Psykisk helse i bærumsskolen
Hjem Psykisk helse i bærumsskolen 1 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Forord Visjonen for bærumsskolen er: at psykiske helseproblemer er den største Permen skal også sikre at det tverrfaglige • alle elever skal få maksimalt faglig og enkeltårsaken til frafall i videregående opp samarbeidet rundt barn med psykiske læring (NIFU Step, 2012). vansker eller lidelser i Bærum fungerer personlig utbytte av sin skolegang • bærumsskolen skal være en inspirerende hensiktsmessig. Det teoretiske rammeverket foregangsskole med fokus på langsiktig Mange lærere og rektorer gir uttrykk for at det for ressursen er inspirert av Oslo kommunes og systematisk utviklingsarbeid er viktig at skolen arbeider systematisk for å ressursperm for psykisk helse. forebygge psykiske vansker og fremme god Denne nettressursen retter oppmerksomheten psykisk helse (NIFU Step, 2014). Denne mot elevenes psykiske helse i arbeidet med å nettressursen skal være et praktisk hjelpe skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. middel for lærere og skoleledere slik at de gjennom økt kunnskap om psykisk helse kan: God psykisk helse er et viktig mål i seg selv. • gi alle elever et bedre psykososialt Samtidig vet vi at barn og unges psykiske læringsmiljø og et tilpasset helse påvirkes av hvordan elever fungerer opplæringstilbud og presterer i skolen, og motsatt. Psykiske • gi elever med psykiske vansker og lidelser helseproblemer gir økt risiko for dårlige bedre oppfølging og veiledning slik at de skoleprestasjoner, samtidig som det å mis kan takle sin skole- og livssituasjon lykkes i skolen kan påvirke elevers psykiske helse i negativ retning. Mye tyder også på 2 Psykisk helse i bærumsskolen Øyvind Moberg Wee Anne Margrethe Lindseth Kommunalsjef for grunnskole Kommunalsjef for barn og unge Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Innhold 1. Bakgrunn ................................................................................................................................................... 4 2. Hva er psykisk helse? ................................................................................................................................ 5 3. Hva må skolen vite om psykisk helse? ........................................................................................................ 9 Psykiske vansker eller lidelser — hva skal jeg se etter? ............................................................................................ 11 Depresjon .................................................................................................................................................. 12 Angst ...................................................................................................................................................... 13 Spiseforstyrrelser .......................................................................................................................................... 14 Rus .......................................................................................................................................................... 15 Skolevegring ............................................................................................................................................. 16 Selvskading .............................................................................................................................................. 17 4. Arbeid med psykisk helse i bærumsskolen ............................................................................................... 18 Universelle tiltak ........................................................................................................................................... 19 Selekterte tiltak ............................................................................................................................................ 31 Indikerte tiltak .............................................................................................................................................. 33 Tverrfaglig samarbeid i bærumsskolen ................................................................................................................ 34 Referanser .................................................................................................................................................. 37 Verktøykasse .............................................................................................................................................. 39 3 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem 1. Bakgrunn Alle elever har rett til et godt fysisk og psyko elevene. Men mange etterlyser kompetanse sosialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel for å følge opp elevene. og læring (Opplæringsloven § 9a-1). I følge Opplæringslovens § 9-3 skal skolen arbeide Denne nettressursen skal bidra til at skole aktivt og systematisk for å fremme et godt ledere og lærere i bærumsskolen kan: psykososialt miljø. Arbeid for å fremme god • skape forebyggende og helsefremmende psykisk helse og forebygge psykiske vansker hos barn og unge, er en del av dette. Et godt læringsmiljø er et grunnleggende fundament for læring. Det er lærerens ansvar å skape gode relasjoner og et godt sosialt læringsmiljø blant elevene. I handlingsplanen for bærumsskolen 2012-2016 «Bedre læring», er relasjons- og ledelseskompetanse et av tre læringsmiljøer • oppdage elever med psykiske vansker tidligere • ta initiativ til at det blir satt i gang tiltak som kan forebygge psykiske vansker og lidelser gjennom tilpasset undervisning • melde eventuelle bekymringer til hjelpeinstansene på et tidlig tidspunkt satsingsområder. I en undersøkelse gjennom ført av NIFU Step (2014) svarer et stort flertall Nettressursen skal også sikre at det av lærere at de ønsker at skolen skal jobbe tverrfaglige samarbeidet rundt barn med systematisk for å forebygge psykiske vansker psykiske vansker eller lidelser i Bærum og for å fremme god psykisk helse hos fungerer hensiktsmessig. 4 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm 2. Hva er psykisk helse? De aller fleste barn og unge trives og klarer seg bra i skole, familie og fritid. Mens den fysiske helsen blant barn blir stadig bedre, har vi de senere årene rettet fokus mot de barna som strever med sin psykiske helse. Psykisk helse er noe alle har hele tiden. vansker brukes om barn og unge som har Psykisk helse handler ikke om å være enten symptomer som angst, fortvilelse, følelse av syk eller frisk, men om evnen til å mestre de meningsløshet, søvnvansker, spiseforstyr utfordringene livet stadig tilbyr. Det handler relser, konsentrasjonsvansker eller uro. om blant annet emosjonell utvikling, evne til Symptombelastningen er ikke så stor at det velfungerende sosiale relasjoner og evne til kan kalles en sykdom, men vanskene påvirker fleksibilitet (Sosial- og helsedirektoratet, likevel elevens hverdag og læringssituasjon 2007). (Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007). Først når symptombelastningen er så stor at den Barn og ungdom med god psykisk helse kvalifiserer til diagnoser som for eksempel kjennetegnes ved at de utvikler seg psyko angstlidelser, alvorlig depresjon og anoreksi, logisk, emosjonelt, intellektuelt og åndelig, tar betegnes det som psykiske lidelser. initiativ til, utvikler og opprettholder gjensidige tilfredsstillende p ersonlige relasjoner, leker Forekomst og lærer, utvikler følelse for rett og galt, kan Nasjonalt folkehelseinstitutt (2007) anslår at løse problemer ved motgang og drar lærdom 10-20 % av barn og unge har psykiske av disse erfaringene (Kutash, Duchnowski og vansker eller lidelser i så stor grad at det går Lynn, 2006). For noen blir livets påkjenninger utover deres forhold til familie, venner og vanskelige å håndtere. Betegnelsen psykiske skole. 5-8 % av disse antas å ha psykiske 5 Psykisk helse i bærumsskolen «Vel så mye som å mestre sorg, depresjoner og alvor, handler psykisk helse om glede, humor og kjærlighet» (Rådet for psykisk helse, 1999) Hjem Innhold Tilbake Fram Søk sykdommer med såpass mange og alvorlige lige psykiske plager og normbrytende atferd plager at de trenger behandling. Hos de fleste gutter. Ungdomstiden er en særlig sårbar er symptomene forbigående, men mange barn periode hvor flere jenter enn gutter rammes av og unge har en psykisk lidelse med sympto psykiske vansker og lidelser. Etter puberteten mer som varer i mange år. er to av tre ungdommer med betydelige plager jenter. Mens guttenes plager ofte knytter seg I bærumsskolen er det i overkant av 15 000 til atferdsproblemer, dominerer a ngstlidelser, elever. Tallene fra Folkehelseinstituttet skulle depresjon og spiseforstyrrelser hos jentene. tilsi at godt over 2000 elever i bærumsskolen Elever med etnisk minoritetsbakgrunn har mer har en eller annen form for psykisk vanske. emosjonelle problemer enn sine etnisk norske Av disse vil det være over 750 elever som jevnaldrende gjennom barne-, ungdoms- og har utviklet en psykisk lidelse. I UNG-under videregående skole (Nasjonalt folkehelse søkelsen våren 2014 svarer 5 % av guttene institutt, 2008). i ungdomsskoler og videregående skoler i Bærum at de har høy grad av depressivt stemningsleie. 16 % av jentene svarer det samme. Det er store kjønnsforskjeller knyttet til psykiske lidelser gjennom hele oppveksten. Før puberteten er to av tre barn med betyde 6 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Risikofaktorer Årsakene til psykiske vansker og lidelser er I barnets nære relasjoner kan høyt konflikt mange og sammensatte, og kan relateres til nivå i familien, uklare og inkonsistente regler, både forhold ved det enkelte barn, i b arnets vold eller trusler om vold, skilsmisse og nære relasjoner eller i barnets øvrige nettverk fattigdomsproblematikk være forhold man bør og samfunn (Sosial- og helsedirektoratet, være oppmerksom på. Det er likevel viktig å 2007). Sannsynligheten for å utvikle psykiske vite at de fleste barn og unge med psykiske vansker eller lidelser er knyttet til den enkeltes vansker og lidelser kommer fra familier som anerkjennelse er antakelig det samlede livssituasjon. Jo flere risikofaktorer ikke k jennetegnes av spesielle risikofaktorer. nærmeste vi kommer en Forhold ved øvrige nettverk og samfunn universalmedisin mot psykiske barnet er utsatt for, dess større er sannsynlig heten for å utvikle p sykiske vansker. som kan gi økt risiko for utvikling av psykiske På individnivå kan det være medfødte vansker og lidelser kan være utrygt nærmiljø, genetiske årsaker som kan føre til, eller skolemiljø, mobbing og diskriminering av ulik forsterke, psykiske vansker. Det kan være art. Mobbing er en av de store risikofaktorene for eksempel sårbarhet, sykdommer og for å utvikle psykiske vansker eller lidelser. funksjonshemminger, temperament, dårlig impulskontroll, manglende tro på egne mulig heter for kontroll eller ulike lærevansker. 7 Psykisk helse i bærumsskolen «Vennskap, mestring og problemer» (Ogden, 2009) Fullskjerm Hjem Beskyttelsesfaktorer Trygghet, tilhørighet og fellesskap med andre er viktig for å utvikle en god psykisk helse. I skolesammenheng har læringsmiljøet stor betydning for barn og unges psykiske helse. Mange barn med psykiske vansker og lidelser kan få hjelp til å mestre tilværelsen ved å ha en trygg skolesituasjon og en god r elasjon til de voksne på skolen. En av de viktigste betingelsene handler om å sikre at alle elever lykkes i skolen, at de får mestringsopplevelser og tro på seg selv. Like viktig er det at skolens miljø bidrar til at alle elever føler seg trygge i hverdagen, at de blir sosialt aksepterte, kjenner tilhørighet og får venner blant sine medelever. Lærere som gir elever gode skolefaglige og sosiale mestrings muligheter har slik sett en viktig forebyggende og beskyttende rolle. 8 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem 3. Hva må skolen vite om psykisk helse? Skolen er det stedet utenom hjemmet hvor hvor de kan søke hjelp, slik at de kan gi barn og unge oppholder seg mest, og for noen målrettet hjelp til de elevene som strever. elever er læreren den mest betydningsfulle Lærerens rolle overfor elever med psykiske voksenpersonen de har i livet. I mange tilfeller vansker og lidelser er viktig, ettersom tiltakene er læreren den første utenom hjemmet som som skjer i elevens skole- og livssituasjon ofte oppdager elever med psykiske vansker eller viser seg å være et det viktigste bidraget til lidelser, og ofte den personen som eleven selv, elevens videre utvikling. foresatte og medelever først tar kontakt med når de blir bekymret. Tidlig innsats Psykiske lidelser kan være enklere å behandle Mange lærere etterlyser mer kompetanse i å hvis de oppdages tidlig. Tidlig innsats er et oppdage bekymringsfull atferd, hvordan slik grunnleggende prinsipp i alt arbeid med barn atferd skal meldes videre til rette ved- og unge i Bærum. Tidlig innsats forstås da kommende, og hvordan undervisningen kan som både tidlig tidspunkt i barnas liv, men tilrettelegges på en hensiktsmessig måte. også hjelp når det først er oppdaget. Dersom Lærerens rolle i det psykiske helsearbeidet skolen er urolig for et barn, skal de raskest handler ikke om at lærerne skal være mulig sette i gang tiltak på skolen, samtidig terapeuter, men om at de skal få kunnskap om som de søker råd hos hjelpetjenestene. psykiske lidelser, vite hva de skal se etter og 9 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Symptomer på psykiske vansker og lidelser – hva skal vi se etter? For læreren kan det være vanskelig å vite hva Ofte kan det være vanskelig for omgivelsene å lidelser. Et godt utgangspunkt er å kjenne til, fange opp hvem som sliter med psykiske og ha et våkent blikk på atferd som kan være vansker og lidelser. Symptomene kan komme symptomer på vansker og lidelser, på de til uttrykk på ulike måter, og i mange tilfeller elevene som har en ekstra sårbarhet fordi de vises ikke symptomene direkte, men som er eksponert for risikofaktorer, og på forhold indirekte, diffuse tegn på at noe ikke er som som påvirker elevens livssituasjon. Tegn og det skal. Hos noen vises det ingen ytre tegn symptomer på psykiske helseproblemer kan på at noe er galt. Hos andre kan symptomene være en naturlig del av svingningene i barn og vise seg somatisk, som for eksempel hode unges liv, men varer de over tid, skal skolen pine, vondt i magen, søvnvansker, redusert ta affære. Dersom læreren er bekymret for en matlyst. Hos andre kan symptomene vise seg elev, kan det ofte være nødvendig med flere i form av konsentrasjonsvansker, høyt fravær, henvendelser før eleven ønsker å fortelle hva tilbaketrekking eller utagering. Jo yngre barnet han eller hun strever med. er, desto mer diffuse er ofte symptomene, og desto tidligere bør man søke hjelp. 10 Psykisk helse i bærumsskolen som er symptomer på psykiske vansker og Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Psykiske vansker eller lidelser — hva skal jeg se etter? »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» Tegn og symptomer kan være en naturlig del av svingningene i den unges liv, men varer de over tid, er det grunn til å bli urolig. 11 Utagering, kommer lett i konflikt Mindre kontakt med venner Ansomhet, tilbaketrekking Vegring for framføringer Manglende livsglede Endret spisemønster Humørsvingninger Søvnvansker »» Høyt forventningsp Hyperaktivitet ress »» Dårlig kommunikasj Likegyldighet on med foresatte »» Utsatt for mobbing »» Negativ opplevels e av skolemiljøet »» Lav sosial kompet anse Meld ifra om din bekym ring Innhold Tilbake »» »» »» »» »» »» »» »» »» Fram Søk Underlig atferd Endring i faglige prestasjoner Ensomhet, tilbaketrekking Konsentrasjonsproblemer Tristhet, nedstemthet Rastløshet, uro Vondt i magen Søvnvansker Høyt fravær bilde tivt selv ler »» Nega m krang o s e tt a s g in tr »» Fores es lende m »» Mang følelse arhet tisk sårb r »» Gene enne v n e g »» Har in n e på skole foresatt k syke is k y s P »» Dette skal du gjøre: Psykiske lidelser kan være enklere å behandle hvis de oppdages tidlig, og tiltak som settes inn i skolen og elevens hverdag er ofte de viktigste. Er du urolig for en elev, skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Sammen kan dere vurdere om dere skal sette i gang tiltak på skolen eller søke råd hos andre hjelpetjenester. Mistanke om vold eller seksuelle overgrep skal meldes til barnevernstjenesten. Konkrete hendelser knyttet til vold eller seksuelle overgrep skal i tillegg meldes til politiet. Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Depresjon Depresjon er en psykisk lidelse som endrer måten man tenker på og påvirker humør, følelser og atferd. Følelsene er preget av Tegn og symptomer på depresjon tomhet og tristhet eller generelt fravær av følelser, motivasjon og konsentrasjon. I tillegg kan kroppen påvirkes ved at man får mindre energi, sover dårligere eller får andre fysiske symptomer. Depresjon er sammen med angst den hyppigste psykiske lidelsen blant ungdom. Tegn og symptomer være en n kan atu av svingn rlig del ingene i den unges li varer de ov v, men er tid er det grunn til å bli urolig . 12 Psykisk helse i bærumsskolen »» irritabilitet og sinneutbrudd »» kjedsomhet »» misbruk av alkohol og/eller narkotika »» dårligere resultater på skolen/skolevansker »» hyperaktivitet »» søvnvansker (for mye/for lite/endret søvnmønster) »» trøtthet/tap av energi »» tap av matlyst (evt. vekttap) eller økt matlyst/endret spisemønster »» problemer med personlig hygiene »» nedstemthet og manglende lyst, glede og initiativ »» negative tanker om seg selv med følelse av verdiløshet/ å ikke være elsket »» selvbebreidelser og skyldfølelse Skolens rolle Depresjon kan være enklere å behandle hvis den oppdages tidlig, og tiltak som settes inn i skolen og elevens hverdag er ofte de viktigste. Er du urolig for en elev, skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Det finnes god hjelp for depresjonslidelser, for eksempel samtaleterapi og familieterapeutisk tilnærming. Det er viktig at skolen opptrer støttende ovenfor den unge og de foresatte, tar ansvar for å innhente råd og bistand fra hjelpetjenestene og samarbeider med dem. Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om forberedelse til å være ekstra oppmerksom Tegn og symptomer på angst på en spesiell situasjon eller fare. Den gjør at kroppen og sinnet raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. En angstlidelse kjennetegnes ved at barnet eller den unge viser en engstelse som er atypisk for alderen. Angstlidelsen forårsaker mye ubehag og påvirker barnets/den unges livskvalitet i hjemmet, på skolen og blant venner. Det finnes flere typer angstlidelser som kan arte seg svært ulikt, for eksempel unormal angst for å bli skilt fra hjemmet, angst for objekter (for eksempel edderkopper) eller panikk anfall. Angst er sammen med depresjon den h yppigste psykiske lidelsen blant barn og ungdom. Det er flest jenter som får en angstlidelse. 13 Psykisk helse i bærumsskolen »» vondt i magen (særlig hos de yngste) »» er tilbaketrukket/sky og går mye alene »» forsøker å unngå spesielle situasjoner eller aktiviteter »» får jernteppe »» klarer ikke å snakke »» har dårlig selvtillit og selvbilde – vil nødig vise seg fram, er redd for å dumme seg ut »» har skolevegring »» er ukonsentrert, trist, unormalt trøtt, har hodepine eller svimmelhet »» har unormalt mange bekymringer for skole prestasjoner, for egen helse, for ulykker og katastrofer »» tvang/ritualisert atferd Tegn og symptomer være en n kan atu av svingn rlig del ingene i den unges li varer de ov v, men er tid er det grunn til å bli urolig . Skolens rolle Angst kan være enklere å behandle hvis det oppdages tidlig, og tiltak som settes inn i skolen og elevens hverdag er ofte de viktigste. Er du urolig for en elev, skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Det finnes god hjelp for angstlidelser, for eksempel kognitiv atferdsterapi. Det er viktig at skolen opptrer støttende ovenfor den unge og de foresatte, tar ansvar for å innhente råd og bistand fra hjelpetjenestene og samar beider med dem. En angstlidelse kan gjøre at det er vanskelig å ha framføringer, delta i gruppearbeid, eller være med på skoleturer. Lærerens tilrettelegging for den enkelte er derfor svært viktig. Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Spiseforstyrrelser Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger om mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i for søk på å unngå p roblematiske og uoversiktlige tanker og følelser. S piseforstyrrelser kan opp tre allerede i 10-12 års alder. Spiseforstyrrelser Tegn og symptomer på spiseforstyrrelser Mat »» Er opptatt av mat »» Spiser mindre eller overspiser med oppkast »» Benekter sult »» Skyldfølelse for å ha spist Skolens rolle Er du urolig for en elev, skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven og de foresatte. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. deles ofte i tre typer; anoreksi, bulimi og Humør og atferd tvangsspising: »» Veier seg ofte »» Opptatt av slanking og dietter »» Misbruker avføringsmidler »» Utvikler rigide daglige rutiner »» Søvnvansker »» Sosial tilbaketrekking eller ekstra hjelpsom Spiseforstyrrelser går sjelden over av seg selv. Fysiske tegn ved helsesøster eller psykisk helseteam som »» Vekttap og vektsvingninger »» Manglende eller uregelmessig menstruasjon »» Svimmelhet, tretthet, besvimelser »» Lav kroppstemperatur »» Spenningshodepine, hovne kinn første hjelpeinstans. Ved behov er det viktig Anoreksi er viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg. Kan føre til alvorlig vekttap. Bulimi er ukontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon, f.eks. oppkast eller overdrevet fysisk aktivitet. Mange er normalvektige. Tvangsspising er periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising uten kompensasjon. Mange er overvektige, noen har perioder med slanking som fører til vektsvingninger. 14 Psykisk helse i bærumsskolen Mange har nytte av selvhjelpstilbud, men de aller fleste trenger også profesjonell hjelp fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten (BUP). Ungdom kan gjerne bruke skolehelsetjenesten at skolen/læreren er deltakende i de samlede hjelpetiltakene rundt den enkelte elev og at man opptrer støttende ovenfor den unge og de foresatte. Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Rus Rusbruk hos ungdom kan være vanskelig å oppdage fordi symptomene lett kan forveksles med humørsvingninger og atferd som er vanlige i en pubertetsutvikling. Meld ifra om din bekym ring! Tegn og symptomer på rus »» Humørsvingninger – fra aggressivitet til sløvhet »» Unngår kontakt med andre, trekker seg unna familie »» Skifte av venner, interesser, kles- og livsstil, negativ til tidligere venner »» Overnatter ofte hos venner foresatte ikke kjenner »» Dårlige skoleprestasjoner, skulker skolen »» Glemmer avtaler og roter mer enn vanlig »» Bruker mye røkelse på rommet »» Vekttap, dårlig matlyst og/eller plutselige matkick, dårligere helse »» Røde øyne, små/store pupiller »» Kodesnakker i telefonen, stort pengeforbruk Skolens rolle Er du urolig for en elev, skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven og de foresatte. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Skolehelsetjenesten ved helse søster eller helsestasjon for ungdom er en god første hjelpeinstans for ungdom som opplever rusproblematikk hos seg selv eller andre. Utekontakten og politiet har også god kompe tanse om ungdom og rusproblematikk. I tillegg til at rusmisbruk i seg selv er alvorlig, kan misbruket være et tegn på at den unge sliter med psykiske problemer som angst, depresjon, sosial tilpasning eller en begynnen de alvorlig sinnslidelse som han/hun forsøker å medisinere seg selv for. 15 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Skolevegring Skolevegring er vansker eller vegring mot å gå på skolen, eller å bli på skolen hele dagen. Skolevegring er et overordnet begrep som omfatter det å vegre seg for å gå til skolen av flere grunner. Meld ifra om din bekym ring! Tegn på skolevegring »» Eleven har et økende fravær og uteblir fra enkelttimer eller dager »» Eleven viser tegn på ubehag på skolen: »» vil ikke snakke i klassen »» vil være alene »» skjuler skolearbeidet sitt, vil ikke vise det frem »» vil ikke delta på prøver, blir kanskje borte fra skolen den dagen »» andre tegn på å ikke mestre skolearbeidet eller å opparbeide en dårlig selvfølelse Skolens rolle Skolevegring kan være enklere å få bukt med hvis det oppdages tidlig. Det er viktig at du følger kommunens rutiner for skolefravær, og fører fravær nøyaktig. Når du oppdager stort fravær skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Så raskt som mulig bør du kontakte de foresatte for et samarbeid. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. I oppfølgingsarbeidet bør det etableres en mestringsavtale i samarbeid med eleven og de foresatte. Du kan søke bistand fra PP-tjenestens kompetanseteam for psykisk helse/fravær eller skolehelsetjenesten ved helsesøster og Psykisk helseteam. 16 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Selvskading Selvskading er handlinger som en person med vilje ufører for å skade seg selv. S elvskading kan forstås som et språk, der sårene gir uttrykk for en indre tilstand. En ytre, synlig skade kommer da i stedet for en indre skade som er vanskeligere å uttrykke. Selvskading kan også forstås som en bearbeiding og mestring av vanskelige følelser, minner og situasjoner. Selvskading forekommer oftere Tegn på selvskading Eleven skader seg ved å: »» kutte seg på armer, hender eller bein »» brenne seg »» slå seg selv »» klore og bite seg »» spise ufordøyelige stoffer »» ta store doser medisin Skolens rolle Selvskading kan være enklere å behandle hvis det oppdages tidlig. skal du raskest mulig drøfte saken med din nærmeste leder og melde saken for skolens ressursteam. Du bør også ta initiativ til å snakke med eleven og de foresatte. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. blant jenter enn blant gutter. Personer som skader seg selv med vilje trenger hjelp fra helsepersonell, først og fremst gjennom helsetjenesten ved helsesøster og Psykisk helseteam, eller barnets/ungdommens Meld ifra om din bekym ring! fastlege. Disse vil kunne henvise videre til behandling i hjelpeapparatet. Det er viktig at skolen opptrer støttende ovenfor den unge og de foresatte, tar ansvar for å innhente råd og bistand fra hjelpetjenestene og samarbeider med dem. 17 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram 4. Arbeid med psykisk helse i bærumsskolen TILTAKSNIVÅ TILTAK I bærumsskolen arbeider vi med psykisk helse på tre nivåer. Det universelle nivået omfatter forebyggende, helsefrem mende tiltak for hele skolesamfunnet, som for eksempel arbeid med å skape gode læringsmiljøer, og r elasjonsog ledelseskompetanse hos lærerne. Det selekterte nivået omfatter de 10-20% av e levene som har Tiltak indikert nivå INDIKERT NIVÅ Elever med psykiske lidelser • • • • • psykiske vansker. Tilrettelegging for disse elevene, Tiltak selektert nivå eller grupper av elever, kan bidra til raskere bedring og forebygge forverring av vansken. Det indikerte nivået omfatter de 5-8 % SELEKTERT NIVÅ Elever i risiko av elevene som har psykiske lidelser (Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007). LOKALSAMFUNNET Figur 1: Modell for arbeid med psykisk helse i bærumsskolen Psykisk helse i bærumsskolen • • • • • • • Oppdage og ta affære Opprettholde tverrfaglig utvalg Individuelt tilpassede tiltak Tett oppfølging av eleven Fraværshåndtering Nært samarbeid med eleven og foresatte Veiledning til lærer Tiltak universelt nivå UNIVERSELT NIVÅ Hele skolesamfunnet 18 Individuelt tilpassede tiltak Tett oppfølging av eleven Opprettholde tverrfaglig utvalg Nært samarbeid med eleven og foresatte Veiledning til lærer • Plan for å sikre elevene et godt psykoso sialt miljø i bærumsskolen • Arbeid med å utvikle lærernes relasjonsog ledelseskompetanse • Systematisk arbeid med sosial kom petanse • Rutiner for fraværsføring • Samarbeid med foresatte • Ressursteam og tverrfaglig utvalg Arbeid med utsatte barn og unge Søk Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Universelle tiltak Det universelle nivået omfatter generelle perspektivet til de tre aktørene i arbeidet for å forebyggende tiltak som fremmer gode skole skape et godt psykososialt miljø. miljøer og mestringsopplevelser for alle elever på skolen. Skolen skal tilby læring, omsorg, glede, fellesskap og muligheter for mestring. Det er en klar sammenheng mellom trivsel, Elev sosial læring og god psykisk og fysisk helse. «Den viktigste av alle pedagogiske Arbeid med læringsmiljøet er grunnmuren i det forebyggende arbeidet med å sikre barn og oppgaver er å formidle til barn og unge unge en god psykisk helse. at de stadig er i utvikling, slik at de får Alle skoler skal arbeide systematisk med elevenes læringsmiljø (Opplæringsloven § 9a-3). For at elevene skal oppleve et godt psykososialt læringsmiljø, er det avgjørende at de tre aktørene i skolen som er gjensidig av hengig av hverandre, eleven, de foresatte og læreren, har et positivt forhold til hverandre. Det er skolens oppgave å knytte sammen 19 Psykisk helse i bærumsskolen Lærer Foresatte Figur 2: Skolens tre hovedaktører tillit til egne evner.» (Generell del, Kunnskapsløftet) Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Lærernes relasjons- og ledelseskompetanse håndtering av barn som utfordrer og evnen til Tydelig ledelse handler om at læreren viser tydelig leder innebærer at læreren er i forkant vilje og evne til å ivareta de forholdene som og tilrettelegger for gode læringsmiljøer og fremmer god utvikling hos barn og unge. bruk av kollektive regler og forventninger. et godt samarbeid med foresatte. Å være en Det innebærer at læreren har kunnskap om de forholdene som fremmer god faglig og Relasjonskompetanse sosial læring, og bevisst jobber for å skape Relasjonskompetanse handler om lærerens et læringsmiljø hvor disse elementene i størst evne til å se den enkelte elev på elevens egne mulig grad er tilstede (Bergkastet, Dahl & premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven Hansen, 2009). (Drugli, 2012). En relasjonskompetent lærer ser den enkelte elev som en selvstendig aktør i sitt Etablering og vedlikehold av en god kvalitet på eget liv, og viser respekt for elevens integritet. læringsmiljøet kan knyttes til to kompetanse Lærerens evne til å bygge en positiv relasjon områder hos læreren: Å kunne etablere p ositive til elevene er avgjørende for kvaliteten av det relasjoner til elevene og være en t ydelig leder. psykososiale miljøet. Å etablere positive relasjoner handler om læ 20 Psykisk helse i bærumsskolen rerens relasjonskompetanse. Dette innebærer Et grunnleggende spørsmål vi stiller oss når at læreren har et positivt elevsyn, en klok vi møter nye mennesker er: «Liker du meg?» Fullskjerm Hjem Det er til en hver tid lærerens ansvar å bygge I verktøykassen finnes det flere tipsplakater relasjonen til elevene. Læreren må gi elevene for hvordan læreren kan arbeide med å bygge opplevelsen av å bli sett og bekreftet gjennom gode relasjoner til elevene gjennom å gi dem for eksempel et blikk, et smil eller en positiv bekreftelse og positiv oppmerksomhet Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm kommentar. Opplevelsen av å bli sett handler også om opplevelsen av å være savnet når Ledelseskompetanse en ikke er til stede. Når elevene vet at de blir En proaktiv og relasjonsorientert klasseledelse etterspurt når de er borte, erfarer de at de er trekkes frem som en av de aller viktigste betin betydningsfulle og at deres tilstedeværelse på gelsene for å kunne forebygge at problemat både om elevenes interesse består, skolen er viktig. ferd oppstår (Nordahl, 2005; Webster-Stratton om de føler seg flinke og om deres & Reid, 2003). Ved å etablere regler og rutiner, «Lærerne avgjør ved sin væremåte Hvordan læreren velger å bruke sin oppmerk være tydelig i sin ledelse og ved å bruke iver vedvarer.» somhet er i stor grad med på å påvirke både oppmerksomheten på positiv atferd, vil man Kunnskapsløftet side 12.) den faglige og sosiale aktiviteten i et klasse forebygge at elever tar dårlige valg og bryter rom. Det læreren gir oppmerksomhet til har regler. en tendens til å gjenta seg. En lærer som er opptatt av å gi elevene positiv tilbakemelding Å sørge for produktiv arbeidsro er viktig. vil hele tiden søke etter hva elevene mestrer, Regler og rutiner, gode beskjeder og riktig for deretter å gi dette oppmerksomhet. bruk av oppmerksomhet er viktige forut 21 Psykisk helse i bærumsskolen Hjem setninger for å skape denne arbeidsroen. Det Når vi samler mange elever på ett sted, er å lede en elevgruppe handler i stor grad om det ikke til å unngå at noen elever trenger å sørge for at undervisningsaktivitetene blir mer hjelp enn andre for å klare å følge spille gjennomført, samtidig som man ivaretar de reglene. Det vil alltid være enkelte elever relasjonene man har etablert til elevene. Et av som tester grenser mer enn andre. I slike de viktigste målene med god klasseledelse er situasjoner kan både voksne og barn bli sinte, å sikre at læringsbetingelsene i klassen er til frustrerte eller irriterte. Lærere må være bevisst stede, slik at elevene får ro og tid til å nå sine egne følelser og sørge for planlagte reaksjoner, læringsmål (Bergkastet, Dahl & Hansen, 2009). slik at de kan vite hva vi kan gjøre for å unngå å bli sinte (Hansen, Pedersen & Pedersen, Å etablere regler og positive forventninger til 2011). elevenes atferd er også viktig for å fremme et positivt læringsmiljø (Ogden, 2009). Når I verktøykassen finnes det flere tipsplakater for personalet på en skole har felles holdning til hvordan læreren kan arbeide med en proaktiv atferdsbrudd og kollektive forventninger om klasseledelse som sørger for god arbeidsro, positiv atferd, bidrar dette til høyere presta kollektive regler og forventninger og planlagte sjoner og lavere andel av problematferd og reaksjoner. usikre elever. 22 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Læreren er en nøkkelperson for et godt psyko sosialt, stimulerende og utviklende lærings miljø i skolen. Å arbeide med å skape gode relasjoner og tydelig ledelse er en Kon sekven ser kontinuerlig prosess, der resultatene kommer lettest dersom man gjør det som en naturlig del av s kolens Påminnelser, tegn og signaler Sparsomt virksomhet. Pyramiden til høyre danner grunnlaget for lærerens arbeid med relasjons- og Klare grenser, klasseromsstruktur ledelseskompetanse i bærumsskolen. Ros, oppmuntring og positiv forsterkning Positive relasjoner (leke, lytte, involvering, empati) Figur 3: Webster-Stratton-pyramiden (2005) 23 Psykisk helse i bærumsskolen Vær raus! Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Samarbeid med foresatte Foresatte har primæransvaret for oppfostrin På denne måten har lærer, foresatte og elever Forskning viser at når foresatte deltar aktivt gen av sine barn, men ansvaret skal utøves et godt utgangspunkt for å ta opp eventuelle i elevenes skolegang, har det positiv effekt i samarbeid med skolen. For å få til et godt forhold som kan være vanskelige å ta opp på elevenes faglige prestasjoner, sosial samarbeid er det avgjørende at både skolen ellers. kompetanse og undervisningskvaliteten og hjemmet ser på hverandre som samar (Webster-Stratton, 2005). Mange barn har beidspartnere og medspillere som vil elevens gode læremestre og forbilder i foresatte, søs beste, og ikke motparter. En forutsetning for ken, familie og venner. Derfor har elevene alt å et godt samarbeid er dialog. Det er viktig å vinne på et godt skole-hjem-samarbeid. lytte og å bli hørt. I Læreplanverket understre kes det at skolen har plikt til å drive et aktivt I utgangspunktet er det de foresatte som kjen samarbeid med elevens foresatte, basert på ner barna best, og det er derfor betydningsfullt tillit og respekt. Det er altså skolens ansvar for barnas skolegang at opplysninger som kan å skape gode arenaer for samarbeid og å fremme barnas utvikling formidles til skolen. komme de foresatte i møte med en åpen og Samtidig er skolen de foresattes viktigste positiv holdning som gir grobunn for dialog og støttespiller i arbeidet knyttet til barnas sosiale åpenhet rundt elevens situasjon. Som en del utvikling. av de universelle tiltakene i bærumsskolen, skal elevens trivsel og psykososiale miljø alltid være tema på utviklingssamtalene hvert halvår. 24 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Eleven som sosialt kompetent selvkontroll, ansvarlighet, kommunikasjon og Å arbeide for at barn utvikler sosial kompe inkludering. Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm tanse er en viktig del av bærumsskolens universelle tiltak i arbeidet med psykisk helse. Empati innebærer at eleven kan leve seg De fleste barn tilpasser seg og påvirkes av inn i andres situasjon, viser sosial sensitivi omgivelsene, samtidig som de er med på å tet og evne til desentrering. Det handler om forme sitt eget oppvekstmiljø. Barn forsøker å se situasjonen fra en annens side og vise etter beste evne å fremme sine interesser omtanke og respekt for andres følelser og og nå sine mål, enten om det dreier seg om synspunkter. Empati er vesentlig for å kunne å bli akseptert, finne venner eller å bli sett etablere nære relasjoner og være en motvekt opp til. Barn som i rimelig grad mestrer disse mot mobbing og vold. sosiale utfordringene på en kompetent måte vil ha gode fremtidsutsikter, mens barn som Samarbeid innebærer at eleven kan bruke mislykkes kan få store utfordringer (Ogden, tiden fornuftig mens han/hun venter på tur, 2009). kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder, samt gå over til andre Grisham og Elliot (2011) vektlegger syv kate aktiviteter uten å protestere. Det dreier seg om gorier av ferdigheter som inngår i god sosial å samarbeide med jevnaldrende og voksne. kompetanse: empati, samarbeid, selvhevdelse, 25 Psykisk helse i bærumsskolen «Sosial kompetanse er sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling» (Garbarino 1985 s. 80) Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Selvhevdelse er å kunne be om hjelp og på, uten å bli sint og ta igjen. Man må kunne Kommunikasjon kan vise seg i atferd som å informasjon, å presentere seg selv og å utsette behov, for eksempel vente på tur, og kommunisere med ord, å kunne tilpasse seg reagere på andres handlinger. Det handler om kunne vise glede og sinne på situasjonstil andres nonverbale kroppsspråk og å kunne å kunne markere seg sosialt, blant annet ved passede måter. delta i diskusjoner eller samtaler. og kan si nei til det de ikke har lyst til å være Ansvarlighet dreier seg om å vise respekt for Inkludering handler om å ha evne til å ta med på. Evne til hensiktsmessig selvhevdelse egne og andres eiendeler og arbeid, samt å andre med i lek og samtaler. Det er også er ofte avgjørende for å kunne delta aktivt i kunne utføre oppgaver etter beste evne og evnen til samvær med mennesker som er ulike sosial miljøer og fellesskap. Det dreier seg om egne forutsetninger. Man utvikler ansvarlighet og til å være åpen for at mennesker med ulike å uttrykke uavhengighet og autonomi, samt å gjennom å få medbestemmelse og ta konse evner, bakgrunn og personlighet kan være kunne ta sosial kontakt og initiativ. kvensene av det. Ansvarlighet kan vise seg i med i en gruppe på egne premisser. Evne til atferd som at man tar vare på tingene sine, at inkludering kan vise seg i atferd som å invitere Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd man kan gjennomføre arbeidsøkter og at man andre med i leken og å kunne være sammen og følelser. Det handler om evnen til å tilpasse kan delta i avgjørelser. med barn som er ulike en selv. å uttrykke egne meninger og standpunkter, seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Når man opplever frustrasjoner og motgang, eller Kommunikasjon handler om å kunne uttrykke når det oppstår uenigheter eller konflikter, meninger og tanker verbalt og nonverbalt, kommer evnen til selvkontroll tydelig fram i og til å lytte, observere og forstå det andre måten man reagerer på erting og kommentarer kommuniserer både verbalt og nonverbalt. 26 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Barn og unge med god sosial kompetanse prio tanse virke som en «vaksinasjonsfaktor» mot riterer sosiale mål og utvikler positive relasjoner psykiske vansker og lidelser. Innhold Tilbake Fram Søk til medelever og lærere. De står bedre rustet til som viser lavere grad av sosial kompetanse. Systematisk arbeid med et godt psykososialt miljø De kompetente barna er vanligvis positive i sin Å arbeide systematisk med både å undervise kontakt med andre mennesker, og de blir lettere i og øve på sosiale ferdigheter er viktig for å akseptert blant andre barn, unge og voksne. gjøre elevene kompetente som aktører i det De har ofte en mer positiv oppfatning av seg psykososiale læringsmiljøet, og er en sentral selv enn barn og unge som viser lavere sosial del av arbeidet på det universelle nivået i kompetanse. Barn og unge som har god sosial bærumsskolen. Alle skoler plikter å ha en plan kompetanse, ser ut til å ha et vern mot negativt for hvordan de skal arbeide forebyggende med samspill i jevnaldergruppen og uttrykker uav det psykososiale miljøet i skolen (Opplærings hengighet og selvstendighet. Disse barna er lova § 9a-3). å mestre skolen som en sosial arena enn barn positive og i stand til å løse konflikter og avklare uenigheter seg i mellom. De har tro på at de Bærum kommune har utarbeidet en plan for å kan bruke sin kompetanse til å mestre motgang sikre elevene et godt psykososialt miljø. Som og stress (Ogden, 1995; Jahnsen, E rtesvåg og en del av det forebyggende arbeidet velger Westrheim, 2013). Slik sett kan sosial kompe mange skoler å bruke programmer som for 27 Psykisk helse i bærumsskolen «Behovet for samvær er medfødt, men evnen til å omgå andre må vi læres opp til» (Roaldset, 2014) Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk eksempel Zippys venner, Steg for steg eller Førstehjelpsskrinet er utarbeidet som et spill andre situasjoner. Skolehelsetjenesten ved Det er mitt valg. I verktøykassen fins det flere som med rollespillfigurer, enkle instruksjoner helsesøster og Psykisk helseteam tilbyr derfor forslag til leker og aktiviteter læreren kan bruke og scenarier, og en hjelpehånd som fylles undervisning om psykologisk førstehjelp til i det forebyggende arbeidet med det psyko ut for å identifisere problemer og løsninger. lærere, og holder også kurs for foresatte. Mer sosiale miljøet. «Hjelpehånden» er utgangspunktet i skrinet. informasjon om undervisningsopplegget fås Elevene stiller seg fem spørsmål, ett til hver hos skolehelsetjenesten på den enkelte skole. Psykologisk førstehjelp finger: Hva skjer? Hvilke følelser har jeg? Som en del av de universelle tiltakene og Hvilke rødtanker får jeg? Hvilke grønntanker Fravær arbeidet med sosial kompetanse, tilbys får jeg? Hva kan jeg gjøre? Til slutt spør de Fravær er et av de tydeligste symptomene undervisningsopplegget Psykologisk seg: Hvem kan hjelpe meg? Å identifisere på at noe er strevsomt eller vanskelig. For å førstehjelp (Raknes, 2010) på 5. og 8. trinn i såkalte «grønntanker» og «rødtanker» sikre at vi har oversikt over en elevs fravær Bærumsskolen. Det er skolehelsetjenesten er sentralt. Rødtankene er de sterke og arbeides det systematisk med fraværsføring i ved helsesøster som gjennomfører ødeleggende, mens de alternative grønn skolen. Ungdomsskolene i Bærum kommune undervisningsopplegget i samarbeid med tankene kan gjøre barna mer glade og mindre har egne rutiner for føring og oppfølging av skolen. Prinsippet bak førstehjelpsskrinet er sinte, triste eller redde. fravær. I bærumsskolen føres fravær hver dag, å hjelpe barn med hva de selv kan gjøre for å hindre at små sår blir til større plager. og på ungdomsskolene er det rutinemessi Elevene får best nytte av psykologisk ge gjennomganger av registrert fravær flere førstehjelp når lærerne er kjent med under ganger i året. visningen og kan videreføre prinsippene i 28 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Hjem Hva gjør jeg når jeg er bekymret? nærmeste hjelpetjenester er PP-tjenesten og Skolens primære ansvar for elever med skolehelsetjenesten ved helsesøster. Disse skal psykiske vansker og lidelser er å legge til rette møte i ressursteam og involveres ved mistanke for læring. Alle elever har både rett og plikt om psykiske vansker eller lidelser. Innhold Tilbake Fram til opplæring, og skolens ansvar er å legge til rette for at elevenes muligheter til læring blir så Det kan være hensiktsmessig å benytte Skjema gode som mulig. Elever med psykiske vansker for bekymringsmelding til ressursteam slik at eller lidelser trenger bistand på et selektert eller bekymringen er skriftliggjort. Mistanke om vold indikert nivå. Jo tidligere eleven får hjelp med eller seksuelle overgrep skal meldes direkte tilrettelegging og eventuell annen bistand, desto til barnevernstjenesten. Konkrete hendelser bedre er prognosene for eleven. knyttet til vold eller seksuelle overgrep skal i tillegg meldes til politiet. 1. Meld ifra om din bekymring Dersom en lærer eller annen voksen i skolen 2. Innhent samtykke er bekymret for, eller får vite at en elev har Før saken drøftes i ressursteam bør det som en psykiske vansker eller lidelser, skal bekym hovedregel innhentes samtykke fra de foresatte. ringen følge vanlig saksgang, der du drøfter Dersom samtykke ikke er innhentet, drøftes saken med din nærmeste leder og deretter saken anonymt. melder saken til skolens ressursteam. Skolens 29 Psykisk helse i bærumsskolen Meld ifra om din bekym ring! Søk Fullskjerm Hjem 3. Iverksett tiltak 4. Søk bistand Etter drøfting i ressursteamet bør skolen Skolen vil ha stor nytte av å samarbeide med fylle ut et handlingsskjema som gjør rede hjelpetjenestene for å få en faglig vurdering for v idere oppfølging av saken. Handlings av elevens helhetlige situasjon og innsikt i skjemaet skal legges i elevens mappe i elev hvordan elevens skolehverdag kan tilrette arkivet sammen med bekymringsmeldingen legges på best mulig måte. I Verktøykassen som ressursteamet har fått. fins det en oversikt over alle hjelpetjenestene i kommunen. Den beste kilden til informasjon kan ofte være eleven selv. I Verktøykassen fins det en veiledning som kan brukes når du skal plan legge en slik samtale. Skolehelsetjenesten ved helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Dersom bekymringen gjelder mobbing eller annen krenkende atferd, skal skolen følge kommunens retningslinjer og rutiner for hånd tering av mobbesaker. 30 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Selekterte tiltak Arbeid på det selekterte nivået rettes mot at han eller hun viser en empatisk holdning barn og unge i risikogrupper, i et samarbeid til elevens problem. Eksempler på typer mellom skolen og hjelpetjenestene. Målet med tilrettelegging kan være undervisning i mindre arbeidet på dette nivået er å hindre at elevene grupper, gruppeundervisning på tvers av utvikler psykiske vansker eller lidelser, eller klasser, korte oppsummeringsprøver, muntlige å hindre at vanskene forverres. Tiltak på det prøver i stedet for skriftlige, videopresenta selekterte nivået skal ta utgangspunkt i trivsel sjoner, dag-til-dag-lekser, gruppearbeid, og mestring, og ha et stort fokus på å skape tydeligere forventninger, hyppigere tilbake et godt psykososialt miljø. Undervisningen meldinger og utstrakt bruk av positive tilbake tilrettelegges for den enkelte eleven, med meldinger. utgangspunkt i hva som kan gjøre det lettere 31 Psykisk helse i bærumsskolen for eleven å være på skolen og hva som kan For elever i bærumsskolen finnes det en rekke forsterke elevens problemer. Mange barn tiltak for elever i risikogrupper, som arrangeres og unge med psykiske vansker eller lidelser av skolehelsetjenesten ved helsesøster eller ønsker seg mest av alt noen som forstår hva Psykisk helseteam. Dette kan for eksempel de strever med, og hvordan timene kan til være sorggrupper, skilsmissegrupper, stress rettelegges på best mulig måte. Det er viktig at mestringsgrupper, grupper for sjenerte elever, læreren holder fast på sin rolle som pedagog grupper for barn av psykisk syke foresatte og og tilrettelegger av læringssituasjoner, og barn av foresatte med rusproblemer. Skole Fullskjerm Hjem helsetjenesten ved helsesøster har oversikt som iverksettes rundt eleven. Eleven skal over hvilke tilbud som tilbys, og kan videre selv være med på å utforme tiltakene. Skolen formidle kontakt med for eksempel psykisk har ansvar for at mestringsavtalen følges helseteam eller spesialisthelsetjenesten (BUP). opp, i mange tilfeller daglig. Det anbefales en ukentlig oppsummering den første tiden. Fravær Mestringsavtalen er oversatt til arabisk, farsi, Elever med psykiske vansker eller lidelser vil polsk, russisk, somali og sorani (kurdisk). ofte ha høyt fravær. Fravær skal tas alvorlig, PP-tjenesten har et kompetanseteam som og er et samarbeid mellom hjemmet, skolen arbeider med skolevegring og skolefravær, og hjelpetjenestene. Bærum kommunes som kan bistå med veiledning og oppfølging rutiner for fraværsføring tilsier at hjemmet skal av fraværssaker. Dette teamet kan kontaktes varsles når en elev har høyt fravær. For elever via skolens ressursteam/PP-rådgiver. på ungdomstrinnet arrangeres det et møte mellom elev, foresatte og skolen (representert ved kontaktlærer, rådgiver, skolehelsetjenesten ved helsesøster og skolens PP-rådgiver). Det inngås en mestringsavtale med tiltak. Mest ringsavtalen skal bidra til at eleven får hjelp til å bedre situasjonen, og er en del av flere tilbud 32 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Indikerte tiltak For noen få elever påvirker elevenes psykiske I Bærum kommune fins det flere alterna helse i så stor grad deres funksjonsnivå at de tive skoletilbud for elever på indikert nivå: ikke har mulighet til å nyttiggjøre seg skole Glassverket skole for elever på barnetrinnet tilbudet, selv med omfattende tilrettelegging og Skarva og Sandviksbukta for elever på og tilpasning. På dette nivået er det behov for ungdomstrinnet. Det fins også et tverrfaglig målrettede tiltak, der trivsel og mestring står tilbud til barn og unge i alderen 10-18 år med i hovedfokus. Det er spesialisthelsetjenesten omfattende psykiske lidelser, Stanga avlast (BUP) som har behandlingsansvaret for ningssenter. I tillegg fins det et ambulant team eleven, men ofte er andre deler av spesialist som er en forlengelse av Stanga avlastnings helsetjenesten eller barnevernstjenesten også senter og et team som jobber med individuell involverte i arbeidet. Det er avgjørende at alle avlastning. faginstansene lytter til hverandre, og til de faglige vurderingene som dreier seg om for ståelsen av diagnosen e leven har, og hvordan disse vil påvirke e levens skolesituasjon. 33 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Tverrfaglig samarbeid i bærumsskolen Alle som arbeider på arenaer der barn og Bærumsskolen har en egen møtemodell for å unge befinner seg har et ansvar for å bidra til sikre at elevenes psykiske helse blir ivaretatt. utvikling av god psykisk helse. Det finnes klare Skolen har flere tverrfaglige møtearenaer, og nasjonale og kommunale føringer for at skoler kvaliteten på det tverrfaglige samarbeidet og tjenester skal samarbeide for at barn, unge er avgjørende for at elevene skal få adekvat og deres familier skal få et helhetlig og sam hjelp så tidlig som mulig. En forutsetning for ordnet tilbud innen psykisk helse. et godt tverrfaglig samarbeid er at de ulike fagpersonene har kunnskap om og respekt for De viktigste tverrfaglige samarbeidspartnerne hverandres fagfelt, og en åpen og positiv hold til skolen for elever med psykiske vansker eller ning til samarbeid og samarbeidsprosesser. lidelser er PP-tjenesten, skolehelsetjenesten Hovedmålet med det tverrfaglige samarbeidet ved helsesøster og Psykisk helseteam. Det i skolen er å finne riktige tiltak for elevene, for er skolens ledelse som har ansvaret for å å kunne gi en god tilpasset opplæring. skape en arena for samarbeid rundt elever på selektert og indikert nivå, ta kontakt med «Like viktig som kunnskap om psykisk helse, er den enkeltes evne og vilje til samarbeid, til å lære mer og øke sin kompetanse i hva et tverrfaglig samarbeid krever. Relasjonskompetanse er grunnleggende både når det gjelder samarbeid med brukeren og samarbeid mellom fagpersoner i og utenfor aktuelle samarbeidspartnere, iverksette planer, kommunen.» koordinere og evaluere arbeidet. (SINTEF, 2007). 34 Psykisk helse i bærumsskolen Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Taushetsplikt av taushetsbelagt informasjon. Som en I alt tverrfaglig samarbeid er det behov for å hovedregel kan taushetsbelagte opplysninger utveksle informasjon. Samtidig er det hver utveksles mellom disse tjenesteytere dersom enkelt fagpersons ansvar å ivareta taushets opplysningene det gjelder er: plikten som gjelder for deres yrkesutøvelse. • Allment kjent Taushetsplikt er særlig begrunnet i hensynet • Anonymisert til privatlivets fred og i tillit til tjenesteutøver. • Hvor samtykke til at opplysningene I noen tilfeller kan taushetsplikten oppleves deles er gitt som at den er til hinder for et godt tverrfaglig (forvaltningsloven § 13a og helse samarbeid. Derfor finnes det begrensninger personelloven § 23) og unntak fra reglene om taushetsplikt. 35 Psykisk helse i bærumsskolen Ansatte i skole, barnehage og PPT har Samtykke til å dele taushetsbelagt informa taushetsplikt og unntaksbestemmelser som sjon må være gitt av rett person, være er hjemlet i forvaltningsloven. I de aller fleste «informert» og frivillig. Foresatte samtykker sammenhenger vil dette også gjelde barne på vegne av egne umyndige barn. Dersom de vern og sosialtjenesten i NAV, slik at de kan foresatte ikke bor sammen, er det tilstrekkelig utveksle informasjon etter de samme reglene. at den som har daglig omsorg eller den som For helsepersonell gjelder helsepersonell- barnet er folkeregistrert hos, samtykker. Når loven. Den har strengere regler for deling det tas avgjørelser på vegne av barn skal Fullskjerm Hjem barn i rimelig grad tas med på råd og bli hørt. ikke innhentes samtykke og taushetsplikten Forvaltningsloven § 13 b, punkt 5 åpner for at hindrer et godt samarbeid, kan skolens ledelse taushetsbelagte opplysninger kan gis til andre ta kontakt med grunnskoleadministrasjonen, forvaltningsorganer når dette er nødvendig som kan bistå med råd og veiledning. Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm for å fremme avgiverorganets oppgaver. Både skole, barnehage, PPT, b arnevern og sosiale tjenester i NAV omfattes av dette unntaket fra taushetsplikten. Også helsepersonell kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. «Det er den enkelte fagpersons ansvar å Helsepersonell kan imidlertid bare gi taushets ivareta taushetsplikten som gjelder for belagte opplysninger til annet samarbeidene helsepersonell, under forutsetning at dette er i tråd med pasientens eget ønske. For å skape et godt tverrfaglig samarbeid er det letteste for alle parter at det blir innhen tet et samtykke fra elevens foresatte. For å innhente samtykke bør skolen bruke et samtykkeskjema. Samtykkeskjemaet arkiveres i elevens mappe i elevarkivet. Dersom det 36 Psykisk helse i bærumsskolen deres yrkesutøvelse.» Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Referanser Bergkastet, Dahl & Hansen (2009). Elevenes lærings miljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitets forlaget. Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring. Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev. Avgjø rende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kutash, K., Duchnowski, A. J. & Lynn, N. (2006). School-based Mental Health. Florida: Louis de la Parte Florida Mental Health Institute Publication # 236. Garbarino, J. (1985): Adolescent development. An ecological perspective. Colombus Ohio: Charles Merill. Nasjonalt folkehelseinstitutt (2007). Trivsel og opp vekst – barndom og ungdomstid. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2007:5. Gresham, F. M. & Elliot, S. N. (2011). Undervisning i sosiale ferdigheter – en håndbok. Oslo: Kommune forlaget. Nasjonalt folkehelseinstitutt (2008). Psykososi al tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2008:14. Hansen, K-A., Pedersen M. & Pedersen, H. (2011). Bli god på SFO. Oslo: Pedlex. Jahnsen, Ertesvåg & Westrheim (2013). Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Oslo: Utdan ningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnsku len og den vidaregåande opplæringa. 37 Psykisk helse i bærumsskolen NIFU Step (2014): Psykisk helse i skolen: Utdan ningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Rapport 09/2014. Oslo: NIFU Step. NIFU Step (2012). Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videre gående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. Rapport 06/2012. Oslo: NIFU Step. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2005): Læringsmiljø og pedagogisk ana lyse. En beskrivelse og en evaluering av LP-model len. Rapport 19/05. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOU (2009). Det du gjør, gjør det helt. Bedre sam ordning av tjenester for utsatte barn og unge. Oslo: NOU, 2009:22. Ogden, T. (1995). Kompetanse i kontekst: En studie av risiko og kompetanse hos 10- og 13-åringer. Rapport 3. Oslo: BVU. Ogden, Terje (2009). Sosial kompetanse og proble matferd i skolen. Kompetanseutviklende og problem løsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Raknes, S. (2010). Psykologisk førstehjelp. Oslo: Gyldendal akademisk. Fullskjerm Hjem Roaldset, D. (2014). Den sjette grunnleggende ferdig het. Bedre skole 01/2014. Ruud, L. S. & Malmin, G. (2013). Det er mitt valg. Leker – oppmuntrere – energiskapere. Idéhefte for lærere. Oslo: Lions International Norge. SINTEF (2007). Tverrfaglig samhandling i psykisk helsearbeid. Oslo: SINTEF helse. Rapport A1207. Sosial- og helsedirektoratet (2007). Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Bestillingsnummer IS-1405.Rådet for psykisk helse (1999) Webster-Stratton (2005). Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal akademisk. Webster–Stratton, C. og Reid, J., M. (2003): Treating Conduct Problems and Strengthening Social and Emotional Competence in Young Children: The Dino saur Treatment Program. Journal and Emotional and Behavioural Disorders. Fall 2003. 11 (3), s. 130 – 143. 38 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Saksgang ved bekymring for en elevs opplæringssituasjon.................................................. 40 Bekymringsmelding til ressursteam............................ 41 Handlingsskjema ved bekymringsmelding.................. 42 Samtykke til o pphevelse av taushetsplikt................... 43 Den vanskelige samtalen.......................................... 44 Oversikt over hjelpetjenester i Bærum kommune........ 45 Oversikt over tilbud i Bærum kommune..................... 46 Møtemodell for psykisk helse i bærumsskolen........... 51 Relasjon voksen/barn............................................... 52 Bruk av positiv oppmerksomhet og ros...................... 53 Voksne som er i forkant............................................. 54 Samarbeid med foresatte.......................................... 55 Programmer for å arbeide med psykisk helse på universelt nivå...................................................... 56 39 Psykisk helse i bærumsskolen Leker og aktiviteter: Gi komplimenter......................... 62 Leker og aktiviteter: Hei Ole!...................................... 63 Leker og aktiviteter: Bilvask....................................... 64 Leker og aktiviteter: Lag grupper............................... 65 Leker og aktiviteter: Tallek.......................................... 66 Leker og aktiviteter: Molekylleken............................... 67 Leker og aktiviteter: Knutemor................................... 68 Leker og aktiviteter: Dette er min nese....................... 69 Leker og aktiviteter: Blunkeleken................................ 70 Leker og aktiviteter: Følg lederen............................... 71 Leker og aktiviteter: Danse på avis............................ 72 Leker og aktiviteter: Ormen lange.............................. 73 Leker og aktiviteter: Reis opp – klapp og knips........... 74 Leker og aktiviteter: Atomer og molekyler................... 75 Leker og aktiviteter: En ny identitet............................. 76 Leker og aktiviteter: Knyttnevene............................... 77 Leker og aktiviteter: Hus – hund - hage...................... 78 Leker og aktiviteter: Beskriv deg selv......................... 79 Fullskjerm Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Saksgang ved bekymring for en elevs o pplæringssituasjon Bekymring fra lærer eller foresatte om en elevs faglige eller sosiale utvikling Samtale med nærmeste leder Tiltak iverksettes. Foresatte er informert om dette. sak ikke løst Nærmeste leder og kontakt lærer melder bekymring til skolens ressursteam Ressursteam behandler meldingen En representant fra skolen observerer eleven senest to uker etter at bekymring er meldt Tiltak iverksettes sak løst sak ikke løst Ulike former for behandling 1) Bekymringen drøftes med PPT, jfr. 3 konsulta sjoner evt. med helsesøster eller barneverntjenesten for seg 2) Kontaktlærer inviteres til ressursteam 3) Kontaktlærer og evt. foresatte inviteres til tverr faglig utvalg. Tiltak iverksettes Henvisningsskjema fylles ut. Pedagogisk rapport skrives (Husk underskrift fra alle foresatte) enten PPTs behandling PPT starter opp utredningen av eleven for å vurdere om han/hun får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Sakkyndig vurdering utarbeides og tiltak iverksettes. 40 Psykisk helse i bærumsskolen sak ikke løst eller Andre hjelpeinstanser Foresatte kontakter andre hjelpeinstanser som f. eks spesialisthelsetjenesten, barnevernstjenesten, sykehus. Fullskjerm Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Bekymringsmelding til ressursteam Elevens navn: Hva dreier bekymringen seg om? Fødselsdato: (DDMMÅÅ) Elevens klasse: Hvordan ble bekymringen oppdaget? Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Annen informasjon? Dato for meldingen: (DDMMÅÅ) Er det innhentet samtykke fra elevens foresatte? Ja 41 Nei Psykisk helse i bærumsskolen Vis tomt skjema Nullstill Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Handlingsskjema ved bekymringsmelding Elevens navn: Hvilke tiltak er gjort for å innhente faktainformasjon? Fødselsdato: (DDMMÅÅ) Elevens klasse: Bekymringen er meldt av: Konklusjon fra arbeidet med å innhente informasjon: Dato for innlevering av bekymringsmelding: (DDMMÅÅ) Er det innhentet samtykke fra elevens foresatte? Ja 42 Nei Psykisk helse i bærumsskolen Vis tomt skjema Nullstill Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Samtykke til opphevelse av taushetsplikt Jeg gir samtykke til at situasjonen og utfordringene til mitt barn blir drøftet på tverrfaglige møter og at taushetsplikten til de ulike møtedeltakerne oppheves, slik at de kan få helhetlig og koordinert hjelp. Jeg er blitt informert om hensikten med tverrfaglig utvalgs arbeid og ønsker at utvalget foreslår og setter i verk tiltak for å løse utfordringene til det beste for min sønn/datter. Jeg er kjent med at jeg når som helst kan trekke tilbake mitt samtykke. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at de faste medlemmene Barnets navn: i tverrfaglig utvalg er • elevens kontaktlærer • skolens ledelse Dato: • helsesøster (DDMMÅÅ) • PP-rådgiver • representant for barnevernet Underskrift foresatte: Følgende fagpersoner vil bli innkalt i tillegg: ____________________ ____________________ Der foreldre bor sammen, er det tilstrekkelig at den ene skriver under. Der foreldre ikke bor sammen, er det den som har den daglige omsorgen som skal skrive under. Er det delt omsorg skal begge skrive under. Vis tomt skjema Nullstill 43 Psykisk helse i bærumsskolen Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Den vanskelige samtalen Dette verktøyet kan brukes for å forberede en samtale med en elev eller foresatte der du er bekymret for en elev. Foreta samtalen så raskt som mulig. Helsesøster kan bistå med råd forut for eller i en slik samtale. Analyser bekymringen/magefølelsen din • Hva har du sett eller hørt? 1 • Hva har eleven sagt eller gjort? • Hva er det i samspillet mellom eleven og omgivelsene som har gjort deg bekymret? • Hvilke sterke sider har eleven? Analyser bekymringen/magefølelsen din • Hvor bekymret er du (litt, middels, svært)? 2 • Hvilke tiltak kan du selv sette inn? Hvilke tiltak trenger du foresatte/elevens hjelp til å gjennomføre? • Tror du at dere sammen vil trenge hjelp fra andre på skolen? • Tror du at dere sammen til trenge hjelp fra skolens hjelpetjenester? Inviter til dialog • Opplever de foresatte/eleven noe av det samme? • Hvordan tror de situasjonen kan løses? 3 • Hvilke tiltak kan dere sammen og hver for dere gjøre for å bedre situasjonen til eleven? • Vektlegg elevens sterke sider i utformingen av tiltak. • Oppsummer og konkluder: klarer lærer og foresatte sammen å utforme tiltak, eller trenger man hjelp til vurdering fra skolens ressursteam? • Bli enige om ny møtedato 44 Psykisk helse i bærumsskolen Søk Fullskjerm Oversikt over hjelpetjenester i Bærum kommune Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Andre bekymringer Skilsmisse/samlivsbrudd Familier med lav inntekt Negative miljøtilknytninger Vold og seksuelle overgrep Spilleavhengighet Spiseforstyrrelser x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Helsestasjon for ungdom Tlf. 67 50 32 70 / 67 50 83 50 x x x x x x x x x x x x Barnevernet Tlf. 90 20 35 31 / 67 50 68 00 x utsatt for eller vitne til x x x (x) (x) (x) x x x x x x Barnevernvakten Tlf. 67 57 62 89 x etter kl. 16 x x x x x x etter kl. 16 x x x x x x x Familievernkontoret Tlf. 41 61 61 50 x x x x x x Psykisk helseteam Barn 6 - 12 år Kontakt via helsesøster Ungdom 13 - 20 år Kontakt via helsesøster eller direkte tlf. 67 50 69 50 Sorg x x x Familiekonflikter x x x x Tvangsekteskap x Selvmord x x Selvskading Stort skolefravær x PP-tjenesten Kontakt via skolens PP-rådgiver Rusbruk Mobbing Vold i nære relasjoner Rød farge = førstevalg Ensomhet Verktøykasse Hjem x Skolehelsetjenesten ved helsesøster Barn 6-12 år Ungdom 13 - 20 år Familievoldskoordnator Tlf. 67 50 83 80 / 41 54 79 35 Utekontakten Tlf. 67 55 10 20 x x x x x x Psykiatrisk ungdoteam Tlf. 67 50 20 37 Legevakta Tlf. 06780 x x x x x x x forsøk voldtekt/ overgrep Utstyrsboden Tlf. 67 50 89 15 x NAV Tlf. 67 25 78 00 x Sorgstøttetilbud Tlf. 67 50 41 79 Psykososialt kriseteam Tlf. 67 80 70 80 Selvmordsforebyggede team Tlf. 67 50 41 79 45 Psykisk helse i bærumsskolen x x x Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Oversikt over tilbud i Bærum kommune Tjeneste Pedagogisk –psykologisk tjeneste Telefon Kontakt skolens PP-rådgiver Hva tjenesten kan tilby Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering ved behov for blant annet for spesialundervisning for elever i grunnskolen og i voksenopplæring. Arbeidet innebærer også å utrede skolens muligheter for å tilrette legge for barnet/eleven. Deretter foreslås det tiltak som er hensiktsmessige for å fremme en positiv utvikling. PPT skal også bistå barnehager og skoler med kompetanse -og organisasjonsutvikling, som konsultasjon i møte og telefon, deltakelse i tverrfaglig utvalg, veiledning i spesialpedagogiske møter, innlegg på personal – og fellesmøter, kursvirksomhet, arbeid med barn-/elev grupper, arbeid med pedagoger/team og samarbeid med skolens ledelse.| Psykisk helseteam barn Kontakt formidles av helsesøster på skolen Psykisk helseteam barn (PHT) er et behandlingstilbud for barn som har aggressivitet/atferdsproblemer, angst/fobier, samspillsvansker, tilpasningsvansker, tristhet, sorg og nedstemthet. Psykisk helseteam gir også hjelp ved samlivsbrudd og andre belastninger i familien (for eksempel dødsfall og sykdom hos familiemedlemmer). Mange tar også kontakt for å få hjelp til å vurdere om barnets atferd er bekymringsfull. Psykisk helseteam gir hjelp/behandling ut fra et løsningsfokusert perspektiv og innenfor en kort behandlingstid. Der PHT vurderer at det er behov for mer omfattende hjelp og over lengre tid, henvises barna og familiene videre til andre hjelpeinstanser eller til spesialisthelsetjenesten (BUP). Psykisk helseteam er åpent for alle typer henvendelser og deres ønske er at foresatte eller andre tar kontakt med dem så tidlig som mulig ved bekymring. Psykisk helseteam ungdom Kontakt via helsesøster på skolen eller på rådg ivningstelefonen: 67 50 69 50 Psykisk helseteam ungdom (PHT) er et behandlingstilbud for ungdom. Vanlige henvendelser for ungdom i denne aldersgruppen er tristhet, sorg og nedstemthet, angst/fobier, traumatiske opplevelser, problemer knyttet til venner eller familie, spørsmål knyttet til seksualitet, primært utenom barnevernets åpningstider. Mye av barnevernvaktens arbeid er å være i beredskap og å yte øyeblikkelig hjelp til barn og unge når det oppstår kriser. Barnevernvakten samarbeider med politiet når barn og unge er involvert i saker som politiet kommer i kontakt med og bistår barnevern tjenesten i akuttarbeid på dagtid. I tillegg er barnevernvakten tilgjengelig for familier og samarbeidsparter som trenger råd og veiledning. Barnevernvakten yter hjelp til barn og unge i alderen 0 - 18 år og deres familier. Tjenesten er gratis. 46 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Hjem Tjeneste Helsestasjon for ungdom Telefon Sandvika helsestasjon Tlf. 67 50 32 70 Bekkestua helsestasjon Tlf. 6750 83 50 Hva tjenesten kan tilby Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom i alderen 13-23 år og er et supplement til skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom mottar henvendelser knyttet til både fysiske og psykiske forhold, som for eksempel seksualitet, rus, spiseforstyrrelser og konflikter. På helsestasjonen jobber både lege og helsesøster som er vant til å snakke med ungdom. Helsestasjon for ungdom kan bistå med henvisning til andre i hjelpeapparatet. Det er ingen timebestilling og tilbudet er gratis. Barnevernet 67 50 68 00 Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernstjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hensynet til hva som er best for barnet, er avgjørende. Slike hjelpetiltak kan være veiledning, støttekontakt, besøkshjem og økonomisk hjelp. Formidling av plass i fosterhjem og institusjon kan også være hjelpetiltak. Barn skal bo hjemme så sant det er mulig. Det legges vekt på å finne årsakene til problemene og drøfte dem med foresatte og barn. Barnevernvakten 67 57 62 89 Barnevernvakten er en interkommunal tjeneste som dekker både Asker og Bærum. Barnevernvaktens hovedoppgave er å være tilgjen gelig for barn og unge og deres familier primært utenom barnevernets åpningstider. Mye av barnevernvaktens arbeid er å være i bered skap og å yte øyeblikkelig hjelp til barn og unge når det oppstår kriser. Barnevernvakten samarbeider med politiet når barn og unge er involvert i saker som politiet kommer i kontakt med og bistår barnevern tjenesten i akuttarbeid på dagtid. I tillegg er barnevernvakten tilgjengelig for familier og samarbeidsparter som trenger råd og veiledning. Barnevernvakten yter hjelp til barn og unge i alderen 0 - 18 år og deres familier. Tjenesten er gratis. 47 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Hjem Tjeneste Telefon Hva tjenesten kan tilby Familievernkontoret 67 55 06 55 Familievernkontoret bistår med rådgivning og samtaler om hverdagsproblemer, og når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontoret kan også bistå med mekling ved separasjon og samlivsbrudd. Ved kontorene arbeider blant annet psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. Ser du meg Kontakt via helsesøster Gruppetilbud for barn og voksne etter samlivsbrudd. Kurset kan ha en god forebyggende effekt på eventuelle problemer som barn og unge kan oppleve når familien splittes. Helsesøster på elevens skole kan kontaktes for deltakelse på gruppen. Parallelt arrangeres det kurs for foresatte som ønsker faglige innspill og støtte for å kunne samarbeide og kommunisere til det beste for barna. Kurset «Fortsatt foresatte» arrangeres av familievernkontoret (46 61 61 50). Barn som pårørende 95 07 26 89 Gruppetilbud for barn og unge som har foresatte som sliter psykisk eller med rus. Målet med gruppene er at barn og unge skal oppleve at de ikke er alene om å ha det slik, at det ikke er de som er skyld i at familiemedlemmet har psykiske problemer eller rusproblemer, at de har rett til å ha det bra selv om andre har det vanskelig, og at de har rett til å sette grenser for seg selv. Tiltaket er et samarbeid mellom Asker og Bærum kommuner og Vestre Viken HF. Gruppene er aldersdelt (7-9 år, 10-13 år og 14-17 år) møtes en gang i uken på ettermiddagen sentralt i Asker eller Bærum. Gruppelederne har lang erfaring med psykisk helse. Helsesøster på elevens skole kan kontaktes for deltakelse på gruppen. 48 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Hjem Tjeneste Telefon Hva tjenesten kan tilby Utekontakten 67 55 10 20 Utekontakten driver oppsøkende virksomhet overfor ungdom. Utekontakten hjelper ungdom med å søke egnet arbeid eller skoleplass, finne meningsfylte fritidsaktiviteter, eller forsøke å løse vanskelige boforhold. De bistår også i å søke riktig instans når det er behov for behandling eller innleggelse. Målgruppen er ungdom, primært i alderen 15-25 år. Sorgstøttetilbud 67 50 41 79 Sorgstøttetilbudet ved SEMFO er et faglig tilbud for barn, ungdom og voksne som har opplevd dødsfall i nær familie. Sorgstøttetilbudet består av et individuelt tilbud med individuelle, par- og familiesamtaler, undervisning og veiledning og et gruppetilbud. Gruppene etable res etter behov. Tilbudet er gratis og henvisning ikke nødvendig. Psykososialt kriseteam 67 80 70 80 Bjørnegård psykososiale senter har et delegert ansvar for kommunens psykososiale beredskap og har etablert et kriseteam. De tilbyr samtaler til involverte etter katastrofer, ulykker, plutselig dødsfall og andre traumatiske hendelser. Ved behov koordinerer de også andre hjelpetiltak. Selvmordsforebyggende team 67 50 41 79 Selvmordsforebyggende team er et samarbeid mellom Bærum sykehus og Bærum kommune (SEMFO). Tjenesten innebærer både oppfølging av selvmordsforsøk og oppfølging av etterlatte (familiemedlemmer, venner, kollegaer, partnere) etter selvmord. PUT Psykiatrisk ungdom steam 67 50 20 00 PUT er et tverrfaglig team med psykiater, psykologer og sosionomer som gir et individuelt tilpasset poliklinisk behandlingstilbud til unge rusmiddelbrukere. Ungdom som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem kan også søke hjelp. Dessuten tilbys behandling/veiledning til vedkommendes familie og nettverk. Bryrmeg.no 67 50 40 00 Kontakttelefonen gir deg som ringer en å prate med og informasjon om hvor du kan få hjelp i kommunen. Du kan ringe hele døgnet, også i helger og ferier. Du kan være anonym. Utenom kommunens åpningstid får du et menyvalg, hvor du kan velge en av kommunens alternative tilbud, som er åpne etter stengetid. 49 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Hjem Tjeneste BUP Barne- og ungdom spsykiatriske poliklinikk Telefon Legevakten er telefon vakt: 06780 Hva tjenesten kan tilby Et tilbud til Barn / unge 0 – 18 år med psykiske lidelser og deres familier. Tjenesten skal sørge for nødvendig og rett helsehjelp til rett tid for barn og unge og deres familier / nettverk, innenfor et bredt spekter av tilstander så som angstlidelser, nevropsykologiske tilstander, depressive tilstander, vegringstilstander og ulike former for samspillvan sker. Alle kan ta kontakt, men for behandling bør det være en henvisning fra lege, PPT eller andre faginstanser. For barn under 16 år må det samtykkes fra foresatte (dersom begge har foreldreansvar). For ungdom over 16 år kreves eget samtykke. Tjenesten er gratis. 50 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Møtemodell for psykisk helse i bærumsskolen Møte Formål Oppgaver Ressursteam Ressursteamet er råd givende instans for skolens ledelse og ansatte i saker som angår tilpasset opplæring / spesialundervisning/til rettelegging/tidlig innsats for elever med faglige og/ eller sosiale utfordringer. • Organisering av tilrettelegging og spesialunder visning ved å se til at tiltak iverksettes og følges opp • Møte på skolen • Skolens ledelse • Skoleledelsen kaller inn • Intern kompetanseheving • Regelmessige møter • Ansatte med spesialpedaogisk kompetanse Tverrfaglig utvalg er et forum der barn/unge og deres familier kan møte fagpersoner med ulik fag bakgrunn og kompetanse for å få nødvendig hjelp og bistand. Om ønskelig kan det iverksettes tiltak eller videreformidles kontakt til øvrige fag instanser. • Drøfte saker på individnivå tverrfaglig (ikke anonyme konsultasjoner) Gi ansatte kunnskap og veiledning knyttet til psykisk helsearbeid i skolen. Etablere/opp rettholde godt tverrfaglig samarbeid • Gjennomgang og bidrag til skolens arbeid knyttet til psykisk helsearbeid på alle nivå • Møte på skolen. • Skolens ledelse • Skoleledelsen kaller inn. • Alle ansatte • Drøfting av anonymiserte enkeltsaker (case) • Ett møte per semester • Skolens PP-rådgiver Tverrfaglig utvalg Kompetanse heving/ læringsøkter 51 Psykisk helse i bærumsskolen Møteform og frekvens Deltakere • Innhenting av ekstern veiledning og/eller kartlegging • Skolens PP-rådgiver • Drøfte behov for kartlegging og tiltak innenfor til passet opplæring. Fordele ansvar og oppfølging • Skolehelsetjenesten ved helsesøster • Invitere andre tjenester ved behov (PPT, PHT, BUP osv.) dersom skolens tiltak alene ikke er tilstrekkelig til å sikre tilpasset opplæring • Iverksette tiltak, skissere videre fremdrift, fordele ansvar og forpliktelser • Følge opp, dokumentere og jevnlig evaluere resulta tene av de tiltakene som er iverksatt, og endre kurs når tiltakene ikke gir positiv effekt. • Møte på skolen • Foresatte og/eller fullmektig • Skoleledelsen kaller inn og leder møtet • Eleven selv (der det er aktuelt) • Det er faste møter med møteplikt, også ved akuttsaker • Sosiallærer/rådgiver • Rektor/avdelingsleder • Skolens PP-rådgiver • Skolehelsetjenesten ved helsesøster • Barnevernsmedarbeider • Andre tjenester etter behov • Bidra til kompetanseheving • Skolehelsetjenesten ved helsesøster og Psykisk helseteam Fullskjerm Tipsplakat Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Relasjon voksen/barn Tydelig ledelse handler om at læreren viser vilje Vis elevene at du bryr deg ved å: og evne til å ivareta de forholdene som fremmer • Hilse på hver enkelt elev når de kommer til god utvikling hos barn og unge. Det innebærer at læreren har kunnskap om de forholdene som fremmer god faglig og sosial læring, og bevisst jobber for å skape et læringsmiljø hvor disse elementene i størst mulig grad er tilstede (Berg kastet, Dahl og Hansen 2009). skolen om morgenen • Spørre elevene hvordan de har det og • Se og bli kjent med hver enkelt elev • Vise respekt • Balansere gruppebehov og individuelle behov • Bestemme, ta avgjørelser • Opptre forutsigbart • Gi flere positive enn negative tilbake meldinger det utenfor skoletiden • Lytte til hva de har å fortelle • Huske elevenes bursdager og gratulere dem med dagen Psykisk helse i bærumsskolen evner • Bli kjent med foresatte Vis elevene at du tror på dem ved å: • Vise at du legger merke til det hvis de snakker nedsettende om seg selv • Forsøke å få dem til å snakke positivt om seg selv • Fortelle dem at du tror de kan lykkes • Sende kort og hilsen hjem, for eksempel gladmeldinger • Være interessert i hobbyer eller spesielle interessert elevene har • Fortelle noe positivt og personlig om deg selv • Bruke tid på å leke med elevene, eller være sammen med dem i friminuttene 52 uavhengig av akademiske eller sosiale hvordan de føler seg • Snakke med elevene om hvordan de har • Spise med elevene i spisepausen Hvordan sikre en god relasjon? • Skape et positivt forhold til hver enkelt elev, Vis elevene at du stoler på dem ved å: • Be elevene hjelpe deg i det daglige arbeidet • Gi dem flere oppgaver de kan velge mellom • Oppmuntre elevene til samarbeid • Oppmuntre elevene til å hjelpe hverandre • Dele dine tanker og følelser med dem Fullskjerm Tipsplakat Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Positiv o ppmerksomhet og ros Hvilken type oppmerksomhet læreren gir, er en av de viktigste faktorene for å motivere elevene til å gjøre det bra på skolen. Lærerens jevnlige oppmuntring og ros bygger opp barnas selv respekt og bidrar til et tillitsfullt forhold mellom elev og lærer. Denne typen oppmerksomhet mot god oppførsel forsterker også elevenes faglige og sosiale kompetanse (Webster-Stratton 2005). Hvordan bruke ros og positiv forsterkning til beste for eleven? • Ros kan også kalles verbal forsterkning av ønsket atferd (Ogden 1990) • Gi flere positive enn negative tilbake meldinger (5-1) • Lærers positive oppmerksomhet gir indi rekte elevene informasjon om hvor de kan styre sine initiativ (Hafstad 1996) • Lærers anerkjennelse og positive bekreft else er svært viktig for elevers selvfølelse • Et mål at lærer gir elevene positiv bekreft else på deres mestring og mestringsforsøk 53 Psykisk helse i bærumsskolen Tips til gjennomføring: • Få øyekontakt, beveg deg nærmere eleven og smil • Beskriv nøyaktig hva du liker ved atferden, og vær konkret når du roser • Vær oppriktig og begeistret når du roser et barn, og prøv å variere måten du roser på • Når ønsket atferd kommer så gi ros umid delbart • Ikke vent til en atferd er perfekt før du roser • Gi ros til det enkelte barn, til hele klassen eller til smågrupper • Ros konsekvent og hyppig, særlig når et barn lærer en ny atferd. Husk at ros er den mest effektive form for positiv anerkjennelse som du kan gi et barn • Barn som er uoppmerksomme, lett avled bare og i sterk opposisjon, trenger hyppig oppmerksomhet og ros når de viser god atferd • Ros barna etter de kriterier du har satt for god atferd for hvert enkelt barn – både for skolefaglig og sosial atferd • Ikke bli sittende ved kateteret når barna arbeider individuelt. Gå heller rundt i klassen og gi ros for positiv atferd • Hvis du arbeider med en liten gruppe barn eller et enkeltbarn, så pass på å se opp hyppig for å kontrollere hvordan det går med de andre barna som arbeider indivi duelt. Ta deg tid til å kommunisere positiv atferd hos dem • Når du gir en beskjed, så se på minst to barn som hører etter – si navnet deres og gjenta beskjeden samtidig som du gir de to barna ros for å gjøre det du ber dem om • Lag en konkret plan for hvordan du skal huske å gi ros så ofte som mulig, for ek sempel i form av mynter i lomma el • Legg mer vekt på de anstrengelsene barna gjør, enn på resultatet • Sett fokus på barnas sterke sider og på de områdene der de gjør fremskritt • Hvis at du virkelig har tro på barnas fer digheter • Si klart fra hva du mener om barnas atferd og den positive effekten av det barna gjør • Ikke sammenlign et barn med et annet barn (eller søsken) • Skriv ros til barna, for eksempel på små kort, for å vise at du er fornøyd med dem Fullskjerm Verktøykasse Hjem Tilbake Fram Voksne som er i forkant Ved å etablere regler og rutiner, være tydelig i Tipsplakat Innhold sin ledelse og ved å bruke oppmerksomheten på positiv atferd, vil man forebygge at elever tar dårlige valg og bryter regler. En proaktiv og • Gi riktig oppmerksomhet, og er rause med konkret ros • Vær faglig og mentalt forberedt til å undervise. Hvordan sikre gode kollektive regler og forventninger? • Noen få tydelige regler • Mange spesifikke forventninger relasjonsorientert klasseledelse trekkes frem • Gi elevene nok arbeidsoppgaver som en av de aller viktigste betingelsene for • Gi Tilpassede oppgaver • Mest mulig tid til læringsarbeidet å kunne forebygge at problematferd oppstår • Gi valg om alternative løsninger • Passende ro (Nordahl m.fl. 2005). • Klargjør og organiser klasserommet • God innsats • Ha positive forventninger til elevatferd • Trygghet for alle til å delta på alle Hvordan være en proaktiv voksen? arenaer på skolen • Vær på plass i tide, tar imot barna Struktur og regler • Vær godt forberedt (aktiviteter, rutiner, Regler og forventninger i skolen bør bidra til regler og reaksjoner, overganger mellom at elevene får skjermet de læringsaktivitetene aktiviteter) som skal gi dem en faglig og sosial utvikling. • Gi en tydelig og forutsigbar start Å etablere regler og positive forventninger til • Skap oversikt for barna elevenes atferd er et helt sentralt element i • Gi tydelige beskjeder arbeidet med å fremme et positivt læringsmiljø • Bruk påminnelser (Ogden 2004). 54 Psykisk helse i bærumsskolen • Regler som sikrer: • Godt kollegasamarbeid – voksne som snakker sammen Søk Fullskjerm Tipsplakat Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Samarbeid med foresatte Det er bred enighet om at foresatte bør Vis de foresatte at du bryr deg ved å: involvere seg i elevenes skolegang. Erfaring • lage en plan for foresatteinvolvering før viser at når de foresatte deltar aktivt i elevenes skolegang, har det positiv effekt på elevenes faglige prestasjoner, sosial kompetanse og undervisningskvaliteten (Webster-Stratton, 2005). skolen starter • sende hjem positive små brev og ringer for å si noe oppmuntrende • sette opp uformelle og formelle møter slik at jeg kan få rom til å kommunisere med de foresatte Hvordan sikre et godt foresattesamarbeid? • ikke samle på anklager; jeg tar initiativ til • Aktiv lytting et møte med de foresatte første gang et • Være høflig og positiv barn oppfører seg dårlig • Respektere problemet • uttrykke din omsorg for barnet • Fokusere på realistiske forandringer • være kort, klar og konsis når jeg beskriver • Bli enige om felles mål og løsninger • Gi uttrykk for trygghet barnets dårlige oppførsel • be om tilbakemelding fra de foresatte og forslag til løsninger • ikke avbryter, argumenterer imot eller gir råd; du lytter oppmerksomt og aner kjenner de foresattes bekymringer 55 Psykisk helse i bærumsskolen • holde deg til poenget og unngå å klage på flere ting • være høflig og positiv • fokusere på å løse problemet og unngår anklager • sette deg inn i og prøver å forstå de foresattes synsvinkel • ta et skritt av gangen • vise at du tar imot tilbakemeldinger • ikke angripe med sinne, men forholder meg rolig • klarer å stoppe opp og be om et nytt møte hvis du kjenner at du er i ferd med å bli sint • kommer med positive anbefalinger • lager en oppfølgingsplan med de foresatte • oppmuntrer til jevnlig kontakt Fullskjerm Verktøykasse Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Programmer for å arbeide med psykisk helse på universelt nivå Zippys venner øvelser, lek, tegning og samtaler. Helsesøster men det ble funnet at tiltaket fremmer et godt Zippys venner er et undervisningsprogram som er tilknyttet skolen er aktivt koblet til klassemiljø, fremmer akademiske ferdigheter rettet mot elever på 1. – 4. trinn. Programmets lærerne i utøvelsen av programmet. og hemmer mobbing. og å forebygge emosjonelle vansker gjennom Programmet bygger på kjent teori og empiri Mer om Zippys venner å styrke barns evne til å mestre dagliglivets om tidlig forebygging og styrking av mot problemer. Parallelt med dette ønsker man å standskraft og mestring, og er rangert styrke evnen til å gjenkjenne og sette ord på av Utdanningsdirektoratet (2013) som et følelser, håndtere konflikter, fremme samar program som har dokumenterte resultater beid, fremme empati, samt å gi støtte venner basert på både kunnskapsgrunnlag, imple imellom. menteringsstrategi og evalueringsresultater overordnede mål er å fremme psykisk helse (klassifisert som «dokumentert virksomt tiltak Selve programmet gjennomføres i klasse med høyeste evidensnivå»). Effektstudier av rommet og undervisningsopplegget er delt programmet viser at Zippys venner har en inn i seks moduler som hver innledes med effekt på elevenes mestring ved at de i mindre en h istorie om pinnedyret Zippy og vennen grad tar i bruk opposisjonelle strategier og blir hans som snakker og forteller om ulike tema. I flinkere til å aktivt søke støtte og hjelp. Det ble tillegg benyttes ulike aktiviteter som rollespill, ikke funnet effekter på elvenes psykiske helse, 56 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Hjem Steg for steg og mestring av sinneteknikkene. Innholdet følger de anbefalte implementeringsstrate Steg for Steg (Second Step) er et undervis er satt sammen slik at det på hvert trinn giene ved å forankre opplegget på skolenivå ningsprogram rettet mot elever på 1. – 7. trinn. arbeides med de tre hovedområdene empati, over tid (Sosial- og helsedirektoratet, 2006). Programmet har til hensikt å redusere impulsiv impulskontroll/problemløsning og mestring Programmet brukes ved ca. 65% av barne og aggressiv atferd og forbedre barnas sosiale av sinne. Steg for steg er delt opp i leksjoner skolene i Norge i dag. kompetanse. Det gjøres ved å øve opp ferdig som gjennomføres på 30 til 45 minutter en heter på tre hovedområder: empati, impuls gang i uken. I leksjonen ligger det et forslag til kontroll/problemløsning og mestring av sinne. samtale som tar 10- 20 minutter, og som etter følges av rollespill eller aktiviteter. Kontakt Programmet består av en undervisningspakke læreren har hovedansvaret for opplegget i hver med plansjer, lærerveiledninger, CD, video, klasse. plakater og Steg for steg-materiellboks. Plansjene er i A3-størrelse med foto på den Programmet bygger i stor grad på forsknings ene siden og veiledning til læreren på den basert kunnskap om empati, impulskontroll andre. I lærerveiledningen er forankring og og mestring av sinne. Programmet vurderes bruk av undervisningsopplegget beskrevet. I til å ha god sannsynlighet for å gi resultater tillegg er det forslag til aktiviteter, sanger og i å utvikle generell sosial kompetanse, og at bøker. Plakatene tar for seg problemløsning det kan gi gode resultater dersom skolene 57 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Hjem Du og jeg og vi to situasjoner der det vises sosialt kompetent Du og jeg og vi to er et rammeprogram for atferd og manglende sosial kompetanse. systematisk å fremme barns sosiale kompe Samlingene konsentreres om dialog og sam tanse. Programmet retter seg primært mot taler knyttet til fortellingene. Det legges også barnehagen, men kan også brukes på 1. – 4. opp til at det kan tas i bruk aktiviteter som trinn. Programmets mål er å bidra til å ivareta rollespill og rollelek. Den ustrukturerte delen og fremme alle barns sosiale kompetanse, i programmet skal anvendes for å knytte den samt å forebygge og behandle atferdsvansker sosiale kompetansen i dagligdagse situa som utagerende og innadvendt problem sjoner i skolen. Programmet beskriver ulike atferd. Programmet trener sosial kompetanse metoder som kan anvendes både for å bygge gjennom områdene empati, prososial atferd, opp et godt samspillsklima barna imellom, og selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og i de voksnes samspill med barna. humor. Programmet består av en strukturert og en ustrukturert del. Den strukturerte delen tar utgangspunkt i 25 barnefortellinger der hver fortelling danner grunnlaget for en tema samling. Her er det beskrevet eksempler på 58 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Innhold Tilbake Fram Søk Verktøykasse Hjem Det er mitt valg utvikle god selvtillit og trygg identitet. Det er i Det er mitt valg kan dokumentere positive Det er mitt valg 1, 2 og 3 (Lions Quest) er et hovedsak de samme temaene som går igjen effekter på elevenes selvoppfatning, men undervisningsprogram rettet mot elever på på alle trinn, men innhold og presentasjons kan ikke vise til noen forskningsbaserte og 1. – 10. trinn. Programmet fokuserer på å form er tilpasset de aktuelle aldertrinn. Det er uavhengige studier som påviser effekt på utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom sentralt i opplæringen å trene på å ta ansvar elevenes sosiale kompetanse og problem holdningsskapende arbeid. Hovedvekten i for egne følelser, holdninger og handlinger. atferd (Sosial- og helsedirektoratet, 2006). programmet dreiser seg om å trene barn i Videre understrekes betydningen av å kunne Programmet brukes av mange hundre skoler i å ta ansvar, kommunisere, bygge et posi tenke kritisk, for på den måten å øke graden Norge i dag. tivt selvbilde, ta beslutninger og å sette seg av veloverveide beslutninger. mål. Programmet fokuserer ikke spesifikt på mobbing og bedre læringsmiljø. Mer om Det er mitt valg Det legges vekt på sosiale og kognitive ferdigheter. Drøfting, analyse og refleksjon Første del av opplegget som er beregnet på rundt problemstillinger, samt selv å kunne 1.-4. trinn, søker å utvikle et godt elevmiljø formulere egne synspunkter og meninger står med vekt på omsorg, fellesskap, samhand sentralt i arbeidet. Dette kombineres med en ling og god kommunikasjon. Opplegget for utstrakt bruk av lek, rollespill, prosjektarbeid mellomtrinnet (5.- 7. trinn) og ungdomstrinnet og praktiske aktiviteter. Foresatte trekkes (8.- 10. trinn) viderefører disse temaene, med i oppfølgingen av elevene gjennom egne men vektlegger i større grad arbeid med å foresattemøter. 59 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Hjem Alle har en psykisk helse programmet for at elevene blir i stand til å Alle har en psykisk helse er et undervis søke hjelp når de trenger det, å være en god ningsprogram for ungdomstrinnet som venn for en som sliter og at de får økt kunn er u tarbeidet av Psykisk helse i skolen. skap om hjelpeapparatet. Programmet gjennomføres som et prosjekt arbeid som varer i tre dager på hvert trinn. Det er utviklet en oppgaveperm med temaer og struktur som passer hvert klassetrinn. Tema for 8. klasse er selvopplevelse og identitet. Elevene blir kjent med begrepet psykisk helse og får en basiskunnskap som trengs for å kunne håndtere tematikken på en god og fruktbar måte. Tema for 9. trinn er a nnerledeshet og ensomhet. Tema for 10. trinn er frykt for det ukjente. Opplegget for 9. og 10. trinn bygger på den kunnskapen elevene har ervervet seg på 8. og 9. trinn. I tillegg til å gjøre elevene bedre i stand til å ivareta egen og andres psykiske helse, sørger 60 Psykisk helse i bærumsskolen Les mer om Alle har en psykisk helse Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Hjem Drømmeskolen eldste elever rekrutteres og får opplæring for Drømmeskolen er et helsefremmende og å kunne gjennomføre aktiviteter på skolenivå, skoleomfattende program for elever på ung klasse- gruppe- og individnivå. Deres oppgave domstrinnet og videregående skoler. Program er å ta imot nye elever ved skolestart og følge met har som mål å skape et godt psykososialt opp elevene i klassene over tid, skape møte læringsmiljø. Programmet fokuserer på plasser for alle elevene, trinnvis/avdelingsvis elevenes tilhørighet, delaktighet og motiva ved skolen for å fremme tilhørighet og felles sjon. Drømmeskolen består av praktiske tiltak skap, fungere som mentorer for enkeltelever og verktøy som skal virke sammen, forsterke som ønsker det og tilby grupper for medelever hverandre og skape kontinuitet og rammer med helsefremmende temaer som vennskap, for skolens helhetlige arbeid med lærings identitet og selvtillit. miljøet. Nye klasser gjennomfører en tre timers workshop sammen med sine kontaktlærere, hvor de jobber fram sine mål for å bli drømme klassen. Klassen lager en handlingsplan for hvordan de skal nå målene. Prosessen ledes av personer fra skolens ressursgruppe. Handlingsplanen følges opp i basetimene/ klassens time/ kontaktlærertimene. Skolens 61 Psykisk helse i bærumsskolen Les mer om Drømmeskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Gi komplimenter Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Klassetrinn: 4 – 7. klasse Tid: 1 time Mål: Gi positiv respons til andre. Bli bevisst egne sterke sider. Oppgave: Elevene skriver positive setninger om dem. Materiell: Kopi av en tegning til hver elev. Framgangsmåte: Hver elev får en tegning, Samtale: Hvordan kjentes det å gå rundt å Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø for eksempel formet som en blomst med seks be andre skrive på tegningen din? Hvordan utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte for kronblader. Eleven går til seks medelever føler du deg nå når de andre har skrevet på bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk Norge AS og ber hver av dem om å skrive noe positivt tegningen din? i ett av kronbladene. De seks elevene kan velges enten fritt eller ved å trekke lapper. Beskrivelsene kan bestemmes av læreren, for eksempel: «Hva liker du ved meg?», «Hva syns du jeg er flink til?». Be elevene være konkrete og begrunne det de skriver, for eksempel: «Du er grei fordi…» Alle beskrivelsene skal være positive. Når aktiviteten er ferdig kan elevene presentere sine ark. Deretter henges de opp i klasserommet. De som lager en beskrivelse til en medelev signerer med navnet sitt. 62 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Hei Ole! Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Klassetrinn: 4 – 7. klasse Tid: Del av en time Mål: Gi andre elever positiv oppmerksomhet og lære hverandres navn Oppgave: Lek Framgangsmåte: Deltakerne ligger på ryggen Variant: Elevene sitter i klassering. En sier Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø i en stor sirkel. Beina peker inn mot midten. navnet sitt: ”Hei, jeg heter …” og gjør en utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte for En person bøyer seg opp (sit-up) og sier høyt: bevegelse. De andre svarer ”Hei, …” og bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk Norge AS ”Hei jeg heter Ole.” Deretter setter de andre kopierer bevegelsen. seg opp, ser på Ole og sier: ”Hei Ole!” Alle legger seg så ned igjen. Den som ligger ved siden av Ole setter seg opp og sier: ”Hei jeg heter…” Slik fortsetter leken til alle har sagt navnet sitt. 63 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Bilvask Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Klassetrinn: 1. - 3. klasse Tid: En del av en time (gjentatte ganger) Mål: Gi positiv respons til andre. Oppgave: Elevene skal si positive ting om hverandre Framgangsmåte: Elevene stiller seg i to Samtale: Hvordan kjentes det å gå gjennom Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø parallelle rekker ganske nær hverandre. En bilvasken? Hva likte du best? Hva likte du ikke? utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte for elev sendes gjennom ”bilvasken”, mellom Hvordan kan vi oppmuntre hverandre? bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk Norge AS rekkene. De andre elevene sier noe positivt eller oppmuntrende til eleven. Ut av rekka kommer en nypolert ”bil”. Send to elever gjennom bilvasken hver dag. 64 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Lag grupper Hjem Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Fem minutter eller mer Mål: Skape samarbeid og kontakt Framgangsmåte: Elevene skal danne grupper Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø med personer som har noe felles med seg, utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte for for eksempel likt antall søsken, øyenfarge, bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk Norge AS hårfarge, farge på klær, fødselsmåned, yndlingsrett, etc. 65 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Tallek Hjem Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: 15-25 minutter Mål: Kommunikasjon og kontakt med andre elever. Framgangsmåte: Klassen deles i grupper. Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø Bare én gruppe er i aktivitet på samme tid. De utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte for andre observerer. Elevene som er med får et bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk Norge tall, for eksempel fra 1-12. Elevene skal ikke AS vise hvilket tall de får. Så skal elevene ved hjelp av non-verbal kommunikasjon finne hverandre slik at de danner en rekke fra 1-12. Elevene kan for eksempel signalisere med fingrene, eller skrive tallene på ryggen til hverandre. Elevenes oppgave er å finne nabotallene, slik at de vet hvem de skal stå ved siden av. Målet er nådd når alle elevene står på en rekke bak hverandre med den som har tallet 1 først, og tallet 12 til slutt. La elevene si tallrekka når alle står på plass. 66 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Oppgave: Finne sammen i rekke. Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Molekylleken Hjem Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Skape ansvarsfølelse og inkludering Framgangsmåte: Læreren sier et tall, for Samtale: Hvordan føltes det å være den som eksempel 2. Elevene skal så gå sammen i ikke fikk plass i gruppa? Skjer det noe lignende grupper på to og to personer. Den som ikke som dette eller i skoletida? Når? Hvordan vil får plass i ei gruppe setter seg ned. Så sier du føle det om du blir holdt utenfor? Hva kan vi læreren et nytt tall, for eksempel 4. Elevene gjøre hvis vi ser noen bli holdt utenfor? danner grupper på fire og fire elever (elevene som satte seg ned i første runde kan nå delta igjen). Elevene som ikke får plass setter seg ned. Gjenta med flere tall, fem-seks runder. 67 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Oppgave: Finne sammen i smågrupper. Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Knutemor Hjem Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Samarbeid med andre elever, nærhet og kontakt Framgangsmåte: Seks til åtte elever står i Seks til åtte elever står i en sirkel. Alle rekker en sirkel og holder hverandre i hendene. En fram hendene og griper to andre hender (ikke elev velges til å være ”Knutemor”. Knutemor naboens). Ingen må krysse sine egne hender. vender ryggen til, og så skal elevene som står Når alle har funnet seg to hender, prøver de å i ringen lage en knute ved å gå over og under løse opp knuten og lage en ny sirkel. Hendene armene til hverandre, uten at de slipper taket. skal ikke slippes under leken. Når knuten er ferdig roper de: ”Knutemor!”. Knutemor skal så løse opp knuten, slik at alle til slutt står i den ringen de begynte i. 68 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Oppgave: En lek Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Dette er min nese Hjem Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Samarbeid med andre elever, nærhet og kontakt Framgangsmåte: Elevene går sammen to Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø og to. Den ene dirigerer og sier: «Dette er min utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte for nese, 1-2-3.» Innen han/hun har talt til tre, skal bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk Norge AS partneren ha pekt på samme del av kroppen. Når partneren bommer, bytter man roller. Etter hvert kan parene sette opp farten, eller man kan prøve å lure partneren ved å peke på noe annet enn man sier, for eksempel: «Dette er min fot, 1-2-3» mens man peker på hodet. Den andre skal alltid peke på det man sier. Leken kan også lekes ved at man sitter i klassering og en elev dirigerer. Alle gjør det han/hun sier: «Dette er min nabos skulder, 1-2-3». 69 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Oppgave: En lek Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Blunkeleken Hjem Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Ha det gøy sammen med andre, skape trygghet Framgangsmåte: Halve gruppen sitter på Kilde: Næsvold, M. (1988). Klassemiljø stoler som er satt i en ring. Resten står bak utvikling. Vennskap og Tilhørighet. Idéhefte stolene med hendene på ryggen. En stol er for bedre trivsel i klassen. Vear: Nettverk tom. Personen som står bak den tomme Norge AS stolen blinker til de som sitter. Elevene prøver da å unnslippe og å sette seg på den ledige stolen. Den som står bak prøver å beholde partneren sin ved å holde ham igjen. Leken kan også lekes med to tomme stoler. 70 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Oppgave: En lek Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Følg lederen Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Framgangsmåte: Elevene sitter i en sirkel. En elev velges til å være detektiv og går ut av klasserommet mens det velges en «led er». Lederen dirigerer alle de andre elevene og imiterer hans bevegelser (klapper i hendene, tramper i gulvet, knipser etc.) Når detektiven kommer inn, prøver han å finne ut hvem som starter bevegelsene. Han må stå midt i sirkelen når han observerer, og må flytte blikket. Detektiven kan gjette tre ganger før en ny elev velges til å være detektiv. 71 Psykisk helse i bærumsskolen Hjem Mål: Skape kontakt Innhold Tilbake Oppgave: En lek Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Danse på avis Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Framgangsmåte: Elevene går sammen i par og starter å danse på en utbrettet avis. De må ikke danse utenfor avisen. Når musikken stanser, bretter parene avisen sammen en gang. Så fortsetter musikken igjen. For hver gang musikken stanser, blir avispapiret mindre og mindre. Det paret som greier å danse på det minste papirstykket, har vunnet. 72 Psykisk helse i bærumsskolen Hjem Mål: Samarbeid og skape kontakt Oppgave: En dansekonkurranse Innhold Tilbake Fram Materiell: Avispapir og musikk Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Ormen lange Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Framgangsmåte: Elevene stiller seg på en rekke etter for eksempel høyde. Læreren kommer med ulike utsagn. Elevene skal ta stilling til disse utsagnene ved å ta et skritt til venstre eller høyre. De skal begrunne valgene sine. 73 Psykisk helse i bærumsskolen Hjem Mål: Mot til å ta egne valg og stå for egne meninger Innhold Tilbake Oppgave: En lek Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Reis opp – klapp og knips Hjem Innhold Tilbake Fram Søk Klassetrinn: 1. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Bli kjent med hverandre og skape trygghet Oppgave: En lek Framgangsmåte: Elevene sitter ved bord eller Refleksjon: Hvordan var det å være med på Kilde: Ruud, L. S. & Malmin, G. (2013). Det på stoler i en ring. Læreren forteller elevene at dette? Hva kan vi lære av en slik øvelse? er mitt valg. Leker – oppmuntrere – energi han kommer til å rope opp noen utsagn. Alle skapere. Idéhefte for lærere. Oslo: Lions som kjenner seg igjen reiser seg opp, utfører International Norge. aktiviteten og setter seg igjen. Eks.: Alle som har en bror reiser seg opp og knipser. Hold høyt tempo og involver så mange som mulig ved å nevne mange forskjellige kategorier. 74 Psykisk helse i bærumsskolen Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Atomer og molekyler Klassetrinn: 5. - 10. klasse Tid: Del av en time Framgangsmåte: Som kjent består et molekyl av flere atomer. Deltakerne er atomer som får i oppdrag å danne mole kyler av forskjellig størrelse. Her bruker vi molekyler fra to til seks atomer. Leder sier et Hjem Mål: Skape bevegelse og sam handling Antall atomer Oppgave Tid til hvert atom 6 Yndlingsmat 30 sek. 3 Hobby 30 sek. 2 En god bok 1 min. 4 En opplevelse jeg aldri glemmer 1 min. 5 Min fremtidsdrøm 1 min. tall mellom to og seks, og deltakerne virrer rundt i rommet og hekter seg sammen til molekyler, som da blir grupper på mellom to og seks. Atomer som blir til overs kan hekte seg på hvilke gruppe molekyler han vil. Når et molekyl er dannet, gis en oppgave til gruppene, der hver person forteller. Refleksjon: Hvordan var det å gjøre denne oppgaven? Hva kan vi lære av en slik oppgave? 75 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Oppgave: En lek Materiell: Gulvplass Fram Søk Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: En ny identitet Hjem Klassetrinn: 5. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Trene kommunikasjon og kreativitet Framgangsmåte: Elevene sitter i sirkel. Hver kommende rundt. Etter hvert som deltakerne deltaker skriver navnet sitt på en lapp og oppdager sin nye identitet, vil det dannes flere legger den i en boks. Boksen blir sendt rundt rekker som går rundt i rommet. og hver deltaker trekker en lapp og merker seg navnet på lappen. Navnet skal holdes Refleksjon: Hvilke ferdigheter trente vi på? hemmelig. Trekker man sitt eget navn må man Hva lærte du om deg selv i denne øvelsen? ta en ny lapp. Alle elevene skal bevege seg Hva likte du best med denne leken? omkring i rommet og feste sin lapp på ryggen til en annen. Lappen må inneholde et annet Kilde: Ruud, L. S. & Malmin, G. (2013). Det navn enn personens virkelige navn. Nå skal er mitt valg. Leker – oppmuntrere – energi deltakerne prøve å finne sin nye identitet. Det skapere. Idéhefte for lærere. Oslo: Lions gjør de ved å stille hverandre spørsmål som International Norge. bare kan besvares med ja eller nei. Når en deltaker oppdager sitt nye navn, går han og legger hendene sine på skuldrene til den som i virkeligheten har det navnet og følger ved 76 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Oppgave: En lek Materiell: Selvklebende navnelapper, penn og en liten boks Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Knyttnevene Hjem Klassetrinn: 5. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Fremme samarbeid og samhandling Framgangsmåte: Elevene danner grupper Kilde: Ruud, L. S. & Malmin, G. (2013). Det på tre, og står vendt mot hverandre med en er mitt valg. Leker – oppmuntrere – energi knyttet neve fremfor seg. Deretter slår de med skapere. Idéhefte for lærere. Oslo: Lions neven i luften samtidig som de teller til fire. International Norge. Så strekker hver og en opp 0 – 5 fingre. Målet er at alle tre til sammen skal strekke opp 11 fingre i luften. Når de har lyktes, skal de bruke to never å forsøke å få 23 fingre i luften. Det er ikke lov til å snakke sammen. Refleksjon: Hvordan var det å gjøre denne aktiviteten? Hva kan vi lære av en slik øvelse? 77 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Oppgave: En lek Materiell: Selvklebende navnelapper, penn og en liten boks. Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Hus - hund - hage Hjem Klassetrinn: 8. - 10. klasse Tid: Del av en time Mål: Ta initiativ og trene nonverbal kommunikasjon Framgangsmåte: To og to par arbeider Refleksjon: Hva lærte du om deg selv i denne sammen. Det ene paret tegner, det andre paret øvelsen? Er du den som tar ledelsen, eller vil er observatører. De to som skal tegne har bind du helst bli ledet? Hvorfor kan en slik øvelse for øynene. De får én tusj som begge skal være viktig? holde i samtidig og et stort papirark foran seg. Sammen skal de tegne et hus, en hage og en Kilde: Ruud, L. S. & Malmin, G. (2013). Det hund. De har ikke lov til å snakke sammen. Til er mitt valg. Leker – oppmuntrere – energi slutt skal hunden få et navn som skal skrives skapere. Idéhefte for lærere. Oslo: Lions på arket. Når paret er ferdig med å tegne, skal International Norge. de svare på disse spørsmålene: Hvordan kommuniserte dere? Hvem styrte pennen? Så skal observatørene si noe om hva de la merke til. Etterpå skifter parene roller. 78 Psykisk helse i bærumsskolen Innhold Tilbake Fram Søk Oppgave: En lek Materiell: Tusjer og store papirark Fullskjerm Verktøykasse Leker og aktiviteter Leker og aktiviteter: Beskriv deg selv Klassetrinn: 5. - 10. klasse Tid: Del av en time Framgangsmåte: Hver elev beskriver seg selv skriftlig på en lapp med maks 30 ord. Lederen samler inn lappene og leser deretter opp fra hver lapp. Elevene skal forsøke å gjette hvem de forskjellige er. Refleksjon: Hvordan var det å gjøre denne aktiviteten? Hvordan var det å beskrive seg selv? Hvorfor kan det være viktig å gjøre en slik aktivitet? Kilde: Ruud, L. S. & Malmin, G. (2013). Det er mitt valg. Leker – oppmuntrere – energiskapere. Idéhefte for lærere. Oslo: Lions International Norge. 79 Psykisk helse i bærumsskolen Hjem Mål: Bevisstgjøre elevene på egen skaper ved seg selv Innhold Tilbake Fram Søk Oppgave: En aktivitet Materiell: Tusjer og store papirark Fullskjerm
© Copyright 2024