1. No category

Ung bonde: Olav Dugstad
Satser på melk, gr
og nye ideer
Gårdsbruket på Voss har arbeidsplass til tre. Olav Dugstad, som skal ta
over og utvikler nye konsepter, og foreldrene Knut og Merete. Salg av
upasteurisert melk og melkesyregjærede grønnsaker på marked,
er bare noen av de mange ideer på Dugstad gård.
TEKST OG FOTO: Ragna Kronstad
D
et er fortsatt en stund til foreldrene skal
gå av med pensjon. Men Olav er ikke en
av dem som venter på å vende hjem for å
overta. Han har flyttet inn i kårboligen og
satt i gang med egne prosjekter i egen bedrift basert på
gårdens råvarer, i tillegg til at han jobber som avløser.
– Jeg skal ta over, ja, men vi planlegger for en lang
overgang, sier Olav 32.
Han har gått jordbruksskolen på Voss, som bare
ligger et steinkast unna. Han er også utdanna tømrer
og har studert plantevitenskap på NMBU.
– Det er greit å vite litt om det man holder på med,
og også sette sin egen produksjon i et større globalt
perspektiv. Det er ikke bra at vi baserer vår egen mat­
produksjon på jordbruksareal i Brasil for eksempel.
UTROLIG LITE GRØNNSAKPRODUKSJON
Olav Dugstad synes det er utrolig at det ikke er mer
grønnsakproduksjon på Vestlandet.
– Vi har 13,7 prosent av arealet for grønnsakdyr­
king i Hordaland. Og vi dyrker på fem dekar. Det sier
litt om hvor få kortreiste grønnsaker det er. Jeg tror
det er et kjempepotensial. Alle vil ha mer norske og
kortreiste grønnsaker.
Olav satser nå på merkevaren Dugstadgarden på
ulike markeder og har etablert et eget firma som kjø­
per grønnsakene av gården til faren.
– Jeg har veldig stor glede av å være på markeder
og møte forbrukerne. Det er rett og slett gøy, sier Olav.
FERMENTERTE GRØNNSAKER
Med seg i varebilen har han gresskar, grønnkål, kål­
rot og rødbeter. Han har solgt syltede rødbeter og
gresskar. Til neste høst er det klart for nykommerne
pastinakk og melkesyregjærede grønnsaker.
Fermentert mat har lenge vært en trend blant
I ly: Plasttunnelen hvor Dugstad
har oppal av grønnsakene, er delvis fra kålrottida på 1970-tallet.
18
Norsk Landbruk ■ nr 10/2015
matbevisste forbrukere. Mange matbloggere og hel­
sebevisste forbrukere har også fått øynene opp for
melkesyregjæring av grønnsaker. Melkesyregjæring
øker fordøyeligheten av mange næringsstoffer.
– Det har vært en liten trend lenge, men jeg håper
at jeg treffer markedet når det tar av i litt større volum
også. Og da er jeg der med produktene mine!
Produksjonstiden for melkesyregjærede grønn­
saker er åtte uker, og Olav er spent på mottakelsen
i markedet:
– Produksjonen blir helt klart vellykka. Dette er et
produkt det virkelig er etterspørsel etter i markedet.
Melkesyregjærede grønnsaker er veldig spennende.
Det er noe nytt og veldig sunt som folk kan ha til
kjøttmiddager, eller på skiva til frokost. Melkesyregjæ­
ra grønnsaker hjelper til å holde oppe bakterie­floraen
i tarmen, som det er veldig mye fokus på for tida.
Folk burde ta en spiseskje av dette hver dag.
SMÅSKALA DISTRIBUTØR
Distributør og grønnsakbonde Knut Finne på Voss
gjør satsinga på grønnsaker mulig. Han selger abonne­
mentskasser til Bergen og er en premissleverandør for
at det går an å dyrke grønnsaker i liten skala på Voss.
– Ja, han kjøper av småskalaprodusenter. Vi kunne
aldri ha levert til BAMA. De krever et visst volum,
og det igjen krever monokultur, noe vi ikke vil drive
med, sier Olav.
Det er ifølge de to generasjonene ideelt å drive
kombinasjon med grønnsaker og melk.
rønnsaker
Ung bonde
Kort og godt
om Olav
ALDER: 32
SIVILSTATUS: Kjæreste med Renate Lund
UTDANNELSE: Agronom, tømrer og bachelor i
plantevitenskap fra NMBU
TOK OVER DRIFTA: Tar over i 2017
DRIFTA PÅ GÅRDEN OM TI ÅR: Da selger
jeg all den økologiske melka mi upasteurisert gjennom
en melkeautomat på Coop på Voss. Kjøttet selger jeg
som økologisk, med livshistoria til hvert dyr, til Voss
Gardsslakteri, som selger alt til lokale serveringssteder. Fjøset mitt er bygd om, med fokus på høy dyrevelferd og ku/kalv. Jeg har òg en gjeng ungarske ullgriser
gående ute i skogen hele året og en større grønnsakproduksjon. Gården er selvforsynt med strøm, varme
og drivstoff fra et biogasskraftverk. DET BESTE MED BONDEYRKET: Alle de
enorme mulighetene. Jeg er overbevist om at alle som
eier en gård, sitter på en gullgruve. Det handler bare
om å tenke utenfor boksen.
DET VERSTE MED BONDEYRKET: At jeg
ikke får selge melka mi upasteurisert, mens tobakk og
alkohol er lov.
TIPS TIL ANDRE SOM SKAL TA OVER:
Få folk utenfra til å se på gården med nye øye. Kjenn
innerst i sjela di hva du egentlig vil drive med.
Drifta på gården
209 dekar dyrka mark og 35 dekar leid
30 dekar gjødsla beite
200 dekar skog
Voss
48 dekar planlagt nydyrking
Antall årskyr: 25
Kvote: 115 000 liter + 35 000
liter leid
Produserer: Økologisk melk, grønnsaker, bygg
nr 10/2015 ■ Norsk Landbruk
19
Ung bonde: Olav Dugstad
Bygg: Her skal det dyrkes bygg til
Voss Bryggeri. Kjæresten Renate
Lund leverer humle fra sin gård.
Det kommer
folk hit direkte
til gården på
høsten og før jul
for å kjøpe kålrot
av oss.
20
Norsk Landbruk ■ nr 10/2015
– Vi har et løpende vekstskifte på enga og slip­
per mye smitte og skadedyr i jorda når vi hele tiden
kan pløye et nytt skifte. Vi bryter færre naturlover
med et slikt vekstskifte og kan dra fordel av husdyr.
Det er også få investeringer som trengs til et slikt
kombinasjonsbruk.
Akkurat når Norsk Landbruk besøker gården på
Voss, er melkekyrne sluppet ut på det nærmeste beitet.
– Her skal vi pløye for grønnsaker snart, forklarer
Olav.
Grønnsakene sås på friland, men første hold dyr­
kes fram inne i en plasttunnel for å ha en lang salgs­
periode.
Plasttunnelen vitner om at grønnsakdyrking ikke
er en ny idé på gården.
– Jernstengene til å holde på plass plasttunnelen,
er en del av utstyret vi fikk på 1970-tallet. Da dyrka
alle kålrabi her på Voss, som fôr til dyra. Men så ga
de aller fleste seg på 1980-tallet igjen. Nå er det bare
meg igjen, forteller Knut.
Knut har alltid vært interessert i grønnsakdyrking,
er glad for den nye satsinga på gården, og at kålrota er
en ettertraktet konsumvare. Kålrot har han hatt hele
tida og begynte med gresskar og rødbeter på 2000-tal­
let, etter at han la om til økologisk.
– Det kommer folk hit direkte til gården på høsten
og før jul for å kjøpe kålrot av oss. Også tidligere leder
i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, kommer hit for
kortreist kålrot fra Voss før jul. Men i fjor måtte han
vende skuffa hjem. Den var utsolgt. Det er populært.
Folk vil ha kålrot slik de husker at den smakte, sier
Knut.
Dugstadgarden la om til økolgisk drift i 1999.
Og melk er, tross godt salg av grønnsaker til hele Voss
og Bergen, absolutt hovedproduksjonen.
SALG AV UPASTEURISERT MELK
Men som med grønnsakene vil Olav gå nye veier.
Han er i gang med å skrive et brev til Mattilsynet og
utfordre dem på regelen om at det ikke er lov å selge
melk direkte fra gården.
– Jeg skal skrive et brev til Mattilsynet og be om
dispensasjon. Jeg vil gjerne selge melka vår til forbru­
kere som ønsker upasteurisert melk.
Olav Dugstad har, sammen med kjæresten Renate
Lunde, stått fram i blant annet D2 (Dagens Nærings­
liv) og fortalt om kampen de leder an i Norge sammen
med en rekke forbrukere og andre melkebønder.
– Mange ønsker å kjøpe upasteurisert melk, og
per dags dato har du kun lov til dette om det er av
tilfeldig art. Vi ser for oss kontroll av melka én gang
i måneden, og at vi får til salg av dette på en lovlig
måte. I Norge er det i dag mange som kjøper og sel­
ger i et undergrunnsmarked. Vi ønsker åpenhet om
dette, sier Olav.
Han ser for seg en automat på en av dagligvare­
Upasteurisert
melk
Fri tilgang: Når vi er på besøk, er det tredje dagen kyrne
er ute på innmarksbeite. Ellers har de fri tilgang til luftegård og liggeplasser ute hele året
Melkesyrede grønnsaker: Fermentert mat har lenge vært
en trend blant matbevisste forbrukere. Melkesyregjæring
øker fordøyeligheten av mange næringsstoffer.
forretningene på Skulstadmo, og at de selger den for
15 kroner literen. I EU er salg av upasteurisert melk
lovlig, men det enkelte medlemsland kan ha sine egne
regler. Både i Nederland og Italia er slikt salg lov, men
med advarsler på automat.
– I Italia står det at melka bør varmebehandles før
bruk, forteller Olav, som selv mener at tida er over­
moden i Norge for at forbrukere som vil ha upasteu­
risert melk, skal få tak i dette.
– Det er jo bedre at folk som vil selge melk fra
gården sin, får anledning til dette. Da sipper andre
melkebønder å få folk rennende inn i sine melkerom,
supplerer Knut.
– Vi sår omlag 12 kilo bygg og fem kilo erter, og
etter ei blindharving (ugrasharving rett før kornet
spirer, red. anm.) sår vi gjenlegget, der jeg blander
inn litt luserne. Bygget og ertene blir treska om høsten
med en gammel traktormontert JF skurtresker, deret­
ter krossensilert i storsekker, forklarer Olav.
På Vestlandet varierer avlinga på korn veldig fra år
til år, alt ifra 400 til null kilo per dekar.
– Men en effekt er at vi får veldig fine gjenlegg,
som vi da har i 4-6 år. Vi bruker 17 FE kraftfôr per
100 liter mjølk. I tillegg kommer det krossa kornet.
Vi har melkeproduksjon hele året med beite fra mai
til oktober.
LOKALT ØKOLOGISK ØL OG FÔR
MANGE TIMER
I tillegg til melk og grønnsaker er Olav også med på et
prosjekt hvor de dyrker bygg til et helnorsk, økologisk
brygg på Voss Bryggeri.
– De skal ha eget kortreist, økologisk brygg. Det
krever at vi dyrker et felt med bygg som har et lavere
innhold av protein enn vanlig bygg.
Ved siden av byggfeltet skal det også sås åkerbønne
til eget fôr.
– Vi ønsker å gjøre oss minst mulig avhengige av
andre lands jorbruksareal, forteller Olav.
På gården dyrkes fra før av også bygg og erter, som
krossensileres og brukes som fôr. Bygg og erter sås
som dekkvekst i gjenlegget.
Familien på Dugstad leverer timer til NILF og holder
nøye oversikt over timeforbruk. Til sammen bruker
de 5 000 timer på gården.
– Det er mye manuelt arbeid. Det må man ikke
være redd for. Men det holder oss i form. Vi kan drive
gården slik fordi vi ikke velger å ha andre jobber ved
siden av. Vi konsentrerer oss om det som skjer her og
på våre ressurser.
– Jeg kunne aldri ha tenkt meg å se på klokka
under morgenstellet for å rekke en annen jobb.
Det er godt å utvikle en egen arbeidsplass på gården
sin, også uten å investere i millioner i kroner og ta
opp store lån. ■
Er et nisjeprodukt ofte
referert til som rå melk hos
forbrukere, fordi den på
engelsk selges som raw milk.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) kartla i 2005
risikoen ved salg av upasteurisert melk. Rapporten
konkluderte med at risikoen
er høy for barn, gravide,
eldre og for mennesker med
sviktende immunforsvar.
Hovedrisikoen i norsk melk
er knyttet til campylobacter,
og E. coli, som er særlig kritisk for barn og immunsvake,
og listeria monocytogenes
for gravide og eldre.
I 2009 ble det gjort en
ytterligere vurdering av
Veterinærinstituttet og
Folkehelseinstituttet. Konklusjonen er at om det åpnes
for en ytterligere liberalisering av salg av rå melk, vil
sannsynligheten for utbrudd
øke betraktelig.
Ysteren Pascal Baudonnel utarbeidet forslag til
retningslinjer for salg av rå
melk fra melkeautomater,
med bakgrunn i fransk
praksis, hvor salget er lovlig
og regulert. Saken har ligget
hos Helse- og omsorgsdepartementet siden 2011.
Melkesyregjærede grønnsaker
Eldgammel konserveringsmetode for grønnsaker uten
å bruke kulde og varme.
Bakterier omdanner sukker
til melkesyre, som utvikler
en pH-verdi på 4,1. Andre
bakterier vil ikke kunne utvikle seg ved så lav pH-verdi.
Metoden sies å bedre bevare
vitaminer og enzymer, men
også gjøre maten bedre
fordøyelig.
Sjeldent syn: Melke- og grønnsakproduksjon
nr 10/2015 ■ Norsk Landbruk
21