk spørsmål for å få frem
 Opplevelse av problem
 Uttrykk for bekymring
 Ønske og intensjon om endring
 Planer og fremgangsmåter
 Tiltro til egen mestringsevne
Bruk oppsummeringer og refleksjoner etter hvert åpne spørsmål.
Spørsmålsformuleringene bør være direkte, åpne og ikke – konfronterende eller
stigmatiserende.
Endringssnakk - diskusjonsoppgave
 Hva har klienten godt av, og hva har klienten ikke godt av å høre seg selv si?
 Hva vil du at klienten skal si til deg?
 Hva tror du at klienten har godt av å høre seg selv si?
 Hvorfor?
 Hva vil du ikke at klienten skal si til deg?
 Hva tror du at klienten ikke har godt av å høre seg selv si?
 Hvorfor?
Endringssnakk – kategoriser disse utsagnene
Emne: Røykeslutt
o Jeg er nødt til å slutte å røyke
o Jeg skulle ønske jeg kunne stoppe
o Jeg slutter den 1.
o Jeg ville være sunnere hvis jeg sluttet
o Jeg tror faktisk jeg kan gjøre det
o Jeg tygger faktisk nikotintyggegummi nå
Endringssnakk – kategoriser disse utsagnene
Emne: Vekttap
o Jeg kunne godt tenke meg å gå ned noen kilo
o Jeg tror jeg kunne gå ned 10 kilo
o Jeg har begynt å sykle til jobb
o Jeg ville få mer energi
o Jeg skal gå ned 10 kilo – jeg starter mandag!
o Jeg er nødt til å gå ned 10 kilo
Ti strategier for å fremkalle endringsutsagn
1. Still spørsmål som henter frem endringsutsagn.
Still åpne spørsmål, som legger opp til å bli besvart med endringsutsagn – f.eks.:
Hvorfor vil du gjøre denne forandringen? Hvordan kan du gå frem for å lykkes? Hva er de tre
beste grunnene dine for å gjøre denne forandringen? Hvor viktig er det for deg å gjøre denne
forandringen? Så hva tror du at du vil gjøre?
2. Utforsk ambivalens.
Spør først om de gode sidene ved tingenes tilstand, dernest om de mindre gode sidene.
3. Be om en utdypning.
Når det dukker opp endringsutsagn, spør da om flere detaljer. På hvilke måter? Fortell meg
litt mer om det….? Hvordan føles det?
4. Be om eksempler.
Når det oppstår endringssnakk, be om spesifikke eksempler. Når skjedde dette sist? Gi meg
et eksempel. Hva mer?
5. Se tilbake i tid.
Spør om et tidspunkt før den aktuelle bekymringen oppsto. Hvordan var ting annerledes,
bedre?
6. Se fremover i tid.
Spør om hva som kan skje hvis ting fortsetter som nå (status quo). Prøv med
mirakelspørsmålet: Hvis du lykkes 100 % i å gjøre de endringene du ønsker, hva ville være
annerledes? Beskriv det konkret. Hvordan vil du at livet ditt skal se ut om fem år?
7. Still spørsmål om det ekstreme.
Hva er det verste som kan skje hvis du ikke foretar denne endringen? Hva vil være det beste
som kan skje hvis du foretar denne endringen?
8. Bruk skaleringsspørsmål.
Spør: På en skala fra 0 -10, hvor 0 betyr «ikke viktig i det hele tatt» og 10 betyr «svært
viktig»; hvor viktig er det for deg å ______(mål for endringen)?
Følg opp: Og hvorfor sier du ___ og ikke___ (et lavere tall)? Hva kunne eventuelt bevege deg
opp på ___ (et høyere tall)?
I stedet for Hvor viktig? (behov) kan du også spørre Hvor mye vil du? (ønske), eller Hvor
sikker er du på at du kan (evne) eller Hvor engasjert er du (forpliktelse)?
9. Utforsk mål og verdier.
Spør etter vedkommendes styrende verdier. Hva ønsker han/hun seg i livet? Bruk av
verdikort kan være nyttig. Hvis det dreier seg om en «problematisk» atferd, spør da om
hvordan denne atferden passer med vedkommendes mål og verdier. Er den til hjelp for å
realisere disse målene eller verdiene?
10. Møt folk der de er.
Fokuser på den negative siden (status quo) ved ambivalens. Kanskje ___ er så viktig for deg
at du ikke vil gi det opp, uansett hva det måtte koste.
Bonusspørsmål: Unntaket. Spør om når problemet kunne ha inntruffet, men ikke gjorde det.
F.eks.: Når har du opplevd at du hadde lyst til å drikke sammen med vennene dine, men
lykkes i å la være? Eller Når har du opplevd at du var stresset, men klarte å la være å drikke?
Ved å jobbe med unntakene, har vi muligens prototypen på en løsning – vedkommende
behøver dermed ikke finne opp noe nytt, men bare gjøre mer av det man allerede har lykkes
med. Resultatet av dette er at personen ser seg selv som ressursrik og kompetent i forhold til
å endre sin atferd.
Utforskning av ambivalens - noe jeg har motstridende tanker om og følelser for
Øvelse i å bruke åpne spørsmål, refleksjon og oppsummeringer til å utforske ambivalens.
Tid: 30 min
Gå i grupper à 3. Rollene er forteller, intervjuer og observatør.
 Fortelleren presenterer et personlig tema som han/hun har motstridende følelser og
tanker i forhold til.
 Intervjuer bruker åpne spørsmål, refleksjoner (særlig dobbeltsidige) og oppsummeringer
til å få fram og forstå så godt som mulig fortellerens situasjon.
 Observatøren registrerer intervjuerens ytringer.
Bytt om på rollene slik at alle får prøvd seg i de ulike rollene. Reflekter sammen etter hver
runde – drøft erfaringer fra hver rolle.
Hvordan svarer du på denne typen ambivalensytringer?
Skriv ned forslag til respons. Anvend det du har lært om MI.
o Jeg har forstått at jeg burde kutte ut alkoholbruken, men jeg vet ikke om det er verd det.
o Jeg drikker ett glass vin i blant, men jeg er usikker på om det er så lurt.
o Det er sikkert lurt å ikke drikke i svangerskapet, men jeg kjenner flere som har tatt et
glass vin uten at barnet har tatt skade av det.
o Jeg har jo lyst til å prøve å kutte helt ut, men jeg er usikker på om jeg greier å
gjennomføre det helt og holdent.
o Ja, jeg vet jo at man frarådes helt å drikke, men jeg tror ikke et glass vin en sjelden gang
skader på noen måte.
Motiverende respons på ambivalens
Øvelse i å bli bevisst hvordan ulik respons fra helsearbeider påvirker forandringsmotivasjon
Tid: 15 min
Deltagerne skriver ned forslag til respons på tenkbare utsagn fra kvinner som kommer til
svangerskapskontroll.
Deretter prøver de dem ut i ulike mini-rollespill to og to.
Legg merke til hvordan ulik respons fra helsearbeider påvirker klientens
forandringsmotivasjon og hvordan hun snakker videre om saken.
Motstandsutsagn
Gå i grupper på 4-5
 Skriv tre motstandsutsagn
 En av gruppene gir ut utsagn til en av de andre gruppene som får ½ - 1 minutt på å finne
refleksjon og sende den tilbake
 Fortsett slik for alle gruppene
Håndtering av motstand
Gå sammen tre og tre – en forteller, en hjelper og en observatør.
Bytt roller – 10 min. på hver.
 Diskuter dere frem til en aktuell klient som kommer med en del motstand (men ikke «the
client from hell»)
 Forteller er «klienten»
 Hjelper tar i bruk åpne spørsmål, refleksjoner, oppsummeringer og andre
motstandsstrategier
 Observatør registrerer hva hjelper bruker av kommunikasjonsferdigheter og andre
strategier, og gir tilbakemelding
Drøfte i etterkant:
Hva virker åpnende og hva lukker igjen?
Forteller sier noe først og deretter sier hjelper noe om egne bidrag.
Her er noen spørsmål til drøftingen:
 Hva opplevde du var nyttig at din lytter gjorde?
 Hvilke teknikker dempet motstanden din?
 Var det noen ganger din motstand eller snakk om status quo økte?
 Var det noe din lytter kunne ha gjort for å hjelpe deg til å dempe motstanden igjen?
 Hva lærte du om din klient gjennom å rollespille ham/henne?
Motstand
1 Gå sammen i grupper på 4.
Finn fram til 6 forskjellige motstandsytringer dere har møtt i jobbsammenheng.
Skriv disse ned og forsøk å klassifisere dem i forhold til motivasjon, mestring,
beslutningstaking, bakgrunnen for kontakten, målsetting eller relasjon.
2 Gå sammen i grupper på 4.
Diskuter og skriv ned forslag til refleksjoner for å håndtere ulike motstandsytringer.
En person prøver ut en eller flere av motstandsytringene i et rollespill hvor de 3 andre
gruppedeltakerne tar felles ansvar for å forsøke å møte utsagnene, enten ved å bruke de
nedskrevne refleksjonene eller med nye.
Bytt roller og prøv å møte nye utsagn.
Husk at hovedsaken her er å forsøke å dempe motstanden for at den i minst mulig grad skal
komme i veien for endring.
Meny og agenda
Rus
Økonomi
Fysisk aktivitet
Familie
Nettverk
Kosthold
Kosthold
Kosthold
Gå i grupper på 3 eller jobb i plenum. Én er behandler, én er klient. Gjennomfør en samtale
hvor det er mange aktuelle tema, hvor det kan være nyttig å sortere hva behandler har
behov for å ta opp/informere om og hva klienten selv er opptatt av å snakke om. Det kan
være en førstegangssamtale, eller en samtale litt lengre ut i kontakten hvor det har samlet
seg opp mange «baller i luften». Tren på å bruke meny-agenda-skjema hvor noen felter
inneholder tema det er naturlig/nødvendig å komme inn på, noen felter står åpne og
klienten kan her fylle inn aktuelle punkter. Drøft i etterkant erfaringene med bruk av skjema.
UTU - utforske og tilby informasjon/gi råd
Gå sammen to og to.
Tilby informasjon eller gi råd på MI-måten:
Be om tillatelse, utforske, gi informasjon/råd, utforske videre.
 En forteller om noe han/hun strever med, synes er utfordrende akkurat nå
 Den andre forsøker å tilby informasjon eller råd på MI måten.
Hente ut mestringstillit
Tema: En ting jeg vil bli bedre på i MI
Gå sammen to og to.
Lytter stiller 4 spørsmål:
1. Skaleringsspørsmål 0 – 10 om mestringstillit
Hvorfor x og ikke et lavere tall?
Hva skal til for å komme opp på….et høyere tall?
2. Hvilke styrker har du som vil hjelpe deg med dette (talenter, ressurser)?
3. Hvordan kan du gå frem for å lykkes?
4. Fortell om tidligere eksempler som har fungert/hvor du har lykkes med å nå målet ditt?
Tilbakefall
Gå sammen sidemannen, en forteller og en intervjuer.
Rådgiver bruker følgende åpne spørsmål, i tillegg til å reflektere og oppsummere på svarene:
o Når du ser tilbake, hva var det som gjorde at du begynte igjen å…..?
o Hva utløste tilbakefallet?
o Du hadde et tilbakefall, og … i en måned, men så sluttet du for en uke siden.
o Hvordan klarte du å slutte/stoppe?
o Hvorfor bestemte du deg for å slutte igjen?
Bytt roller.
Autonomi og personlig kontroll
Bestem deg før tre bestemte samtaler at du skal gi uttrykk for klientens autonomi mht å
skulle gjøre en forandring. Bruk evt. notater for å forberede deg.
 Noter ned i etterkant hva klienten sa, og hva ditt autonomiutsagn var
 Noter hvordan samtalen forløp videre
 Noter også til neste gang de 3 viktigste læringspunktene fra samtalene:
1. Hva fungerte godt? Hvorfor fungerte det godt?
2. Hva var vanskelig? Hva gjorde det vanskelig?
3. Hvor har jeg utviklingsbehov? Hva vil jeg gjerne bli bedre til?
Tre MI samtaler
 Gjennomfør 3 samtaler hvor du bevisst bruker teknikker og strategier du har lært i MI så
langt – åpne spørsmål, refleksjoner, oppsummeringer, skaleringsspørsmål, utforskning av
ambivalens, UTU….
 Et godt råd: Bestem deg før samtalen for en bestemt målsetting. F.eks. at målet for
denne første samtalen med en ny klient er å stille minimum 5 åpne spørsmål. F. eks.
o Hva er den viktigste grunnen til at du kommer hit i dag?
o Hva kunne du tenke deg å få ut av denne samtalen?
o Hva er det du setter pris på ved røykingen?
o Hva er de mindre gode sidene ved røyken?
o Hva har vært de største ulempene med….
 Avtal med kollegene dine en plan for gjennomføring:
I samtalen med Eva vil jeg utforske ambivalens og med Reidun bruke UTU…
 Noter til neste gang de 3 viktigste læringspunktene fra samtalene:
1. Hva fungerte godt? Hvorfor fungerte det godt?
2. Hva var vanskelig? Hva gjorde det vanskelig?
3. Hvor har jeg utviklingsbehov? Hva vil jeg gjerne bli bedre til?
Øvelse i ulike teknikker og strategier
3 deltagere - «klient», rådgiver og observatør – bytter roller og gjennomfører én samtale
hver på ca. 20 minutter – observatør passer tiden.
Prøv verktøy fra:
 UTU
 Meny og agenda
 Spørreteknikk – åpne spørsmål
 Bekreftelser
 Reflekterende lytting
 Oppsummering
Etter hver samtale bruker du ca. 5 minutter på å snakke om samtalen:
 Hvor ble det skapt god relasjon, hvor var den ikke fullt så god?
 Ble det skapt en samarbeidende relasjon?
 Klarte rådgiveren å lokke frem klientens egne grunner til forandring?
Alle tre høres ut i følgende rekkefølge: Rådgiver, klient, observatør.
Planleggingsprosessen
Gå i grupper på 3 eller jobb i plenum. Ta gjerne utgangspunkt i case eller gjennomfør et
rollespill hvor én er behandler, én er klient. Klienten er vag mht å uttrykke motivasjon,
kommer med lite endringssnakk, kaster frem planer om endring, men vender samtidig
tilbake til fordelene ved status quo, trekker seg når samtalen nærmer seg hva som skal til for
å oppnå endring.
Drøft i etterkant:
 I hvilken prosess tenker du henholdsvis klient og behandler befinner seg?
 Hvilke grep tenker du behandler kan ta for å styrke klientens motivasjon for endring?
 Hvordan balansere fremdrift i samtalen opp mot ikke å forsere planleggingsprosessen?
Egenrefleksjon – drøftes med kollegaer
 Beskriv MI med dine egne ord
 Hva er en ting du alltid prøver å gjøre/gjøre mer av i møte med klient?
 Hva er en ting du prøver å unngå å gjøre/gjøre mindre av i møte med klient?
 Nevn en ting du er usikker på når det gjelder MI?
Toms Kjappe
Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller du ønsker å komme i gang med.
Eller en endring i livet du har gjort, og som du fremdeles går og tenker på. Det kan være noe
med endringer i arbeid, jobbe mer/mindre, begynne på et studium, trimme mer, slanke deg,
eller slutte å røyke.
Sett dere sammen to og to. En forteller sin historie om endring i 1 1/2 minutt, en lytter uten
å kommentere eller å stille spørsmål. Deretter bytter dere roller og gjennomfører en gang til.
Føroverveier
Overveier
Forbereder
Handler
Vedlikehold
Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem.
Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring
er nødvendig?? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape?
Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket
tåen i vannet» for å ta tempen.
Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe.
Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendigheten av
endringen, stort sett går det bra.
Når begge har fortalt sine historier:
 Tenk på din egen «endringsfortelling». Plasser deg selv i en av fasene.
 Tenk på historien du ble fortalt. Plasser din partner i en av fasene.
 Sammenlign, hvor dere plasserte dere selv og den andre.
 Diskuter viktigheten av å være i samme fase.
Endringsplan
Momenter til samtale om plan for endring:
 Den endringen jeg vil gjøre er….
 Jeg vil gjøre det fordi…
 Det som kan gjøre det vanskelig for meg er….
 Derfor trener jeg på…
 De styrkene og ressursene jeg har som kan være til hjelp, er…
 Andre kan hjelpe meg ved å…
 De steg jeg skal ta, er…
 Når hvordan, på hvilken måte…
 På denne måten skal jeg følge opp min endringsplan…
 Når jeg tenker på hva jeg kommer til å vinne på en endring, kjenner jeg…
Siden sist
Gå i grupper på 3 personer. Del gode erfaringer med å anvende elementer fra MI. Ha et
ekstra fokus på prosessene fremkalle/hente frem og planlegge. I hver gruppe høres én av
gangen i ca. 3 minutter, de andre i gruppen lytter med det formål å la seg inspirere av hva de
andre gjør.
 Hvilke gode erfaringer har dere allerede hatt med MI?
 Hva gjør dere annerledes nå enn før MI-kurset?
 Hvordan gjør det en forskjell for klientene dere møter?
 Hvordan har dere øvd på MI siden sist?
Hver gruppe bruker 5 minutter på å snakke sammen om hvordan det de hører kollegaene
forteller kan inspirere dem selv i eget arbeid.