Fredrikke nr. 2 2015
NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 2 I MAi 2015 I 100. ÅRGANG Strikker med hjertet N.K.S. i New York Delte ut boksere til russen Tar kampen for ekte kropp: Møt Dora Thorhalsdottir Varme, vennskap og helse Sommeren er her. For de fleste av oss er det en tid fylt av glede og sosialt liv. Foreningene har hatt høy aktivitet med dugnader, loppemarked, basarer og sommeravslutninger. Vi klager litt over hektiske liv, men de fleste av oss trives med å ha noen som trenger oss. Gode opplevelser gir god helse. Vi er heldig som har hverandre. I april presenterte Regjeringen Folkehelsemeldingen «Mestring og Mulig heter» for Stortinget. Forordet var «Et godt samfunn er et samfunn der vi tar vare på hverandre». For første gang sidestilles fysisk og psykisk helse. Ensomhet fremmes som en folkehelseutfordring. Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet ved fokus på psykisk helse, jobbe med livsstilsendringer og utvikle en eldrepolitikk med vekt på aktiv aldring. Sanitetskvinnene kan folkehelse og har medisinen. Se til oss, helse minister Bent Høie! Sanitetskvinner tar vare på hverandre. Ved å inkludere andre i foreningene bidrar vi til et varmere samfunn. N.K.S. har aktiviteter for hele livsløpet, med både psykisk helse og aktiv aldring på dagsorden. Det er folkehelsearbeid i praksis. Folkehelsemeldingen sidestiller fysisk og psykisk helse. Det hilser vi vel kommen. Utviklingen innenfor unge jenters psykiske helse er bekymrings full. N.K.S. har satt skjønnhetstyranniet på dagsorden. Under Sanitetens uke vil foreninger over hele landet sette fokus på temaet. Samfunnet trenger en holdningsendring om hva som er normalt, friskt og flott. Jentene må føle at de er god nok. Dette må få fokus i folkehelsearbeidet. Regjeringen fastslår også at vold og seksuelle overgrep er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. N.K.S. har i sitt høringsinnspill til Folkehelsemeldingen oppfordret til en nasjonal holdningskampanje som klart sier i fra at ekte menn begår ikke vold. I skrivende stund er det russetid med fest og moro. Når russelua er lagt på hylla, er flere gutter blitt til voldsmenn. Flere russejenter er merket for livet etter overgrep. En holdningsendring må til dersom Norge skal bli tryggere å bo i - for alle. Det vil vi bidra til. UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 6.mai 2015. REDAKTØR Beate Framdal Telefon: 24 11 56 20 e-post: [email protected] UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 3/2015 21.august 2015 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Aller Trykk AS Kjære Sanitetskvinner, fortsett det gode arbeidet med å skape et varmere samfunn, hvor alle føler seg inkludert. Hverken stortingsmeldinger, olje kroner eller økonomiske investeringer gir oss venner. Vennskap skapes gjennom nettverk for og av aktive borgere som Sanitetskvinnene er. Takk for fantastisk innsats til hver og en av dere. Varm og imponert hilsen fra Grete Herlofson Generalsekretær 2 FREDRIKKE NR. 2 / 15 ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: 416 85 594 E-post: [email protected] ISSN 0808-3878 FORSIDEFOTO Therese Alice Sanne SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. INNHOLD 6 2 Generalsekretærens hjørne 4Organisasjonsleder Delte ut boksershortser til russen i fylket 5Smånytt 6 Møre og Romsdal ga russen underbukser 8 N.K.S. på årets kvinnekommisjon i FN 10 Banebrytende forskning 12 På integreringsbesøk i Larvik 18 Omsorg er psykisk førstehjelp 28 Strikker for et varmere samfunn 30 Kløverdamen 32Organisasjonsnytt 8 41 Sanitetsnorge rundt N.K.S. på plass i New York 28 Strikker for et varmere samfunn Dora Thorhalsdottir lot seg avbilde naken på do for et dameblad. Les hvorfor! 20 ORGANISASJONSLEDER Det våres i Norge og i N.K.S. En ny vår går over landet og i hele Norge er det travel aktivitet. Med maiblomstsalg, basarer, utdeling av røde knapper, åpne møter om skjønnhetstyranniet, jente dager og loppemarkeder – for å nevne noe. Siden 2015 er friluftslivets år har det vokst frem mange aktivitetsgrupper og tur grupper rundt i landet. Vi i organisasjons ledelsen får tilsendt presseklipp over aktiviteter og tiltak som sanitetskvinner driver. Det er mye inspirerende lesing. I skrivende stund er det ikke lenge siden Kvinnehelsedagen som på nytt ble en stor suksess. 1000 damer fylte salen, og mange valgte å melde seg inn. Jeg vil utfordre dere som var der til å fortelle om dagen og være ambassadører for N.K.S. Lokalforeningene har gjennomført sine årsmøter, og mai i og juni er det fylkes foreningene som har sine årsmøter. Dette er årets viktigste møter - her legges planer og viktige prosjekter vedtas. Det er mye å ta tak i og gjennomføre. Jeg vil også si takk for god innsats til dere som går ut av et verv, og ønske lykke til dere som er valgt inn i nye, lykke til. I landsstyret jobbes det også med å gjennomføre strategisk plan. På siste landsstyremøte hadde vi en workshop hvor temaet var hvordan vi skal verve medlemmer. Blant alt det som ble nevnt var det også enighet om at vi må bli flinkere til å fortelle om N.K.S. og hva organisasjonen står for, og ikke minst hva vi gjør. Vi fikk også se en rapport fra Frivillighet Norge som sier at mange ikke kjenner til for eksempel vår støtte til forskning eller vårt arbeid for barn og unge. I rapporten har mange svart at de ønsker å være frivillige, men det er ingen som har spurt dem. Så herved går utfordringen til oss alle: Gå ut! Fortell om Sanitetskvinnene, og hva vi gjør – både lokalt, nasjonalt og globalt. Spør om de vil bli medlemmer. Det er en god og enkel verveteknikk som jeg gjerne deler med dere. All aktivitet og engasjement gir oss mennesker en god følelse og glede over å være til. Vi lever i et godt land, men likevel er det mange som sitter alene. Regjeringen har erklært ensomhet som et folkehelseproblem. La oss møte andre med et smil. Inviter dem med inn i det gode fellesskapet som vi har i saniteten. Med dette ønsker jeg dere en god sommer, og gleder meg til å treffe mange av dere på landsmøtet i september. Anne Britt Hauge 1. nestleder MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Møtets verdier Når dette leses er de aller fleste kretsmøtene avviklet. Selv om møte oppleggene er nokså enhetlige er hvert møte en ny og forskjellig opplev else. Grunnen er den at Sanitetsforeningen aldri har representert noe på «stedet hvil». Nye oppgaver dukker stadig opp og krever sin løsning. Dermed er vi kommet fram til det vi kan kalle møtets verdier. Hva har den enkelte representant igjen for å være med på et kretsmøte? Svaret må kort og god bli: inspirasjon. Kanskje har ikke kretsen noen stor og samlende oppgave som påkal ler hver enkelt oppmerksomhet. Men likevel vil alltid representanten finne noe av interesse, som hun kan bringe med seg hjem til sin forening. Det være seg enten hun bor i Oslo og har tatt trikken på møte, eller hun har et eller to døgns reise bak seg, som det kan skje i de nordligste fylkene. 4 FREDRIKKE NR. 2 / 15 SMÅNYTT Å lese for barna utvikler hjernen Bedre utsikter for slagpasienter som har språkproblemer Halv sykemelding kan resultere i varig uføretrygd Alle slag rammer forskjellig. Snart kan kanskje behandlingen også skreddersys, takket være en ny måte å skille slagpasientene på. Språksenteret i hjernen ligger i venstre hjernehalvdel. Slag i dette området kan skade senteret slik at pasienten får vanskeligheter med å finne ord, forstå språk eller lese og skrive. Fenomenet er kjent som afasi. Pasientene blir tilbudt generell språktrening basert på hvilke symptomer de har. – Slag rammer svært individuelt, og det er derfor viktig å finne det riktige behandlingsprogrammet for den enkelte pasient, sier professor Karsten Specht ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Personer med 50 prosent gradert sykmelding har størst risiko for å bli uføretrygdet. Myndighetene er bekymret over det høye sykefraværet i Norge, og en rekke tiltak er innført for å redusere fraværet. – Gradert sykmelding er sett på som det viktigste virkemiddelet for å for hindre at langvarig sykmeldte skal bli varig utstøtt fra arbeidslivet, sier forsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning. Arbeidstakere som er gradert syk meldt, beholder oftere enn fullt sykmeldte en tilknytning til arbeidslivet, viser en ny studie Grødem har gjennomført sammen med kollegaene Julia Orupabo og Axel West Pedersen. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO Det er ikke bare for kosen og trygg hetens skyld det er verdifullt å lese for de små. Barnets hjerne blir også utviklet. Det er et vanlig råd å gi nybakte foreldre: At de skal begynne å lese for sine barn når de er små - og gjøre det ofte. Tanken har vært at det er bra for barnas språkutvikling og språkforståelse. Og at det skal gjøre dem til flittige lesere selv når den dagen kommer. Nå har amerikanske forskere slått fast at tesen stemmer. Å lese for små barn fører faktisk til hjerneaktivitet som støtter utviklingen av barnas egne leseferdigheter. – Å bli lest for som liten har en merkbar og målbar effekt på hvordan barnets hjerne bearbeider historier og forbedrer språkforståelsen, sier John Hutton ved Cincinnati Children’s Hospital Medical Center i en pressemelding. Årlig blodprøve kan avsløre eggstokkreft Hvert år rammes 450 kvinner av eggstokkreft. Men en ny undersøkelse kan halvere antallet, hevder forskere. Eggstokkreft kan være vanskelig å oppdage. I begynnelsen merker du nemlig ikke symptomene, eller du opplever dem som harmløse. Likevel regnes denne kreften som den mest dødelige underlivskreftsykdommen. I dag finnes det ingen undersøkelser som kan avsløre eggstokkreft i en tidlig fase. Men dersom du tar blodprøver over lengre tid og bruker litt statistikk, kan legene forutsi med relativt stor nøyaktighet hvem som har størst sjanse for å bli rammet av sykdommen.Det viser en studie som nylig er publisert i Journal of Clinical Oncology. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO FREDRIKKE NR. 2 / 15 5 KVINNEHELSE N.K.S. MØRE OG ROMSDAL OG SMISO delte ut boksershorts til alle russ i fylket. Guttenes boksershorts har trykket «Eg tek ansvar», mens «Spør meg først» er trykket på den jentene fikk. Foto: Elinor Bolme. Tok ansvar for sikker russefeiring – Med slagordene «Eg tek ansvar» og «Spør meg først» ville vi forebygge og stanse voldtekt under russefeiringen 2015, sier fylkesleder i N.K.S. Møre og Romsdal, Elinor Bolme. TEKST: INGVILD KOLØEN Norske Kvinners Sanitetsforening Møre og Romsdal mål var å skape gode holdninger blant årets russ i fylket. I samarbeid med Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) satte de temaet russ og voldtekt på dagsorden. – Vi bidro til undervisning, appeller, synliggjøring i sosiale medier og sto for 6 FREDRIKKE NR. 2 / 15 utdeling av informasjonsmateriell og boksershorts til hver enkelt russ, fort setter Bolme. Guttenes boksershorts har trykket «Eg tek ansvar», mens «Spør meg først» er trykket på den jentene fikk. Målet var at temaet ble en del av russefeiringen og at russen ble bevisst på ansvaret de har for seg selv og hverandre. – I år er det 2355 russ i Møre og Roms dal. Alle fikk en boksershorts av oss. Russen utsatt Nesten hvert år dukker det opp et eller flere nyhetsoppslag om voldtekt av jenter under russefeiringen. Festrelaterte voldtekter utgjør den desidert største andelen av anmeldte voldtekter i Norge, og jenter mellom 17 og 25 år er mest ut satt. Vold mot kvinner er et viktig fokus for Sanitetskvinnene. Under N.K.S.- SANITETSKVINNENE MØTTE RUSSEN I SURNADAL. Fylkesleder i Møre og Romsdal Elinor Bolme med øvrige arrangører og samarbeidspartnerne. F.v. helsesøster Heidi Elnes Fiske, rådmann Knut Haugen, avdelingsleder Maret Heggset, banksjef Allan Troelsen, Merete Nerland (SMISO), Elinor Bolme (N.K.S.), politibetjent Maja Lo og salgsleder Liv Dalsegg. Foran: Russepresident Kari Forslund med goodiebag. Foto: Sigrid Skjølsvold/Trollheimsporten dagene i 2014 holdt Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse et foredrag om voldtekt. Det satte tankene i gang hos fylkesstyret i Møre og Romsdal. – Nesten hele fylkesstyret deltok på N.K.S.-dagene i høst. Etter å ha hørt innlegget om voldtekt bestemte vi oss for at vi må gjøre noe. Vi tok kontakt med SMISO i fylket og deretter begynte ballen å rulle, forteller fylkeslederen. Sammen dekket SMISO og N.K.S. utgiftene til trykk av boksershorts som ble delt ut til russen, på samtlige 25 videregående skoler i Møre og Romsdal. Prosjektet har fått god støtte av lokalt næringsliv. I tillegg til boksershortsene står Sanitetsk vinnene for utdeling av goodiebags. – Fylket dekket utgiftene til posene, men innholdet er det de lokale sanitets foreningene som står for. De inneholdt alt fra informasjonsmateriell til kondomer. Foreningene fylte det med det de vil, og har fått mye gratis fra for eksempel det lokale apoteket. Sanitetskvinnene tar ansvar – Lokalforeningene var ute på skolene og delte ut boksershorts og goodiebags sammen med SMISO, som også kjører et undervisningsopplegg. De har blitt veldig godt mottatt. Alle sanitetsk vinnene som har vært med på å møte russen synes det har vært kjempegøy å være med, sier fylkesleder Elinor Bolme. Med prosjektet håper også fylkeslederen å synliggjøre Sanitetsk vinnenes innsats i Møre og Romsdal. – Når russen kom hjem med goodie bags som de har fått av oss, vil kanskje flere av mødrene skjønne hva vi står for og ønsker å bidra med i lokalsamfunnet, påpeker Bolme. Prosjektet har fått mye medieoppmerksomhet med dekning i lokalaviser og innslag på NRK Møre og Romsdal, Norge i dag og kronikk i Dagsavisen. Nasjonal konferanse fredag 25.september Fredag 25. september arrangerer N.K.S. en nasjonal fagkonferanse med fokus på skjønnhetsyranniet. Hold av dagen, dette vil du ikke gå glipp av. STED: Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo TID: Kl. 11.00 til kl. 15.30 Programmet er under utarbeidelse, og her vil du finne noen av landets fremste forskere på temaet om hvordan skjønnhetstyranniet påvirker barn og unge, og de konsekvenser dette har. Målgruppen er helsesøstre, lærer, sosionomer, rådgivere og deg som er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår. Det vil også bli servert lunsj. Konferanseavgiften er på 500 kroner. (Det er bindende påmelding) FREDRIKKE NR. 2 / 15 7 DE FIRE REPRESENTANTER FRA N.K.S. SOM DELTOK UNDER KVINNEKOMMISJONEN: Spesialrådgiver Jan Monsbakken, generalsekretær Grete Herlofson, seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd og organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland utenfor FN-bygget i New York. Kvinnekommisjonen satte status for kvinners rettigheter Sivilsamfunnet er en viktig veiviser for arbeidet med kvinners rettigheter, det viste FNs Kvinnekommisjon der Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) deltok. TEKST: INGVILD KOLØEN – Det er fantastisk å se hvordan sivil samfunnet mobiliserer. Sivilsamfunnet gir kvinner mulighet for deltakelse og posisjon, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson etter FNs Kvinnekommisjon, Commision on the Status of Women (CSW), som ble arrangert fra 9.-20. 8 FREDRIKKE NR. 2 / 15 mars 2015. Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. Både offisielle delega sjoner fra FNs medlemsl and og en rekke representanter fra ulike sivilsamfunns organisasjoner verden over deltok. – Det er viktig at sivilsamfunnet i ulike land påvirker og følger opp egne regjeringer for å sikre bedre løsninger. Det er også et tankekors at menn sitter ved forhandlingsbordet, men ikke deltar som aktivister for kvinners rettigheter. Beijing+20 På FNs verdenskvinnekonferanse i Beijing i 1995 vedtok verdens regjeringer en handlingsplan, Beijingplattformen, for å styrke kvinners rettigheter. Hovedtema GLOBALT for årets kommisjon var oppfølging av handlingsplanen fra Beijing og status etter 20 år. – Det har ikke blitt holdt en verdens konferanse for kvinner siden 1995, og motstanden er stor. Det er en «kamp om å holde stillinger» i stedet for videre utvikling og innsats, påpeker general sekretær Herlofson. Beijingplattformen inneholder forpliktende målsettinger, forslag til arbeidsmetoder og ulike tiltak som vil styrke kvinners sosiale, politiske og økonomiske posisjon innen tolv definerte innsatsområder. Det gjenstår fortsatt mye for å nå målene fra Beijing, og dokumentene som ble vedtatt for 20 år siden gir fortsatt opphav til diskusjon. – Det er derfor bekymring for at det ikke kan forhandles på Beijing plattformen av frykt for at vilkårene for kvinner skal bli dårligere enn i det oppr innelige sluttdokumentet. Det er mange sterke motstrømmer fra ulike religiøse grupper over hele verden. Disse hindrer utvikling på området, sier Herlofson. Målene fra Beijing plattformen ble også tatt opp og drøftet da 15 000 kvinner fra hele Norden møttes i Malmø under Nordisk Forum i fjor, der Sanitetsk vinnene var med i den nordiske programkomiteen. Vold mot kvinner og kvinnehelse Vold mot kvinner er et globalt problem og kanskje den største likestillings utfordringen. Vold er definert som et av de tolv områdene man skal ha spesielt fokus på i Beijingplattformen. Under Kvinne kommisjonen arrangerte N.K.S. et seminar om vold mot kvinner i Norge og Etiopia. – Seminaret var meget vellykket med nærmere 100 deltakere. Etter seminaret fikk vi mange henvendelser om hvordan kvinner i land hvor vold mot kvinner ikke er en anerkjent problemstilling kan starte grasrotarbeid for å bedre kvinners livsvilkår og jobbe for et liv uten vold. Dette vil vi løfte under CSW neste år, lover Herlofson. Innen reproduktiv helse og rettigheter for kvinner er det fortsatt store utfordringer globalt. Til tross for at kvinners helse er et av de tolv innsatsområdene for kvinners situasjon i Beijingplattformen, var det få seminarer om dette. At tematikken ble løftet av Barne-, likestillings- og inkluderings minister Solveig Horne i Norges innlegg i hovedforsamlingen i FN er svært viktig. – N.K.S. fikk gjennomslag for sine innspill i Hornes tale med vekt på kvinners rett til egen kropp og reproduk tive rettigheter samt vold mot kvinner som en av de største likestillings områdene. Det er vi glade for. Sivilsamfunnet gir kvinner muligheter – Årets kvinnekommisjon viser at kvinners rettigheter og likestilling er like sentrale tema som før. Globalt kvinne fellesskap er avgjørende for å bidra til å bedre kvinners livsvilkår lokalt, nasjonalt og globalt, sier Herlofson. For å legge til rette for kvinners deltakelse er samfunnsstrukturer og systemer viktige, at kvinner er økonomisk uavhengige er en forutsetning for å oppnå likestilling. Under FNs Kvinnekommisjon i 2016 vil tema være «economic empowerment», et område der sivilsamfunnet kan bidra mye. – Neste år skal N.K.S. fremme hvor dan sivilsamfunnet og frivillige organisa sjoner bidrar til skolering og utvikling av kvinner gjennom å være demokratiske oppbygde organisasjoner hvor kvinner får nettverk, mestringsarena, oppl ær ing og skoler i demokrati. Dette skaper selvstendighet, understreker general sekretæren. FNs Kvinnekommisjon • FNs kvinnekommisjon har blitt arrangert hvert år siden stiftelsen i 1946. Årets konferanse ble avholdt 9.-20. mars på FNs hovedkvarter i New York. • Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. • Offisielle delegasjoner fra FNs medlemsland og representanter fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner (blant annet frivillige organisasjoner) deltar. • Målet til deltakerne fra sivilt samfunn er å påvirke de offisielle delegasjonene slik at stemmene fra grasrota blir hørt og kan påvirke sluttdokumentet fra Kvinnekommisjonen. Norske Kvinners Sanitetsforenings deltakelse i FNs Kvinnekommisjon • Norske Kvinners Sanitetsforening har deltatt på FNs Kvinnekommisjon årlig siden 2010. Også før den tid har Sanitetskvinnene deltatt i internasjonale fora. Vår grunnlegger Fredrikke Marie Qvam engasjerte seg internasjonalt i alt fra kampen for stemmerett til arbeid mot menneskehandel. • Generalsekretær Grete Herlofson var i år med i den offisielle norske delegasjonen. • N.K.S. jobber aktivt for å påvirke norske myndigheter i deres innspill. I år la N.K.S. særlig vekt på at Norge bør vise til likestillingsutfordringer også i eget land (eks. integreringsutfordringer, vold mot kvinner, skjønnhetstyranniet etc.) for å kunne øke troverdighet, vise vei og være i front, og å kunne virke som endringsagent under den internasjonale debatten for kvinner og likestilling. • N.K.S. og Women’s Health Association of Ethiopia arrangerte i år et seminar om vold mot kvinner i Norge og Etiopia. Vi satte fokus på hvordan norske myndigheter prioriterer arbeidet med vold mot kvinner nasjonalt, hvordan vold mot kvinner og kvinners rettigheter fokuseres i norsk internasjonalt engasjement og hva N.K.S. opplever som de største utfordringene. Seminaret hadde samme tilnærming overfor situasjonen i Etiopia. FREDRIKKE NR. 2 / 15 9 FORSKNING Betennelser kan være svaret på gåten bak infarkt og revmatisme Lege og forsker Ivana Hollan ved Revmatismesykehuset på Lillehammer står bak banebrytende forskning som har vekket internasjonal oppsikt når det gjelder potensielle årsaker til økt forekomst av hjertekarsykdom hos revmatikere. Kan de samme bakteriene også forårsake revmatisme? TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL -Da man fant bakterien som forårsaket magesår, kunne man behandle magesår med antibiotika. Om svaret er så enkelt når det gjelder hjerte-og karsykdommer og revmatisme er det alt for tidlig å si noe om, men det er en mulighet som vi forsker videre for å finne svaret på, sier Hollan. Det banebrytende arbeidet, som startet med en doktorgradsavhandling, og som senere har ført til flere doktor grads- og post.doc-prosjekter i Norge og utlandet, har fått viktige bidrag fra Sanitetsk vinnenes forsknings-og utviklingsfond. Hjerte-og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken her til lands, også blant kvinner, og skyldes vanligvis aterosklerose (kolesterol- og kalk avleiringer i blodårer). Årsaken til ateros klerose er fortsatt ikke godt nok avklart. Verdens første samling Det var et sterkt ønske om å finne svar som gjorde at Hollan startet jakten på hvorfor revmatikere med inflam 10 FREDRIKKE NR. 2 / 15 matorisk(betennelse) revmatisme hadde to til tre ganger så høy risiko for å få hjerte-og karsykdommer enn andre. - Vår hypotese var at aterosklerose kunne skyldes betennelse i blodårer, sier Hollan. For å forske trengte hun tilgang til vev fra blodårer fra pasienter med revmatisk sykdom. Dette fantes ikke da Hollan startet sin forskning. En daværende overlege på Feiring klinikken, Kjell Saastad, fattet interesse for Hollans teori, og hjalp henne å utvikle en metode for vevsprøvetaking under bypass-operasjoner. - Her tok vi prøver fra 123 hjerte pasienter. Når man gjennomgår en koronar bypass-operasjon så må kirurgen fjerne noe vev fra aorta (hoved pulsåren) før de syr på den nye åren. Det er tatt små prøver av sårkanten fra flere operasjonssnitt og samlet prøver fra flere typer vev, blant annet hjerte muskelen. Siden vi bare har brukt litt av dette vevet, har vi satt resten inn i det som nå er verdens største hjertekarbiopsi-bank av sitt slag. Dette betyr at vi har sikret materiale også til senere forskning, opplyser Ivana Hollan. I tillegg ble det tatt blodprøver fra alle disse pasientene, noe som var svært arbeidskrevende. Bakterier og betennelser Av de 123 bypass-opererte pasientene var det 70 pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom og 53 ikke revma tikere. Videre er det tatt blodprøver hos 32 hjertefriske leddgiktpasienter og 30 friske personer. - Hos de hjertesyke revmatikere fant vi høyere forekomst og større ut bredelse av lavgrads-betennelse i de dype lag av aorta enn hos dem uten revmatisme. En annen gruppe som hadde mye lavgradsbetennelse i de dype aortalagn var røykere. Vi har alltid vært oppmerksomme på faren ved alvorligere betennelsestilstander i blodårer, som kalles vaskulitt, og som er kjent til å forekomme ved flere revmatiske syk dommer. Funnene indikerer at også den lavgradige betennelsen bør tas på alvor, da de muligens kan bidra til utvikling av aterosklerose og utløsning av hjerte infarkt. Videre kan en slik betennelse sannsynligvis bidra til utvikling av aorta aneurysmer (utposning på aorta), og til at disse sprekker. Funnene viser også at det ikke er klare grenser mellom vaskulitt, og andre blodårebetennelser, opplyser Hollan. Hos pasienter som fikk visse typer antirevmatisk behandling var det antyd ning til mindre betennelser, noe som kan tyde på effekt av medisinene. Dette virker nokså logisk, fordi betennelse REVMATISME rammer flere kvinner enn menn, sier Ivana Hollan. i blodårene ligner i stor grad på den i ledd ved leddgikt, og inneholder noen av de samme betennelsesfaktorer, for eksempel TNF alfa. Behandling som blokkerer TNF alfa (Remicade, Enbrel, Humira og andre), og dermed betennelse, representerer en av nåværende hoved metoder i behandling av flere revmatiske sykdommer. Det er kjent at denne type behandling beskytter mot hjertekar sykdom, og forlenger livslengden hos revmatikere. Det er mulig at denne beskyttende effekten skyldes i stor grad demping av betennelse i blodårene. Viktig å ta medisiner - Dette viser viktigheten av at pasienter med leddgikt tar medisinene sine, da det også kan forebygge hjerte- og kar sykdommer. Vi vet at det er pasienter som lar være å ta medisiner i frykten for bivirkninger. Ubehandlet leddgikt er til å leve med selv om den er ubehagelig, men hjerte-og karsykdommer tar livet av deg, understreker forskeren. Det er ikke noe nytt at revmatikere har økt fare for hjerte-og karsykdommer, men man har ikke visst hvorfor, og i lang tid har man ikke tatt konsekvenser av dette. - Heldigvis er det blitt større fokus på forebygging av hjertekarsykdom ved revmatisk sykdom de siste årene. For eksempel er man blitt flinkere til å foreskrive kolesterolsenkende medisiner til revmatikere. En annen risikogruppe for hjerte-og karsydommer er diabetikere, men sammenlignet med revmatikere har disse pasientene fått langt bedre forebyggende tiltak i lang tid, opplyser Hollan. Alvorligere hos revmatikere Revmatikere har ikke bare høyere forekomst, men også et alvorligere sykdomsforløp av hjerteinfarkt enn andre. - Hjerte trenger blod, som også frakter oksygen, for å jobbe. Hjertet klare seg ikke uten surstoff, det fører til at hjertemuskelen blir ødelagt og man kan i verste fall dø, slik som ved alvorlige tilfeller av hjerteinfarkt. Trange blodårer skyldes fett-og kalkavleiringer på blodåreveggene eller betennelse i åreveggen. Dette kalles åreforkalkninger eller aterosklerose, og kan ytre seg som angina (anstrengelsesrelaterte brystsmerter). Desto større disse forkalk ningene er, jo trangere blir blodåra. Også hender det at disse klumpene sprekker, og at det danner seg en blodpropp på toppen av dem. En slik akutt forsnevring kan føre til utløsning av hjerteinfarkt. Derfor er det viktig å behandle trange blodårer tidlig nok, før slike akutte hendelser oppstår. I tillegg til å ha økt risiko for at det dannes åreforkalkninger hos revmatikere, er de sannsynligvis også mer utsatt for at forkalkninger sprekker, og at det danner seg blodpropp, forklarer Hollan. Spennende forskning Hollan skal forske videre for å finne viktige svar på hjerte-og karsykdom og revmatismens gåter. - For å kunne gi en optimal behandling og forebygging mot betennelse i blod årer, og dermed forhåpentligvis også til hjertekarsykdom, er det viktig å finne årsaken til blodårebetennelsen. Vi har funnet et høyt forekomst av bakterier i blodårevegger fra hjertesyke pasienter. Leddgiktspasienter hadde enn annerledes bakteriesammensetting enn ikke-revmatikere. Den vanligste bakterien hos revmatikere var Methylo bacterium oryzae. Vi forsker nå videre på betydningen av denne bakterien for hjertekarsykdom ved revmatisk syk dom, sier Hollan. Selv om årsaken til leddgikt er ikke godt nok avklart, vet man at kroppens angrep mot eget vev, FETT PÅ BAKEN ER IKKE SÅ FARLIG, men fett rundt indre organer og da tett inn til blodårer er farlig for helsa. Her sees fett vil venstre og betennelsesceller til høyre. Foto: Feiringklinikken FREDRIKKE NR. 2 / 15 11 FORSKNING såkalt autoimmunitet, spiller en vesentlig rolle. Mange pasienter med leddgikt danner stoffer som angriper deres egne citrullinerte proteinder i ledd. Citrul linering av proteiner skjer når proteiner er utsatt for betennelsesstoffer eller røyking. Hollans forskningsgruppe har funnet citrullinerte proteiner i aorta. Derfor er det mulig at en autoimmun reaksjon mot disse proteinene kan bidra til den økte forekomsten av hjerte karsykdom ved revmatisk sykdom. Hollans forskningsgruppe har dess uten observert at betennelse i aorta var relatert til vitamin D mangel. Nye prosjekter Ivana Hollan har fått finansiert tre nye prosjekter. -I det ene, utgående fra vevsbio banken, vil vi forske videre på mulige årsaker til betennelser i blodårene og hvilke faktorer som finnes i betennelsen. Nå er det kommet medisiner som gjør at vi kan blokkere forskjellige betennelsesmolekyler, og på den måten reduserer betennelse ved revmatisk. Det er et stort håp om at disse medikamentene kan også blokkere samme stoffer i blod årene, og på den måten redusere fore komst av hjerte- og karsykdom. Det andre prosjektet vil undersøke forekomst av blodårebetennelse hos pasienter med Bekhterevs sykdom og psoriasis gitt ved hjelp av PET scan. På den måten vil man kunne påvise blodårebetennelse uten at pasientene blir operert. Hovedmålet er å undersøke om visse antirevmatiske midler hemmer blodårebetennelse, og på den måten kan beskytte mot hjerte-og karsykdommer. Denne typen undersøkelser er meget kostbart, opplyser lege og forsker, Ivana Hollan, som retter en stor takk til N.K.S. N.K.S. har finansiert lønn til et tre-årig ph.d-stipendiat knyttet til prosjektet. Det tredje prosjektet er et ph.dprosjekt som vil undersøke effekt av antirevmatisk behandling på viktige blodfaktorer knyttet til hjertekar-risiko ved revmatisk sykdom.Til høsten reiser hun for å være gjesteforsker ved Harvard Medical School /Brigham and Women’s Hospital i Boston, der hun skal undervise og fortsette sitt forskningsarbeid. 12 FREDRIKKE NR. 2 / 15 1000 damer på Kvinnehelse - Det er fantastisk å stå her. Jeg er utrolig stolt av at organisasjonens Landsstyre også i år svarte ja til å gi dere denne lørdagen. Sanitetskvinnene er til for andre. Vi står på barrikadene for kvinners helse og livsvilkår. Derfor trenger vi flere, så melde dere inn! oppfordret Ellen-Sofie Egeland til de 1000 kvinnene som fylte salen. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN Over 140 damer tok i mot utfordringen og forlot Kongressenteret som Sanitetskvinner. For femte gang inviterte Sanitets kvinnene alle kvinner til en egen dag for påfyll og pause. Hvert år har besøkstallet satt ny rekord. Årets temaer var kvinners helse og livsvilkår, med fokus på kosthold, økonomi og hvordan man kan forebygge dårlig kjæresteforhold ved å være klare over hva som er varsellamper. Dagen ble avrundet med hele Norges Jens Pikenes som med smektende toner ga en hyllest til alle kvinnene. Kronisk frisk - Når vi blir spurt om hva det er å være kronisk frisk, svarer vi livsglede og følelse av overskudd. Helse skapes av mennesker, ikke helsevesenet. Og fås ikke på resept. Hvilke elementer skaper helse: De største helseutfordringer vi har i dag er livstilssykdommer som hjerte-og karsykdommer, kreft, kroniske beten nelser, diabetes/fedme og psykiske lidelser. Tretthet og stress er de to viktigste årsakene til plager som folk oppgir, uansett om de bor i Nord-Amerika, Europa eller Norge. Vi lever med mange plager, skapt av et toksisk miljø. Mennesker er late, og er ikke aktive hvis vi ikke må. Hva er god helse? God helse der den balanse mellom belastning vi får og evnen til å bære belastingen vi får. Kroppens bæreevne defineres av gener, miljø og livsstil. Vi påvirker våre gener hver dag, genene er ikke utslagsgivende, vi kan påvirke, sa lege Fedon Lindberg. KVINNEHELSE dagen Nyt livet Hans råd er å bruke energien til å finne roen. -Mye stress og lidelse skyldes at vi ikke bruker energien vi har på det som er viktig for oss. Meditasjon kan hjelpe oss og holde fokus på viktige verdier. Uansett hva som skjedde før og skal skje, så lever vi i nuet, ta en pust i bakken, slutt med misnøye, ikke vær bitter på det som har skjedd – bli mer optimistisk. Det som er bra for hjertet er bra for hjernen. Spis mer grønnsaker, frukt, nøtter, fisk og ubehandlet mat. Når dere spiser: nyt maten. Vi trenger ikke flere dietter, sa Lindberg. Bli din egen finansminister - Oppdra barn og barnebarn til å bli finansministere i sine liv. Å bli finans minister handler om å ha kontroll og oversikt over egen økonomi. Alt for få har et budsjett, pengene går rundt så hvorfor skal man da ha budsjett, spurte Silje Sandmæl, retorisk. Forbrukerøkonomen i DNB, og som du kanskje har sett på luksusfellen, hadde mange gode råd som hun ga bort gratis. - Det som er morsomt at på Luksusfellen så tror de at jeg kan trylle, FOR EN KRAFT SOM ER SAMLET her i salen, sa generalsekretær Grete Herlofson på Kvinnehelsedagen. Det er mye kraft i «kløveret» på bildet også: F.v: Finn Schjøll, Grete Herlofson, Yvonne Gipling, Anne-Kristin Aurland og organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. men jeg kan ikke det. Nøkkelen til å få et overskudd slik at du kan spare er å sette opp et budsjett, og det er gøy. De fleste har et større sparepotensial enn det de er klar over, sa Sandmæl. Videre advarte hun kvinner mot å la mannen sitte med boliglånet, mens de selv bruker lønnen til å pusse opp en bolig de ikke eier noe i. Bolig er vår største sparegris, pass på at du også er med på den, sa hun. Linda Sandaker(37) Oslo: - Jeg er på Kvinnehelsedagen for første gang. Det har vært en lærerik og god opplevelse som har bidratt til at jeg nå har meldt meg inn i N.K.S. Evelyn Rodriguez(38), Oslo: - Jeg var også på Kvinnehelsedagen i fjor, og det var så positivt at jeg også tok turen i år. Jeg synes programmet og det at det arrangeres en slik dag for alle kvinner er kjempebra. Dette er da andre gangen jeg her på Kvinnehelsedagen og jeg har også meldt meg inn. Et ekte trekløver Ann-Kristin Aurland, Yvonne Gipling og Finn Schjøll utgjorde et trekløver som fra scenen spredte entusiasme ut i salen, når de snakket om N.K.S. og det å være Sanitetskvinne. - Det startet for 25 år siden, da jeg hadde datteren min i barnepark som var drevet av Sanitetskvinnene. Først var jeg passivt medlem, men etter hvert så kom jeg inn i styret i foreningen. Å være Sanitetskvinne ble mer og mer interessant, og jo mer jeg lærte jo mer imponert ble jeg. Noe som igjen førte til at jeg leste meg opp på organisasjonens imponerende historie, sa Ann-Kristin Aurland, fylkesleder i Hedmark. Yvonne Gipling, Frognerparken Sanitetsforening, ble med etter å ha blitt spurt av en kollega om å være med på et møte. -Jeg gikk på møtet og traff en gjeng med fantastiske damer. Hvis FREDRIKKE NR. 2 / 15 13 KVINNEHELSEDAGEN TRAKK FULLT HUS. 1000 damer brukte lørdagen sammen på Oslo Kongressenter. kvinner ikke har det bra så lider hele samfunnet. N.K.S. jobber for kvinners helse og livsvilkår, derfor vil jeg være sanitetskvinne og være med på å gjøre en forskjell. Som frivillig får du mye mer igjen enn det du gir, sa hun. Som gammel Horten-gutt vokste Finn Schjøll opp med sanitetskvinnene i nærmiljøet, og husker at det var de som sørget for at vanlige folk fikk ”vasket” seg, den gangen det ikke var vanlig med bad og dusj hjemme. -De pengene som går gjennom sanitetsforeningen kommer like hele ut på den andre siden, understreket han og oppfordret alle i salen til å melde seg inn. Schjøll mente det er mange gode grunner til å være Sanitetskvinne. -Hvis du er dritt lei av å tenke på deg selv, så kan du heller tenke på noen andre. Så er det slik at hvis du har en dårlig dag kan du gjøre noe for andre. Det betyr ikke at dagen din blir bedre, men du 14 FREDRIKKE NR. 2 / 15 blir et bedre menneske. Har du lyst til å gjøre noe sammen med andre meld deg inn i N.K.S. Dette er en organisasjon som driver med mye bra. Det er kvinnene som forandrer verden. Ved å være aktiv og drive med integrering blir du kjent med kvinner og kulturer, så det er ingen grunn til å reise langt avgårde for å få oppleve noe eksotisk, sa Finn. Glasstaket -Glasstaket som hindrer kvinner i å bli ledere er tilbake, sa Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, i debatt med Kristin Clemet, lederen av den konservative tenketanken Civita. Clemet var enig, men mener at det er både sprekker og hull i det som gjør at det er mulig for kvinner å bli toppledere. Hun er ikke enig at det er kvinneundertrykking som er årsaken til at det ikke er flere kvinnelige toppleder eller styreledere i Norge. Farlige kjærester Peder Kjøs, psykolog og spaltist innen sex og samliv, holdt foredrag om Farlige kjærester - slik avslører du dem. Han påpekte at kvinner er selv aktører og tar sine valg, men presiserte at med det mener han ikke å plassere skylden hos kvinner som velger farlige/ voldelige kjærester og partnere da dette kan skyldes ting kvinnene har vært utsatt for i barndommen. Det er viktig med god oppvekst, der man ikke har vært pålagt for mye ansvar for andre. Et likestilt samfunn som gir kvinner like muligheter er også viktig. Alle liker å være noe for noen. Man lærer hvor grensene går i barndommen. Vi lærer å søke trøst og gi trøst. Hjelp til å sette grenser for andre. Når man går ut i voksenlivet har man med seg forskjøvne grenser - man godtar samspille mønsteret som man drar kjensel på fra barndommen, sa Kjøs. Når alarmen bør gå! Her kan du se om mannen du har møtt kan bli en farlig kjæreste for deg! • Du trekker deg bort fra venner og familie • Du må gjøre spesielle ting • Han er uforutsigbar • Det er din skyld hvis han er lei seg eller sinna • Du blir redd for hans voldsomme reaksjonsmønstre • Du skammer deg over hvordan han behandler deg • Du synes ikke at venner og familien din forstår ham • Du overtrår dine seksuelle grenser • Dette er ikke godt for meg • Dette finner jeg meg ikke i • Jeg trenger ikke denne mannen Lyprinol hjalp meg! JENS PIKENES INVITERTE LIKE GODT ALLE DAMENE opp til dans så hele scenen svingte etter tonene etter gode disco-toner fra 70-tallet. Nina (54) slet med ømme og stive ledd i en årrekke. - Det begynte for alvor etter at jeg hadde fylt 35. Til tider var det nesten ikke til å holde ut. Så fikk jeg et tips om å prøve Lyprinol. Etter 8 uker merket jeg at kosttilskuddet lindret plagene, forteller Nina som i dag føler seg som en helt ny person. Lyprinol har gjennom flere år hjulpet nordmenn som sliter med leddene. Lyprinol er basert på et unikt marint ekstrakt fra muslinger og dokumentert i mer enn 35 studier. Lyprinol er 100 ganger mer potent enn fiskeolje, og kan også hjelpe mot lette astmatiske plager. Les mer på Lyprinol.no r Lyprinol få t s o k e ls du i he og på LINDRER ØMME OG STIVE LEDD -NYT LIVET MED GOD MAT, det vil si mye fisk, grønnsaker og nøtter, lød helsebudskapet til lege Fedon Lindberg. Markedsføres av Vitalkost AS. Kundetelefon 33 00 38 13 FREDRIKKE NR. 2 / 15 15 INTEGRERING Trivelig og nyttig kvinnefellesskap Rundt 15 damer fra Somalia, Afghanistan, Sudan og Ukraina kommer til Sanitetshuset for å treffes. TEKST OG FOTO: LIV HUKSET WANG Kvinnene går på Norskskolen i Larvik. Som en del av introduksjonsprogrammet deltar de ukentlig på aktiviteter i regi av Larvik Sanitetsforening. Hos Sanitetskvinnene praktiserer de norsk språk, lærer å sy og lage norsk mat. Tereza (25 år) er opprinnelig fra Eritrea, og en av de yngste som deltar. Hun har vært i Norge i to år og er veldig interessert i å lære norsk og å lære å HER ER PRIMUSMOTOR ELLEN MIDTVIK sammen med kvinner som deltar, blant annet Tereza(25) fra Eritrea sammen med sin mor. 16 FREDRIKKE NR. 2 / 15 sy. Hun behersker symaskinen godt og forteller at hun så langt har produsert et forkle og en lomme til mobiltelefonen. - Og så har du skiftet glidelås på buksa di, innskyter Ellen Midtvik, som er initiativtaker for dette prosjektet og leder i Larvik Sanitetsforening. Planene begynte så smått for over fire år siden, og nå er det integrerings prosjekter på Sanitetshuset flere dager uken. Larvik sanitetsforening har med seg frivillige fra Nanset sanitetsforening på SESAM-prosjektene og jobber også tett med Norskskolen. -Det er flott å samarbeide om SESAM og jeg har gode kontakter i nærmiljøet, sier Ellen Midtvik. Hun forteller levende hvordan hun har fått tak i brukte symaskiner og stoffer, og i fjor ble foreningen innvilget ekstra midler fra Integrerings- og mangfolds departementet til en super moderne sy maskin som både klipper og syr samtidig! En kjole blir til Terezas mor har syv barn og kommer sammen med Tereza. Hun ønsker denne gangen å sy seg en kjole og har valgt ut et gult stoff. Sanitetskvinnene spretter rundt for å veilede hvordan det skal klippes og sys. I løpet av de to timene tar kjolen form og hun viser den stolt frem til oss! En av de frivillige, Siri Evensen, synes dette arbeidet er givende. -Jeg har holdt på med arbeid for Sanitetsforeningen i mange år og synes OM SESAMGRUPPER/ N.K.S integreringsarbeid Om introduksjonsprogrammet LULU FRA SOMALIA sørger for velsmakende vafler. dette opplegget er veldig hyggelig. Det er inspirerende å kunne bidra til norsk opplæring. Og så blir jeg kjent med nye spennende damer. Og det er trivelig sam hold med de andre Sanitetsdamene. Jeg har bidratt med mange timer, men det har alltid gitt meg mer tilbake enn det det har kostet meg, sier hun. Mens de fleste i gruppa har vært i systuen, har tre innvandrerkvinner og tre Sanitetskvinner forberedt lunsj på kjøkkenet. Denne dagen stod det hjemme lagde fiskekaker og råkost på menyen. -Det diskuteres på enkel norsk og med kroppsspråk om det er best med tykke eller tynne fiskekaker. Det er spen nende å kunne lære av hverandre, er sanitetskvinnene enige om. Sanitetskvinne gjennom mange år, Anne Kari Bruun jobber tett sammen med Anisha (30 fra Somalia. De er begge nøye på hygienen innimellom kuttingen av grønnsakene. De diskuterer hvor mye kål som bør være i råkosten. Etter hvert samles alle deltakerne i den hyggelig pådekte finstua og spiser god og sunn mat sammen. Det er ikke alltid den norske maten er like populær, men i dag var det full klaff med både fisken og vaflene. Ved enkelte treff lager kvinnene mat fra sine hjemland, og flere av sanitetskvinnene snakker varmt om den gode somaliske maten de har fått. Fakta introduksjonsprogram Introduksjonsprogrammet skal forberede nyankomne innvandrere til å delta i arbeids- og samfunnslivet, og hjelpe dem til å bli økonomisk selvstendige. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Det er kommunene som har ansvar for å gjennomføre programmet. Hvorvidt man har rett og plikt til introduksjonsprogram, avhenger av hva slags oppholdstillatelse man har. • Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogram. • Å delta i introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering, og som er bosatt med offentlig hjelp. (Kilde: IMDi) Det er ca 45 lokalforeninger som driver integreringsarbeid i Norske Kvinners Sanitetsforening i form av SESAM og/ eller Flyktningeprosjektet. SESAM: • SESAM er en møteplass i lokalmiljøet for kvinner med innvandrerbakgrunn og etnisk norske kvinner hvor alle lærer av alle. • Tilbudet er gratis. Antallet deltakere varierer fra ca 5 til 30 pr. gruppe. Norsknivået varierer, noen har bodd lenge i Norge, andre har nettopp kommet hit, og noen har bodd i Norge hele livet. • SESAM er en arena for språktrening. Det bør være en 50-50% fordeling mellom kvinner som snakker godt norsk og kvinner som er i ferd med å lære seg norsk. • SESAM har ulike aktiviteter som varierer fra håndarbeid, søm, matlaging, bading/svømming og annen fysisk aktivitet. Flyktningeprosjektet: Prosjektet baserer seg på at sanitetsforeninger rundt om i landet tar kontakt med kvinnelige flyktninger og inviterer dem inn i sanitetsforeningens vanlige aktiviteter. Formålet er at kvinnelige flyktninger skal få et sosialt nettverk i sin bostedskommune og mer kjennskap til nærmiljøet sitt for å bidra til bedre integrering i samfunnet. Vil du starte integreringsarbeid i din forening? Ta kontakt med Liselotte Langnes-Øyen, rådgiver integrering og mangfold. Mobil: 99 26 70 49 E-post: liselotte.langnes-oyen@ sanitetskvinnene.no KVINNEFELLESSKAP ER SOSIALT OG LÆRERIKT. Litt instruksjoner må til for å forvandle stoffer til en kjole eller annet nyttig klesplagg. FREDRIKKE NR. 2 / 15 17 OMSORGSBEREDSKAP Sanitetskvinnenes beredskap er en viktig lokal ressurs -Omsorgsberedskap er et viktig fundament i vår organisasjon, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun innledet omsorgsberedskapsseminaret på Gardermoen i april for 79 beredskapskontakter. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Per i dag er det etablert 114 lokale omsorgsberedskapsgrupper i 18 fylker. 85 av dem har underskrevet avtale med kommunen og er en del av kommunenes beredskapsplan. Sentralt har Norske Kvinners Sanitetsforening samarbeidsavtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet. Vi er gode! -Omsorgsberedskapsgruppene er beredt til å yte omsorg i forbindelse med ulykker, kriser, katastrofer og pandemier. Vår viktige oppgave er å stille med hus, mat og omsorg i en krisesituasjon, og å bistå redningsmannskaper, hjelpe mannskaper og helsepersonell ved større tiltak. Sanitetskvinnene har erfaring med omsorgsarbeid, og vi har i tillegg gode menneskekunnskaper og lokalkunnskaper. Trygghet, varme og omsorg er viktige faktorer for mennesker i krise. Vi har ikke bare de store hendelsene. Når familier rammes hardt er det ikke alltid at det skjer i hendelser som skaper stor oppmerksomhet og tilsvarende tilbud om hjelp. De fleste av oss rammes av enkelthendelser, og hverdagskriser. Kan N.K.S. utvikle sin omsorgsberedskap til å være en støtte og inkluderende møteplass for mennesker som lever med sorg og tap, eller er ensomme, lød utfordringen fra Egeland, til beredskapskontaktene. 18 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Viktige for kommunen - Kommunene er helt avhengig av dere i kriser og katastrofer. I slike tilfeller er det mange mennesker som skal ivaretas på en god måte. Det er viktig at N.K.S. og kommunene er enige om hva som er Sanitetskvinnenes oppgaver i de aktuelle krisene, understreket ordfører i Nannestad, Anne-Ragni K. Amundsen, i sitt foredrag om beredskap i kommunene og frivillige organisasjoners rolle. Hun forsikret om at i Nannestad kommune står N.K.S. sin logo høyt oppe på kommunens beredskapsplan. ROS-analyser Sivilbeskyttelsesloven setter krav til at alle kommuner gjennomfører en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyser). Dette er utdypet i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet ligger til grunn for både forebygging av uønskede hendelser og forberedelser for håndtering av uønskede hendelser. - Disse danner grunnlaget for plan leggingen av kommunenes beredskaps planer. Ta kontakt med hjemkommunen og spør hva dere kan bistå med. Det er også viktig å definere hva dere forventer av kommunen, sa hun. For å bli gode må alle øve, og det gjelder også for kommunene. Under øvelser får man blant annet testet varslingsr utiner når alarmen går. Øvelse DE FLESTE AV OSS RAMMES av enkelthendelser, og hverdagskriser. Kan N.K.S. utvikle sin omsorgsberedskap, spurte organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun innledet omsorgs beredskapsseminaret på Gardermoen. eller ikke, så er det viktig at kom munen har oppdatert kontaktinfo på den i omsorgsberedskapsgruppen det skal ringes til. Når det virkelig gjelder er det ikke tid til å lete etter navn og telefonnummer. Ordføreren utfordret også Sanitets kvinnene til å tenke omsorgsberedskap i et utvidet begrep i hverdagen. - Kan dere bistå i hverdags katastrofer? Ikke alle mister nær familie i store ulykker. Kriser rammer familier på mange måter, og trenger ikke å være dødsfall. Hva med tiltak for ensomme mennesker? N.K.S. er en organisasjon som er bygget for dagens utfordringer. Hverdagsutfordringer må tas på alvor. Vi kan alle bli bedre nabokjerringer – det handler om å bry seg og vise omsorg, sa Anne-Ragni K. Amundsen. Øvelse gjør mester - For å bli gode må det øves, påpekte Jorunn Sjølie, rådgiver beredskap. Hun oppfordret beredskapskontaktene til å være frempå. - Vær pro-aktive! Ringer ikke kom munen, ring de! Øvelser og det å bli samkjørte er veldig viktig. Test gruppas interne varslingssystem ved å ha ikke annonserte ringeøvelser. Lage gjerne et case som øvelse. Evaluer og se hvor mange dere fikk tak i, og hvor lang tid det tok før dere kunne stille mannskaper. Det er også viktig å etablere kontakt med Sivilforsvaret som vi har et godt sam arbeid med. Når dere skal ha seminar, eller møter lokalt i omsorgsberedskaps gruppene, er det taktisk at dere benytter dere av foredragsholdere fra våre sam arbeidspartnere, sa Sjølie. Hun minnet om hjelpemidlene som er laget for sanitetsforeningens omsorgs beredskap: Veileder for gruppeleder og På Oppdrag. - VÆR PROAKTIVE, ring kommunen hvis ikke noen ringer dere. Ha øvelser, og knytt kontakt og bruk våre samarbeidspartnere i kommunen, lød rådet fra rådgiver, Jorunn Sjølie, til beredskapskontaktene. - PSYKOSOSIAL OMSORG er viktig psykisk førstehjelp, sa spesialrådgiver Grete Kvalheim. Omsorg ved kriser Spesialrådgiver i psykosial beredskap, Grete Kvalheim, holdt foredrag om om sorg i kriser og katastrofer. Hun er blant annet opptatt av hvordan folk reagerer i kriser, og hvordan en selv reagerer. - Hvordan kan vi gi omsorg i kriser? Vi er ikke eksperter, vi skal være omsorgsog medmennesker – ikke psykologer. Det handler om å gi et klapp på en skulder eller en hånd og holde i. Vi kan godt vise følelser, men ikke så mye at det er vi som trenger trøsten, sa Kvalheim. Kvalheim mener at Sanitetskvinnene er en super ressurs, og at det er viktig med opplæring. - Det er også viktig å øve da det blant annet gjør at vi ikke er redde for å gå inn i en situasjon, sa hun. Kvalheims rådet beredskaps kontaktene til å få en fra deres respektive kommuner til å komme for å gå gjennom sin beredskapsplan, med vekt på hva slags krise/katastrofe/hendelse som er mest sannsynlig kan skje i akkurat den kommunen. Hun viste til Rosanalysene som inneholder denne typen sannsynlighetsberegning for akkurat din hjemkommune. - Vær med på øvelser. Det handler om å bli kjent, og å bli kjent med din egen rolle. Psykososial omsorg er viktig psykisk førstehjelp. I en kastatrofe, større ulykke eller en krise rammer ikke bare den skadde. Også vitner, pårørende, redningsmannskaper, frivillige mann skaper trenger også psykosial omsorg, sa spesialrådgiver Grete Kvalheim. Omsorgsberedskapsseminaret på Gardermoen 11.-12. april var delt opp i to deler, med foredrag lørdag, og søndag var det tid for å se på hvordan en skal sam virke med lokale samarbeidspartnere, erfaringsutveksling og videre drift og liv i gruppene. FREDRIKKE NR. 2 / 15 19 INTERVJUET Til kamp - BARN OG UNGE SKAL VITE at de er gode nok i seg selv, sier 41-åringen. DORA THORHALSDOTTIR FØDT: 4. AUGUST 1973 SIVILSTATUS: KJÆRESTE AKTUELL: SAMARBEIDSPARTNER FOR N.K.S. I KAMPEN MOT SKJØNNHETSTYRANNIET for ekte kvinnekropp - Min datter på ni år er opptatt av hvordan hun ser ut, slik skal det ikke være. Derfor brenner jeg for kampen mot kroppspress og skjønnhetstyranniet, sier mor, stand up-komiker og relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: THERESE ALICE SANNE Derfor vil hun også være med på laget til Sanitetskvinnene i kampen mot skjønnhetstyranniet. Den sprudlende og engasjerte 41-åringen er N.K.S. sin nye samarbeidspartner. I likhet med 41 000 sanitetskvinner er hun lei av at vi hele tiden må sammenligne oss med bilder av kunstige damer, som ved hjelp av datateknologi har en unaturlig kropp. I tillegg er den fri for føflekker, strekkmerker, valker og alt det som faktisk er en del av oss. Naken på do -Var det derfor du lot deg avbilde på do – naken i fjor høst? -Ja. Jeg ble oppringt av damebladet Kamille da de ville lage en serie som het Under kjolen. Bjørg, min søster, ble også med. Bjørg satte seg på badekarkanten, og jeg satte meg på do. Det viste seg at bladet i forkant hadde tatt kontakt med en rekke A-kjendiser, men de måtte takke nei ti å stille opp. Ikke fordi at de selv ikke ville, men fordi managerne deres mente at det ville ødelegge imagen deres å vise seg frem akkurat som de ser ut, sier Dora Thorhallsdottir. Engasjementet gjorde at hun laget Facebook-siden Ektekropp.18 000 mennesker har likt denne siden, og saken, så godt at de er blitt medlemmer av gruppa. - Jeg hadde aldri trodd at det å la seg avbilde på do skulle vekke så stor oppmerksomhet. Jeg deltok i debatter på radioen og ble intervjuet av flere aviser, og jeg fikk satt fokus på reklamens bruk av retusjering. Og at vi ikke vil ha kunstige damer mer, som har en kropp det er umulig å oppnå. Fordi den ikke er ekte, sier Dora. Vi blir lurt Alle medieoppmerksomheten ble utnyttet fullt ut for en god sak, og det ble oppfordret til shoppestopp av klær og kosmetikk lørdag 1. november. - Vi forbrukere har makt hvis vi vil bruke den. Hver gang du bruker penger, tar du et valg og gir signaler om hva slags samfunn du vil ha. Ved å la være å kjøpe klær og kosmetikk av verstingene på området, gir vi en klar melding til de som bruker retusjerte kropper for å selge klærne sine. Det er de som produserer varene, som legger opp til dette. Reklamebransjen bare leverer det kundene deres vil ha. Vi ville ikke ha disse syke kroppsidealene. Tenk hvilket press disse kunstige og unormale kroppene legger på unge mennesker, som sammenligner seg med noe som er skapt i Photoshop, påpeker Dora. - Blir vi så lett påvirket av reklame? -Ja. Når vi ser et bilde av en lekker dame så tenker vi ikke kritisk og sier til oss selv at dette er lureri. For slik er det ingen som ser ut. Dette bekreftes av en under søkelse som ble gjort på Harvard på 100 kvinner. I starten av undersøkelsen ble kvinnene spurt om hvordan de hadde det. De fleste svarte at de var fornøyde og man satte en tallverdi på dette. Deretter fikk kvinnene i oppgave om å bla gjennom forskjellige glansede magasiner, men det ble ikke opplyst hvorfor de skulle gjøre det. På slutten av undersøkelsen skulle damene igjen oppgi hvordan de hadde det. Etter å ha bladd seg gjennom retusjerte modellbilder, sett bilder av vakre hjem og bilder av det «perfekte» livet, var scoren mye lavere. De som hadde vært fornøyde, var nå ikke så fornøyde lenger, påpeker Dora. FREDRIKKE NR. 2 / 15 21 INTERVJUET «Vi forbrukere har makt hvis vi vil bruke den» DORA THORHALLSDOTTIR Hadde det vært opptil henne så hadde all retusjert reklame vært merket, gjerne med varseltrekant. - Det vil få oss til å stoppe opp og tenke, slik at vi ikke blir lurt, sier hun. Fikk nok Hun er født på Island, men kom til Norge som to-åringen. Med unntak av to og et halvt år i Malaysia, har hun bodd her siden. Veien fra videregående gikk først til Høgskolen i Agder og lærerutdanning. Så ble det journalistutdanning og master grad i kommunikasjon fra England. - En av mine første jobber som journa list var å dekke et Stand up-show. Jeg tenkte at det å skrive tekst til et standupnummer kunne jo ikke være så vanskelig. Teksten ble fremført, og jeg fikk tilbud om å begynne som stand up-komiker. Som Stand up-komiker opptrer du gjerne når folk har fått i seg litt å drikke, så underveis i showet kommer det kommentarer fra salen. Jeg sto på scenen, dette er ca ti år siden, og ble bedt om å vise puppene mine. I slike situasjoner er det bare å svare noe frekt tilbake, og sa at da kunne han vise frem hva han hadde i buksa. Like etter så jeg i sideblikket en kar komme sjanglende opp på scenen, og trekker ned buksa. I det jeg hørte lyden av beltespenna traff gulvet, så var det nok, forteller 41-åringen. Ble terapeut Hun bestemte seg for at hun heller ville ha en jobb der hun kunne være til nytte for andre, og tok familieterapeututdanningen ved Kempler instituttet i Danmark, med selveste med Jesper Juul som hovedlærer. I 2006 startet hun, sammen med sin mor, Relasjonssenteret AS. - Alt handler om relasjoner. Hva slags relasjon du har til deg selv på virker også hvordan du omgår andre mennesker, både privat og på jobb. Vi har gått fra et kunnskapssamfunn til et relasjonssamfunn. Det er ikke lenger nok å være faglig flink, for ute i arbeidslivet skal vi blant annet jobbe tett i team. Dette krever EQ – emosjonell intelligens. Har du ikke et godt forhold til deg selv, så går ting lett i krøll for deg. Det er viktig å være tydelig og å kunne sette egne grenser og ord på det du føler. Setter du ikke grenser, kan du bli tråkket på av andre. Mange bærer på en tung bagasje som de trenger hjelp til å bli kvitt, før de kan få en god relasjon til seg selv, sier Dora. Som relasjonsterapeut og mor er hun opptatt av barn. DORA SYNES DET ER FLOTT når sanitetskvinnene over hele landet setter fokus på skjønnhetstyranniet i Sanitetens uke til høsten. 22 FREDRIKKE NR. 2 / 15 - JEG VIL HA EKTE DAMER, ikke retusjerte kropper som ingen friske og sunne damer har, sier Dora. - Mange barn vokser opp med betinget kjærlighet. Eksempelvis skal ikke jenter lære at for å bli elsket så må de være «snille» og «flinke». Barn er sårbare. Det er viktig at vi møter barn på en måte som gjør at de utvikler en positiv selvfølelse. Barn og voksne trenger dette. En god selvfølelse er viktig, og det handler ikke om selvtillit. Selvtillit er det som kan måles, prestasjon. Selvfølelse handler om følelsen av din verdi, om at du er god nok som du er. Dette er viktig for oss alle, sier Dora. Tilbake på scenen Etter ti år er hun nå tilbake som standupkomiker. Og comebacket på scenen har høstet de samme lovordene som sist. - Jeg satt med et havarert forhold bak meg i et leid hus, sliten og med følelsen å være mislykket. Det var ikke sånn det skulle bli, og jeg satt med ned og skrev og skrev i to måneder, sier Dora. All skrivingen endte opp med showet Det var ikke sånn det skulle bli, og Dora fikk i første omgang gjøre seks forestillinger, som ble til 54 show på Latter og turné 15 steder i Norge. Nye forestillinger står for tur. - Nå er det slutt på å gjøre show på puber og lignende. Mitt publikum treffer jeg best på andre arenaer, som for eksempel i et kulturhus, sier Dora. 41-åringen har samme mål for showet sitt, som hun har med jobben som relasjonsterapeut og kampen mot kroppspress og skjønnhetstyranniet. Hun ønsker å bidra til at vi ikke skal føle oss mislykkede, men stole på at vi er gode nok som vi er. INSTITUSJONER Nyåpning av Eiksåsen MS-senter -Uten Sanitetskvinnene hadde helse-Norge vært fattigere, sa Lørenskogs ordfører Åge Tovan, da han klippet den røde snora til Eiksåsen MS-senter. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL FRA VENSTRE BAK: Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, fylkesleder i Akershus, Gudrun Hauknes, styreleder i N.K.S. Helsehus Akershus, John Eivind Jensen. Foran fv: Daglig leder N.KS. Helsehus, Akershus, Monica Holst, Jorunn Christensen og Sidsel Melander, Eiksåsen Sanitetsforening og direktør Mette Kalve, N.K.S. Kløverinstitusjoner. Det topp moderne MS-senteret har tolv rom, og det betyr at de kan ta i mot tolv pasienter. Størrelsen på rommene er ulike, men felles for alle er egne bad med dusj og tv. Senteret har også en takheis og moderne innrettede treningsrom. Fire av rommene er utstyrt med sovesofa i tilfeller der man har følge av pårørende eller besøk. Faggruppene består av fysioterapeuter, aktivitør, sykepleiere, fagsykepleiere, helsefagarbeidere/hjelpe pleiere og teller til sammen 27 stillinger. - Jeg er stolt over å få være til stede i disse nye flotte lokalene som skal gjøre at rehabiliteringsoppholdet for dere pasienter skal bli en god opplevelse. For ansatte skal dette være en moderne arbeidsplass, hvor forholdene er lagt til rette for gode arbeidsmetoder. En institusjon under Kløveren skal være til det beste for pasienter og ansatte, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Et lite eventyr I strålende solskinn var det offisiell ny åpning av Eiksåsen MS-senter onsdag den 8.april i N.K.S. Helsehus i Akershus – som ligger et steinkast fra Ahus i Lørenskog kommune. Med ny-åpningen skrives det et nytt og spennende kapittel i MS-senterets historie, som egentlig startet en dag for 48 år siden på Eiksåsen i Bærum og i regi av Eiksmarka Sanitetsforening. Historien startet med to sanitetskvinner som hadde en venninne med Multippel Sklerose(MS), og de ønsket ikke at hun skulle bli plassert på et aldershjem. Daværende Eiksåsen MS-senter startet som et sted der MSpasienter skulle bo sammen som en familie, det skulle være et hjem. Etter hvert ble brukt som avlastningshjem, og de senere årene var det et senter for multippel sklerosesyke på rehabiliteringsopphold. Veiviser Selv de beste historier har en slutt. Be hovet for oppussing og utbedringer gjorde at Eiksmarka Sanitetsforening måtte ta den tunge beslutningen om å legge ned. Med fokus på pasientene som nå ville stå uten tilbud, rettet medlemmene i Eiks marka, sammen med direktør Mette Kalve i N.K.S. Kløverinstitusjoner, blikket mot Lørenskog. Her satt N.K.S. Akershus med et helsehus som hadde ledig kapasitet. Også her måtte det pusses opp. Med 4,5 millioner kroner i gave fra Eiksåsen Sanitetsforening var man på god vei til de 13.5 millioner kronene dette ville koste. Flere lokalforeninger bidro så det monnet. - Jeg er glad vi sa ja til å foreta en renovering av bygget. Den som intet våger intet vinner, sa fylkesleder Gudrun Hauknes i N.K.S. Akershus. Leder av Eiksmarka Sanitetsforening, Sidsel Melander, understreket i sin tale at det som er viktigst for dem er at man nå har fått en tidsmessig og tidsriktig institusjon som er bygget for fremtiden. Direktør Mette Kalve roste Eiks marka Sanitetsforening for at de ved sin tenkemåte viser vei innad i organisa sjonen, slik N.K.S. utad viser veien til velferdssamfunnet. FREDRIKKE NR. 2 / 15 23 FYLKESFOKUS Samarbeid gjør Sanitetskvinnene sterkere – Med samarbeid og nærhet til hverandre kan vi få til veldig mye, sier fylkesleder i N.K.S. Vest-Agder, Solbjørg Virak. Som fylkesleder er hun opptatt av den røde tråden i organisasjonen. Hun vil jobbe for at båndene mellom sentralt ledd, via fylkesleddet og til lokalforeningene blir tettere. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN - SANITETEN MÅ FORANDRE SEG i takt med samfunnet, sier fylkesleder Solbjørg Virak. – I Vest-Agder er det 14 sanitetsforen inger, blant dem et par store som Kvines dal sanitetsforening og Kristiansand Sanitetsforening, og mange små. De små foreningene er flinke til å samarbeide for å få til ting. Hjemme i Flekkefjord har vi for eksempel fem foreninger i kommunen. Alle ligger som perler på en snor. Vi får veldig mye igjen for å samarbeide, og har gått sammen om en omsorgs beredskapsgruppe og flere åpne møter, forteller Virak. Og nettopp samarbeid mener hun er nøkkelen til å styrke Norske Kvinners Sanitetsforening. Gjennom å være lojale til organisasjonen, og hjelpe og støtte hverandre, bidrar hver og en til at organisasjonen blir sterkere på landsbasis. – Ofte når jeg skal verve medlemmer får jeg spørsmålet: Hva gjør dere egentlig? Det kan være vanskelig å svare på. Derfor må vi jobbe for å få tydelige røde tråder i hele organisasjonen og jobbe med det samme i alle ledd. Alle foreningene kan selvfølgelig ikke jobbe med alt, men veien videre må være den samme for oss alle sammen, understreker Virak. Felles saker I Vest-Agder jobber foreningene godt innenfor N.K.S. arbeidsområder. I fylket er det fire omsorgsberedskapsgrupper som har hatt øvelser og førstehjelpskurs. Det er også to Sesam-grupper. – Mandal og Kristiansand har egne Sesam-grupper som har jevnlige møter og flotte aktiviteter, sier fylkeslederen. Mange av foreningene i Vest-Agder 24 FREDRIKKE NR. 2 / 15 har også tiltak for barn og unge. De arrangerer skolefrokoster, møte mot mobbing på ungdomsskolen og sam arbeider med skolen om trivselstiltak. – Kvinesdal sanitetsforening hjelper til med prosjektet leselyst på skolen og Øvrebø sanitetsforening samarbeider med skolen om et trivselstiltak. Skolen har fått et myldrerom der sanitetsk vinnene er jevnlig, de steker vafler og snakker med elevene. Tiltaket gir elevene et hyggelig avbrekk i skoledagen der alle blir sett, påpeker Virak. Foreningene er også flinke til å samarbeide med kommunene, helsestasjon og frivillighetssentral. – Kvinesdal sanitetsforening er for eksempel helt rå på å samarbeide med kommunen. De blir ofte kontaktet og spurt om å bidra. Kvinesdal kommune ser foreningen som en ressurs, smiler hun. I fylket er det en rekke institusjoner under kløveren med 73 eldreboliger, tolv pasientboliger, et aktivitetshus innen psykiatri, et rehabiliteringssenter, en barnehage og fem sanitetshus. Veiled ningssenteret for pårørende til rusav hengige – avdeling sør har ambulerende virksomhet i fylket med satelittkontorer i Kristiansand, Mandal og Flekkefjord. N.K.S. Vest-Agder har satt fokus på vold mot kvinner ved å arrangere åpne møter om temaet og delt ut masse røde knapper for kampanjen «Stopp vold mot kvin ner». Kristiansand Sanitetsforening har arrangert et møte om skjønnhetstyranniet, og til høsten planlegger fylkets kvinne helsekomité et åpent møte om skjønnhets tyranniet i forbindelse med Sanitetens uke. Alle ledd bidrar Selv har Solbjørg Virak vært medlem i N.K.S. i 28 år. – Jeg ble medlem i Søyland og Tjørsvåg sanitetsforening gjennom bekjente når foreningen var helt ny. Den gang hadde nesten alle i foreningen små barn, og det var en fin måte å bli kjent og komme sammen på. Vi var mange unge og satte i gang flere aktiviteter for barn. De siste ti årene har Virak sittet i fylkesstyret. Vervet som fylkesleder fikk hun i 2013. – Etter at jeg ble valgt inn i fylkesstyret har det ballet på seg og jeg har blitt enda mer engasjert. Jeg har fått være med på mye og lært masse om organisasjonen. Jeg liker utfordringer, det får jeg som fylkesleder. Det er spennende hva vi kan få til fremover! Som fylkesleder legger Virak vekt på nærhet til foreningene. Gjennom informasjon og opplæring blir det lettere at lokalforeningene, fylkesstyret og sentralt ledd i organisasjonen jobber mot det samme målet. – Alle foreningene i fylket har epost adresse, det gjør at det er enkelt å sende ut nyttig informasjon. Til høsten skal jeg holde et kurs i data og internettbruk, slik at alle lærer det de trenger og blir trygge på å gå inn på nettsidene våre, finne informasjon om det de lurer på og laste ned dokumenter, sier hun. Høsten 2014 holdt fylkesstyret tillitsvalgtopplæring for alle tillitsvalgte i fylket. – Vi har også lyst til å holde en opp læring for alle medlemmer som vil. Det er mye å lære også for de som ikke er tillitsvalgte. God opplæring bidrar til at LEILIGHETENE: Leilighetene på Solvang er spesielt tilrettelagt for psykisk syke. alle kjenner organisasjonen bedre, og forstår at alle bidrar med sitt for at vi skal nå felles mål. At alle får opplæring tror jeg også bygger ned barrierer mange har mot å ta på seg verv, å vite hva det innebærer gjør det enklere for medlemmer å takke ja til verv. Synlighet gir vekst Medlemsveksten i N.K.S. Vest-Agder har ikke vært så stor de siste årene, men noen unge har kommet til og fylkesleder Virak er håpefull. – Både Øvrebø sanitetsforening og Kvinesdal sanitetsforening har fått nye, unge medlemmer, og flere av dem har gått inn i styret med en gang. Kvinesdal sanitetsforening driver åpen barnehage i sanitetshuset og gjennom den fikk de først en ung mor som ble medlem. Så snart noen unge har kommet til, er det mye lettere å få med flere. Kunsten er å få med de første unge, poengterer hun. De fleste foreningene i Vest-Agder pleier å ha åpne møter, slik at alle som vil kan komme og se hvordan de har det. Ellers har fylkeslederen stor tro på synlighet på nett og i sosiale medier. – Fylket har hjemmeside og Facebook-side, i tillegg har Kristiansand Sanitetsforening egen hjemmesideside. Mange foreninger har Facebook-sider for foreningen. Jeg tror også det er viktig at medlemmene selv er aktive i sosiale medier, at de liker innlegg og deler videre. På den måten får vi mange ambassadører for organisasjonen og blir mer synlige. Solvang – der psykisk syke kan bo og leve Solvang er et distriktpsykiatrisk senter som driftes av staten og kommunen, men nesten hele stedet eies av Kristiansand Sanitetsforening. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN Solvang har røtter langt tilbake i Kristiansand Sanitetsforenings historie. Solvang Tuberkulosesanatorium sto klart i 1912-13, og var i drift helt frem til 1969. Da ble driften lagt om og Solvang ble et psykiatrisk sykehus som huset 50 aldersdemente. I 1998 ble driften igjen lagt om og Solvang ombygget. Denne gangen til et distriktpsykiatrisk tilbud til alvorlig psykisk syke pasienter hvor staten og kommunen står for driften. I 2004 sto åtte nye leiligheter ferdige, og året etter åpnet Solvang aktivitetssenter. Både aktivitetssenteret og leilighetene ble bygd og eies av Kristiansand Sanitetsforening finansiert med midler som foreningen arvet fra en anonym giver. Det var givers ønske at arven skulle brukes til å bygge leiligheter hvor mennesker med psykiske lidelser kan bo uten tidsbegrensninger. Psykiatri er et viktig satsingsområde for Kristiansand Sanitetsforening, og styret i foreningen bevilger midler og støtter godt opp om velferdstiltakene på Solvang. Leiligheter på Solvang På Solvang har Kristiansand Sanitetsforening tolv leiligheter som er spesielt tilrettelagt for de psykisk syke beboerne. Dette er blant de sykeste psykisk syke som bor i egen leilighet. Frivillige fra Kristiansand Sanitetsforening bidrar til at beboerne på Solvang får litt ekstra omsorg. Annenhver tirsdag steller de i stand sosiale sammenkomster, de feirer beboernes bursdager, tar de med på turer og arrangerer sommer- og julefest. Solvang aktivitetssenter Solvang aktivitetssenter blir flittig brukt av beboerne på Solvang og andre. Aktivitetssenteret har en stor kafeteria, gymsal, snekkerverksted, hobbyrom og grupperom. Her kan brukerne spise frokost og noen dager middag. De kan delta i ulike aktivitetsgrupper som matlaging, mindfulness, sirkeltrening, nyhetsgruppe, quiz, håndarbeid eller undervisning. Dette er tilbud som øker livsk valiteten. Noen brukere kommer på senteret hver dag, andre deltar på en gruppe en gang i uka. FREDRIKKE NR. 2 / 15 25 SANITETSKVINNER OG BEBOERE PÅ SOLVANG er samlet for å feire Rune. F.v.: Kristine, Randi Lunde, Rune, Lise Kristiansen, Anne, Ingrid Tollefsen og Ellen Svendsen. Sanitetskvinnene bryr seg litt ekstra Sanitetskvinnene i Kristiansand Sanitetsforening skaper hygge, fyller behov og gir beboerne på Solvang den ekstra omsorgen som gjør en stor forskjell. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN Kaffe traktes, jordbær renses, kaker settes på fat og bord dekkes med servietter og levende lys. Det er tirsdag ettermiddag, og det betyr «Vaffeltirsdag» på Solvang. Annenhver tirsdag stiller Velferdsgruppa i Kristiansand Sanitetsforening opp med noe godt. Til sammen er det ni damer i gruppa. Denne tirsdagen er det Randi Lunde, Ingrid Tollefsen, Ellen Svendsen og Lise Kristiansen fra Kristiansand Sanitetsforening som steller i stand til feiring. 26 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Litt luksus I boenhetene på Solvang bor de sykeste med psykisk lidelser som bor i egne leilig heter. I sofaen sitter et par av beboerne og ser på tv og utenfor står en og røyker. Andre kommer og går fra og til. I kveld er det Rune, en av beboerne på Solvang, som skal feires. Han bodde tidligere i andre etasje i firemannsboligen Solstua, men etter at han ble lam og måtte sitte i rulle stol kunne han ikke bli boende der lenger. Etter ett år på sykehjem, har han igjen fått leilighet på Solvang, denne gangen i første etasje. Idet klokka nærmer seg 18.00, settes feiringen i gang. – I dag feirer vi at Rune er tilbake. Det er vi veldig glade for og vi er veldig glade i deg, Rune, sier Lise Kristiansen. Hun er primus motor for velferdsgruppa i Kristiansand Sanitetsforening. – Hjertet mitt ligger på Solvang. Her kalles jeg bare «tante Lise», smiler hun. Det var i sin tid Kristiansen og svigerinnen som satte i gang med aktiviteter for beboerne på Solvang. Etter hvert ble en gruppe fra Kristiansand Sanitetsforening FYLKESFOKUS etablert, og nå har de vært et fast innslag i rundt åtte år. – Vi får bidrag av foreningen til å drive dette. På den måten kan vi oppfylle ønsker og fylle behov som de ikke har råd til å dekke selv. Vi gir beboerne på Solvang litt luksus. Fest og omsorg Også utenom de faste tilstelningene kommer sanitetskvinnene gjerne på besøk. – Det er viktig at noen bryr seg, uten at de er ansatt for å gjøre det. Vi kommer fordi vi vil og er glad i menneskene her. Når vi er her dekker vi alltid på med fint servise og servietter. Jeg pleier alltid å pynte meg, de skal vite at vi setter pris på å være her, sier Lise Kristiansen. På sommeren tar de beboerne som vil med på tur, for eksempel kjører de til Lillesand eller tar en tur på kafe. – På sommeren pleier vi også å komme på besøk og servere antioksidanter. Friske jordbær, bringebær og blåbær med vaniljeis, fortsetter hun. Beboernes bursdager blir alltid feiret med kake og bursdagsgaver. Hvert år arrangerer Velferdsgruppa årlige sommer- og julefester. Da blir alle som bruker aktivitetssenteret og hører til institusjoner i området, i tillegg til beboerne på Solvang, invitert. – Til sammen blir det fra 80 til over hundre deltakere. På sommerfesten har vi grill og underholdning med kjente artister på gressplenen utenfor, mens på julefesten står julemat og julegaver til alle deltakerne på menyen. Meningsfylt Psykisk sykdom er for mange en ensom sykdom som det er knyttet mye tabu og skam til. Flere av beboerne på Solvang har ikke pårørende som kommer på besøk. – Kristiansand Sanitetsforening vil være det nettverket som denne gruppen ikke har. Vi vil være støttepersonene deres, sier Kristiansen. Foreningen bidrar til at beboerne får ting de trenger og ønsker seg. Klær som medlemmer i foreningen ikke lenger bruker, blir hengt opp på et stativ som beboerne og brukerne av aktivitetssenteret kan forsyne seg av. De har også skaffet flere møbler. – Vi blir en del av livet deres. Alle vi fra foreningen som er på Solvang, føler at dette er meningsfylt og at det er godt å være her. Hvis vi ikke føler det, kan vi ikke være her. Her føler du at du betyr noe, LISE KRISTIANSEN er primus motor for velferds gruppa på Solvang. – Hjertet mitt ligger på Solvang, sier hun. selv om du kan bli skjelt ut den ene dagen eller oppleve at ingen kommer og hilser på den andre, sier hun. Velferdsgruppa vet aldri hvor mange som kommer på sammenkomstene eller feiringene. Det kommer helt an på dagsformen. – Vi har feiret mange bursdager uten at bursdagsbarnet er til stede. Nylig feiret vi en som ble 70 år uten at han selv var der. Han hadde aldri blitt feiret på den måten før – og for han ble det for sterkt. Men selv om han ikke var der selv, betydde det mye for han at han ble feiret, påpeker Lise Kristiansen. Denne tirsdagen som Fredrikke er på besøk, er oppmøtet godt. Rundt ti av beboerne deltar på feiringen. Rune er midtpunktet i en gjeng beboere og sanitetskvinner som koser seg med kake, bær og is, mens et par av beboerne er innom og henter seg et kakestykke som de tar med tilbake til leiligheten. Etter et par timer er feiringen over. Et par timer som utgjør en stor forskjell – både for beboerne på Solvang og damene i Kristiansand Sanitetsforening. BORDET ER ALLTID DEKKET med fint servise og servietter når velferdsgruppa steller i stand til feiring. FREDRIKKE NR. 2 / 15 27 hjertet Strikker med I Drevsjø Sanitetsforening strikker de for et varmere samfunn, og det er også navnet på deres siste prosjekt. Klare mål Da ideen ble klekket ut, og presentert for styret av Solvor Svendsen ble det godt mottatt. Sanitetskvinner gjør ting skikkelige og det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse for Strikk for et varmere samfunn. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL GENERALSEKRETÆR GRETE HERLOFSON var imponert etter å ha fått en innblikk i alle aktivitetene som foreningen har. 28 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Ønsket om å skape fellesskap og et varmere samfunn der vi bryr oss om hverandre, gjorde at Drevsjø Sanitets forening har laget det unike prosjektet: Strikk for et varmere samfunn. Ideen er like enkel og genial som den er varm, og består av en flott robust strikkeveske med kløverlogoen på strikkepinnene. Og garn – selvfølgelig. - Av garnet kan du strikke votter eller sokker som gis bort til noen som trenger det, opplyser leder Solvor Svendsen. Sanitetsk vinnene i Drevsjø ville gjøre noe med at folk tenker at man har mer enn nok med seg selv, og at man knapt kjenner de som bor i nabolaget. - Vi stikker ikke lenger bare innom hverandre. Ett av målene med prosjektet er at det er mulig å sette fokus på hvor viktig det er å vite at alle rundt oss har det bra, eller om de trenger noen å snakke med, mener lederen i Drevsjø Sanitetsforening. Prosjektet har tre målsettinger: 1. Skape fellesskap for et varmere samfunn, bry oss om hverandre, både kjente og ukjente. 2. Lage arrangementer i prosjektet der foreningen kan inkludere alle som har lyst til å være med. Samt delta i andres arrangementer, der dette passer inn i lokalsamfunnet. Lage besøkslister, ikke offentlige med navn, men føre lister over hvor mange som blir besøkt. 3. Oppfordre alle som deltar i prosjektet om å strikke ting som kan gis bort til trengende via sanitetsforeningens samarbeidspartnere, som jobber med de som trenger litt varme og omtanke. -Vi samarbeider med Kirkens Bymisjon i Oslo, NAV lokalt og Asylmottaket, opp lyser Svendsen. Strikkeprosjektet har vekket oppsikt, også utover kommunegrensen til Engerdal kommune. - Vi har fått mye pressedekning, sier Solvor Svendsen. For ikke medlemmer koster veska 150 kroner, og 100 kroner for medlemmer. FRIVILLIGHET Aktiv forening Drevsjø Sanitetsforening er en av to foreninger i Engerdal kommune, som har rundt 1360 innbyggere. Det er ei aktiv bygd med mange lag og organisasjoner, i tillegg til travle sanitetskvinner. Foreningene driver et godt samarbeid med Asylmottaket, der kvinnene inviteres inn i foreningen og er med på aktiviteter som blant annet matlagingskurs. De har også bidratt til et turanlegg langs Femundsjøen som er tilpasset bevegelseshemmede, eldre med rullator og familier med barnevogner. - Vi søkte og fikk 398 000 kroner fra ExtraStiftelsen, opplyser Solvor Svendsen. Det er Havrerally for de som kommer fra fjern og nær på sin vei til Røros martnan, og da selges det fastelavnsris og boller. Mange boller. Eldre i kommunen får sandbøtter som de kan strø med på døra. Foreningen har flere aktiviteter som er rettet mot en bedre helse, som eksempelvis skolefrokost. Tannhelsen ivaretas med fluor på helse stasjonen. Nissemarsj er en annen populær aktivitet som både barna på asylmottaket og andre barn satte stor pris på. Fastelavnsr is bindes også i samarbeid med kvinnene på asylmottaket. Foruten sosiale aktiviteter og alt arbeidet som legges ned for å sikre inn tekter, er det også holdt åpne møter der skjønnhetstyranniet og vold har stått på programmet. Imponert Det var en imponert generalsekretær som på sitt besøk ble godt kjent med Drevsjø Sanitetsforening, og alt det de 65 medlemmene får til i løpet av ett år. - Dere har noen fantastiske aktivi teter. Det er så flott at dere ikke bare er på asylmottaket, men at dere også inviterer kvinnene inn til dere i foren ingen. Ensomhet er i dag et stort sam funnsproblem. Derfor er det så flott at dere har aktiviteter som har dette i fokus, som strikkeprosjektet, sa general sekretær Grete Herlofson. Som i sitt foredrag i Elgå på sommeravslutningen i Drevsjø Sanitetsforening redegjorde for Snu trenden, der målet er 50 000 medlemmer i 2020. SOLVOR SVENDSEN, TONE BRENNA OG BARBRO SORKMO viser frem de fine strikkeveskene. FREDRIKKE NR. 2 / 15 29 FRIVILLIGHET KLØVERDAMEN Å være erSaniteskvinne å ha meningsfull fritid -Å være Sanitets kvinne er noe jeg kan være til jeg blir 100 år. Vi må ta vare på tradisjonene, og hjelpe hverandre å rekruttere medlem mer i by og bygd, sier Mona Nomme. TEKST: CARINA BIDNE GRENHOV FJORDEN KVINNECAFÉ HAR OGSÅ ETABLERT GÅ GRUPPE. Første tirsdag hver måned er det kvinnecafe. De tre neste er gå gruppe. Med andre ord møtes vi hver tirsdag året rundt, høytid som hverdag. Fint å være i bevegelse ute i naturen, og bli bedre kjent. 30 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Hva fikk deg til å bli medlem? Det var på et «Ny Giv» foredrag med Anja Hartløff Helland. Der fikk jeg høre den fantastiske historien som begynte med Fredrikke Marie Qvam. Deretter var det et interessant innlegg ved Fylkesleder i Vestfold - Anne Marie Jahre Larsen. Hun fortalte hva foreningene i Sandefjord hadde jobbet med i over 100 år. Noe var kjent for meg, men det var mye som var helt ukjent. Jeg hadde allerede lest i lokalavisen om nedleggelser/sammen slåinger av foreninger i Sandefjord og andre steder i Vestfold. På møte ble vi informert om at det var en dramatisk nedgang av medlemmer i N.K.S. over hele landet. Der og da bestemte jeg meg for å bli medlem, noe jeg ikke har angret på. Det passer meg perfekt at jeg har fått meg en hobby, som jeg kan holde på med til helt til jeg blir 100 år! Hvilke saker er du mest engasjert i? Vi har startet en kvinnekafe med fokus på integrering. I tillegg jobber vi med et lokalt fond til aktiviteter og støtte for barn og eldre i Sandefjord. Dette er prosjekter jeg brenner for, og håper mange fler vil ta del i. I tillegg er jeg opptatt av, som sekretær i nystartede Fjorden (etablert 14.01.2014), å tilrettelegge for god informasjon og få kunnskap om hva som er viktig for de 244 medlemmene i vår forening. Vi kommuniserer nesten utelukkende på Facebook, og det forenkler å få på plass vaktlister til dugnader og frivillige oppgaver. Forslag til aktiviteter legges ut til «høring» først, og dersom det er interesse igangsetter vi prosjektet med en prosjektleder. Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst? Kvinnehelse, Integrering og prosjektet i Etiopia. Det er vanskelig å gradere, og det er flere saker i N.K.S. som jeg vil engasjere meg i på sikt. Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne? Åpningen av Fjorden Kvinnecafé. Jeg ble rørt og glad da jeg så kvinner fra flere nasjoner komme til vår første kafe. da den kom ut. I dag er jeg litt flau over at jeg ikke leste den selv. Boken beskriver kvinnene som sydde, strikket og loddet ut håndarbeidene. Og at de sammen med Sandar sanitetsforening (11 skolekretser) fikk bygget det store tuberkulosehjemmet som åpnet allerede i 1930. Hovedbygningen og tomten eies den dag i dag av sanitetsforeningene i Sandefjord. Boken anbefales! Det å jobbe frem en slik aktivitet skaper samhold i foreningen, og det er fortsatt stort å kjenne på den positive energien i kafeen. Har du hatt/ har verv i organisasjonen? Jeg er sekretær i Fjorden Sanitetsforening og styremedlem i Fylkesstyret i Vestfold. Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjon har? Vi må jobbe målrettet for å gjøre det bedre kjent at vi er mer enn 42.000 sanitetsk vinner som jobber frivillig i nærmiljøet for å gjøre en forskjell lokalt, nasjonalt og globalt. Jeg må innrømme at jeg av og til synes det er vanskelig i korthet å forklare hvorfor jeg er medlem i N.K.S. Det er mange viktige saker å vise til, men et kort budskap hadde vært fint å støtte seg til. Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha? Alle egenskaper er like viktige. Mangfold er stikkordet for et godt kvinnefelleskap. Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner? Fellesskap, samhold, frivillige oppgaver og nettverk. Sanitetskvinner jobber smart og effektivt med god struktur. Vi er med på å gjøre en forskjell! Jeg pleier å si til venninner og kolleger: «Du burde bli med, det er kjempe gøy!». Mitt beste tips er å be den enkelte gå inn å lese om Sanitetskvinnene på hjemmesiden, for så å melde seg inn direkte. For sikkerhets skyld har jeg alltid en verveblokk i veska. Det har jeg lært av damene i sanitetsforeningene i Sandefjord. Og det funker! Hva tror du er årsaken til sanitets kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? Alle sanitetsforeningene i Sandefjord har et særdeles godt omdømme. Jeg har siden «Ny Giv»- møtet lest meg opp på historien i Sandefjord og er mektig imponert! Hvis det fantes et hedersfastelavnsris, hvilken sanitetskvinne ville du gitt det til? Jeg klarer ikke gi bort bare ett, men må dele ut to hedersris. Boken «En hjelpende hånd i 100 år» (om Sandefjord Sanitetsforenings 100 års jubileum) skrevet av journalist Audun Tjomsland kjøpte jeg i gave til min mor Det ene ville jeg gi til Aslaug Ellefsen i Sandefjord Sanitetsforening. Hun er også æresmerkemedlem. Aslaug er en sanitetskvinne jeg har stor respekt for. KLØVERDAMEN NAVN: MONA NOMME ALDER: 56 ÅR FORENING: FJORDEN SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2014 « Mangfold er stikkordet for et godt kvinnefelleskap. MONA NOMME Jeg er så heldig å ha Aslaug som min personlige mentor. Det er viktig å ta vare på tradisjonene, og vi har mange gode samtaler som sanitetsvenninner. I tillegg ville jeg også gi et heders fastelavnsris til Anne Marie Jahre Larsen (Sandefjord Sanitetsforening og Fylkesleder i Vestfold). Dette riset gir jeg på vegne av hele styret i Fjorden Sanitetsforening. Vi er utrolig takknemlige for støtten vi fikk fra Sande fjord Sanitetsforening ved oppstarten, og takker for at hun alltid så velvillig svarer oss på spørsmål når vi spør om råd. Det er mye historie i en så gammel organisasjon, og selv om vi er nystart ede fokuserer vi selvfølgelig også på samhandling og følger tradisjonene. Stor honnør til to flotte damer, herved overrakt. FREDRIKKE NR. 2 / 15 31 ORGANISASJONSNYTT DET VAR EN STOLT OG RØRT LENE MARLIN som mottok Fredrikkeprisen 2015. Her flankert av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland og generalsekretær Grete Herlofson. Flott Fredrikkefest Velkommen alle sammen til sanitets kvinnenes festdag – Fredrikkeprisen 2015, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun ønsket sanitetsdamer fra hele landet, gjester, samarbeidspartnere og forskere velkommen i en fullsatt festsal i Gamle Logen. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN 32 FREDRIKKE NR. 2 / 15 -Prisen er en viktig årlig begivenhet. Denne dagen er det grunn til å være ekstra stolte over å være Sanitetskvinne. Mange hender har de siste ukene bundet og solgt fastelavnsris. Hele året strikkes det premier som loddes ut. Sanitetskvinnenes inntektsbringende arbeid , som basarer, lotter og andre aktiviteter gjør blant annet at vi årlig kan dele ut millioner av kroner fra våre forsknings- og utviklingsfond. Organisasjonens satsing på forskning går helt tilbake til 1916, sa Egeland. Det var en stolt organisasjonsleder som påpekte Sanitetskvinnenes viktige arbeid. - Vi jobber for å stoppe vold mot kvinner med den rød knappen, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi står sammen i kampen mot skjønnhets tyranniet, sa Egeland, før hun overlot ordet til generalsekretær, Grete Herlofson, som presenterte hvilke forsknings- og utviklingsprosjekter som i 2014 ble tildelt midler for bruk i år (Prosjektene er tidligere presentert i Fredrikke nr. 1 2015, red.anm.) Og prisen gikk til … Fredrikkeprisens høydepunkt, og det øyeblikket det er knyttet høyest forventninger til, er hvem som tildeles årets pris. Fredrikkeprisen 2015 gikk til en av landets mest kjente kvinnelige artister som slo igjennom allerede som 19-åring. I en kronikk i Aftenposten delte hun en periode av sitt liv som var preget av depresjon og tanker om å ta sitt eget liv. Hensikten med å dele var å gi håp til andre, om at det livet blir bedre og at det ordner seg. På en beundringsverdig måte har hun fremmet temaet psykisk helse gjennom å fortelle sin egen historie for å være til hjelp for andre. -Lene Marlin har valgt å bruke rollen som offentlig person og sin status til å fremme temaet psykisk helse. Ved å dele sin egen historie har hun bidratt til å gi andre håp. Hun har på et ærlig, sårt og modig vis brukt egne opplevelser – I DE SMÅ TING FRIHET, I DE STORE TING ENIGHET, I ALLE TING KJÆRLIGHET. Sanitetskvinnene og vi forskere står for det samme, sa Øyvind Molberg da han takket for forskningstildelingene fra N.K.S. på vegne av forskerne under Fredrikkeprisutdelingen. til å gjøre veien bredere, redusere stigma, skam og skyldfølelsen som ofte er en del av sykdomsbildet. At livet fremstår som perfekt, bidrar både til psykisk press, men også til at en psykisk lidelse oppleves ennå vanskeligere, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun overrakte Fredrikkeprisen. Stolt og rørt Det var en stolt og rørt Lene Marlin som mottok Fredrikkeprisen. – Vær den ene som ser. Det er viktig å kjenne at noen bryr seg, spesielt i en tid der man føler seg liten. Livet kan være fint, men det kan også være brutalt. Nå mørket kommer kan det være vanskelig å finne veien ut av det, men det er mulig og det er verdt det. Men en trenger håp om at ting kan endre seg, og at livet kan bli bedre. Du må bare holde ut litt til, sa Lene Marlin. Norske Kvinners Sanitetsforening jobber for et åpent samfunn, uten stigmatisering og hvor kravene som stilles til oss mennesker ikke bidrar til at mennesker faller utenfor eller opplever å miste mestringsfølelse. Fredrikkeprisen deles årlig ut til personer utenfor organisasjonens egne rekker som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker innenfor N.K.S. sitt formål og strategiske områder. Den ble for første gang delt ut i 2000. Prisen består av en skulptur av Norske Kvinners Sanitetsforenings grunnlegger Fredrikke Marie Qvam, et diplom og 100 000 kroner. Pengene er ikke til personlig bruk, men skal gå til et formål innenfor N.K.S. sine arbeidsområder, som prisvinneren velger. Lene Marlin valgte å gi pengene til N.K.S. sitt arbeid for barn og unge gjennom Min dag i dag. FREDRIKKEPRISEN BLE HØYTIDELIG ÅPNET av Gardeveteranene. FREDRIKKE NR. 2 / 15 33 ORGANISASJONSNYTT Vi må bare spørre! - Dette er noe jeg tenker på hver eneste dag, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun får spørsmål hvordan vi skal bli flere sanitetskvinner. Hun er brennende opptatt av at Sanitets kvinnene må få flere med på laget. N. K.S. er Norges desidert største kvinneorganisasjon med sine 41 000 medlemmer. Men medlemsmassens høye gjennomsnittsalder, gjør at det trengs påfyll av nye for føre det gode arbeidet videre. Det vil alltid være behov for Sanitetskvinnenes innsats, lokalt, nasjonalt og globalt. Hvorfor ble du Sanitetskvinne? – Jeg ville bli en del av denne gjengen, for det så ut som de hadde det så «gysla gildt»! Det var en kunde i frisørsalongen som fortalte om hvor hyggelig det var i lokalforeningen og da spurte jeg rett og slett om å få bli med. Jeg var i tjueårene, og ville være med på noe som var større enn meg selv, sier Ellen-Sofie Egeland. Det er ikke alle som spør om de kan få være medlem. Undersøkelser gjort av organisasjonen Vervemateriell For å gjøre det lettere å verve er det utviklet vervemateriell som du bestiller gratis i nettbutikken på www.sanitetskvinnene.no. Materiellet består av en vervebrosjyre, en vervekupong og et flott vervebånd til å ha på seg som det er lett å ha med seg i veska. I nettbutikken ligger det også brosjyrer som inneholder informasjon om Sanitetskvinnenes arbeidsområder, og disse kjøpes til selvkostpris. 34 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Frivillighet Norge viser at 1 av 3 nord menn ville vært frivillige aktive, hvis noen hadde spurt dem. – For meg var det viktig å kunne bidra med andre ting enn det jeg drev med i jobben. Jeg har engasjert meg i styreverv, men ikke alle vil det. Mange vil gjøre noe praktisk som er til nytte for andre. Derfor må vi utvikle nye aktiviteter som lokalsamfunnet trenger innen N.K.S. sine arbeidsområder, understreker Ellen-Sofie Egeland. Mange vil kanskje synes at det er litt «gammeldags» med medlemsorganisasjoner? - Som medlemsorganisasjoner er vi et talerør for sårbare grupper som selv ikke har noen stemme. Vi er en kraftfull «grasrotorganisasjon», og det gjør at politikerne lytter til oss. Jeg blir alltid litt paff når jeg skjønner at folk glemmer hva dette har betydd for norske kvinner opp gjennom historien. Vi er kommet langt innen likestilling og kvinnehelse, men ikke ta det for gitt. Damer før oss har gått i «bresjen» og det er vår plikt å følge etter. Flere medlemmer gir gir oss «pondus» som samfunnsaktør. Hvorfor skal man bli Sanitetskvinne i dag? - For å bli del av et positivt, sosialt nett verk. For at en kan bidra med det en selv ønsker og så mye en ønsker. For å være til for andre, en kan lage aktiviteter ut fra behov i lokalmiljøet. Å være stolt Sanitetskvinne gir energi og glede. Hva skal til tror du for å få flere med? – Vi må tørre å spørre oss selv om vi er åpne nok. Er vi gode nok på å invitere flere inn? Hvordan tar vi i mot et nytt medlem i foreningen. Å spre en positiv tanke krever mot. Vi må tørre å invitere! Vi må skape flere aktiviteter som nye vil være med på. Vi må lage hyggelige møteplasser. Gjør det enkelt – lag gågrupper for folk med barnevogner og rullestoler. Det forebygger god folkehelse. Hva har gjort mest inntrykk på deg i alle disse årene som Sanitetskvinne? – Her vil jeg trekke frem et medlem som fortalte at hun opplevde et stort savn og stor sorg da mannen døde. Men da Sanitetsforeningen hennes ble lagt ned etter mange år, da følte hun at hun mistet «limet» i livet sitt. Foreningslivet må ikke undervurderes. Som organisasjonsleder: Hva tenker du er styrenes rolle er i dette? - Vår rolle er å skape visjoner for alle foreningene og tilrettelegge for nye aktivi teter. Vi må gå foran for å endre kulturen. For å få med mange flere Sanitetsk vinner, må vi tenke og handle annerledes. Og så må vi heie på hverandre! Vi er absolutt ingen syklubb! Men jeg synes det er topp med denne strikkedilla – det er viktig å gjøre noe sammen! Meldte seg inn på Kvinnehelsedagen -Min første kontakt med N.K.S. var i fjor på Kvinnehelsedagen, som en venninne tipset meg om. - Å FÅ FLERE TIL Å BLI SANITETSKVINNER er en viktig oppgave for oss alle, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen Mange unge til Høybråten -Vi har åpnet dørene, vært imøtekom mende og flyttet møtene fra kl. 18 til kl. 19, sier Anne Stene, leder i Høybråten Sanitetsforening. Høybråten forening i Oslo er en forening som har lykkes med å få mange nye medlemmer med. De siste årene har de rekruttert inn over 50 medlemmer, flere av dem unge småbarnsmødre. Hvordan har dere fått til dette? -Vi har åpnet dørene! På basaren vår i 2012 dukket det opp to unge damer med barnevogn som var interessert i arbeidet. Jeg inviterte dem på vår årlige Julesamling og de kom og storkoste seg. Over jul var det tid for «restekakefest» og da kom flere til. De mobiliserte hverandre på Facebook og dette første til en positiv spiral som gav mange medlemmer. En dag hadde vi syv nye innmeldte som tikket inn på e-posten! Snøballen var i gang med å rulle. «Vi har akkurat flyttet hit, min mann er med i Lions og da måtte jeg også finne på noe», sa en av de nye. Barnevognene og barna har vært velkomne og vi bestemte oss for å flytte møtene fra kl. 18.00 til kl. 19.00 for at flere kunne rekke å komme. Nå har vi samlinger fast en gang i måneden. En gang hadde vi tre generasjoner Sanitetskvinner med oldemor, bestemor, datter og et lite barnebarn. Jeg regner med at hun blir fjerdegenerasjons sanitetskvinne om noen år, sier Anne Stene. Foredragene og underholdningen var så bra at jeg kom tilbake i år igjen. Ved årets kvinnehelsedag meldte jeg meg inn, og ved utdelingen av premier på slutten av dagen var jeg en av dem heldige vinnerne, det ingen visste var at min navnesøster også var der den dagen, så når Linda Sandaker fra Oslo ble kalt opp til scenen kom det to stykker, sier hun. Det var helt enkle grunner til at 32-åringen valgte å bli medlem. - Medlemskapet koster lite. Sanitets kvinnene setter kvinnehelse på dags orden, og stiller opp for at kvinner skal få en bedre hverdag. Medlemskapet gir meg også gratis kurs, sosiale møteplasser, og muligheten til å stille opp for andre gjennom frivillig arbeid, hvis jeg ønsker det, sier Linda Sandaker, som jobber i et ambulant team som følger opp personer som har en alvorlig psykisk lidelse og/ eller har rusproblemer. FREDRIKKE NR. 2 / 15 35 ORGANISASJONSNYTT En dag til inspirasjon En solfylt vinterdag i februar samlet over 70 sanitetskvinner seg på Fossesholm Herregård i Vestfossen for å inspirere – og la seg inspirere. TEKST OG FOTO: BEATE MAGERHOLM De fremmøtte så frem til å møte sanitets kvinner fra andre lokalforeninger, og høre om aktiviteten som skjer i Buskerud fylke. Mest spenning knyttet det seg likevel til foredragsholderne. Journalist og forfatter Marta Breen og vår nye generalsekretær, Grete Herlofsen. Kroppspress Marta Breens foredrag om Skjønnhets tyranniet og det voldsomme kropps presset unge opplever i dag engasjerte forsamlingen i den grad at spørsmål og innspill ingen ende ville ta. Dette temaet angår oss alle. En av de fremmøtte tok oss med tilbake til da hun sto på stupebrettet på femtitallet, med bomull i badedrakten for å «fylle ut». Så kroppspresset har alltid vært der. Men gjennom Breens foredrag så vi tydelig at situasjonen likevel er en ganske annen i dag. Presset kommer fra alle kanter i den digitale hverdagen. Presset om utseende og «riktige» klær kommer allerede i barnehagen. - Vi sender ut et budskap til jentene våre allerede fra småbarnsalderen, sa Breen. Hun underbygget påstanden med bilder og eksempler fra reklameverdenen. Vi fikk se at dagens barneunivers er mer kjønnsdelt enn på lenge, med egne sang bøker og eventyrbøker for jenter og gutter. Breen viste oss også hvordan kvinner blir fremstilt i reklamer i forhold til menn. Klarer vi 50 000? Mange hadde gledet seg til å få møte og hilse på Sanitetskvinnenes nye general sekretær, Grete Herlofson. Hennes foredrag handlet om viktigheten av frivilligheten i samfunnet, og hva som - SAMMEN SKAL VI ALLE JOBBE for å bli flere medlemmer, sa Grete Herlofson. 36 FREDRIKKE NR. 2 / 15 MARTA BREENS foredrag om skjønnhetstyranniet engasjerte sanitetskvinnene. motiverer en til å bli frivillig. - Hva må vi kunne tilby kvinner i vårt nærmiljø for at de skal velge å engasjere seg som frivillige i sanitetsforeningen? Og hvordan kan vi vise oss frem? Vise frem alt det vi som lokalforening og landsdekkende forening har oppnådd? For det er ikke lite. Sanitetskvinnene har oppnådd utrolig mye, og det må kommuniseres ut til folk. Vi må slutte med å være «stille tjenere», lød hennes oppfordring til salen. Med smittende entusiasme fortsatte hun å snakke om hvordan Sanitets kvinnenes neste mål er å få 50 000 medlemmer. - Da må lokalforeningene være med i arbeidet for å nå målet, understreket hun. Fylkesstyret Buskerud har forsøkt å erstatte de tradisjonelle regionmøtene med to årlige inspirasjonsdager. Dette er vi glade for å kunne konstatere at har vært vellykket. 2015 Årets priser I fjor ble det delt ut både premiesjekker, diplom og rosende ord. Hvem blir Årets forening eller Årets prosjekt i år? Send oss ditt tips på aktuelle kandidater. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Nye priser skal deles ut på Landsmøte, og fristen for å sende inn årets kandidater er 1. august. -Med alt det flotte arbeide som skjer rundt i landets 700 foreninger burde det ikke være noe problem å finne kandidater til disse prisene. Ikke vær beskjedne, vært stolt av det dere gjør og send inn forslag, oppfordrer organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Prisene ble for første gang delt ut under N.K.S. dagene i fjor høst. For å være en levende og attraktiv organisasjon er det viktig å heie på hverandre og inspirere hverandre. KRITERIENE Årets forening: • kan tildeles eksisterende lokalforeninger • skal utmerke seg innenfor den til enhver tid gjeldende strategiske plan og ett eller flere av de nasjonale satsingsområder • frivillig innsats skal tillegges stor vekt • skal ha vist innovasjon og ha utviklet seg positivt det siste året • skal være et godt forbilde for andre foreninger • alle medlemmer og juryen selv kan, med skriftlig begrunnelse, nominere kandidater Årets Prosjekt • kan tildeles foreninger, enkeltmed lemmer eller grupper av medlemmer • skal ha en klar tilknytning til den til enhver tid gjeldende strategiske plan og ett eller flere av de nasjonale satsingsområder • frivillig innsats skal tillegges stor vekt • skal ha noe nyskapende over seg • skal ha utmerket seg siste år -DET ER MANGE FORENINGER OG PROSJEKTER som er en pris verdt, så send inn forslag på kandidater til årets priser, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Her under fjorårets tildelinger. • bør være et eksempel til etterfølgelse • skal ha vist seg bærekraftig over noe tid • alle medlemmer og juryen selv kan, med skriftlig begrunnelse, nominere kandidater Nomineres Prisene skal belønne arbeid med N.K.S. sine nasjonale satsinger, og det legges opp til en nominasjonsprosess der blant annet medlemmer, foreninger kan foreslå kandidater. Juryen består av AU (organisasjonsledelsen) og generalsekretæren. Vinnerne får diplom og et spesial designet produkt, og 10 000 kroner. Prisene vil bli delt ut under middagen på Landsmøtet, og overrekkes av organisasjonsleder. Send inn forslag på kandidater med kort informasjon om hvorfor akkurat denne foreningen eller dette prosjektet er en pris verdt. Forslaget kan sendes til [email protected] eller til N.K.S. Munthesgt. 33 0261 Oslo. KORTTIDSOPPHOLD FOR REVMATIKERE Vi tilbyr individuell og tverrfaglig oppfølging slik at pasientene skal mestre sykdommen og dagliglivet på en bedre måte. I tillegg til individuell oppfølging vil det være gruppeopplegg med andre i samme situasjon. Oppholdet er gratis. Pårørende kr 200.-/ døgn For mer informasjon/ AKTUELLE DIAGNOSER /søknadsskjema: www.revmatismesykehuset.no Evt kontakt oss på tlf 400 25 946 / 400 25 857 mandag–fredag 09.00- 14.00 FREDRIKKE NR. 2 / 15 37 ORGANISASJONSNYTT Kandidater til sentralstyret i N.K.S. Her følger en alfabetisk presentasjon av kandidatene som stiller til valg til sentralstyret. Valget blir avholdt under landsmøtet i Oslo 25. – 27. september. Valgkomiteen har tatt i mot og behandlet innkomne forslag fra lokal- og fylkesforeningene og har i tillegg selv fremmet en kandidat. Valgkomiteen er av den oppfatning at det er godt egnede kandidater som presenteres her. Ingunn Arntun (48 år) Medlem i Holmsnes og Sandnes Sanitetsforening, Nordland Verv i N.K.S.: Leder i lokalforeningen og har vært styremedlem sentralt i N.K.S. de fire siste årene. 1. N.K.S. har på mange måter et godt omdømme i samfunnet. Vi må likevel stå på og være tydelig på at vi vi har ambisjon om å være den foretrukne organisasjonen for kvinner i alle aldre. Vi har de gode sakene og sett gjennom et historisk perspektiv har organisasjonen vært god på å være «i forkant» og satt helsefremmende tiltak i et kvinneperspektiv på dagsorden. Frivilligheten har endret seg de siste årene. Tidligere var vi nesten »evige» medlemmer idet vi meldte oss inn i en organisasjon. I dag «shopper» folk mellom organisasjonene. De er medlem en periode, for så å finne andre temaer å engasjere seg i. Organisasjonen må være forberedt på at medlemstallet vil variere. 38 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Samtidig må vi spille hverandre gode og vise hvilke kvaliteter organisasjon N.K.S. har, slik at flere ønsker å være medlem over tid. Å styrke kommunikasjonen mellom det sentrale leddet, det regionale leddet og grasrota er også en viktig for å forstå og utfylle hverandres rolle i samspillet mellom leddene. Her har vi en fordel og god grobunn for å videreutvikle kommunikasjonen gjennom den «røde tråden» som er synlig og tydelig i N.K.S. strategiske plan. 2. Min styrke er engasjement for N.K.S. sitt arbeid på alle nivå. Jeg føler meg privilegert som har lært det sentrale og det regionale leddet i organisasjonen å kjenne. Jeg er opptatt av å tydeliggjøre forståelsen mellom leddene i organisa sjonen. Det er veldig flott å komme ut og møte sanitetskvinner på lokalt plan, høre om deres arbeid og hva de får til. Samtidig kan jeg formidle og gi informasjon om det sentrale arbeidet og hva vi som en helhetlig organisasjon får til i lag. Jeg har vært engasjert i lokalt arbeid 27 år, og vært en del av lokal foreningenes styre omtrent 15 år. Jeg er lærevillig og nysgjerrig. Jeg liker å samhandle med mennesker fra ulike kulturer og med forskjellig bakgrunn. Vi lærer av hverandres erfaringer og ulikheter. Samtidig er jeg lojal mot de beslutninger som blir fattet i organisasjonen. 3. Jeg har mange års erfaring med å jobbe i team, både som deltager i og leder av team. Jeg mener teamarbeid kan øke og utvikle gruppens samlede kompetanse, gi bredde i perspektiv på saker og vil dermed gi økt mulighet for et godt grunnlag for de beslutninger som vedtas i gruppen. Det er en berikelse å samarbeide med andre mennesker med ulik faglig bakgrunn og ståsted. Jeg har lært mye av andre og delt kunnskap i teamarbeid opp gjennom årene, både i jobbsammenheng og i frivillig arbeid. Siri Bjercke 74 år) Medlem i Svolvær Sanitetsforening, Nordland Verv i N.K.S.: Leder Kabelvåg Unge Sanitetsforening, Leder Svolvær Sanitetsforening (22 år!), N.K.S. Nordlands Fylkestyre 6 år, N.K.S.’s æresmerkekomité (4 år), komite for utarbeidelse av strategisk plan for N.K.S. Innehar æresmerket. 1. Verving må fortsatt stå sentralt i arbeidet, konkurransen om folks fritid er stor, og lojaliteten til organisasjoner er ikke hva den var. Valg av fokusområder og skape engasjement. Sanitetskvinnene må være aktuelle i sitt valg av arbeids oppgaver, noe vi har lang tradisjon for. N.K.S. har de senere år endret kurs, tatt styring og blitt en mye synligere samfunnsaktør. Sanitetskvinner arbeider ikke lenger « i det stille» , men tar aktivt del i samfunnsdebatten. Vi må fortsatt stå på for å være en ønsket samarbeids partnerfor det offentlige. 2. Å være Sanitetskvinne er ikke en hobby, men en livsform, Erfaring og engasjement går ikke ut på dato, kapasitet Kandidatene har svart på følgende spørsmål: og yteevne har muligens en «best før….» dato, men jeg kjenner ikke min. 3. Har lang erfaring i organisasjons/ styrearbeid, startet allerede i 15-års alderen. Birgit Christenson (72 år) Medlem i: Øvre Vinje Sanitetslag, Telemark Verv i N.K.S.: Leiar i Øvre Vinje Sanitetslag, varamedlem i N.K.S. Granlien AS, og varamedlem til sentralstyret. 1. Det er medlemsverving som framleis er den største utfordringa i N.K.S., å få inn yngre medlemar som kan og vil ta styreverv, då er det lettare å få med unge medlemar, for det er det me treng. Få fram at å vera medlem i N.K.S. er både givande og lærerikt, og at dei som allereie er medlemar blir teke godt vare på. 2. Min styrke er at etter mange år med styre og leiarverv i lokalstyre og fylkesstyre og 2 år som varamedlem i sentralstyre er godt kjend med N.K.S. Difor meinar eg at med dei erfaringane eg har, kan vera med å utvikle organisasjonen vidare . 3. Som sjølvstendig næringsdrivande er eg vane med å arbeide i lag for å få gode løysingar, og likeeins som leiar og styremedlem i mange lag og organisa sjonar er eg vane med å jobbe i team. Anne Rigmor Gjertsen (62 år) Medlem i Krokane sanitets forening, Sogn og Fjordane. Verv: Er for tiden varamedlem til sentralstyret, har vært fylkesleder i 12 år og var også i den perioden fem år som varamedlem i sentralstyret. Har også vært leder i eget lag, og sitter i kvinnehelsekomiteen i fylket. 1. Utfordringen til N.K.S. er å skaffe seg flere medlemmer, uten medlemmer er vi ingen levende organisasjon. Det er 1. Hva mener/tror du vil være N.K.S. sine store utfordringer i de neste ti årene? 2. Hva er din styrke og hva mener du selv at du kan bidra med inn i sentralstyret? 3. Liker du/er du vant til å jobbe i team? viktig at vi er samfunnsengasjerte, og at vi har saker som er aktuelle til enhver tid slik at vi får med oss medlemmer. Vi må ta vare på medlemmene. Det er de som er grunnsteinen i organisasjonen. Det er ikke lett å få medlemmer til å bruke så mye tid på organisasjonsarbeid på grunn av at det skal være frivillig - fri og villig – og det er ikke så lett i disse travle tider. Derfor er det viktig å finne saker/ prosjekter som er aktuelle og fengende. Verving blir viktig, skal du verve må du informere, snakke om arbeidet vårt være stolt av å være sanitetskvinne. Snakk om arbeidet vårt og viktigheten av frivilligheten. Vi må være en organisasjon som er endringsvillig. 2. Min styrke er at jeg har kjennskap til organisasjonen, god erfaring fra egen forening og fra tiden som fylkesleder, har vært aktiv i mange år. Tør å ta del i diskusjoner. Står for mine meninger, men er også lojal mot vedtak som blir fattet. Liker å være med i diskusjoner, være engasjert i det som skjer. Samarbeid og felleskap med andre som er positive, engasjerte og løsningsorienterte er faktorer som jeg ser på som viktige. Det er lærerikt å være med, jeg har både tid og overskudd så lenge det er noe som engasjerer. 3. Jeg liker å jobbe i team, er vant til det fra jobbsammenheng. Det kan være utfordrende, lære seg å ta standpunkt til saker, det å få delta i et forum der alle tar vare på hverandre med tillit, åpenhet og respekt tror jeg vil gi gode resultater. Gode diskusjoner villigheten til endring og evnen til se hverandre. Anne Britt Hauge (64 år) Medlem i Hokksund sanitetsforening, Buskerud Verv i N.K.S.: 1. nestleder i organisasjonen, vara til Norsk Førstehjelpsråd. Fylkesleder i Buskerud 2006 – 2014. Medlem og leder i beredskapskomiteen. 1. N.K.S. sine utfordringer de neste 10 årene er: Nr. 1 er å gjøre N.K.S. og sam funnet rundt oss bedre kjent med hva vi gjør og hva vi står for, så vi kan snu trenden med at vi mister medlemmer. Vi må styrke arbeidet i lokalforeninger og fylkesforeninger. Og vi må bringe stoltheten over det vi gjør ut i samfunnet. 2. Min styrke er bred organisasjons kunnskap og erfaring, og et brennende engasjement for N.K.S. Jeg ønsker å styrke vårt kurstilbud, så vi kan gi våre nye tillitsvalgte en god start på deres verv. 3. Jeg liker å jobbe i team, og er vant til styrearbeid og være lojal mot vedtak som blir fattet. Jeg ser på samarbeidet i et styre og en forening som en fin måte å videreutvikle organisasjonen. Jeg er glad i mennesker. Ann Heggeskog Johansen (59 år) Medlem i Øksfjord sanitetsforening, Finnmark Verv i N.K.S.: Leder og nestleder i min lokalforening 6 år, styremedlem i tre år og fylkesleder åtte år i N.K.S. Finnmark. 1. Den største utfordringen er å få flere medlemmer, samt det å beholde dem ved å ha interessante saker å jobbe med. Vi må klare å formidle at vi er en FREDRIKKE NR. 2 / 15 39 ORGANISASJONSNYTT organisasjon for alle damer uansett alder. 2. Jeg er positiv, har et godt humør, lett å samarbeide med, er lydhør og selvstendig. Jeg tåler å få kritikk. Jeg kan bidra med at jeg kjenner organisasjonen godt og at jeg har erfaring fra fylkes- og lokalt nivå i organisasjonen. 3. Jeg liker godt å jobbe i team og er vant med det fra tidligere verv og syntes det er givende. Kalaichelvi Nirmalanathan (48 år) Medlem i Frogner Sanitetsforening, Akershus Verv i N.K.S.: Styremedlem i lokalforening og fylkesstyret i Akershus 1. Jeg tror et viktig arbeid er å rekruttere flere unge. Vi må representere det mang foldet som finnes og dermed takle nye, spennende oppgaver og utfordringer. Dette vil også gjøre N.K.S. mer attraktiv som organisasjon ved at vi viser at vi inkluderer alle. Det er viktig å ha et fremtidsrettet syn, der vi ivaretar kvinnesaker som er representative for alle Norges kvinner. For det andre må vi synliggjøre organisasjonen på alle nivåer, både i lokalområdet og nasjonalt. Dette vil også øke veksten i medlems tall. Det er viktig at vi samler kvinner fra alle samfunnslag, slik at vi finner gode løsninger, med de eldre medlemmenes årelange erfaringer og de unges nytenk ende og friske syn på verden. Bruken av teknologi og sosiale medier vil hjelpe i arbeidet med å fremme foreningen og effektivisere arbeidet vi gjør, samtidig som informasjonen når ut til flere. Det er på tide å ta i bruk flere slike hjelpemidler. 2. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg er vant til å jobbe på frivillig basis, og har gjort det siden jeg var 19 år. Som person har jeg en sterk mening om hva som er rett og galt, og er ikke redd for å uttrykke verken mine meninger, eller stå opp for de sakene jeg brenner for. Å jobbe med og for andre gir meg energi og jeg 40 FREDRIKKE NR. 2 / 15 blir fort engasjert av gode ideer som er med på å styrke oss lokalt og nasjonalt. Jeg er nysgjerrig og lærevillig, samtidig som jeg sitter inne med mye kunnskap fra ulike verv og en bred yrkesbakgrunn. Jeg liker å holde meg opptatt, og blir ikke lett stresset. Siden arbeidet mitt fører meg til ulike grupper i samfunnet, har jeg et bredt syn på hva som er aktuelle utfordringer og behov i disse gruppene. Grunnet min flerkulturelle bakgrunn, har jeg en annen tilnærming og flere synsvinkler til problemstillinger. I tillegg til at jeg har tilgang til en hittil relativt ubenyttet gruppe med kvinner med minoritetsbakgrunn, som ikke er så kjent med N.K.S. sitt arbeid. Som firebarnsmor, har jeg en god innsikt i hva som er aktuelle temaer i hver dagen til barn fra barneskolealder og til universitetsalder. Mine styrker er nødvendige og fordelaktige når det gjelder arbeidet i de ulike strategiske områdene til N.K.S. Det at jeg skiller meg ut i forhold til bakgrunnen til mesteparten av medlemmene i N.K.S., kan være en styrke i sentralstyret. 3. Jeg trives godt med teamwork, og jeg blir sett på som løsningsorientert i samarbeidsprosjekter. Jeg er god til å lytte til andres meninger og bli delegert oppgaver, samtidig som jeg kan ta avgjørelser i en lederrolle. Jeg er veldig opptatt av muligheten til forbedrings potensialet en idé eller et forslag har, ved at flere sier sin mening og at vi angriper en problemstilling fra ulike synsvinkler. Mona Nomme (56 år) Medlem i Fjorden Sanitetsforening, Vestfold Verv i N.K.S.: Sekretær i Fjorden Sanitetsforening, og styremedlem i N.K.S. Vestfold. 1. Å øke antall medlemmer, og ta vare på de eksisterende. I tillegg mener jeg vi må bli tydeligere på hva vi jobber med. Det er mange frivillige organisasjoner, og vi må være synlige og tydelige for å rekruttere nye medlemmer. 2. Jeg er målrettet, og mener selv jeg er strukturert med god kontroll på det jeg leverer. I tillegg har jeg et stort engasje ment for sakene i N.K.S. Er heller ikke redd for å yte det lille ekstra ved å være tillitsvalgt. 3. Jeg liker å jobbe i team. Har mange årig erfaring fra å jobbe med store og små prosjekter. Både i jobb og i organisasjoner. Jeg var bla. Head of Race Office for VM X99 (seiling), og har i jobbsammenheng vært i styringsgruppen for skipsdåp i Color Line. (Color Viking, Superspeed1 og 2) Ann Kristin Thorkelsen (59 år) Medlem i Sola Sanitetsforening, Rogaland Verv i N.K.S.: Vara i Rogaland fylkesstyre. Leder Sola sanitetsforening, leder av Omsorgberedskapsgruppa i Sola og styremedlem ved Jæren DPS. 1. N.K.S. sine utfordringer de neste ti årene er å videreutvikle det som er sanitetens formål. Bl.a. fortsatt å styrke arbeidet lokalt og nasjonalt. Vi må bli enda bedre på media og kursvirksomhet. Jeg mener jeg har mye å kunne utrette i dette forum. Vi må bli flinkere til å sette del mål og jobbe strukturert for å kunne sette oss nye høye mål. Så vel lokalt som sentralt. Og ikke minst fortelle hva det er vi står for og hvem vi jobber for. Dette bør være mål nummer en. 2. Mitt engasjement for N.K.S. er min stolthet som Sanitetskvinne, og noe jeg ønsker å kunne videre føre til flere kvinner i alle lag av befolkningen. Min kreativitet og mitt mot er med på å bevisstgjøre meg som person, noe jeg vil ta med meg inn i sentralstyret. Og ikke minst min tro på hva vi alle jobber for: Et bedre kvinnedømme. Selv i fra 2015-2025 og videre vil det være behov for dette. 3. Gode samtaler og løsninger i gjennom teamsamarbeid er noe jeg er dyktig på. SANITETSNORGE RUNDT Fra Landsrådet i God jul! Heimevernet Landsrådets leder Are Tomasgard (LO) orienterte om dagens sikkerhetspolitiske situasjon og viktigheten av å ha et Heimevern med rask reaksjon og god operativ evne, da han åpnet møte i Landsrådet for Heimevernet. TEKST: BEATE FRAMDAL Møtet gikk av stabelen den 11.-12. mars i Fanehallen på Akershus Festning i Oslo. Til stede som representant for Norske Kvinners Sanitetsforening var Jorunn Sjølie, rådgiver beredskap. I løpet av møtet fikk hun, som en av tre organisa sjoner, mulighet til å presentere Sanitetsk vinnenes beredskapsarbeid. Det ble også gitt en orientering fra de respektive HV-distriktene. Landsrådet rolle Et tema for møte var å sette dagsorden fremover for Landsrådets rolle og funksjon, hvis det oppstår en situasjon. Det ble også orientert om HV-02 med ansvarsområder, organisasjon, oppdrag, sivilmilitært samarbeid og øvelser. Generalinspektøren for Heime‑ vernet, Tor Rune Raabye orienterte om siste nytt, eiendom, bygg og anlegg, forslag om samordning av personell-lover i Forsvaret, ny personell ordning, bevæpning, materielloppfylling, materiell‑ prosjekter, Hengsvann og Forsvarssjefens fagmilitære råd. En av sakene som spesielt engasjerte rådets medlemmer var samordning av personell-lovene i Forsvaret. Bekymret for Heimevernet Seniorrådgiver Siri Koller Tufte og oberstløytnant Finn Arne Lereggen orienterte om arbeidet med å revidere og slå sammen vernepliktsloven, HV-loven. Forsvarspersonell-loven og militærnekterloven til en ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (Forsvarsloven). Og det ble uttrykt bekymring over at Heimevernet anonymi seres, og det blir vanskeligere for HVpersonell å finne frem til de reglene som gjelder for HV-tjenesten, Rådsstrukturen har sterke synspunkter på dette og vil bruke tid på å avgi grundige høringsut talelser når høringsrundene kommer. Jubileum Rådsstrukturen i Heimevernet er 70 år i år og dette skal markeres i september med en Rådsseminar 16.-17. september i Fanehallen på Akershus Festning. Landsr ådets organisasjoner tildeles plass i Kanonhallen for profilering av organisasjonenes engasjement for samfunnssikkerhet og beredskap. Som en del av landsrådets frivillige organisasjoner skal N.K.S. delta på jubileumsmarkeringen. - I denne forbindelsen skal vi ha en stand med informasjon om N.K.S. sitt arbeid, opplyser rådgiver Jorunn Sjølie. 2015 Årets advents kalender og julemerke! Da er motivet til årets advents kalender og julemerke klart. Julemerket vil være tilgjengelig for salg utover høsten, men informasjon om hvordan man bestiller adventskalender kommer i Nytt og nyttig før sommeren. Adventskalenderen bestilles foreningsvis. God jul! Norge 2015 FREDRIKKE NR. 2 / 15 41 SANITETSNORGE RUNDT Støtte til lokalsamfunnet Æresmedlem i Sunnylven Fjelldal og Ramstad sanitetsforening er ei lita forening med 25 medlemmer. I 2014 bidro vi blant annet til at beboerne på Tjeldsund Omsorgssenter kan få komme seg ut i friluft. Vi kjøpte inn to sykkelvogner fra Kina ” Pedicab” sammen med Ofoten Sparebank. Disse vil bli brukt til å sykle beboerne rundt i bygda, båthavna, idrettspark med. mer. Leder i Fjelldal og Ramstad sanitetsforening, May Antonsen, på sykkelen og koordinator Jorunn Heidi Olsen i baksetet. Under Vårtreffet for medlemmer i Sanitetslag og Pensjonistlag på Sunnylven kyrkjelydshus laurdag vart Anne Gausdal tildelt diplom og utnemnd til æresmedlem i Sunnylven sanitetslag. Det var leiar i Sunnylven sanitetslag, Kari Hauso Stadheim som stod for overrekinga til eit trufast medlem for laget gjennom mange år. I tillegg til diplom vanka det mange gode ord til heiderspersonen. (FOTO: SIGMUND KRISTENSEN). INNSENDT AV KARI HAUSO STADHEIM, SUNNYLVEN SANITETSLAG INNSENDT AV MAY ANTONSEN, LEDER I FJELLDAL OG RAMSTAD SANITETSFORENING Rekordsalg av lodd Flittige damer på Eina I regi av Eina Sanitetsforening arrangeres det hver fjortende dag i perioden februar til april strikkekaffe på Eina Helsehus. Damene samles til uformelle aftener hvor praten og fingrene går flittig. Du trenger ikke å være fullbefaren i strikke/håndarbeidsfaget, men rett og slett bare komme for å ha en hyggelig kveld med kaffe og servering. Strikkekafeen er åpen for alle og er gratis. Åsgårdstrand Sanitets forening har hatt sin årl ige basar på Eldresenteret. Vi solgte lodd på Paletten kjøpesenter fem dager i forkant av basaren, og i år ble det rekordsalg. Vi er så heldige å ha velvillige butikker, sanitetskvinne r og lokal befolkning som bidrar med gaver. Vi vil rette en stor takk for all e bidrag til utlodningen som en dte opp med å glede 76 vin nere. Tusen takk for til alle som har gjort en stor innsat s for sanitetsforeningen. INNSENDT AV KARI BIR KELAND, SEKRETÆR INNSENDT AV MARIT K. VILLÅSEN 42 FREDRIKKE NR. 2 / 15 Flott gave til Hjørgunn gård På Fredrikstad Sanitetsforenings årlige motevisning, 15.april 2015, ble det overrakt en sjekk pålydende kr. 110 000 til Hjørgunn Gård uten for Fredrikstad. Gården driver med aktiviteter for barn og unge, bl.a. terapiridning, og støttes av sanitetsforeningene i Østfold. Gaven ble gitt i anledning av Fredrikstad Sanitetsforenings 110 års jubileum i 2015. Besøksvenner i Vestre Slidre Vester Slidre har mange aleneboende eldre i kommunen, spredt bebyggelse og lite kollektivtransport fører til ensomhet og isolasjon. Dette har Sanitetskvinnene gjort noe med, og etablert besøkstjeneste som bidrar mindre ensomhet og økt verdighet. Prosjektet Sammen er vi mindre ensomme fikk 40 000 kroner fra Gjensidige. Gerd Voije og Gerd Ødegård deltok på kurset til Verdighetsenteret i Bergen som har fokus på frivillighet i eldreomsorgen. Frivillighetssentralen tok på seg å koordinere besøkstjenesten. Kirkekontoret skaffet besøksvenner. Hjemmesykepleien visste hvem som trengte besøk. F.v: Besøksvennene Per Odd Moe, Gerd Vigdis Meling, Britt Wikerholmen, Rønnaug Trøen og prosjektleder Gerd Ødegård. På bildet: Daglig leder av Hjørgunn gård, Cathrine Solheim og leder av Fredrikstad Sanitetsforening, Kari Klemsdal. INNSENDT AV KARI MASDAL INNSENDT AV ANNE MARIE KYLSTADPAASKESTIEN Feiret 100 år Enebakk Sanitetsforening kunne i september i fjor feire sitt 100 års jubileum med god mat, gjester og taler med rosende ord. Temadag Kvikne Kvikne sanitetsforening arrangerte temadag 19.april, med temaet: Hva tenker vi om oss selv, og hva gjør det med oss? Det var godt oppmøte på Kvikne bygdahus, og det var særlig mange yngre som møtte. Kvelden startet med informasjon om hva Saniteten jobber med. Kvikne sanitetsforening i Gudbrandsdalen har hatt temakveld nå i april. Vi sponser to yngre medlemmer årlig med tur til Kvinnehelsedagen. På bildet: Gudrun Hauknes, fylkesleder N.K.S: Akershus, Magda Sandbæk, som har vært leder av Enebakk Sanitetsforening i 43 år og organisasjonsleder i N.K.S., Ellen-Sofie Egeland. Foto: Gro Arneberg Thoresen/ Enebakk Avis INNSENDT AV IRENE WISTAD, LEDER KVIKNE SANITETSFORENING INNSENDT AV ENEBAKK AVIS FREDRIKKE NR. 2 / 15 43 SANITETSNORGE RUNDT Gjenbruk av fastelavn Fastelavensris + påske egg blir påsketre. Barna i Halsen barnehage kom til strikkekafeen på Gloppe senteret på Østre Halsen. De pyntet tre og sang sanger til glede for alle. Vafler og saft var belønningen. Et hyggelig innslag på formiddagen, før påske. Lett som en fjær I Lett som ei fjær - prosjektet skal Saniteten kombinere lokalkunnskapen og salg av fastelavensfjær til en ”vinn-vinn” situasjon der inntektene av salget går til samfunnsnyttige formål og lokalbefolkningen bedrer sin fysiske helse i en sosial kontekst. 10 trær i hele kommunen ble plukket ut. Fjæra ble solgt på Kultursenteret. Næringslivet bidro med overraskelsesgaver som ble hengt på trærne med jevne mellomrom. Egen facebookside ble opprettet. En vellykket aksjon i Friluftlivets år. INNSENDT AV LAILA FJELD, LEDER ØSTRE HALSEN SANITETSFORENING Æresmedlem i Åsa Under Åsa sanitetsforenings markering av 60 år som selvstendig forening i 2014, ble Berit Frydenlund utnevnt til æres medlem. Hun ble medlem i 1974. Har vært leder i foreningen i tilsammen 22 år. Først i nystartet ungdomsavdeling og senere i flere omganger i foreningen. Hun har vært medlem av fylkesstyret og satt i styret for Røysetoppen. Hun var i sin tid også med på å starte barnehage i bygda. INNSENDT AV ØRLAND SANITETSLAG 70 år for andre Kongsrud Sanitetsforening, Vikersund feiret nylig sitt 70-årsjubileum. Foreningen ble startet i 1945 etter først å ha vært en del av Sysle Sanitetsforening siden 1936. På festen ble Agnes Falang utnevnt til æresmedlem etter å ha vært medlem i 51 år. Hun har innehatt en lang rekke verv, bl.a. har hun 29 år som kasserer. Oddveig Haugerud (97) og Henny Aamodt (92) fikk blomster og takk for aktivt medlemsskap. INNSENDT AV ÅSA SANITETSFORENING INNSENDT AV ANNE LISE HAUGERUD, SEKRETÆR 44 FREDRIKKE NR. 2 / 15 47 sanitetskvinner for påfyll og pause Er til for andre Hval Sanitetsforening har mange aktive strikkedamer som siden 2011 har deltatt i Amanda prosjektet. Det har blitt mange sett etterhvert og det skal sies at det finns varme i hver maske til de små som har fått en tøff start på livet. Vi samles en kveld i måneden til noen timer med prat og en kaffekopp. I sommer månedene tar vi fri, men når høsten kommer er vi igang igjen. Vi ønsker oss gjerne fler som vil være med. Sanitetskvinner fra Verdal deltok på sanitetstreff på Savalen Fjellhotell & Spa 9. - 13. mars. Sanitetstreffet er et samarbeidsprosjekt med N.K.S. Hedmark. Sanitetskretsen er ansvarlig for det faglige innholdet. Her er det flott natur, ulike aktiviteter og sosialt samvær. 47 deltagere fra trøndelagsfylkene deltok. Nestleder i N.K.S. Hedmark og medlem i Omsorgsberedskapsgruppa i Engerdal, Stine Lise Bjørnebye, holdt foredrag om kvinners helse og omsorgsberedskapsarbeidet. INNSENDT AV BJØRG LEIN Æresmedlem i Tuft Sanitetsforening Vi hadde gleden av å overraske Randi Rømcke Hontvedt som æresmedlem på vårt årsmøte 2014. Hun ble overrakt et eksemplar av gammelt kaffesett med kløvermerke samt diplom og blomster. Randi er nærmest født inn i foreningen da hennes mor var aktiv i foreningen, og Randis farmor var med i fra foreningen ble startet 1916. F.v: Borghild Olsen, Randi Rømcke Hontvedt og Jorunn Reggestad. På bildet ser vi Marit, Berit, Gunvor og Margit med spedbarnssett som skal sendes til påske. INNSENDT AV HVAL SANITETSFORENING INNSENDT AV KARI DOKKA, TUFT SANITETSFORENING Æresmedlem i Passbekk Sigrunn Eid Surlien var 80 år den 9. mars. Her får hun blomster fra Tove Hoff fra fylkestyre i N.K.S. Buskerud i anledning av at hun ble tildelt æresmedlemsskap i Passebekk Sanitetsforening. INNSENDT AV VERA DYRE-HANSEN, LEDER PASSEBEKK SANITETSFORENING FREDRIKKE NR. 2 / 15 45 SANITETSNORGE RUNDT Lunner 100 år VI GRATULERER Søndag 16. november 2014 feiret Lunner sanitetsforening sitt 100-årsjubileum med festgudstjeneste i Lunner kirke og påfølgende festmiddag på Heimly. Stemningen var stor og gratulasjonene mange og varme. For riktig å sette fokus på tallet 100 benyttet foreningen anledningen til å dele ut til sammen kr. 100 000 til lag og foreninger i Lunner kommune. På bildet ses styret i Lunner sanitetsforening sammen med gjester fra N.K.S. sentralt, regionalt og fra naboforeningen på Harestua. 100 år 25. juni 14. sept 24. sept 90 år 7. juni 20. sept 75 år 12. sept Foldereid sanitetsforening, Nord-Trøndelag Vallset sanitetsforening, Hedmark Fosnes sanitetsforening, Nord-Trøndelag Halsa sanitetsforening, Møre og Romsdal Austefjord sanitetsforening, Møre og Romsdal Sjøbygda sanitetsforening, Nord-Trøndelag Fastelavnsris i Viker INNSENDT AV HANNA-KARIN BERGER, LUNNER SANITETSFORENING Binding av fastelavnsris gir både gode inntekter og er en sosial aktivitet. Her er det styret i Viker som kombinerer binding av ris med kaffe og sanitetsprat og timene går fort. Når risene var ferdig i all sin fargeprakt så var det en tur rundt i bygda, der både sanitetskvinnene og fastelavnsriset ble godt mottatt. ris Her lages 900 nitetsforening gjør hvert n sa ne i Vestre Tote kjelleren på Sanitetskvinne n. Vi samles i av el st fa til s at ns in Vi kombinerer år en kjempe r rundt 900 ris. ge la og t us eh r og mye sosial Kløvertun hels ed kaffe, kake m s ri at ns d av ve el butikker, og binding av fast de på stands i bå es lg se e snakk. Risen til dør. vi går fra dør borg, Bakke, Ella Ny use, Arnbjørg Hu i nd ken, ak Ra sb n, or got Svee dersen, Aud Th Fra venstre: Aa terud, Randi An al M rd Ge r, Anne-Lise Enge e Sæther. t og Kari Lynn Eva Sivesindtaje HAUGUM, IREN LERUD NING INNSENDT AV SANITETSFORE N TE TO STRE KASSERER I VE 46 FREDRIKKE NR. 2 / 15 INNSENDT AV RAGNHILD VIKER, LEDER I VIKER SANITETSFORENING NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING SVAR PÅ VANLIGE SPØRSMÅL: ARBEIDET TIL N.K.S. Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største Kvinneorganisasjon med om lag 41 000 medlemmer. Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet, gjennom arbeidet til 700 sanitetsforeninger. Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssyns nøytral og partipolitisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896. STØTT N.K.S. Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennom medlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner. Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar du til at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt, nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn. TA VARE PÅ MEDLEMSKORTET! Alle har fått og får medlemskort i plast. Dette skal vare i mange år. Når du betaler, kryss av for kvitteringsoblat. Dette klistres i det hvite feltet nederst i kortet og gjelder som kvittering for gjeldende år. ØNSKER DU Å TA KONTAKT MED OSS? Telefon: 24 11 56 20 E-post: [email protected] Postadresse: Munthesgt. 33, 0260 Oslo Fredrikke/informasjonsavdelingen: Telefon: 24 11 56 20 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Medlemsservice: Telefon: 47 97 10 82 E-post: [email protected] www.sanitetskvinnene.no Hva forventes det av medlemmer? Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet, både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntektene er viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vil være. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være inne i livsfaser der det ikke er rom for innsats i en frivillig organisasjon. Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter i lokalforeningen og på åpne temamøter. Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.? Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år må du ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss en kvinneorganisasjon, er menn som støtter vårt arbeid, hjertelig velkomne som medlemmer. Hvordan melder jeg inn nye medlemmer? Du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema på nettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. på telefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post til [email protected] Hva er kontonummeret til N.K.S.? Vårt kontonummer er: 6005.05.69244 Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen. Hva gjør vi? Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse, så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket. BRUK MEDLEMSNETTET! På www.sanitetskvinnene.no/medlemsnett har vi et eget medlemsnett for våre medlemmer. Her finner du viktig informasjon om organisasjonen – om våre arbeidsområder og våre medlemsfordeler. Du finner også viktig informasjon som for eksempel påmeldingsfrister og informasjon om interne arrangementer, og sidene inneholder en egen verktøykasse for tillitsvalgte og andre som ønsker informasjon om materiell og viktige dokumenter. Du logger deg inn på medlemsnettet til N.K.S. fra “Medlemsnett”-boksen litt ned på forsiden på www.sanitetskvinnene.no Brukernavn: nks Passord: nks FREDRIKKE NR. 2 / 15 47 Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Munthesgate 33 0260 Oslo Du kan være den ene! Torsdag 16. april ble Se meg!- konferansen 2015 arrangert på Scandic Alta. Det var andre gang at denne konferansen ble arrangert i Alta. Arrangør var NKS veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS i samarbeid med Alta krise- og incest senter. 300 deltakere, fra hele landet, fikk høre sterke historier fra Ada Sofie Austegard og Tommy Steine og ble gitt en klar påminnelse om hvorfor det er så viktig å både se og snakke med barn og unge som lever i vanskelige livssituasjoner. De var begge to tydelige på at barn trenger vår hjelp i det vanskelige - det er ikke oss voksne det er synd på. Haldor Øvreeide gav salen viktige verktøy for hvordan vi skal få til de gode samtalene med barn og unge. Det ble en dag hvor det aldri var langt mellom latter og FRA VENSTRE: Christine Pedersen fra Alta krise- og incestsenter, Grete S. Rugland fra NKS veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS, Tommy Steine, Susanne F. Nymark fra NKS veiledningssenter for pårørende i Nord Norge avd. Bodø og ordfører Laila Davidsen. Fotos: Bernhard Hienerwadel STERK ÅPNING med barn fra Komsa skole, Kåfjord skole og Alta ungdomsskole. tårer og tilbakemeldingene fra flere av deltakerne var at dette var en dag til ettertanke. Det handler om å se mer - høre mer - tørre mer og gjøre mer for barn/unge som trenger oss som tydelige voksne. Du kan være den ene som kan gjøre en stor forskjell! Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? Ta kontakt med oss på [email protected] eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.
© Copyright 2024