En Folkefiende - Den Nationale Scene

Studieopplegg
til forestillingen
En Folkefiende
av Henrik Ibsen
Utarbeidet av Øyvind Eide 2015
2
En Folkefiende
DNS 2015
Språkbearbeidelse:
Regissør:
Scenografi/Kostymedesigner:
Videodesigner:
Lysdesigner:
Dramaturg:
Øyvind Berg
Victoria Meirik
Susanne Münzner
Martin Flack
Einar Bjarkø
Anders Hasmo Dahl
Med:
Dr Thomas Stockmann: ………………
Katrine Stockmann: ……………………
Petra Stockmann: ………………………
Peter Stockmann: ………………………
Morten Kill: ………………………………
Hovstad: …………………………………
Billing: ……………………………………
Horster: ………………………………….
Aslaksen: ………………………………..
Eilif, 10 år:……….………………….……
Stig Amdam
Marianne Nielsen
Katrine Dale
Ole Martin Aune Nilsen
Sverre Røssummoen
Jon Ketil Johnsen
Audun Sandem
Eirik del Barco Soleglad
Kristoffer Sagmo Aalberg
Fredrik Johan Madsen Boland/
Håvard Aspelund/
Kaj Gripsrud Hjelmeland
Resepsjonister/Journalister/Div.:……… Emil Perron
Simen Skrøvseth Tranulis
Sondre Eriksen
Kim Kvamme
Inspisient:
Lydtekniker:
Maskør:
Rekvisitør:
Sufflør:
Carl Mehl
Bjarte Våge
Kaj Grönberg
Dorthe M. Keyser
Marie Kallevik Straume
3
Om studieopplegget
Dette studieheftet er laget som en idébank for deg som lærer, og
inneholder en samling forslag til tema elevene dine kan arbeide med
både før og etter at dere sammen har sett årets forestilling på Den
Nationale Scene, DNS. Hoveddelen er en samling spørsmål knyttet til
forestillingen. Det er lagt vekt på å aktualisere stykket med tanke på
spørsmål og hendelser i vår tid og i elevenes liv. Her er mange
spørsmål, og det er selvsagt ikke meningen at dere skal jobbe med dem
alle. For å forenkle utvelgingen av spørsmål du vil la dine elever fordype
seg i, er de forsøksvis gruppert om noen få sentrale tema, men grensene
mellom disse gruppene eller temaene er ikke skarpe.
Inndelingen av studieheftet
I.
Bakgrunn
Handlingen
Modernisering
En Folkefiende og Ibsen
Hvem er Dr. Stockmann?
Hvordan skal vi tolke En Folkefiende?
II.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
4
4
4
5
5
6
Studieoppgaver og spørsmål
s. 8
1. Stockmann og folket i dag
Varsling
Ytringsfrihet, religion og politikk
Idealisme, solidaritet, sannhet – kritikk, fortielse, økonomi
– dilemmaer og konsekvenser
s. 8
s. 8
s. 8
2. Vi går nærmere inn på selve stykket
Scenografi – kulisser, kostymer, kroppsspråk
Personer – problemstillinger
3. Stockmann og du
Varsling?
Majoritet og minoritet
Dr. Stockmanns tale – og din
s. 10
s. 12
s. 12
s. 13
s. 15
s. 15
s. 17
s. 17
4
I. Bakgrunn
Handlingen
En Folkefiende foregår i en badeby. Denne byen har investert i et dyrt
badeanlegg for å trekke turister og helsesøkende mennesker til byen.
Overlegen ved dette badeanlegget, Dr.Thomas Stockmann, har gjennom
undersøkelser funnet ut at både badevannet og drikkevannet i dette
anlegget er sterkt forurenset, og de som benytter seg av badet, blir ikke
friske som de hadde tenkt, men tvert imot syke. Dr. Stockmann hevder at
forurensningen skyldes at vannet kommer fra et industriområde, der
byens rikfolk har sine bedrifter. Vannledningen må derfor legges om, og
badet stenges i to år. I den oppsetningen som vi ser på DNS i 2015, er
utgiftene til omleggingen beregnet til minst 100 millioner, pluss tapte
inntekter på badet og uteblitte turister med de økonomiske konsekvenser
det medfører for hoteller og annen infrastruktur.
Broren til Thomas Stockmann, Peter Stockmann, er en klippe i
motstanden mot Thomas.
Selve historien om badebyen som forderves av urent drikkevann, har
Ibsen trolig hentet fra avisnotiser om en koleraepidemi som brøt ut i en
tysk badeby. Slike anstalter som teksten handler om, fantes mange
steder i Europa, også i Norge. I Sandefjord er det i dag et
badeanstaltmuseum, der man kan se hvordan mennesker lå på kur for å
bli sunnere ved å bade i kalde og varme bad, med og uten gjørme.
Ungene i Sandefjord kunne tjene penger på å samle maneter i sjøen,
fordi noen mente at å bade i maneter var helsebringende. Publikum i
1880-årene visste godt hva en badeanstalt var.
Modernisering?
Oppsetningen av En Folkefiende på DNS følger Ibsens tekst nøye, men
det er gjort noen tilpasninger til vår tid. Ett eksempel er at Peter
Stockmann er blitt byråd i stedet for byfogd, et annet er at badeanstalten
er blitt til et SPA. I Hovstads språk er Stockmann ikke sinnsyk, men har
en bipolar lidelse, eller udiagnostisert ADHD. Reparasjon av
vannledningen beregnes ikke i spesidaler, men blir av byplankontoret
stipulerert til minst 100 millioner kroner.
5
En Folkefiende og Ibsen
En Folkefiende kommer etter Gengangere, og noen mener at En
Folkefiende er Ibsens svar til kritikerne av Gengangere. Det er vel rimelig
å tenke seg at Ibsen hadde lyst til å kompromittere makteliten etter all
pepperen han hadde fått om hvor samfunnsnedbrytende Gengangere
var?
Noen mener også at Dr. Stockmann er en form for selvportrett av Ibsen:
profeten som ingen egentlig forstår, og derfor en slags verbal selfie?
En Folkefiende er utgitt i 1882, i pressens barndom. (Hva hadde vi av
aviser i Norge i 1882?) Avisen, Folkebudet, og dens ansatte spiller en
sentral og avgjørende rolle for utviklingen i stykket. Kanskje var Ibsen en
profet som allerede i 1882 så hvilken makt media kom til å få? En makt
som jo er blitt skremmende aktuell i januar 2015.
En Folkefiende spilles i vår tid på mange scener over hele verden. Det
betyr at Ibsens tekst må være atskillig mer genial og allmenngyldig enn å
gjelde en lokalhistorie om et forurenset bad og en fornærmet norsk
forfatter. Skuespillet har også vært utgangspunkt for filmmanus, for
eksempel An enemy of the people. Det finnes mange godt begrunnete
meninger om hva dette mer enn, mer genialt og allmenngyldig, er for
noe.
Ibsen uttrykte selv at han var i tvil om hva han egentlig hadde skrevet!
Jeg er endnu i nogen uvisshed om hvorvidt jeg skal kalde stykket et
lystspil eller et skuespil. Det har meget af lystspilets karakter i sig, men
også en alvorlig grundtanke.
Ibsens egne ord og mange eksperters ulike tolkninger av En Folkefiende
betyr vel i alle fall at det ikke finnes én riktig tolkning av teksten. Dermed
er det fritt frem for flere begrunnete tolkninger.
Hvem er Dr. Stockmann?
I de første aktene i stykket er det lett å få sympati med denne ærlige
overlegen, Dr. Stockmann. Men etter hvert avslører vi muligens at han
har en eller flere skjulte agendaer bak sine ord og handlinger. I så fall
kan vi kanskje lese hele teksten som eksempel på ganske tøff ironi. Da
er Dr. Stockmann ikke lenger en sannhetens apostel som er villig til å
betale det en slik rolle krever, men snarere en sterkt selvopptatt person,
6
som for det meste er opptatt av å pleie sin egen samvittighet, og sørge
for at barna har et mest mulig plettfritt bilde av sin far.
Det er badeanlegget det dreier det seg om i de første aktene i stykket.
Men når vi kommer til Dr. Stockmanns tale på det selvinnkalte møtet i
slutten av stykket, så handler talen ikke så mye om badet, men om den
totale råttenskap, forurensning, hos lederne i byen, inklusiv hans egen
bror. Han viser til at denne råttenskapen fører til mangel på frihet for den
enkelte, og at de er manipulert til å mene det de mener. En Folkefiende
avslører maktelitens skitne spill. Dr. Stockmanns egentlige hensikt er
ikke å avsløre forurensningen i badet, men å knekke byens elite.
DNS satte opp dette skuespillet også i 2001, da med Helge Jordal i
hovedrollen. Han var utstyrt med klovnenese. Hva er en klovn? En
virkelig klovn vet at han er en klovn, selv om alle på sirkus ikke vet at
han vet det. Tenker Dr. Stockmann at han er en klovn? Er han i så fall en
frivillig klovn? Er Aslaksen, eller noen av de andre i oppsetningen på
DNS, en klovn?
Hvordan skal vi tolke En Folkefiende?
En Folkefiende handler helt åpenbart om makt og penger. Folkebudet
trykker det som gir økt salg, og trykker ikke det som reduserer salget
eller støtten fra pengemakten. Alle de som har investert i badet, vil tvinge
Dr. Stockmann til å avkrefte sine påstander, fordi de vil tape store penger
hvis han har rett. Svigerfaren til Dr. Stockmann vil tvinge ham i kne og
truer med å gjøre hele familien arveløs. Ingen huseiere vil la Dr.
Stockmann få leie lokale til møtet sitt, fordi de frykter for … De fleste som
ikke vil støtte Dr. Stockmann, oppgir som begrunnelse at de ikke tør.
Stykket handler da om at pengemakt vinner over etikk.
Når Dr. Stockmann ikke lar seg knekke av ord og argumenter, griper
motstanderne til vold. De kaster stein, knuser ruter og skader personer.
Stykket handler slik også om forholdet mellom frihet og vold. I
forbindelse med drapet på de 12 medarbeiderne i satiremagasinet
Charlie Hebdo uttalte den svenske statsministeren at i lengden vil vold
alltid tape for frihet. Handler egentlig En Folkefiende om forholdet mellom
ulike former for frihet og vold?
I Ibsens tekst er Dr. Stockmanns siste replikk slik: Saken er den, ser I, at
den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. I hele siste
halvdel av stykket er det klart at Dr. Stockmann mener at det alltid er
7
flertallet som tar feil, mens mindretallet har retten på sin side. Slik sett er
teksten antidemokratisk, sannhet avgjøres ikke ved avstemninger og
meningsmålinger.
Så lenge alt gikk fremover i Tyskland i mellomkrigstiden, da
arbeidsledigheten gikk nedover og økonomien oppover, ble Hitler
tiljublet. Men da nederlaget var et faktum, var det bare et mindretall som
fremdeles var overbevist. Når Jesus hadde suksess, flokket menneskene
seg rundt ham. Da nederlaget var et faktum, ropte de korsfest, korsfest.
Når Brann vinner, vokser tilskuertallet for hver kamp. Når de rykker ned
en divisjon, sukker vi over udyktighet. Når Dr. Stockmann legger frem
vitenskapelige data, får han spalteplass. Når vi innser at funnene
medfører betydelige utgifter for oss, krever vi nye undersøkelser med
bestilt resultat. Er det da slik at vi later som om vi kjemper for sannheten,
mens det som egentlig teller for oss er å være på det vinnende laget –
uavhengig av om det gjelder politikk, religion eller fotball? Handler En
Folkefiende egentlig om vårt behov for suksess?
Den prisen Dr. Stockmann må betale for å stå fast ved sine meninger,
rammer ikke bare ham. Hele familien rammes: manglende inntekter, ikke
noe sted å bo, vold. Spør En Folkefiende også om hvor store lidelser en
person har lov til å utsette sine nærmeste for? Hva er verst, å lide selv
eller å se at de vi er glade i, lider?
Refleksjonene ovenfor er nettopp refleksjoner, og ikke svar på hva En
Folkefiende handler om. Ingen av tolkningene ovenfor er rette. Det er jo
nettopp det som gjør denne teksten så spennende, den påvirker oss til å
stille spørsmål til teksten og til oss selv. Hva mener du at En Folkefiende
handler om?
Jeg, som har laget dette studieheftet, er i tvil om hva jeg mener er den
rette tolkning. Gjør det noe? Kanskje viktigere enn å finne de rette
svarene er det at vi blir stimulert, eller til og med presset, til å tenke?
8
II. STUDIESOPPGAVER OG SPØRSMÅL
1. Stockmann og folket i dag
Varsling
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
1.7
Hvem er Edward Snowden? Hvem er Julian Assange? Hvilke
likhetstrekk finner du mellom disse to, og hvilke forskjeller?
Finner du paralleller og motsetninger mellom disse to og Dr.
Stockmann?
Hvordan vil du definere en varsler? Er alle disse tre varslere om
kritikkverdige situasjoner i samfunnet? Finn andre eksempler på
moderne ”varslere”.
Ett av de samfunnsområdene hvor behovet for varsling ofte
diskuteres, er når det utøves vold mot barn. Barnehager, skoler,
naboer og slektninger kritiseres for at de ikke har varslet om ulike
former for vold, vold de må ha visst om. Hva er det som forhindrer
slike varslinger?
Ville du selv tatt kontakt med politi eller barnevern dersom du
hadde mistanker om slik vold mot for eksempel nabobarn eller barn
i slekten din? Hvilke regler gjelder for plikt til å varsle og samtidig
overholde taushetsplikten? Drøft påstanden: Jeg må være 110%
sikker på at jeg har rett før jeg varsler barnevern eller politi om min
mistanke om vold.
Aftenposten har avslørt at det flere steder i Oslo i hemmelighet har
vært plassert falske basestasjoner for avlytting av mobiler. Ingen
vedkjenner seg å ha plassert disse senderne, og offentlige
myndigheter, PST, politiet, departementene ”vil ikke kommentere
saken”. Den må, akkurat som vannforgiftningen i En Folkefiende,
først ytterligere utgreies. Er disse basestasjonene vårt samfunns
form for varslere? Er de moderne ”Stockmann”-er, mens PST,
Politiet og departementene er de moderne ”badeanstalteierne”?
Det kommer nå et lovforslag der politiets rett til å avlytte
mobiltelefoner blir sterkt utvidet. Er digitale spor varslere uten
ansvar?
Ytringsfrihet, religion og politikk
1.8
Sony har laget en film om den Nord-Koreanske lederen, Kim Jongun, ”The Interview”. Der gjør de narr av denne diktatoren. Før
filmen kom til kinosalene, skapte den røre i filmverdenen og den
9
1.9
1.10
1.11
1.12
1.13
1.14
politiske verden. Dette er et eksempel på at kritikk av politiske
ledere fører til aksjoner mot kritikerne. Forklar hva som skjedde, og
vurder de ulike fasene av denne striden.
Noen andre eksempler:
• Den danske avisen ”Jyllandposten” trykte for noen år siden
karikaturtegninger av profeten Muhammed. Jyllandposten,
journalister og tegneren der ble utsatt for trusler, og det ble også
gjennomført noen angrep. Hva ble sagt og gjort?
• En svensk avis trykket i 2007 tegninger av profeten Muhammed
som en hund. Kunstneren, Lars Vilks, er i ettertid blitt utsatt for
drapstrusler og drapsforsøk. Har vi hatt tilsvarende saker om
slike tegninger i norsk presse?
• To nederlendere er blitt drept etter å ha kritisert islam,
politikeren Pim Fortyun i 2002 og filmskaperen Theo van Gogh i
2004.
• I 2011 ble en brannbombe kastet mot Pariskontorene til Charlie
Hebdo etter at det satiriske magasinet trykket en karikatur av
Muhammed, og i januar 2015 ble 12 ansatte der, redaktør og
journalister, skutt ned og drept og flere ble såret.
Alle eksemplene over handler om at religionskritikk fører til sterke
motreaksjoner. Her gjelder det kritikk av islam, men både i nåtid og
fortid finnes det mange eksempler på at kritikk av andre religioner
har ført til tilsvarende reaksjoner, for eksempel i form av
hekseprosesser. DNS spiller fra 21.03.15 et stykke om en
heksebrenningsprosess i Bergens historie.
Er det slik at religion fremmer både aggresjon og motreaksjoner?
Er ytringsfrihet viktigere enn religiøs fanatisme? Noen mennesker
opplever at tegninger som de vi har nevnt ovenfor, betyr at noen
trakker på deres aller viktigste verdier og følelser. Er det nødvendig
å såre dem slik? Hvorfor – hvorfor ikke?
Hvis det ble arrangert en støttemarsj for Charlie Hebdo i Bergen,
ville du da ha deltatt?
Karl Marx (1818-1883) hevdet at religion er opium for folket.
Kanskje er det heller slik at religion er adrenalin til folket?
Handler En Folkefiende om trykkefrihet? Eller er det kanskje
riktigere å si at stykket handler om en redaktørs rett til å ikke
trykke? Hvem er det som begrenser trykkefriheten i et samfunn?
Hvilke regler gjelder for en redaktørs ansvar for det som trykkes i
avisen? Kan en redaktør stilles til ansvar for det som redaktøren
nekter å trykke?
Under overskriften UiB-kolleger uenige om islamkritikk refererte BT
fredag 09.01.15 en diskusjon mellom to professorer ved
10
Universitetet i Bergen, Helge Vidar Holm og Jostein Gripsrud. Du
finner referatet på nettet. Hva er de to uenige om? Hvem er du enig
med og hvorfor?
1.15 Mener du at det bør være begrensninger av trykkefriheten? Hvilke
lover gjelder her?
1.16 Mangeårig leder av den norske redaktørforening, Per Edgar
Kokkvold, ble nylig tildelt en pris. Hva heter prisen, og hvorfor fikk
han den?
1.17 Hvordan argumenterer redaktøren av ”Folkebudet” med hensyn til
å ta inn – og ikke ta inn – artikler i avisen? Lag et intervju med en
journalist, og spør ham/henne om slike vurderinger blir gjort i dag?
Idealisme, solidaritet, sannhet – kritikk, fortielse, økonomi –
dilemmaer og konsekvenser
1.18 Den kinsesiske dissidenten, Liu Yiaobo, ble tildelt Nobels Fredspris
2010. Hvorfor var dette problematisk? Fikk tildelingen noen
konsekvenser? Hvis du var medlem av Nobelpriskomiteen, ville du
da gå inn for å tildele prisen til en person som kunne føre til at
norsk eksportindustri, til Kina eller andre land, ble rammet?
1.19 I 2014 fikk Malala Yousafzai og inderen Kaiilash Satyarthi
Fredsprisen for sin varsling av uverdige forhold og sin kamp for
bedring av livsvilkår for de svakeste i Pakistan og India. Disse
varslingene har vært uproblematiske. Hva er forskjellen til
tildelingen i 2010?
1.20 For noen år siden sendte fransk TV et program om at norsk laks
var helsefarlig, og salget av norsk laks i Frankrike gikk betydelig
ned. Lakseforskere i Norge gikk raskt ut og benektet kvaliteten i
den franske rapporten. Fransk TV sendte et eget team til Norge for
at også norsk lakseforskning skulle få frem sine synspunkter. Er
her noen paralleller til bad-problemene i En Folkefiende? Vil salget
av norsk laks i Frankrike gå ned uavhengig av hva som er sant i
påstandene om helsefare?
1.21 Dalai Lama besøkte Norge – og andre land – i 2014. Han besøkte
Stortinget, men det ble ikke markert som et offisielt statsbesøk, og
regjeringen unnlot å invitere ham. Hvorfor? Synes du Norges
reaksjon her var OK?
1.22 Kjenner du eksempler der Bergens Tidende – eller andre
aviser/media – har angrepet og kritisert bedrifter som er store
annonsekunder i avisen? Send en e-post til BT og spør om de kan
nevne noen eksempler på at de har kritisert bedrifter som BT tjener
mange penger på?
11
1.23 Det pågår for tiden en diskusjon om forholdet mellom
reklameannonser og redaksjonelt stoff i aviser og tidsskrift. Det har
frem til våre dager vært hevdet at et tydelig skille mellom disse
typene innhold er meget viktig. Det skal for eksempel ikke være slik
at personer eller firma som har kjennskap eller vennskap med
redaksjonsmedarbeidere kan få reportasjer om sine firma eller
produkter, for eksempel mot at de også averterer i avisen/bladet..
Kjenner du til noen konkrete saker på dette området, for eksempel
når det gjelder moteklær? Er dette en parallell til Folkebudet? Er
det mulig for en avis å ikke tenke på salg og fortjeneste når det
gjelder å velge stoff og synspunkter?
1.24 I fotballverdenen er det flere som hevder at hvis en spiller åpent
kritiserer en trener, risikerer denne spilleren at han ikke blir tatt ut til
kommende kamper. For ”kritikk tar vi internt”. Hvorvidt det virkelig
er slik, er svært vanskelig å bevise, men det er et faktum at det
forekommer svært lite offentlig kritikk fra aktive spillere mot egne
trenere. Det kan være enten fordi det er lite å kritisere, eller fordi
det koster for mye å fremsette slik kritikk. Hva tror du? Eller i
skolen: Lar vi være å kritisere lærere fordi vi frykter at det kan
medføre dårligere karakterer? Når elever i hemmelighet oppsøker
rektor og kritiserer en lærer, er det da varsling, sladring eller
syting?
1.25 Brann og Richard Norling er et interessant eksempel: Brann gjør
det dårlig på banen, laget rykker ned, men det kommer ikke et
åpent kritisk ”pip” fra spillerne mot treneren. Det er mulig å tolke
denne mangelen på åpen kritikk på i alle fall to måter. Hvilke? Rolf
Barmen går av som formann i Brann. Han sier det skyldes at
arbeidspresset var større enn han hadde tenkt. Det er få som tror
at dette er den egentlige grunnen, men heller at han ikke vil varsle
eller sladre. Hvorfor?
1.26 Den 8 år gamle Monica ble funnet død, kvalt, i sitt eget hjem i
2011. Saken ble henlagt som mulig selvmord. Saken ble gjenåpnet
i 2014, blant annet på bakgrunn av at en etterforsker allerede i
2011 hadde varslet om at dette var et mulig mord. Etterforskeren
oppga også den nå siktede i saken som en mulig drapsmann. I
følge avisene fikk denne etterforskeren i 2011 beskjed om å holde
fingrene vekke fra denne saken. Hvilke paralleller og ulikheter er
der mellom denne saken og badeanlegget i ”En Folkefiende”?
1.27 Børre Knudsen, en kjent prest og abortmotstander, døde i 2014.
Uavhengig av hva vi mener om abort, så vil mange mene at i et
demokrati med stor ytringsfrihet, må det være tillatt å fremme slike
meninger, og betale den prisen det koster å ha disse meningene.
Børre Knudsen var, i likhet med Dr. Stockmann, er gift mann med
12
kone og barn. Både Børre Knudsens familie og Dr. Stockmanns
familie måtte være med å betale prisen for den ”sterke manns
meninger”. Har en person rett til å påføre sine nærmeste slike
påkjenninger i kampen for det de mener er det rette? Kan du finne
flere slike eksempler på at andre må betale for den sterkes
meninger?
1.28 75% av det norske folk mener at vi bør heve skattene for å beholde
flertallets velferdsgoder. Likevel er det ingen(?) politiske partier
som går inn for økte skatter. Hvorfor?
1.29 Det er også slik at ved hvert eneste valg går de fleste eller alle(?)
inn for reduserte skatter og avgifter. Hvorfor?
2. Vi går nærmere inn på selve stykket
Hvem er Thomas Stockmann?
• En forstokket tviler
• En sannhetens disippel?
• En selvsentrert egoist?
• En familiær bråkmaker?
• En brennende, naiv idealist?
• En politisk revolusjonær?
• En helt?
• En tulling?
• En folkefiende – eller en folkevenn?
Scenografi – kulisser, kostymer, kroppsspråk
2.1
2.2
Ibsens tekst angir ulike steder for hvor handlingen foregår (se
scenehenvisningene). I DNS sin oppsetning er det få sceneskift i
løpet av forestillingen, og nesten hele handlingen finner sted i
badeanlegget. Scenen domineres av et stort svømmebasseng, og
handlingen foregår for det meste rundt og oppi dette bassenget.
Bakveggen i bassengrommet er gjennomsiktig, og det foregår
handlinger bak denne veggen, men det er ikke så lett å se hva som
egentlig foregår. Hvordan forstår du denne veggen? Hvordan
forstår du denne scenografien i stykket? Hva tilfører den til
forståelsen av teksten?
Noen av personene i stykket, spesielt fru Stockmann og datteren
Petra skifter en del antrekk i løpet av forestillingen. Alle viktige
rolleinnehavere er kledd i antrekk fra vår tid, bortsett fra tjenere og
badansatte, som bærer antrekk fra en annen tid. Forteller
13
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
antrekkene noe om personligheten til dem som bærer dem? Gir
påkledningen andre signaler?
Sønnen, Eilif 10 år, har med seg noen badeleker. Har disse noen
funksjon i stykket?
Gir navnene på personene i stykket, Stockmann, Thomas, Peter,
grevlingen osv., oss noen nøkler til hvordan de kan tolkes?
Når Stockmann holder sin tale i slutten av stykket, er de andre
rolleinnehaverne plassert forskjellige steder i rommet. De
kommenterer talen hans fra der de står rundt omkring. Hvilke
virkning har dette grepet?
De fleste personene i stykket har en relativ aktiv kroppsbruk, men
redaktør Hovstad er stort sett ganske bakoverlent hele tiden.
Hvordan oppfatter du dette kroppsspråket til Hovstad?
Dr. Stockmann fremfører en hysterisk dans, der han blant annet
tømmer brorens dokumentmappe over sitt eget hode og ned i
bassenget, mens han synger på tysk om Hitler. Er han syk?
VANN spiller en sentral rolle, striden gjelder et badeanlegg.
Deltakerne snakker i og over vannet, de vasser og de slåss i
vannet. De tvinges til å drikke vannet. Til slutt er bassenget tomt,
vannet er borte. Kontrakter, utredninger, brev kastes i vannet. Hva
er vann vanligvis symbol på? Liv og fornyelse? Renhet? Eller? Hva
symboliserer vannet i denne oppsetningen på DNS?
For en del år siden ble flere i Bergen syke pga. forurenset
drikkevann. Hva skjedde da?
Personer – problemstillinger
2.10 Det er tre barn i dette skuespillet. Den ene er voksen, de to andre
10 og 13 år gamle. I oppsetningen på DNS er det bare én gutt.
Hvis du tenker tilbake på hvordan du selv tenkte, følte og mente i
tilsvarende alder, kjenner du deg da igjen i meningene og
holdningene til barna? Kunne barn i 2015 oppført seg slik som Eilif
og Petra gjør i En Folkefiende?
2.11 Hvis du var sønn eller datter til Dr. Stockmann i 2015, og faren din,
Dr. Stockmann altså, ble utsatt for en slik behandling som i dette
stykket, hva ville du da si og gjøre? (Du har din egen alder).
2.12 Petra er vel den eneste som forsvarer faren gjennom hele stykket.
Er hun bare en naiv pappajente, eller er hun en reell støtte for
ham?
2.13 Dr. Stockmann uttaler seg på svært forskjellige måter i løpet av
dette stykket. Han er rolig og behersket når han er sikker på
seieren, sint og aggressiv når han føler seg misforstått, oppgitt og
14
2.14
2.15
2.16
2.17
2.18
2.19
2.20
fortvilet når han innser at han taper – selv om han ikke er i tvil om
at han har rett. Hvilke virkninger har dette samspillet mellom ord og
atferd på deg?
Drøft påstanden: Det er situasjonen noe blir sagt i, som er
avgjørende. Det spiller selvsagt en rolle hva som blir sagt, men
minst like viktig er situasjonen det blir sagt i. Bruk eksempler til å
begrunne meningene dine.
BT søker for tiden etter en gjesteredaktør, og vi kan alle være med
og foreslå hvem dette bør være. BT har også hatt et leserombud,
en som fikk betalt for å kritisere avisen, og det vedkommende
skrev, skulle ikke sensureres av ledelsen i avisen. Hvis det hadde
vært noen slike stillinger i ”Folkebudet”, ville da denne avisens
dekning av konflikten rundt badeanstalten vært annerledes?
Svigerfaren til Dr. Stockmann, Morten Kiil, grevlingen, har en del
penger som han vil gi til barn og barnebarn, men han har en slu
plan. Han bruker disse pengene til å kjøpe en mengde aksjer i
badet, mens aksjekursen er meget lav på grunn av Dr.
Stockmanns påstander. Så sier han til Stockmann: dere får alle
disse aksjene, så hvis du avkrefter påstanden i dine undersøkelser,
vil aksjekursen stige sterkt, og dere blir søkkrike. Stockmann er
oppsagt som lege i badet, huseieren har sagt opp leiekontrakten,
datteren er oppsagt som lærer, hele familien er i desperat
pengenød. Hva svarer Stockmann? Hva ville du ha svart?
Når konflikten mellom Dr. Stockmann og rikfolkene er i ferd med å
bygge seg opp, finner Stockmann trøst og sikkerhet i at det er han
som har støtte fra den kompakte majoritet, og han omtaler denne
majoriteten som noe positivt. Når han innser at majoriteten er mot
ham, da blir den til den forbannede, kompakte majoritet. Er det slik
at når majoriteten er på hans side, da er den verd å ta hensyn til,
men når majoriteten går mot ham, da må majoritetens meninger
avvises? Eller har han virkelig skiftet mening uavhengig av hvilke
konsekvenser det får for ham selv? Hva mener du om den
kompakte majoritet? Er den forbannet eller velsignet?
Hvordan skal vi forholde oss til avstemningsresultater i ulike saker,
dersom det er slik at det er flertallet som har feil?
I mange oppsetninger av En Folkefiende er Aslaksens rolle
bekledd av en liten, litt tuslede og kristelig sørlending, en fjott. I
denne oppsetningen er Aslaksen en småtøff trønder. Hvordan ville
du ha formet rollen som Aslaksen?
Slik Ibsen og Stockmann fremstiller mange av personene i En
Folkefiende så er de egentlig enig med Stockmann, men av ulike
grunner tør de ikke si det og handle i tråd med det de mener. Er vi
like feige?
15
2.21 Er tittelen på dette skuespillet, En Folkefiende, ironisk? Er Dr.
Stockmann egentlig en folkevenn? Eller ironiserer Ibsen over en
håpløst selvopptatt og selvgod lege?
2.22 I Ibsens tekst er en av de siste replikkene at Dr. Stockmann sier
Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han
som står mest alene. I oppsetningen i 2015 på DNS, er dette
endret, slik at Dr. Stockmann hvisker denne replikken i øret til sin
10 år gamle sønn, Eilif, som så gjentar farens hvisking høyt: saken
er den at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest
alene. Er dette tro på fremtiden, den nye generasjonen vil tro og
leve etter dette, eller er det manipulering, indoktrinering, gutten sier
det faren har befalt?
2.23 Kan vi sammenfatte Stockmanns tale på to linjer: Slåss du mot
pengemakten, så taper du uansett hvor rett du måtte ha, alle
handlinger er egoistiske og har økonomisk vinning som drivkraft?
Har Stockmann eventuelt rett i denne påstanden?
2.24 DNS sin oppsetning av En Folkefiende varer i nesten tre timer.
Hvis du skulle ha kuttet noe i denne oppsetningen, hvilke
scener/episoder ville du ha tatt vekk, redusert?
2.25 Ifølge teatersjefen, Agnete Haaland, inngår dette skuespillet i en
samlet plan eller idé for teatret dette året. Teateråret står i
opprørets tegn? Oppfatter du dette stykket som at det oppfordrer til
opprør? I tilfelle ”ja”, hva er det i så fall opprør mot? Skapte stykket
sympati for opprør hos deg?
2.26 2014 var 200-årsjubileum for grunnloven. Har temaet i En
Folkefiende noen sammenheng med grunnloven?
3. Dr. Stockmann og du
Varsling?
3.1
3.2
Hva er forskjellen mellom å varsle og å sladre? Det foregår mye i
en klasse som lærerne ikke observerer. Det kan ofte være ganske
tøffe ting; erting, slag, utelukking fra fellesskapet. Hvis du tar dette
opp med en lærer, sladrer du da, eller varsler du?
I forhold til hva som virkelig foregår, er det lite det blir sladret eller
varslet om. Drøft påstanden: skolen og lærerne vet ikke om mer
enn 10% av det som virkelig skjer av mobbing. Hvor stor prosent
av elever i ungdomsskolen oppgir at de er blitt mobbet i løpet av
siste skoleår? Hvorfor er det slik? Kongen sa noe om dette i sin
nyttårstale, hva sa han?
16
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
Det skal være gruppearbeid i en klasse, og læreren bestemmer
gruppene. I en gruppe er Petronelle, Absalon, Ngyen, Muhammed
og Petrine. Før gruppene kommer i gang, sier Petrine: Jeg orker
ikke å være i denne gruppen. Petronelle bare flørter med guttene,
Ngyen forstår svært lite norsk, Muhammed tåler ikke jenter og
Absalon gjør aldri noen ting i slike grupper. Jeg må gjøre alt, og det
gidder jeg ikke lenger! Jeg krever en annen gruppeinndeling. Er
dette varsling, sladring, overlegenhet? Hva ville du ha gjort hvis du
var lærer i denne klassen?
Petter er sammen med og kjempeforelsket i Petronelle. Han
forteller til de fire nærmeste vennene dine at de skal gifte seg til
sommeren. Alle de fire vennene sier at det må han ikke gjøre. De
mener Petronelle er en dust, og de ramser opp en hel del
eksempler på ”dustetheten”. Hva ville du ha gjort?
Petter velger å gifte seg med Petronelle. På bryllupsfesten holder
brudgommen, Petter, en tale der han sier at vennene hans har
frarådet ham dette giftermålet, men at han er så sikker på
Petronelles kvaliteter at han til tross for disse advarslene velger
henne. Bryllupsgjestene klapper og jubler. Hva synes du om en slik
tale? Er Petters venner en slags moderne utgave av Stockmann?
Dere er fire venninner samlet, og dere vet at Petronelle planlegger
å gifte seg til sommeren med Petter. Dere synes alle fire at Petter
er en dust. Sier dere noe til Petronelle om det dere mener?
Verken Peter eller Petronelle tar hensyn til vennenes meninger, og
de gifter seg. Ett år etter giftermålet har Petter og Petronelle fått sitt
første barn, forelskelsen er borte, og krangelen i full gang. En kveld
er Petter sammen med vennene sine, og Petronelle sammen med
sine venninner. Hva blir sagt i disse samtalene? Burde Petter og
Petronelle fulgt flertallets råd?
På en fest i russetiden oppdager du at en av vennene dine er utro
med en medruss. Du er nær venn av hans faste kjæreste. Varsler
du kjæresten?
Du har kvelds- og lørdagsjobb i en matvarekjedebutikk. Der
oppdager du at noen av de ansatte stjeler varer etter stengetid. Du
tar dette opp med en av dem, men hun nekter. Du sier da at du da
vil ta dette opp med sjefen i butikken, og hun sier at det må du
gjerne gjøre for hun har taket på sjefen. Hun er nemlig hans
elskerinne, og hvis du gjør noe med hennes tyverier, vil hun ta
utroskapen opp med sjefens ektefelle, og så skal hun nok også
sørge for at du mister jobben i butikken. Dette blir så komplisert for
deg at du du velger å selv si opp jobben, mens stjelingen og
utroskapen nok fortsetter. Du skaffer deg jobb i en annen
butikkjede. Er du realistisk? Feig? Løsningsorientert? Human?
17
3.10 Vi tenker oss så at du treffer Dr. Stockmann. Samtalen mellom
dere starter med at du forteller ham historien ovenfor. Fremfør så
et rollespill sammen med en medelev: du er deg selv fra episoden
ovenfor og medeleven er Dr. Stockmann.
Majoritet og minoritet
3.11 Har du noen gang opplevd at du har vært aleine eller i et lite
mindretall i en sak, og samtidig opplevd at du var den sterkeste?
3.12 Den som står så å si aleine i en sak, er han en stabukk eller en
karakterfast person? Tenk deg for eksempel en skitur. Dere en 5
personer i tett tåke og er i tvil om veien. Du er uenig med de 4
andre om deres veivalg. Bøyer du deg da for flertallet og følger
dem, eller velger du å gå aleine?
Dr. Stockmanns tale – og din
3.13 Dr. Stockmann holder en gatetale. En Folkefiende er skrevet i
1882, altså for mer enn 130 år siden. Hva i denne talen kunne han
ikke ha sagt i dag? Hva måtte han eventuelt ha sagt på en annen
måte?
3.14 Hvis du disponerte et lokale i Bergen som var velegnet for en
lignende tale, men du visste at dette var en tale som var sterkt
kritisk mot islam og mot IS, og det var fremsatt trusler om voldelige
aksjoner dersom møtet ble holdt. Ville du da ha leid ut lokalet?
3.15 Skriv en ny tale. I denne talen tar du et oppgjør med det som er
råttent, fortiet, skjult, fornektet i en del av vårt samfunn. Du kan for
eksempel ta for deg kirken, skolen, bybanen, fotballklubben din,
eller Chelsea, sykkelsporten… Det er fint om talen din ikke bare blir
en sur kritikk, men også får et preg av varsling. Det du sier,
behøver ikke å være sant.
3.16 Gatemøtet i forbindelse med Dr. Stockmanns tale slutter med at
folket roper til ham: ”En folkefiende! Folkefiende! Folkefiende!” Kan
vi kalle dette for mobbing? Hvis du var til stede på dette møtet, ville
du deltatt i koret, eller ville du ha forsvart Stockmann?
3.17 Du har vært på teatret og sett stykket. Skriv et oppriktig brev fra
deg selv til en av rollene i stykket. Send brevet.
18