DU SKAL IKKE LAGE DEG EN AVGUD
Gjennom menneskenes historie har avguder blitt dyrket. Karakteristisk for disse er at de er
skapt av mennesker - enten som gjenstander eller som fantasibilder.
Under vår oppvekst var det mange som ble rystet når vi hørte om avgudsdyrking. Dette var
noe som ble praktisert blant andre folkeslag under fjerne himmelstrøk.
Etter hvert har det gått opp for oss at vi nok alle dyrker avguder i en eller annen form, og at
fenomenet nok aldri har vært større enn i vår egen tid. I likhet med de gamle vikinger har vi
et hierarki av dem, og i flere tilfeller er de mer utspekulerte i å lede oss på avveier enn
samlingen av norrøne avguder som en gang ble tilbedt her i landet.
Avguder er en avvisning av Gud
Vi finner forbudet mot avgudsbilder i det andre budet i dekalogen. I 2 Mosebok 20:4-5 leser
vi følgende, «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe bilde av det som er oppe i
himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke
dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud».
Det første budet danner bakgrunn og grunnlaget for det som følger. Her leser vi, «Du skal
ikke ha andre guder enn meg», (2 Mosebok 20:3). Resten av budene kan derfor leses ut fra
dette teosentriske fokus og møtet med den levende Gud.
Med dette som utgangspunkt må alle deler av menneskets liv sees i sammenheng i forhold
til denne Gud. Slik blir det sammenheng mellom det første og det andre budet. Å tilbe
gudebilder er å skape splittelse i denne sammenheng – menneskelagde avguder lager skille
mellom Gud om mennesket.
Rent praktisk betyr dette en avvisning av ham som frelser og hans herredømme. Eksempler
som illustrer dette er fortellingen om dansen rundt gullkalven, og kong Jeroboam som laget
to gullkalver som han plasserte nord og sør i Israel. Fortellingene viser at det å lage et
gudebilde og tilbe denne er å avvise Guds aktiviteter for å frelse mennesket.
Kirken fjernet det andre budet
Er så det andre budet aktuelt i dag? Vi må svare ja på dette spørsmålet. Den moderne
kristne kultur har tatt oppmerksomheten bort fra Sinais Gud. Alt for ofte finner vi tilbedelse
av en redusert Gud - skapt i menneskers bilde. I tillegg blir han utsatt for anklager,
baktalelser, spott og hån.
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
Fra kirkehistorien kjenner vi også til hvordan kirken forsøkte å fjerne budet og erstatte
dette. Hos historieskriveren Josefus i det første århundre og hos filosofen Philo i det andre
århundre er billedforbudet bud nr 2, mens den moderne tids oppdeling av bud ni og ti
regnes som ett. Fra Augustins tid (354-430) har man dagens inndeling av budene. Bud nr. 2
er «erstattet» ved at det siste budet er delt i to. Likevel har man i biblene valgt å holde seg
til grunnteksten. Her framkommer det 2. budet som et eget bud.
Dersom vi reduserer Gud til noe annet enn det han har åpenbart, da har vi brutt det andre
budet. Budet krever derfor av oss at vi radikalt endrer vår oppfattelse av hvem han er.
Dersom vi ikke ser ham som den han er – den allmektige, allvitende Gud som bryr seg om
menneskene – tilber vi en falsk Gud. Det er derfor viktig å la Gud få være Gud.
Kjøpekraft som avgud
I vår moderne tid kommer brudd på det andre bud til uttrykk på mange ulike vis. Øverst i
hierarkiet finner vi nok den menneskeskapte avguden, Levestandard. Middelet som
synliggjør høy levestandard er økonomi, og dermed kommer fokus på penger og hva man
kan kjøpe for penger. I Matteus 19:21 finner vi beretningen om den rike unge mannen som
ble utfordret til å selge alt han hadde. Det ønsket han ikke å gjøre fordi rikdommen stod i
fokus. Utfordringen med rikdom er at den kan fange for mye av vår oppmerksomheten. I
Matteus 6:21 leser vi at «hvor din rikdom er, vil ditt hjerte være».
Det kan da være fristende å si: «Takk for at jeg ikke er rik.» Da kan det være greit å ha i
tanke at det som er rikdom for en person, kan være noe helt annet for en annen person.
Rikdom kan derfor være hva som helst som får førsteplassen i menneskets hjerte. Om den
består i gjenstander laget av metall, papir eller plastikk så kan penger fort bli en moderne
avgud.
I Matteus 19:23-24 leser vi at Jesus sa til disiplene, «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig
for en rik å komme inn i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå
gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Selv om dette ofte kan gjelde rike, så finner vi utfordringen også hos middelklassen og blant
de fattige. Et fenomen som stadig blir mer aktuelt er spilleavhengighet. Drømmen om
rikdom har årlig kostet svært mange mennesker gård, grunn og ekteskap. Dessverre er
problemet økende.
Kjærlighet til tingene våre
På samme måte som penger kan være en avgud kan også det man kjøper for penger bli
menneskelagde avguder. Det er liten forskjell på disse to. De som tilber penger fokuserer på
kjøpekraften, mens de som er interessert i hva penger kan brukes på fokuserer på hus, bil,
båter, klær, smykker, etc. Også her er det liten forskjell på rike og fattige. Det er ufornuftig
når mennesker kjøper ting de ikke trenger med penger de ikke har, for å imponere
mennesker de ikke liker. Dette er ikke bare dumt, men det er en synd når mennesker søker
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
først sitt eget rike og velstand enn å først søke Guds rike og hans rettferdighet, (Matteus
6:33).
I Haggai 1 finner vi Gud som uttrykker bekymring for israelittene fordi de bruker tid på egne
hus og neglisjerer Guds tempel. Resten av beretningen finner vi i vers 6, «Dere har sådd
mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke uttørste!
Dere kler dere, men blir ikke varm. Den som får lønn som leiekar, legger lønnen i en pung
med huller i.»
I versene 6 og 7 kommer Bibelen med en løsning. Vi leser, «Så sier Herren: Legg dere på
hjertet hvordan det går dere! Gå opp i fjellet, hent ned tømmer og bygg huset (Guds hus), så
jeg kan ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren.»
Avhengighet
En annen problemstilling i den moderne tidsalder er avhengighet knyttet opp mot bruk av
russtoffer. Ofte er det narkotiske midler det er snakk om, men også alkohol og tobakk, m.m.
Apostelen Peter advarer oss i 2 Peter 2:19, «… Det en ligger under for, er en også slave av.»
Paulus trekker også fram temaet og skriver følgende i 1 Korinterbrev 6:12, «Jeg har lov til
alt, men ikke alt gagner. …, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» Med andre ord,
dersom vi har gjort en livsstil ut av noe som er ute av vår kontroll, noe som kontrollerer oss,
da er dette blitt en avgud vi tilber i våre liv.
Følgende to tekster viser Guds respons på dette, «Vær ikke blant dem som fyller seg med
vin eller blant dem som fråtser i kjøtt. For den som eter og drikker, blir fattig, og rusen kler
folk i filler», (Ordspråkene 23:19-21). «Den som følger læren, er en klok sønn; den som
holder lag med drankere, fører skam over sin far», (Ordspråkene 28:7).
I 1 Korinterbrev utvider Paulus rekken av avhengighet som kan komme mellom oss og
Herren. I kapittel 6:9-10 leser vi følgende, «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve
Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkelse, ekteskapsbrytere eller
menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske
drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» Tydeligvis er det mange ting
som setter en hindring mellom mennesket og Gud. Heldigvis kommer Paulus med en løsning
i vers 11, «… Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i
Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.»
Ut fra Bibelen synes det som om det ikke finnes noe moralsk, politisk, økonomisk eller noen
annen utfordring som ikke kan bli ofret på alteret til menneskelagede avguder. Selv ikke
biler, sport, film, PC, dataspill, musikk, m.m. kan gå fri. Disse ting, dersom de misbrukes, kan
legge hindringer mellom Gud og mennesker. Som en del av sitt oppgjør med synd krever
Gud at Ba’al alterene skal rives ned. Vi leser i 5 Mosebok 12:2-3, «Dere skal ødelegge alle
stedene hvor de folkene dere driver bort, dyrker sine guder, på høye fjell og hauger og
under hvert frodige tre. Riv ned alterene deres, slå i stykker steinstøttene, brenn opp
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
Asjerapælene, hogg ned gudebildene og utslett deres navn fra disse stedene. Dere skal ikke
dyrke Herren deres Gud på den måten.»
Avguderi er forræderi
Så er det at Bibelen kommer fram med løsningen for hvordan tilbedelsen skal finne sted. I 5
Mosebok 12:5-8 ser vi følgende, «Men søk til det stedet Herren deres Gud velger ut blant
alle deres stammer, hvor han vil la sitt navn bo. Dit skal du komme. Og dit skal dere bringe
brennoffer og slaktoffer, tienden og avgifter, løfteoffer og frivillige offer og de førstefødte
dyr av storfeet og småfeet. Der skal dere holde måltid for Herren deres Guds åsyn og glede
dere sammen med deres familier over all vinningen av deres arbeid, som Herren din Gud
har velsignet deg med. Bær dere at slik som vi gjør her i dag. Nå gjør enhver det han selv
finner for godt.»
Det ser ut som om Bibelen betrakter tilbedelse av avgudsbilder som forræderi, dvs. at Gud
blir fjernet fra sin rettmessige plass som den eneste sanne Gud, og med det hans lover,
styre, og mulighet til å frelse. Apostelen Paulus gjør også forskjell på den sanne Gud og
avgudsbilder laget av mennesker, men samtidig er det viktig for Paulus å få fram håpet ved
at mennesket angrer og vender om. I Apostlenes gjerninger 17:29-31 sier han, «Fordi vi altså
er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv, formet av
menneskers kunst eller tanke. Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå
befaler han at alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en
dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det
har han gjort troverdig for all ved å oppreise ham fra de døde.»
Oppsummering
Gud gav oss det andre budet for å advare oss om ting som kan komme mellom oss og ham,
ting som tilsynelatende kan se bra ut, men som ikke nødvendigvis er det. Dette kan være
ting som kan skuffe oss og også koste oss det evige liv.
Hensikten med det andre bud er å fokusere på hvem vi tilber og tjener. I en tid hvor Israel i
Det gamle testamente var omgitt av folkeslag hvor menneskelagede avguder ble tilbedt, så
uttrykker Gud gjennom budet overfor sitt folk at de har en radikalt annerledes Gud. De blir
oppmuntret til å elske den eneste Gud som finnes; den allmektige og allvitende Gud. Hans
ønske er at vi skal tilbe ham og respektere ham for den han er. Dersom dette bildet
fordreies og erstattes av menneskelagede objekter og fantasibilder, da brytes budet og
Guds mulighet til å frelse blir borte.
Styrkår Dramstad
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]