1. No category

UTVIKLING ELLER INNVIKLING?
Er det mulig å forene evolusjonsteorien med kristentroen? Er jorden gammel nok til å gi
rom for en evolusjonsprosess? Lar fysiske og matematiske lover seg forene med en
tilfeldig utvikling
Tanker om hvor mennesket kommer fra eller går hen, har opptatt filosofer og
vitenskapsmenn gjennom alle tider. Det vi i alle fall kan fastslå, er at homo sapiens er unik
blant levende skapninger.
«Hva er et menneske?» spurte salmisten. Det er flere tanker og teorier om vår opprinnelse.
Her vil vi nevne tre hovedretninger:
 Evolusjonsteorien: Troen på at alt liv er nedstammet fra en tilfeldig primitiv livsform
som gjennom fem milliarder år gradvis har utviklet seg til de artene vi har i dag.
 Kreasjonismen: Troen på at en skaper har formet alt liv i sin fullendte form og gitt
mennesket en spesiell oppgave å forvalte jorden.
 En kombinasjon av 1 og 2: Man mener at Gud har satt evolusjonsprosessen i gang og
styrt utviklingen. Det er evolusjonsteorien som er allment akseptert i dag, og den
fungerer som et bra alternativ for den som ønsker en forklaring på tilværelsen uten
inngripen fra en guddommelig makt. Svært mange som ikke vil tro på at alt er styrt
av tilfeldigheter, vil derimot hevde at Gud har satt evolusjonsprosessen i gang og
grepet inn i utviklingen fram mot mennesket. Dette medfører likevel problemer:
Synden og døden
Ifølge Bibelen kom synden som en følge av opprør mot Gud. Og synden fører til døden.
Logisk nok kunne ikke menneskene har gjort opprør mot sin skaper dersom de ikke var utviklet til et nivå der de var i stand til å foreta moralske valg. Hvis døden kom med
syndefallet, og syndefallet ikke kom før mennesket var utviklet, var det ingen av verdens
skapninger som døde i de millioner av år som gikk forut for mennesket. Ættetavlene i
Bibelen gir en kronologisk oversikt over menneskeslekten helt fra Adam. Hvis man forfekter
et kombinasjonssyn av skapelse og utvikling, vil en konsekvens være at skapelsen i Edens
hage, syndefallet og Adam og Eva bare er et bilde på. noe, eller en legende. Problemet man
da får, er å fastsette når ættetavlen går over fra å være en fabel til å. være en virkelig
ættetavle.
Hvis man som en konsekvens av å tro på syndefallet som bare en fabel mener at døden
alltid har vært til, må man også si at Jesus døde forgjeves på korset. For hvis mennesket var
prisgitt dødens skjebne fra første stund, ville det ikke være grunnlag for noe syndefall, heller
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
ingen frelse. Det er da også stadig flere som tror at Gud har skapt jorden og menneskene. I
så fall har det foregått en degenerasjon ned gjennom tiden som et resultat av synden. For
dagens mennesker kan da ikke gi et sant bilde av Skaperen?
Faktisk er kreasjonismen også grunnlagt på solide argumenter og vitenskapelige indisier og
funn. Stadig flere vitenskapsmenn får problemer med utviklingslæren fordi bevisene er
såpass svake og strider både mot fysiske lover og matematisk sannsynlighet.
Det springende punkt i debatten er jordens alder. For det er nødvendig med flere milliarder
år for at en evolusjon kan ha funnet sted.
Jordens alder
For å være sikker på om jorden er så gammel som ca. fem milliarder år, må det være mulig å
finne dateringsmetoder som kan bekrefte dette. Flere radioaktive målemetoder er tatt i
bruk for å bestemme alderen. Her er det tre forutsetninger som må være oppfylt.
 Fjellet (materien som skal måles) må i begynnelsen ikke ha inneholdt noen andre
enn de opprinnelige radioaktive atomer.
 Siden begynnelsen må ingen nye, opprinnelige radioaktive atomer tilføres eller
fjernes.
 Den radioaktive «utvandringen» (nedbrytning av de radioaktive atomene) må ha
vært konstant. Siden intet menneske var til stede under dannelsen av bergartene, er
det ikke mulig å fastslå noe sikkert om disse forutsetningene.
C-14 metoden regnes som den sikreste dateringsmetode innenfor de siste 10.000 årene, da
C-14 isotopen har en halveringstid på 7730 år. Et levende individ vil ha tilnærmet konstant
mengde C-14 i kroppen, siden det spiser mat som inneholder denne isotopen, mens et dødt
legeme gradvis vil tape innholdet av C-14 etter som tiden går. Ved å måle innholdet av C-14 i
knoklene, vil man kunne regne seg til deres alder.
En forutsetning er likevel at tilførselen av C-14 fra atmosfæren er konstant, noe som slett
ikke er sannsynlig siden jordens magnetfelt avtar raskt. I dag er dette magnetfeltet 37
prosent av hva det var på Jesu tid. Jo sterkere magnetfelt, jo svakere tilstrømning av C-14.
Enkelte organismer har også den egenskap at de er resistente mot C-14 måling. Den dagen
de dør, vil en C-14 måling vise en meget høy alder.
Noe som viser denne dateringsmetodens upålitelighet, er en del underlige målinger som er
blitt gjort:
 Ved måling av et levende skjell, ble alderen på skjellet anslått til over 3000 år.

Levende snegler er blitt datert til 2300 år. Trevirke fra levende trær er datert til
10.000 år.
En skilpadde fra Arizona som døde i 1961, hadde en alder på. ca. 15.000 år,
sannsynligvis fordi den hadde spist mat fra det råtnende gjørmevannet den levde i
og ikke fra landjorden omkring.
 Uran/bly og potassium/argon har en halveringstid på 4,5 milliarder år, og brukes til å
måle alderen i geologiske lag. Tiden måles fra det øyeblikk fjellet er blitt en størknet
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
masse. Måling av en fersk lavastrøm fra Hualalai på Hawaii inneholdt likevel argon/potassium med en alder så høy som tre milliarder år. Forskning på pleokroisk
lyskrans i polonium viser at jorden ikke har vært en smeltet steinmasse, men har blitt
skapt kald.
 Den geologiske rekken i berglagene er fastlagt etter hvilke fossiler man finner der, og
ikke etter radiografisk dateringsteknikk. På den annen side er fossilene datert etter
hvilke berglag de befinner seg i. Med et slikt utgangspunkt er det ikke rart at en
kommer skjevt ut. I Glacier National Park ligger en steinblokk fra prekambrium (ca en
milliard år siden) på toppen av en formasjon fra krittiden (ca. 100 millioner år siden).
Geologer påstår at denne «feilplasserte» blokken er blitt flyttet horisontalt over de
nærliggende områder av veldige krefter i grunnen. Blokken er 563 km lang, 56 km
bred og 10 km tykk, så en slik forflytning ville vært fysisk umulig, selv om glideflatene
ble smurt. Den eneste sannsynlige konklusjonen må være at denne blokken fra
prekambrium er avleiret etter laget fra krittiden, noe som er et alvorlig ankepunkt
mot den geologiske tidstabellen.
Mange andre funn er også med på å slå beina under teoriene om jordens alder:
 Mange steder er det funnet menneskespor og dinosaurspor i samme steinslag (i
Mexico, New Mexico, Arizona, Missouri, Kentucky Illinois og andre steder i USA).
 William Mester fant i 1968 fossilene av mange trilobitter i fossile fotspor av et




menneske med sandaler. Ifølge tidstabellen døde trilobittene ut 230 millioner år før
mennesket dukket opp. En annen geolog fant også en flatklemt trilobitt i fotsporene
til et barbeint barn.
Et relieff fra Mayafolket har en fugl som ligner urfuglen Archaeopteryx, som døde ut
for
ca. 130 millioner år siden. Mennesket skulle i følge tidstabellen aldri ha møtt denne
fuglen.
Seks meter over elveløpet i Hava Supai i Arizona er det hogget inn bilder av
dinosaurer, elefanter og villgeiter. Ander steder har man funnet fossile fotavtrykk av
både menneske og dinosaur side ved side. Dinosaurene skulle i følge tidstabellen ha
dødd ut mange millioner år før mennesket.
Fossilt tre har dukket opp i prekambriske lag, altså lenge før treet skulle ha oppstått.
C-14 datering av treet viste en alder på 4.000 år.
Hvis jorden var gammel?
Det er faktisk mange prosesser på og utenfor jorden som peker på at jorden slett ikke er
særlig gammel:

Jordens magnetfelt halveres hvert 1400 år. Dette skulle tyde på at jorden ikke var
eldre enn 10000 år gammel. Da ville den hatt et magnetfelt på styrke med en
magnetisk stjerne. Hvis jorden var 20000 år gammel, ville varmen som magnetfeltet
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
da produserte, ha smeltet jorden og gjort den til en glødende masse.

Meteorstøv kommer i jevn strøm gjennom atmosfæren og lander på jordoverflaten.
Jorden tar imot 14,3 millioner tonn pr. år, som vaskes bort og forsvinner i havet. Hvis
jorden skulle være fem milliarder år og meteorstøvmengden ha vært konstant, ville
dette gitt en samlet støvmengde på ca. 60 meter. Det samme ville være tilfelle på
månen. Astronautene fant bare et lag på 0,3 cm da de landet der, noe som indikerer
at jorden er mye, mye yngre. Dessuten inneholder meteorstøvet 300 ganger mer
nikkel enn jordskorpen. Målinger av nikkelinnholdet i havet, og på jordoverflaten
tyder på at jorden kun er noen få tusen år.

Mississippi elven tømmer ca. 275 millioner m3 masse ut i Mexicogolfen hvert år.
Deler man massene i deltaet på. de årlige avleiringene, skulle det tyde på at deltaet
er ca. 4000 år gammel.

Olje, kull og gass hevdes å ha blitt til gjennom en lang og tidkrevende prosess. Men
forskning har vist at plantebasert materiale har blitt omdannet til olje av god kvalitet
på bare 20 minutter under det rette trykk og temperatur. Tre og andre celluloseprodukter har blitt omdannet til kull på bare noen få timer. Evolusjonister mener
at kullet ble formet millioner av år før mennesket, men likevel er menneskebein,
redskaper og kunstgjenstander, slik som kunstferdige gullkjeder, gulltråder, kar og
stålnagler funnet inne i kullagene. Dessuten har man funnet fossile trær som står
loddrett på tvers av flere kullag, noe som etter den lagdelte tidsmålingen skulle bety
at roten var flere millioner år eldre enn toppen.

Solen reduserer sin størrelse med 1,5 meter i timen. For 100000 år siden ville solen
ha hatt en diameter på det doble av i dag. For 1 million år siden ville det ha vært så
varmt på jorden at liv ikke var mulig.

6.
Saltmengden i havet burde ha vært mye høyere, og det burde ha vært mer
helium i atmosfæren.
En stor katastrofe
Svært mange av de fossile funn indikerer at en eller flere store katastrofer må ha inntruffet.
Det er ikke bare Bibelen som nevner en storflom, men også skrifter fra Europa, Asia, Australia, Melanesia, Mikronesia, Polynesia, Sør-Amerika, Nord-Amerika og øst-Afrika.
En storflom vil også forklare fossilfunnene i de ulike sedimentære berglagene. Bunndyr ville
først ha blitt dekket med sediment, deretter svømmende dyr, så amfibiene, krypdyrene og
til slutt pattedyrene og menneskene. Fuglene ville fly rundt til de stupte og deretter gå i
oppløsning. Derfor har en heller ikke funnet så mange fossiler av fugler, bortsett fra dem
som ikke kunne fly. Bevegelsene i vannet ville sørge for en grov sortering avhengig av
tyngde, form og størrelse. Likevel ville jordskjelv, flodbølger og strømmer skape unntak fra
rekkefølgen. Derfor må dagens geologer snu opp ned på fjell og fjerne sedimentlag for å få
en rimelig forklaring på disse unntakene.
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]




Over lengre tid har en stor del av elfenbeina kommet fra dypfrosne mammuter i
Sibir. Kanskje finnes det så mange som 5 millioner av den. Flere av dyrene er hele,
med kjøtt, hud og hår, og til og med har de gress og løv i munnen som de ikke rakk å
svelge før de druknet. For å kunne dypfryse slike skrotter, måtte temperaturen ha
falt til omtrent 100 minusgrader.
De store fossilforekomstene vitner i seg selv om en stor katastrofe, idet det i dag
omtrent ikke blir dannet fossiler. Døde dyr råtner vanligvis før de blir tildekket av
sedimenter.
Ofte finner man fossiler i rene massegraver. Mer enn 1 milliard individer av en
sildestim ligger forstenet over en flate på. 10 km2, det vil si i sild pr. dm2. 25 skaller
av sabeltanntiger og ulv finnes i 1 m2 asfalt, og 1000 bein av neshorn, kamel og
villsvin er funnet i 1 m3 kalkstein. Dyr fra steppen, prærien, jungelen og tundraen
ligger om hverandre. 75 prosent av alle artene på jorden forsvant samtidig med
dinosaurene.
De store oljeforekomstene vitner også om en gedigen katastrofe. Det finnes ikke en
torvmyr i dag der det nederste laget blir omdannet til kull eller olje.
Fysikk og matematikk
Tanken om en tilfeldig utvikling strider også mot fysiske og matematiske lover. For eksempel
sier den andre termodynamiske lov at all energi går over til andre former, eller at alle
organiserte former går mot kaos dersom det ikke blir tilført energi utenfra. Det er heller
ingen ting i naturen som tyder på at uorganisert materiale organiserer seg, tvert imot dør
det ut ca. 6 forskjellige slags levende organismer pr. dag (2190 pr. år). Ørkenspredning og
erosjon vitner også om at naturen er i ferd med å bryte sammen.
Evolusjonen bygger derimot på en slags innebygget mekanisme i naturen som organiserer
seg selv gjennom utvelgelse. Matematisk sannsynlighet taler heller ikke for en evolusjon.
Sannsynligheten for at en levende celle skulle oppstå i urhavet kan uttrykkes med et tall
med 40000 nuller bak. Dette er så lite sannsynlig at det ikke finnes noe uttrykk utenfor
matematikken. Dessuten er prosessen med lynnedslag i et urhav bestående av vann,
ammoniakk, metan, nitrogen og karbondioksid en reversibel prosess, som ved tilførsel av
vann vil gå tilbake til sin opprinnelige form. Så det siste stedet på denne planeten en slik
prosess ville oppstå, ville være i urhavet. Og om det så skjedde, ville det ha vært nødvendig
med utallige slike «sannsynligheter» oppå hverandre for å drive utviklingen videre.
Sannsynligheten for utviklingen av en hest kan uttrykkes som tallet 1 med 3 millioner nuller
bak. Disse nullene vil fylle 3 bind på 500 sider hver. Faktisk vitner fossilfunn om at dyrene
heller har degenerert siden vannflommen.
En professor i biologi ved universitetet i Bergen ser det slik: «Sannsynligheten for
evolusjonen er like stor som når du samler en masse organisk materiale i en container, rister
den godt, åpner døren, og ut spaserer Marilyn Monroe.»
Så kan man spørre seg hvorfor denne læren fortsatt er å finne i alle lærebøker som det
eneste svaret på tilværelsen. Dr. Georg Wald, nobelprisvinner i 1967, er kanskje inne på
svaret: «Når det kommer til livets opprinnelse på denne planeten, er det bare to muligheter:
Skapelse eller spontan utvikling. Det er ingen tredje mulighet. Spontan utvikling ble
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
motbevist for 100 år siden, men det leder oss bare til overnaturlig skapelse. Vi kan av
personlige grunner ikke akseptere dette. Derfor velger vi å tro det umulige — at liv oppstår
spontant ved tilfeldighet.»
Bibelen gir svar
Ikke alle registrerer at Bibelen har interessante detaljer å komme med angående jordens
historie:
«Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann! Og det ble slik. Gud
gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over
den. Gud kalte hvelvingen himmel. Gud sa: Vannet under himmelen skal samle seg på ett
sted, så det faste land kommer til syne! Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og
vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt» (1 Mos 1,6-10).
Det var altså vannmasser også over himmelhvelvingen, og det er disse vannmassene som
styrter ned på jorden når himmelens sluser åpner seg (1 Mos 7,10) og ødelegger alt liv på
jorden utenom Noah og hans familie. Dette må bety at jorden var omgitt av en vannkappe
som sørget for lik temperatur over hele kloden. Under storflommen brast denne vannkappen, og dette medførte for eksempel at:
 Det ble store temperatursvingninger som følge av at jordmagnetismen sannsynligvis
ble endret. Temperaturen rundt polene sank dramatisk og førte til ekstremt hurtig
nedfrysing («istid»). Store klimaforskjeller oppstod.
 Sterkere solstråling og mer stråling fra verdensrommet, samt redusert luftfuktighet,
reduserte levetiden til menneskene og hadde innvirkning på genene.
 Bibelen forteller jo også at menneskenes levetid ble betraktelig redusert etter
flommen.
 En stor del av matsortene og mange dyreslag gikk tapt i flommen. Mennesket måtte
slite mer og dyrke jorden for å skaffe seg føde, noe som igjen reduserte levealderen.
Et framtidshåp
Mennesket ser ut til å ha blitt mer «innviklet» enn utviklet med tiden. Evolusjonisten håper
at vi skal utvikle oss i en verden der det stadig blir bedre å bo, men virkeligheten vitner om
noe annet. «Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort, både himmel og jord
sykner hen» (Jes 24,4).
Både skapelse og evolusjon er bygget på tro. Kreasjonisten har likevel et håp om en bedre
framtid enn evolusjonisten, idet jorden en gang skal gjenopprettes slik Skaperen hadde
tenkt seg det. Først da vil mennesket være i utvikling, og nå stadig større høyder i visdom og
forstand.
Litteratur:
A. E. Wilder-Smith: Naturvitenskap uten evolusjon (Luther Forlag 1982).
A. E. Wilder-Smith: The Natural Science Know Nothing of Evolution (Master Books). Scott M. Huse: Ilie Collapse
of Evolution (Baker Book House).
Harold G. Coffin: Creation— Accident or Design (Review & Herald).
R. L. Wysong: The CreationEvolution Controversy (Inquiry Press).
Colin Mitchell: The Case for Creationism (Autumn House Ltd 1994).
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
Odd Sæbø: Dogmet om evolusjonen (Luther Forlag 1975).
TIDENS TALE NR. 3 - 1996
Tore Sognefest
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]